Naturmangfold Langeskogen Dato: 06.11.13 Eksisterende informasjon Planområde består av for det meste av middels og lav bonitet, mindre områder lengst nord og sørvest er registrert med svært høy bonitet 1. Det er verken registrert noen viktige naturtyper, rødlistede eller livskraftige arter innenfor planområdet. Det er ingen registreringer i verken sopp-, lav- eller mosedatabasen til UiO. Figur 1. Arealressurskart (skog og landskap). Planområdet består hovedsakelig av tomt 16/47. Et område kalt Gullstølen er registrert med naturtype av gammel furuskog og er i kategorien viktig (B-lokalitet). Det registrerte området ligger omtrent 140 m nord for planområdet, og er registrert i forbindelse med den omfattende botanikk-kartleggingen i Bergen kommune. Kartleggingen ble utført i år 2000 av botanikeren Bjørn Moe. Den mest grovvokste furuskogen ligger i den sørvestevendte lien nedenfor Gullstølen (utenfor planområdet). Her er det gode vekstforhold og noen av trærne har over 20 m høye stammer. Mellom Gullstølen og selve planområdet er det flere tekniske inngrep i form av vei og bygg. Den omfattende kartleggingen og verdisettingen er utført i tråd med kriterier fra Direktoratet for naturforvaltnings håndbok nr. 13 fra 1999 (DN-13). 1 Skog og Landskap, arealressurser N5 1
Hjortetrekk, registrert i 2004 med lokal verdi (C-verdi) Område med mest grovvokst skog jf. rapport naturtypekartleggingen i Bergen (2000) Avstand mellom planområdet og viktig naturtype er omtrent 140 m Figur 2. Svart strek markerer avstanden mellom planområdet og naturtypen. Planområdet omtrentlig merket med sirkel. Område som er trukket frem med en høyere tetthet av grovvokste trær ligger vest i det avgrensende skogsområdet. I rapporten "Viltet i Bergen" 2 er ikke planområdet registrert som et prioritert viltområdet. Nærmeste hjortetrekk er 300 m nord for plangrensen 3. Nærmeste rødlisteregistrering ligger i Langeskogen 300 m nord for planområdet, her er det registrert en ask (NT) i år 2008. I dette områder er det også en del eldre registreringer av de rødlistede fugleartene tyrkerdue (VU), vipe (NT) og bergirisk (NT). Fugleartene er registrert i på 70- og 80-tallet ved øvre Kråkenes (ca 240 m) sørvest for planområde. Kartlegging oktober 2013 På bakgrunn av at planområdet er ubebygd og ligger i nærheten til en viktig gammel furuskog, ble planområdet nærmere undersøkt. Hensikten med feltundersøkelsen var å gi et større grunnlag for å gjøre en vurdering av lokalitetens verdi som en gammel furuskog jf. Direktoratet for naturforvaltnings håndbok nr. 13 (2007). Lengst nord og vest mot veien dominerer furu. I hele planområdet er det innslag av trollhegg, rogn, gran og bjørk. Lengst øst i planområdet dominerer yngre bjørk, trollhegg og rogn. Platanlønn som er i kategorien svært høy risiko (SE) i svartelista av 2012 vokser sentralt i midten av planområdet. Videre ble noen ospetrær observert innefor planområdet. Det er flere læger og gadd innenfor hele planområdet, da hovedsakelig av bjørk eller furu. Det ble blant annet gjort funn av støvkjuke og blomsterlav på læger innenfor planområdet. Busksjiktet domineres av einer, og feltsjiktet er sammensatt av blant annet bjørnekam, einstape, blåbær, blokkebær, tyttebær, røsslyng, og klokkelyng. I et mindre område lengst nordøst, i området med høyest bonitet, er feltsjiktet dominert av graminider. Store einerbusker, topografi og sammensetningen i feltsjiktet indikerer at området ikke har vært utsatt for beitepress på lang tid. 2 Bergen kommune og Fylkesmannen i Hordaland, 2005 3 Naturbase 2
