Forslag til tiltak basert på lærdommer fra prosjektet

Like dokumenter
Sluttrapport og forslag til tiltak Fase 4 - Brukerkunnskap i behandlingslinjen

Sluttrapport og forslag til tiltak

Brukerkunnskap i behandlingslinjen

Lærdommer fra prototyping Fase 3 - Brukerkunnskap i behandlingslinjen

Konseptretninger fra idédugnad Fase 2 - Brukerkunnskap i behandlingslinjen

Kysthospitalet i Stavern - Brukerkunnskap i behandlingslinjen

Sammen for bedre livskvalitet

Kokebok for einnsyn. Verktøy for å kartlegge holdninger. Versjon 0.2

Ryggen på tyrkisk. Et prosjekt om å tilpasse helsetilbud til personer med ikke etnisk norsk bakgrunn.

KULTURTANKEN. PR-kurs for elever som arrangører

Vik$gheten av psykososial oppfølging se4 fra en sykehuslege og leder

VELKOMMEN TIL AKTIV HVERDAG

Nordre Follo kommune. Kommunikasjonsstrategi. Prosessen fram mot Nordre Follo kommune

Tjenestedesign og anvendt brukerkunnskap Rehabiliteringstilbud til lymfekreftpasienter. Kysthospitalet i Stavern Sykehuset i Vestfold

Medarbeiderne som ambassadører

Informasjonsstrategi med overordnet handlingsplan. for Normen. i perioden 2015 til 2017

Kurs i kommunikasjon: profil, markedsføring, pressearbeid, sosiale medier og omdømme DAG 1

Sigrid-Elisabeth Trandum sykepleier/spesialrådgiver. noisolation.com 1

Brukermedvirkning. Handlingsplan

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Informasjonsstrategi Nye Tjeldsund kommune

Velkommen til kurs i sosiale medier

Forklarer fatigue med språklige bilder

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Velkommen til post III

Retningslinger for likepersonsarbeid i Lymfekreftforeningen

ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA

Bare spør! Er du pasient eller pårørende? Helsepersonell har faglige kunnskaper, men du er ekspert på deg selv. Bare spør hvis noe er uklart.

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Å veilede nyankomne på asylmottak

Tanker og erfaringer med å skape økt ungdomsaktivitet

Nyhetsbrev juni 2012: Frisklivssentralen i Levanger

Informasjon til deg som er brukerrepresentant og skal være med og holde kurs for pasienter og pårørende

HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk

HVILKE REHABILITERINGS- BEHOV HAR KREFTRAMMEDE? FAGDAG RØROS REHABILITERING. Fagdag i kreftomsorg - Røros

En varm takk til hver og en av jentene som har vært med og delt av sine erfaringer og tanker i Chat med meg, snakk med meg gruppen!

Ryggrehabilitering. Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering Side 1 av 5

Facebookstrategi. Med Acrobat Reader kan du navigere og fylle ut felter i dette PDF dokumentet. Kursansvarlig: Stig Solberg

Tilnærming til pasienter med CFS/ME ved RKHR. Ved Bjarte Fossen fysioterapeut og Malgorzata P.Tveit lege November 2017

DE 4 TRINN I PROSESSEN. Analyse Hvordan ønsker vi å fremstå? Visjonen Hva vil vi fortelle og hvorfor? Planlegging Hva skal gjøres og hvordan?

HVORDAN OVERGANGEN FRA SYKEHUS TIL KOMMUNE FUNGERER GODT HOS OSS PALLIATIV PLAN..Å VÆRE TO SKRITT FORAN

Bakgrunnsinformasjon til filmteam

Innovative e-løsninger for samhandling, pasientveiledning og kommunikasjon mellom pasienter og helsepersonell

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Kommunikasjonsplan for utviklingen av nye Roan og Åfjord kommune

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Familie tilfredshet med pleie og ivaretakelse i Intensivavdelingen FS-ICU (24)

STRATEGIPLAN

ÅRSPLAN Pasient- og pårørendearbeid. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde

Verdig vei videre. Transport av psykisk syke i akutt krise

Opplysningsmateriale om psykisk helse

Oppgaven nedenfor er hentet fra Pappaprogrammet, Samling 2: Jeg og min familie.

