Høringssvar NOU 2010:7 Mangfold og mestring fra Utdanningsforbundet Oslo Utdanningsforbundet Oslo har behandlet NOU 2010:7 mangfold og mestring, og oversender herved vårt bidrag til Utdanningsforbundets videre behandling av utredningen. Utdanningsforbundet Oslo er svært fornøyd med at utredningen har en gjennomgående positiv tilnærming til flerspråklighet og kulturelt mangfold. Det fremheves at den kulturelle kompetanse og de erfaringer innvandrere har er viktige bidrag både lokalt og sett i en større sammenheng. Dette er etter vår mening en viktig og riktig tilnærming. Dette utelukker ikke en erkjennelse av at området er komplekst og har mange utfordringer. Utdanningsforbundet Oslo mener utredningen balanserer dette på en god måte. Utdanningsforbundet Oslo har i hovedsak behandlet høringen med utgangspunkt i de hovedpunkter og perspektiv som er skissert i Faktaark 2010:10 Vi har konsentrert vårt innspill i forhold til følgende kapitler: Kap 7 barnehage og andre tilbud i førskolealder Kap 8 Minoritetsspråklige elever i grunnskolen Kap 9 minoritetsspråklige elver i videregående opplæring. Kap 11 Opplæring spesielt organisert for voksne etter Opplæringsloven Kap 12 Introduksjonsordningen og opplæring i norsk og samfunnskunnskap I tillegg : Kap 16 Minoritetsspråklige elever og spesialundervisning (fra seksjon G) Høringssvar fra klubbstyret ved Tøyen skole Kap 7 Barnehage Utdanningsforbundet Oslo oppfatter at utvalgets utredning i forhold til kap.7 om barnehage som godt gjennomarbeidet. Utvalgets forslag til tiltak i de ulike avsnittene støttes i stor grad av Utdanningsforbundet Oslo. Vi ønsker likevel å fremme noen presiseringer.
Kartlegging av språk/språkmiljø Utdanningsforbundet Oslo er svært fornøyd med at det i utvalgets utredning legges stor vekt på betydningen av å kartlegge språkmiljøet i barnehagen. Jevnlig kartlegging av språkmiljøet og påfølgende forbedring er den beste måten å legge til rette for en god språkutvikling. Utvalget foreslår tiltak som omhandler bruk av kartleggingsverktøy på en hensiktsmessig måte. Disse forslagene til tiltak støttes av Utdanningsforbundet Oslo. Kartlegging av språkmiljøet i barnehagen fordrer kompetanse innenfor flerspråkelighet. Utvalget legger stor vekt på betydningen av barns mulighet for språkutvikling i barnehagen, og fremhever betydningen av at styrer og pedagogisk leder innehar god og relevant kompetanse til å utvikle språkmiljøet i barnehagen. Utdanningsforbundet Oslo støtter forslaget til tiltak om at kompetanse i norsk som andrespråk, flerspråkelighet, flerkulturell pedagogikk og flerkulturell forståelse legges inn som en obligatorisk del av førskolelærerutdannelsen. Individuell rett til særskilt norskopplæring Barnehageloven har ikke konkrete bestemmelser knyttet til tilbudet til minoritetsspråkelige barn. Etter retten til barnehageplass kom i 2009, har barnehageloven blitt en rettighetslov. Utvalget mener det bør følges opp med en egen bestemmelse i barnehageloven hvor barnehagens plikt til generelt språkstimuleringsarbeid fremgår. Utvalget har tatt utgangspunkt i St.melding 41 og dets vurderinger i forhold til om førskolebarns rett til særskilt norskopplæring etter opplæringsloven 5-7 og vurdert om retten bør være synliggjort som en individuell rettighet. Utdanningsforbundet Oslo har diskutert hvorvidt retten til særskilt norskopplæring skal synliggjøres som en individuell rettighet. Fylkesstyret kom ikke frem til enighet i forhold å støtte utvalgets fler- eller mindretallets forslag til tiltak. Utdanningsforbundet var delt, hvor halvparten støtter flertallet og halvparten støtter mindretallets forslag til tiltak i forhold til om det skal være en individuell rett til norskopplæring. Argumentasjonene i diskusjonen er i tråd med fler- og mindretallets argumentasjon. Det var derimot enighet i fylkesstyret om at det bør fremgå av barnehagelovens 2 en egen bestemmelse hvor barnehagens plikt til generelt språkstimuleringsarbeid fremgår.
