REGIONAL PLAN FOR AREAL OG TRANSPORT PÅ HAUGALANDET INNSPILL TIL JUSTERINGER OG ENDRINGER FRA KOMMUNENE PÅ HAUGALANDET.

(Følgebrev mottatt 21. mars) 31.3.2016 Til Rogaland fylkeskommune v/ fylkesordfører REGIONAL PLAN FOR AREAL OG TRANSPORT PÅ HAUGALANDET INNSPILL TIL JUSTERINGER OG ENDRINGER FRA KOMMUNENE PÅ HAUGALANDET. Det vises til utsettingsvedtak i fylkeskommunen i juni 2015 og til samtaler i forbindelse med den regionale prosessen kommunene på Haugalandet har hatt om endringer. Haugalandskommunene har hatt 3 4 samlinger med politisk ledelse og administrative representanter i et forsøk på å komme frem til et felles innspill til endringer som ønskes i areal og transportplanen. En har lykkes delvis i dette arbeidet, men det er også kommet endringsforslag som Haugesund kommune ikke ønsker å stille seg bak. I teksten under vises først endringsforslag som alle kommunene stiller seg bak, og til slutt forslagene som de andre 8 kommunene unntatt Haugesund ønsker endret. Kommunene er fornøyde med hovedtrekkene i planen og slutter seg til konsept 2 som tidligere valgt. Det er likevel slik at planen i liten grad har vist å samordne areal og transport. Samferdselsdelen dreier seg i for stor grad om byområde med gange og sykkel og de største veiene. Det pågår viktig planarbeid for overordnet vegsystem som vil prege utviklingen på Haugalandet. Dette gjelder statlig plan for ny 4 felts veg E39 Kyststamvegen fra Rogfast/Bokn til Sveio og Sunnhordland. Dette planarbeidet er ikke hensyntatt i forslaget til ny regionalplan. Utredningsarbeidet KVU Haugesund som ser på muligheter fra flyplassen/karmsund havn via Haugesund til Våg er en kombinert streknings KVU og by KVU og er samkjørt med regionalplanarbeidet. Utbedring av E 134 for strekningen gjennom Vindafjord og Etne pågår med konkrete prosjekter. Disse store veiprosjektene vil kreve nytt utbyggingsareal som delvis går gjennom områder allerede avsatt til utbyggingsformål i kommuneplanene. Vi anmoder fylkeskommunen om å ta med et tillegg i regionalplanen som sier at medgått utbyggingsareal til disse veiprosjektene skal erstattes med nytt utbyggingsareal. Usikkerheten rundt hvor framtidige veitraseer skal gå gjør det komplisert å akseptere de detaljene som pkt. 11 i retningslinjene og kartet det vises til i retningslinjene. Det er også viktig at regionalplanen blir samkjørt med Hordaland. Endringene som er foreslått for retningslinjene i landbruk gjør dette lettere. Videre er det viktig at metode for regional handelsanalyse må være utarbeidet i forkant av vedtak dersom det skal være krav om handelsanalyse i planen. Bynære områder i regionalplanen bør samordnes med satsingen på kollektivtransporten. Sveio har ingen utvidet kollektivsatsing i planen. Det er enighet om å endre utstrekningen av bynære område i planen slik at Sveio ikke lenger er med, se figur for retningslinje 7 i endringsforslaget under. Haugalandskommunene mener regionalplanen peker på viktige mål og strategier for regionen framover. Kommunene mener og at planen legger opp til for mye regional styring omkring detaljer 1

som er gjengitt i annet lovverk eller som det vil være naturlig at en tar stilling til lokalt gjennom kommuneplanarbeidet i hver enkelt kommune. Kommunene ønsker også en plan som gir rom for vekst både i byer, tettsteder og bygder. En plan som ser samspillet som foregår mellom by og land og som legger til rette for at en kan ta hele regionen i bruk både for stedsutvikling, næringsutvikling og boligutvikling. Det er et håp at fylkeskommunen vurderer forslagene fra kommunene under og at vi i felleskap kan få en regional plan som både kommunene og fylkeskommunen kan stille seg bak i felleskap. På vegne av Haugaland Vekst regionråd Jarle Nilsen Leder 2