Figur 3. Øverst til venstre: blomsterlav. Øverst til høyre støvkjuke. Nederst til venstre: gadd av furu. Nederst til høyre: lengst øst i planområdet dominerer yngre bjørk, rogn og trollhegg. Like utenfor plangrensen i nord er det flere plantede gran. Skogsområde innenfor plangrensen har stor sett stått urørt og for utenom platanlønn er det lite innslag av tilplantet arter. Det ble blant annet ikke observert sitkagran innenfor planområdet. Planområdets natur er derimot ikke urørt. Lengst nordvest i planområdet er det flere spor etter barneaktivitet. Det er hytter, ballansetau, klessnor med kunst og annet som tyder på at området ofte brukes til aktiviteter for barn. Det er også flere trær som er sagd ned innenfor planområdet. Det går også en høyspentledning gjennom planområdets østlige del. Hele skogsområdet i tilknytning til planområdet er omtrent 160 m bredt og 180 m langt 3
og er adskilt fra et mindre skogsområdet i sør og Gullskogen i nord ved tekniske inngrep som vei og bolig- og næringsbygg. Skogens verdi som gammel furuskog Gammel skog som har vært lite påvirket av menneskelig aktivitet kjennetegnes generelt ved mye læger og gadd, og trær med store dimensjoner. I tillegg er skogen ofte fleraldret og flersjiktet (DN- 13, 2007). Foruten om læger og gadd er brannspor, bergvegger inntil vannkilde, grove lauvtrær og hasselkratt viktige naturelementer. I vestre del av skogsområdet er det enkelte furutrær som er nokså store. Generelt er tresjiktet sammensatt av middels store furuer og yngre bjørketrær og mindre utgaver av trollhegg. Det ble ikke observert brannspor, bergvegg, hasselkratt innenfor planområdet, men det er flere læger og gadd av furu i planområdet. De viktigste utformingene av gammel furuskog vil være de frodige med høy bonitet. Planområdets feltsjikt gjenspeiler et triviell artsmangfold som domineres av lyngartene blåbær, røsslyng, tyttebær og klokkelyng. Dato for undersøkelse av feltsjiktet var i midlertidig for sen til å observere eventuelle urter, men eneste utforming som er kategorisert som truet i naturtypen gammel furuskog, er purpurlyng-furuskog (VU). Ettersom det ikke ble gjort funn av purpurlyng og at feltsjiktet ellers kan kategoriseres som blåbærskog jf. Fremstads beskrivelse 4 er det lite sannsynlig at planområdets består av den truete vegetasjonstypen. Furuskogen i planområdet har mange likhetstrekk med den gamle furuskogen på Gullstølen. Utstrekningen til furuskogen med B-verdi er omtrent 1239 daa 5, og planområdet har tidligere blitt vurdert til å ikke være en del av det verdisatte området. Det kan antas at skogen innenfor planområdet ligger for nær tekniske inngrep til at skogsområde kunne bli vurdert til å ha verdi tilsvarende furuskogen på Gullstølen. Feltundersøkelsen utført i oktober bekrefter at skogen har innslag av flere læger og gadd, men planområdets østre del domineres av smalstammede furuer, og planområdets vestre del har de største furuene, men her er det også høy aktivitet i form av barnelek. Det totale bildet, med utgangspunkt i eksisterende informasjon i naturbase, artskart og befaring utført i oktober, tilsier at skogen ikke vurderes som en C-lokalitet. Yngre bjørketrær, innslag av grantrær og platanlønn, samt tekniske inngrep nær skogen forringer verdien. Barns lek kan virke forstyrrende og ha negativ effekt på hjort og fugleliv i området. 4 Vegetasjonstyper i Norge, Eli Fremstad (1997) 5 Kartlegging av naturtyper i Bergen kommune, Bergen kommune (2002) 4
Figur 4. Lengst nordvest i planområdet dominerer furu. Det er ingen fugleregistreringer innenfor planområdet i artskart eller naturbase. Gamle furuskoger er kjent for å kunne representerer et habitat for flere spettfugler. Det er i midlertidig ingen tidligere registreringer av spettfugler i eller i nærheten av planområdet. Det ble derimot registrert flere spor etter spettfugler på gadd under befaring. Omtrent midt i planområdet ble også observert et ferske spor etter hjort. Hjortetrekket som er registrert i naturbase ligger omtrent 300 m nord for planområdet. Figur 5. En spettfugl har satt spor i gadd av furu. 5