UTVALGETS FLERTALL Flertallets forslag til tiltak støttes av halvparten av fylkessytremedlemmene: Følgende formulering taes inn i barnehageloven 2: Barnehagen skal arbeide aktivt med å fremme alle barns norskspråkelige kompetanse. Barnehagen skal også støtte barn med annet morsmål enn norsk Mer forskning rundt minoritetsspråklige førskolebarns flerspråkelige utvikling etterlyses. UTVALGETS MINDRETALL Mindretallets forslag til tiltak støttes av halvparten av fylkesstyremedlemmene. Individuell rett til språkstimulering/særskilt norskopplæring hjemles i en egen bestemmelse i barnehageloven. Departementet gir nærmere forskrifter om omfang, organisering, kompetanse m.v Kap 8 Minoritetsspråklige elever i grunnskolen. Særskilt språkopplæring i grunnskolen Utdanningsforbundets Oslo støtter utvalgets forslag til tiltak om endring av 2.8,slik at elever som blir overført til læreplan i norsk fortsatt skal kunne ha rett til særskilt språkopplæring. Likeledes støtter vi en presisering slik at det blir klart hva retten kan innebære når det gjelder avvik fra fagog timefordelingen, omfang m.m Retten til morsmålsopplæring Når det gjelder retten til morsmålsopplæringen i skolen støtter fylkesstyret i Utdanningsforbundet Oslo flertallets forslag til tiltak. I mindretallet forslag står det bl.a at..retten til morsmålopplæring bør utløses til der minst en av foresatte har et annet morsmål enn norsk.osv. Utdanningsforbundet Oslo er redd dette vil kunne føre til en enorm økning av elever som vil kunne kreve denne retten. En individuell
rettighet med en slik formulering vil være svært ressurskrevende og etter vår mening vanskelig å gjennomføre i praksis. En slik åpning i lovverket vil nødvendigvis ikke føre til et bedre tilbud for de elever som trenger det mest. I flertallet forslag til tiltak står det bl.a:...utviklingen av ordninger med morsmål som et fag gjennom hele skoleløpet som alternativ, eller i tillegg,til fremmedspråk osv. Vi ser imidlertid ikke at det fremkommer hvordan økningen (ved å velge tillegg) av timer skal finansieres. Vil dette medføre en økning av årstimerammen, eller skal dette tas innenfor eksisterende ramme? En eventuell økning vil ikke være kostnadsfri, vi forutsetter at det da tilføres friske midler. Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter Utdanningsforbundet Oslo har diskutert bruk av LGNSM (og kartlegging) knyttet opp mot valgfrihet eller obligatorisk bruk av denne. Utdanningsforbundet Oslo støtter mindretallets forslag til tiltak vedrørende obligatorisk LGNSM og obligatorisk kartleggingsprøve, med den argumentasjon som framkommer i utredningen. Mindretallets forslag til tiltak: Læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter skal være obligatorisk å benytte. Kartleggingsverktøyet utviklet til læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter skal være obligatorisk å benytte Vi vil samtidig bemerke at den modellen som er fulgt i Oslo, som skiller seg fra landet for øvrig, og som er omtalt i utredningen, ser ut til å ha gitt bedre resultater enn det som er tilfelle på landsbasis. Dette bør en merke seg i videre behandling og konklusjon i forhold til dette tema. Vi mener at en obligatorisk bruk av LGNSM vil føre til en bedre sikring nasjonalt.