REGIONAL PLAN FOR AREAL OG TRANSPORT PÅ HAUGALANDET FORSLAG TIL ENDRINGER RETNINGSLINJER Endelig forslag fra regionrådets arbeidsutvalg Endringsforslag omforent i regionrådets arbeidsutvalg er vist med grønt. Retningslinjer for senterutvikling 1. Om retningslinjer for senterutvikling og lokalisering av handel og tjenesteyting Lokalisering av publikumsrettede eller besøks-/arbeidsplassintensive funksjoner og handel skal bidra til sterke og kompakte by- og tettstedssentre med godt funksjonstilbud i alle deler av regionen. 2. Senterstruktur og lokalisering av publikumsrettede eller besøks-/arbeidsplassintensive funksjoner for handel og tjenesteyting a. Senterstruktur for Haugalandet: Senterkategori Sentrum Regionsenter Haugesund sentrum Regiondelsentre Kopervik, Aksdal, Ølen, Sveio, Etne, Sauda Områdesentre Tettstedssentre, grendesentre Knutepunkter i bystrukturen Åkra, Skudenes, Norheim, Føresvik, og Skånevik sentrum, Frakkagjerd, Ølensvåg (flytta opp) Vedavågen, Avaldsnes, Vormedal, Kolnes, Førde, Auklandshamn, Valevåg, Slåttevik, Hervik, Skjoldastraumen, Hinderåvåg, Nedstrand, Skjold, Knaphus, Kårhus, Vikebygd, Bjoa, Vikedal, Sandeid, Ølmedal, Kyrping, Teigland, Utsira, Ekrene, Stava, Storesund(nye) Fagerheim, Gard, Bleikemyr, Hemmingstad/Meieriet, Skåredalen b. Publikumsrettede eller besøks-/arbeidsplassintensive funksjoner skal lokaliseres i sentrum av tettsted tilpasset det omland funksjonene skal dekke. c. Haugesund sentrum skal være regionens bysentrum. Regionale publikumsrettede eller besøks- /arbeidsplassintensive funksjoner som bare gis på ett sted i regionen som helhet, og lokale publikumsrettede eller besøks-/arbeidsplassintensive funksjoner for Haugesund, skal lokaliseres i Haugesund sentrum. d. Viktige publikumsrettede eller besøks-/arbeidsplassintensive funksjoner som bare gis på ett sted innenfor del av regionen, skal lokaliseres i regiondelsenter. Publikumsrettede eller besøks- /arbeidsplassintensive fellesfunksjoner for indre deler av Haugalandet bør fortrinnsvis lokaliseres i Ølen sentrum. e. I områdesentrene kan det lokaliseres publikumsrettede eller besøks-/arbeidsplassintensive funksjoner for senterets nærmeste omland. Det skal ikke etableres tilbud som vurderes å konkurrere med regionsenter eller regiondelsentrene. Unntaksvis kan dette etableres om det ikke fører til økt bilbruk. f. I tettstedssenter, grendesenter og knutepunkt i bystrukturen, kan det etableres funksjoner som betjener eget tettsted/grend/nærområde. Det skal ikke etableres tilbud som vurderes å konkurrere med andre sentre. Unntaksvis kan dette etableres om det ikke fører til økt bilbruk. 3

3. Avgrensning av sentre i senterstrukturen a. Sentrumsformål skal avgrenses og dimensjoneres i kommuneplanens arealdel. Avgrensningen skal ta utgangspunkt i områder for lokalisering av handel og tilrettelegge for kompakt utbygging som favoriserer gange innenfor sentrumsområdet. For tettstedssenter og grendesenter kan avgrensning også gjøres gjennom kommunedelplan eller områderegulering. b. For regionsenter, regiondelsentre og områdesentre bør det utarbeides sentrumsplaner for å avklare muligheter for videre utvikling av sentrene. c. Nærbutikk/nærservice skal lokaliseres slik at det betjener lokale boligområder og ikke baseres på forbipasserende langs hovedveg. Nærbutikk/nærservice skal ikke konkurrere med sentre i senterstrukturen. Prinsipper for lokalisering av nærbutikk/nærservice og tilknytning til lokale boligområder avklares og begrunnes i kommune- eller kommunedelplan. d. Nye tettstedssentre kan etableres i nye utbyggingsområder, og eksisterende senterområder kan utvides, forutsatt at dette bygger opp om en by- og tettstedsutvikling i samsvar med nedfelte mål i regional plan og kommuneplaner. Endring av senterstrukturen behandles som del av kommuneplanens arealdel. 4. Utforming av bebyggelse Kommunene skal i overordnet plan gi retningslinjer for utforming av bygg og fellesområder i sentrumsområdene som tilfører kvaliteter til by-/tettstedssentrum, tilrettelegger for attraktiv stedsutvikling innbyr til økt gange og sykling. Krav til estetikk, arkitektonisk kvalitet, kulturminner, kulturmiljø, lokalklima og universell utforming skal ivaretas. Forretningsbygg bør ha aktive, åpne og oppbrutte fasader i første etasje mot handlegater og sentrale byrom, og med direkte innganger utenfra. 4

