Sluttrapport og forslag til tiltak Fase 4 - Brukerkunnskap i behandlingslinjen

Transkript

1 Sluttrapport og forslag til tiltak Fase 4 - Brukerkunnskap i behandlingslinjen 3. juni 2010 Sykehuset i Vestfold HF, Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering, Kysthospitalet i Stavern Sykehuset i Vestfold 2010

2

3 Om prosjektet

4 Bidragsytere og opphavsrett En spesiell takk til pasientene og de ansatte ved klinikken som har tatt seg tid og delt sine historier og erfaringer med oss. Bidragsytere: SiV HF, Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering Radiumhospitalet Kreftforeningen live work Norsk Designråd Du har lov til å dele, kopiere, distribuere og spre verket. Du skal navngi Sykehuset i Vestfold som rettighetshaver. Du kan ikke endre, bearbeide eller bygge videre på dette verket. Innsikter, ideer og konsepter er tilgjengelig under følgende Creative Commons-lisens: «Navngivelse-Ingen Bearbeidelse 3.0 Norge», jf.: creativecommons.org/licenses/by-nd/3.0/no/ Prosjektet er finansiert av Norsk Designråd gjennom Design Pilotprogrammet, se mer på norskdesign.no 4

5 Bakgrunn for prosjektet Prosjektet tar utgangspunkt i modellen for «kunnskapsbasert praksis», og skal skape spisskompetanse på design av «pasientforløp» hvor målet er å introdusere en ny metode for brukerkunnskap og brukermedvirkning ved utforming av behandlingslinjer. På oppdrag fra og i samarbeid med SiV HF, Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering gjennomfører live work Design Pilot-prosjektet «Brukerkunnskap i behandlingslinjen». Målsettingen med prosjektet er å: Utvikle en metode for brukerkunnskap integrert i klinikkens metode for utvikling av behandlingslinjer. Gjennomgå dagens tilbud for lymfekreftpasienter ved klinikken for å identifisere innovasjonsmuligheter i behandlingslinjen. 5

6

7 Hvorfor kan man bruke design som en driver for innovasjon?

8 Design er brukerdrevet innovasjon i praksis Design er en prosess som tar brukernes behov og opplevelser som utgangspunkt for nye ideer, og benytter dette for å skape konkrete løsninger. Designmetodikk fokuserer på å: Effektivisere leveringsprosesser Skape funksjonelle og brukervennlige løsninger Legge til rette for gode opplevelser Forskningsbasert kunnskap Kunnskapsbasert praksis Brukerkunnskap og brukermedvirkning Erfaringsbasert kunnskap «Det er ikke mangel på kunnskap som er utfordringen i det norske helsevesenet. Det er i leveransen til pasienten at vi finner de store potensialene for effektivisering og økt kvalitet.» John-Arne Røttingen Direktør, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

9 Design ivaretar nye kvalitetsdrivere I EU-landene skjer det en endring av kvalitesbegrepet i helsevesenet, hvor Patient responsiveness har blitt et legitimt kvalitetsmål i seg selv. FRA PRODUKSJON Særlig i behandling av kroniske sykdommer og rehabilitering er pasienten en sentral ko-produsent av egen helsetilstand. Da blir den gode brukeropplevelsen viktig både som kvalitetsmål og effektivitetsdriver. TIL KO-PRODUKSJON Brukeropplevelsen Designmetodikk er en måte å ivareta brukeropplevelsen i utviklingen av helsetjenester. Brukeropplevelsen 9

10 Servicedesign og samhandling Servicedesign byr på verktøy som egner seg for å utvikle helsetjenester i et samhandlingsperspektiv fordi: Pasientopplevelsen Man tegner helhetsbilder av komplekse tjenesteforløp Man kartlegger hele pasientopplevelsen skritt for skritt Man beskriver alle de konkrete kontaktflatene pasienten møter Man beskriver prosessene som må være til sted for å levere tjenesten Kontaktflater Back-stage prosesser 10

