Bostedsløshet. Samling Boligsosialt utviklingsprogram Mai mai

Like dokumenter
Høstingsøkonomi som strategi blant langtids bostedsløse

Bostedsløse i Norge 2016

Bostedsløse Landsomfattende kartlegging av bostedsløse personer Bostedsløse i Rogaland Stavanger 26. september Evelyn Dyb. Tlf.

Bostedsløse i Akershus Omfang, kjennetegn og forklaringer

Housing first. Fagdag Buskerud. Gunnar Sveri 15. juni jun

Landsomfattende kartlegging av bostedsløse personer Bostedsløse i Hordaland og Sogn og Fjordane Bergen 17. januar 2018

Bakgrunn Bostedsløshet i Drammen er kartlagt gjennom statlige kartlegginger foretatt av NIBR. Kartleggingene viser at antallet bostedsløse varierer:

Bolig på ubestemt tid kommunes svar på boligutfordringene?

Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR

Evelyn Dyb og Stian Lid Bostedsløse i Norge 2016 en kartlegging NIBR-rapport 2017:13

Systematisk arbeid mot bostedsløshet nytter

På randen av bo. (Mette Mannsåker, Kommunal- og regionaldepartementet, Bustad- og bygningsavdelingen )

Bostedsløse i Norge situasjon og utviklingstrekk

Prosjekt Housing First Trondheim. Prosjektmedarbeidere Linda Rikstad Toril Krokan Håvard Spjøtvold Anders Nilsen

For hele landet er antall bostedsløse 1,19 per 1000 innbyggere, mot 1,14 i 2003 og 1,5 per 1000 innbyggere i 1996.

Bostedsløse i Asker 2012 Analyser basert på nasjonal kartlegging av bostedsløse

Forklaringer på bostedsløshet

Bostedsløse i Fredrikstad 2012 Analyser basert på nasjonal kartlegging av bostedsløse

Boligsosialt utviklingsprogram ( ) Sluttrapport

Bostedsløse i Drammen 2012 Analyser basert på nasjonal kartlegging av bostedsløse

Bostedsløse i Bærum 2012 Analyser basert på nasjonal kartlegging av bostedsløse

Bostedsløse i Sandnes 2012 Analyser basert på nasjonal kartlegging av bostedsløse

På ubestemt tid Kartlegging av bruken av og kvaliteten på døgnovernattingssteder og andre former for kommunalt disponerte midlertidige boliger

Bostedsløse i Norge 2012 Omfang, kjennetegn og forklaringer

BOLIG I ET VELFERDSPERSPEKTIV. Lars-Marius Ulfrstad Husbanken

Boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune

Prosjekt Housing First Trondheim. Prosjektmedarbeidere Linda Rikstad Toril Krokan Håvard Spjøtvold Anders Nilsen

HOUSING FIRST PROGRAMLEDERSAMLING 29. NOV 2012

Boligsosialt utviklingsprogram Husbanken Region øst. Kartlegging av vanskeligstilte på boligmarkedet

Skjema for halvårsrapportering

BETYDELEG FÆRRE BOSTEDSLØSE- HVORDAN KOMMER VI VIDERE? Lars-Marius Ulfrstad Husbanken

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/ Dato: INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Fra bostedsløs til Bosatt.

ALLE SKAL KUNNE BO OG BLI BOENDE ER DET MULIG? Hilde Stokkeland Terje Madsen BOLIGSOSIAL KONFERANSE OKTOBER

Bostedsløshet i Norge 2012 Omfang, kjennetegn og forklaringer

PROGRAMLEDERSAMLING 12. og 13. juni 2014

Prosjekt Housing First Trondheim. Prosjektmedarbeidere Bjørn Båtstrand Anders Nilsen

Elisabeth Franzen Trondheim

Veiviser Bolig for velferd

Housing first. Programkonferanse Gunnar Sveri. 20. nov

Boligsosialt arbeid i Drammen kommune

Oslo kommune Bydel Bjerke Bydel Alna Bydel Stovner, Bydel Grorud. Utarbeidelse av boligsosiale planer i Groruddalen

De viktigste utfordringene for pasienter med samtidig rusproblem og psykisk lidelse

Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom

MAL SLUTTRAPPORT (ÅRSTALL) Juni 2015 KOMMUNE: SLUTTRAPPORTERING I BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM

Bolig som forutsetning for god rehabilitering

Boligsosialt arbeid i Rælingen kommune

ACT som bo-oppfølgingsteam?