Vi understreker at vår støtte til mindretallets forslag om obligatorisk LGNSM ikke inkluderer videregående skole. Behovet for NOA plan i videregående oppleves som svært viktig for disse elevenes mulighet til å bestå og fullføre videregående opplæring. kap. 9 Minoritetsspråklige elever i den videregående skole Hovedformålet for utvalget har vært å lete etter tiltak som kan bidra til at så mange flerspråklig elever som mulig fullfører og består videregående opplæring. Utvalget foreslår mange ulike tiltak. Utdanningsforbundet Oslo merker seg det de sier på s. 234: Former for kartlegging og oppfølging som har vist seg å gi gode resultater ved skoler og fylker, videreutvikles og spres til øvrige deler av landet. Vi vil understreke viktigheten av at nye tiltak ikke tres ned over hodet på skoler eller fylker som allerede har funnet frem til gode måter å arbeide på. Læreplan og eksamen i norsk Utvalgets ser på de minoritetsspråklige elevenes problemer med norskfaget. Norskfaget kan være et hinder for å fullføre og bestå videregående skole med oppnådd studiekompetanse. Dagens læreplan i norsk ble laget under forutsetning av at det fremdeles skulle eksistere en NOA-plan. Denne er nå vedtatt fjernet. Utvalget foreslår at man gjennomgår læreplanen i norsk med tanke på en justering slik at et språklærings- og andrespråksperspektiv integreres og at det innføres en egen test i norsk som erstatter kravet om bestått ordinær norsk for å få generell studiekompetanse for sent ankomne elever. (s. 227) Utdanningsforbundet Oslo mener at den ordningen utvalget her foreslår ikke vil være god. Vi vet at det tar 5-7 år å lære et språk så godt at det fungerer som et fullverdig opplæringsspråk. En god del elever vil derfor være kommet så langt i skoleløpet før de er klar for å overføres til ordinær norskplan, at det ikke kan forventes at de kan bestå en eksamen basert på denne læreplanen. Dette skyldes både at læreplanen i norsk er krevende i seg selv, og at vi med K06 fikk en gjennomgående læreplan der arbeidsstoffet på ett nivå bygger på det elevene har arbeidet med på lavere nivåer. Utdanningsforbundet Oslo mener at vi fremdeles vil ha behov for en læreplan i norsk som annetspråk. Den vil kunne ivareta både et språklæringbehov og gi flerkulturelle elever gode kunnskaper om norsk språk og kultur tilpasset deres kulturelle og språklige forutsetninger. Det vil
være naturlig at et slikt læringsløp fører frem til en egen eksamen i norsk. På denne måten mener vi at elevene vil lære mer enn de vil kunne klare dersom de følger den ordinære norskplanen, samtidig som eksamen vil være mer enn en ren språkprøve. Sent ankomne elevers start i videregående Utdanningsforbundet Oslo støtter flertallets forslag om at elever som har språklig behov for det, skal tilbys et år i innføringsklasse innen de går videre til Vg1, og at de elevene som trenger det, kan velge å ta Vg1 over to år. (s. 229) Etter vår mening vil flertallets forslag bety en bedre og mer hensiktsmessig opplæring for de elevene det gjelder, både med hensyn til språk- og fagopplæring. Så lenge det ikke for andre elever stilles krav om bestått grunnskole for at retten til videregående opplæring skal gjelde, er det også riktigere å gi sent ankomne elever den samme retten til et tilbud i videregående skole. Kombinasjonen av et år i innføringsklasse og muligheten til å ta Vg1 over to år ser vi derfor som god. Språkstøtte i læretiden Utdanningsforbundet Oslo støtter utvalgets forslag om språkstøtte og fagspesifikk språkopplæring i læretiden. (s. 228) Vi støtter også utvalgets forslag om at enkelte elever med svært kort botid og svake norskkunnskaper bør inkluderes i ordningen med tilskudd for lærlinger med spesielle behov. (s. 321) Læreplanen i morsmål Utdanningsforbundet Oslo støtter utvalgets forslag om at læreplanen i morsmål omarbeides slik at den blir funksjonell til bruk som alternativ til annet fremmedspråk gjennom hele opplæringsløpet. Det vil gi større utbytte både for elevene selv å arbeide videre med morsmålet sitt enn dagens læreplaner i annet fremmedspråk gir dem, samtidig som det er gagnlig for landet generelt at flere flerspråklige har solid grunnlag både skriftlig og muntlig i et annet annetspråk enn tysk, fransk og spansk. Kompetanse Utvalget foreslår at flerkulturell kompetanse og kompetanse i flerspråklighet og norsk som annetspråk inkluderes i all lærerutdannelse. Dette er viktige perspektiver for alle lærere, men fagområdet er svært stort. Vi støtter forslaget om at kompetanse på disse områdene innarbeides i lærerutdanningene, men mener at lærerutdanningen bare kan gi grunnleggende innføring. Det er i tillegg viktig at alle lærere tilbys regelmessig påfyll av kompetanse på dette området.