11 Kvalitativ vs. kvantitativ forskning Kvantitativ forskning skaper etterprøvbare resultater, mens kvalitativ forskning skaper innsikt. I praksis betyr dette at kvantitativ kunnskap er et godt grunnlag for å ta avgjørelser, mens kvalitativ kunnskap har et bedre potensiale for å drive nye ideer. Kvantitativ forskning Kvalitativ forskning 10 mennesker Vår erfaring er at dette kan benyttes som utgangspunkt for innovasjonsprosesser: 1. Kvantitative data identifiserer problemområder 2. Kvalitative data genererer løsninger 3. Kvantitive data verifiserer løsningene 1000 mennesker 10 sannheter 100 innsikter 11

12

13 Prosessen

14

15 Prosessen Prosjektet er gjennomført på fem måneder med fire hovedaktiviteter: Innsikter Kvalitative intervjuer med 5 pasienter, 5 ansatte og 3 eksterne aktører. 15 nøkkelbehov ble identifisert. Ideer Workshop ved Kysthospitalet med 15 deltakere. 9 konseptretninger med til sammen 63 ideer. Prototyper Prøvd ut 4 av de sentrale ideene med 4 ulike brukere. Leveranse Detaljering av Pasientforløp/ Behandlingslinje. 10 tiltak til forbedring foreslås februar/mars mars/april april mai/juni 15

16

17 Kjerneinnsikter

18 Menneskene vi har snakket med I første del av prosjektet har målet vært å kartlegge og beskrive pasientenes behov i forhold til behandlingstilbudet ved klinikken. Vi har også kartlagt pasientens behandlingsforløp, samt de ansattes og eksterne aktørers behov knyttet til tilbudet. Vi har gjennomført 11 intervjuer med til sammen 13 personer. 2 pasientintervjuer med pasienter under deres første ukesopphold 3 pasientintervjuer med pasienter ved slutten av siste 2-ukersopphold Gruppeintervju med en sykepleier og en fysioterapeut fra kreft-teamet Gruppeintervju med en sykepleier og en ergoterapeut fra kreft-teamet Lege fra kreft-teamet Fastlege fra Sandefjord Sykepleier ved Radiumhospitalet Representant for Kreftforeningen 18

19 De viktigste funnene Bla igjennom «Oppsummering av brukerinnsikter» for en illustrert oppsummering av konklusjonene fra behovskartleggingen. Sykehuset i Vestfold

20 Fjern de små barrierene som gjør pasientene usikre på tilbudet

21 «Det var godt! Jeg trengte en mellomstasjon, og hadde behov for å møte likesinnede.» - Pasient Pasientene forteller at de får mye ut av å være i gruppe og dele sine erfaringer med hverandre. Selv om pasientene ofte er på ulike steder i sykdomsforløpet er det verdifullt for dem å få fortalt sine historier for å kunne fokusere på fremtiden. Før pasientene kommer til klinikken er det mange som lurer på hvor mye oppholdet kommer til å preges av sykdomsprat. De fleste opplever at det er bra å få «ryddet unna» sykdomspraten i gruppesamtalen den føste uken. 21

22 Noen av de sterkeste behovene Å møte noen som har opplevd det samme og sette strek Å oppleve at man kan presse seg selv lenger enn man trodde Tilbudet ved klinikken må gjøres bedre kjent Det krever ressurser og handlekraft å finne frem til tilbudet Det er et like stort sjokk å bli frisk som å bli syk Pasientene trenger en tydeligere «rød tråd» i rehabiliteringstilbudet Maten bør være like bra som resten av tilbudet og gjenspeile undervisningen Det er mye man slipper å forklare ved å spre gode pasienthistorier Å lede gruppesamtaler er et eget kompetanseområde som krever opplæring og erfaring Budskapet på klinikkens nettsider må bli tydeligere og innholdet bedre organisert Snakk om pasientens behov, ikke sykehusets Pasientene trenger noe for å forklare situasjonen for sine nærmeste Fjern de små barrierene som gjør pasientene usikre på tilbudet Mange pasienter ønsker seg enda mer individuell oppfølging Pasientene tror ikke de trenger oppfølging etterpå, men de ansatte mener at behovet er der 22

23 Hovedlærdommen handler ikke om behandlingsopplegget? $ Tilbudet ved klinikken er for lite kjent, og når ikke frem til mange av dem som kan ha stor verdi av å delta i behandlingsopplegget. Behandlingsopplegget ved klinikken får god tilbakemelding, men enkelte detaljer kan forbedres. Det er lite systematikk for å hjelpe folk tilbake til hverdagslivet etter endt behandling. 23