Naturmangfoldsloven (nml) 8-12, Langeskogen Det må i alle saker tas stilling til om arealene som berøres kan karakteriseres som naturmangfold 6. Paragraf 7 i naturmangfoldsloven (nml) krever at vurderingene og vektleggingene i 8-12 fremgår av et vedtaket. Som en del av arbeidet er derfor 8-12 i naturmangfoldloven vurdert og fulgt opp. 8. (Kunnskapsgrunnlaget) I følge veilederen til nml kap. II vil det, for saker der tiltaket ikke berører naturmangfold av betydning, normalt være tilstrekkelig å innhente kunnskap fra naturbasen, artskart og annen lett informasjon. Ettersom hele planområdet er ubebygd og ligger i nærheten til en viktig gammel furuskog, ble det foretatt en enkel befaring i oktober 2013 og generell vegetasjon ble undersøkt. Hensikten med befaringen var først og fremst å skaffe grunnlag nok til å vurdere planområdets furuskog i forhold til registrerte verdier i tilgrensende furuskog på Gullstølen. Kunnskapsgrunnlaget for vurderingen består derfor både av innhentet data og ny informasjon. Eksisterende kunnskap om naturmiljøet i området vurderes til å være tilfredsstillende i forhold til sakens karakter. 9. (føre-var-prinsippet) Jf. 9 i NML (2009) skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. Føre-var-prisippet kommer til anvendelse når man ikke har tilstrekkelig med kunnskap til å vite hvilke virkninger beslutningen vil ha for naturmangfoldet. Kryptogamer er ikke fullstendig kartlagt for området, og kan vurderes gjennomført, men samlet sett vurderes det, med utgangspunkt i eksisterende informasjon og befaringen utført i oktober 2013, at føre-var-prinsippet bør tillegges mindre vekt. 10. (økosystemtilnærming og samlet belastning) Jf. 10 i Naturmangfoldloven skal den samlede belastningen på et økosystem vurderes. Planforslaget legger opp til å regulere et stort areal lengst nordvest til friområde. Det er i dette området det er flest gammel-furuskogelementer. Videre legges det opp til en grønn buffer mellom vei i øst og sør, også i området som er registrert med høy bonitet. I forbindelse med botanisk kartlegging i Bergen kommune har botaniker Moe allerede satt grenser for utstrekningen av den eldste furuskogen med høyest kontinuitet rundt Gullskogen og derav skogen med høyest verdi. Planområdet er ikke en del av denne avgrensingen, og eksisterende informasjon og tilleggsbefaringen vurderes til å være tilstrekklig for å kunne vurdere tiltakets konsekvens på naturmangfoldet. Det er i følge Bergen kommune planlagt et nytt bygg på tomt 16/49 (regulert til kontorformål i reguleringsplan fra 1985), like utenfor planområdets nordre grense. Tiltaket i nord og all menneskelig aktivitet som er i planområdet i dag vil uansett ha en forstyrrende virkning på hjort og fugler i området. Som følge av tiltaket vil det bli økt menneskelig forstyrrelse på gjenværende furuskog. Som følge av foreslått tiltak, og tilgrensende omsøkt tiltak i nord, vil et funksjonsområde for flere fuglearter, og et nokså urørt skogsområde reduseres. Ettersom hjorteforekomsten i planområdet trolig kun er sporadisk, og store deler av grøntområde i nord bevares anses den negative konsekvensen for hjortevilt å være av liten grad. 11. (kostadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) 6 Miljøverndepartementet, 2012. 6
Forslagstiller er klar over, jf. 11 i NML (2009), at kostnader ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, skal dekkes av tiltakshaver. Kostnader ved å hindre eller begrense skade innebefatter alle kostnader ved forebyggende eller gjenopprettende tiltak. I dette kan det også ligge kostnader med å fremskaffe kunnskap. 12. (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) Jf. naturmangfoldslovens 12 er ulike alternativer for tiltaket vurdert. Store deler av planområdet avsettes til grøntareal. Dette vil skåne deler av furuskogen for utbygging. 7