Bærekraftig utvikling

Transkript

1 Bærekraftig utvikling Forelesning for SUM September 2007 Audun Ruud seniorforsker ProSus Senter for Utvikling og Miljø, Universitetet i Oslo 1

2 Struktur for forelesningen: Bærekraftig utvikling er et uklart begrep som ofte tolkes ulikt Eksempel: produksjon og forbruk av elektristet Hva er bærekraftig utvikling: knyttet til å dekke grunnleggende behov men også behov for innovative, nye løsninger! Bærekraftig utvikling er knyttet til tre pilarer Hva er egentlig utvikling? Hva mener vi egentlig med bærekraftighet? Utfordringer i India Hva er status for BU som politisk begrep? Både en rom- og en tidsdimensjon i BU begrepet Antroposofisk versus biosentrisk etikk Mer om bærekraftig energiutvikling: innovasjonsutfordringen og behovet for politisk integrasjon! 2

3 Produksjon og forbruk av elektrisitet: En sentral utfordring dersom man vil fremme bærekraftig utvikling Hva er status for produksjon og forbruk av elektrisitet i Norge Norge er et spesielt tilfelle siden det ellers i verden er mye mer bruk av fossile kilder! Er det bærekraftig? Må fremme fornybar el-produksjon: Så som vannkraft Men vannkraft skaper mange utfordringer også i Norge Hva med gasskraft? En del av løsningen eller en del av problemet? Hva er en bærekraftig energipolitikk? Sikrer det en bærekraftig utvikling? Hva må vi gjøre, hvor, når, av og for hvem og på hvilket nivå? Det finnes ikke noe enkelt svar 3

4 Hva er bærekraftig utvikling? Sustainable development is development that meets the needs of the present without compromising the ability of future generations to meet their own needs. It contains within it two key concepts: - the concept of needs, in particular the essential needs of the world s poor, to which overriding priority should be given; and THE CHALLENGE FOR ACADEMIC AND APPLIED SCIENCE ELIMINATING POVERTY WITHIN THE LIMITS OF NATURE + - the idea of limitations imposed by the state of technology and social organization on the environment s ability to meet present and future needs. THE CHALLENGE FOR SOCIO-TECHNICAL INNOVATION ACHIEVING THE TRANSITION TO SUSTAINABLE PRODUCTION AND CONSUMPTION STRATEGIC RESEARCH FOR SUSTAINABLE DEVELOPMENT 4

5 Bærekraftig utvikling kan bli spesifisert slik Brundtlandkommisjonen (WCED) gjorde det i sin rapport Vår Felles Framtid av 1987: 1.Den sosiale dimensjon: Prinsipper og kriteria for politiske tiltak rettet mot å: (A) tilfredsstille nødvendige behov hos verdens fattige I Sør og Nord; og for nåværende og framtidige generasjoner. 2.Den økonomiske dimensjon: Prinsipper og kriteria for politiske tiltak for å: (B) oppnå stabil økonomisk virksomhet tilstrekkelig for å realisere den sosiale dimensjon (A). 3.Den økologiske dimensjon: Prinsipperogkriteriafor åsikre (A) og (B) uten å ødelegge den langsiktige økologiske funksjonalitet (naturens bæreevne) lokalt, nasjonalt, og globalt. WCED mente at A og B kom før C, men man må opprettholde fokus på C! 5

6 Sentrale utfordringer for å løse avveininger mellom BU begrepets tre dimensjoner Økonomiske hensyn Økonomi velferds avveininger: Økonomi Økologi avveininger Økologiske hensyn Velferd + Økonomi + Økologi Sosialevelferds hensyn Kombinerte utfall som kan fremme bærekraftig utvikling Velferd- økologi avveininger 6

7 Tre skritt tilbake: Hva mener vi egentlig med utvikling? 1. Fremme økonomisk vekst? 2. Fremme økonomisk utvikling? 3. Fremme sosio-økonomisk utvikling (velferd)? 4. Innenfor rammene av naturens tålegrenser? 7

8 Og så tre skritt fram igjen: Hva mener vi så med begrepet bærekraftig? 1. Som et fysisk konsept for en enkelt ressurs: tømmerhogst 2. Som et fysisk konsept for et økosystem: naturforvaltning og bevaring av biodiversitet 3. Som et sosialt-fysisk-økonomisk konsept: der også menneskelige hensyn ivaretas 8