24

25 Konsepter og ideer

26 9 konseptretninger Fjerne barrierer og usikkerhet Gjøre tilbudet bedre kjent Tydeliggjøre en rød tråd i tilbudet Om det å være i gruppe Mindre skjemafokus i målsetningssamtalen Individuell oppfølging under oppholdet Maten som en integrert del av tilbudet Spre pasienthistorier og hjelp til å forklare for de nærmeste Oppfølging etter endt opphold 26

27 Samling av konseptretninger og ideer Bla igjennom «Konseptretninger fra idédugnad» for en oversikt over ideene og konseptretningene fra idédugnaden. 27

28

29 Prototyping

30

31 Hva vi prototypet og hvorfor Prototypingen tok utgangspunkt i 4 konseptretninger fra ideutviklingsfasen i prosjektet: 1 Utvidelse av målsettingssamtalen fordi pasientene fortalte oss at den handlet for mye om sykehusets behov og for lite om deres. 2 Dokumentasjon av pasienthistorier fordi det å spre gode historier både kan gjøre tilbudet bedre kjent og synliggjøre den «røde tråden». 3 Endringer av gruppesamtalen fordi mange pasienter var usikre på hva de kunne forvente seg og flere ulike varianter var allerede utprøvd. 4 Maten som en integrert del av tilbudet fordi denne delen av tilbudet representerte en uutnyttet ressurs for behandlingslinjen. 31

32 PROTOTYPE 1: Utvidelse av målsettingssamtalen

33 Hva vi lærte av prototype 1 Gi pasientene notatblokken og kortene god tid i forveien slik at de får anledning til å forberede seg La pasientene få meg seg et håndfast resultat fra samtalen Å få et oversiktsbilde over målsetningene og progresjonen er ikke nødvendig Teksten på kortene må være spesifikk for å være relevant Skjemaet for å vurdere utførelse og tilfredshet som vi prøvde fungerte ikke Temaene på kortene hjelper til å sortere tankene og fokusere samtalen på det man ønsker å snakke om La COPM-skjemaet fortsatt være en del av målsettingssamtalen 33

34 PROTOTYPE 2: Dokumentasjon av pasienthistorier

35 Hva vi lærte av prototype 2 La pasientene få anledning til å forberede seg Pasientene blir ofte godt kjent med hverandre og derfor er det mest naturlig å lage filmen sammen Å lage film kan være en attraktiv aktivitet Det er verdifullt å få fortelle sine historier Pasientene tror filmen kan gjøre det enklere for andre å sette seg inn i hva de har opplevd La pasientene få med seg filmen hjem 35

36 PROTOTYPE 3: Endringer av gruppesamtalen

37 Hva vi lærte av prototype 3 Strukturer gruppesamlingen slik at det er ikke sykepleierne som driver samtalen la pasientene drive den selv Å kalle gruppesamtalene for gruppesamling setter en riktigere forventning Gjør gruppesamlingen til en aktivitet Skap en annen kontekst enn å sitte innendørs rundt et bord eller i ring på hver sin stol 37

38 PROTOTYPE 4: Maten som en integrert del av tilbudet

39 Hva vi lærte av prototype 4 Vis at det er en tanke bak maten som serveres La kokken være aktiv i kantinen La kokken delta sammen med gruppen Synliggjør de sunne alternativene uten å være belærende Trekk inn kjøkkenets ekspertise både i undervisning og matlaging Dokumenter den felles matlagingsaktiviteten etter hvert kan det bli en kokebok Lag et system for bestillinger til kjøkkenet 39

40 Lærdommene fra prototypingen Bla igjennom «Lærdommer fra prototyping» for en beskrivelse av prototypingen og en oppsummering av hva vi lærte av dem. 40

41 Pasientforløp

42

43

44

45 Forslag til tiltak

46

47 Forslag til tiltak basert på lærdommer fra prosjektet 1 Utvikle en merkevare for klinikken og bruk tid på å gjøre den kjent 6 Forklar hvorfor de ulike aktivitetene er viktige 2 Bygg en kommunikasjonsstrategi på «de gode pasienthistoriene» 7 Gi pasientene mulighet til å forberede seg 3 Ta utgangspunkt i den «røde tråden» for all kommunikasjon 8 Fortsett å justere på målsettingssamtalen og gruppesamlingen 4 Prioriter pasientene som målgruppe for nettsidene 9 Fortsett arbeidet med å integrere mattilbudet i behandlingslinjen 5 Lag en oversikt over ofte stilte spørsmål og publiser den 10 Tenk nytt rundt sykehusets mulige rolle etter oppholdet 47