Oslo kommune Bydel Alna, Bydel Bjerke, Bydel Grorud og Bydel Stovner. Utarbeidelse av boligsosiale planer i Groruddalen

Bolig for velferd Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid ( ) & Bostedsløsekartleggingen 2016

Mandal kommune juni 2015

Bolig for velferd Felles ansvar felles mål. Programkommunesamling, Værnes Inger Lise Skog Hansen, Husbanken

Melding til Stortinget 30 ( ) Se meg! Kort oppsummering

Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge

Elverum har hjerterom! Bærekraftige boliganskaffelser! Hans Erik Skari

Å KOMME UT AV VOLDSSPIRALEN - KVINNER MED MINORITETSBAKGRUNN

Bolig for velferd Fra strategi til handling

Skjema for halvårsrapportering NEDRE EIKER KOMMUNE. Dokumentere mål- og resultatoppnåelse i boligsosialt utviklingsprogram.

Lørenskog kommune HELSE OG OMSORG. TEMA: Seminar Fylkesmannen i Oslo og Akershus PUBLISERT:

Helse- og omsorgspolitikk & Tilskuddsordninger rus- og psykisk helsefeltet & Opptrappingsplan for rusfeltet

MPHASIS. Mutual Progress on Homelessness through Advancing and Strengthening Information Systems

Boligsosialt arbeid i Drammen: Hvordan bli bedre? Rådmann Osmund Kaldheim Programkonferanse i Kristiansand 19. november 2014

Forskningsleveranser 2013

HOUSING FIRST I NORGE- PROSESSER OG RESULTATER

Evaluering av Husbankens kommunesatsning. Litteraturhuset Hovedfunn, erfaringer og resultater Ved: Lars-Erik Becken i Proba samfunnsanalyse

Boligsosialt utviklingsprogram Halvårsrapport 20.desember 2012

Programansvarlig : Heidi Nordermoen

FYSIOTERAPI I KOMMUNEHELSETJENESTEN. Turnusseminar Drammen 4. og 5. November Britt L. Eide Johansen Fysioterapeut Lier kommune

Affected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Menneskelig nær faglig sterk

Denne rapporten er unntatt offentlighet fram til offentliggjøring av fellespresentasjonen for alle kommuner i Helseforetak-området på «rusdagen»

Planprogram. Oppvekstplan

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta

Ingen adgang - ingen utvei? Fafo-frokost

Vedtatt av Grønn Ungdoms Landsmøte

Denne rapporten er unntatt offentlighet fram til offentliggjøring av fellespresentasjonen for alle kommuner i Helseforetak-området på «rusdagen»

Denne rapporten er unntatt offentlighet fram til offentliggjøring av fellespresentasjonen for alle kommuner i regionen

Skjenkekontoret. Org kart

Husbankkonferansen i Bodø april

Boligsosialt utviklingsprogram. Husbanken Region sør

Denne rapporten er unntatt offentlighet fram til offentliggjøring av fellespresentasjonen for alle kommuner i regionen

Endringer i tilskuddsordninger - Barnefattigdom og boligsosialt arbeid i 2017

FYSIOTERAPI I KOMMUNEHELSETJENESTEN. Turnusseminar Drammen 20. og 21. Oktober Britt L. Eide Johansen Fysioterapeut Lier kommune

Denne rapporten er unntatt offentlighet fram til offentliggjøring av fellespresentasjonen for alle kommuner i Helseforetak-området på «rusdagen»

Helse og omsorgstjenesten

FRØYA KOMMUNE HELSE OG OMSORG

Brexit i et EØS-perspektiv

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål

PLANLEGGEFOR GODE BOMILJØ

Flere hundretusen kosovoalbanere flyktet fra Jugoslavia på slutten av 1990-tallet. Foto: UN Photo / R LeMoyne. Flyktningsituasjonen i verden

Denne rapporten er unntatt offentlighet fram til offentliggjøring av fellespresentasjonen for alle kommuner i regionen

«Sent ute» Prosjekt Bergen kommune, Helse Bergen og Vest Politidistrikt. Koordinator: Anne-Lise Pedersen

Evaluering av Husbankens kommunesatsning Hovedfunn, erfaringer og resultater

Boligsosialt utviklings- og innovasjonsprogram. Fredrik Sørensen (EHA) & Øyvind Brådalen (VEL)

Tilskuddsordninger på rusfeltet 2016

Denne rapporten er unntatt offentlighet fram til offentliggjøring av fellespresentasjonen for alle kommuner i regionen

SØKNADSSKJEMA 2014 Tilskudd til boligsosialt arbeid Kap Kommune

SUPPORTED EMPLOYMENT OG KARRIEREVEILEDNING. Stine Øby- Teamleder SE-Akershus, Din Utvikling Karriereveiledningskonferansen

Evaluering av Husbankens kommunesatsning. Foredrag for satsningskommunene i Region Vest Bergen Ved: Lars-Erik Becken

Vedlegg Prosjektbeskrivelse. Prosjekt rapportering bostedsløse og vanskeligstilte på boligmarkedet

