Bevaringsverdige husdyrraser - tilgjengelige data Fredag 28. oktober 2011
Norsk genressurssenter > Norsk genressurssenter ble etablert 1. juli 2006 som en del av Norsk institutt for skog og landskap. > Norsk genressurssenter er et forvaltningsorgan under Landbruks- og matdepartementet (LMD) som har det overordnede ansvaret for bevaringsarbeid i Norge innen husdyr, planter og skogtrær. > Genressurssenteret er sekretariat for de tre genressursutvalgene for husdyr, planter og skogtrær.
Kriterier for en nasjonal husdyrrase Rasen skal: - ha vært i Norge i minst fem generasjoner uten vesentlig import av nytt avlsmateriale - kunne vurderes som genetisk unik Rasen har vært isolert fra andre, uten nevneverdig innkryssning Rasen har spesielle særtrekk som resultat av f eks avvikende avlsarbeid - har eller har hatt næringsmessig og kulturhistorisk betydning. - ikke ha vært så fåtallig at dagens rase bare kan anses som en rekonstruksjon (Norsk genressurssenter i samråd med Genressursutvalget for husdyr, 2008)
FAOs kriterier for truede raser En rase er truet hvis det totale antall avlshunndyr er mellom 100 og 1000 eller antall avlshanndyr er mellom 5 og 20. En bevaringsverdig rase er da: > en nasjonal rase som har en truet populasjonsstørrelse
Rase Bevaringsverdig rase (nasjonal og truet). Nasjonal rase, men ikke truet. Ikke et nasjonalt ansvar. Storfe Dølafe Jarlsbergfe Norsk rødt fe Sidet trønderfe og nordlandsfe Telemarkfe Vestlandsk fjordfe Vestlandsk raudkolle Østlandsk rødkolle Hest Dølahest Fjordhest Nordlandshest/lyngshest Norsk kaldblodstraver Fjørfe Bronsekalkun Norsk hvit gås Norske jærhøns Smålensgås
Rase Småfe Blæset sau Dalasau Fuglestadbroget sau Gammalnorsk sau Gammalnorsk spæl Grå trøndersau Kystgeit Norsk kvit sau Rygja Sjeviot Steigar Andre arter Dunker Haldenstøver Hygenhund Lundehund Norsk buhund Norsk elghund grå Norsk elghund sort Bevaringsverdig, (nasjonal og truet). Nasjonal rase, men ikke truet.
Tilgjengelige databaser > Hest > De enkelte avlsorganisasjonene har registrering/stambokføring > Sau > Sauekontrollen - har problemer med å beregne raseprosent. Genressurssenteret jobber med å løse dette. > Storfe > Kuregisteret. > En slektskapsdatabase etablert i 1990 med fullstendig oversikt over alle de bevaringsverdige storferasene. > Får data fra Kukontrollen for mjølkeprodusenter, andre data legges inn manuelt av Genressurssenteret > Brukes som kontroll av Produksjonstilskudd til bevaringsverdige storferaser.
Avlskyr i populasjonene 1200 1000 800 600 STN TF VFF VR DF ØR 1096 848 657 400 200 211 174 0 1990 1995 2000 2005 2010
Antall dyr Antall søkere 3000 Antall dyr det er søkt produksjonstilskudd for til bevaringsverdige storferaser 2000-2008 700 2500 600 2000 1500 1000 500 400 300 200 Kyr Okser Søkere 500 100 0 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Tall fra Statens Landbruksforvaltning. I 2000 gjaldt tilskuddet bare kyr.
Hva kjennetegner besetninger med bevaringsverdige storferaser?
Prosent ammekyr av total kupopulasjon 1200 1000 800 600 400 30 % 50 % 55 % 67 % 73 % 79 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % Tot pop størrelse Andel ammekyr 200 20 % 10 % 0 Sided Telemark Vestlandsk Trønder raudkolle og Nordland Kilde: Kukontrollen og Kuregisteret Vestlandsk fjordfe Døla Østlandsk rødkolle 0 %
Besetninger med bevaringsverdige storferaser: > Mindre enn landsgjennomsnittet > Flere øko-gårder og mer bruk av utmarksbeite enn landsgjennomsnittet > De fleste er besetninger hvor over halvparten av kyrne er noe annet enn en bevaringsverdig storferase (NRF). > Flest mjølkeprodusenter blant besetningene hvor over halvparten av kyrne er noe annet enn en bevaringsverdig storferase (NRF).
Indikatorer > Det eneste målet i bevaringsarbeidet er å få flere dyr av de truede rasene. > Den eneste relevante indikatoren er da populasjonsstørrelse. > Hvordan øke populasjonene? > Økt bruk gir større populasjoner
Hvordan øke bruken av storferasene? > Markedsføre dem som interessante alternativ i ekstensiv ammekuproduksjon? > Genressurssenteret har ikke vært engasjert i markedsføring av å kombinere driftsform og rase tidligere, kanskje fordi det i deler av miljøet er stor motstand mot ammekuproduksjon, men kanskje vi må velge å være klare på at rasene både kan brukes til mjølkeproduksjon OG ammekuproduksjon.