Møteinnkalling Teknisk utvalg

Møteinnkalling Teknisk utvalg Møtested: Tomteveien 30, møterom Dampskipsbrygga Tidspunkt: 28.04.2011 kl. 17:00 Eventuelle forfall meldes til Wenche Lise Andreassen, telefon 69361482, e-post wlan@fredrikstad.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Fredrikstad, 15.04.11 Ulf Trenum Leder

Sakliste PS 17/11 Referatsaker RS 3/11 Rapport over antall byggesaker - mars 2011 side PS 18/11 Avgjøres av Bystyret Vurdering av salg av Skogland, gnr. 17 bnr. 2 i Fredrikstad kommune PS 19/11 Salg av tillegg til barnehage i Råkollveien på del av gnr 724 bnr 89 PS 20/11 Ny graveinstruks for Fredrikstad kommune Vedlegg sendes kun til medlemmer av Teknisk utvalg PS 21/11 Søknad om bidrag til fordelskort for enkeltstående arrangement PS 22/11 Glommafestivalen 2011, søknad om arealbruk PS 23/11 Østre Fredrikstad gravlund - utvidelse PS 24/11 Utvidelse av tomt til fryseterminal på Borg havn PS 25/11 Fordeling av sykkelplanmidler PS 26/11 Handlingsprogram for trafikksikkerhet 2010-2011 Vedlegg 2 Trafikksikkerhet 2010-2013 sendes kun til medlemmer av Teknisk utvalg PS 27/11 Orienteringssak - Tilbud og tilgjengelighet ved kommunale badeplasser PS 28/11 Glommastien - status 2011 PS 29/11 Statusrapport per mars 2011 Ettersendes PS 30/11 Avgjøres av Bystyret Infrastruktur i parkanlegg Ettersendes

PS 31/11 Avgjøres av Bystyret Utleie av Bystyresalen Ettersendes

Saksnr.: 2010/6264 Dokumentnr.: 3 Løpenr.: 150559/2010 Klassering: 611 Saksbehandler: Walter Skjelin Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Teknisk utvalg 28.04.2011 18/11 Formannskapet Bystyret Vurdering av salg av Skogland, gnr. 17 bnr. 2 i Fredrikstad kommune Rådmannens innstilling Rådmannen anbefaler teknisk utvalg å avgi slik innstilling til formannskapet: 1. Skogland, gnr. 17 bnr. 2, har med sine mange bruksområder; tradisjonelt skogbruk med biotopskjøtsel, friluftsliv og dagtilbud med arbeidstrening langt større verdi for kommunen enn sannsynlig konsesjonsverdi tilsier. Eiendommen selges ikke. Fredrikstad, 28.02.2011 Sammendrag I Bystyrets vedtak i sak 84/10 ble Rådmannen bedt om å vurdere salg av skogeiendommen Skogland, gnr. 17 bnr. 2. Eiendommen består av ca. 1000 daa skog, hvorav 85% er produktiv skog. Det er mindre byggverk på eiendommen; gapahuker, redskapsboder, miljødo og tørketak for ved. I tillegg til ordinær skogsdrift nytter kommunen eiendommen til andre aktiviteter: 1. Autister/ utviklingshemmede har Skogland som sitt dagtilbud med arbeidstrening. 2. Et tiltak for ungdom som dropper ut av videregående skole har Skogland som base for sin virksomhet. 3. Kommunen har i 20 år drevet arbeidstrening for utsatte grupper. Som erstatning for dette er et mulig lavterskeltilbud under utvikling/vurdering for rusmisbrukere. Tiltakene nytter Skogland i hovedsak til vedproduksjon og stell av skog. Årlig har kommunen en fortjeneste på eiendommen tilsvarende kr. 145.000,-. I tillegg er Rådmannen av den oppfatning at nevnte sosialtiltak genererer gevinster som er vanskelige å tallfeste. Kommunen er i dag ikke i besittelse av eiendommer som har de fasiliteter og skjermet beliggenhet som Skogland har. Det er derfor vanskelig å flytte aktiviteten. Flytting kan dessuten være uheldig for sårbare brukere. Friluftslivet er også viktig i Skogland. Med bakgrunn i tidligere politiske vedtak har overskudd av skogsdriften i kommuneskogen blitt nyttet til å tilrettelegge for friluftslivet. Skogland har i dag et godt utbygget turnett som er svært mye brukt av turgåere. Lavoene blir også brukt i denne sammenheng.

Ut ifra en helhetlig vurdering fraråder Rådmannen salg av Skogland, gnr. 17 bnr. 2. Vedlegg 1 Oversiktskart Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Ingen Saksopplysninger Bystyret fattet i sak 84/10 vedtak om at Rådmannen skulle legge frem en vurdering av salg av eiendommen Skogland, gnr 17 bnr 2. Punkt 6 i nevnte vedtak lyder: Rådmannen bes legge frem egen sak om vurdering av salg av skogeiendommen gnr. 17 bnr. 2 i Onsøy. Onsøy kommune fikk hjemmel til Skogland i 1925. Eiendommen er kommunens største skogteig og består av totalt 1075 daa. Av dette er 153 daa impediment (uproduktiv skogsmark/fjell). På det produktive arealet er tilveksten registret til 304 m 3 pr. år, noe som anses som god tilvekst. På eiendommen er det investert i gode bil- og traktorveier (ca kr 50.000 de siste 10 år). Dette medfører at eiendommen er lett å drifte. På eiendommen ble det i 2008 utarbeidet en skog- og miljøplan. Planen inneholder en kartlegging av miljøbiotoper og en detaljert ressursregistrering. Skogen skjøttes etter denne planen på en god skogfaglig måte. Totalt avvirkes i gjennomsnitt 300 m 3 årlig i Skogland. Småviltjakten på eiendommen er bortsatt til Onsøy jeger- og fiskerforening som driver med aktiv opplæring av ungdom i jakt og viltstell. Storviltjakten er forvaltet gjennom Onsøy grunneierlag, hvor kommunen som grunneier er medlem. Skogland er også brukt til praksissted for opplæring i bruk og stell av motor- og ryddesag under landbruksforvaltningens ansvar. Skogens drift skaffer granbar til gravlundene i kommunen etter avtale med Kirkevergekontoret. Ung i arbeid har i senere tid stått for dette (se nedenfor). I kommunens forvaltning av Skogland har man fokus på å tilrettelegge for frilufts- og biotopskjøtsel. En rekke barnehager, speidergrupper nytter Skogland aktivt. Videre har kommunen et utstrakt samarbeid med Nasjonalforeningen for folkehelsen. I Skogland er det for eksempel blitt etablert folkestier (merkede turløyper). Stiene kan fritt benyttes av allmennheten. En av løypene er tilrettelagt for rullestolbrukere. Totalt er det investert kr. 115.000,- i anleggelse av stier og tre gapahuker som nyttes av allmennheten. Slike investeringer har blitt finansiert av overskudd fra drift av kommuneskogen, jf. vedtak fattet av Teknisk utvalg/planutvalget i sak 01/0052 om drift av kommunens skoger. Her fremkommer det at overskudd fra kommuneskogene skal tilbakeføres skogen ved at det tilrettelegges for bruk av allmennheten. En del av kommunens målsetning ved drift av kommuneskogen å ha et flersektorielt samarbeid. I Skogland er i dag to slike samarbeidsprosjekter i drift: Dagtilbud for autister/utviklingshemmede

