Keitsch 2001 Seminar Lecture

Transkript

1 Bærekraft-diskursen Finne løsninger som både ivaretar miljøhensyn og økonomisk vekst (reformistisk) Inneholder tenkning omkring nye virkemidler (imaginative) Bærekraft-diskursen blir av Dryzek inndelt i to underdiskurser: a) bærekraftig utvikling b) økologisk modernisering 1 Begrepet bærekraftig utvikling Brundtland-kommisjonens rapport Vår felles framtid (1987) som satte begrepet på den politiske dagsorden: Bærekraftig utvikling er en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov Begrepet bærekraftig utvikling rommer tre dimensjoner: a) opprettholdelse av natursystemene (økologisk bærekraft) b) tilfredsstillelse av menneskets grunnleggende behov c) rettferdig fordeling av goder mellom mennesker i tid ( generasjonsrettferdighet ) og rom ( global rettferdighet ) 2 Begrepet bærekraftig utvikling (forts.) Begrepet bærekraftig utvikling er gjenstand for en rekke ulike tolkninger! Alle har tatt begrepet bærekraftig utvikling i sin munn myndigheter, industri og næringsliv, fagbevegelse, miljøvernorganisasjoner, etc De fleste diskursene anvender begrepet! Dryzek hevder at bærekraftig utvikling ikke refererer til et mål, men til en diskurs. Dette vil mange være uenig i! Dryzek har valgt å knytte diskursen bærekraftig utvikling til den dominerende oppfatning av begrepet dvs business - varianten: økonomisk vekst nødvendig for å løse både miljøog fattigdomsproblemene 3 1

2 Økologisk modernisering En restrukturering av den kapitalistiske økonomien er nødvendig for å ivareta miljøet. Ingen usynlig hånd som vil løse problemene (jfr. framskrittsoptimistene) Arbeide for en kvalitativt annerledes økonomisk vekst en økonomisk vekst som ikke trenger å overskride globale grenser Angripe miljøproblemene ved deres opprinnelse (ikke end-of-pipe ), helhetstenkning (systemteori), føre-varprinsippet Restruktureringen skal imidlertid skje på bedriftenes prinsipper disse skal delta frivillig, aktivt og med entusiasme 4 Økologisk modernisering (forts.) Kjernen i økologisk modernisering er at den er lønnsom for bedrifter: Bekjempelse av forurensning og miljøødeleggelser lønner seg! Forurensning er et tegn på sløsing. Mindre forurensning innebærer mer effektiv produksjon ($) Å utsette løsningen av miljøproblemer vil innebære større kostnader for både bedrifter og myndigheter enn å løse de i dag ($) Et rent og estetisk miljø gir mer produktive arbeidere ($) Det ligger penger i å utvikle og selge miljøteknologi ($) 5 Diskursanalyse av økologisk modernisering Analyseenheter: - komplekse systemer (systemteori nødvendig) - naturen som avfallsbehandlingsanlegg - den kapitalistiske økonomien tas for gitt - statens rolle er viktig - ignorerer spørsmålet om globale grenser 6 2

3 Diskursanalyse av økologisk modernisering (forts.) Antagelser om naturlige sammenhenger: - partnerskap mellom myndigheter, industri, miljøvernere og forskere (korporatisme) - antroposentrisk - miljø og økonomisk vekst kan gå hånd i hånd (men gjør det ikke i dag) Aktører og deres motiver: - partnere (myndigheter, industri, ) motivert av en kollektiv interesse formålet med partnerskapet er en økologisk restrukturering av kapitalismen 7 Diskursanalyse av økologisk modernisering (forts.) Nøkkelmetaforer: - ryddig hushold - forbundet med framskritt (uttrykket modernisering gir positive assosiasjoner) - beroliger med at ingen tøffe valg mellom økonomi og miljø må gjøres - tredje verden og utviklingsdimensjonen ignoreres av økologisk modernisering 8 Korporatisme og økologisk modernisering Korporative ordninger et nødvendig element i økologisk modernisering: - Dryzek påpeker at de fem grønneste i-land (Tyskland, Japan, Nederland, Norge og Sverige) har til felles et politisk-økonomisk system som vektlegger konsensus mellom de viktigste aktørene - i de mest markedsfokuserte landene (som USA og Storbritannia) er korporative ordninger utelukket. I følge Dryzek er disse landene dårligst på miljø 9 3

