Ås Ås Kommune ÅRSRAPPORT Frisklivssentralen i Ås 2013 Charlotte Bless Daglig leder Frisklivssentralen Frisklivskoordinator
Side 2 av 11 1. INNLEDNING... 3 1.1 BAKGRUNN... 3 1.2 MÅLSETTING... 4 1.3 RAMMER... 4 2. ORGANISERING... 4 2.1 PROSJEKTLEDELSE... 4 2.2 ØVRIGE ROLLER... 4 3. KVALITETSSIKRING... 5 3.1 DRIFT, DOKUMENTASJON OG JOURNALFØRING... 5 3.2 EVALUERING AV TILBUD... 5 4. GJENNOMFØRING... 6 4.1 HOVEDAKTIVITETER... 6 4.2 GRUPPERETTEDE TILBUD OG KURS GJENNOMFØRT I 2013... 6 4.3 INDIVIDRETTEDE TILBUD FRISKLIVSRESEPT I 2013... 7 4.4 OPPLÆRING... 8 5. ØKONOMI... 9 6. SAMARBEID... 10 7. MÅLOPPNÅELSE, OPPSUMMERING OG UTVIKLINGSOMRÅDER... 10 7.1 MÅLOPPNÅELSE... 10 7.2 OPPSUMMERING... 10 7.3 UTVIKLINGSOMRÅDER... 11 Distribusjonsliste: Navn, forkortet navn: Tittel: Rolle Bente Sperlin Enhetsleder folkehelse og Frivillighet Marit Roxrud Leinhardt Helse og sosialsjef S Sidsel Storhaug Kommuneoverlege S Trine Christensen Rådmann I S=Skal leses / I =Informeres S Tlf: Mobil:
Side 3 av 11 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Det ble i 2012 vedtatt at Ås kommune skulle øke satsningen innen helsefremmede og forebyggende folkehelsearbeid ved å etablere en frisklivssentral i kommunen. Dette førte til at det ble vedtatt å ansette en daglig leder/frisklivskoordinator som skulle jobbe med å etablere og drifte frisklivssentralen. Frisklivssentralen i Ås startet å ta imot deltakere primo 2013 og tjenesten er organisert som et kommunalt kompetansesenter som jobber med veiledning og oppfølging innen fysisk aktivitet, kosthold og tobakkslutt. Målgruppen er personer som har behov for å endre livsstil og er motivert for å gjøre noe med egen helseatferd. Frisklivssentralen er en del av kommunens forebyggende helsetjeneste og tilbyr et strukturert system for henvisning og oppfølging. Henvisning til den individuelle oppfølgingen ved frisklivssentralen skjer via frisklivsresepten og henvisere er fastlegene, Nav, fysioterapeuter og annet helsepersonell. Tilbudet har lavterskel profil og det er derfor mulig å henvende seg direkte til frisklivssentralen uten frisklivsresept. Frisklivsresepten gir tilgang til 3 måneder med oppfølging, men mulighet for utvidelse med inntil 12 måneder totalt. Tester og aktuelle målinger Endringsgruppe Trening Ny resept periode Frisklivs resept Deltaker kommer på egen hånd Helsesamtale oppstart Aktuelle kurs - kosthold, tobakkslutt, psykisk helse Aktiviteter - lokale lag og foreninger Helse samtale Egen administr erte tiltak Aktiviteter - private aktører Egenadministrerte tiltak Figur 1 Prosess for oppfølging frisklivsresept
Side 4 av 11 1.2 Målsetting Oppstart av aktiviteter og drift ved Frisklivssentralen var planlagt til primo 2013. Det var en målsetting at ordningen med frisklivsresept kom i gang umiddelbart og at deltakere på resept fikk tilbud om individuell oppfølging i tillegg til grupperettede tilbud. Det var planlagt igangsetting av aktiviteter og kurs rettet imot områdene: fysisk aktivitet, kosthold, tobakk og psykisk helse. En konkret målsetting var at minst 50 deltakere benyttet tilbud ved Frisklivssentralen i løpet av 2013. 