o Drevet av Boveiledningstjenesten Vest siden 2001. Tilbudet ble opprettet med bakgrunn i at det ikke ved de vanlige dagsentre kunne gis tilrettelagte og individuelle opplegg for personer med spesielt behov. o Er daglig i bruk o Har tilhold i brakker med tilgang til strøm, vann (tilkjørt) og toalett (nedgrav septiktank) o Hovedsakelig vedproduksjon, men rydder også skog og stier. o Totalt er det investert kr. 500.000,- i tilknytning til dagtilbudet. I tillegg kommer en betydelig andel av egeninnsats. Ung i arbeid o Samarbeid mellom NAV, Fredrikstad kommune og Østfold fylkeskommune. o Målet med samarbeidet er å gi elever som har droppet ut av videregående skole et meningsfylt arbeid. o Praktisk arbeid som vedproduksjon, krakkesnekring, kloppe- og brubygging og tilrettelegging for friluftsliv i utmarksområder (i hele kommunen). Videre er det inngått avtale med Fylkeskonservatoren om vedlikehold av fornminner. Kommune har i ca. 20 år brukt Skogland som arena for et lavterskeltilbud for rusavhengige. Prosjektet ble imidlertid lagt ned i 2009. I hovedsak gikk tilbudet gått ut på: o Samarbeid med NAV om lavterskeltilbud for rusavhengige klienter som belaster kommunens rusbudsjett. o 8-10 person/klienter tilknyttet prosjektet o Prosjektet var tilknyttet det statlige Kvalitetsprogrammet og derved med på å avlaste kommunes sosialbudsjett. o Holdt i hovedsak på med vedproduksjon. Veden ble distribuert til trengende over hele kommunen. o Årlig produksjon var ca 5000 sekker à 60 liter. o Totalt er det investert ca. kr. 300.000,- i tilknytning til tilbudet. I tillegg kommer bruk av egeninnsats. Rådmannen vurderer i disse dager mulighet for å starte opp et tilsvarende prosjekt i samarbeid med NAV og fylkeskommunen. Skogland er av en slik størrelse at ny eier må søke konsesjon, jf. konsesjonsloven (lov av 28.11.2003 nr. 98), om å erverve eiendommen. I konsesjonsbehandlingen vil man blant annet vurdere kjøpsprisen opp mot eiendommens avkastningspotensial sett i ett objektivt perspektiv. I korthet kan man legge til grunn at kjøpsprisen ikke i vesentlig grad kan overskride kapitalisert årlig avkastning. Rådmannen har ikke innhentet noe verdivurdering av eiendommen, men antar at eiendommens konsesjonspris vil være 1,5-2 millioner. Skogland er en del av en større portefølje av landbrukseiendommer kommunen eier. Alle kommunens landbrukseiendommer er etter jordloven (lov av 12.05.1995 nr. 23) å anse som en driftssenhet. Etter jordloven 12 kan ikke driftsenheter deles uten samtykke etter jordloven. Slikt samtykke kan kun gis dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er forsvarlig sett i forhold til den avkastningen eiendommen kan gi. En slik begrunnelse vil ikke være enkel i dette tilfelle. Kommunen har fullmakt til å behandle de fleste jordlovs- og konsesjonssaker. Som eier av Skogland er kommunen inhabil. Spørsmålene vil derfor måtte behandles av Fylkesmannen. Skogland har ikke direkte adkomst fra offentlig vei. Eiendommen har imidlertid tinglyst rett til adkomst over privat eiendom. Kommunens rett har blitt vurdert av Kommuneadvokaten som

har konkludert med at kommunens drift/bruk av eiendommen i dag er innenfor det vegretten kan tåle. Rundt Skogland er det flere naboer som kan være interessert i å få ervervet eiendommen. Videre er Skogland av en slik størrelse at man også kan få interessenter som ikke er tilknyttet området. Rådmannen er kjent med at en nabo er spesielt interessert i eiendommen. Rådmannen er av den oppfatning at dersom Bystyret ønsker å selge eiendommen bør den legges ut på det åpne marked slik alle får mulighet til å erverve eiendommen. Noe annet vil være forskjellsbehandling og i strid med god forvaltningsskikk. Videre mener Rådmannen at et salg med klausul om at kommunen kan nytte deler av eiendommen til den bruk som er der i dag er komplisert (juridisk og praktisk) å gjennomføre og dermed lite aktuelt. Ved å innta slike klausuler vil man også redusere eiendommens salgsverdi. Etter Rådmannens vurdering, er det enklere å eie eiendommen selv. Da har kommunen også større fleksibilitet. Nye behov kan vise seg i fremtiden. Økonomiske konsekvenser Slik Skogland i dag driftes har kommunen i snitt en årlig fortjeneste tilsvarende kr. 145.000,-, hvorav ca. kr. 100.000,- kommer fra ordinær skogsavvirkning. I tillegg, etter Rådmannens oppfatning, medfører de aktiviteter som er i Skogland at man også får andre gevinster for kommunen og samfunnet. Disse er imidlertid svært vanskelige å tallfeste. Ved et salg kan salgsinntektene for eksempel nyttes til å redusere kommunes gjeld. Ansattes medbestemmelse Ikke relevant Vurdering Slik det fremkommer i saksfremlegget over er det en del kommunal aktivitet i Skogland utover vanlig skogsdrift. Rådmannen er av en slik oppfatning at han synes det er positivt at kommunale skogeiendommer kan nyttes til andre kommunale bruksområder. Etter Rådmannens syn er det vanskelig å få til tilsvarende aktiviteter på andre kommunale eiendommer. Rådmannen vurderer det videre som vanskelig og usikkert å få til tilsvarende på private eiendommer, eller ved å tilegne seg tilsvarende tjenester andre steder innenfor gjeldende budsjettsituasjon for myk sektor. Mange av brukerne/klienter som har tilhold på Skogland i dag har behov for en sikker og forutsigbar hverdag. Videre har de behov for luft og god plass med mulighet for å trekke seg tilbake når det er behov for det. Skulle man selge Skogland mister disse denne mulighet. Skulle man starte på nytt andre steder er det stor sannsynlighet for at mange av brukerne må starte på nytt med å bygge opp trygghet, tillitt etc. Kommunen mangler i dag egnede tilbud for personer som har behov for spesiell tilrettelegging. Alternative dagtilbud gis til enkelte, men kan være dyre tiltak for kommunen. Dagtilbudet i Skogland er kostnadseffektivt, og tilbudet kan utvides med plasser for flere brukere. Ved et salg av Skogland vil kommunen nok ikke få igjen for de investeringer som er lagt ned den siste tid. Dette er investeringer som er tilrettelagt for kommunens bruk som en fremtidig kjøper nødvendigvis ikke har brukt for.

Rådmannen vil videre fremheve at kommunen tilrettelegger for allmennhetens bruk i sine kommunale skoger, spesielt gjelder dette i Skogland. Selv om allmennheten etter friluftsloven (lov av 28.06.1957 nr. 16) har rett til å benytte utmark hele året er Rådmannen av den oppfatning at private skogeiere ikke på langt nær er villige til å legge til rette slik kommunen har gjort på sine eiendommer. Driften av Skogland er med på å finansiere tiltak i andre kommunale skoger. Selges Skogland vil derfor dette omfanget reduseres. Selv om de prosjekter som i dag er i Skogland skulle opphøre mener Rådmannen at eiendommen er av en slik karakter at den uansett bør være på kommunale hender. Det gir mulighet for at nye tiltak kan starte opp i fremtiden. Slik Rådmannen redegjorde for i Bystyresak 84/10 mener han, på et generelt grunnlag, at salg av jord- og skogbrukseiendommer, er uhensiktsmessing for kommunen. Dette ble blant annet begrunnet i at konsesjonsreglene hindrer salg over avkastningsverdien. Rådmannen har ikke endret sitt syn rundt dette. Slik Skogland nyttes i dag har kommunen større bruksverdi for eiendommen enn hva kommunen vil få av inntekter ved et salg. Med bakgrunn i overnevnte mener Rådmannen at kommunen har stor nytte av å beholde Skogland og fraråder salg av gnr. 17 bnr. 2, Skogland.