Regional planbestemmelse og retningslinjer for lokalisering og dimensjonering av handel Regional planbestemmelse for lokalisering av handel: Nyetablering eller utvidelse av eksisterende handelsvirksomhet er bare tillatt i områder avsatt til sentrumsformål, slik disse er lokalisert, dimensjonert og avgrenset i gjeldende kommuneplans arealdel eller kommunedelplan. Unntak for nærbutikk og for varegruppene biler, båter, landbruksmaskiner, trelast, større planteutsalg og andre større byggevarer, framgår av retningslinjene. Virkning av regional planbestemmelse: Regional plan med planbestemmelse erstatter «Forskrift om rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre» og innebærer at det ikke kan gis tillatelse til tiltak som er i strid med planbestemmelsen. Regional planbestemmelse gjelder fram til ny kommuneplan eller kommunedelplan blir godkjent. 5. Unntak fra regional planbestemmelse om lokalisering av handel i sentrumsområder a. Nærbutikk og nærservice er et tilbud til det lokale bomiljøet utenom senterstrukturen. Nærbutikk er en eller flere butikker med dagligvarer (handel med hovedvekt på mat og drikke), bakeri eller blomster. Nærservice er mindre publikumsrettede virksomheter i selvstendige enheter som kan etableres i sammenheng med nærbutikk, slik som frisør, kafé og apotek. Nærbutikk og nærservice har en arealbegrensning på inntil 1000 1200 m2 BRA til handel og inntil 500 m2 BRA til andre publikumsrettede virksomheter. b. Innenfor næringsområder som er egnet for middels arbeidsplass- og/eller besøksintensitet (næringskategori 3 eller tilsvarende), kan kommunene avsette områder som skal romme salg av varegruppene biler, båter, landbruksmaskiner, trelast og andre større byggevarer. Områdene skal avgrenses i kommuneplan med krav om tilhørende bestemmelser som sikrer type handel, brutto forretningsareal, utnyttelsesgrad og parkeringsdekning, jf. pkt 19 og 26. Ikke plasskrevende varer som naturlig tilhører de nevnte plasskrevende varegruppene, tillates solgt på maksimalt 15 % av salgsarealet, begrenset oppad til 500 m2 BRA. 6. Generell retningslinje for dimensjonering av handel Samlet bruksareal til handel i hvert senter skal som hovedregel dimensjoneres i samsvar med senteret sitt handelsomland og nivå i senterstrukturen for å sikre en balansert fordeling av handel og unngå at sentre utkonkurrerer hverandre. Sentrenes handelsomland omfatter innbyggere i nærområder til senteret, avgrenset mot andre sentre. Sentre på høyere nivå i senterstrukturen skal dimensjoneres for en høyere dekning av lokal handelsetterspørsel enn sentre på lavere nivå. 5

7. Krav til regional handelsanalyse i bynære områder (avgrenset i kart s. 30) Ny avgrensing uten område i Sveio (Merk: Bynære område er avgrenset nordover opp til den gule linjen på kartutsnittet. Kart i plandokumentet må endres som vist under.) a. Regional handelsanalyse er et verktøy utviklet på regionalt nivå til bruk for dimensjonering av framtidig behov for handelsareal, jf. pkt. 6.). b. Som del av kommuneplanens arealdel, skal Haugesund, Karmøy og Tysvær og Sveio kommuner dimensjonere framtidig behov for bruksareal til handelsvirksomhet ved bruk av regional handelsanalyse. Det skal dimensjoneres behov for samlet handelsareal i kommunen, og anbefalt fordeling på regiondelsenter, områdesentre og tettsteds-/grendesentre etter senteret sitt handelsomland og nivå i senterstrukturen. c. Ved etablering eller utvidelse av handelsvirksomhet i bynære områder (avgrenset i kart s. 30), skal det vurderes konsekvenser for det aktuelle senteret, og hvordan tiltaket kan påvirke fordelingen av handel mellom nærliggende sentre. Dersom dimensjonering ved hjelp av regional handelsanalyse ikke er gjennomført som del av kommuneplanen, jf pkt. 7b, skal dette utføres før saken sendes på høring. Der det kreves konsekvensutredning iht. pbl. 14, kan analysen inngå i denne. Virksomhetsetableringer med areal under 1000 1200 m2 BRA utløser ikke krav om regional handelsanalyse. 8. Nærmere om dimensjonering av handel i enkelte sentre a. I Haugesund sentrum legges det ikke begrensninger på omfanget av handelsetableringer eller utvidelse av handelsvirksomhet. b. I hvert av knutepunktene i bystrukturen i Haugesund/ fastlands-karmøy tillates etablert inntil 3.000 m 2 samlet bruksareal handel, inkludert dagligvare. c. I Norheim områdesenter med Oasen, Norheim næringsområde, og i Raglamyr næringsområde med Amanda storsenter, tillates ikke nyetablering eller utvidelse av eksisterende handelsvirksomhet.. Unntak fra denne bestemmelsen kan vurderes i tilfeller der en mindre utvidelse av handelsvirksomheten er en følge av forbedring av kvalitet på bygg og/eller utomhusarealer. Lokalisering av publikumsrettede eller besøks-/arbeidsplassintensive funksjoner er nærmere omtalt i pkt. 2, og annen næringsvirksomhet i pkt. 20. 6

