Arbeidsinnvandring virkninger for Norge Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no
0 10 20 30 40 50 Innvandring til Norge 1990-2010 A. Innvandrere (bosatte) Arbeid Annet B. Nye korttidsopphold Utstasjonerte Ordinære 1990 1995 2000 2005 2010 1990 1995 2000 2005 2010 Kilde: Bratsberg og Raaum (2013)
Arbeidstakere med bakgrunn fra Øst-Europa 100000 125000 0 25000 50000 75000 1990 1995 2000 2005 2010 Kilde: Bratsberg og Raaum (2013)
og ungdommer (17-25) fra Sverige 10000 15000 20000 25000 0 5000 Antall 1990 1995 2000 2005 2010 Kilde: Bratsberg og Raaum (2013)
Blir vi rikere av å være flere? Ingen opplagt sammenheng mellom folketall og velstandsnivå. Verdiskapningen øker, men det gjør også antallet personer den skal deles på.
En løsning på «mangelen på arbeidskraft»? Arbeidsinnvandring gir økt tilbud av arbeidskraft. Men også økt etterspørsel etter arbeidskraft.
Det er ikke antallet sysselsatte som er avgjørende for velstandsnivået i Norge, men antallet sysselsatte relativt til folketallet (sysselsettingsraten).
Arbeidsinnvandring øker sysselsettingsraten på kort sikt Siden arbeidsinnvandrere per definisjon er sysselsatte på immigrasjonstidspunktet vil sysselsettingsraten på kort sikt øke med mindre andre arbeidstakere umiddelbart fortrenges i relativt stor skala (ca 20% eller mer).
Arbeidsinnvandring kan også «smøre hjulene» i arbeidsmarkedet, og dermed fremme effektiviteten i økonomien Fjerning av flaskehalser Økt geografisk mobilitet Bedre jobbmatcher både for innvandrere og nordmenn
Men hva skjer med sysselsettingsraten over tid? Den totale «virkning for Norge» avhenger av innvandrernes yrkesdeltakelse gjennom hele livsløpet og av eventuelle virkninger på andres yrkesdeltakelse.
Arbeidsinnvandreres langsiktige tilpasning i det norske arbeidsmarkedet Historiske erfaringer indikerer en betydelig risiko for at arbeidsinnvandrere får korte yrkeskarrierer i Norge, og tilsvarende lange «trygdekarrierer».
0 20 40 60 80 100 Sysselsettingsrater for mannlige arbeidsinnvandrere fra Pakistan og Tyrkia Innvandret 1971-75 (bosatt i 2010), under 65 år Pakistan/Tyrkia(1971-75) Norskfødt ref Norskfødt lav utd 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 Kilde: Bratsberg, Røed, og Raaum (2010)
0 20 40 60 80 100 Andel med uføreytelse blant mannlige arbeidsinnvandrere fra Pakistan og Tyrkia Innvandret 1971-75 (bosatt i 2010), under 65 år Pakistan/Tyrkia(1971-75) Norskfødt ref Norskfødt lav utd 1990 1995 2000 2005 2010 Kilde: Bratsberg, Røed, og Raaum (2010)
0 20 40 60 80 100 Liten risiko for at historien gjentar seg? Sysselsetting blant mannlige polske og litauiske innvandrere 2003-2007 (bosatte i 2010) Polen/Litauen(2003-7) Norskfødt ref Norskfødt lav utd 2006 2007 2008 2009 2010
0 5 10 15 20 25 30 35 eller stor risiko? Dagpengemottak blant mannlige polske og litauiske innvandrere 2003-2007 (bosatte i 2010) Polen/Litauen(2003-7) Norskfødt ref Norskfødt lav utd 2006 2007 2008 2009 2010
0 5 10 15 20 25 30 35 40 Andel med dagpenger i bygge- og anleggsbransjen Polen/Litauen(2003-7) Norskfødt ref Norskfødt lav utd 2006 2007 2008 2009 2010
Effekter på befolkningen for øvrig Økt etterspørsel etter «komplementær» arbeidskraft Redusert etterspørsel etter «substituerbar» arbeidskraft Arbeidstakere fra Øst-Europa fortrenger i noen grad personer med lav utdanning generelt og tidligere innvandrere spesielt (Bratsberg og Raaum, 2012). Arbeidstakere fra Sverige fortrenger i stor grad norsk ungdom (Sundt, 2012).
Mindre press på utnytting av «vanskelig tilgjengelige» arbeidskraftressurser Det er den substituerbare arbeidskraften som har høyest risiko for å falle ut av arbeidsmarkedet. Lett tilgang på arbeidskraft fra utlandet kan derfor gjøre det vanskeligere å nå målet om et inkluderende arbeidsmarked med plass til alle.
Nye rammer for den makroøkonomiske politikken? Migrasjon innebærer økt fleksibilitet i arbeidsmarkedet og reduserer risikoen for inflasjonspress. Høy aggregert etterspørsel gir høy innvandring istedenfor lavere ledighet og høyere lønns- og prispress. Mindre rom for finans- og pengepolitikk til å påvirke arbeidsledigheten. Men den økte fleksibiliteten er neppe symmetrisk. Hva vil skje når Norge opplever neste nedgangskonjunktur?
Behov for ny politikk? Det er ikke rom for og kanskje heller ikke ønskelig å regulere arbeidsmigrasjon i det nye Europa. Fokus på innvandringspolitikk kan representere en «avsporing» Men det er ingen naturlov at arbeidsinnvandrere får korte yrkeskarrierer. Vi kan designe en arbeidsmarkedsmarkeds- og velferdspolitikk som Fremmer høy yrkesdeltakelse (også blant arbeidsinnvandrere) Reduserer risiko for «velferdsmigrasjon»
En «migrasjonsrobust» arbeidslivspolitikk Et aktivitetsorientert sosialt inntektssikringssystem bygget på arbeid og deltakelse framfor passive trygdeutbetalinger. Effektive sperrer mot «sosial dumping» bygget på relativt høye minstelønnssatser (gjennom lov eller allmenngjøring).