i På delegert myndighet avgir byråden følgende høringsuttalelse

Oslo kommune Byrådsavdeling for miljø og samferdsel Byrådens sak Byrådens sak nr.: 2/2016 Vår ref. (saksnr.): 201502865-16 Vedtaksdato: 03.03.20] 6 Arkivkode: 014 BYRÅDENS SAK NR: 2/2016 - OSLO KOMMUNES HØRINGSUTTALELSE - EU PAKKE OM SIRKULÆR ØKONOMI Saksfremstilling: EU kommisjonens forslag til handlingsplan for å fremme en sirkulær økonomi ble fremlagt 02.12.2015. Denne inneholder blant annet en handlingsplan for sirkulær økonomi og forslag til endringer av flere avfallsdirektiver. EU-kommisjonen foreslår endringer i EUs avfallsregelverk som del av pakke om sirkulær økonomi (2016/764). Miljødirektoratet har invitert til høring om EU kommisjonens forslag. Høringsfristen er 3. mars. Fullstendig oversikt over Kommisjonens forslag kan finnes her: http://ec.europa.eu/environment/circular-economv/index en.htm Høringen vil få betydning for rammevilkår for Oslo kommunes fremtidige håndtering av husholdningsavfall ved implementering i norsk lovverk. Forslaget berører også andre politikkområder som offentlige anskaffelser og produktregelverk. EU kommisjonens handlingspakke foreslår en rekke initiativer som må følges opp av. medlemsstatene. Det er derfor opp til norske myndigheter å legge frem mål, rammebetingelser eller tiltak som kan støtte opp om Oslo kommunes arbeid for en bedre ressursutnyttelse av avfall og nå målsettinger om en mer sirkulær økonomi. Vedtakskompetanse: Høringsuttalelsen er avgitt av byråden for miljø og samferdsel på delegert myndighet jf. bystyrets vedtak 30.05.2001 sak 218 og byrådets vedtak 03.07.2001 sak 1360. i På delegert myndighet avgir byråden følgende høringsuttalelse forslag til handlingsplan for sirkulær økonomi: til EU-kommisjonens

2 Miljødirektoratet ber om innspill om konsekvenser av EU-kommisjonens forslag til endrede avfallsdirektiver. EU kommisjonens kommunikasjon er delt inn etter verdikjeden for et produkt: 0 Produksjon Forbruk Avfallshåndtering Marked for avfallsbaserte råvarer Prioriterte områder Innovasjon, investeringer og horisontale virkemidler Overvåkning Denne høringsuttalelsen vil følge kommisjonens organisering. Kommisjonen foreslår flest konkrete mål og tilhørende endring av lovverket under kap. om avfallshåndtering. De fleste konsekvenser vil derfor naturlig komme under dette kap. Innledning Oslo kommune har vedtatt en ambisiøs miljøpolitikk. EUs pakke om en sirkulær økonomi er i stor grad i samsvar med Oslo kommunes mål og virkemidler foreslått i pakken vil støtte opp om Oslo kommunes miljøarbeid. Implementering i norsk lowerk er svært viktig for at EU-pakken kan bli en støtte for å nå Oslo kommunes målsettinger. Det er først når dette er gjort at EU pakken vil få direkte innflytelse på Oslo kommunes virksomhet. Produksjon For å klare å fremme kretsløpsøkonomi i produksjonsprosessene må det være en bedre koordinering langs hele verdikjeden, fra design til produksjon og forbruk til avfallshåndtering. Kommisjonen foreslår å utvide Eco design lovgivningen til å omfatte ressursbruk, ikke bare energibruk som i dag. Kommisjonens forslag er nå uforpliktende og endringer av Eco design direktivet er skjøvet frem i tid. Oslo kommune støtter forslaget, men ønsker et mer forpliktende initiativ fra EU kommisjonen. Oslo kommune ber i dette høringssvar om at Miljødirektoratet etterspør en mer forpliktende fremdriflsplan for arbeid med utvidelse av Eco design direktivet. Kommisjonen foreslår at returselskaper skal differensiere gebyr for produkter som meldes inn i returordningene etter mulighet for ombruk, reparasjon og materialgj envinning. Oslo kommune støtter dette forslaget. Forbruk Valg gjort av millioner av forbrukere, eller offentlige innkjøpere, kan støtte eller hindre utviklingen av en sirkulær økonomi. Oslo kommune støtter Kommisjonens vektlegging av endring av forbruket. Avfall De foreslåtte materialgjenvinningsmålene for emballasje foreslått i direktiv for emballasje og emballasjeavfall, er ambisiøse. Spesielt målet om 75 % materialgjenvinning av treemballasje. Selv om dette er en svært liten avfallstype ved Renovasjonsetaten i Oslo sine mottak, eksisterer det ikke material gj envinningsordninger for denne avfallstypen. Det foregår vurderinger av altemativ bruk av treavfall enn dagens energiutnyttelse. Det eksisterer ombruksløsninger for blant annet trepaller. Økt ombruk av paller kan være en del av løsningen for og nå et høyt mål om materialgjenvinning av treemballasje. Kommisjonen foreslår at ombruk og forberedelse til ombruk skal regnes inn i landenes rapportering for material gj envinning. Alle kommunale mottak vil få krav om å etablere