Den gode døden i sykehjem

GJENNOMFØRING AV. Dette er Walter...

Kommunikasjonsstrategi for Fagforbundet

Intervjuguide, tuberkuloseprosjektet Drammen

Ny livsstil mat og trivsel

Kommunikasjonsstrategi for IKT-prosjektet A4.2

Informasjonsbrosjyre til pårørende

VELKOMMEN TIL KURS I SOSIALE MEDIER #SIOKURS

Prosjekt Veiviser. Møte med Kreftforeningen, Kristiansand kommune og LMS

Er du pasient eller pårørende? Helsepersonell har faglige kunnskaper, men du er ekspert på deg selv. Bare spør hvis noe er uklart.

ÅRSPLAN I IKT FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET

Trygg i jobb tross plager

Reiseblogg. Beskrivelse av opplegget

Å gi informasjon til andre. Livø Nyhus Spesialpedagog Frambu

Mestringstreff - hvordan etablere gruppebaserte mestringstilbud i kommunen?

Til praksiskonsulenter og ledere ved DPS og BUP, prosjekt praksiskonsulentordningen

Strategi for sosiale medier Helsenorge

Gjør kloke valg- kampanjen

Internkommunikasjon tiltak og anbefalinger

Veier til synlighet Bygge et godt omdømme. Jon G. Olsen, daglig leder Akershus musikkråd utdrag fra foredrag av Gunnar Husan Frivillighet Norge

Nedenfor er en kopi av ditt svar på: Høring - Nasjonal faglig retningslinje for skolehelsetjenesten (16/30097)

Til brukerrepresentanter som deltar i opplæring av pasienter og pårørende

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: 2015/FB Prosjektnavn: Erfaring og fag side om side:

kjensgjerninger om tjenestene

Billedkunst og kunsthåndverk, flerkulturelt arbeid. Arbeid med identitet hos flyktingebarn

Hvordan måle ledere i kommunikasjon? ; Tor Ingebrigtsen og Hilde Pettersen

Veien til en pasient- og brukersikker kommune

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: 2015/FB Søkerorganisasjon: Mental Helse

EVALUERING AV UNG MEDVIRKNING OG MESTRING (UMM) RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING OPPDRAG FOR NK LMH

DIALOGKAFÉ OPPSUMMERING

Nyhetsbrev juli: Frisklivssentralen i Verdal

Kreftrehabilitering - for hvem, hvor og hvorfor? Medisinskfaglig ansvarlig Frode Skanke, LHL-klinikken Røros KreftREHAB 2017, Bergen

Motivasjon og Målsetting Veilederkompendium

SOR. Sluttrapport for prosjekt finansiert gjennom Extrastiftelsen Helse og rehabilitering.

Kommunikasjon i Gran kommune

Utredning av voksne, barn og unge med CFS/ME ved OUS

Erfaringer fra tverrfaglig rehabiliteringstilbud for voksne med CP

2.Temakurs organisasjon - påbyggingsmodul psykososial førstehjelp

AKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig!

VELKOMMEN TIL KURS I SOSIALE MEDIER #SIOKURS

Rehabilitering av kreftpasienter: nasjonale føringer. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering

53-17 STRATEGIPLAN. NJFFs Kvinnesatsing

ALLEMED. Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap blant barn og unge

Veileder Forberedende samtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt

Nysgjerrigpermetoden for elever. Arbeidshefte for deg som vil forske selv

Transkript:

Forslag til tiltak basert på lærdommer fra prosjektet 1 Utvikle en merkevare for klinikken og bruk tid på å gjøre den kjent 6 Forklar hvorfor de ulike aktivitetene er viktige 2 Bygg en kommunikasjonsstrategi på «de gode pasienthistoriene» 7 Gi pasientene mulighet til å forberede seg 3 Ta utgangspunkt i den «røde tråden» for all kommunikasjon 8 Fortsett å justere på målsettingssamtalen og gruppesamlingen 4 Prioriter pasientene som målgruppe for nettsidene 9 Fortsett arbeidet med å integrere mattilbudet i behandlingslinjen 5 Lag en oversikt over ofte stilte spørsmål og publiser den 10 Tenk nytt rundt sykehusets mulige rolle etter oppholdet 47

