INGEN UT AV REKKA GÅR Plan for godt psykososialt miljø i Frognskolen. INNHOLD Innledning s. 2 Tiltakspyramiden s. 3 Forebygging s. 4 Tiltak for et godt klassemiljø/elevmiljø..s. 7 Avdekking og problemløsing.. s. 9 En forpliktende plan...s. 11 Årshjul s. 12 Plan for godt psykososialt miljø i Frognskolen Side 1
INNLEDNING Et godt psykososialt miljø for elevene er den største og viktigste oppgaven skolene står overfor. Forebyggende arbeid er svært viktig, ikke minst at dette arbeidet er systematisk og holdes oppe over tid. I tillegg skal alle skoler ha prosedyrer for avdekking og problemløsing når plaging, vold eller trakassering foregår. Denne planen sier også noe om den forståelse og de holdninger de voksne bør ha for å legge til rette for et godt elevmiljø, og dermed avverge alle former for plaging. Et godt psykososialt miljø betyr at hver enkelt elev skal føle seg vel i sitt skolemiljø. Skoleeier har et spesielt ansvar for at skolene arbeider systematisk for et godt psykososialt miljø for alle elevene. Dette er formulert i Opplæringslovens 9 og denne planen forsøker å konkretisere hvordan målet kan nås. Som alt annet arbeid i skolen, må dette skje i nært samarbeid med foresatte. DEFINISJON AV PSYKOSOSIALT MILJØ/ MOBBING / KRENKELSER Opplæringsloven definerer et godt psykososialt miljø på følgende måte: Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring (Opplæringsloven -OPL- 9a-1). Formene for mobbing og trakassering har endret seg de siste årene. Det er færre tilfeller av vold og direkte konfrontasjoner, men mer digital trakassering og utestenging. Digital trakassering foregår på flere arenaer, men også på skolens arena. Enhver sak skal tas på alvor og undersøkes. Bildet av hvem som plager og hvem som blir plaget er ikke alltid klart og det kreves dialog over tid for å avdekke problematikken. Barn har forskjellig tålegrense og det skal vi voksne ha innsikt i og forståelse for. Barn misforstår også ofte budskap både fra voksne og barn og føler seg urettferdig behandlet. Problemstillinger rundt dette skal voksne ha kunnskaper og erfaring med, slik at de kan hjelpe til forståelse, empati og tilgivelse. Denne planen kan ses i sammenheng med planen for et godt psykososialt miljø i barnehagene «Akka bakka topp stopp». Å bygge sosial kompetanse er det vesentligste i begge planer når det gjelder å forebygge problematferd, diskriminering og mobbing. Planene er utarbeidet med samme mål : Alle barn skal oppleve et godt psykososialt miljø både i barnehage og skole. Plan for godt psykososialt miljø i Frognskolen Side 2
TILTAKSPYRAMIDEN Tiltakspyramiden (Walker, Calvin & Ramsey 1995) viser forholdet mellom områdene; 1. Forebyggende arbeid rettet mot alle elever 2. Målrettet forebygging for noen elever 3. Tiltak rettet mot få elever Målet er færrest mulig på rødt nivå gjennom forebyggende og bevisst arbeid. Mobbing, trakassering, krenkelser eller diskriminering oppdages, og tiltak på gult nivå ikke er tilstrekkelig. Forsterket opplæring/veiledning personal, eller individgrupperettede tiltak. Arbeidet på grønt ikke er tilstrekkelig for at alle barn opplever å ferdes i gode utviklings- og læringsmiljøer. Opplæring/veiledning personal, eller tiltak rettet mot elevgruppen. Få elever Noen elever, målrettet forebygging Hvordan skolene i Frogn skal legge til rette for å tilby alle barn gode utviklings- og læringsmiljøer, Alle elever, forebyggende som fremmer sosial kompetanse og inkludering. Forebyggende fokus. Plan for godt psykososialt miljø i Frognskolen Side 3
