INNHOLD Forord s. 2 Ordensregler s. 3 Opplæring i sosiale ferdigheter s. 4-5 Årshjul trivselsmål s. 6 Trivselstiltak s. 7 Tydelig klasseledelse s. 8 Tiltaksplan mot mobbing s. 9-10 1
FORORD Mathopen skole har gjennom mange år arbeidet aktivt med utvikling av elevenes sosiale kompetanse og psykososiale læringsmiljø. Skolens sosiale læreplan er en forpliktende og informerende plan som er en del av Mathopen skoles strategiske plan som gjelder fra 2012 2016. Med bakgrunn i dette har faggruppe for sosial kompetanse høsten 2012 arbeidet i prosess med å revidere skolens sosiale læreplan. Den sosiale læreplan skal være et konkret arbeidsverktøy for alle ansatte ved Mathopen skole. Planen skal brukes aktivt, og skal vise tiltak og system for hvordan Mathopen skole skal arbeide med utvikling av elevenes sosiale kompetanse og psykososialt læringsmiljø. Kapittel 9a i opplæringsloven slår fast at alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Kunnskapsløftet sier videre dette om utvikling av elevenes sosiale kompetanse: «For å utvikle elevenes sosial kompetanse skal skolen legge til rette for at elevene får øve seg i ulike former for problem og konflikthåndtering. Skolen skal hjelpe elevene til å utvikle seg til selvstendige og ansvarsfulle individer og som personer med sosial tilhørighet som mestrer ulike roller i samfunns og arbeidslivet». Kunnskapsløftet konkluderer også med at skolen skal stimulere elevene i deres personlige utvikling og identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse. For å realisere målsettingene som beskrevet over, er det viktig at alle ansatte på skolen har fokus på arbeidet. Arbeidet krever også et aktivt og velfungerende elevråd og et godt foreldresamarbeid både på ledelsesnivå og på de ulike trinnene. Skolemiljøutvalget skal i denne sammenheng være et samarbeids og rådsorgan for refleksjon og vurdering av kvaliteten på skolens arbeid i forhold til sosial kompetanse og psykososialt læringsmiljø. I tillegg skal skolemiljøutvalget med utgangspunkt i Bergen kommunes standard for sosial kompetanse og Mathopen skoles sosiale læreplan vurdere og justere skolens ståsted på området. Holdningsskapende arbeid skal stå i fokus i sammenheng med utvikling av elevenes sosiale kompetanse og psykososialt læringsmiljø. Derfor håper undertegnede at den sosiale læreplanen skal være et godt arbeidsredskap for ansatte og foreldre for å sikre at Mathopen skole er en god og trygg læringsarena. Mathopen skole, januar 2013. Gjermund Sulen Rektor 2
ORDENSREGLER MATHOPEN SKOLE Mathopen skole sine ordensregler tar utgangspunkt i Bergen kommune sin forskrift om ordensregler for kommunale grunnskoler i Bergen kommune av 01.08.11 jf. 9-1 og 9-2. Forskriften ligger på skolens hjemmeside; www.bergensskolen.no/mathopen. Det forutsettes at skolens elever, ansatte og foreldre/foresatte er kjent med skolens ordensregler. Hver høst gjennomgås og drøftes ordens- og internettregler med elevene på skolen. Ordens- og internettregler skal også gjennomgås av foreldre og elever sammen, og returneres underskrevet til skolen. Ordensregler for Mathopen skole: Møt presis til timene. Hold orden på skolens område ute og inne. Ta godt vare på alt som tilhører skolen. Ødeleggelser kan medføre erstatningskrav. Ta aldri med eller bruk ting som kan skade andre. Det er kun tillatt å kaste snøball på oppmalt blink. Det er ikke tillatt å sykle eller bruke løpehjul på plassen i skoletiden. Sykling til og fra skolen er tillatt fra 5. trinn. Det er ikke tillatt å være inne i friminuttene uten spesiell avtale. Det skal ikke tas med snop eller tyggegummi på skolen. Det skal ikke benyttes mobiltelefon på skolens område. Dersom elevene har med mobiltelefon på skolen skal denne ligge i skolesekken og være avslått i skoletiden. Det er ikke lov å forlate skolens område i skoletiden uten etter spesiell avtale. Ved fravær fra skolen, skal det leveres melding fra hjemmet. Det kan søkes om permisjon for inntil to dager til kontaktlærer. Ved søknad om permisjon utover 2 dager må elektronisk søknad sendes rektor (jfr. skolens hjemmeside). Reglene for bruk av internett må følges (jfr. Avtale for elevers bruk av bergensskolens digitale nett). Ordensreglene er vedtatt i samarbeidsutvalget. Gjermund Sulen rektor ------------------------------- svarslipp -------------------------------------------------------------------- Vi bekrefter herved at vi gått gjennom og har gjort oss kjent med skolens ordensregler. Elevens navn: Trinn: Sted: Dato: Elevens underskrift: Foreldre/foresattes underskrift: 3