1 Utvikle en merkevare for klinikken og bruk tid på å gjøre den kjent For at flere skal få vite om tilbudet, foreslår vi å utvikle en merkevare som kan gi klinikken et sterkt navn over tid. Dette vil gi klinikken flere pasienter, og gi flere av de som trenger det muligheten til å få behandling. Basert på innsiktene: Tilbudet ved klinikken må gjøres bedre kjent Det er mye man slipper å forklare ved å spre gode pasienthistorier Klinikken trenger et navn som får lov til å bestå over tid, og gode historier som bidrar til å bygge opp en tydelig identitet. Videre må man definere hvem som er de viktigste mottakerne av klinikkens markedsføring. 48

1 Utvikle en merkevare for klinikken og bruk tid på å gjøre den kjent En merkevare må blant annet definere: Et navn som fungerer på folkemunne. (Kysthospitalet) Hvem den sikter seg inn mot. (Sykehus, fastleger, NAV, kreftpasienter) Hvilke konkrete elementer av tilbudet man skal fokusere på. (Stedet, fysisk trening, å møte andre med like erfaringer) Hvilke følelser man ønsker å appellere til. (å komme tilbake til hverdagslivet) Hva som skal gjøre pasienter og ansatte stolte over tilbudet. (Kvalitet, utvikling, fellesskap) Sykehuset i Vestfold 2010 Som bildet viser er Kysthospitalet et av de mest innarbeidede navnene på klinikken. 49

2 Bygg en kommunikasjonsstrategi på «de gode pasienthistoriene» Personlige historier er det beste formatet for å formidle helheten i opplevelsen av å være på klinikken. Samtidig tror vi at det å gi pasienter verktøy for å fortelle sine historier kan gi attraktive aktivitetstilbud og god terapi. Gode historier kan formidle både praktisk informasjon og følelser. Dette kan bidra til å redusere små barriærer for å komme i gang med behandling og gi svar på spørsmål det er vanskelig å sette ord på. Basert på innsiktene: Tilbudet ved klinikken må gjøres bedre kjent Det er mye man slipper å forklare ved å spre gode pasienthistorier Vi tror dette kan være en svært effektiv og troverdig måte å spre budskapet om tilbudet ved klinikken. 50

2 Bygg en kommunikasjonsstrategi på «de gode pasienthistoriene» Hvis pasientene gis verktøy og opplæring for å fortelle sine historier, kan disse brukes til å markedsføre klinikken systematisk i en rekke sammenhenger: På klinikkens hjemmesider I trykt informasjon fra sykehuset På andre nettsider, som for eksempel pasientorganisasjoner Som utgangspunkt for bruk i presse, medier og nyhetsbrev På pasientens egne blogger Pasientenes stemme må treffe: Familie og venner Andre pasienter som vurdere å søke Fagmiljøet og foreninger Nettsidene til klinikken kan brukes til pasienthistorier. 51

3 Ta utgangspunkt i den «røde tråden» for all kommunikasjon Innholdet i behandlingslinjens «røde tråd» tror vi danner et godt utgangspunkt for å gi pasientene et bilde av hva behandlingen handler om og hvorfor den er satt sammen slik den er. Vi tror at den «røde tråden» kan gi pasientene en bedre forståelse av hvorfor de ulike aktivitene i tilbudet er viktige og gi dem gode knagger å henge opplevelsene sine på. Basert på innsiktene: Pasientene trenger en tydeligere «rød tråd» i rehabiliteringstilbudet Tilbudet ved klinikken må gjøres bedre kjent Vi tror at den «røde tråden» må danne grunnlaget for å utvikle innhold på både på nett, i brosjyrer, informasjonsskriv osv. 52

3 Ta utgangspunkt i den «røde tråden» for all kommunikasjon Målet for den røde tråden bør være: Tilbake til det vanlige livet Ved å bryte ned rehabiliteringstilbudet i de viktiste bestanddelene kan man forklare pasientene hvordan aktivitetene bidrar til at de kan komme tilbake til livet sitt igjen. Bestanddelene av rehabiliteringstilbudet er: Fysisk trening Det sosiale Undervisning Omgivelsene Kveldsaktivteter Mat Medisinsk støtte De tre fasene i den røde tråden: Behandling Rehabiltering Tilbake til livet 53