FOREBYGGING MÅL: ALLE ELEVER SKAL OPPLEVE ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ Ledelse Skolenes ledelse skal engasjere seg aktivt i elevenes læringsmiljø. Ledere i Frognskolen har ansvar for å følge opp hver enkelt lærer for å forsikre seg om at lærerne makter å skape gode læringsmiljøer. Rektorene skal følge opp elevundersøkelsene med konkrete mål og tiltak der det er nødvendig. Sosial kompetanse Det viktigste arbeidet skolene gjør for å forebygge mobbing, er å bygge sosial kompetanse. Barn som har stor grad av sosial kompetanse blir i liten grad plaget, og plager i liten grad andre. Skolen skal være en trygg arena for alle elever, men hva er en trygg arena? På alle skoler vil det daglig være konflikter mellom elever, og dette er en normal situasjon. Det vil alltid kunne oppstå konflikter mellom mennesker som møtes på en arena de ikke selv har valgt. Spørsmålet er om konfliktene håndteres og løses opp i. Hvis konfliktene løses, er arenaen fortsatt trygg. Hvis konfliktene hoper seg opp uten at de løses, kan de føles som krenkelser og gjøre arenaen utrygg. Når elevene er vant til at konflikter løses på en ordentlig måte, vil de etter hvert bli flinke til å løse en del konflikter selv. Når de voksne er gode modeller, blir det ufarlig for barn å komme opp i en konflikt. Meningsutveksling er sunt, og det er en del av den sosiale kompetansen å se en situasjon fra flere sider. Barn skal tåle litt av andre før de setter på «alarmklokkene». Det er også en øvelse å se seg selv i det totale bildet. Er det noe jeg ikke burde sagt eller gjort? Hva kan jeg gjøre for å komme videre? Disse spørsmålene skal besvares i hverdagen med hjelp av kloke voksne som går inn i situasjonene. 9a-3.Det psykososiale miljøet Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør. Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn. Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak Elevundersøkelsen definerer mobbing slik: Gjentatt negativ eller «ondsinnet» atferd fra en eller flere rettet mot en elev som har vanskelig for å forsvare seg. Gjentatt erting på en ubehagelig og sårende måte er også mobbing. Plan for godt psykososialt miljø i Frognskolen Side 4
Relasjoner Gode relasjoner mellom personer beskytter mot mobbing og bygger et godt læringsmiljø. Arbeidet for å oppnå slike miljø, krever en kontinuerlig innsats blant elever og voksne. Det innbefatter rutiner, arbeidsmåter, kunnskaper og holdninger. Selv om også elevene må trekkes med i dette arbeidet, er det de voksnes ansvar å utvikle slike miljøer. Relasjoner i skole må bygges både mellom elever, mellom barn og voksne på skolen og mellom hjem og skole. Den voksne har, i møte med eleven, ansvar for at det skapes en god relasjon preget av respekt, tillit og samarbeidsvilje. Skolen har ansvar for å ta den første kontakten med foresatte og skal møte foresatte med respekt og åpenhet. Kontaktlærere skal ta med seg elevene i arbeidet med å skape gode klassemiljøer, slik at alle arenaer føles trygge for elevene. Klassene lager egne klasseregler ved skolestart. Elevene får øve på å tilegne seg reglene, og de blir evaluert jevnlig i klassemøter. Av erfaring vet skolene at det er noen arenaer som er mer utsatt for utrygghet enn andre. For å forhindre at disse arenaene blir utrygge, kan skolene sørge for: God dekning av aktive voksne ute i friminutt Toalettene sjekkes hvert friminutt Voksne har oppsyn med garderober både i ganger og ved kroppsøving Voksne går først inn i de rommene der undervisning skal foregå Voksne følger/ tar i mot elevene ved overgang til SFO Tiltak på skolene som fremmer gode relasjoner og godt samarbeid Elevrådsarbeid og klassemøter FAU representanter fra alle trinn Samarbeidsutvalget (SU) Skolemiljøutvalg (SMU) Ungdommenes kommunestyre (UKS) Kommunalt foreldreutvalg (KFU) Plan for godt psykososialt miljø i Frognskolen Side 5
