Deltakelse og demokrati i planleggingsprosesser i Norge Gro Sandkjær Hanssen, NIBR
Grunnlag
Planleggingens demokratiske legitimitet Hviler på: Indirekte demokrati (representativt) - folkevalgte representanter Direkte demokrati (participatory) medvirkning fra innbyggerne
Tunge demokratiargumenter for medvirkning BEMYNDIGELSE (EMPOWERMENT) Svært viktig for å øke barn- og unges følelse av at de er meningsberettiget Vektlegges i økende grad i folkehelsefeltet Tause stemmer må høres BEDRE RESULTAT ØKT EVNE TIL Å MØTE SAMFUNNSUTFORDRINGER Unik kunnskap Mer informerte politiske beslutninger Bedre resultat, mer hensiktsmessig by- og stedsutvikling BEDRE DEMOKRATI OG MER LEGITIM BYUTVIKLING Hvem er byen og stedet til for? («The right to the city») Alle interesser og grupper bør høres Styrke tilliten mellom styrende og styrte STYRKER ENGASJEMENTET, TILLITEN OG FELLESSKAPET Større eierskap Vitalisere lokaldemokratiet Mer rettferdig samfunn
Avgjørende for å håndtere komplekse samfunnsutfordringer: Folkehelse (livsløpsperspektiv)
Nullutslippsamfunnet Krever adferdsendring i befolkningen The involvement of individuals and communities in the definition of their living spaces is therefore critical (ECTP CEU)
Hvordan sikre medvirkning når dagens samfunns- og arealplanlegging er en hybriditet av styringslogikker? Hierarkisk styringslogikk Kommuner som viktigste myndighet, planer som styringsinstrument Folkevalgte vedtar rammer for utvikling og er endelig vedtaksmyndighet i reguleringsplaner Markedsorientert gjennomføringsmodell PBL 1985 åpnet for innsending av private planer Utbyggerinitiert utvikling: Flertallet av reguleringsplaner er innsendte planer Nettverks- og forhandlingslogikk Arealplanleggingen preges av forhandlinger mellom kommune og utbygger Styringslogikkene kan spille sammen, men også mot hverandre Hva er betingelsene for samspill? Hvordan få til gode prosesser som sikrer kvalitet - innenfor denne rammen? Hvordan sikre medvirkning i en planleggingshverdag preget av krav om effektivitet?
Styrkede lovkrav Prinsippet om medvirkning er styrket i den nye Plan- og bygningsloven (2008) Formålsparagrafen ( 1-1) Medvirkning Hensynet til barn og unges oppvekstvilkår Ansvar Enhver er ansvarlig, også private forslagstillere ( 5-1) Kommunen har særlig ansvar for å legge til rette for medvirkning eller påse at dette er oppfylt Kommunen har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. Nye virkemidler Styrkede lovkrav (hierarkiet)
Deltakelsesstigen, inspirert av Arnstein (1969)
Innbygger-initiativ (Informasjonsmøter/ folkemøter) Høring, offentlig ettersyn Alle planer, planprogram Annonsering av oppstart Alle planer (også kommuneplan) Planprogram BLÅTT = Lovpålagt GRÅTT= Anbefalt
Barn- og unges kommunestyre Annonsering av oppstart Nettsider Media Sosiale medier (Facebook, twitter) Høring/ offentlig ettersyn Konsulterende sentralbord Borgerpanel Åpen halvtime Folkemøte Plansmie E-dialog Barnetråkk Gjestebud Meningsmålinger Futurecitygames Framtidsverksted (scenarioer) Innbygger- Initiativ E-initiativ Barnetråkk Idedugnad Lokalsamfunnsutvalg Råd Deltakende budsjettering Råd/utvalg Ordførerbenk Demokraticafe
Den kommunale hverdagen - utfordringer Innbyggerne savner deltakelsesmuligheter mellom valg Få kommuner har overordnet strategi/ tankegang for å sikre systematisk involvering Er gjerne knyttet til lovpålagte krav i planprosesser Ellers tilfeldig Representative idealer står sterkt i Norge Svake innslag av direkte demokrati Danmark foregangsland: «Tenketank om nærdemokrati», demokratinettverk og demokratiprogram i regi av KL i forbindelse med strukturreformen Danske kommuner: utarbeidet «demokratistrategier», ansatte demokratikoordinatorer (fellesskapere), en rekke lokale nærdemokratitiltak