1.3 Rammer Frisklivssentralen hadde daglig leder/frisklivskoordinator i 100 % stilling og koordinator for Aktiv på Dagtid var tilknyttet frisklivssentralen i 30 % stilling som faste personalressurser i 2013. Det ble vedtatt på kommunestyret desember 2013 at koordinatorstillingen på aktiv på dagtid skal gå i budsjett som en fast stilling fra primo 2014. Frisklivssentralen fikk innvilget eksterne midler fylkesmannen og helsedirektoratet etter søknader på aktuelle prosjekter i løpet av året. Totalt utgjorde eksterne midler kr 1 100 000 i 2013. Tilskuddsmidlene inkluderte kr 150 000 fra Fylkesmannen til prosjektet: «Frisklivstiltak for barn og unge og deres familier og kr 150 000 i samhandlingsmidler fra Helsedirektoratet til prosjektet: «Fysisk aktivitet og naturveiledning -et helhetlig aktivitetstilbud for mennesker med utfordringer knyttet til levevaner». Eksterne midler fra helsedirektoratet gjorde at frisklivssentralen kunne ansette en frisklivskoordinator i 80 % i 10 mnd. engasjement fra 1. november 2013. Tilførte midler fra fylkesmannen og samhandlingsmidler fra helsedirektoratet ble i stor grad benyttet på å ansette en fysioterapeut i 40 % stilling fra 15.08.13. Stillingen og begge de sistnevnte prosjektene har en antatt varighet ut 2014. Frisklivssentralen disponerer et kontor og tilgang til møterom på Moer Sykehjem. Frisklivssentralen disponerer ikke egne lokaler som er egnet for trening i gruppe eller eget kjøkken som er egnet for Bra Mat kurs. Kurs har derfor blitt avholdt forskjellige steder på Moer sykehjem og andre steder i kommunen. 2. Organisering 2.1 Prosjektledelse Daglig leder/ Frisklivskoordinator, Charlotte Bless, har ansvar for planlegging og daglig drift av Frisklivssentralen. Daglig leder rapporterer til enhetsleder Folkehelse og Frivillighet, Bente Sperlin. 2.2 Øvrige roller Roller og ansvar Styringsgruppe Prosjektansvarlig (PA) Medisinsk faglig ansvar Prosjektleder (PL) Systemansvarlig (Ekstensor) Beskrivelse Ikke opprettet Helse og sosialsjef Marit Roxrud Leinhardt, Leder for Folkehelse og Frivillighet /Folkehelsekoordinator Bente Sperlin Kommuneoverlege Sidsel Storhaug Daglig leder Frisklivssentralen /Frisklivskoordinator Charlotte Bless Superbruker Trude Mortensen (Friskliv Oppegård)
Side 5 av 11 3. Kvalitetssikring 3.1 Drift, dokumentasjon og journalføring «Veileder for kommunale frisklivssentraler etablering og organisering» (Helsedirektoratet 2013) har vært retningsgivende for organiseringen av arbeidet med å starte opp Frisklivssentralen i Ås. Driften av frisklivssentralen reguleres i tillegg av lov om helsepersonell og helse og omsorgstjenesteloven. I 2013 ble ansvaret for å sikre faglig forsvarlig drift av frisklivssentralene overført til fylkesmannen i Akershus. Fylkesmannen fikk i den forbindelse tildelt tilsynsplikt med frisklivssentralene. Det arrangeres jevnlige treff og kursdager for frisklivssentralene via fylkesmannen og ansatte har prioritert deltakelse på disse. For å sikre at behandling av deltakerinformasjon skjer i henhold til gjeldende lovverk benyttes elektronisk dokumentasjonssystem godkjent av helsenett Frem til 30.06.13 ble dokumentasjonssystemet Gerica benyttet ved frisklivssentralen. Fra 30.06.13 ble dokumentasjonssystemet Extensor tatt i bruk ved Frisklivssentralen. Dette systemet ble innført via et prosjekt i Friskliv Follo nettverket. Frisklivssentralene i henholdsvis Oppegård og Ski tok også i bruk Extensor fra samme tidspunkt. Systemet er tilpasset dokumentasjonsbehovet ved frisklivssentralen på en god måte. Dette innebærer at det er enkelt å foreta utsendelse av informasjon og rapporter til deltaker, fastlege og/eller