Vi støtter utvalgets understrekning av at det må være et krav at skolefaglig kompetanse også finnes på nivået over skolen. Dette må også gjelde kompetanse om flerspråklighet. Tett oppfølging av den enkelte elev Vi mener dessuten at utvalget peker på et svært vesentlig moment når de peker på at færre klasser for den enkelte lærer vil gi mer tid til veiledning og oppfølging av enkeltelever. Kap 11 og 12 flerspråklige voksnes situasjon og plass i opplæringssystemet Innspillene er skrevet etter diskusjon i Utvalg for voksenopplæring i Utdanningsforbundet Oslo. Utvalget har særlig sett på kapittel 11 og 12 som omhandler voksne. Først en kommentar til en problemstilling som også berøres i kapitlene 9 og 10 Det dreier seg om minoritetsspråklige elever som kommer til Norge seint i grunnskoleløpet. Blant forslag til tiltak i kapittel 9 s. 234 står følgende: Kommuner bør i større grad tilby ett ekstra år i grunnskolen til elever som ankommer i ungdomsskolealder med liten eller ingen skolebakgrunn, jfr opplæringsloven 2-1 fjerde ledd. Det forslås videre at elever som har behov for det skal kunne velge å ta Vg 1 over to år. Dette er slik vi forstår det tiltak som kan være positive og bety en forbedring i forhold til dårligere tilbud som gis til flere elever i dag. Vi vil presisere at dette likevel for mange seint ankomne elever ikke vil være tilstrekkelige tiltak for å legge til rette for at de skal kunne gjennomføre både grunnskole og videregående opplæring. Derfor vil vi trekke fram viktigheten at det må gjøres en lovendring av opplæringsloven slik at elever som kommer seint i skoleløpet og har lite skolegang fra før, skal få et tilbud om grunnskoleopplæring for voksne etter opplæringsloven 4A-1 før videregående opplæring. Dette vil kreve en lovendring. Vi støtter sterkt at en slik lovendring tas inn. Som begrunnelse vil vi trekke fram erfaringer fra Oslo (gjengitt på s.240 i utredningen). I flere år har kommunen gitt grunnskoleopplæring etter 4A-1 for minoritetsspråklige elever i aldersgruppen 16-19 år med kort botid. Dette har gitt en bedre tilpasset opplæring for mange. Etter vårt skjønn har dette vært et helt nødvendig tiltak for at mange elever seinere også har kunnet gjennomføre videregående opplæring.
Kapittel 11: Opplæring spesielt organisert for voksne etter opplæringsloven I dette kapittelet kommer det klart fram at datagrunnlaget om minoritetsspråklige elever i voksenopplæringen er mangelfullt. Det kommer også fram at en økende andel av de voksne som mottar grunnskoleopplæring er minoritetsspråklige (nå 81 %). Kommunenes tilbud om grunnskole for voksne, og ikke minst aktiv informasjon om voksnes rett til slike tilbud, varierer mye. Utredningen slår klart fast at det nå trengs et løft i voksenopplæringen. Utdanningsforbundet Oslo støtter fullt ut en slik betraktning fra utvalgets side. Vi støtter også tiltakene som utvalget foreslår i dette kapittelet. Vi ønsker å understreke / utdype noen punkter i kapittelet og komme med noen tilleggsforslag. Informasjon om tilbud og rettigheter Voksnes deltakelse i grunnskoleopplæring har ikke økt siden retten til slik opplæring ble innført i 2003. Det kommer tydelig fram at det her er et stort udekket informasjonsbehov. Det er store variasjoner kommunene i mellom i forhold til oppfølging. Det må utvikles materiale og metoder for å nå målgruppa på en bedre måte. Utdanningsforbundet Oslo foreslår: Utdanningsforbundet Oslo vil foreslår at plikt til å informere om grunnopplæring nedfelles i opplæringsloven. Viktige punkter vi vil trekke fram Ved siden av kommuners og fylkers manglende informasjon om rettigheter til opplæring etter opplæringsloven, vektlegger utvalget viktigheten av å etablere ordninger som sikrer midler til livsopphold i form av stipender eller annen støtte, for eksempel gjennom NAV. Dette er en svært viktig påpeking fra utvalgets side. Utvalget dokumenterer godt behovet for at det rettighetsfestes en egen bestemmelse om særskilt språkopplæring for voksne, både på grunnskolenivå og i videregående opplæring. Dette er avgjørende for at deltakere kan bli i stand til å gjennomføre opplæringen. Forslaget støttes fullt ut.
