Hva skal vi forske på?
Nysgjerrigpermetoden.no (http://www.nysgjerrigpermetoden.no/) er et verktøy der vi kan opprette et arbeidsområde på nett for å arbeide med et prosjekt. Nysgjerrigpermetoden er en «oppskrift» på seks trinn om hvordan et forskningsprosjekt kan gjennomføres.
1. Dette lurer vi på? 2. Hvorfor er det slik? 3. Legg en plan for undersøkelsen. 4. Ut for å hente opplysninger. 5. Dette har vi funnet ut. 6. Fortell til andre.
1. Finne noe vi har lyst å finne ut av. 2. Sette oss inn i nysgjerrigpermetoden. 3. Registrere prosjektet på http://www.nysgjerrigpermetoden.no/ 4. Finne ut hvilket utstyr vi trenger og hvor vi kan få tak i det. 5. Legge en plan om hva vi skal gjøre og når vi skal gjøre det. 6. Gjennomføre og fullføre prosjektet. 7. Sende det inn til «Årets Nysgjerrigper». Dette prosjektet kan vi sende inn til «Årets Nysgjerrigper» og konkurrere med andre skoler/klasser om en finaleplass
Bakgrunn: Mange sier til barn, spesielt på høsten, ting som; «Gu, kor du har vokst i sommer», «Du har strekt deg bra siden i vår» osv. Betyr det at barn vokser fort om sommeren? Vokser barn saktere om vinteren da? Hva med høst og vår hvor fort vokser barn da sammenlignet med vinter/sommer? Vokser barn fortere/saktere noen årstider eller vokser de jevnt gjennom hele året? Det har vi bestemt oss for å prøve å finne ut av. På grunn av sommerferien får vi ikke samlet data fra sommeren, men vi kan samle data fra høst, vinter og vår, og sammenligne for å finne ut om barn vokser jevnt eller i «rykk og napp».
Klassen er delt på hypotesen derfor tar vi begge hypotesene med: I Vi tror at barn vokser litt saktere om vinteren for da er det kaldt og lite sol II Vi tror at barn vokser i forskjellig tempo i løpet av året, men at det har ingenting med sol og temperatur å gjøre.
8. oktober 2014: Bli skikkelig vant med nysgjerrigpermetoden (Dina, Adele og Siri vil jobbe alene/pc) - de andre sammen med Berit Lage målevegg Måle og veie (?) alle i klassen Lage skjema til opplysningene Berit bestemmer gruppene og hva vi skal gjøre.
Vi skal måle høyden og på disse dagene: - Husk: Måle oss barføtter. 1. måling/høst onsdag 8. oktober 2014 ny måling etter ca 60 dager 2. måling/vinter - onsdag 7. januar 2015 - ny måling etter ca 60 dager 3. måling/vår - onsdag 11. mars 2015 - ny måling etter ca 60 dager
Måleband Ledig vegg (der målebåndet kan være til vi er ferdig med prosjektet). Ark Blyant + viskelær Datamaskin Kalender Elever/kroppen Fotoapparat
Skal vi spørre 1+2 om å få måle dem også, for å kanskje få et bedre resultat? Dele i to grupper (Britt bestemmer): Gruppe I: Gruppe II: Gruppe I skal lage skjema til målinger med datoer, og skal føre inn resultater. Gruppe II skal lage en målestasjon (lime fast målebånd på avtalt sted i kl.rommet + evt. vekt) og har ansvar for gjennomføringa av målinga. Hvis det blir tid, se på nett, nysgjerrigpermetoden.no, på andre prosjekt.
Bli kjent med/lese/snakke om «nysgjerrigper-metoden» felles (prosj.) http://www.nysgjerrigpermetoden.no/nysgjerrigpermetoden.pdf (s. 6 ) Se på konkurranseregler. http://nysgjerrigper.no/artikler/2014/februar/konkurranseregler Se på og evt. snakke om tidligere prosjekter: Dina, Adele og Siri kan jobbe alene med hver sin pc hvis de vil, de andre ser sammen med Britt på prosjektoren. http://www.nysgjerrigpermetoden.no/prosjekter.php?status=closed Oppsummering av timen. Hva skal vi gjøre neste gang?