Retningslinjer for boligbygging 9. Om retningslinjer for boligbygging Boligbyggingen skal bidra til korte avstander til daglige gjøremål, effektiv arealbruk, differensiert boligstruktur, bokvalitet og gode bomiljø, og gi grunnlag for miljøvennlig transport. 10. Generelle retningslinjer for prioritering og rekkefølge i boligbyggingen a. Ny boligbygging skal bygge opp om eksisterende by-, tettsteds- og grendestruktur for å styrke denne. Prioritering og rekkefølge i utbyggingen skal bør skje «innenfra og utover» i hvert by-, tettsteds- og grendesenter: 1. prioritet: Flere boliger i sentrum. Fortetting og transformasjon på allerede bebygd areal. 2. prioritet: Boliger i sentrumsnære områder med høy andel gange og sykling. 3. prioritet: Langsiktig rekkefølge-utvikling innenfra og utover i hvert tettsted. I spredtbygde områder uten tettsteds- og grendesentre kan det planlegges for et mer differensiert bosettings- mønster. b. Ved revisjon av kommuneplanens arealdel, skal potensialet for boligbygging i godkjente byggeområder gjennomgås, inkludert potensialet for fortetting og transformasjon. Det bør vurderes muligheter for relokalisering av areal med lavere sentrumstilknytning og lavere potensiale for miljøvennlig transport. c. Kommunene bør utarbeide boligbyggeprogram med rekkefølge for utbygging av de enkelte boligområdene i kommuneplanperioden etter prinsippet om utbygging «innenfra og utover. Innholdet i planen skal vurderes årlig, dette gjelder også om det er behov for rullering. 11. Koordinert rekkefølge for utbygging av boligområder i bynære områder (avgrenset i kart s. 40) (Avgrensning framgår av kart vist i tilknytning til pkt.7). Rekkefølge for utbygging av ledige boligområder i Haugesund og bynære deler av Karmøy og Tysvær og Sveio skal baseres på faseinndeling 1-3 som illustrert i planen, jf. kart side 40-41. Rekkefølgen er basert på prioritering som beskrevet i pkt 10 og detaljeres gjennom kommuneplanene. Arealer utenfor fase 1-3 skal vurderes relokalisert. Fortetting og transformasjon på allerede bebygd areal kan skje i alle faser. Med utgangspunkt i de generelle retningslinjer i pkt.10a, skal Haugesund, Karmøy og Tysvær kommuner utarbeide en interkommunal plan for utbyggingsrekkefølge for boligarealene som framgår av godkjente kommuneplaner. Ved fastlegging av utbyggingsrekkefølge skal følgende forhold også vektlegges: Utnyttelse av etablert infrastruktur Kollektivbetjening og sykkelvegnett Potensial i forbindelse med tilrettelegging for bymiljøpakke Som grunnlag for planen skal kommunene utrede følgende forhold: Samlet boligbehov i planområdet Samlet utbyggingspotensial, herunder potensial for fortetting og transformasjon 7

12. Arealutnyttelse i boligområder Kommunene skal i sine kommuneplaner, kommunedelplaner og reguleringsplaner stille krav til tetthet i boligbyggingen for å utnytte areal som bidrar til høy måloppnåelse. Krav til tetthet gjelder både ved utbygging på ledig areal og ved fortetting/transformasjon på allerede bebygd areal. Tetthetsnormer forankres som bestemmelser til kommuneplanen. Anbefalte normer: I og nær sentrum Innenfor tettsted og i nærliggende boligområder for øvrig Haugesund Innenfor ca 1 km: 6-12 bolig/daa Åkra, Kopervik, Norheim, Aksdal Innenfor ca 750 m: 4-8 bolig/daa Ølen, Etne, Sauda, Sveio, Skudenes, Vea, Avaldsnes, Førre/Frak- kagjerd, Vormedal, Kolnes Føresvik, Skånevik, Slåttevik, Sandeid, Vikedal, Skjold, Ølensvåg Innenfor ca 500 m: Min. 3 bolig/daa Innenfor ca 500 m: Min. 2 bolig/daa Min. 3 bolig/ daa Min. 2,5 bolig/ daa Min. 2 bolig/ daa Bynære områder for øvrig, jfr. figur 3.1 Min. 2 bolig/daa Krav til tetthet skal bør sees i forhold til tomtens størrelse, utforming, terreng, og stedets karakter for øvrig. Ved utbygging i større områder, kan enkeltområder ha lavere utnytting, så lenge samlet utbygging tilfredsstiller tetthetsnormen. Kommunen kan gjennom lokale fortettingsstrategier differensiere tetthetskravene, så lenge det samlede utbyggingspotensialet opprettholdes. 13. Differensiert boligstruktur a. Kommunene bør legge til rette for et differensiert boligtilbud i samsvar med forventet framtidig befolkningsstruktur. Det bør særlig vurderes behov for flere leiligheter i by- og tettstedssentre. b. I kommuneplanene bør det fastsettes krav til variasjon i boligtype og boligstørrelse i sentrumsnære områder for å sikre sosialt stabile områder med en variert sammensetning av aldersgrupper og sosiale grupper. Boenheter mindre enn 45 m2 anbefales ikke. Andelen mindre boligenheter innenfor et boligprosjekt/område bør begrenses. 14. Bokvalitet a. Det skal stilles krav til estetiske hensyn i alt plan- og byggearbeid. Ny utbygging bør ta hensyn til: Levekårssituasjonen i området Verneverdig historisk bebyggelse og bebyggelsesstrukturer Barns interesser, lekeområder, barnetråkk Eksisterende blå- og grønnstruktur Universell utforming av boliger og uteoppholdsareal styrking av identitet, tilføring av områdekvalitet, og tilpasning til omgivelsene virkning på vind- og solforhold Kommunene bør framskaffe kunnskap om sosiale og geografiske levekårsforskjeller og vurdere behov for områdeplanlegging eller andre tiltak for utjevning av slike forskjeller. 8