Utredningen trekker fram erfaringer fra bl.a. Oslo hvor det er startet et arbeid for å kombinere norskopplæring og opplæring i basiskompetanse. Slike forsøk kommer i stand fordi det er et opplagt behov for bedre å tilpasse kurstilbud som svarer til deltakernes behov / ønsker. Det er et sterkt behov for å utvikle nasjonale modeller på dette området, slik at ikke lokale tiltak i den enkelte kommune blir avgjørende for hvilket tilbud den enkelte elev får. I voksenopplæringen i Oslo kan en oppleve at elever som kommer fra andre kommuner, og har papirer på gjennomført grunnskole, i realiteten ikke kvalifiserer for det løpet de ønsker å følge videre. Dette illustrerer behovet for nasjonale modeller og standarder som bedre fastslår elevenes opplæringsbehov og legger til rette for å kombinere grunnleggende norskopplæring med grunnleggende ferdigheter knyttet til læreplanene i grunnskolefagene for voksne. Erfaringer fra grunnskoleopplæringen for voksne i Oslo støtter opp under utvalgets forslag om å gi muligheten for fritak i engelsk. Dette vil kunne bidra til at elever som ikke har hatt engelskundervisning tidligere likevel vil ha muligheter til å kvalifisere seg gjennom den norske grunnopplæringen. Det er dokumentert at en stor del av elever som faller ut av videregående opplæring er elever med minoritetsspråklig bakgrunn. Aldersgruppa 19-24, uten rett til VGO, blir ofte kasteballer mellom utdanningsmyndighetene og NAV. Det er nødvendig å utvikle ordninger som ivaretar denne aldersgruppa bedre. Rådgivning for voksne For å lykkes bedre med ambisiøse målsettinger om at flere voksne med minoritetsspråklig bakgrunn skal motta tilbud om opplæring og gjennomføre planlagt opplæringsløp, er det viktig med tett oppfølging og rådgivning, også i voksenopplæringen. Utdanningsforbundet Oslo foreslår: Rett til rådgivning for voksne må nedfelles i Opplæringsloven og i Introduksjonsloven. Kontaktlærer i voksenopplæringen Det er også viktig å sikre at voksne elever som får opplæring i Norsk og samfunnskunnskap får tett oppfølging fra kontaktlærer. Dette vil være viktig for å legge optimalt til rette for at flest mulig kan gjennomføre opplæringen. I denne type opplæring er det i dag sprikende ordninger kommunene i mellom. Det er helt opp til den lokale skoleeier å innføre kontaktlærerordning eller ikke. Dette sikrer ikke en god nok kvalitet på tilbudet og et likeverdig tilbud på landsbasis.
Utdanningsforbundet Oslo foreslår: Det må innføres en felles nasjonal ordning som sikrer voksne minoritetsspråklige elever som får opplæring i Norsk og samfunnskunnskap rett til å ha en kontaktlærer. Denne ordningen må lovfestes. Kapittel 12 Introduksjonsordningen og opplæring i norsk og samfunnskunnskap Her vil Utdanningsforbundet støtte alle tiltakene utvalget foreslår. Utredningens presisering av at introduksjonsprogrammet må tilpasses og norskopplæringen innrettes mot den utdanningen deltakeren allerede besitter er viktig. Kap. 16 Minoritetsspråklige og spesialundervisning. Kommentarer: Beskrivelsen av dagens situasjon baserer seg på statistikk og annen faktainformasjon som ikke så lett lar seg avfeie. Den sammenfattes i tre punkter på s. 338: Barn og unge med minoritetsspråklig bakgrunn ser ut til å være overrepresentert i det spesialpedagogiske hjelpeapparatet. Barn og unge som får støtte og blir utredet i det spesialpedagogiske hjelpeapparatet, får i for stor utstrekning en uspesifisert diagnose som uspesifiserte lærevansker / uspesifiserte psykiske vansker. Voksne minoritetsspråklige ser ut til å være underrepresentert med hensyn til spesialpedagogisk utredning og hjelp. Det var to litt overraskende opplysninger i beskrivelsen av dagens situasjon: 1. Flere fra majoritetsbefolkningen får spesialundervisning i egen klasse. 2. Voksne minoritetsspråklige er underrepresentert i spesialundervisningen.