48 1 Utvikle en merkevare for klinikken og bruk tid på å gjøre den kjent For at flere skal få vite om tilbudet, foreslår vi å utvikle en merkevare som kan gi klinikken et sterkt navn over tid. Dette vil gi klinikken flere pasienter, og gi flere av de som trenger det muligheten til å få behandling. Basert på innsiktene: Tilbudet ved klinikken må gjøres bedre kjent Det er mye man slipper å forklare ved å spre gode pasienthistorier Klinikken trenger et navn som får lov til å bestå over tid, og gode historier som bidrar til å bygge opp en tydelig identitet. Videre må man definere hvem som er de viktigste mottakerne av klinikkens markedsføring. 48

49 1 Utvikle en merkevare for klinikken og bruk tid på å gjøre den kjent En merkevare må blant annet definere: Et navn som fungerer på folkemunne. (Kysthospitalet) Hvem den sikter seg inn mot. (Sykehus, fastleger, NAV, kreftpasienter) Hvilke konkrete elementer av tilbudet man skal fokusere på. (Stedet, fysisk trening, å møte andre med like erfaringer) Hvilke følelser man ønsker å appellere til. (å komme tilbake til hverdagslivet) Hva som skal gjøre pasienter og ansatte stolte over tilbudet. (Kvalitet, utvikling, fellesskap) Sykehuset i Vestfold 2010 Som bildet viser er Kysthospitalet et av de mest innarbeidede navnene på klinikken. 49

50 2 Bygg en kommunikasjonsstrategi på «de gode pasienthistoriene» Personlige historier er det beste formatet for å formidle helheten i opplevelsen av å være på klinikken. Samtidig tror vi at det å gi pasienter verktøy for å fortelle sine historier kan gi attraktive aktivitetstilbud og god terapi. Gode historier kan formidle både praktisk informasjon og følelser. Dette kan bidra til å redusere små barriærer for å komme i gang med behandling og gi svar på spørsmål det er vanskelig å sette ord på. Basert på innsiktene: Tilbudet ved klinikken må gjøres bedre kjent Det er mye man slipper å forklare ved å spre gode pasienthistorier Vi tror dette kan være en svært effektiv og troverdig måte å spre budskapet om tilbudet ved klinikken. 50

51 2 Bygg en kommunikasjonsstrategi på «de gode pasienthistoriene» Hvis pasientene gis verktøy og opplæring for å fortelle sine historier, kan disse brukes til å markedsføre klinikken systematisk i en rekke sammenhenger: På klinikkens hjemmesider I trykt informasjon fra sykehuset På andre nettsider, som for eksempel pasientorganisasjoner Som utgangspunkt for bruk i presse, medier og nyhetsbrev På pasientens egne blogger Pasientenes stemme må treffe: Familie og venner Andre pasienter som vurdere å søke Fagmiljøet og foreninger Nettsidene til klinikken kan brukes til pasienthistorier. 51

52 3 Ta utgangspunkt i den «røde tråden» for all kommunikasjon Innholdet i behandlingslinjens «røde tråd» tror vi danner et godt utgangspunkt for å gi pasientene et bilde av hva behandlingen handler om og hvorfor den er satt sammen slik den er. Vi tror at den «røde tråden» kan gi pasientene en bedre forståelse av hvorfor de ulike aktivitene i tilbudet er viktige og gi dem gode knagger å henge opplevelsene sine på. Basert på innsiktene: Pasientene trenger en tydeligere «rød tråd» i rehabiliteringstilbudet Tilbudet ved klinikken må gjøres bedre kjent Vi tror at den «røde tråden» må danne grunnlaget for å utvikle innhold på både på nett, i brosjyrer, informasjonsskriv osv. 52

53 3 Ta utgangspunkt i den «røde tråden» for all kommunikasjon Målet for den røde tråden bør være: Tilbake til det vanlige livet Ved å bryte ned rehabiliteringstilbudet i de viktiste bestanddelene kan man forklare pasientene hvordan aktivitetene bidrar til at de kan komme tilbake til livet sitt igjen. Bestanddelene av rehabiliteringstilbudet er: Fysisk trening Det sosiale Undervisning Omgivelsene Kveldsaktivteter Mat Medisinsk støtte De tre fasene i den røde tråden: Behandling Rehabiltering Tilbake til livet 53