b. I kommuneplanens arealdel skal det defineres normer for minste felles uteoppholdsareal i boligog sentrumsområder. Felles uteoppholdsareal skal være mest mulig sammenhengende areal, ha trafikksikker adkomst fra boligene, være skjermet fra trafikk, forurensing og støy, og være tilfredsstillende belyst. Minimum 50 % av felles uteoppholdsareal skal ha sol ved vårjevndøgn klokken 15.00. Krav til minste felles uteoppholdsareal pr bolig: Område I Haugesund sentrum I andre sentrumsområder og gangavstand til sentrumsområder I andre områder Minste felles uteoppholds-areal pr boenhet på terreng Minimum 20 m2 Minimum 30 m2 Minimum 50 m2 I regionsenterets og regiondelsentrenes senterområder kan inntil 50 % av felles uteoppholdsareal dekkes utenfor egen tomt og innenfor maksimum 200 meter. Det forutsettes egnet og trafikksikker atkomst, og tilfredsstillende arealstørrelse og kvalitet. c. Alle boenheter bør ha egnet privat uteplass som er skjermet for innsyn og har gode solforhold. d. Ved forslag til bebyggelse som er 8 etasjer eller høyere, skal konsekvenser for lokale vindforhold analyseres. e. I kommuneplanene bør det settes rekkefølgekrav for å sikre at grunnleggende sosial og teknisk infrastruktur er på plass før brukstillatelse blir gitt. 15. Tilgang til områder for lek og aktivitet a. Kommunen skal sikre at det i bolig- og sentrumsområder er tilgang til områder for variert lek og aktivitet for alle aldersgrupper: Type areal Nærlekeplass (sandlekeplass) Områdelekeplass (kvartalslekeplass) Dekker antall boliger Minimum størrelse 4-25 150 m2 50 m 25-200 1500 m2 150 m Aktivitetsflate (ballfelt) 150-600 2500 m2 400 m Rekreasjonsområde (sentralt lekefelt) 600-1200 6000 m2 500 m Anbefalt maks avstand til bolig Arealkrav til lekeområder gjelder også der de går utover krav til minste felles uteoppholdsareal, jf pkt. 14b. b. Behov for lekeområder skal ivaretas i forbindelse med den enkelte utbygging. Kommunen kan vurdere lokalisering av lekeplasser og aktivitetsområder for flere boligområder under ett, der dette vil gi en bedre kvalitativ utforming, og kravene til nærhet og trafikksikker atkomst ellers kan tilfredsstilles. Behov for større lekeområder, og forbindelser til disse, bør vurderes i kommuneplan eller -delplan. Større lekeområder, bør være offentlig tilgjengelig. 9

Retningslinjer for næringsvirksomhet 16. Om retningslinjer for lokalisering av næringsvirksomhet Lokalisering av «rett næringsvirksomhet på rett sted» skal bidra til effektiv bruk av attraktive næringsområder, god tilgjengelighet til arbeidsplasser og funksjoner, redusert transportbehov, og styrket grunnlag for miljøvennlig transport og sentrumsutvikling. 17. Generelle retningslinjer for lokalisering av næringsvirksomhet a. Lokalisering av næringsvirksomheter skal baseres på virksomhetenes areal- og transportegenskaper etter prinsipp om «rett virksomhet på rett sted»: A - Arbeidsplass- og besøksintensive virksomheter skal fortrinnsvis lokaliseres i by- og tettstedssentre, med høy tilgjengelighet for gange og sykling og lokalt god kollektivtilgjengelighet. Virksomhetene skal gis høy arealutnyttelse og høy parkeringsdekning for sykkel. B - Virksomheter med middels arbeids- og besøkstetthet skal fortrinnsvis lokaliseres integrert i by-/tettstedsstrukturen og med god gang-/sykkeltilgjengelighet. Virksomhetene skal gis middels arealutnyttelse og høy parkeringsdekning for sykkel C - Virksomheter med lav arbeids- og besøks- tetthet bør ha nærhet til hovedvegnettet og kan ha lavere arealutnyttelse og lavere gang-/sykkeltilgjengelighet. b. Kommunene bør gjennomføre en kategorisering av næringsområdene og vurdere rekkefølge i utbygging, basert på strategi om «rett virksomhet på rett sted» og tilpasset lokale forhold. Lokalisering av handel og publikumsrettede funksjoner håndteres etter regional planbestemmelse og retningslinjer i kapittel 4.2. 18. Arealregnskap og arealutnyttelse i næringsområder a. Ved revisjon av kommuneplanens arealdel, bør potensialet for næringsbygging i godkjente byggeområder gjennomgås, inkludert potensialet for fortetting og transformasjon. Ved en eventuell overdimensjonering bør det vurderes å ta næringsområder ut av kommuneplanen. b. Kommunene bør innføre bestemmelser for arealutnyttelse i by- og tettstedsnære næringsområder for å sikre effektiv arealbruk ut fra lokale forutsetninger. 10