OPPLÆRING I SOSIALE FERDIGHETER Utvikling av sosial kompetanse innebærer opplæring i sosiale ferdigheter. Vi vektlegger arbeid innenfor følgende læringsområder; Empati, samarbeid, selvhevdelse, selvkontroll, ansvar, humor og glede. Sosiale ferdigheter må læres God oppførsel kommer ikke automatisk God folkeskikk er «de gode skikkene folk bruker når de er sammen» Det er viktig at de voksne signaliserer de samme holdningene til barna Empati: Gjennom samtaler i klassen arbeide med empati Lære å sette ord på egne følelser Lære elevene å lytte til hverandre Bevisstgjøring av egne og andres følelser og holdninger Samarbeid: Lære å arbeide sammen med andre elever Lære elevene «å dra et lass i samme retning» Lære å akseptere beslutninger vi er uenig i Selvhevdelse: Arbeide med elevenes selvbilde ved å synliggjøre elevenes sterke sider Lære elevene å reagere på plaging Lære elevene å ikke hevde seg på andres bekostning Lære å be om hjelp Lære å stole på seg selv og egne meninger, og våge å hevde disse Lære å ta ordet i en gruppe Selvkontroll: Lære å bringe følelser under kognitiv kontroll Lære elevene å se seg selv utenfra Lære å ta opp problemstillinger, og prøve å se de fra ulike ståsted Lære å mestre avvisning Lære å mestre frustrasjon Lære å utsette behovstilfredsstillelse, og å lære å vente på tur Lære elevene alternative strategier for problemløsninger 4
Ansvar: Lære å forplikte seg for egen læring både faglig og sosialt Lære å ta ansvar for felles læringsmiljø Lære å tenke selvstendig og ut fra fellesskapets behov Lære å ta medansvar for hvordan en gruppe som helhet fungerer Følge skolens regler og trivselsmål Humor og glede: Å kunne glede seg over ting i hverdagen, både alene og sammen med andre Lære å bruke humor som redskap for trivsel og glede Arbeidsredskap Mathopen skole bruker to undervisningsprogram i arbeid med sosial kompetanse: 1.- 2. trinn: Zippys venner: er en del av satsingen Psykisk Helse i Skolen. Programmet lærer elevene å ta i bruk ulike strategier for å mestre utfordringer i hverdagen, knyttet til kommunikasjon, vennskap, konflikter, endringer og tap. 3.- 7. trinn: Det er mitt valg: er et opplæringsprogram om skolemiljø, sosiale ferdigheter og forebyggende arbeid. Programmet er utviklet av stiftelsen. Det er mitt valg, med støtte fra Helsedirektoratet. 5
ÅRSHJUL TRIVSELSMÅL Mathopen skole har utarbeidet trivselsmål som gjelder for alle trinn. Trivselsmålene er forankret i LK06 og i skolens arbeid med sosiale ferdigheter. Alle målene gjelder gjennom hele året. Årshjulet viser imidlertid at vi har særlig fokus på ett mål hver måned. Det skal arbeides aktivt med målet på hvert trinn gjennom samtale, visualisering og modellering. Trivselsmålene synliggjøres i klasserom, på morgensamlinger, ukeplaner og skjerm i skolens inngangsparti. August: September: Oktober: November: Desember: Januar: Februar: Mars: April: Mai: Juni: Vi lager klasseregler. Jeg hilser og snakker høflig. Jeg kan stopp-regelen og følger denne. Jeg sier fra hvis jeg eller andre ikke har det bra. Jeg ber om hjelp og hjelper de som trenger det. Jeg følger de voksne sine beskjeder. Jeg tenker positivt om meg selv og andre. Jeg holder orden i egne saker og tar ansvar for felles plikter. Jeg gjør mot andre det jeg vil at andre skal gjøre mot meg. Jeg lærer meg nye leker og deler med andre. Jeg vurderer min egen innsats i arbeidet med trivselsmålene. 6
TRIVSELSTILTAK Opplæringsloven 9a-1; «Alle elever har rett på et fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring». På Mathopen skole vektlegges tradisjoner som del av arbeidet med det psykososiale læringsmiljøet. Tradisjoner ved skolen som tar sikte på at alle elever skal oppleve trivsel, trygghet og tilhørighet er: Arbeid med felles trivselsmål gjennom hele året Trivselsmøter på alle trinn Samarbeid på tvers av klassetrinn Fadderordning Morgensamling Elevråd Kantine Lesekafé Utlånsordning til aktiviteter i friminutt Juleuke Vinterfest Karneval Reiselivsmesse Konserter Aktivitetsuke Naturvettaksjon Trafikkpatrulje Høytidelige avslutninger Adventssamling Grønn skole 7
