Fredagsklinikk Anne Ma Dyrhol Riise Infeksjon- K2. UiB
Hovedtyper pneumoni Pneumoni ervervet uten for sykehus (CAP) Nosokomial pneumoni (HAP) respirator- pneumoni (VAP) andre HAP Aspirasjonspneumoni nosokomial ervervet utenfor sykehus Pneumoni ved nedsatt immunforsvar
Definisjon pneumoni Nyoppstått eller økende infiltrat på rtg thorax Minst 1 av 3 tilleggskriterier feber CRP- stigning eller leukocytose purulent ekspektorat
Pasient Pneumokokkpneumoni Eldre, komorbiditet Atypisk pneumoni Yngre, Tidligere frisk Sykehistorie Ofte viral først Fugler, familie, vann Inkubasjonstid 1-3 dager Oftest >1 uke (Leg2-10d) Start Prodromer Plutselig m/frysninger Kortvarig/ manglende Ofte gradvis Ja Pleuritt-smerte Oftest Oftest ikke Hoste Start<2 dager >5 dager Ekspektorat Tørrà rustrød Tørrà Mucopurulent Ikke-resp sympt. Uvanlig Vanlig
Pneumokokkpneumoni Atypisk pneumoni Splenomegali Sjelden Forekommer Utslett Sjelden 15% v/mykoplasma Mental påvirkning Vanlig (alvorlig tegn) Oftere v/ Legionella? LPK Oftest >15 Oftest < 15 Hyponatremi Forekommer Oftere v/legionella Høy LD (>700) Sjelden Oftere v/legionella SR Forhøyet Ofte forhøyet CRP Forhøyet Ofte lav (mykoplasma) Hepatitt Sjelden Forekommer Rtg thorax Effekt av betalaktam Ja Veldefinert, lobær, lobulær, ofte unilat. Flekkvis, diffust avgrenset, bilateral Nei
Pneumokokk pneumoni
Pneumokokk pneumoni Ref: UpToDate
Mikrobiologisk diagnostikk Luftveisinfeksjon Lunge/bronkier/nese/bihuler/øre Bakterier Dyrkning (Nasopharynxpensel) Pneumokokker Haemophilus influenzae Streptokokker Bakterier PCR (Nasopharynx- / halspensel) Mycoplasma pneumoniae Chlamydophila pneumoniae Bordetella pertussis (kikhoste)
Mikrobiologisk diagnostikk Luftveisinfeksjon Virus PCR (Nasopharynxpensel) Influenza A og B Parainfluenza 1-2- 3- (4) Metapneumovirus Respiratorisk syncytialt virus (RSV) Rhinovirus Adenovirus Coronavirus Enterovirus Parechovirus
Diagnostikk - mikroskopi Repr. eksp. X 400 >25 leukocytter <10 epitelceller
Pneumokokk antigen test i urin sensitivitet 50-80% (70-90% ved bakteriemi) spesifisitet ca 90% (lavere hos barn)
Pneumokokk infeksjoner pneumoni / meningitt/ sepsis /otitt
Tilfeller av alvorlig pneumokokksykdom i Norgemeldt MSIS 1977-2012
Pneumokokk meningitt
Spinalpunksjon
Spinalvæskens utseende/innhold Serøs Få celler, som regel lymfocytter Normal/lett forhøyet proteinverdi Normalt forhold mellom spinal- og blodsukker Virus, (bakterier, sopp, parasitter, ikke infeksiøst) Purulent Dvs. puss, flest granulocytter i spinalvæsken Høyt protein Lavt sukker (< 50% av blodsukker) Alltid bakteriell årsak
Sepsis: valg av antibiotika Penicillin G: 4-5 mill x 4-6 doser + aminoglykosid: metningsdoser 4-7,5 mg/kg x 1 Ved mistenkt anaerob infeksjon: Metronidazol: 500 mg i.v. x 3/1,5 g x 1 1. dag, så 1g x 1 i.v
Pneumokokk vaksine Systemisk pneumokokksykdom (sepsis og meningitt): 10 40 % dødelighet rammer særlig småbarn og eldre 800 1000 tilfeller årlig (økt) Personer som har fjernet milten spesielt utsatt Vaksine: Rutine: barn < 2 år Anatomisk eller funksjonell miltmangel. Nedsatt immunforsvar pga HIV, leukemi etc Kroniske hjerte- /karsykdommer og kroniske lungesykdommer Tidligere alvorlig pneumokokkinfeksjon Alder over 65 år
25 år gammel mann Tørrhoste 2 uker, temp 38 Diagnose? Annen utredning? Behandling?
Pneumoni T.D: Mycoplasma eller Chlamydia pneumoni Utredning: Blodprøver: CRP. Lpk. (Serologi) Rtg thorax Ekspektorat: PCR, dyrkning Behandling: Makrolid antibiotika (Azitromax eller Erytromycin)
Antibiotika resistens
Sammenheng mellom antibiotikabruk og resistens Monnet DL. Emerg Infect Dis 2004; 10 (8): 1432-41 % resistente bakterier (MRSA) Antibiotikaforbruk Dag Berild 2014
Antibiotikassosiert enteritt/kolitt = infeksjon med Clostridium difficile Flere grader Antibiotika- assosiert diaré Antibiotika- assosiert kolitt Pseudomembranøs kolitt
C. difficile og antibiotika 20-30% av antibiotika ass. diaréer Alle antibiotika unntatt aminoglykosider og vancomycin? Hvem er verst? Clindamycin, cefalosporiner, bredspektrede penicilliner Når? Fra 4-8 dager etter påbegynt til 6-8 uker etter avsluttet antibiotika behandling.
Patogenese C. difficile Antibiotika forandrer den normale tarmfloraen Cl. difficile formerer seg og prod toksiner Toksinene gir diaré og andre kolittsymptomer Ribotype 027: økt prod av toksin, alvorligere klinisk forløp og høyere dødelighet Spredning i helseinstitusjoner Helsepersonell bærere av bakterien på hendene. Kontaktsmitte overføres til andre pasienter.
Diagnose C. difficile Klinikk Vanligvis mild og kortvarig diaré Kronisk residiverende diaré. Kolitt: kraftig vannaktig, ofte blodig diaré med feber Pseudomembranøs kolitt: adherente, gulaktige plakk på kolonslimhinnen som også kan skilles ut i avføringen. Dødlighet: opptil 20%. Avføring til påvising av C.difficile toksin i avføring Endoskopi?
Clostridium difficile colitt
Behandling C. difficile Seponer antibiotika Væske, elektrolytter, plasma Antibiotika rettet mot Cl. difficile Metronidazol p.o. Vancomycin p.o. Installasjon av normal tarmflora via sonde Kolektomi