henvisende helsepersonell via systemet. Kommunikasjon med den enkelte deltaker og grupper via brev, e-post og SMS er mulig på en enkel måte i Extensor. Frisklivssentralen kom godt i gang med Extensor i løpet av høsten og hadde kun positiv erfaring med systemet. Mapper med deltakerinformasjon i papirformat oppbevares i låsbart arkivskap, og kun personalet ved frisklivssentralen har tilgang til journalene. Det er utarbeidet prosedyre for reseptoppfølgingen, samtykkeerklæring, samt en del skjema og informasjon til deltakere for frisklivssentralen i Ås. Disse er laget i tråd med tilsvarende verktøy for andre frisklivssentraler i Follo kommunene, via samarbeid med nettverket Friskliv Follo. 3.2 Evaluering av tilbud Det er foretatt enkle evalueringer fra kurs som indikerer at deltakerne har hatt god effekt av kursdeltakelse. De som deltok på kurs i mestring av depresjon våren 2013 hadde i snitt en BDI (Becks Depression Inventory) score på 24 ved forsamtalen, i forkant av oppstart på kurs. Ved siste kursgang hadde deltakerne i gjennomsnitt en score på 12. Dette antyder at de som deltok på kurset hadde en betydelig nedgang i symptomer på depresjon, symptomene beveget seg fra å indikere moderat til mild grad av depresjon (se tabell 1). Det bemerkes at målingene som foreligger er fra kun ett kurs, med få informanter (7 deltok på begge målinger og svarprosenten var 78). Dette gjør at tallene må brukes med forsiktighet og de kan ikke anses å holde en forskningsmessig standard alene. Tabell 1-BDI score (oversikt hentet fra: http://en.wikipedia.org/wiki/beck_depression_inventory) Score Resultat 0 9 Indikerer minimale symtomer på depresjon 10 18 Indikerer mild depresjon 19 29 Indikerer moderat depresjon 30 63 Indikerer alvorlig depresjon Frisklivssentralen har, siden 30.06.13, benyttet skjemaene «Friskliv Oppstart» og «Friskliv Fullført» for alle som er inne på frisklivsresept for kartlegging av deltakers helse. Resultatene registreres i Extensor, slik at det er mulig å ta ut statistikk fra tallene. Skjemaene ligger som mal hos helsedirektoratet og de inneholder blant annet den subjektive effektevalueringen «Coop Wonka». Skjemaet er gitt tallverdier fra 1 til 5, der best resultat har verdien 1 og dårligst resultat har verdien 5.
Side 6 av 11 Tabell 1 med resultater fra 2013 viser en positiv effekt på alle områder for deltakere som har vært på frisklivssentralen på frisklivsresept. Tallene er fra frisklivssentralen i Ås, Ski og Oppegård samlet. Av totalt 120 deltakere på resept samlet på alle tre frisklivssentralene per 31.12.13, hadde Ås 41 deltakere. Deltakerne rapporterer om 20 % bedring i fysisk form, 25 % nedgang i følelsesmessige problem. Når det gjelder utfordringer med å utføre daglige og sosiale aktiviteter rapporteres det om en bedring på 31 %. Det er samlet 16 % økning i egenrapportert helse. Tabell 2-Coop Wonka (tall fra: Extensor -01.07.