4 Grønn radikalisme En spenstig diskurs! Hjemmehørende her er blant annet grønne partier, dyrebevegelsen, bioregionalister, økofeminister, dyp økologi, sosial økologi, øko-marxister, øko-sosialister, økoanarkister, øko-kommunalister, økologiske kristne/buddhister/taoister, postmodernister, Grønn radikalisme har to grener: grønn romantikk og grønn rasjonalisme Grønn romantikk avviser prinsippene fra Opplysningstiden avviser rasjonalitet og framskritt Grønn rasjonalisme omfavner de radikale sidene ved Opplysningstiden likhet, rettigheter, åpen dialog, kritikk av etablerte praksiser 10 Grønn romantikk Begrepet romantikk er her knyttet til en intellektuell bevegelse på 17- og 1800-tallet som motsatte seg fremveksten av moderne vitenskap og liberale politiske doktriner Tilhengere av kunstnerisk og estetisk orientering til livet og politikk Grønn romantikk ønsker å endre verden, men de tror nøkkelen til dette ligger i å få til endringer på individnivå 11 Dyp økologi Dyp økologi er kanskje den mest kjente varianten av grønn romantikk: Grunnlagt av Arne Næss (men som selv er en rasjonalist), videreutviklet i USA Selvrealisering Biosentrisk: ingen arter er mer verdt enn andre Reduksjon i befolkningstallet kan være nødvendig for ikke å fortrenge andre arter Intern enighet om å bevare villmark og uberørt natur, men mindre enighet i andre miljøspørsmål 12 4

5 Grønn romantikk Andre undergrupper av grønn romantikk er: Kulturell økofeminisme: problemet er ikke antroposentrismen, men androsentrismen (at menn dominerer alt) Bioregionalisme: organisere regioner etter grensene til økosystemer Livsstil-grønne: grønne konsumenter, ofte vegetarianere Økoteologi: Frans av Assisi; taoisme, buddisme, hinduisme Økokommunalisme: frigjorte økologiske samfunn 13 Diskursanalyse av grønn romantikk Analyseenheter: - globale grenser (i likhet med grenser for vekstdiskursen) - indre og ytre natur (skape harmoni mellom disse) - ideer viktige for å forstå den historiske utviklingen, ikke materielle krefter Antagelser om naturlige sammenhenger: - det naturlige forhold mellom mennesker og natur har blitt ødelagt - likhet på tvers av mennesker og natur 14 Diskursanalyse av grønn romantikk (forts.) Aktører og deres motiver: - alle mennesker kan være aktører - ignorerer myndigheter, bedrifter, eliter etc. - Gaia (James Lovelock) det er en slags selvregulerende orden i naturen Nøkkelmetaforer: - biologiske og organiske metaforer - følelser, intuisjon, lidenskap 15 5

6 En vurdering av grønn romantikkdiskursen En diskurs som påvirker indirekte, gjennom måten folk tenker på (eks. grønne forbrukere) Miljøproblemer er komplekse, enkle løsninger er ikke alltid de beste (eks. skogbranner) Ingen teori om hvordan vi skal kunne endre samfunnet. Skyldes at de ignorerer de sosiale, politiske og økonomiske strukturene 16 Grønn rasjonalisme I motsetning til grønn romantikk: - Endringer oppnås ikke gjennom individuelle endringer alene. Endringer på strukturnivå nødvendig - Aktører som myndigheter, industri etc er viktige - Appellerer til fornuft og rasjonalitet - Oppnå innflytelse gjennom det politiske system (eks. De Grønne i Tyskland) 17 6