Globalisering og motstand Forelesning 28/9-04 SGO2400 Elin Selboe
Globalisering og motstand Teorier om motstand; Polanyi, Gramsci og Scott. Eksempel: Zapatistbevegelsen i Mexico Senere forelesninger om reaksjoner mot/ på globalisering: arbeiderbevegelsen (5/10), den globaliseringskritiske bevegelse (19/10) og politisk islam (26/10).
Globalisering og motstand Hva er motstand? Hva er er koblingene mellom globalisering og motstand? Hvordan forstå og analysere fremveksten og mangfoldet i den folkelige globaliseringsmotstanden?
Gills: motstand mot neoliberal økonomisk globalisering - Paradoks: svekker og fremmer/ aktiverer motstandskrefter. - Globaliseringsdebatten: neoliberal ideologi ser globaliseringen som uunngåelig og progressiv kraft. Kritikk: økonomistisk, apolitisk og ahistorisk. - Endre vilkår for debatten i kamp mot globaliseringsideologien.
Tre teorier om motstand Karl Polanyi: motstand som countermovement (motbevegelser). Antonio Gramsci: motstand som counterhegemony (mothegemoni). James C. Scott: motstand som infrapolitics (infrapolitikk). - Hvordan bruke i konseptualisering av motstand mot dagens globalisering?
Polanyi: bevegelse og motbevegelse The Great Transformation (1944). De store økonomiske endringene på 30- tallet (globale pol., øk. og sos. kriser) var en følge av innføringen av et selvregulerende markedssystem på 1800-tallet. Denne økonomiske bevegelsen ble fulgt av en politisk motbevegelse: arbeiderbevegelsen
Polanyi double movement : movement and countermovement. Polanyis rammeverk gjør at vi kan se dagens sosiale bevegelser som en form for motstand (fellesskap, konfliktdriver, bryter grensene for systemet). Inspirasjon fra teorier om sosial bevegelser: strukturell kontekst og politisk handlingsrom.
As experienced from below, the dominant form of globalization means a historical transformation: : in the economy and modes of existence; ; in politics,, a loss in the degree of control exercised locally - for some, however little to begin with - such that the locus of power gradually shifts in varying proportions above and below the territorial state; ; and in culture,, a devaluation of a collectivity s achievements or perceptions of them. This structure,, in turn, may engender either accommodation or resistance. James Mittelman 2000 The Globalization Syndrome
Motstand Tap av politisk innflytelse Forverrede levekår Kulturell marginalisering Globalisering
Polanyi og motstand mot globalisering Utvide analysenivået fra nasjonalt til også å inkludere globalt nivå. Problem: motbevegelser sees som en enhetlig og organisert front (koll. & org.). Mange av dagens sosiale bevegelser har en mer fragmentert natur og består også av uformelle og ukoordinerte nettverk ( gamle vs. nye sosiale bevegelser).
Gramsci: motstand som mothegemoni Hegemoniet, historisk blokk. Tvang og samtykke i stat og sivilsamfunn Hegemoniet: dominansen tas for gitt = sunn fornuft. Counterhegemony, mothegemoni gjennom wars of movement (frontangrep på staten, eks. streik) og wars of postition (ikke-voldelig motstand mot staten, eks. boikott).
Gramsci Mothegemonisk bevissthet og bevegelser: latent mothegemonisk bevissthet og organiske intellektuelle. Mål: nasjonalfolkelig bevegelse som basis for nytt hegemoni.
Scott: motstand = infrapolitics Fravær av revolusjon eller åpent erklært motstand er ikke det samme som fravær av politisk motstand. Infrapolitikk: motstand gjennom uformell politikk i hverdagslivet. Public transcripts & hidden transcritps Problem: kun klasse som basis for identitet. I dagens situasjon finnes ingen uproblematisk enhetlig identitet.
Ulikt fokus, mål og motstandform. Komplementaritet. Polanyi: motstand på kollektivt nivå. Mål: markedskrefter og deres legitimering. Motstandsform: motbevegelse (for selvbeskyttelse). Gramsci: motstand på kollektivt nivå. Mål: statsapparatet (utdanningsinstitusjon). Motstandsform: wars of movement and position. Scott: motstand på individnivå (klasse). Mål: ideologier og dominans (public transcripts). Motstandsform: infrapolitikk og motdiskurs.
Endringer i konseptualisering av dagens globaliseringsmotstand. Motstandsformer: uformelle og u-erklærte motstandsformer i uformelle nettverk samtidig med åpent erklært motstand, som motbevegelser. Motstandsagenter: mange og ulike motstandagenter i en stadig mer kompleks situasjon hvor ulike typer identitet er grunnlag for/ mobiliserer motstand.
Forts. Endringer i konseptualisering av dagens globaliseringsmotstand Motstandsarenaer: samtidig lokalisering, regionalisering og globalisering av motstand. Ikke lenger skille offentlig og privat. Cyberspace. Motstandsstrategier: Alle de faktiske måter folk reagerer på (mot globalisering) for å nå et spesielt mål. Eks. skalere opp lokale bevegelser.
Framvekst av sosiale bevegelser Kollektiv mobilisering Mobiliserings- strukturer Politiske muligheter Kollektiv identitet Strukturelle årsaker for kollektiv mobilisering
EZLN, Zapatistbevegelsen i Mexico - Morton: gjensidig forsterkende sammenkoblinger mellom sosiale krefter i Mexico og den globale politiske økonomien. Sammenkoblede hegemonier - EZLN (Ejercito Zapatista de Libercion National), Zapatistbevegelsen for nasjonal frigjøring. - Opprør 1. januar i 1994 i Chiapas. Direkte utfordring mot de nevnte økonomiske endringene og drivkreftene innført av PRI (det institusjonelle revolusjonspartiet). Datoen for opprøret ikke tilfeldig, samme dag skulle Mexico inn i NAFTA.
Zapatistbevegelsen (EZLN) Mobiliserings- Politiske Kollektiv strukturer muligheter identitet Bondeorgansiasjoner 70-t. Nasjonal småbondebevegelse Militære militser Den katolske kirken Internett (IKT) PRIs sterke regime; en kombinasjon av tvang, undertrykkelse og kooptering. Internasjonal solidaritet Indigenous identitet: Kreve tilbake rettigheter og autonomi for alle som er marginalisert (sos.,kult., øk. og pol.) : revindicatión étnica Strukturelle årsaker for kollektiv mobilisering Anti-NAFTA: opprør 1. januor, 1994 Lokale konflikter om kontroll over land; akutt sosial krise; klima med vold/rasisme Bånd globalisering: PRI-politikkens endringer (felles hegemoni),
Kort oppsummering Globalisering kan være en bakenforliggende strukturell årsak til motstand, men det finnes mange og ulike mellomliggende årsakssammenhenger (kontekstavhengig). De fleste bevegelser mobiliserer i forhold til staten selv om forholdet i relasjonene mellom stat og bevegelse varierer. Mobiliseringen bygger på sosial infrastruktur (arenaer og nettverk), politiske muligheter og kollektive identiteter. Forskjellig fra bevegelse til bevegelse hva disse inneholder.