Ad 1: Betyr det at norskspråklige elever som vurderes å ha behov for spesialundervisning, blir tildelt mer ressurser enn minoritetsspråklige med tilsvarende behov? Eller er behovene deres antatt å være av en annen karakter, og mer egnet til undervisning i vanlig klasse (jfr. påpekningen av uspesifikke, vage diagnoser for de minoritetsspråklige vage diagnoser gir vage tiltak)? Ellers er det viktige påpekninger av at problematikken rundt minoritetsspråklige elever kan slå ut begge veier Torshov kompetansesenter påpeker f.eks. dette: Men tilsvarende vil man også lett kunne tillegge barnets vansker forbigående svake norskferdigheter eller erfaringsgrunnlag i tilfeller der barnet faktisk har primære lærevansker (min utheving). (s. 331) Det advares videre mot at dette kan føre til at de reelle vanskene oppdages for sent. Man kan derfor tenke seg at det kanskje ikke først og fremst er for mange minoritetsspråklige elever som mottar spesialundervisning, men at det ofte rett og slett er feil elever som får det! (Selv om det alt i alt nok er et for høyt tall.) NAFO (Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring) har overfor utvalget fremhevet behov både for generell kartlegging av minoritetsspråklige barn, unge og voksne og kartlegging med sikte på spesialpedagogiske behov. Det som skisseres videre av utvalget er ambisiøst, og omfatter porteføljekartlegging og kompetansekartlegging. Dette bør ette utvalgets mening kunne administreres av elevenes morsmålslærere/tospråklige lærere. Det reiser den velkjente diskusjonen om kartlegging på bred front. Bør spørsmålet om kartlegging vurderes annerledes når det gjelder minoritetsspråklige elever, som i utgangspunktet er en mer utsatt gruppe? Er en bredere anlagt kartlegging av deres funksjonsnivå og behov verdt å diskutere? Selvfølgelig med de samme reservasjoner og begrensninger m.h.t. personvern og stigmatisering osv. Dessuten må det klargjøres hvem som skal stå for denne kartleggingen og hva det krever av ressurser (og hvor de skal komme fra). Utvalget mener det er viktig å fokusere på kvaliteten på den ordinære undervisningen, snarere enn en ensidig styrking av spesialpedagogikkens rolle i skolen. En vektlegging av det første vil redusere behovet og omfanget av det andre, slik Joron Pihl påpeker (nederst s. 332, fortsetter s. 333). Her og andre steder i rapporten pekes det igjen på viktigheten av tospråklig undervisning, og at det mest effektive for elever med spesifikke vansker, vil være å knekke lesekoden på morsmålet. (øverst s. 334) Dessuten: Får alle elevene som har behov for det, tospråklig
opplæring av kvalifiserte lærere (min utheving), vil antagelig flere kunne mestre skolesystemet bedre. (s. 339, første avsnitt) Det er jo vanskelig å få til når Osloskolen har fjernet all morsmålsundervisning! Det er (i hvert fall i Oslo) en fare for at denne virkeligheten styrer det faglige arbeidet som gjøres at man ofte toner ned viktigheten av dette, siden det er uoppnåelig likevel. Man skriver tilrådinger innenfor det som er realistisk å få til, snarere enn ut fra hva som er det reelle behovet. På den måten blir f.eks. behov for tospråklig opplæring underrapportert, med de signaler det gir til de politiske myndighetene. Utvalget skriver også at det ikke foreligger kompetansekrav for PP-rådgivere, men i Oslo er det etablert praksis å kreve mastergrad/hovedfag i utlysningene. Seksjon G støtter alle utvalgets forslag som går ut på heving av flerspråklig og flerkulturell kompetanse, innen skole, PPT og andre instanser som er i berøring med denne problematikken. Utdanningsforbundet, klubben ved Tøyen skole kommentarer til kapittel 7 og 8 Østberg-utvalgets utredning Mangfold og mestring peker på flerspråklighet som en viktig ressurs i skoleløpet. Klubben i Utdanningsforbundet Tøyen (Udf Tøyen) ser positivt på at utvalget også fremhever flerspråklighet som en ressurs videre i sin uttalelse, nemlig at: Det flerspråklige perspektivet er viktig for hele samfunnet og at dette må gjennomsyre alle institusjonene i utdanningsløpet. Utvalget foreslår tiltak på alle nivåer, og ønsker å åpne opp for at morsmålet blir et språkfag som følger eleven gjennom hele skoleløpet. Utvalget slår fast at Norge i stadig større grad har blitt et flerspråklig samfunn, at dette er en ressurs og at denne ressursen må forvaltes på en god måte. Den kulturelle kompetansen dette gir er viktig for alle barn og unge, ikke bare de som utvalget velger å betegne som minoritetsspråklige, men også for majoriteten. Denne kompetansen er en ressurs for den enkelte, men har også betydning for Norge på det globale arbeidsmarkedet.