-31.12.13) Tidspunkt a-fysisk form b- følelsesmessig c-daglige aktiviteter d sosiale aktiviteter e- bedre eller dårligere helse f- samlet helsetilstand problem 1-oppstart 3,00 2,67 2,33 2,33 3,33 3,33 2-underveis 3- avslutning 2,40 2,00 1,60 1,60 2,40 2,80 Endring i % 20 % 25 % 31 % 31 % 28 % 16 % 3.2.1 Problem og avvikshåndtering Det har ikke vært vesentlige avvik i henhold til prosjektplanen, kontrakter og eller annet gjennom året å rapporteres til PA. 4. Gjennomføring 4.1 Hovedaktiviteter For å sikre rekruttering til Frisklivssentralen har det vært jevnlig kontakt med henvisere til frisklivsresepten gjennom hele året, samtidig som stadig jobbes videre med å gjøre tilbudet kjent blant henvisere, samarbeidspartnere og potensielle deltakere i kommunen. Hovedaktiviteten ved Frisklivssentralen har vært oppfølgingen av deltakere individuelt via helsesamtaler og grupperettet gjennom kurs ved Frisklivssentralen. Individuelle helsesamtaler og tilbud om trening og kurs har foregått gjennom hele året, unntatt i skolens vinterferie, påske- og juleferien, siste uken i juni, hele juli, første uken i august og skolens høstferie. Totalt har det vært 210 deltakelser på kurs og/eller frisklivsresept på frisklivsresepten ved frisklivssentralen i Ås. 4.2 Grupperettede tilbud og kurs gjennomført i 2013 Planlagte kurs har blitt gjennomført i tråd med virksomhetsplan for 2013, med unntak av temasamlingene «Naturen som inspirasjonskilde» og «Kurs i mestring depresjon» høsten 2013. Disse kursene ble ikke gjennomført på grunn av tilbud om andre typer kurs og samlinger for samme målgruppe (psykisk helse). Det var totalt 121 påmeldinger og deltakelser til kurs på frisklivssentralen i Ås gjennom hele 2013. Med i disse tallene er 4 deltakere som var med på kurset «Diabetesforebyggende kurs» i regi av Friskliv Follo nettverket.
Side 7 av 11 Oversikt kurs /aktiviteter 2013: Tabell 3 Aktiviteter vår 2013 Gruppetilbud/aktiviteter -vår 2013 Tobakksluttkurs «Bra Mat» kurs «KiD» kurs * Diabetes forebygging ** Naturen som inspirasjon *** Treningstilbud -frisklivssentralen Jan Feb Mars April Mai Juni Tabell 4 Aktiviteter høst 2013 Gruppetilbud/aktiviteter Aug Sept Okt Nov Des -høst 2013 Tobakksluttkurs «Bra Mat» kurs KiB kurs * Treningstilbud -frisklivssentralen *Samarbeid med enhet for Psykisk helse og rus **Friskliv Follo samarbeid felles kurs for Follo-kommunene i Ski *** Samarbeid med Statens Naturoppsyn Ut fra tallene fra 2013 (som kommer frem av tabell 5) er det spesielt kurstilbudene som dreier seg om mestring av psykisk helse (kurs i mestring av depresjon, mestring av belastning og mindfullness) som har hatt stor oppslutning gjennom hele året. Kostholdskurset «Bra mat» har også hatt god rekruttering. Tobakksluttkurs har ikke hatt riktig så mange deltakere, men kursets målsetning og potensielle helseeffekt for deltakere vurderes som så viktig at kurset er absolutt viktig å prioritere gjennomført jevnlig. Fordelingen til de forskjellige typer kurs kommer frem av tabell 5. Tabell 5 Antall deltakere, fordelt på type kurs 2013 Vår 2013 Høst 2013 Bra mat Tobakkslutt Mestring av depresjon Naturen som inspirasjon Mindfullness 9 7 9 11 17 Bra mat Tobakkslutt Mestring av belastning Endringsgruppe Mindfullness Kursdeltagelse 53 Kursdeltagelse 64 14 9 15 9 17 4.3 Individrettede tilbud frisklivsresept i 2013 Frisklivssentralen mottok totalt 89 henvisninger til frisklivsresept i 2013. Av disse har 59 fått individuell oppfølging i løpet av året, 15 av ble avsluttet innen utgangen av året. 30 av de 89 som hadde fått henvisning til frisklivsresept ønsket ikke oppfølging. Frisklivssentralen inkluderte tilbud om testing av kondisjons for alle deltakere på frisklivssentralen fra november 2013. Tilbud om lavterskel trening i gruppe har vært arrangert hele året og tilbudet har hatt en gradvis økende oppslutning av deltakere gjennom året.
