Plan- og bygningsloven og avfallsplaner.

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Plan- og bygningsloven og avfallsplaner."

Brynjar Hagen
9 år siden
Visninger:

1 Plan- og bygningsloven og avfallsplaner. Hva skjer? STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

2 Tidsløp for nye forskrifter til plan- og bygningsloven 12. februar 2008: Kommunalkomiteen avgir sin innstilling til Stortinget Vår 2009 (?): Stortinget vedtar ny plan- og bygningslov Sommeren 2009 (?): Kommunal- og regionaldepartementet sender nye forskrifter på høring. 2-3 måneders høring Høst 2009 (?): Bearbeiding av høringsuttalelser Høst 2009 (?): Vedtak forskrift 1. januar 2010 (?): Ikrafttreden lov og forskrift

3 Hvorfor flytte kravene om avfallsplaner til plan- og bygningslovgivningen? Avfallsplaner utarbeides som en del av et byggetiltak. At kravene nå flyttes fra forurensingsloven til plan- og bygningslovgivningen innebærer at mange av kravene som stilles i en byggesak fremkommer av samme regelverk. De fleste aktørene i byggenæringen er mer kjent med plan- og bygningslovens system og regler og foretrekker at plan- og bygningsloven anvendes til å stille krav til avfallsplaner. Kravene flyttes til TEK (teknisk forskrift), SAK (saksbehandlingsforskriften) og GOF (godkjenningsforskriften).

4 Hvilke endringer vurderes? Senke dagens arealgrense på 300 m 2 for nybygg når det gjelder hvilke nybygg som omfattes av kravene til avfallsplaner? I større grad pålegge utsortering av ulike avfallsfraksjoner, eventuelt innføre krav til høyere grad av avfallsortering enn dagens nivå på 60 vektprosent? Per i dag skal avfallsplan og miljøsaneringsbeskrivelse sendes kommunen for godkjenning. Plan- og bygningsloven har et annet ansvarssystem og legger ikke opp til slik godkjenning hos kommunale bygningsmyndigheter. Plan- og bygningsloven legger ikke opp til innsending av sluttrapport for ulike områder i TEK, heller ikke når det gjelder avfallsplaner. Generelle kompetansekrav til foretak vil ligge i godkjenningsforskriften (GOF).

5 1) Senket arealgrense for nybygg? Arealgrense på 300 m 2 BRA innebærer i praksis at de aller fleste eneboliger ikke omfattes av kravet. Antall eneboliger, fritidsbolig og boliggarasje utgjør ca. 72 % av totalt antall eksisterende bygg (SSB 2007). Enebolig, fritidsbolig og boliggarasje utgjør ca. 35 % av igangsatt nybyggareal (SSB 2007). Kan arealgrensen reduseres til for eksempel 100 m 2 BRA?

6 Fordeler Opplagt fordel: Større avfallsmengder sorteres og håndteres på en miljøvennlig måte. Selv mindre byggetiltak genererer store mengder avfall sammenlignet med andre kildesorteringstiltak, som for eksempel kildesortering hos forbruker. Kravet til at kommunen skal godkjenne avfallsplanene vurderes fjernet. Dermed innebærer ikke en eventuell skjerping økt arbeidsbyrde for kommunal byggemyndighet. Reglene til ansvar og kontroll vil uansett kun gjelde søknadspliktige tiltak.

7 Ulemper Økte kostnader for mindre foretak, for eksempel håndverkerbedrifter. Vanskelig å føre tilsyn med så mange mindre byggetiltak. Vil medføre en stor opplæringsjobb og utarbeidelse av veiledningsmateriell tilpasset mindre bedrifter. Kanskje kan det være en løsning å utvikle et enkelt ferdigutfylt standardskjema for mindre nybyggtiltak?

8 2) Tilleggskrav til sortering av ulike avfallsfraksjoner? I følge statistikken fra SSB utgjorde betong og tegl og treavfall over 60 vektprosent av totalt avfall fra byggevirksomhet i Restavfall / blandet avfall utgjorde cirka 24 prosent av total avfallsmengde. Er kravet da ambisiøst nok? Papir, papp og kartong Metall Plast Glass Treavfall Betong og tegl Restavfall / blandet Farlig avfall

9 Fordeler Økt grad av materialgjenvinning (ikke kun energiutnyttelse). Sannsynligvis større avfallsmengder som sorteres. Fokus på alle materialfraksjoner som bør materialgjenvinnes, og ikke bare tunge fraksjoner som betong og tegl. Mengden restavfall reduseres.

