Ernæringsløft Buskerud
|
|
|
- Lisa Holmen
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Prosjektnummer 2014/4729 Tilskuddsordning Tilskudd til utvikling av kommunale oppfølgingstilbud for personer med kroniske lidelser over statsbudsjettet Kap.762 post 60-tildeling høsten 2014 Kommune Modum kommune Kommunenr 0623 Kontaktpersoner Jorunn Killingstad, Leder frisklivssentralen, Modum Kommune Gjennomføring Maylinn Holmby Lykken, B.S. ernæring, Hilde Nysæther Frantzen, M.S. ernæring, Catrin El Hage Wenus, M.S. ernæring Dato for innlevering Ernæringsløft Buskerud
2 Forord Vi ønsker å takke alle som arbeider i frisklivssentralene som viser interesse for ernæring og bidrar positivt i det praktiske arbeidet. Takker også instanser som Modum kommune, fylkesmannen og fylkeskommunen, og alle andre som jobber i forebyggende helsetjenester og spesialisthelsetjenesten som ser verdien av å løfte ernæring i Buskerud. Ernæringsløft Buskerud
3 Sammendrag Hensikten med Ernæringsløft Buskerud har vært å bidra til økt fokus på ernæring som del av forebyggende arbeid i primærhelsetjenesten, og som en oppfølging av nasjonal strategi for å redusere forekomst av ikke-smittsomme sykdommer. Nasjonale data, og tall fra Buskerud 2014 har vist at et er behov for økt ernæringsfaglig kompetanse i primærhelsetjenesten. Mål: Prosjektet har hatt fire målsettinger: 1. Styrke ernæringsfaglig kompetanse for ansatte i forebyggende helsetjenester i kommuner i Buskerud. 2. Utvikle gode modeller for læring- og mestringstilbud innen ernæring for personer i risiko for, eller som har utviklet, livsstilsykdom. 3. Utvikle tilbud til barn, unge og deres familier. 4. Bidra til at innbyggerne i Buskerud i større grad kjenner til nasjonale kostråd. Metoder: Kartlegging (ved SurveyMonkey), dialogmøter, kursdager med workshops, ernæringsfaglig rådgivning pr. e-post, webmøter, webside, google documents og evaluering av tiltak har vært benyttet som metoder. Tiltak: Kartlegging av ressurser og behov for ernæringsfaglig kompetanse i Frisklivssentralene i Buskerud. Ressursgruppemøte med tema barn og unge med overvekt, og deres familier. Fagdag med tema ernæring barn og unge, Revidert kostholdskurset Bra Mat ved livsstilssykdom Kursdag for kursledere til Bra Mat ved livsstilsykdom. Laget egen fane for prosjektet på nettsidene til frisklivssentralen i Modum. Resultater: Tre av 14 frisklivssentraler har ansatt personer med ernæringsfaglig kompetanse. 43% har tilbud til barn og unge og deres familier, 57 % har ikke det. 12 av 14 sentraler mente det er behov for diagnoseretta kostholdskurs. Ressursgruppemøte viste at det generelt lite fokus i forhold til kosthold/ ernæring, og stor variasjon i tilbud til barn og unge med overvekt og deres familier. Over 60 ansatte i primærhelsetjenesten deltok på fagdag ernæring barn og unge, og skalerte dagen til 4,4 (skala 1-5) på spørsmål om relevans for arbeidsituasjonen, og nesten ⅔ oppga at de ville bruke verktøyene ukentlig. Fire frisklivssentraler holdt Bra Mat ved livsstilssykdom for tilsammen 34 personer. Deltakerne oppga selv i sin evaluering at kurset har bidratt til kostholdsendringer og at de opplevde kurset som svært nyttig. Konklusjon: Prosjektet har i henhold til oppsatt plan, kurs, workshops og møter bidratt til å løfte fokus på ernæring i Buskerud. Kartlegging, evalueringer, og tilbakemeldinger tyder på at det er stort behov for ernæringsfaglig kompetanse i kommunene, noe prosjektgruppen med sin solide ernæringsbakgrunn har kunnet bidra til å dekke noe av. Det er avgjørende å fortsette dette arbeidet for oppnå resultater. Prosjektet videreføres i Ernæringsløft Buskerud