Side 8 av 11 Gjennom et samarbeid med UMB inngikk frisklivssentralen avtale med masterstudenter i Folkehelsevitenskap angående utvikling av et konsept for en ukentlig gruppe/ samling på frisklivssentralen med fokus på endring og motivasjon. Tilbudet var tiltenkt kun de som er på oppfølging gjennom frisklivsresept. Bakgrunnen for dette var at enkelte deltakere på frisklivssentralen har gitt uttrykk for behov for tettere oppfølging i oppstarten av sin periode på resept. Gruppen ble etablert og igangsatt av masterstudentene fra UMB og frisklivsskoordinator fortsatte å lede gruppen gjennom 6 samlinger høsten 2013. God oppslutning og gode tilbakemeldinger gjorde at tilbudet har kommet inn som et fast tilbud i reseptoppfølgingen fra januar 2014. 4.4 Opplæring Faglig oppdatering er viktig for å sikre at deltakere ved frisklivssentralen i Ås blir ivaretatt på en god og faglig måte. Det er derfor av betydning at frisklivsskoordinator og andre involverte ved frisklivssentralen deltar på relevante konferanser for å inneha relevant kompetanse og holde seg faglig oppdatert. For å videreutvikle tilbudet innen mestring av psykisk helse i Ås kommune var det relevant at ansatte ved frisklivssentralen gjennomførte «kurslederkurs i mestring av belastning (KiB)». På grunn av samarbeidet med enhet for rus og psykisk helse innen mestringskurs for psykisk helse deltok frisklivsskoordinator og miljøterapeut fra enhet for rus og psykisk helse deltok på kurslederutdanningen i mai 2013. Fysioterapeut som hadde ansvar for utetreningen på frisklivssentralen tilegnet seg tilleggskompetanse på utetrening tilpasset målgruppen deltok vedkommende på kurs i utetrening i april 2013. Nyansatt frisklivskoordinator i 80 % prosjektstilling deltok på 3 dager grunnkurs for frisklivssentraler i desember 2013. Kurset inneholder kurslederopplæring innen «bra mat» og «tobakkslutt» og forelesninger innen motiverende intervju. Fysioterapeut tilknyttet frisklivssentralen i 40 % stilling deltok på de mest aktuelle deler av kurset. Tabell 6 Oversikt kompetanseheving -frisklivssentralen Type kurs/konferanse Arrangør Deltakere Tidspunkt Kostholdskonferansen LHL frisklivskoordinator og Januar folkehelsekoordinator Frisklivskonferansen Helsedirektoratet frisklivskoordinator og April folkehelsekoordinator Bra mat kurs Helsedirektoratet Frisklivskoordinator April Utetreningskurs Annie One Fysioterapeut April Kurslederkurs i Kursakademiet Frisklivsskoordinator Mai mestring av Belastning og miljøterapeut Grunnkurs for frisklivssentraler Helsedirektoratet Frisklivskoordinator 80% og fysioterapeut Desember
Side 9 av 11 5. Økonomi Tabell 7 Regnskap frisklivssentralen i Ås -2013 Midler til disposisjon: Budsjett Ås Kommune 656 945 Egenandeler kurs 10 200 Fondsmidler 393 151 Prosjektmidler 1 100 000 (Fylkeskommunen) Momsk.innt 33 988 Sykepengerefusjon 4 152 Sum inntekter 2 198 436 Driftsutgifter: Lønn- Daglig leder FLS, Koordinator APD Fysioterapeut (40 %) fra 15.08 921582 921582 Støtte Ås Idrettsråd ApD 50 000 50 000 Innkjøp av varer og tjenester: Kompetanseutviklingstiltak 20 010 Sum utgifter aktiviteter/kurs og 66 396 arbeidsmateriell -servering, kaffe/te, frukt -innkjøp Bra Mat kurs -bøker KiD/KiB -innleie instruktør kurs -leie GG Hallen Vår 2013 (kr 300x23 uker) Høst 2013 (kr 600x19 uker) -innleie instruktør (kr 800x16 uker) -trening Vinterbro Høst 2013 (kr 800x19) Faglitteratur 2 441 Markedsføring, formidling info 16 191 Telefonutgifter 2 576 Kontorrekvisita 22 178 Inventar, utstyr 24 031 Lisenser 30 136 Kjøregodtgjørelse 3 102 Trykking kopiering 32 550 Diverse utgifter 43 359 Sum varer/tjenester 262 970 262 970 Finansutgifter (overføring fond) 963 884 Sum utgifter 2 198 436