PROSJEKT BOSTEDSLØSE-PROSJEKTSKISSE

Transkript:

Bostedsløshet Samling Boligsosialt utviklingsprogram Mai 2011 18. mai. 2011 1

ETHOS (forenklet) rooflessness (without a shelter of any kind, sleeping rough) houselessness (with a place to sleep but temporary in institutions or shelter) living in insecure housing (threatened with severe exclusion due to insecure tenancies, eviction, domestic violence) living in inadequate housing (in caravans on illegal campsites, in unfit housing, in extreme overcrowding). 18. mai. 2011 2

Kartlegging av bostedsløse - hvem kartlegges? De som er helt uten bolig Oppholder seg i akutt- og midlertidige tilbud Skal løslates fra fengsel innen 2 mndr. Skal skrives ut fra institusjon innen 2 mndr. Bor/oppholder selv midlertidig hos venner/familie 18. mai. 2011 3

Utvikling i antall bostedsløse År Antall bostedsløse Pr 1000 innbyggere 2008 2005 2003 1996 6091 5496 5200 6200 1,27 1,19 1,14 1,5 18. mai. 2011 4

Noen kjennetegn 81% av bostedsløse er født i Norge 71% er enslige 73 % menn 35 år gjennomsnittsalder, 24 % under 25 år Av de som har mindreårige barn er det kun 13% som har daglig omsorg 378 barn er bostedsløse sammen med sine foreldre 18. mai. 2011 5

Rusavhengighet og helse 59% er rusavhengige De eldste er avhengig av alkohol og de yngre av narkotika 33% har synlig eller kjent psykisk sykdom 1 av 10 har fysiske sykdom eller funksjonhemming 1 av 4 har samtidig psykisk sykdom og er avhengig av rusmidler 18. mai. 2011 6

Fordeling av problemsituasjoner Trakassering/diskrim. Utskrevet fra annen inst. Tapt bolig pga. vold Utskrevet fra rusinst. Utskrevet fra psyk.inst. Ubetalt husleie/lån Løslatt fra fengsel Funksjonshem./sykdom Bortall av inntekt Skade/uro/konflikt Høy gjeld/gjeldsoffer Samlivsbrudd/fam.konflikt Utkastet fra bolig Oppfølgingsbehov Psykisk sykdom Avhengig av rusmidler 0 10 20 30 40 50 60 70 18. mai. 2011 7

Tall fra KOSTRA 2009 2 904 hustander i døgnovernatting 1 327 i natthjem 131 husstander med barn De 10 største kommunene står for 60 % av alle opphold i døgnovernatting og 86 % i natthjem 18. mai. 2011 8

Normaliseringsmodell Kjedemodell Trappetrinns modell Mål Innflytting i bolig med en gang Innflytting i egen bolig etter en individuelt tilpasset overgangsfase Hierarki/trapp av boformer med egen bolig som mål for de som lykkes Metode Individuelt tilpasset hjelp og støttetiltak gis etter innflytting i vanlig bolig Kjede av tiltak i en klart avgrenset overgangsfase, før egen bolig Differensiert/ fingradert system av boformer/ kontraktsformer med hjelp og sanksjoner Filosofi Hjemløse har samme behov for bolig og sosial støtte som alle andre En ond sirkel skal brytes gjennom tilvenning til vanlig bolig Hjemløs må gradvis opplæres til å bo selvstendig, ikke alle vil klare det 18. mai. 2011 9

Housing first Housing first Bolig med 1.hånds kontrakt En permanent adresse, som kanskje må forlates med ujevne mellomrom Oppfølgingstjenester i tråd med behov ACT (Assertive Community treatment) CTI (Critical time intervention) ICM (Individual case management) Spredte boliger http://www.pathwaystohousing.org/ 18. mai. 2011 10

Boliger til bostedsløse Skal bolig- og tjenestetilbud bygge på en tanke om generaliserte, eller spesialiserte tilbud? 18. mai. 2011 11

EU konsensuskonferanse om bostedsløshet Brussel desember 2010 6 spørsmål Spørreundersøkelse blant bostedsløse Eksperter med ulik bakgrunn Innspill og spørsmål fra salen Jury med 7 medlemmer Mål: en felles EU-strategi. http://feantsa.horus.be/code/en/pg.asp?page=1301 18. mai. 2011 12

1.Hva er bostedsløshet? Anbefaler å bruke ETHOS som felles rammeverk for definisjon av bostedsløshet. Kompleks, dynamisk og mangeartet prosess, med ulike inn- og utganger. Bostedsløshet som følge av strukturelle, institusjonelle, relasjonelle og personlige faktorer Populasjonen av bostedsløse er i endring, økning av unge, kvinner, migranter og familier med barn. Strategier må tilpasses Studier i USA viser tre undergrupper av bostedsløse, disse krever ulike strategier 1. Bostedsløse i en overgangsfase, avsluttes raskt 2. Opplever gjentatte episoder av bostedsløshet 3. Langtids bostedsløse Bostedsløshetstrategier skal være kunnskapsbaserte og utviklet på grunnlag av data som gir en god forståelse av fenomenet. 18. mai. 2011 13