10 Ulemper Økte kostnader for foretakene. Kan være plasskrevende. Flere containere på byggeplass? Vanskelig å føre tilsyn med at tilleggskravet overholdes. Det kan være steder der det er vanskelig å få omsetning for de rene materialfraksjonene, slik at de går i restavfallet til slutt uansett. Deponiforbudet sikrer uansett at avfallsressurser ikke havner på deponi.

11 3) Bortfall av plikt til å sende inn avfallsplaner, miljøsaneringsbeskrivelse og sluttrapport til kommunen? 97-Reformen inne bar at kommunal bygningskontroll ble erstattet av foretakenes plikt til egenkontroll. Alt ansvar er overlatt til aktørene i byggesaken (baseres på tillit og kontrollerklæringer ). Tilsyn nødvendig for å påse at ansvarsoverføringen fungerer som forutsatt. Opplagte regelbrudd, f.eks. knyttet til utarbeidelse av avfallsplaner, gir indikasjon på manglende seriøsitet eller manglende kompetanse i foretakene. I et slikt system blir det vanskelig å forklare at kommunen skal godkjenne avfallsplaner og miljøsaneringsbeskrivelser, men ikke løsninger som velges for å oppfylle (minst) like viktige bestemmelser knyttet til brann, innemiljø, energi, universell utforming etc.

12 Fordeler Bestemmelsene om avfallsplaner håndteres på lik linje med andre bestemmelser i regelverket. Byggesaker forsinkes ikke på grunn av vurdering og godkjenning av avfallsplaner. Mindre kommuner slipper å bruke ressurser på å bygge opp spesialkompetanse på avfallsområdet. Det kan diskuteres om kommunens godkjenning av avfallsplaner, miljøsaneringsbeskrivelser og sluttrapport har en reell effekt hva gjelder kvaliteten på planene.

13 Ulemper Mindre kontroll av at avfallsplaner og miljøsaneringsbeskrivelser er gode nok. Fokuset på god avfallshåndtering og miljøsanering blir mindre? Muligens dårligere kvalitet på avfallsplaner og miljøsaneringsbeskrivelser? Kan gi dårligere statistikkgrunnlag jf. SSBs avfallsstatisitikk.

14 4) Kompetansekrav til foretak stilles i Godkjenningsforskriften (GOF) Ansvarlig søker har ansvar for at all prosjektering og utførelse er belagt med ansvar i byggesaken. Avfallsplaner- og miljøsaneringsbeskrivelse skal inngå i prosjekteringen og utførende skal utføre det som har blitt prosjektert. Foretak som søker godkjenning for ansvarsrett skal ha et styringssystem som er nødvendig for å sikre etterlevelse av krav i bygningslovgivningen. Oppgaver knyttet til byggetiltak deles inn i tiltaksklasse 1, 2 eller 3 innenfor ett eller flere fagområder basert på vanskelighetsgrad og mulige konsekvenser av mangler og feil.

15 Fordeler Bestemmelsene om avfallsplaner håndteres på lik linje med andre bestemmelser i regelverket. Dårlig avfallsbehandling kan føre til tap av ansvarsrett og sentral godkjenning. Krav til foretakenes styringssystem og kompetanse / erfaring (avhengig av tiltaksklasse). Klarere definerte kompetansekrav enn dagens formulering i avfallsforskriften?

16 Ulemper Neppe helt spesifikke kompetansekrav til foretak som skal utføre oppgaver knyttet til avfallsplaner og miljøsanering. Avfall løftes ikke frem som et eget tema, men håndteres på lik linje med andre krav i byggereglene.

17 Hvor vil vi? Bruk av byggavfall som innsatsfaktor i industrien? For eksempel bruk av (forurenset) treavfall som reduksjonsmiddel i norsk prosessindustri? Utnytter eksisterende rensekapasitet i industrien. Begrenser bruk av kull og koks.

Like dokumenter

Kan sentralsortering som et supplement til kildesortering bidra til å nå målet om 70 % materialgjevinning?

Kan sentralsortering som et supplement til kildesortering bidra til å nå målet om 70 % materialgjevinning? Camilla Louise Bjerkli 1 Formål Nettverk for gjennomføring av Nasjonal Handlingsplan for bygg-