Forebygge digital mobbing IKT-senteret ved utdanningsdirektoratet anbefaler at skolene starter tidlig med å bevisstgjøre elevene i forhold til bruk av internett. De har laget programmet «Du bestemmer» - et opplegg som tar for seg personvern, sosial på nett, uønskede hendelser og kildekritikk. Programmet er tilpasset forskjellige aldersgrupper og kan brukes både i skolen og hjemme. Åpenhet om bruk og farer er med på å skape elever med «nettvett». Kontaktlærer skal sørge for at dette også er tema i elevsamtalene slik at lærer kan få innsikt i om noen plages. Dette er en måte å forebygge digital mobbing I tillegg kan skolene og FAU invitere til foredrag eller drøfting innenfor tema internett og sosiale medier, der de for eksempel kan engasjere «Barnevakten» - en organisasjon som holder foredrag for elever og foresatte i bruk, oppdragelse og farer ved barn og unges bruk av internett og sosiale medier. Ledelsen følger opp at programmene «Du bestemmer» og IKTplan legges inn i årsplanene. Skolene skal ha klare nettvettregler som skal brukes aktivt i undervisningen. At skolene etter hvert får bedre tilgang på PCèr og nettbrett, kan gjøre at skolen lettere får gitt elevene gode og klare regler for hvordan de skal oppføre seg i en digital verden. NOU 2015: 2- Å høre til, trekker fram 3 perspektiver som er til stede ved digital mobbing : Det vanskelige i å slippe unna Anonymitet Den uendelige offentlighet Igjen er samarbeidet med hjemmet viktig. Det er foreldrenes påvirkning på barn og unge som kan gjøre en forskjell. Plan for godt psykososialt miljø i Frognskolen Side 6
TILTAK FOR ET GODT KLASSEMILJØ/ ELEVMILJØ Noen ganger merker lærere og ledelse ved skolen at det er problemer i elevmiljøet på et bestemt trinn eller i en guttegruppe/ jentegruppe. Meldinger fra foresatte peker ofte i same retning. Det er da viktig å ta tak i dette på en måte som synliggjør at vi ønsker en endring. Skolene har flere tiltak som settes i verk i slike situasjoner alt basert på miljøets karakter og problemets utbredelse. Generelt for arbeid med klassemiljø/ elevmiljø er at skoleledelse, lærere og klassekontakter legger en plan for hva som bør gjøres og det innkalles til et foresatte møte der denne planen presenteres. Det er viktig at tiltakene evalueres etter en fastsatt tid og at det legges en plan for oppfølging/ evaluering også etter at tiltakene er avsluttet. Digitale krenkelser/ mobbing Bruken av digital kommunikasjon og sosiale medier er blitt vanlig i daglig bruk for barn helt ned i 7-8 års alder. I 2014 hadde 94% av alle barn i alderen 9-16 år tilgang til en mobiltelefon, og hele 83% hadde tilgang til en smarttelefon. ( NOU 2015: 2- Å høre til s.) Handlingsrekken for tiltak kan se slik ut : 1) Kontaktlærer/ klassekontakter møter skoleledelsen 2) De legger en plan 3) Planen presenteres og justeres på et foreldremøte 4) Planen inneholder tiltak, ansvarsfordeling og oppfølging 5) Evaluering gjøres av kontaktlærer/ klassekontakter og skoleledelse 6) Resultater og videre framdrift kommuniseres til foresatte skriftlig eller ved nytt møte De siste årene har Elevundersøkelsen vist at digital mobbing er et økende problem. Den