Saksnr.: 2004/16478 Dokumentnr.: 43 Løpenr.: 40029/2011 Klassering: 724/89 Saksbehandler: Tore Fuglår Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Teknisk utvalg 28.04.2011 19/11 Salg av tillegg til barnehage i Råkollveien på del av gnr 724 bnr 89 Rådmannens innstilling Rådmannen anbefaler Teknisk utvalg å fatte slikt vedtak: 1. Del av gnr 724 bnr 89 i Fredrikstad kommune på ca. 760 m 2 selges til Trollklubben barnehage AS for kr. 380 000,-. Omkostningene belastes kjøper. 2. Salgsprisen på tomta kr. 380 000,- overføres investeringsregnskapets objekt EI1291 salg næring. Fredrikstad, 31.03.2011 Sammendrag Fredrikstad kommune opprettet 24. november 2004 et leieforhold med Krogh Eiendom AS på en 760m 2 stor tilleggstomt til Trollklubben barnehage AS. Årlig leieavgift var kr. 1 660,- pr. år. Avtalen ble videreført til Trollklubben barnehage AS i 2006 etter forespørsel fra Krogh Eiendom AS. I forbindelse med fornyelse av leiekontrakten i 2010, ønsker Trollklubben barnehage AS å kjøpe tilleggstomten. Rådmannen anbefaler å selge ca. 760 m 2 av gnr. 724, bnr. 89 til Trollklubben Barnehage AS som tilleggstomt til gnr. 724, bnr 94. Salgsprisen kr. 380.000,- er sammenfallende med takst på naboeiendommen. Vedlegg 1 Kjøpekontrakt mellom Trollklubben barnehage AS og Fredrikstad kommune datert den 17. desember 2010 vedrørende kjøp av Råkollveien på del av gnr 724 bnr 89. 2 Kopi av leiekontrakt datert den 24.11.2004 3 Kopi av verditakst utstedt av Svein Andreassen datert den 21. februar 2009. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) 4 Tilbud på salg av Råkollveien datert den 24. november 2010. Saksopplysninger Fredrikstad kommune opprettet 24. november 2004 et leieforhold med Krogh Eiendom AS på en 760m 2 stor tilleggstomt til Trollklubben barnehage AS med en årlig leieavgift på kr.

1 660,- pr. år. Avtalen ble videreført til Trollklubben barnehage AS etter forespørsel fra Krogh Eiendom AS den 3. oktober 2006. Leiekontrakten gjaldt i 5 år fra 1. januar 2005. I forbindelse med fornyelse av leiekontrakten til Trollklubben Barnehage AS har de forespurt kommunen om tilbud om å få kjøpe det leide arealet. Arealet er regulert til barnehage ifølge reguleringsplan nr. 583 for Heigård, Rolvsøy. RTD v/bygg og eiendom har etter henvendelse fra Trollklubben barnehage AS utarbeidet tilbud med sikte på salg av det leide arealet i Råkollveien. Tilbudet var basert på takst foretatt på nabotomten av Fredrikstad Taksforretning AS v/ Svein Andreassen datert den 21.02.2009. Tomteprisen er kr. 380 000,-, som tilsvarer kr. 500,- pr. m 2. Kjøper skal betale alle omkostninger ifb. m. med fradeling, oppmåling og tinglysing. Aksept på vårt tilbud ble mottatt den 6. desember 2010. Avtale om kjøp ble signert den 17. desember 2010. Rådmannen anbefaler Teknisk utvalg å selge ca. 760 m 2 av gnr. 724, bnr. 89 til Trollklubben Barnehage AS som tilleggstomt til gnr. 724, bnr 94. Salgssummene på kr. 380 000,- overføres investeringsregnskapet objekt EI 1291, Salg næring. Økonomiske konsekvenser Salget medfører reduserte innekter i Bygg- og eiendoms driftsregnskap på kr. 19 000,- pr. år. Ansattes medbestemmelse Ikke relevant for saken. Vurdering Etter en helhetlig vurdering anbefaler rådmann å godkjenne omforente avtale.

Saksnr.: 2011/440 Dokumentnr.: 16 Løpenr.: 43457/2011 Klassering: Q07 Saksbehandler: Villy Christensen Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Teknisk utvalg 28.04.2011 20/11 Ny graveinstruks for Fredrikstad kommune Rådmannens innstilling Rådmannen anbefaler Teknisk utvalg å fatte slikt vedtak: 1. Graveinstruks for Fredrikstad kommune vedtas. Fredrikstad, 05.04.11 Sammendrag Fredrikstad kommunes gravereglement, som ble vedtatt i 2000, er omarbeidet og revidert. Endringene omfatter tekniske og formelle regler knyttet til kommunens eier- og forvalterrolle. Teknisk utvalg vedtok i sak 3/11 at utkast til ny graveinstruks skulle legges ut på høring i fire uker. Høringen er annonsert i lokalavisene og dessuten lagt ut på kommunens servicetorg. Utkastet er også sendt spesielt til 67 sentrale og lokale aktører. Ved fristen for høringsrunden, 20.01.11, var det kommet innspill fra 9 aktører. Endringer i gravereglementet er gjort på faglig grunnlag for på en bedre måte å ivareta kvaliteten på kommunale veier, gater og parkmessige arealer. Videre er det tatt med sanksjoner i forhold til avvik fra arbeidsvarsling. Prinsipper for gebyrsatser er ikke endret i revisjonsforslaget. Gebyrsatser knyttet til verdiforringelse synes ikke å kompensere for reelt redusert veikapital/ annen forringelse. Rådmannen vil derfor legge fram dette temaet i en egen sak for Bystyret høsten 2011, da nye gebyrer tidligst vil bli gjeldende fra 2012. Vedlegg 1 Revidert utkast til ny graveinstruks etter høringsrunden 2 Innkomne innspill etter høringsrunden Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Ingen Saksopplysninger Rådmannen har arbeidet med å omarbeide og revidere reglementet for graving i kommunal vei- og gategrunn og på kommunale arealer. Revisjonsarbeidet bygger blant annet på erfaringer fra andre større kommuner i Norge. Hovedhensikten med ny graveinstruks er:

Å ivareta kvaliteten på kommunal vei- og gategrunn og øvrige kommunale arealer Klare regler for plassering av infrastruktur i kommunale arealer Klare regler for trafikkavvikling ved arbeid på kommunale veier Klare regler for brudd på reglementet Kommunens regelverk skal gi opplysninger om hva en søknad skal inneholde og hvor den skal sendes. Det gis også informasjon om hvordan gravingen skal gjennomføres og hvilke krav som stilles, i tillegg til hvilket ansvar som påhviler den som gjennomfører gravearbeid. Reglene gjelder også for boring, trykking av rør i veg og gategrunn, samt for luftstrekk over vei. I revisjonen av reglementet er det gjort endringer og lagt til nye momenter, blant annet: det tillates ikke bygget ny infrastruktur eller tekniske installasjoner som ikke tjener selve bruken av parkanlegget i sentrumsparkene det tillates ikke graving i gågata hvordan forholder man seg ved graving i nærhet av fornminner/kulturminner? hvordan forholder man seg ved graving i grøntarealer og rotsone til trær? det vil normalt ikke bli gitt gravetillatelse i veier som har nytt asfalt dekke krav om samkjøring kabelselskaper imellom legging av ekstra trekkrør premisser for flytting av kabelanlegg premisser for luftstrekk krav til graving som utføres av kabel- og rørledningseier på strekninger over 50 meter hvordan forholder man seg ved mistanke om forurenset grunn? hvordan forholder man seg ved endring av dybde for kabelgrøfter? eventuelt dispensasjonsgrunnlag for bruk av ny teknologi endrede regler for asfaltering etter graving nye regler for graving i veiskulder hva skjer ved brudd på vilkår gitt i gravetillatelsen? I det gjeldende regelverket åpner kommunen for en mulighet til å utarbeide varslingsplaner for entreprenører mot et honorar. Dette er tatt ut i utkastet, og begrunnes i at normalt vil kommunens oppgave begrenses til å vurdere og godkjenne varslingsplaner. Denne revisjonen av regler for graving i kommunal vei- og gategrunn omhandler tekniske og formelle krav i kraft av at kommunen har en eierrolle som forvalter av kommunal veikapital og øvrige kommunale arealer. I vedlegg 2 ligger kommentarutgaven av utkastet til graveinstruks. Her er alle innspillene fra de ulike aktørene opplistet, vurdert og tatt stilling til under de aktuelle avsnittene. Kommentarer fjernes i endelig vedtatt gravinstruks. I tillegg er alle høringsinnspillene vedlagt i sin helhet. Økonomiske konsekvenser Etter gravearbeider viser det seg at det ofte oppstår setninger og sprekkdannelser som følge av mangelfull istandsetting. Dette medfører en forringelse av veikvaliteten og en redusert veikapital. Kommunens regelverk skal bidra til en effektiv og hensynsfull gjennomføring av gravearbeider og en fullgod istandsetting etter graving. Dette for at kommunen og samfunnet for øvrig ikke blir påført unødige ulemper og kostnader.

Ansattes medbestemmelse Ikke relevant Vurdering Ny graveinstruks for Fredrikstad kommune har vært på generell høring i fire uker, i tillegg er sentrale aktører tilskrevet spesielt med anmodning om eventuelle kommentarer. Innspillene er vurdert og tatt stilling til, og det er etter høringsrunden gjort noen endringer i utkastet til graveinstruks som er vedlagt saken. Dokumentasjonen som nå foreligger belyser saken og gir et bredt beslutningsgrunnlag for politisk saksbehandling og vedtak. Hovedhensikten med ny graveinstruks er at kommunen som veieier må ivareta kvaliteten på kommunal vei- og gategrunn og øvrige kommunale arealer. Kommunen som veieier (og grunneier) må gi tillatelser og stille vilkår for å legge kabler og rør i veigrunnen. Stadig flere aktører ønsker plass i kommunal grunn, som for eksempel fjernvarme, bredbånd og avfallsløsninger. Samtidig skal gategrunnens eksisterende og dypereliggende leieboere ivaretas. Da det ennå ikke finnes en samordnet veiforskrift eller en infrastrukturlov, så er det viktig at Fredrikstad kommune som veiholder jobber etter klare retningslinjer. Graveinstruksen er basert på regelverk og erfaringer fra andre større kommuner. Utkast til graveinstruks, hvor kommentarer og innspill fremkommer, legges fram for politisk behandling.

FREDRIKSTAD KOMMUNE Regulering og Teknisk Drift Regler for graving i vei- og trafikkarealer, parker og friområder Side 2

FREDRIKSTAD KOMMUNE Regulering og Teknisk Drift Regler for graving i vei- og trafikkarealer, parker og friområder Graveinstruks Regler for graving i vei- og trafikkarealer, parker og friområder i Fredrikstad kommune Betingelser og vilkår Administrative bestemmelse Tekniske bestemmelser Vedtatt av Teknisk utvalg den xx.xx.xxxx Med virkning fra xx.xx.xxx Erstatter regler for graving i kommunal vei- og gategrunn og øvrige kommunale arealer fra oktober. 2000 Side 3

FREDRIKSTAD KOMMUNE Regulering og Teknisk Drift Regler for graving i vei- og trafikkarealer, parker og friområder Regler for graving i vei- og trafikkarealer, parker og friområder. 1. Innledning...6 2. Søknad om gravetillatelse...6 3. Anleggseiere og andre berørte instanser...6 4. Forklaringer og myndighetsområde...9 A Generelle regler...10 A1 Godkjenning...10 A2 Ansvar...10 A3 Bruk av underentreprenør...10 A4 Gravetillatelse...10 A5 Dispensasjon...10 A6 Merking av sperremateriale, maskiner og kjøretøy...11 A7 Nyanlagt/nyasfaltert vei...11 A8 Krav til graving utført av kabel- og ledningseiere på strekninger over 50 meter:...12 A 9 Langsgående graving og kryssing av vei...12 A10 Flytting av kabler...13 A11 Luftstrekk...14 B Planlegging av gravearbeider...16 B1 Tidsplan...16 B2 Varsling og situasjonsplan...16 B3 Ansvar...16 B4 Gravemeldingstjenesten/gravetillatelse...17 B5 Entreprenørens plikter...17 B6 Arbeider som ikke kan planlegges...17 B7 Polygonpunkter/fastmerker...17 B8 Forurenset grunn...17 C Utførelse av gravearbeider...18 C1 Hindre undergraving og skade av asfalt...18 C2 Ansvar...18 C3 Utgravde masser, kant- og brostein...18 C4 Levering til godkjent mottak...18 C5 Utstyr og redskap som kan skade veidekke...18 C6 Kjøresterke plater...18 C7 Graving i grønt-arealer og rotsone...18 C8 Lednings- og kabeleier kan ha egne krav til omfyllingsmasser....19 C9 Grøftedybde og utforming av grøft...19 D Gjenfylling og reparasjon...21 D1 Generelle regler...21 D 2 Veiens underbygning...23 D 3 Veiens forsterkningslag...23 D 4 Komprimeringsregler...23 D 5 Veiens bærelag og veidekke (slitelag)...23 D 6 Setting av kantstein, heller/ brostein og fortausrenner...23 D 7 Grøntområder, busker og trær...24 E Varsling og kontroll...24 E 1 Varsling...24 E 2 Pålagte tiltak...24 E 3 Brudd på vilkår gitt i forbindelse med gravetillatelsen...24 F Garanti/ erstatninger...26 F1 Ansvar...26 F2 Overtagelse av ansvar...26 F3 Bankgaranti...26 F4 Garantitid...27 G Særregler, gebyr-/ verdiforringelse...28 Side 4

FREDRIKSTAD KOMMUNE Regulering og Teknisk Drift Regler for graving i vei- og trafikkarealer, parker og friområder H Prosjektbeskrivelse...29 H 1 Entreprenørens egenkontroll ved graving i offentlig vei...29 I Gebyrsatser i forbindelse med graving i offentlige vei- og gatearealer...30 I 1 Satser: behandling, kontroll og verdiforringelse. ( Gjelder for 2011 )....30 I 2 Satser, leie...30 J Beregningseksempler...31 J 1 Eksempel 1...31 J 2 Eksempel 2...31 J 3 Eksempel 3...31 J 4 Eksempel 4...32 Side 5