9 Hvordan kan bærekraftig utvikling bli fremmet i India? - Primært et fokus på: - Økonomi, Velferd eller Økologi? Bør de fremmes separat eller som koordinerte tiltak? Men er det mulig å fremme de koordinert? Det er mange ulike endringsagenter for bærekraftig utvikling med ulike agendaer: Den føderale regjeringen i New Dehli Delstatsregjeringer Lokale politiske myndigheter. Panchayats Offentlige forvaltning og de mange Gongos Det sivile samfunn og NGOs (Nongos) Forbrukere og deres organisasjoner (Congos) Næringsliv og deres organisasjoner (Bingos) Skal dette sikres av indiere alene, men hva med utenlandske aktører? litt mer om dette den 15. oktober! 9

10 Status for bærekraftig utvikling som politisk begrep Begrepet representerer en alternative utviklingsstrategi i tråd med hva som ble skissert av Brundtlandkommisjonen I Our Common Future, Begrepet ble anerkjent av over 150 medlemsland på Rio konferansen i 1992 (The Rio Principles and Agenda 21) og på WSSD konferansen i Johannesburg i 2002 (The Millenium Development Goals - MDG) Det samme begrep har fått sin tilslutning og blitt ytterligere spesifisert av EU og enkelte medlemsland, regionale myndigheter og lokal samfunn (Lokal Agenda 21). Begrepet representerer et integrert, flernivå programme med betydelig demokratisk støtte for (1) å hindre og reversere ødeleggelse av naturens støttefunksjoner (life-supporting natural systems) samtidig som man må (2) tilfredsstille grunnleggende behov hos verdens fattige. Slik sett er bærekraftig utvikling et politisk program med sterk moral-politisk status. Utfordringen har vært er å finne styringsmekanismer for å realisere programmet. Dessverre har det snarere vært en endeløs debatt om meningen med bærekraftig utvikling! Derfor søkes fortsatt gode initiativ for å fremme fattigdomsreduksjon innenfor naturen tåleevne Men i økende grad er begrepet også anerkjent av ikke-statlige aktører også I deler av næringslivet - som en fornuftig utviklingsstrategi 10

11 Men hva kan tiltak for å fremme bærekraftig utvikling bety i praksis? Romdimensjon Lokalt/Nasjonalt Globalt Tidsdimensjon Innen samme generasjon Nasjonal rettferdighet innen samme generasjon Global rettferdighet innen samme generasjon Mellom generasjoner Nasjonal rettferdighet mellom generasjoner Global rettferdighet mellom generasjoner 11

12 Antroposofisk versus biosentrisk etikk Hva skal opprettholdes? Naturkapital og/eller menneske-skapt kapital Hvorfor skal vi gjøre dette? forpliktelser til naturen eller menneskelig velferd Ikke- menneskelig/naturens behov i dag eller i morgen? Menneskelige versus ikke-menneskelige behov Menneskelige ønsker i dag eller i morgen? Bærekraftig utvikling blir lett et ullent begrep som ofte frakobles konkrete politiske beslutninger og handlinger! Bør konkretiseres. La oss derfor vende tilbake til energiutfordringen 12

13 Integrasjon av energi- og miljøpolitikk. Tre muligheter: 1. Integrasjon av miljøhensyn I energipolitisk praksis Energi politikk Miljøhensyn 2. Integrering av energihensyn I miljøpolitisk praksis Miljøpolitikk Energi hensyn 3. Styrket integrasjon av miljøog energipolitisk praksis Energi politikk Miljø politikk 13

14 Styrket integrasjon av miljø- og energipolitikk. Hva betyr det i praksis for innovasjonstiltak? Fra-kopling (det som også kalles de-coupling) Prosessuelle normer Miljøvern: Innovasjon som renseteknologi: end-ofpipe løsninger. Integrasjon styrt av : Mer substantive normer Økologisk kommunalisme: Innovasjon som tiltak for å fremme en mer bærekraftig livsstil i samfunn som er selvforsynt på energi: limitsto-growth tilnærminger. Integrasjons målet re-kopling (en nykopling av økonomisk vekst og miljøvern) Økologisk modernisering: Innovasjon som en greening av eksisterende produksjons- og markedsforhold: win-win løsninger. (green is lean) Bærekraftig utvikling: Innovasjon som en radikal endring av kvaliteten og innholdet i økonomisk vekst: energisystem som tar høyde for naturen og menneskers bære- og reproduksjonsevne. 14

15 Hvordan endre energipolitikken i mer bærekraftig retning? 1.Er det virkelig noe miljø- og klimahensyn i dagens energipolitikk? Kanskje det snarere en fokus på : Forsyningssikkerhet Økonomisk vekst Regional/distrikts utvikling Sysselsetting Forskning og utvikling Plante norske flagg 2. Er disse ulike hensyn konkurrerende eller komplementære? 3. I hvilken grad er det fokus på integrasjon, frakopling og bærekraftig utvikling? 4. Og dersom det er fokus på klimaendringer, finnes det et politisk mandat og byråkraftisk vilje til å fremme bærekraftig utvikling? 15