Lagde «målestasjon». Lagde skjema Spurte om 1. og 2. klassen ville være med i prosjektet, det ville de. Målte høyden til alle elevene i 1-4 klasse, unntatt Joakim, han var borte. Lagde skjema til å skrive opp høyden til alle i.
Vårt måleskjema som vi laget 8. oktober hadde blitt borte fordi at det ble slettet på office365 når nettet er dårlig!
Vi ble veldig skuffa og lei oss da skjemaet med alle målene forsvant. Vi holdt på å gi opp, men så sa Berit at vi måtte bare gjøre det beste utav det og fortsette med det vi hadde! Vi starter på nytt med nytt skjema og nye målinger. Berit
Bestemme arbeidsoppgavene hvem gjør hva? Lage nytt skjema! Måle alle elevene på nytt! Skrive inn målene. Planlegge neste gang/måling (dato, praktiske ting osv.).
Navn Lengde 26/11-14 Lengde 4/2-15 Lengde 15/4-15 Adele 129,8 131,4 (+ 1,6) 132, 2 (+ 0,8) Siri 137,0 139,9 (+2,9) 140,6 (+ 0,7) Dina 136,4 137,2 (+0,8) 138,1 (+ 0,9) Gaby 136,6 137,4 (+0,8) 137,9 (+ 0,5) Linnea 130,9 131,7 (+0,8) 133,8 (+ 2,1) Kamile 156,2 158,5 (+2,3) 160,3 (+ 1,8) Leah 116,1 117,5 (+1,4) 119,7 (+ 2,2) Ada 119,3 119,5 (+0,2) 120,2 (+ 0,7) Viktorija 120,4 123,5 (+3,1) - Dani 133,9 134,0 (+0,1) 136,1 (+ 2,1) Tage 123,9 125,4 (+1,5) 126,6 (+ 1,2) Joakim (Stip: 153,9) 155,3 ( - ) 157,3 (+ 2.0)
I gjennomsnitt har elevene vokst 1,40 cm fra 26/11-14 til 4/2-15 - (10 uker) altså tidlig på vinteren I gjennomsnitt har elevene vokst 1,36 cm fra 4/2-15 til 22/4-15 - (11 uker) seint på vinteren Etter vi hadde regna ut gjennomsnittet fant vi ut at elevene i 1.-4. klassen hadde vokst bittelitt saktere seint på vinteren enn tidlig på vinteren, selv om den perioden var ei uke mer. Vi sammenligna også eleven med seg selv. Da fant vi ut at det var veldig forskjellig mellom den enkelte, om de hadde vokst mye eller lite i de to forskjellige periodene. Noen hadde vokst mye tidlig på vinteren og noen hadde vokst mye seint på vinteren.
Hypotese I -Vi tror at barn vokser litt saktere om vinteren for da er det kaldt og lite sol. Vi bor i Nord-Norge og vi har ikke sol fra ca 20. november til ca 20. januar. Hypotese II - Vi tror at barn vokser i forskjellig tempo i løpet av året, men at det har ingenting med sol og temperatur å gjøre.
Etter å ha diskutert i klassen ganske lenge ble vi enig om dette: Vi tror ikke at hypotese 1. stemmer fordi vi voks fortest når det var mørketid selv om den perioden var ei uke mindre. Alikavel vokste elevene bittelitt mer i gjennomsnitt i den perioden. Men vi kan ikke være helt sikker fordi vi kan ha vært litt unøyaktig når vi målte. Vi tror at hypotese 2. kan stemme fordi vi ser på skjemaet vårt at noen vokste ganske fort tidlig på vinteren. Og noen vokste fort seint på vinteren! Hvis vi skulle få vite mer sikkert om barn vokser saktere om vinteren tror vi vi måtte ha flere elever og måle på, kanskje 100. Det hadde nok vært lurt å måle i lengre tid, minst ett år, kanskje flere hvis vi skulle være sikker på en av hypotesene! Takk for oss