FREDRIKSTAD KOMMUNE Regulering og Teknisk Drift Regler for graving i vei- og trafikkarealer, parker og friområder 1. Innledning Denne instruksen skal gi opplysninger om de krav, ansvar og de plikter som stilles til entreprenøren som skal gjennomføre et gravearbeid. Formålet med reglene er å sikre planlegging, bygging, vedlikehold og drift av kommunale veier og arealer og ivareta trafikanter og offentlige interesser. Gravearbeid skal ikke medføre fare eller unødig ulemper for trafikanter på veiene. Graving og beslaglegging av offentlig vei og andre arealer må ikke iverksettes før det er gitt gravetillatelse og arbeidsvarslingsplan er godkjent av Gravemeldingstjenesten. Det må påregnes en behandlingstid på 1 uke ved mindre arbeider, ellers 2 uker. 2. Søknad om gravetillatelse Det skal alltid sendes søknad til den respektive veiholder om gravetillatelse. Søknad skrives på eget skjema og sendes/ leveres til: For riks- og fylkesveier: Statens vegvesen Østfold Distrikt Vegforvaltning Tuneveien 87 Pb. 164 1713 Grålum For kommunale veier: Tlf 69361300 / 69361416 / 69361417 / 41459159 E-post: gravemelding@fredrikstad.kommune.no Fredrikstad kommune Regulering- og teknisk drift Tomteveien 30 1618 Fredrikstad 3. Anleggseiere og andre berørte instanser Den ansvarlig for gravingen plikter å skaffe seg nødvendige opplysninger om kabler og ledninger. Instanser som står i kursiv varsles gjennom gravemeldingstjenesten i kommunen. Det er en rekke instanser som har egne anlegg i og ved offentlig vei, eller som på annen måte blir berørt. Dette er blant annet: Fredrikstad kommune, virksomhet Park, vei og VA Fredrikstad kommune, virksomhet Renovasjon Fredrikstad kommune, virksomhet Bygg og eiendom Fredrikstad kommune, Parkering/ transport (signalkabler, p-plasser etc.) Politi Ambulanse Fredrikstad brannvesen Borg buss Taxisentralen Fredrikstad kommune, IT-avdelingen Fredrikstad kommune, Geodataavdelingen (fastmerker). Fredrikstad kommune, Regulerings- og byggesakssavdelingen Side 6

FREDRIKSTAD KOMMUNE Regulering og Teknisk Drift Regler for graving i vei- og trafikkarealer, parker og friområder Geomatikk Frevar Fredrikstad fjernvarme Fredrikstad energinett Østfold energi Hafslund nett Fortum distribusjon Telenor Get Canal Digital kabel-tv Hafslund telecom Østfold fibernett TV - kabelselskaper Statens vegvesen Østfold Jernbaneverket Huseiere (vann- og avløpsledninger) Oldsakssamlingen - Østfold fylkeskommune ved fylkeskonservator Forsvarsbygg/Nasjonale festningsverk Borg havn Listen er ikke uttømmende. It avdelingen: Kommentar til punkt 3. Hvorfor står ikke vi, som kommunal virksomhet, i kursiv? Fredrikstad kommunes vurdering av høringsinnspillene: Dette er imøtekommet. It avdelingen står i kursiv, og Gravemeldingstjenesten opplyser om It avdelingens kabler. Før søknad om gravetillatelse sendes: - skal det være undersøkt hvilke anlegg som finnes på gravestedet - skal entreprenør ha satt seg inn i opplysninger og regelverk vedrørende anleggene og gravingen - skal det være utarbeidet en plan for graving under trekroner. - skal søknadspliktige installasjoner og anlegg være godkjent av bygnings- og reguleringsavdelingen. Fredrikstad kommunes kabler og ledninger påvises ikke av Geomatikk. Fredrikstad kommune kan ha ledninger/kabler liggende på privat grunn. Entreprenør må kontakte Gravemeldingstjenesten for nærmere informasjon om beliggenhet. Informasjon om kommunale kabler/ledninger på privat grunn gis kostnadsfritt. Det er ikke tillatt å: - bygge ny infrastruktur eller tekniske installasjoner i sentrumsparkene, som ikke tjener selve bruken av parkanlegget. - grave i gågata. Østfold Fibernett: Forbudet mot å grave i sentrumsparker vil føre til at kabeleiere fratas en rimelig og ukomplisert fremføringsvei. Konsekvensene kan da enten bli at det i stedet graves i fortau og Side 7

FREDRIKSTAD KOMMUNE Regulering og Teknisk Drift Regler for graving i vei- og trafikkarealer, parker og friområder veibane der det er mulig. Konsekvensen blir at gravingen blir unødvendig dyr, men også at fortau/vei må avsperres i graveperioden. Telenor AS: På side 7 i instruksen fremgår det at det blir ulovlig å grave i parker. Telenor spør om det er hensiktsmessig med et totalforbud og ønsker åpning i konkrete tilfeller hvor graving i sentrumsparkene er det mest hensiktsmessige alternativet. Fredrikstad kommunes vurdering av høringsinnspillene: Det følger av TUs sak fra 20.03.2003 at det ikke er tillatt med graving i sentrumsparker som ikke tjener selve bruken av parkanlegget. Dette er altså ikke noe nytt som har kommet til i kraft av revideringen av graveinstruksen. Vi anser det som naturlig at det allerede vedtatte forbudet fremkommer i reglementet. Før graving: - i havneområder må det i tillegg innhentes tillatelse fra Borg Havn. - i Gamlebyen må Forsvarsbygg/ Nasjonale festningsverk ved festningsforvalter alltid varsles. - i nærhet av fornminner/kulturminner varsles fylkeskonservator, se www.riksantikvaren.no og www.kulturminnesøk.no - i grøntområder må Parkavdelingen i Fredrikstad kommune varsles, jf. C7. Anvisninger som gis av de nevnte instanser må følges. Anvisning som er i strid med Graveog arbeidsinstruksen må forelegges Gravemeldingstjenesten. Gravetillatelse gis alltid med forbehold om at nødvendige undersøkelser er gjort og nødvendige opplysninger er innhentet. Entreprenøren er ansvarlig for å ha tilstrekkelig grunnlag for en sikker gjennomføring av gravearbeidene. Multiconsult: Multiconsult har forslag til to tilføyelser: Før søknad om gravetillatelse sendes: Skal det undersøkes om arbeidene skal utføres i rasfarlig område(skrednett.no) Slutten av pkt 3: At nødvendige undersøkelse og tilstrekkelig grunnlag foreligger skal godkjennes av geotekniker når gravedybde overstiger 2 m. Fredrikstad kommune - Miljø og landbruk I forskriftens 11 heter det: Skurtreskere, andre høstemaskiner, halmpresser og anleggsmaskiner skal alltid være grundig rengjort for floghavre før de flyttes til annen eiendom eller omsettes... Landbruksforvaltningen har fått signaler fra bønder om at det forekommer spredning av ugraset fordi gravemaskin og annet utstyr ikke rengjøres ved forflytning. Det er også kommet signaler på at de som utfører gravinga ikke blir gjort oppmerksom på forskriftens 11. Det må tas inn i graveinstruksen at maskiner skal rengjøres grundig for jord før forflytning til annen eiendom (eller annen bruker hvis det er snakk om kommunal eiendom). Fredrikstad kommunes vurdering av høringsinnspillene: Vi setter som forutsetning for gravingen at entreprenøren har tilstrekkelig grunnlag for en sikker gjennomføring av gravingen jf pkt 3 if. jf. også pkt 3,2 ledd hvor det stilles krav om at entreprenøren har satt seg inn i opplysninger og regelverk vedrørende gravingen og anlegget. Vi mener at innspillene i høringsuttalelsene er ivaretatt gjennom dette. Det påhviler entreprenøren selv å inneha den kunnskap som miljø og landbruk etterspør. Gravereglement Side 8