3 mottaksordninger for innbyggere som ønsker å levere produkter til ombruk i istedenfor å kaste. Oslo kommune ved Renovasjonsetaten har allerede innført dette på de fleste av våre gjenbruksstasjoner. Kommisjonen ønsker å legge til rette for deling, reparasjon og ombruk av produkter. Kommisjonen foreslår at reparasjon og ombruk utført av godkjente operatører (recognised operators) skal kunne regnes med i måloppnâelsen for materialgjenvinning. Dette gir muligheter for å finne frem til nye samarbeidspartnere for Oslo kommune. Imidlertid vil det være svært viktig å lage felles europeiske definisjoner på hvem som skal være en godkjente operatør. Det er også viktig at registrering av operatører, herunder kriterier for å bli godkjent, og krav til rapportering av ombruk blir gjort på en så enkel og effektiv måte at det ikke skaper unødvendig merarbeid for denne typen virksomheter. Miljødirektoratet må derfor engasjere seg aktivt i utvikling av kriterier for å bli godkjent og hvordan måling av ombruk skal gjøres. Kommisjonen foreslår nye definisjoner for Municipal Waste (på norsk kommunalt avfall). Municipal Waste er definert som husholdningsavfall og avfall som oppstår i næringslivet og som er lik i art, sammensetning og mengde. Selve definisjonen er uproblematisk for Oslo kommune. Rapportering av håndtering av Municipal Waste vil kunne skape problemer for Norge fordi vi ikke har god statistikk på alt avfall som oppstår innenfor definisjonen. Kommunalt avfall er ikke et godt begrep fordi det kan knyttes til kommunens ansvar. Oslo kommune vil derfor oppfordre Miljødirektoratet til å finne en ny oversettelse av begrepet Municipal Waste som bedre er i samsvar med hva som faktisk er ment med begrepet. For å nå målene om materialgj envinning gitt i Rammedirektivet for avfall og direktiv om emballasje og emballasje avfall er det avgjørende at definisjon av materialgjenvinning og bearbeidelse for ombruk er entydige og praktiserbare. Kommisjonen foreslår en metode for å rapportere oppnådd materialgjenvinning der siste levering fra sorteiingsanlegg til endelig gjenvinning i form av råstoff til produksjon. Oslo kommune er enig i EU Kommisjonens behov for å ha en felles definisjon og at denne i så stor grad som mulig definerer det som faktisk blir levert til gjenvinning, og støtter derfor Kommisjonens forslag til definisjon på materialgjenvinning. Definisjonen vil imidlertid endre dagens innsamling av statistikk. Kommunene rapporterer i dag håndtering av avfall gjennom KOSTRA. Målepunktet er vektregistrering der det oppstår en økonomisk transaksj on mellom kommune og ekstern (eller intern) virksomhet. Hvis norsk rapportering til EU skal bygge på siste sortering ut fra sorteringsanlegg, vil dette kreve at statistikken hentes fra andre enn kommunene for flere avfallstyper (papir, plast, tekstiler for å nevne noen). Oslo kommune vil advare mot at rapporteringsplikten blir pålagt kommunene for det avfallet som går igjennom flere ledd før endelig sortering. Kommisjonen foreslår en metode for unntak av den generelle regelen ved at man kan rapportere input til siste sortering hvis denne inneholder maks 10 % forurensning (2 % i forrige forslag). Dette kan bli en metode som vil bli valgt av svært mange land. Og med 10 % forurensning kan det medføre for høy materialgjenvinnings rapportering. I tillegg strider dette mot hele ideen om å fokusere på kvalitet på avfallsråvare. Oslo kommune vil derfor anbefale at Miljødirektoratet advarer mot denne muligheten for altemativ registrering i sin kommunikasj on med EU organer. Kommisjonen foreslår at medlemslandene skal sørge for kildesortering av byggeavfall. Dette er et tiltak for og nå mål om 70 % materialgjenvinning av BA-avfallet. Et tilsvarende mål i Norge vil kreve både endring av dagens krav i Plan- og bygningsloven om utsortering på 60 % til minimum