tradisjonelle mobbingen foregår mest i skolemiljøet, mens den digitale mobbingen foregår mest utenfor skolemiljøet, men ofte med tilknytning til skolemiljøet. Skillet mellom skole og fritid i denne type mobbing er uklar og kompliserer hvem som har ansvar for å følge opp digital mobbing. Norske barn er aktive nettbrukere. I nettbruken innhentes ikke bare informasjon. Relasjoner pleies og utvikles. De fleste barn og ungdommer har positive opplevelser med bruk av sosiale medier. For noen blir møtet med sosiale medier en kilde til krenkelser, trusler og utestenging. Mye av dette pågår uten at voksne er klar over det. Skolen er en arena der det kan være mulig å plukke opp noe av det som skjer, hvis skolen legger til rette for åpenhet rundt elevers deltakelse på sosiale medier. Plan for godt psykososialt miljø i Frognskolen Side 7
NOU 2015: 2- Å høre til, trekker fram 3 perspektiver som er til stede ved digital mobbing : Det vanskelige i å slippe unna Anonymitet Den uendelige offentlighet Det vanskelige i å slippe unna skapes av kravet om konstant tilgjengelighet på sosiale medier. Fordi alt som publiseres er der hele tiden, finnes det heller ikke fristed. Mange unge velger å delta på sosiale medier, tross krenkelser, de tror de løper større risiko ved ikke å delta. Anonymitet. Det er fullt mulig å opptre med falsk identitet eller kallenavn på sosiale medier. Det fører til at de som mobber ikke har et ansikt. Slonje og Smith peker på fraværet av dirkete tilbakemelding på den digitale mobbingen gir færre muligheter for følelsesmessig justering. ( Djupedalutvalget ) Den uendelige offentlighet framhever at det finnes et uendelig antall tilskuere. Et bilde kan for eksempel spres for millioner med ett tastetrykk. Plan for godt psykososialt miljø i Frognskolen Side 8
AVDEKKING AV MOBBING, PLAGING, TRAKASSERING OG PROBLEMLØSING NÅR DETTE OPPSTÅR Hvordan avdekke krenkende ord og/ eller handlinger? NOU 2015: 2 - Å høre til - Fire faser i håndtering av mulig mobbing, krenkelse, trakassering, diskriminering : Mistanke Avdekke Intervensjon Oppfølging Under er avdekking og intervensjon beskrevet punktvis. 1.FASE: MISTANKE : Alle voksne må øve på å se og forstå hva som skjer mellom enkeltelever/ grupper. Det som kan virke som konflikter mellom elever, eller som tilfeldig episode, kan være mer alvorlig enn det ser ut til. Det er en plikt for alle voksne i nærmiljøet å melde fra til skolens ledelse når en har mistanke om mobbing. 2.FASE: AVDEKKING : Tove Flack har studert hva som er viktig å se etter og hva som kan gjøres når vi fatter mistanke : 1) samtaler mellom kontaktlærer og hver enkelt elev 2) god miljøtjeneste ute i friminuttene 3) god klasseledelse av lærerne grupper/ læringspartnere/ valg 4) elevenes loggføring ukentlig/ daglig 5) elevrådets arbeid eller Trivselsledernes lekegrupper 6) utviklingssamtaler med elev og foresatte 7) anonyme undersøkelser av elevmiljøet Når barn strever med relasjoner til medelever, har skolen har vist seg å kunne være en viktig beskyttelsesfaktor. God støtte fra læreren, eleven føler seg verdsatt, god faglig støtte og hjelp i vanskelige situasjoner. ( NOU 2015: 2- Å høre til s..) I Opplæringslovens 9A-3 står det klart at de voksne på skolen har et eget ansvar for å gripe inn eller melde fra når en oppdager eller har mistanke om krenkende atferd mot en eller flere elever. I avdekkingsfasen er det viktig at voksne som kjenner de involverte snakker med hver enkelt. Elevene skal bli møtt med respekt og forståelse av alle voksne og hver