Utfordringer i overordnet planlegging Medvirkning oppleves som en viktig plikt, ikke ressurs Oppleves som krevende å få til på en god måte Vanskelig å skape engasjement Temaene for store, lite konkrete Mye bruk av folkemøter fremmedgjørende for mange Klarer ikke å fange bredden av innbyggere Vanskelig for innbyggere å ha oversikt over planprosessen
Utfordringer i reguleringsplanprosesser Fra PBL 1985 private planforslag 75 % på landsbasis, og opptil 90% i store byer Private forslagstillere (utbyggere) viktige som premissgivere, planutformer og ansvarlig for medvirkning i tidlig fase Lokale organiserte interesser opplever: Reguleringsplanprosesser som lukkede og ugjennomtrengelige Mangel på tidlig medvirkning Alle er enige om at høring kommer for sent premissene er lagt Defineres som NIMBY for å ufarliggjøres
Dagens praksis lite medvirkning utover minstekravet Ved privat innsending av planer, legger forslagstiller vanligvis til rette for medvirkning utover lovens minstekrav? (plansjef/-ansvarlig 2013)
Prosent som oppgir at det er svært viktig å sikre medvirkning fra lokalsamfunnet i reguleringsplanlegging 100 90 80 77 80 70 60 50 76 78 40 30 20 10 0 42 Planleggere Politikere Utbyggere 29
Hvem når frem? I hvilken grad er kontakt med og innspill fra ulike aktører viktig for utfallet av reguleringsplanprosesser? Andel som oppgir svært viktig (2013) 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Utbyggere Plansjef/ansvarlig Politikere
Men mange gode eksempler! Framtidsverksted Brede arbeidsseminarer med langt tidsperspektiv Berørte og relevante involveres, pluss kommunalt ansatte og politikere Resultat: ofte visjoner, framtidsbilder hvordan vil vi stedet skal være i framtiden? Handlingsprogram for Skien sentrum (2011), gruppeledere: gårdeier, butikkeier, eiendomsutvikler, lokalpolitiker, ungdom, småbarnsfar, innflytter og turist.
Plansmier
Noen Gjestebudsmodellen klarer det kommuneplanen fra Svelvik i Svelvik Personer i lokalsamfunnet blir spurt om å være gjestebudsverter Vertene arrangerer gjestebud hjemme, for sine venner og bekjente Her diskuteres et bestemt tema i planen Innspillene sendes som a) høringsinnspill eller b) til planlegger 22 gjestebud, 140 deltakere (18-86) «Vandrende gjestebud» Vi er alle klar for et nytt gjestebud når arealplanen legges ut. Uavhengig om dere inviterer eller ikke (gjestebudsvert)
Barnetråkk
Barnetråkk som medvirkningsmetode Fanger opp helt unik kunnskap Fra barns livsverden Kan fremme barns autonome utforskning av offentlige rom Oversetter «Taus» kunnskap til eksplisitt kunnskap Hverdagsbruken av omgivelsene til planleggernes språk (kart!) Visualiseringen gjennom kart er viktig som politisk språk Viktig å følge livsløpsperspektivet - Folketråkk For å få frem at vi bruker omgivelsene forskjellig i ulike livsfaser Men hva skal til for at slik medvirkning skal ha virkning? Arealbruk bestemmes i planprosesser Barnetråkk må inn her Hva skal til for at metoden blir tatt i bruk? Og innspillene blir hensyntatt? Voksne opplever det som vanskelig å delta i og påvirke planprosesser, hvordan oppnå dette for barn og unge?
Ski kommune
Hvordan bli bedre? Holdningsendring: se betydningen av medvirkning Medvirkning som ressurs, ikke plikt opplyser saken, ofte bedre resultat En kommunalt ansatt som er ansvarlig for demokratiutvikling Å ha bredspektrede menyer av medvirkningstiltak For å fange et større spekter av innbyggere Kanalisere flere stemmer inn i kommunal planlegging og beslutningstaking Å informere mer aktivt og folkelig om medvirkningsmulighetene Å gjøre det lettere for «legge innbyggere ørene å følge til bakken planprosesser og på denne «Følg-plan»- rutiner måten og «følg-innspill»-rutiner gjøre oss i stand til å få Kommunene må ta et informasjonsflyten større «PÅSE-ANSVAR» opp i privat organisasjonen» planlegging (kommuneansatt) For å sikre tidlig medvirkning fra berørte og befolkningen generelt For å sikre at barn- og unge høres
Takk for oppmerksomheten! Takk for oppmerksomheten! gro.hanssen@nibr.hioa.no