2. Avskaffe bostedsløshet: et realistisk mål? Bostedsløshet et brudd på menneskerettigheter. Bostedsløshetstrategi bør sikte mot realisering av retten til bolig. Alle kan bo, med det rette tilbudet Det vil alltid være en gruppe som beveger seg inn og ut av bostedsløshet, strategier bør forebygge og bidra til av langtidsløsninger gis raskt til de som opplever bostedsløshet. Vil alltid være behov for gode kriseløsninger, men kun for kort tid På tide å fjerne seg fra managing av bostedsløshet, tilbud til bostedsløse og store shelters viser seg å fastholde personer i situasjon som bostedsløse Avskaffing av bostedsløshet kan bare oppnås ved strategier som involverer alle berørte parter. Forutsetter politisk forpliktelse for alle relevante områder. Avskaffing av bostedsløshet bør plasseres innenfor en bredere ramme av sosial- og fattigdomspolitikk. Juryen anbefaler å sette dato for avskaffelse av street-homelessness og langtidsbostedsløshet. Strategier bør sette mål for følgende områder: Forebygging Reduksjon i varighet Reduksjon i de hardeste formene for bostedsløshet Økt kvalitet i tilbud til bostedsløse Tilgang til affordable housing 18. mai. 2011 14

3. Er bolig-drevne tilnærminger den mest effektive metoden for å forebygge og bekjempe bostedsløshet? Alle strategiske tilnærminger som vektlegger tilgang til bolig og sikkerhet ift besittelsesrett som avgjørende i forebygging og avskaffing av bostedsløshet. Ser bolig som rettighet, og forutsetning for å løse andre problemer. Viktige elementer i boligdrevne tilnærminger: Tilgang til tilfredsstillende og økonomisk overkommelig bolig Tilgang til nødvendige tjenester og økonomisk støtte God kvalitet på det som tilbys av bolig og tjenester Forebygging av bostedsløshet Valgfrihet for brukere 18. mai. 2011 15

4. Hvordan kan meningsfull deltagelse for bostedsløse, i utvikling av strategier mot bostedsløshet, ivaretas? Vektlegger rettigheter og autonomi for bostedsløse, skal høres i planlegging av strategier som angår deres situasjon, på lik linje med andre grupper. Viktig å være bevisst bostedsløse som en svært heterogen gruppe De tjenester som gis bostedsløse skal sette dem i stand til å gjøre valg og handlinger som bedrer deres situasjon (empowerment), bostedsløse skal ikke være passive mottakere av tjenester Brukere av tjenester skal ha mulighet til å forme tjenestene, systemer for å ivareta dette må etableres 18. mai. 2011 16

5. I hvilken grad skal personer ha rett til å motta tjenester for bostedsløse uavhengig av juridisk status eller statsborgerskap? Økende antall migranter, spesielt innenfor EU Stor mangel på kunnskap om denne problemstillingen, det ønskes gjennomført en EU studie Handler om grunnleggende menneskerettigheter, alle må ha tilgang til husvære, sosial- og helsetjenester som møter grunnleggende behov fram til en permanent løsning finnes Men; tilbud til bostedsløse må ikke erstatte en garanti om å tilby egnet husvære til asylsøkere Migrasjonspolitikk på sees i sammenheng med en strategi mot bostedsløshet for denne gruppen 18. mai. 2011 17

6. Hvilke elementer bør inngå i en EUstrategi for bostedsløshet? Nøkkelfaktorer i en EU-strategi er ETHOS som felles rammeverk og definisjon av bostedsløshet Måling, overvåkning og rapportering av arbeidet mot å avskaffe bostedsløshet Støtte til utvikling av nasjonale strategier Sterk forskningsagenda, anbefaler 10-årig forskingsprogram Sosial innovasjon (testing av strategier før de implementeres bredt), knyttet til boligdrevne strategier generelt og housing first i en europeisk kontekst spesielt Gjensidig læring og transnasjonal utveksling av erfaringer Kvalitativt gode tilbud, både knyttet til bolig og alle former for tjenester Finansiering gjennom bestemte EU-fond Bostedsløshet må inkluderes som tema i alle relevante politikkområder som et aspekt av bekjempelse av fattigdom og sosial eksklusjon 18. mai. 2011 18

Kjentfolk på befaring i Gøteborg http://svtplay.se/v/2381433/vastnytt/eufokus_pa_hemlosa?sb,k103407,1,f,-1 18. mai. 2011 19