54 4 Prioriter pasientene som målgruppe for nettsidene Dagens nettsider bærer preg av å blitt laget av helsepersonell for helsepersonell. Både pasienter, ansatte og eksterne aktører opplever at klinikkens nettsider har mange målgrupper. Hver enkelt målgruppe bør få sin tydelige plass med spesifikk informasjon. Basert på innsiktene: Budskapet på klinikkens nettsider må bli tydeligere og innholdet bedre organisert Vi tror at nettsidene bør ha pasientene som hovedmålgruppe og at arbeidet med å beskrive den «røde tråden» i behandlingslinjen vil gjøre det lettere å forklare alle målgruppene hva tilbudet handler om. 54

55 4 Prioriter pasientene som målgruppe for nettsidene Pasientene trenger en nettside rettet spesielt mot dem, som tydelig forklarer: Hvorfor tilbudet finnes Hvem tilbudet er for Hva tilbudet består av Hvor tilbudet finnes Hvordan de kan bli henvist Eksempler på nettsider Sykehuset i Vestfold

56 5 Lag en oversikt over ofte stilte spørsmål og publiser den Både pasientene og andre har mange spørsmål knyttet til tilbudet ved klinikken. Spørsmålene dukker opp både når pasientene er ferdigbehandlet, når de vurderer å søke om rehabilitering, før de kommer til klinikken og under selve oppholdet. Basert på innsiktene: Fjern de små barrierene som gjør pasientene usikre på tilbudet Vi tror det vil være nyttig å samle inn ofte stilte spørsmål og svar om rehabiliteringstilbudet fra ansatte på kreft-teamet. Disse spørsmålene og svarene bør publiseres på nettsidene til klinikken og inkluderes i brosjyrer og informasjon til pasienter og andre (Radiumhospitalet/lokale sykehus/ Kreftforeningen/fastleger). 56

57 5 Lag en oversikt over ofte stilte spørsmål og publiser den Oversikten bør svare på typiske spørsmål som: Hva er målet for behandlingen? Hvordan blir jeg henvist? Er rehabilitering litt som et spa? Er jeg syk nok? Er det for sent? Er det fysisk krevende? Hvordan fungerer det med NAV? Kan jeg ta med barn eller familie? Hva slags ting bør jeg ta med? Er det gruppeterapi? Hvordan er det med parkering? Hva skal vi gjøre på kvelden? En enkel liste med de vanligste spørsmålene 57

58 6 Forklar hvorfor de ulike aktivitetene er viktige De ansatte vet godt hvorfor de ulike aktivitene som behandlingslinjen består av er viktige, men det er ikke alltid åpenbart for pasientene. Vi tror at pasientene vil få enda mer ut av oppholdet ved klinikken hvis de fikk gode forklaringer på hvorfor tilbudet er satt sammen slik det er og hva de kan forvente seg av: Basert på innsiktene: Pasientene trenger en tydeligere «rød tråd» i rehabiliteringstilbudet Fjern de små barrierene som gjør pasientene usikre på tilbudet målsettingssamtalene gruppesamlingene kveldsaktivitetene balanse mellom aktivitet og hvile 58

59 6 Forklar hvorfor de ulike aktivitetene er viktige Vi foreslår at Kysthospitalet trykker korte og enkle ark som setter riktig forventning til kjerneaktivitetene. Målsettingssamtalene handler om å finne ut hva som skal til for at man klarer å mestre daglige aktiviteter bedre og skape et grunnlag for å måle fremgang. Gruppesamlingene handler om å sette strek og se framover sammen med andre som har vært i samme situasjon og forstår problematikken. Balanse mellom aktivitet og hvile handler om at hvile er en kritisk forutsetning for å bygge seg opp igjen. Informasjonsark som setter riktige forventninger 59

