Energieffektivisering økonomisk forsvarlig? Energieffektivisering i et økonomisk perspektiv. Er energieffektivisering bærekraftig? Einar Hope Norges Handelshøyskole EnergiRike Studentforum, 22.06.12
Disposisjon Økonomisk tilnærming til energieffektivitet Energipolitiske mål for energieffektivitet. Energieffektivitet og miljøpolitikk Potensial for effektivitetsforbedringer; overordnet og sektorvis Barrierer for effektivitetsforbedringer; markedssvikt Effektivitetsparadokset Hvordan kan potensialet realiseres? Virkemidler og tiltak kort og lang sikt. Økonomisk forsvarlig og bærekraftig?
Energieffektivitet og energipolitikk Energieffektivitet en form for stygg andunge i energipolitikken? Mindre vektlagt enn mål og tiltak som fokuserer på tilbudssiden for å fremskaffe mer energi Effektivitetsmål og tiltak ofte mindre presise og målbare enn mål og tiltak på tilbudssiden. Også delvis politisk betinget Sterkere vektlegging nå. Eks.: forslag i EU til egen lov om energieffektivisering, som den første i verden. Også miljømessige forhold og vurderinger
Energieffektivisering og energipolitikk (forts) To problemstillinger: Fastsette et effektivt mål for energieffektivisering (realistisk å oppnå innen en gitt tidshorisont og i forhold til andre energipolitiske mål) Virkemidler for å nå målet på en kostnadseffektiv måte. Kostnadseffektivt: oppnå en gitt effektivitetsforbedring til lavest mulig kostnad
Økonomisk tilnærming Kostnadssammenligninger og alternativkostnad Kostnadssammenligning, f.eks for ulike genereringsteknologier: Levelised cost : den totale enhetskostnad pr. kwh (driftskostnad og kapitalkostnad) levert fra et kraftanlegg over anleggets levetid Alternativkostnad: kostnaden ved å spare en kwh gjennom energieffektivisering må veies opp mot kostnaden alternativt ved å fremskaffe en kwh gjennom ny kraftproduksjon. Marginalkostnad
Effektiviseringspotensial Tre ulike begreper eller nivåer: Teknisk potensial Samfunnsøkonomisk potensial Bedriftsøkonomisk potensial Eksempel på beregninger av Enova (rapport 2012): Teknisk potensial ved oppgradering boliger til en viss byggeteknisk standard 2010-2020: 13.4 TWh årlig. Yrkesbygg: 19.5 TWh Passivhus og nær null energibygninger 2010-2040: 31.5 TWh
Eksempler på energipolitiske mål EUs 20 20 20 mål 20 prosent energieffektivisering til 2020 (tilsvarer ca 370 mill. toe spart energi). Foreløpig ligger det an til at bare rundt 10 prosent vil bli realisert. EUs Energy Road Map: 40 prosent forventet mindre energibruk i 2050 i forhold til 2005 Norge: ca 15 TWh innsparing til 2020 Tysklands Energiewende : Ca 70 TWh innsparing i kraftforbruket gjennom forbedret energieffektivitet pr. 2020
Effektivitetsparadokset Effektiviseringstiltak som kan være lønnsomme ut fra vanlige lønnsomhetskriterier blir ikke gjennomført likevel i praksis Årsaker: Ulike former for barrierer og markedssvikt ved effektiviseringsløsninger og -tiltak
Barrierer og markedssvikt Usikkerhet med hensyn til fremtidige energipriser og innvirkning av dette på insitamenter til effektiviseringstiltak. Usikkerhet med hensyn til endringer over tid av mål og virkemidler i energi- og miljøpolitikken og konsekvenser av dette for tiltak for effektivisering. Takt og retning i den teknologiske utviklingen kan det lønne seg å vente og se om en ny og bedre teknologi kommer frem?
Barrierer og markedssvikt (forts) Informasjonssvikt; informasjonsassymmetrier, f.eks mellom brukere og leverandører med hensyn til priser, egenskaper, kvalitet m.m. - mellom energiprodusenter og konsumenter etc. Uforutsette kostnader og problemer med implementering av teknologiene og løsningene. Manglende eller svak kostnadsbevissthet, bl.a. ved at energikostnaden i mange tilfeller utgjør en relativt liten del av den totale kostnaden ved en investering eller tiltak
Barrierer og markedssvikt (forts) Problemer med å inkorporere ny energiteknologi i eksisterende produksjons- og bruksprosesser. Tidspunktet for å ta i bruk den nye teknologien sett i forhold til gjenværende levetid for utstyr som må avskrives før utskiftning ansees for aktuelt. Finansieringsmessige forhold; effekten av effektiviseringstiltak kan strekke seg langt frem i tid, mens finansieringen må være sikret ved oppstart.
Økonomisk forsvarlig og bærekraftig? Noen sluttsatser Bruk riktige energipriser, inkludert miljøkostnader! Bruk riktig diskonteringsrente, kalkulasjonsrente! Eliminer markedssvikt og skap større samsvar mellom samfunnsøkonomisk og privatøkonomisk lønnsomhet av energieffektivisering! Inkorporer miljøhensyn og -virkninger på en konsistent måte! Bruk adekvate virkemidler for energieffektivisering i energipolitikken, for eksempel bruk av hvite sertifikater! Styrk Enova!