4 Prioriter pasientene som målgruppe for nettsidene Dagens nettsider bærer preg av å blitt laget av helsepersonell for helsepersonell. Både pasienter, ansatte og eksterne aktører opplever at klinikkens nettsider har mange målgrupper. Hver enkelt målgruppe bør få sin tydelige plass med spesifikk informasjon. Basert på innsiktene: Budskapet på klinikkens nettsider må bli tydeligere og innholdet bedre organisert Vi tror at nettsidene bør ha pasientene som hovedmålgruppe og at arbeidet med å beskrive den «røde tråden» i behandlingslinjen vil gjøre det lettere å forklare alle målgruppene hva tilbudet handler om. 54

4 Prioriter pasientene som målgruppe for nettsidene Pasientene trenger en nettside rettet spesielt mot dem, som tydelig forklarer: Hvorfor tilbudet finnes Hvem tilbudet er for Hva tilbudet består av Hvor tilbudet finnes Hvordan de kan bli henvist Eksempler på nettsider Sykehuset i Vestfold 2010 55

5 Lag en oversikt over ofte stilte spørsmål og publiser den Både pasientene og andre har mange spørsmål knyttet til tilbudet ved klinikken. Spørsmålene dukker opp både når pasientene er ferdigbehandlet, når de vurderer å søke om rehabilitering, før de kommer til klinikken og under selve oppholdet. Basert på innsiktene: Fjern de små barrierene som gjør pasientene usikre på tilbudet Vi tror det vil være nyttig å samle inn ofte stilte spørsmål og svar om rehabiliteringstilbudet fra ansatte på kreft-teamet. Disse spørsmålene og svarene bør publiseres på nettsidene til klinikken og inkluderes i brosjyrer og informasjon til pasienter og andre (Radiumhospitalet/lokale sykehus/ Kreftforeningen/fastleger). 56

5 Lag en oversikt over ofte stilte spørsmål og publiser den Oversikten bør svare på typiske spørsmål som: Hva er målet for behandlingen? Hvordan blir jeg henvist? Er rehabilitering litt som et spa? Er jeg syk nok? Er det for sent? Er det fysisk krevende? Hvordan fungerer det med NAV? Kan jeg ta med barn eller familie? Hva slags ting bør jeg ta med? Er det gruppeterapi? Hvordan er det med parkering? Hva skal vi gjøre på kvelden? En enkel liste med de vanligste spørsmålene 57

6 Forklar hvorfor de ulike aktivitetene er viktige De ansatte vet godt hvorfor de ulike aktivitene som behandlingslinjen består av er viktige, men det er ikke alltid åpenbart for pasientene. Vi tror at pasientene vil få enda mer ut av oppholdet ved klinikken hvis de fikk gode forklaringer på hvorfor tilbudet er satt sammen slik det er og hva de kan forvente seg av: Basert på innsiktene: Pasientene trenger en tydeligere «rød tråd» i rehabiliteringstilbudet Fjern de små barrierene som gjør pasientene usikre på tilbudet målsettingssamtalene gruppesamlingene kveldsaktivitetene balanse mellom aktivitet og hvile 58

6 Forklar hvorfor de ulike aktivitetene er viktige Vi foreslår at Kysthospitalet trykker korte og enkle ark som setter riktig forventning til kjerneaktivitetene. Målsettingssamtalene handler om å finne ut hva som skal til for at man klarer å mestre daglige aktiviteter bedre og skape et grunnlag for å måle fremgang. Gruppesamlingene handler om å sette strek og se framover sammen med andre som har vært i samme situasjon og forstår problematikken. Balanse mellom aktivitet og hvile handler om at hvile er en kritisk forutsetning for å bygge seg opp igjen. Informasjonsark som setter riktige forventninger 59

7 Gi pasientene mulighet til å forberede seg Mange av pasientene lurer særlig på hva målsettingssamtalen og gruppesamlingene innebærer og hva de kan forvente seg å få ut av dem. Vi tror at ved å gi pasientene mulighet til å forberede seg til disse aktivitetene vil de få mer ut av dem. Vi tror at informasjon og oppgaver for å sette i gang tankene deres er gode virkemidler i denne sammenheng. Basert på innsiktene: Pasientene trenger en tydeligere «rød tråd» i rehabiliteringstilbudet Snakk om pasientens behov, ikke sykehusets 60