60 7 Gi pasientene mulighet til å forberede seg Mange av pasientene lurer særlig på hva målsettingssamtalen og gruppesamlingene innebærer og hva de kan forvente seg å få ut av dem. Vi tror at ved å gi pasientene mulighet til å forberede seg til disse aktivitetene vil de få mer ut av dem. Vi tror at informasjon og oppgaver for å sette i gang tankene deres er gode virkemidler i denne sammenheng. Basert på innsiktene: Pasientene trenger en tydeligere «rød tråd» i rehabiliteringstilbudet Snakk om pasientens behov, ikke sykehusets 60

61 7 Gi pasientene mulighet til å forberede seg Vi foreslår at klinikken lager enkle maler som pasienter kan bruke for å gjøre seg strukturerte refleksjoner i forkant av de viktigste aktivitetene. Ofte vil pasientene også kunne ha nytte av å oppdatere målsetningene og tankene sine underveis i behandlingen. Pasientens forberedelser til målsettingssamtalen 61

62 8 Fortsett å justere på målsettingssamtalen og gruppesamlingen Arbeidet med å forbedre både målsettingssamtalen og gruppesamlingene har pågått kontinuerlig og de ansatte har bygget opp et rikt erfaringsgrunnlag. I fremtiden vil aktivitene og tilnærmingen til hva tilbudet skal bestå av fortsatt trenge justeringer. Basert på innsiktene: Å lede gruppesamtaler er et eget kompetanseområde som krever opplæring og erfaring Vi tror at ved å fortsette å involvere pasientene i det videre arbeidet vil man sikre en kontinuerlig forbedringsprosess. Dette gjelder arbeidet med den «røde tråden» også. 62

63 8 Fortsett å justere på målsettingssamtalen og gruppesamlingen I løpet av prosjektet har «gruppesamtalen» blitt omdøpt til «gruppesamlingen». Formatet for samlingen har blitt endret fra å være en fasilitert samtale i et rom til uteaktiviteter i området hvor pasientene får stikkord for å sette i gang en uformell samtale seg imellom. Begge disse endringene har senket forventingene til sterk styring fra de ansatte, og fjernet inntrykket av psykoterapeutisk orientert gruppeterapi. Eksempel på en post som pasientene besøker i gruppesamlingen 63

64 9 Fortsett arbeidet med å integrere mattilbudet i behandlingslinjen Mattilbudet ved klinikken er en del av behandlingslinjen og bør derfor integreres bedre. Vi tror at initiativene som går på å involvere kokken i undervisningen og gruppeaktivitetene knyttet til mat er viktige steg i riktig retning. Vi tror også at man kan utnytte kantinen til å knytte undervisning og praksis sammen. Basert på innsiktene: Maten bør være like bra som resten av tilbudet og gjenspeile undervisningen Initiativer som berører mattilbudet kan alle pasientgrupper ved klinikken dra nytte av. 64

65 9 Fortsett arbeidet med å integrere mattilbudet i behandlingslinjen Pasientene forklarer at maten er en viktig del av opplevelsen på klinikken. Dette tyder på at det er viktig nok til å investere ressurser i: å utvikle en meny som relaterer seg til undervisningen om ernæring og kosthold mat som åpner pasientens øynene for nye muligheter å gjøre det mulig for kjøkkenpersonalet å dele sine matkunnskaper Forslag til nye informasjonsplakater i kantinen 65

66 10 Tenk nytt rundt sykehusets mulige rolle etter oppholdet I dag tillater ikke Kysthospitalets forretningmodell at det investeres i oppfølging av pasienter etter at rehabiliteringsoppholdet er over. Imidlertid vil vi påstå at god oppfølging over tid kan bidra til at folk raskere finner veien til et godt familieliv, kommer tilbake i jobb, og etablerer et sterkt sosialt nettverk. Basert på innsiktene: Pasientene tror ikke at de trenger oppfølging etterpå, men de ansatte mener at behovet er der. Vi foreslår at man ser nærmere på samarbeidet med NAV og primærhelsetjenesten for å finne fornuftige modeller for at sykehuset kan følge pasientene hele veien tilbake til det vanlige livet. 66

67 10 Tenk nytt rundt sykehusets mulige rolle etter oppholdet Kan det være mulig å utvikle tjenester som man kan ta betalt for av kommunen eller NAV? Nettbaserte sosiale tjenester Årlige samlinger for tidligere pasienter Rutiner for oppfølging mot NAV Rutiner for oppfølging mot kommunale tjenester Kan man utvikle helt nye tjenestetilbud i fremtiden? 67

68