19. Kategorisering av næringsområder i bynære områder (avgrenset i kart s. 48) a. Lokalisering av næringsvirksomheter i Haugesund og bynære deler av Karmøy og Tysvær og Sveio skal baseres på kategorisering av næringsområder som illustrert på side 49. Kategoriseringen detaljeres gjennom kommuneplanene: 1 2 3 4 5 Type område Områder i kategorien Tilrettelegges for type virksomheter Regionsenter med høy kollektivtilgjengelighet og gang-/sykkelpotensiale Andre større sentre med lokalt høy kollektivtilgjengelighet og gang-/sykkelpotensiale Områder i by-/tettstedsstrukturen med middels kollektivtilgjengelighet og gang-/sykkelpotensiale Områder langs hovedvegnettet og i ytterkant av by-/tettstedsstrukturen Tyngre industriområder utenfor by-/tettstedsstrukturen Haugesund sentrum Kopervik, Åkra og Aksdal sentrum, og Norheim sentrum/oasen Kvalamarka, Killingøy, Hasseløy, Risøy. Deler av Raglamyr/Norheim, Frakkagjerd og Bygnes, Veasletta Ekrene, Halsane, Storøy, Storasund, deler av Norheim og Raglamyr, Bø, Husøy, flyplassen, Veasletta, Aksdal næringspark. Deler av Frakkagjerd og Bygnes Hydro, Gismarvik og Kårstø Virksomheter med regionalt høy arbeidsplass- og/eller besøkstetthet Virksomheter med lokalt høy arbeidsplass- og/eller besøksintensitet Virksomheter med middels arbeidsplass- og/eller besøksintensitet Virksomheter med lavere arbeidsplass- og/eller besøksintensitet Tyngre industribedrifter b. Innenfor byområdet Haugesund og fastlands-karmøy skal kommunene utarbeide en felles områdeplan som gjennom bestemmelser til kommuneplanene stiller krav til arealutnyttelse i nærings- og sentrumsområder tilpasset områdenes lokaliseringsstrategi: 1 2 3 4 Områder i kategorien Arealutnyttelse %-BRA Haugesund sentrum Høy (min 160 %-BRA) Norheim sentrum/oasen Lokalt høy (min. 100 %- BRA) Kvalamarka, Killingøy, Hasseløy, Risøy, deler av Raglamyr/Norheim, næringsområder i søndre bydel Deler av Norheim og Raglamyr Middels (min 80 %-BRA) Lavere (min 40%-BRA) Parkeringsdekning for bil pr 100 m2 BRA, jf. kap. 4.5.5. Handel/service: Maks. 0,9. Kontor/annen næring: Maks 1,2. Arealkrevende handel, industri, verksted, lager: Maks. 0,5. Overgangsordning for etablert handel/service og kontor/annen næring: Som Parkeringsdekning for sykkel pr 100 m2 BRA, jf. kap. 4.5.5. Min. 3 Krav til parkeringsdekning er nærmere omtalt i kap. 4.5.5. 11

20. Norheim og Raglamyr næringsområder Som del av områdeplanen nevnt i pkt. 19b skal Norheim og Raglamyr næringsområder skal utvikles med ulike strategier for de enkelte delområder, avhengig av tilgjengelighet og mulighet for sentrumsutvkling, jf. kart s. 49: i. Norheim sentrumsområde ved Oasen kan videreutvikles med lokalt høy arbeidsplassog/eller besøksintensitet og med krav til arealutnyttelse og parkeringsdekning i henhold til næringskategori 2. ii. Delområder langs hovedruter for kollektivtransporten innenfor Norheim-Raglamyr kan videreutvikles for virksomheter med middels arbeidsplass- og/eller besøksintensitet, og med krav til arealutnyttelse og parkeringsdekning i henhold til næringskategori 3. iii. Øvrige delområder innenfor Norheim-Raglamyr kan utvikles med lavere arbeidsplass- og/eller besøksintensitet, herunder transport, lager og engros, og med krav til arealutnyttelse og parkeringsdekning i henhold til næringskategori 4. Lokalisering av handel og publikumsrettede funksjoner håndteres etter regional planbestemmelse og retningslinjer i kapittel 4.2. 12

Retningslinjer for samferdsel 21. Samordning av areal- og transportutvikling Strategier for utvikling av statlig, regional og kommunal transportinfrastruktur skal bør samordnes med regionale strategier og rekkefølge for by-/tettstedsutvikling og arealutvikling. 22. Tilrettelegging for god tilgjengelighet, trafikksikkerhet og miljøvennlig transport I hele regionen skal bør transportinfrastrukturen (statlig, regional og kommunal) utvikles for å gi god tilgjengelighet, trafikksikkerhet og styrke miljøvennlig transport. Utviklingsstrategiene, herunder strategier for utvikling av riks- og fylkesvegnettet, differensieres mellom ulike deler av regionen, slik som beskrevet i tabellen nederst på siden. Tabell: Utviklingsstrategier for å styrke tilgjengelighet, miljøvennlig transport og trafikksikkerhet. Område Beskrivelse Rammer for å styrke tilgjengelighet og miljøvennlig transport Område 1: Haugesund byområde Område 2: Bynære hovedakser Haugesund og fastlands-karmøy, inkludert hovedvegnettet gjennom byområdet. Tettstedene Avaldsnes, Kopervik, Åkra, Frakkagjerd og Aksdal. Hovedaksene inn til byområdet (E 134 fra Aksdal og FV 47/E134 fra Åkra og Kopervik). Transportutvikling skal bygge opp om sentrumsutvikling/byutvikling. Klimaforliket legges til grunn, der vekst i persontransport tas med gange, sykling og kollektivtransport. Rekkefølge for prioritering av transportutvikling og - kapasitet: Gange sykling kollektiv næring personbil. Transportutvikling skal ikke vanskeliggjøre sentrumsutvikling. Mest mulig av vekst i persontransport tas med gange, sykling og kollektivtransport. Rekkefølge for prioritering av transportutvikling og - kapasitet på hovedaksene: Kollektiv næring personbil. Hovedfokus på gange og sykling innenfor tettsted. Rammer for å styrke trafikksikkerhet Utgangspunkt i 0-visjonen. Økt trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper. Område 3: Innenfor andre regiondelsentre, områdesentre og større tettsteder Område 4: Regionen for øvrig Ølen, Etne, Sauda, Sveio, Skudenes, Vea, Føresvik, Skånevik, Slåttevik, Sandeid, Vikedal, Skjold, Ølensvåg. Ekrene, Storesund og Stava Transportutvikling skal ikke vanskeliggjøre sentrumsutvikling. Mest mulig av vekst i interntransport innenfor tettsted tas med gange og sykling. Hovedfokus på gange og sykling innenfor tettsted. Regionale kollektivruter mellom større tettsteder. Opprettholde transportkapasitet for personbil. Skoleskyss og grunntilbud kollektiv. Tilgjengelighet baseres i stor grad på 23. Hovednett for miljøvennlig transport i tettsteder For regionsenter, regiondelsentre, områdesentre og andre større tettsteder, skal det utvikles et trafikksikkert og sammenhengende hovedsykkelnett og sammenhengende transportnett for gående innenfor tettstedene. Infrastrukturen for miljøvennlig transport skal vises i kommuneplan, kommunedelplan eller områdeplan. 13