7 Gi pasientene mulighet til å forberede seg Vi foreslår at klinikken lager enkle maler som pasienter kan bruke for å gjøre seg strukturerte refleksjoner i forkant av de viktigste aktivitetene. Ofte vil pasientene også kunne ha nytte av å oppdatere målsetningene og tankene sine underveis i behandlingen. Pasientens forberedelser til målsettingssamtalen 61

8 Fortsett å justere på målsettingssamtalen og gruppesamlingen Arbeidet med å forbedre både målsettingssamtalen og gruppesamlingene har pågått kontinuerlig og de ansatte har bygget opp et rikt erfaringsgrunnlag. I fremtiden vil aktivitene og tilnærmingen til hva tilbudet skal bestå av fortsatt trenge justeringer. Basert på innsiktene: Å lede gruppesamtaler er et eget kompetanseområde som krever opplæring og erfaring Vi tror at ved å fortsette å involvere pasientene i det videre arbeidet vil man sikre en kontinuerlig forbedringsprosess. Dette gjelder arbeidet med den «røde tråden» også. 62

8 Fortsett å justere på målsettingssamtalen og gruppesamlingen I løpet av prosjektet har «gruppesamtalen» blitt omdøpt til «gruppesamlingen». Formatet for samlingen har blitt endret fra å være en fasilitert samtale i et rom til uteaktiviteter i området hvor pasientene får stikkord for å sette i gang en uformell samtale seg imellom. Begge disse endringene har senket forventingene til sterk styring fra de ansatte, og fjernet inntrykket av psykoterapeutisk orientert gruppeterapi. Eksempel på en post som pasientene besøker i gruppesamlingen 63

9 Fortsett arbeidet med å integrere mattilbudet i behandlingslinjen Mattilbudet ved klinikken er en del av behandlingslinjen og bør derfor integreres bedre. Vi tror at initiativene som går på å involvere kokken i undervisningen og gruppeaktivitetene knyttet til mat er viktige steg i riktig retning. Vi tror også at man kan utnytte kantinen til å knytte undervisning og praksis sammen. Basert på innsiktene: Maten bør være like bra som resten av tilbudet og gjenspeile undervisningen Initiativer som berører mattilbudet kan alle pasientgrupper ved klinikken dra nytte av. 64

9 Fortsett arbeidet med å integrere mattilbudet i behandlingslinjen Pasientene forklarer at maten er en viktig del av opplevelsen på klinikken. Dette tyder på at det er viktig nok til å investere ressurser i: å utvikle en meny som relaterer seg til undervisningen om ernæring og kosthold mat som åpner pasientens øynene for nye muligheter å gjøre det mulig for kjøkkenpersonalet å dele sine matkunnskaper Forslag til nye informasjonsplakater i kantinen 65

10 Tenk nytt rundt sykehusets mulige rolle etter oppholdet I dag tillater ikke Kysthospitalets forretningmodell at det investeres i oppfølging av pasienter etter at rehabiliteringsoppholdet er over. Imidlertid vil vi påstå at god oppfølging over tid kan bidra til at folk raskere finner veien til et godt familieliv, kommer tilbake i jobb, og etablerer et sterkt sosialt nettverk. Basert på innsiktene: Pasientene tror ikke at de trenger oppfølging etterpå, men de ansatte mener at behovet er der. Vi foreslår at man ser nærmere på samarbeidet med NAV og primærhelsetjenesten for å finne fornuftige modeller for at sykehuset kan følge pasientene hele veien tilbake til det vanlige livet. 66

10 Tenk nytt rundt sykehusets mulige rolle etter oppholdet Kan det være mulig å utvikle tjenester som man kan ta betalt for av kommunen eller NAV? Nettbaserte sosiale tjenester Årlige samlinger for tidligere pasienter Rutiner for oppfølging mot NAV Rutiner for oppfølging mot kommunale tjenester Kan man utvikle helt nye tjenestetilbud i fremtiden? 67