enkelt elev skal gi sitt syn på saken til en voksen de har tillit til. De voksne kan på denne måten skaffe seg et bilde av hva som har foregått. Hvis det er mulig, skal de voksne sette inn tiltak for å løse situasjonen der og da. Hvis de voksne konkluderer med at dette er plaging, trakassering og ikke kan løses med avtaler, skal ledelsen ved skolen koples inn. Fra dette tidspunkt regnes saken som en undersøkelsessak etter 9A -3. For å gjøre meldingen så enkel som mulig for foresatte, har Frogn kommune lagt ut en «Mobbeknapp» på sin hjemmeside. Plan for godt psykososialt miljø i Frognskolen Side 9
8) raske avkrysningsspørsmål jevnlig i klassene ( «Klassetempen») 9) avtaler med helsesøster/ sosiallærer 3.FASE: INTERVENSJON: Når rektor kontaktes fordi en elev er krenket med ord eller handlinger, skal rektor skaffe seg et så godt bilde av situasjonen som mulig og gjør da det som er nødvendig etter følgende punkter : 1) Setter seg inn i situasjonen ved å snakke med de voksne som melder 2) Gjennomfører samtaler med elever elevenes opplevelser skal tas på alvor 3) Kontakter foresatte og kaller dem inn til møte 4) Foresatte og rektor blir enige om at en undersøkelsessak gjennomføres og hva den undersøkelsen består i 5) Rektor konkluderer etter undersøkelsen om eleven er krenket og fatter et enkeltvedtak. 6) Hvis elevene er krenket settes det opp en tiltaksplan med oppfølging 7) Foresatte og skolens ledelse må være enige i punktene i tiltaksplanen Tiltaksplanen skal inneholde punkter for systematisk oppfølging, slik at skolen unngår at situasjonen kommer ut av kontroll. Beredskapsteam mot mobbing - Hvis problemet ikke løses mellom skole og hjem Beredskapsteam mot mobbing har vært prøvd i flere kommuner, og Frogn kommune vil prøve ut dette. Teamet skal bestå av fagfolk fra BUF-enheten der flere profesjoner er representert. Skolen skal ikke være representert i teamet Både elever, foresatte og skoler kan henvende seg til teamet når saken deres ikke løses på vanlig vis. Teamet skal da prioritere saken som er meldt og arrangere et oppstartsmøte innen 5 dager. Teamet skal ha beslutningsmyndighet og kan instruere skolen i nødvendige tiltak. Rektor har ansvaret for at nødvendige tiltak blir satt i verk overfor involverte elever og skal fatte enkeltvedtak når undersøkelsessaken er avsluttet. Skolene bruker forskjellige program i det daglige arbeidet med psykososialt miljø, og avdekking av krenkende atferd kan fanges opp gjennom de gruppene eller de aktivitetene som legges inn i dette arbeidet. Plan for godt psykososialt miljø i Frognskolen Side 10
4.FASE: OPPFØLGING: Når en sak løser seg ved hjelp av tiltak som elever, skole og hjem er enige om, er ikke jobben gjort verken for skole eller hjem. Skolen må ha et «sikkerhetsnett» - en oppfølging som gjelder alle involverte. I den prosessen som har foregått, kan det ha oppstått uenighet og konflikter mellom hjem og skole. Det er viktig å ta hensyn til elevers og foresattes følelser rundt prosessen. I oppfølgingsarbeidet kan det være aktuelt å kople inn helsesøster som samtalepartner. Det kan være riktig at det er en person uavhengig av skole og hjem som følger opp med samtaler. Hvis familien trenger støtte i en periode, kan Familietjenesten være en god støttespiller, de er også uavhengige fra skole og en troverdig part for foresatte. Det kan også være at elever har behov for støtte og hjelp fra andre fagpersoner en periode. Psykolog fra PPT eller helse kan da være en løsning. SIKRING AV ET KONTINUERLIG ARBEID GJENNOM EN FORPLIKTENDE PLAN Forebyggende og oppfølgende arbeid på skolen Det arbeidet hver skole og hver lærer gjør hver dag, er det arbeidet som best forebygger mobbing. Viktige punkter i arbeidet for et godt psykososialt miljø: 1 Alle voksne og barn har plikt til å melde fra ved mistanke om at noen blir plaget. 