TYDELIG KLASSELEDELSE Mathopen skole arbeider etter grunnprinsippene i Assertive Discipline. Hovedmomentene i dette programmet er: Skape struktur, oversikt og forutsigbarhet for elevene Tydelige voksne Korte og presise instrukser fra lærer Fokus på positiv atferd Ha positive forventninger til elevene Sørge for at elevene opplever mestring Få og tydelig klasseregler Relasjonsbygging Skole og SFO har som mål at elevene skal møte forutsigbare voksne gjennom hele dagen. Det er derfor viktig med nært samarbeid mellom skole og SFO slik at elevene møter felles holdninger og normer gjennom skolehverdagen. Relasjonsbygging Gode relasjoner er en del av grunnmuren i utviklende læringsprosesser. Vi bygger felles eierforhold til opplevelser, holdninger og regler. Alle de voksne i skolesamfunnet har et særskilt ansvar for å bygge gode relasjoner både mellom elev- voksen og elevene mellom. Dette gjør vi ved: Å vise at vi ser enkelteleven, bryr oss og viser omsorg. Å sørge for at alle elevene i klassen har noe å bidra med i fellesskapet. Øyekontakt., smil kan signalisere; Jeg ser deg, jeg legger merke til deg, jeg liker deg. Det er et mål at alle elevene hører navnet sitt nevnt på en positiv måte hver dag. Realistiske mål og oppgaver som kan mestres skaper opplevelse av å lykkes. Positiv forsterking ved bruk av ros. Ros for ønsket atferd har god virkning. Positiv forventning har en forebyggende virkning mot uønsket atferd. Positiv profilering ved fokus på å fremheve elevens positive egenskaper mens andre hører på. Elevsamtalen brukes både i forhold til faglig og sosial utvikling. 8
TILTAKSPLAN MOT MOBBING Mathopen skoles tiltaksplan mot mobbing er forankret i Opplæringsloven 9a-3. Mathopen skole har nulltoleranse for mobbing, og arbeider for et mobbefritt miljø basert på grunnprinsippene i: «Olweusprogrammet mot mobbing og antisosial atferd». Olweusprogrammet definerer mobbing på følgende måte: «En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid, blir utsatt for negative handlinger eller ondsinnet atferd fra en eller flere personer. Personen har vanskelig for å forsvare seg». Tre hovedkriterier for mobbing: Negativ, ondsinnet atferd Gjentagelse over tid Ubalanse i faktiske eller persipert styrkeforhold Mobbing kan utføres med: Fysiske midler (slå, sparke, dytte, bruk av våpen) Ord (verbalt) På andre og mer indirekte måter (kroppsspråk, blikk, utestenging, spredning av negative rykter) Med elektroniske midler (mobil, internett) Det er ikke mobbing når erting blir gjort på en vennskapelig måte. Det er heller ikke mobbing når to omtrent like sterke elever slåss eller krangler. Alle ansatte på skolen er forpliktet etter Opplæringsloven 9a til å arbeide for et mobbefritt skolemiljø. Dette innebærer at alle har en plikt til å melde fra ved mistanke om evt. mobbing. 9
Hvordan arbeider skolen for å forebygge og avdekke mobbing? Både ansatte, elever og foreldre/foresatte er sentrale i arbeidet med å skape et godt psykososialt læringsmiljø, samt i arbeidet med å avdekke og forebygge mobbing. På skolen arbeides det kontinuerlig ved: Forebygging Arbeidet for å skape et godt klassemiljø og opplæring i sosiale ferdigheter er en vesentlig del av det forebyggende arbeidet mot mobbing på skolen. Avdekking gjennom internkontroll Årlig trivselsundersøkelse på 3. 7. trinn med oppfølging av resultatene Halvårlige elevsamtaler Kartlegging gjennom observasjon og samtaler med elever ved mistanke om mobbing Trivselsmøter Prosedyrer ved mobbesaker Kartlegging av situasjon gjennom observasjon og samtaler. Samtaler med mobber og mobbeoffer. Samtaler med foreldre til innblandede elever, eventuelt sammen med elevene. Iverksetting av ulike tiltak på skolen både i forhold til mobber og mobbeoffer. Ansvarliggjøre aktuelle medelever. Skolen skriftliggjør et vedtak som arkiveres i elevmappen. Samarbeid med eksterne instanser ved behov. 10
11