Side 10 av 11 6. Samarbeid Frisklivssentralen har hatt samarbeid med flere instanser i og utenfor kommunen gjennom 2013 både driftsmessig og faglig. Samarbeid med aktuelle henvisere til frisklivsresept og kurs og formidling av informasjon om aktiviteter har pågått med jevnlig. Det har, gjennom hele året, vært et tett samarbeid med andre frisklivssentraler i Follo via nettverket Friskliv Follo. Følgende kommuner deltar i samarbeidet ved utgangen av 2013: Ski, Oppegård, Nesodden, Enebakk, Frogn og Ås. Samarbeidet inkluderer blant annet fagutvikling, kompetanseheving, erfaringsutveksling og felles kursportefølje. Dette har resultert i både kvalitetssikring rundt tilbud som gis deltakere ved frisklivssentralen og god utnyttelse av personalressursene. Innbyggerne i de respektive kommunene nyter godt av samarbeidet ved at de kan benytte kurs på samarbeidende frisklivssentral, i tillegg til tilbudet de har tilgang til i egen kommune. Nettverket har i tillegg samarbeidet om etablering av felles elektronisk dokumentasjonssystem (Extensor) og nettside for frisklivssentralene i Follo. Nettsiden www.frisklivfollo.no er i full drift og der finnes oversikt og informasjon om frisklivssentralene i regionen og tilbudene som gis på samtlige frisklivssentraler i Follo. Det har også blitt etablert samarbeid og kontakt med det regionale nettverket for frisklivssentralene i Akershus og Oslo, og frisklivsskoordinator fra Ås har deltatt på flere nettverksmøter i løpet av året. Når det gjelder faglig samarbeid har det i tillegg vært et samarbeid med Enhet for rus og psykisk helse i forbindelse med mestringskursene i psykisk helse, KiD og KiB. Tilbudet «Naturen som inspirasjonskilde» kom i gang via et samarbeid med Statens Naturoppsyn og naturveileder Live Danielsen. Fagpersoner og studenter fra masterutdanningen i folkehelsevitenskap ved UMB har vært samarbeidspartnere i forbindelse med utarbeidelse av en endringsgruppe på frisklivssentralen. I forbindelse med tilbud om trening har frisklivssentralen hatt samarbeid med fysioterapitjenesten i kommunen, SiÅs Idrett, Sportssenter 1 Vinterbro og Ås Idrettsråd (Aktiv på dagtid). 7. Måloppnåelse, oppsummering og utviklingsområder 7.1 Måloppnåelse Målet om å igangsette aktiviteter og drift ved Frisklivssentralen og ta imot deltakere fra primo 2013 regnes som oppnådd. Det var en målsetting at ordningen med frisklivsresept kom i gang umiddelbart og at deltakere på resept fikk tilbud om individuell oppfølging i tillegg til grupperettede tilbud. Dette har blitt gjennomført etter planen. Kurs innen områdene: fysisk aktivitet, kosthold, tobakk og psykisk helse har også blitt gjennomført gjennom hele året. Det har i tillegg tilkommet flere tilbud gjennom året som resultat av tilbakemeldinger og behov fra deltakere. Det vurderes at 89 henvisninger til oppfølging på frisklivsresept og 121 påmeldinger til kurs er mer enn hva som ble forventet for første året i drift, jamfør målsettingen på 50 personer som benyttet seg av frisklivssentralen sine tilbud første året. 7.2 Oppsummering Tallene viser god oppslutning til frisklivssentralen både til frisklivsresept og til kurs og tjenesten ser seg godt fornøyd med rekrutteringen. Dette kan indikere at frisklivssentralen som tjeneste er et egnet tilbud for å fylle innbyggernes behov for forebyggende helsebistand innen livsstil og levevaner i Ås kommune. Tjenesten kan i tillegg utgjøre et viktig bidrag for å ivareta kommunens lovpålagte ansvar for å tilby innbyggerne helsefremmende og forebyggende helsetjenester, jamfør helse og omsorgstjenesteloven 3.3.