2 Alle har rett til å bli hørt i en samtale med en person de har tillit til. 3 Alle skal bli tatt på alvor med sin versjon av hva som har hendt. 4 Skoleledelsen skal informeres og skal involvere seg. 5 Skolen skal kontakte foresatte når det er mistanke om plaging. 6 Saken skal undersøkes. ( 9A-3) 7 Det skal gjøres et vedtak i etterkant av undersøkelsen. 8 Oppfølgingsplan etter vedtak skal lages i samråd med foresatte. Ansvaret for et godt psykososialt miljø ligger hos de voksne på skolen. De voksnes menneskesyn er avgjørende for hvordan de trer inn i situasjoner som er vanskelige for elever. Det er heller ingen enkel regel som kan sørge for et godt psykososialt miljø. Det kreves kløkt og mot og hver dag gir dilemmaer som ikke er lett å løse. I tillegg til Opplæringsloven, har skolene læreplanens generelle del. Der beskrives en del av de dilemmaer som er skolens hverdag. Den peker på de grunnleggende verdier som skolen skal tuftes på, vår arv og identitet, toleranse og kritisk syn, bevaring og utvikling, ansvar og utfordringer, rom for alle, tilpasninger for den enkelte. Den gode lærer er også beskrevet, knyttet til de forskjellige utfordringer. Denne delen av læreplanen gir skolene et grunnlag for det menneskesyn som skal gjennomsyre de voksne. Plan for godt psykososialt miljø i Frognskolen Side 11
Årshjul for skolene - Obligatoriske tiltak og oppfølging av elevenes psykososiale miljø Tiltak Ansvar Når Rektors besøk i klassene. Krenkelser og Rektor August/ september digital mobbing er tema Trivselsledere nomineres v/ alle TL-koordinator August/ januar barneskoler «Klassetempen» Kontaktlærere Minst 4 ganger i løpet av skoleåret Elevrådsmøte med elevmiljøet som sak Elevrådet August/ september Klassekontakter møter kontaktlærere Kontaktlærere August / april Foreldremøte med elevmiljøet som en Kontaktlærer / klassekontakter September sak. Kontaktlærere har elevsamtaler med Kontaktlærere 4 ganger i løpet av skoleåret hver enkelt elev Utviklingssamtaler Kontaktlærere Oktober/ april Arbeid med elevmiljøet er tema på planleggingstid med ansatte på Rektor August/ september og Mars/april skolene Bussmøter Rektor og elever som tar buss September/ mars Skolemiljøutvalg og SU har elevmiljøet Leder av SU Oktober / april på agendaen Elevundersøkelsen, Skoleledelsen og FAU November trivselsundersøkelsen lærerundersøkelsen og foreldreundersøkelsen gjennomføres Tiltaksplan etter gjennomførte Elevråd/ kontaktlærere/ Januar undersøkelser skoleledelse Sosiale arrangementer som støtter Klassekontaktene, FAU Oktober / april klassemiljøet Foreldremøte med tema elevenes bruk Klassekontaktene og FAU Februar / mars av digitale medier Besøksdager for skolestartere Rektor Mai Besøksdag for 7. trinn på Rektorene på ungdomsskolene Juni ungdomsskolene Felles øving og forestilling for 7. trinn Kulturenheten og skolene Februar juni Gjennomgang og evaluering av skoleårets tiltak Rektor med lærere, FAU med klassekontakter Mai Arbeid som gjøres felles : KFU kommunalt foreldreutvalg - Evaluerer årlig elevundersøkelsen og foreldreundersøkelsen UKS Ungdommens kommunestyre Evaluerer årlig resultatene i elevundersøkelsen HOOK - Plan for godt psykososialt miljø i Frognskolen Side 12