FREDRIKSTAD KOMMUNE Regulering og Teknisk Drift Regler for graving i vei- og trafikkarealer, parker og friområder er hjemlet i veglovens 32 og skal ikke detaljregulere andre ansvarsområder, som det er forutsatt at entreprenører skal kjenne til. Vi foreslår at forslagene ikke tas med i det ferdige utkastet. 4. Forklaringer og myndighetsområde 4.1 Forklaringer: 4.2 Hva reglene gjelder for Reglene gjelder for all graving i og nær offentlig vei og kommunale arealer. Reglene gjelder også for boring i veigrunn og kommunale arealer. Offentlig vei er i denne forbindelse alt veiareal som vedlikeholdes av Fredrikstad kommune og som er åpen for allmenn ferdsel, herunder privat grunn som disponeres av det offentlige til vei- og trafikkformål. Til vei regnes fortau, opplagsplass, parkeringsplass, holdeplass, bru, kai, grøntanlegg og annet som står i forbindelse med vei. Kommunale arealer er i denne sammenheng også parker, turområder, turveier, anlegg for lek idrett sport, områder ved og i sjøen, skoler, barnehager, aldershjem og andre kommunale anlegg. 4.3 Myndighet 4.3.1 RTD virksomhet Park, vei og VAs ansvarsområde etter vegloven. RTD- ved virksomhetsleder Park, vei og VA har etter de til enhver tid gjeldende fullmakter myndighet til å fatte avgjørelser etter vegloven av 21. juni 1963 nr 23 og vegtrafikkloven av 18. juni nr.4 og skiltforskriften av 7. oktober 2000. 4.3.2 Teknisk utvalg Teknisk utvalg har myndighet til å vedta endringer og tilføyelser i grave- og arbeidsinstruksen. Side 9

FREDRIKSTAD KOMMUNE Regulering og Teknisk Drift Regler for graving i vei- og trafikkarealer, parker og friområder A Generelle regler A1 Godkjenning Entreprenører som ønsker å utføre gravearbeider på områder som omfattes av disse reglene, må tilfredsstille gjeldende krav til entreprenørgodkjenning og godkjenning etter plan- og bygningsloven. Ansvarshavende for skilting og sperring på arbeidsstedet må ha gjennomgått arbeidsvarslingskurs, jf. Statens vegvesens håndbok 051(håndbok 051). A2 A3 A4 A5 Ansvar Entreprenøren som er gitt gravetillatelse (ansvarshavende), er ansvarlig for hele arbeidet og for at reglene i grave- og arbeidsinstruksen følges. Bruk av andre entreprenører for istandsetting eller utføring av deler av arbeidet fritar ikke ansvarshavende for ansvar. Ansvarshavende har ansvaret for arbeidet inntil veiholder overtar, jf. pkt. F1 og F2. Det vil si når ferdigmeldingen er mottatt/godkjent av Gravemeldingstjenesten. Bruk av underentreprenør Ved bruk av underentreprenører skal disse ha de faglige kvalifikasjoner som kreves for utføringen av arbeidet. Gravetillatelse Det kreves gravetillatelse for hver vei/gate eller sted. Dersom det graves punktvis (enkeltgravinger) kreves gravetillatelse for hvert enkelt punkt, forutsatt at annet ikke er avtalt. Dispensasjon Det skal fortrinnsvis bores/ presses under veien når grøftetracéen går på tvers, eller tilnærmet på tvers av veien. Gravemeldingstjenesten kan innvilge dispensasjon dersom følgende forutsetninger foreligger: -boring/pressing er ikke teknisk gjennomførbart -kostnader ved boring/pressing er uforholdsmessig høye tatt i betraktning gravingens omfang. Dokumentasjon må foreligge. Østfold fibernett: Dispensasjon Kravet om at det fortrinnsvis skal bores eller presses under vei, kan være rimelig for større veier. Når det gjelder mindre veier i boligstrøk, blir dette i praksis vanskelig å gjennomføre pga plassmangel på begge sider av veien. Vi mener at et slikt krav ikke må gjelde i boliggater i villastrøk da dette vil være en svært fordyrende byggemåte samtidig som dispensasjonssøknader vil utgjøre en omfattende jobb både for utbygger og kommunen. Fredrikstad kommunes vurdering av høringsinnspillene: Bestemmelsen slik den står i dag gir rom for skjønn. Dette forvaltes av Gravemeldingstjenesten. Vi er opptatt av at det foretas en vurdering når det dispenseres. Det må forutsettes at kabeletatene har vurdert hensiktsmessigheten av å grave fremfor å bore før arbeidet iverksettes. Side 10

FREDRIKSTAD KOMMUNE Regulering og Teknisk Drift Regler for graving i vei- og trafikkarealer, parker og friområder A6 A7 Merking av sperremateriale, maskiner og kjøretøy Firmanavn og telefonnummeret til ansvarlig entreprenør skal være tydelig angitt på gravestedet, f.eks. på sperremateriellet, maskiner og kjøretøy. Nyanlagt/nyasfaltert vei Det vil ikke bli gitt gravetillatelse i nyanlagte veier eller veier som er reasfaltert i løpet av de 3 siste årene. Det kan unntaksvis gis dispensasjon fra bestemmelsen, men Gravemeldingstjenesten vil i slike tilfeller kunne stille vilkår til arbeidene. bl.a. kreve helasfaltert veidekke. Østfold fibernett: Her savner vi unntak fra sperrefristen på 3 år ved nødvendig og uforutsett driftsgraving. I slike tilfeller bør kravet om helasfaltering kunne fravikes.2 Telenor: A7, nyanlagt/nyasfaltert vei. Det fremgår her at det ikke vil bli gitt gravetillatelse i nyanlagte veier eller veier som er reasfaltert i løpet av de 3 siste årene. Det kan unntaksvis gis dispensasjon, men kommunen vil i slike tilfeller bl.a kreve helasfaltert veidekke. Telenor har forståelse for at kommunen ønsker å begrense graving i nyasfalterte veger, og at det stilles strenge krav til istandsettelse dersom det likevel må graves. Vi mener likevel at kravene er for absolutte og for strenge. Vi viser til at det langs mange kommunale veger allerede finnes etablert infrastruktur av ulike slag, og som det kan oppstå feil ved som nødvendiggjør graving. Selv om det er en unntaksbestemmelse knyttet til graveforbudet, bør det fremgå klart av bestemmelsen ordlyd at graving i forbindelse med driftssituasjoner/feilretting ikke omfattes av det generelle forbudet. Etter vår oppfatning må kravet til istandsettelse stå i rimelig forhold til det reparasjonsbehov som oppstår i det enkelte tilfelle. Vi mener kravet til helasfaltert veidekke er urimelig, og kan neppe forsvares ut fra et vegfaglig ståsted. Det er heller ikke knyttet noen avstandsbegrensninger til kravet, noe vi mener er en vesentlig mangel ved denne bestemmelsen. Dersom kravet til 3 års sperrefrist blir stående, forventer vi at kommunen gir varsel til ledningseierne i god tid om sine asfalteringsplaner, slik at det gis mulighet til å gjennomføre gravetiltak før asfalteringsarbeidet starter. Fredrikstad kommunes vurdering av høringsinnspillene: Kommune må gis mulighet til å stille vilkår i de tilfeller det unntaksvis må graves i nyasfaltert vei. Vi forstår at kravet til helasfaltert veidekke kan fremstå som noe strengt. Endringene som er gjort gir rom for en skjønnsmessig vurdering, men i de tilfeller kommunen vurderer at hensynet til veien krever helasfaltert dekke vil de ha anledning til å stille slikt vilkår. I eksisterende graveinstruks foreligger det også en sperrefrist på 3 år jf. Tidligere pkt A8. Den endring som nå er foreslått representerer derfor ingen realitetsendring fra tidligere regelverk. Side 11