24. Generelle krav til parkering i tettsteder a. For regionsenter, -delsentre, områdesentre og andre større tettsteder, bør kommunale planer sette krav til parkering som bygger opp under mål om sentrumsutvikling og økt andel miljøvennlig transport. Innenfor tettstedene bør det settes minimums-normer for sykkelparkering i sentrumsområder, næringsområder og konsentrert boligbebyggelse. Næringsparkering bør tilpasses sentrums-strukturen. Normer for parkering bør inngå i en helhetlig parkeringsstrategi. b. I kommuneplanene bør det settes krav til mobilitetsplan ved etablering av virksomheter med > 50 ansatte eller BRA > 1000m2. Mobilitetsplanen skal beskrive transporttilbudet, angi forventet reisemiddelfordeling for virksomheten (ansatte og besøkende), og identifisere tiltak for å stimulere til økt andel miljøvennlig transport. c. I boligområder med konsentrert bebyggelse bør det legges til rette for felles parkering for å redusere konflikt med uteoppholdsareal og gangsoner. 25. Prioritering av transportformer i bynære områder (avgrenset i kart s. 53) a. I byområdet og innenfor tettstedene Avaldsnes, Kopervik, Åkra, Frakkagjerd og Aksdal, gis gange, sykling og deretter kollektivtransport hovedprioritet ved transport- og kapasitetsutvikling før næringstransport og persontransport med bil. b. I byområdet, og på hovedaksene inn til byområdet, skal framkommelighet for kollektivtransporten prioriteres i hovedrutenettet. Langs hovedsykkelnett i byområdet skal syklende separeres fra gående og motorisert trafikk. 26. Restriktiv parkeringspolitikk i bynære områder (avgrenset i kart s. 53) a. Boligparkering ved konsentrert bebyggelse i bynære områder (avgrenset i kart s. 53): I byområdet (avgrenset i kart s. 53) og innenfor tettstedene Avaldsnes, Kopervik, Åkra, Frakkagjerd og Aksdal, skal kommunene sette maks-normer for bilparkering og minimumsnormer for sykkelparkering i boligområder med konsentrert bebyggelse. b. Næringsparkering i byområdet (avgrenset i kart s. 53): Som del av områdeplanen nevnt i pkt.19b, skal det innenfor byområdet Haugesund/fastlands- Karmøy skal kommunene sette maks-normer for bilparkering og minimums-normer for sykkelparkering i nærings- og sentrumsområder. Kravene Anbefalinger som bygger opp om lokaliseringsstrategi for næringsvirksomhet, jf. pkt 19: Næringsområder Parkeringsdekning for bil pr 100 m2 BRA 1 Haugesund sentrum. Handel/service: Min. 3 2 Norheim sentrum/oasen. Maks. 0,9. Kontor/annen næring: Min. 3 Maks 1,2. 3 Kvalamarka, Killingøy, Hasseløy, Risøy, næringsområder i søndre bydel og deler av Raglamyr/Norheim Arealkrevende handel, industri, verksted, lager: Maks. 0,5. Overgangsordning for etablert handel/service og kontor/annen næring: Som næringskategori 1-2. Parkeringsdekning for sykkel pr 100 m2 BRA Min. 3 4 Deler av Norheim og Raglamyr Min. 3 c. Næringsparkering i bynære områder (avgrenset i kart s. 53): I bynære områder for øvrig skal kommunene sette maks-normer for bilparkering og minimumsnormer for sykkelparkering i nærings- og sentrumsområder. Kravene skal bygge opp om lokaliseringsstrategi for næringsvirksomhet i de enkelte områdene. 14