Side 11 av 11 7.3 Utviklingsområder Siden tilbudene ved frisklivssentralen er oppe og går og rekrutteringen til tjenestens tilbud har vært meget god, kan tjenesten anses som godt i gang etter ett års drift. Det gjenstår imidlertid kontinuitet gjennom drift over tid, videreutvikling av tilbudet og rammene, for å utvikle tilbudet ved frisklivssentralen til å bli et varig, helhetlig og godt tilbud i Ås kommune på sikt. Erfaringer fra året som har gått har synliggjort betydningen av en solid kommunal forankring av frisklivssentralen. Flere forhold, av avgjørende betydning for en god daglig drift og en nøktern og nødvendig videreutvikling, er ikke på plass i dagens situasjon. Noen viktige utviklingsområder og potensielle områder for faglig videreutvikling nevnes i avsnittene som følger. 7.3.1 Lokaler Det er tilknyttet 4 personer, på til sammen 250 % stillingsbrøk, ved frisklivssentralen per årsskiftet 2013/14. Dette synliggjør at er det trangt om plassen på kontoret som disponeres på Moer sykehjem og det er sterkt behov for fast tilgang til et egnet samtalerom for helsesamtaler tilknyttet frisklivssentralen. Frisklivssentralen får låne sanserommet på aktivitetssenteret til samtaler 3 dager i uken, men dette er et lite egnet rom for samtaler. Veiing og andre målinger foretas på felles kontorrom. Det er i tillegg et uttalt behov for fast tilgang til møterom, siden en stor del av aktivitetene på frisklivssentralen er grupperettet. Møterommet på Moer sykehjem er mye opptatt og det har tidvis blitt mange endringer på kurssted for deltakere på kurs, med de ulemper dette medfører. Frisklivssentralen og Ås frivilligsentral har per i dag kontor ved siden av hverandre. Tjenestene ser stadig at mange deltakere mottar tilbud fra begge tjenestene og et konkret samarbeid har allerede kommet i gang på flere områder (selvhjelpsgrupper, matlagingskurs, naturopplevelser etc). Behov for møterom, opplæringsrom, samtalerom deles av begge tjenestene. En felles lokalisering vil kunne medføre både kommunal ressursutnyttelse og en god arena for å skape en levende møteplass for innbyggerne i kommunen. 7.3.2 Personellressurser Per utgangen av året 2013 var det 41 aktive deltakere som fikk individuell oppfølging på resept på frisklivssentralen. Dette er tall som tangerer grensen for hva en person i 100 % stilling har kapasitet til å følge opp og det ses parallelt en stadig økning i henvisninger til frisklivsresept og kurs. Siden det per nå og en periode fremover er ekstra personellressurser via prosjekt midler (80 % koordinatorstilling ut september 2014 og 40 % fysioterapeut ut desember 2014) har det fungert greit å håndtere deltakermengden til nå, uten at deltakere har måttet vente nevneverdig på å få tilbud om oppstartssamtale. Det er imidlertid behov for tilføring av økte personellressurser i fast stilling på frisklivssentralen i Ås fra primo 2015, for å opprettholde dagens tjeneste nivå. Hvis ikke må tjenestenivået senkes noe, for eksempel ved å ta inn færre deltakere på resept ved å innføre venteliste og/eller redusere tilbudet. 7.3.3 Tjenestens omfang Følgende områder ses som relevante satsningsområder for frisklivssentralen fremover: Økt tilbud innen kurs for mestring av psykisk helse Egnede tilbud til innbyggere med kroniske, livsstilsrelaterte sykdommer (som hjerte-kar, diabetes type II, kols, muskel- og skjelettlidelser) Frisklivstilbud til barn, unge og deres familier Kommunale selvhjelpsgrupper og likemannsgrupper for deltakere med felles utfordring Uformelle møteplasser for mennesker som sliter med psykisk helse og/eller lite sosialt nettverk