FREDRIKSTAD KOMMUNE Regulering og Teknisk Drift Regler for graving i vei- og trafikkarealer, parker og friområder A8 Krav til graving utført av kabel- og ledningseiere på strekninger over 50 meter: - Tiltakshaver til nytt anlegg skal under oppstart av planleggingsfasen alltid kontakte de øvrige kabelselskapene ledningseiere med forespørsel om deltagelse. - Tiltakshaver skal samordne sine anlegg og eventuelt benytte samme kabeltrasé. Dokumentasjon på dette vedlegges søknad om graving. Ved fremføring av kabelanlegg i veigrunn skal kabeleier fremlegge detaljerte planer. Disse skal vise de nye kablers plassering i forhold til eksisterende kabler, vann- og avløpsledninger. Avtale skal skrives mellom kabeleier og veiholder. Skjema for egenkontroll, se H1skal vedlegges. Østfold Fibernett: Krav om koordinert graving. Det er positivt med krav om koordinert graving. Tidspunkt for varsling av andre er oppgitt til å være starten på planleggingsfasen. Her må kommunen ha forståelse for det faktum at å gå ut til konkurrentene med sine planer for tidlig, vil være ødeleggende for konkurransesituasjonen og økonomien i prosjektet. Det er derfor viktig at kommunen ikke på eget initiativ, bevist eller ubevist informerer andre kabeleiere om planer de får kjennskap Telenor: A-8, Samordning av graveaktiviteter. Telenor er positiv til en samordnet gravevirksomhet, og behandler alle innspill som gjelder tilbud om deltagelse i felles grøfter. Telenor mottar imidlertid et stort antall slike henvendelser gjennom året, og må velge sin deltakelse ut fra konkrete kjente behov, eller forventninger om et fremtidig behov. Det vil derfor ikke alltid passe med deltagelse i andres grøfter. Fredrikstad kommunes vurdering av høringsinnspillene: Vi mener det er positivt at Telenor og Østfold fibernett ser fordelen ved samordningen. Det er kabeletatene selv som må sørge for at samordningen skjer. Det er ut fra dette ikke kommunen som skal informere andre om planer som kommunen får kunnskap om. Når søknaden om graving kommer inn til kommunen så er det forutsatt at tiltakshaver selv har tatt kontakt med de øvrige. A 9 Langsgående graving og kryssing av vei Ved langsgående graving og kryssing av vei kan veiholder forlange at det legges ekstra trekkerør som stilles disponibelt for senere kabelframføring, dimensjon opptil 2 X 110 mm. I bykjernen og ved forretning- og industriområder kan det kreves lagt flere rør. I de tilfeller Gravemeldingstjenesten krever ekstra trekkerør skal senterlinje blir innmålt med koordinatfestede punkter. De innmålte data overleveres digitalt til Gravemeldingstjenesten. Fredrikstad kommune- It avdelingen: Kanskje ikke fornuftig å beskrive rørdimensjoner. Den vanligste dimensjonen for kabeletatene er ikke 110 mm, men 40 mm DL rør. Østfold fibernett: Langsgående graving og kryssing av vei. Kommunen kan kreve at det legges ve 2x110mm rør ved både langsgående og kryssende grøfter. Dette punktet stiller Østfold Fibernett seg avvisende til. For det første vil ofte disse to rørene føre til at total grøftebredde og også dybde vil bli større, noe som i seg selv er fordyrende. Dersom det skal legges ved ekstra rør Side 12

FREDRIKSTAD KOMMUNE Regulering og Teknisk Drift Regler for graving i vei- og trafikkarealer, parker og friområder som skal stilles til andres disposisjon må dette gjøres etter vanlig forretningsmessige betingelser. Dersom kommunen ønsker å delta i grøfter må de kunne delta som part i grøften. Telenor: Ekstra trekkerør. Det fremkommer under pkt A9, at veiholder kan forlange at det legges ekstra trekkerør som stilles disponibelt for senere kabelframføring, dimensjon 2X110 mm. I bykjernen og ved forretnings- og industriområder kan det kreves lagt flere rør. Telenor legger normalt ekstra rørkapasitet når vi først anlegger ny grøft, både for egne framtidig formål men også for utleie til andre aktører. Vi benytter normalt 3x50 mm rør. For trekking av fiberkabler benyttes også mikro DL-rør, dvs. rør med små diametre, typisk 14/10 mm med plass til for opptil 96 stk fibre, beregnet for direktelegging i grøft, Vi benytter også mikro DLrørpakker, pakke med inntil 6 mikro DL-rør. Rørpakken holdes sammen av en felles kappe. Mikro DL rør nyttes ved mikro trenching, men legges også ned ved tradisjonell graving. Krav om 110mm rør anser vi for urimelig, ettersom rørdimensjonen får konsekvenser for grøftens dybde eventuelt bredde og påvirker følgelig kostnaden for grøfteanlegget. Ved graving utenfor asfalt, kan økt grøftebredde føre til at en kommer for nærme asfaltkanten, og dermed påføre ledningseier ytterligere kostnader som følge av krav til reasfaltering. Vi viser spesielt til at dersom det graves nærmere enn 50 cm fra asfaltkant, må ledningseier frese og reasfaltere ca ¼ av veibanen. Dette kan man unngå dersom en legger ned en mindre rørdimensjon. Det må være opp til ledningseier å bestemme hvilken rørdimensjon som skal anvendes ved legging av ekstra rørkapasitet. Hafslund Fibernett: Selv om det legges ned ekstra rør ved vegkryssinger, er det ikke nødvendigvis lønnsomt å benytte disse i ettertid. I utgangspunktet ønsker vi at det etableres et prisregime for slike rør som gjør det vanskelig for eiere av rør å ta priser som gjør det mer lønnsomt med parallell graving, selv om vi er klar over at dette er problematisk å administrere. Fredrikstad kommunes vurdering av høringsinnspillene: Vi ser at kravet til dimensjonen på ekstra trekkerør kan være noe rigid, og det er valgt å lempe på kravet i forhold til første utkast. Dette gjøres ved følgende tilføyelse:, dimensjon opptil 2 X 110 mm. A10 Flytting av kabler Kabel/ledningseiere må selv bekoste flyttingen eller legge om anleggene når hensynet til veien, kommunale areal eller annen offentlig infrastruktur gjør det nødvendig. Dette gjelder også når flytting, omlegging eller lignende blir nødvendig av hensyn til arbeid med de kommunale vann- og avløpsledninger. Kabel- og ledningsanlegg herunder luftstrekk som er etablert uten tillatelse vil kunne kreves fjernet. Fortum: Viser til en avtale mellom Onsøy kommune og e-verket og de uttaler at de ut fra denne ikke kan aksepterer vilkårene i A10. De ber om å bli unntatt fra bestemmelsen. Fredrikstad Energinett: Fredrikstad energinett samtykker ikke i punkt A10. Side 13