Utvalget peker på at tospråklig opplæring og morsmålsopplæring er hensiktsmessige hjelpemidler for å lære norsk. Det har også en verdi i seg selv ved at det styrker elevens flerspråklighet og identitet. Vi støtter derfor utvalget i at det er viktig at eleven har fortsatt adgang til morsmålsundervisning og tospråklig fagstøtte også etter at de har gått over til ordinær plan i norsk; og at retten til morsmålopplæring skal være uavhengig av norskkunnskapene. Målet må være funksjonell tospråklighet. Barnehage Erfaringene våre på Tøyen skole er at barn som har gått i barnehage og har fått trening på morsmål får en bedre overgang til skolen. Barna har dermed fått en større forståelse av barnehagehverdagen og vet at det knytter seg nye forventninger til skolen. Vi støtter derfor utvalgets innstilling om gratis kjernetid i barnehagen, minimum 20 timer i uka. Vi er derimot skeptisk til bruk av ulike typer kartleggingsverktøy for denne overgangen. Vi har sett de siste årene, både i barnehage og skole, at ulike typer kartleggingsverktøy blir styrende for innholdet i språkopplæringen, ikke barnas behov. Udf Tøyen er derimot positive til en kartlegging av språkmiljøet i barnehagene for å legge til rette for økt bruk av relevant språkkompetanse. Det er et stort behov for rekruttering og videreutdanning av tospråklig personale, og vi mener det må være en målsetting på kommunalt nivå å ansette flere med flerspråklig kompetanse. Samarbeid mellom barnehager, bydeler og kommuner kan sikre flest mulige barn et godt tilbud på morsmål. Udf Tøyen støtter mindretallet i at det må innføres en individuell rett til språkstimulering/særskilt norskopplæring i en egen bestemmelse i barnehageloven. Av samme grunn som at nyankomne elever ikke bør plasseres i ordinære klasser fra første skoledag uten språklig tilrettelegging, så mener vi at et eget innføringstilbud med aktiv bruk av morsmålslærere er nødvendig for å sikre god språkutvikling og inkludering hos barnehagebarn. Barn under skolepliktig alder bør få et slikt tilbud i tilknytning til en ordinær barnehage. Grunnskole Østberg-utvalget mener at flerspråklighet i større grad må fremmes som et ideal i opplæringen. Vi stiller oss derfor svært positive til utvalgets forslag om å revidere alle læreplaner i skolen slik at flerkulturell kompetanse og flerspråklighet gjenspeiles i alle fag. Utdanningsforbundet Tøyen støtter utvalget i at nærskoleprinsippet må være bærende for alle elever i barnehage/skole. Udf Tøyen mener det er barnehage og skoleeiers plikt å påse at
personalet har den nødvendige kompetansen som barnegrunnlaget i den enkelte kommune, bydel og institusjon har behov for. Utvalget anbefaler et løft for kompetanseutvikling i flerkulturell kompetanse, noe vi ser på som svært positivt. Kompetanseutviklingen må inneholde kunnskap om andrespråkslæring, kunnskap om migrasjonsprosesser, kulturelle endringsprosesser og tverrkulturell kommunikasjon mm. Dette mener vi er å rette ansvaret riktig vei, mot myndigheters plikt til å legge til rette for gode læringsmiljø, i motsetning til å skyve ansvaret nedover på den enkelte elev, som ved bussing eller endring av skolekretser. Det er heller ikke nok å vise til f.eks. lærerutdanningen. Udf Tøyen mener det bør utarbeides kommunale planer for kompetanseheving i forhold til barnehager og skoler. Obligatorisk bruk av læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter på nasjonalt nivå. Udf Tøyen støtter mindretallets forslag til tiltak som innebærer å innføre en generell individuell rett til morsmålsopplæring for minoritetsspråklige elever i grunnskolen og i videregående opplæring. Udf Tøyen stiller seg positive til flertallets innstilling om en endring i utformingen av 2.8, men er kritisk til paragrafendringen ved behov. Som utvalget peker på gjør Stortingsmelding 16 (2006-2007) det mulig for kommuner å velge at alle elever skal følge den ordinære læreplanen i norsk. Som utvalget også beskriver, vedtok Oslo Kommune, som den kommunen med flest minoritetsspråklige barn i skolen, at alle elever skulle følge den ordinære læreplanen i norsk fra skoleåret 2005-2006. Det er også flere andre forhold som gjør at Udf Tøyen er skeptiske til denne paragrafendringen. En av årsakene er mangel på kartleggingsverktøy, og også manglende bruk av dette. Kun 46% av grunnskolene benytter kartleggingsverktøy i tilknytning til læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter. På videregående skoler er dette tallet drastisk lavere; bare på 36 %. En annen årsak til vår skepsis til paragrafendringen, er at mange elever ikke får den undervisningen de har krav på, og at halvparten av skolelederne i undersøkelsen til Rambøll Management ikke har oversikt over hvor mange elever som bruker de ulike læreplanene. Utvalgets rapport viste også at mange skoleledere ikke var klar over at det fantes nye læreplaner for språklige minoriteter. Udf Tøyen mener derfor flertallets innstilling ikke vil ivareta den enkelte elevs rett til den opplæringen de har krav på, og frykter at politiske, økonomiske og praktiske forhold skal komme i veien for den enkelte elevens behov. Udf Tøyen går derfor inn for å lovfeste den individuelle retten, til tross for at utvikling rundt rettighetsfesting kan bidra til mer byråkrati. Morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring
Udf Tøyen er svært positive til utvalgets syn på at tospråklig fagopplæring og morsmålsopplæring bør vurderes for å sikre en videre progresjon i norsk og øvrige fag. Vår erfaring er at dette er et svært viktig redskap å benytte seg av i opplæringen av minoritetsspråklige elever; for å sikre en positiv læringskurve. Som mye forskning viser, og som også utvalget nevner, er morsmålet svært viktig. Utvalget presiserer at den tospråklige læreren bør ta del i den ordinære undervisningen for elevene for å oppnå en mer positiv læringskurve. Utdanningsforbundet Tøyen er svært positive til dette og har gjennom praksisen ved Tøyen skole erfart det samme. Tøyen skole har en norskspråklig lærer og en tospråklig lærer i alle klasser og kan på den måten bidra til bedre å støtte elevenes stillasbygging i deres proksimale utviklingssone i norskfaget, og i de øvrige fagene. Tøyen skoles system for andrespråkslæring kalles en overgangsmodell med sen overgang (Baker 2006) i rapporten fra Palm og Lindquist fra -09, som utvalget viser til. Tøyen skole gir morsmålsundervisning på småskoletrinnet og tospråklig fagopplæring gjennom hele skoleløpet. Tilpasset opplæring for den enkelte innebærer å møte elevene der de er, og med det de har av språkkompetanse. Innsikt i to eller flere språk øker forståelsen for språk generelt, og også hvordan å bruke dette mer effektivt. Personalets samlede kompetanse gir også stor gevinst i samarbeidet med foreldrene. Standardiserte nasjonale prøver Østbergutvalget opplyser om at Nasjonale prøver i regning, og lesing på norsk og engelsk, har blitt gjennomført hvert år siden 2007 for alle elever på 5. og 8. trinn. Formålet med nasjonale prøver er å gi økt kunnskap om elevenes grunnleggende ferdigheter. Dette skal være grunnlag for forbedrings- og utviklingsarbeid lokalt og sentralt. Minoritetselever oppnår i gjennomsnitt lavere resultater på disse prøvene og forskjellene er større på 8. trinn enn på 5. trinn. Tospråklighetsforskning (Cummins -94) understreker at det tar en periode på fire til ni år før barn med et annet morsmål enn undervisningsspråket kan bruke dette språket som redskap i læringsprossesser på linje med majoriteten. Andrespråkslesere leser ofte langsommere og leseforståelsen er noe mindre enn for førstespråkslesere, viser forskning. Dette kan skyldes at minoritetselever kan være på ulike ferdighetsnivå i andrespråket, og kan ha ulik bredde i ordforrådet. Manglende kulturell bakgrunnskunnskap i temaet og dermed større utfordringer i forhold til å trekke inferenser til innholdet i teksten, kan også være stor utfordringer for disse elevene. Udf Tøyen mener derfor at standardiserte prøver som Nasjonale prøver i lesing på norsk og matematikk (tekstoppgaver), ikke er nyttige redskaper for skoler og lærere før elevene er på et
nivå hvor de kan bruke andrespråket som et redskap i læringsprosesser på lik linje som majoritetselever. Elevene bør vurderes i forhold til grunnleggende ferdigheter for å finne ut hvor de er i sin andrespråkslæring. Da kan disse testene bli nyttige redskaper for skoleeiere, skoler og lærere i forhold til å legge opp undervisning for disse elevene, slik at de kan komme videre i sin andrespråksutvikling. Det bør utarbeides tester for minoritetselever som er differensierte i tekstmengde, eller så bør testene være differensierte i tidsmengden eleven har til rådighet på testene. Spørsmålene i testen bør legge opp til mindre inferens til innholdet for minoritetselever, enn hva den bør inneholde for majoritetseleven. Alternativt bør testene ha en annen skala for måloppnåelse for minoritetseleven enn for majoritetseleven, inntil elevene er på lik linje i forhold til å kunne anvende språket som redskap for læring. Udf Tøyen ønsker avslutningsvis å understreke hvilke tiltak vi mener er sentrale for å ivareta minoritetsspråklige elever og barnehagebarn, slik at de kan få de muligheter som majoritetsspråklige barn har, og også den opplæringen de har krav på. Gratis kjernetid i barnehagen på minst 20 timer pr. uke. Rekruttere og videreutdanne flere tospråklige førskolelærere og assistenter med minoritetsspråklig kompetanse. Revidere alle læreplaner i skolen slik at flerkulturell kompetanse og flerspråklighet gjenspeiles i alle fag. Obligatorisk bruk av læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter på nasjonalt nivå. Elever skal vurderes i forhold til grunnleggende ferdigheter for å finne ut hvor de er i sin andrespråkslæring.