Retningslinjer for Landbruks- natur- og friluftsområder (LNF) 27. Kjerneområde landbruk i kommuneplanene Kjerneområde landbruk i regional plan skal vises som hensynsoner i kommuneplanen. Endelige grenser settes i kommuneplanen. Spredt utbygging i kjerneområdene til formål utenfor landbruksnæringen tillates ikke bør ikke tillates. 28. Forvaltning av LNF-områder Kommunene skal i sine kommuneplaner trekke klare, langsiktige grenser mellom landbruks-, natur og friluftsområder og utbyggingsområder. Landbruks- natur- og friluftsområder som er viktige for matproduksjon, samt viktige kulturlandskapsområder, skal bevares mest mulig sammenhengende. 29. Gardshus på landbrukseiendom a. På små gårdsbruk, eller bruk som ikke har selvstendig drift, bør det ikke tillates oppføring av mer enn én bolig. Unntak kan vurderes i områder med særlige bosettingshensyn, eller dersom kulturverninteresser tilsier vern av eksisterende bolig. b. Behov for mer enn én bolig på gardsbruk i aktiv drift, vurderes med bakgrunn i bruksstørrelse og produksjonsomfang. 30. Fradeling av tun a. Fradeling av tun ved salg av resteiendommen som tilleggsjord til nærliggende bruk, kan vurderes der det oppnås en god bruksrasjonalisering. Fradeling av tun medfører bruksendring som krever dispensasjon etter plan- og bygningsloven. b. Boligfortetting på fradelte tun, eller på spredte boligeiendommer i landbruksområdene, er ikke ønskelig av hensyn til landbruksdriften. Unntak kan vurderes i områder med særlige bosettingshensyn. c. Størrelsen på fradelte tun bør avgrenses til bolig med naturlig tomt og ikke inkludere jordbruksareal. d. Driftsbygninger bør ved fradeling som hovedregel følge tilleggsjorden. For driftsbygninger med liten driftsmessig verdi, bør det vurderes vilkår om riving. 31. Gårdstilknyttet tilleggsnæring Bygdenæring må ikke være til vesentlig ulempe for landbruksdriften eller omkringliggende eiendommer, og den må være knyttet til landbrukseiendommen. 32. Nye driftsbygninger Nye driftsbygninger bør plasseres som en integrert del av eksisterende tun og i minst mulig grad bygges på dyrka jord. Ved eventuell søknad om bygging på dyrka jord, må det dokumenteres at alternative plasseringer er vurdert. Det må også vurderes å rive eldre driftsbygninger og gjenbruke tomta. 33. Bruk av ledige driftsbygninger på aktiv landbrukseiendom a. Bruk av ledige bygninger til virksomhet ut over gårdstilknyttet næringsvirksomhet, tillates som hovedregel ikke. Eventuell bruksendring kan gis for tidsavgrenset periode, ikke varig endring. b. Bruk til formål ut over gårdstilknyttet næringsvirksomhet som krever større og varige investeringer i eksisterende bygg, tillates ikke. 34. Bruk av ledige driftsbygninger på fradelte tun eller på passivt driftssenter a. Eventuell bruksendring av eksisterende driftsbygninger på fradelte tun eller passivt driftssenter, og som er egnet til passiv næringsbruk (f. eks lager), må være forenlig med landbruksinteressene i området. Eventuell bruksendring kan gis for tidsavgrenset periode. b. Bruksendring for publikumsrettet virksomhet tillates som hovedregel ikke. 15

35. Massefyllinger a. Alle områder som vurderes brukt til deponering av rene gravemasser, skal behandles som saker etter plan og bygningsloven og nødvendige særlover. Behandlingen må også omfatte krav om tiltak for å hindre forurensning av vassdrag. b. Regional grønnstruktur og arealer i LNF-områdene, som myr, ugjødsla beite m.m., som er verdifulle for biologisk mangfold, vannkvalitet og som gjenværende landskapselementer, skal ikke benyttes til deponering av masser. c. Deponering av rene gravemasser på landbruksareal skal utføres på en slik måte at produksjonsmulighetene forbedres. 36. Bevaring av matjord ved utbygging Matjord fra nye godkjente byggeområder skal brukes som en ressurs på en bærekraftig og landbruksmessig forsvarlig måte, for videre bruk til matproduksjon. Retningslinjer for Regional grøntstruktur 37. Generelle retningslinjer for grønnstruktur a. Kommunene skal i sine kommuneplaner trekke klare og langsiktige grenser mellom utbyggingsområder og grønnstrukturen, der verdifulle områder bevares mest mulig sammenhengende. Det skal legges vekt på å oppnå god sammenheng og forbindelser mellom grønnstruktur innenfor og utenfor byggesonen - også der dette går på tvers av kommunegrensene. b. Som del av kommuneplanarbeidet bør kommunene gjennomføre landskapsvurderinger og kartlegging av biologisk mangfold som grunnlag for fastsettelse av hensynssoner for landskap eller biologisk mangfold. c. Fra boligområdene skal det være god tilgang til gode opplevelses- og aktivitetsområder som gir muligheter for lek og variert friluftslivs- og idrettsaktivitet. d. I kommunal planlegging bør det stilles krav til rekkefølge som sikrer at viktige forbindelser/ lenker i grønnstrukturen etableres, opprettholdes eller gis en kvalitetsmessig forbedring før nye og nærliggende utbyggingsområder tas i bruk 38. Innarbeiding av regional grønnstruktur i kommunale planer i bynære områder (avgrenset i kart s. 70) I bynære områder (avgrenset i kart s. 70) skal regional grønnstruktur innarbeides og detaljeres i kommuneplaner og reguleringsplaner basert på oppdatert kunnskapsgrunnlag og lokale forhold. 16