FREDRIKSTAD KOMMUNE Regulering og Teknisk Drift Regler for graving i vei- og trafikkarealer, parker og friområder Telenor: Her fremkommer at kabel/ledningseiere selv må bekoste flyttingen eller legge om anleggene når hensynet til veien, kommunale areal eller annen offentlig infrastruktur gjør det nødvendig. Dette gjelder også når flytting, omlegging eller lignende blir nødvendig av hensyn til arbeid med de kommunale vann- og avløpsledninger. Vi ser det slik at en tillatelse som gis med hjemmel vegloven 32 også er en tillatelse til graving etter vegloven 57. Dette er også understreket i vegvesenets merknader til utkast til ny forskrift. Kommunen kan derfor i utgangspunktet ikke stille andre krav i gravetillatelsen enn det som følger av tillatelse etter 32. Vilkårene må stå i saklig sammenheng med veglovens formål. Vann- og avløpsanlegg er ikke omfattet av veglovens formål og kan derfor ikke tilgodeses særskilt i tillatelser etter vegloven. Såfremt kommunen gir tillatelser etter vegloven er det derfor ikke hjemmel for å anvende vilkår som søker å tilgodese vann- og avløpsanlegg og andre kommunale ledningsanlegg særskilt. Østfold Fibernett: Flytting av kabler. Her kan kommunen pålegge kabeleierne å flytte kablene nesten uansett årsak. Her bør det tas med en sperrefrist tilsvarende den som kommunen pålegger i pkt. A 7. Dersom det er bygget et lovlig anlegg som er godkjent av kommunen bør det ikke være mulig å pålegge flytting av dette av annet enn helt uforutsette årsaker de første 3 årene. Oppgradering av VA-anlegg og tilsvarende prosjekter planlegges i kommuneplaner og bør derfor være kjent i god tid før de gjennomføres og derfor være tatt hensyn til når kommunen gir godkjenning. Fredrikstad kommunes vurdering av høringsinnspillene: Reglementet gjelder for vei, men også i kommunale arealer. Reglementet er hjemlet i vegloven 32 og 57 for veier, og privatrettslig avtalerett for kommunale arealer. I de tilfeller kommunen gir tillatelse utenom veglovens bestemmelser(kommunale areal) er det avtalen som regulerer forholdet, sml servituttlovens 1 Når anna ikkje er sagt, vik føresegnene for det som fylgjer av avtale eller særlege rettshøve. I slike tilfeller har kommunen gjennom graveinstruksen valgt å fravike servituttlovens 5. Så lenge dette ikke vil stride mot avtalelovens 36, om urimelige avtaler har kommunen anledning til det. Hensynet som ligger bak dette er å ivareta infrastruktur på en god måte. I de kommunale veier vil det være noen begrensinger mht kostnadsfordelingen knyttet til flytting av vann og avløpsledninger. Prinsippene av de dommer som er avsagt på området følges. I de tilfelle ny teknologi tas i bruk, må det stilles som en forutsetning at gjester som allerede har etablert seg i veien blir tatt hensyn til. På grunn av gjestene foreligger det en klausulering av veien, og det er viktig at kommunen gis mulighet til å stille vilkår. Et rimelig vilkår vil være at den som oppnår en fordel betaler for den ulempen dette innebærer for den som allerede har etablert seg. Blakett 66 er benyttet gjennom 40 år av Statens vegvesen. I dennes pkt 4 er det uttalt at eieren og brukeren er ansvarlig for all skade som ved ledningsanlegget måtte påføre vegområdet eller tredjemann. Søkeren er forpliktet til å henvende seg til bla vannverket mv for å få påvist kabler. Blanket 66 har etablert en praksis som det ikke er hensiktsmessig å fravike. Fortum har i høringsuttalelsen påberopt at avtalen som er inngått mellom E- verket og Onsøy kommune. Vi kan ikke se at graveinstruksen kommer i konflikt med avtalen. En særbehandling på dette område vil kunne betraktes som en urimelig forskjellsbehandling, som ikke kan tillates. A11 Luftstrekk Side 14

FREDRIKSTAD KOMMUNE Regulering og Teknisk Drift Regler for graving i vei- og trafikkarealer, parker og friområder Ledninger langs kommunal vei skal legges i bakken. For løsninger med luftstrekk skal det foreligge en særlig begrunnelse. Kommunen kan etter vurdering gi midlertidig dispensasjon til luftstrekk. Det er søknadsplikt for alle typer ledninger som skal plasseres innenfor 3 meter fra veikant (både i bakken og i luften), jf. vegloven 32. Søknader etter plan- og bygningsloven må sendes til bygnings- og reguleringsavdelingen. Fortum Viser til en avtale mellom Onsøy kommune og e-verket og de uttaler at de ut fra denne ikke aksepterer vilkårene i A11. Fortum ber om å bli unntatt fra bestemmelsen. Fredrikstad Energinett Fredrikstad energinett samtykker ikke i deler av A11. Telenor Det fremkommer her at ledninger langs kommunal veg skal legges i bakken. Vi oppfatter denne bestemmelsen slik at Fredrikstad kommune med dette har til hensikt å innføre forbud mot fremføring av nye luftkabler, herunder også fremføring i eksisterende stolper. Det er vår oppfatning at et slikt vilkår på generelt grunnlag, ikke har saklig sammenheng med vegens formål med mindre stolpens fysiske plassering kan utgjøre en trafikksikkerhetsrisiko. Slike tilfeller forutsettes vurdert sak for sak, og det finnes ulike metoder å håndtere slike tilfeller på. Vi viser her til Vegdirektoratets NA-rundskriv 09/10, om tiltak på stolper/master i sikkerhetssonen for å redusere risikoen for alvorlige trafikkulykker. Telenor mener at bruk av eksisterende stolper plassert på vegens grunn, fortsatt må være en mulig anleggsteknikk for vedlikehold av eksisterende- og fremføring av nye kabler. Særlig gjelder dette i de tilfeller stolpene allerede er etablert med utgangspunkt i tidligere tillatelser. I siste avsnitt fremkommer at det er søknadsplikt for alle typer ledninger som skal plasseres innenfor 3-meters grensen fra vegkant (både i bakken og i luften) jf. Vegloven 32. Søknader etter plan- og bygningsloven må sendes til bygnings- og reguleringsavdelingen. Vi legger til grunn at denne bestemmelsen viderefører dagens praksis, og at kommunen med å henvise til plan- og bygningsloven ikke har til hensikt å innføre nye behandlingsrutiner etter dette lovverket ved etablering av kabler. Østfold Fibernett Forbud mot luftstrekk langs kommunal vei. Dette et svært spesielt krav som det riktignok åpnes for unntak fra ved særlige begrunnelse hvor kommunen kan gi midlertidig dispensasjon. Dette punktet vil være konkurransevridende og ramme nye kabelaktører som Østfold Fibernett spesielt hardt. I områder hvor det er mye fjell og derfor ikke økonomisk mulig å bygge som gravefelt vil de eksisterende kabeleierne ha et tilnærmet monopol da de allerede er etablert i stolpene. Vi forutsetter at forbudet mot luftstrekk er ment å gjelde for nye anlegg. Vi har felt som er bygget i stolper og i disse kommer stadig nye kunder til. Alle disse anleggene er bygget lovlig og etter gjeldene regler. Dersom forbudet skal innføres forutsetter vi at vi kan komplettere disse ved å henge opp nødvendige abonnentkabler til de nye kundene som tilkommer uten og måtte søke om dispensasjon. Fredrikstad kommunes vurdering av høringsinnspillene: Vi begrunner forbudet mot luftstrekk i estetiske hensyn og veivedlikehold. I de tilfelle det blir gitt dispensasjon så vil det kun bli gitt midlertidig. Når det gjelder de estetiske hensynene så har rettspraksis uttrykt for at også estetiske hensyn kan tas ved vurderinger eter veglovens 32, jf veglovens 1a. Side 15