Revisjon av DN-håndbok 13 Trondheim 24.04.2012 Harald Bratli
Grunnprinsipper NiN og DN-naturtypene samordnes Ikke ønskelig med to konkurrerende systemer NiN mer detaljert. NiN-typer kan aggregeres til DN-typer En DN-type skal ikke inneholde deler av en NiNgrunntype. Det sikrer god sammenheng mellom systemene. NiN skal omfatte alle naturtyper NiN gir et økologisk basert fundament
Grunnprinsipper Toveis-prosess: Mangler og behov for justeringer i NiN som framkommer i revisjonsprosessen, brukes til å forbedre NiN, og omvendt. En Naturbase-lokalitet kan inneholde mosaikker av flere naturtyper. Variasjon i naturen er gradvis. Gir utfordringer: Definisjon Avgrensing
Snøleie Fjellhei og tundra Ur- og snørasmark Variasjon langs økoklinen grunnleggende hevdintensitet Fuglefjelleng Boreal hei Kystlynghei Skog Åpen grunnlendt mark Kystnær grus- og steinmark Kulturmarks -eng Kunstmark med moderat intensiv hevd Overflatedyrket kunstmark Fulldyrket kunstmark Strandeng Eufotisk ferskvannsbløtbunn Kunstmarkstyper Myr Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Trinn 4 Trinn 5 Trinn 6 Grunnleggende hevdintensitet (HI)
Typer som foreslås flyttes fra kulturmark Kode Naturtype Ny hovedtype D02 Slåtte- og beitemyr Våtmark D03 Artsrik veikant Kunstmark D06 Beiteskog Skog D11 Småbiotoper Kunstmark D13 Parklandskap Kunstmark D14 Erstatningsbiotoper Kunstmark D15 Skrotemark Kunstmark D16 Grotter/gruver Kunstmark D18 Høstingsskog Skog
Kunstmark i NiN T2 Konstruert fastmark (30 typer) 1 energiutbyggingsområde 16 grustak 2 industriutbyggingsområde 17 sandtak 3 serviceutbyggingsområde 18 sand-, grus- og steintipp 4 bybebyggelse 19 slagghaug 5 forstads- og hagebybebyggelse 20 deponi for kjemisk avfall 6 uregulert bebyggelse 21 deponi for organisk avfall 7 gårdstun 22 deponi for restavfall 8 setertun 23 tømmerdeponi 9 vegbane med fast dekke 24 park 10 vegkant 25 kirkegård 11 jernbane 26 idrettsanlegg 12 flyplass 27 tørrlagt innsjøbunn 13 havn 28 tørrlagt elvebunn 14 gruve 29 kraft- og ledningsgate 15 steinbrudd 30 skrotemark
Kunstmark i NiN T3 Åker og kunstmarkseng T3 Åker og kunstmarkseng 1 kunstmarkseng med moderat intensiv hevd 2 overflatedyrket kunstmarkseng 3 fulldyrket åker og kunstmarkseng 4 kunstmarkseng-kant
Kunstmark Basert på menneskelige inngrep og grad av grunnleggende hevdintensitet Mange av typene og utformingene fra DNhåndboka gjenfinnes i NiN under konstruert fastmark Mulig å inkludere et utall av typer. Uhensiktsmessig. Gruppere i større båser. Mange DN-typer kan beholdes, men sorteres og om-grupperes Innføre «andre viktige kunstmarkstyper»
Kunstmark Lokaliteter på skrotemark og o.l. skal avgrenses på grunnlag av konkrete artsforekomster, ikke potensial. Forekomster med gamle etablerte ugress-arter Eks. skrotemark med mølleplanteflora Forstyrrede sandområder med spesiell insektfauna Fortau med by-flora: kattemynte, etc. Åker/åkerkant med gamle åkerugress eller spesiell moseflora
Kunstmark - småbiotoper De fleste er elementer som forekommer i naturtyper (i NiN-forstand: objektenheter) D11 D1101 D1102 D1103 D1104 D1105 D1106 D1107 D1108 Småbiotoper Åkerholmer Åkerreiner Steinrøyser og -gjerder Bergknauser Skogholt med engpartier Kantsamfunn Steinrøys Steingjerde
Kunstmark - Parklandskap og erstatningsbiotoper D13 Parklandskap D1301 Kirkegårder D1302 Parker D1303 Alléer D14 Erstatningsbiotoper D1401 Sand- og grustak D1402 Bygningsstrukturer med spesiell flora eller fauna
Kunstmark skrotemark og gruver D15 Skrotemark D1501 Ballastplass D1502 Slagghaug fra gruveindustri D1503 Kalkbrudd D1504 Industritomt D1505 Mølletomt D1506 Vei- og jernbaneutfylling D1507 Tun og gårdsplass D16 Grotter/gruver D1601 Karstgrotter D1602 Brenningshuler D1603 Uoppvarmede deler av gamle forsvarsanlegg D1604 Gruver
Avklaringsbehov kantkratt Kantkrattene forsvinner som type. Overføres dels til kulturlandskapet som kulturmarkskanter Naturlige kanter inngår i åpen grunnlendt naturmark og kystnær grus- og steinmark, krattutforminger (hvis de finnes)
Avklaringsbehov Stort behov for utredning av flere typer og grensene mellom dem Kulturmarkstyper mot: Kulturpåvirket skog, svakt gjødsla eng, åpen grunnlendt naturmark,kystnær grus- og steinmark, snøraseng, skredmark, marine strandenger, ferskvannstrand, engpregete samfunn i fjellet. Utrede kulturpåvirkning/skjøtselsbehov i typer som grenser opp til kulturmark/er mer eller mindre kulturpåvirket, f.eks. ÅGK og kystnær grus- og steinmark.
Kunstmark Fungerer innføring av kunstmark? Hvilke typer mangler? Hvilke er uaktuelle? Begrunnede tilbakemeldinger er velkomne