4 70 % og ett tillegg om et materialgjenvinningsmål på 70 %. Oslo kommune mener det er viktig å etablere høye mål for materialgj envinning av BA-avfall. Kommisjonen foreslår at medlemslandene skal sørge for separat innsamling av matavfall. Oslo kommune har innført separat innsamling av matavfall fra husholdninger. Et tilsvarende krav bør også innføres for næringsvirksomheter, jf. definisj onen på Muncipal Waste gjengitt over. Kommisjonen kombinerer et krav om separat innsamling med en å sette i gang arbeid med en ny strategi for å øke og legge til rette for bruken av biorest og kompost i landbruket. En slik strategi er positivt og vil kunne bedre avsetning av biorest fra biogassanlegg og kompost fra komposteringsanlegg. Kommisj onen har forlatt et kvantitativt mål på reduksjon av matsvinn, selv om dette fortsatt er et prioritert område. I forslaget fra 2014 foreslo Kommisjonen en reduksjon på 30 % av matsvinn. Et konkret mål kunne vært en bedre drahjelp for Oslo kommune enn den nåværende formuleringen. For å måle medlemslandenes arbeid med avfallsforebygging, skal det utarbeides en metode for å sammenligne restavfall til energiutnyttelse og deponi. Oslo kommune ønsker derfor at Miljødirektoratet setter i gang et arbeid på hvordan et slikt mål kan utformes for Norge og gjennom dette bli en pådriver for et slikt mål i EU. Kommisjonen foreslår å styrke produsentansvaret, både som virkemiddel for og nå gjenvinningsmål og for å utvikle et mer miljøvennlig design, produksjon og forbruk. Dette gjør Kommisjonen gjennom å inkludere føringer for hvordan medlemslandene skal bruke produsentansvar i Rammedirektivet. Forslagene fra EU kommisjonen gode og bør danne grunnlag for videreføring av produsentansvaret i Norge. Kommisjonen har imidlertid strøket forslaget om at produsentansvaret skal bidra til finansiering av arbeidet mot forsøpling og opprydding. Deler av det avfallets som ender som forsøpling er avfall underlagt produsentansvar, feks. emballasje. De kostnader som påløper av opprydding etter forsøpling bør inngå som en del av de totale miljøkostnadene ved et produkt. Opprydding av forsøpling og forebygging gjennom utsetting av avfallsoppsamlingsutstyr er for en stor del er et kommunalt ansvar i dag. Ved å utvide produsentansvarets finansielle ansvar til også å omfatte den delen av avfallet som ender opp som forsøpling, vil kommunen få finansiell støtte til å øke arbeidet mot forsøpling og opprydding der dette er nødvendig. Oslo kommune ber derfor om at Miljødirektoratet arbeider for at kostnader knyttet til arbeid mot forsøpling inkluderes grunnlaget for kostnader som skal inkluderes i et produsentansvar. Marked for sekundært råstoff Handlingspakken for en sirkulær økonomi tar også frem behovet for å bedre markedssituasjonen for sekundære råstoffer. Oslo kommune støtter de initiativene som Kommisjonen foreslår. Prioriterte områder Kommisjonen har valgt ikke å utarbeide nye mål for plastemballasje i emballasjedirektivet. I stedet skal det utarbeides en egen strategi for plast. Oslo kommune støtter EU kommisjonens tilnærming og ber om at kommisjonens initiativ til en plaststrategi følges opp i Norge med et tilsvarende arbeid. Oslo kommune ønsker å bruke Renovasjonsetatens avfallskunnskap i dialog med industrien for å legge til rette for en bedre gjenvinning av plast. Kommisjonen foreslår at alle medlemslandene skal ta inn ressursperspektivet i sine nasjonale avfallsplaner. Spesielt skal det fokuseres på kritiske råvarer som er en felles utfordring for hele

5 EU-ornrådet, men hvert enkelt medlemsland kan ta frem spesielle utfordringer. Dette er positivt og vil kunne bidra til bedre mål for avfallshåndteringen og tilhørende virkemiddelbruk i Norge. Overvåkning Både i Norge og i EU er det stort behov for å overvåke at gjeldende regelverk overholdes og at målsettinger faktisk blir nådd. Regelverket knyttet til avfallshåndtering er detalj ert og lager føringer for en rekke aktører, både offentlige, private foretak og innbyggere. Oslo kommune understreker viktigheten av at det settes av tilstrekkelig med ressurser både på nasjonalt og europeisk nivå for å etterse at vedtatt mål og regelverk etterleves. Det er også viktig og kontinuerlig evaluere virkemiddelbruken i henhold til de mål som er satt. Byrådsavdeling for miljø og samferdsel -».'/\ ~>. f. /. z; 'flyévfí/ Lan Marie Nguyen Berg