4 Innholdsfortegnelse Innledning... 6 Bakgrunn... 6 Mål og metode... 7 Mål... 7 Metoder... 7 Tiltak... 8 Kartlegging... 8 Ressursgruppemøte... 8 Fagdag... 8 Kurs: Bra Mat ved livsstilssykdom... 8 Måloppnåelse... 9 Forutsetninger og utfordringer for måloppnåelse... 9 Parallelle aktiviteter Konklusjon og anbefalinger for videre arbeid Ernæringsløft Buskerud
5 Vedlegg Vedlegg I. Milepælsplan Vedlegg II. Resultater fra kartlegging av spørreundersøkelse blant frisklivssentraler i Buskerud. Vedlegg III. Fagdag Ernæring for barn og unge Vedlegg IV. Bra Mat ved livsstilsykdom Ernæringsløft Buskerud
6 Innledning Ernæringsløft Buskerud med midler fra Fylkesmannen i Buskerud har utført og evaluert flere tiltak med mål om å løfte kompetanse og faget ernæring i kommunene i Buskerud. Prosjektgruppen har bestått av prosjektleder Catrin El Hage Wenus, prosjektmedarbeidere Hilde Nysæther Frantzen og Maylinn Holmby Lykken. Det har vært ukentlige møter på frisklivssentralen i Modum. Prosjektansvarlig og leder ved Modum frisklivssentral Jorunn Killingstad har blitt løpende orientert om prosjektet underveis. Det ble utarbeidet en plan som skjematiserte fordeling av ressurser og tidsplan for de ulike tiltakene (vedlegg I). I oppstartsfasen ble det gjort en kartleggingsjobb over hva som finnes av ernæringstilbud, og behov ved frisklivssentraler i Buskerud i forhold til kunnskap om ernæring. Det ble også gjennomført et ressursgruppemøte på frisklivssentralen i Modum med representanter fra spesialisthelsetjenesten og ulike kommuner med kompetanse på barn og overvekt. Etter innsamling av informasjon rundt hva man bør ha fokus på ernæringsmessig, ble det planlagt og gjennomført en fagdag for alle frisklivssentraler og helsesøstre i skolehelsetjenesten og på helsestasjon med tema ernæring for barn og unge. I tillegg ble det parallelt kjørt kurs rettet mot personer med diabetes type 2, KOLS og hjerte-karsykdom ved frisklivssentraler som ønsket dette. Bakgrunn Nasjonale strategier har satt mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer med 25 % innen 2025 (Helse- og omsorgsdepartementet. NCD (Non Communicable Diseases)-strategi ). For å nå dette målet er det viktig å styrke kommunenes arbeid knyttet til ernæring, og bidra til systematisk innsats når det gjelder kompetanse og kvalitet på tjenestetilbudet. Tilgangen på kvalifisert ernæringsfaglig rådgivning er begrenset og behovet er stort, og anbefaling er en klinisk ernæringsfysiolog pr innbyggere i Norges kommuner (Ernæringskompetanse i helse- og omsorgstjenesten 2012 IS- 2032). I forbindelse med prosjektet Kommunehelsesamarbeid knyttet til ernæring i Buskerud i 2014, kom det frem at 82 % ønsket hjelp til ernæringsveiledning i sin kommune, og 69 % ønsket et videre kurstilbud innen ernæring. Ernæringsløft Buskerud ble etablert som prosjekt i 2015, som en videreføring av ernæringsprosjektet i 2014 med mål om utvikle tilbud for å forebygge livsstilssykdommer til brukere og ansatte i kommunehelsetjenesten. Ernæringsløft Buskerud
7 Mål og metode Mål Prosjektet hadde følgende fire målsettinger: Styrke ernæringsfaglig kompetanse for ansatte i forebyggende helsetjenester i kommuner i Buskerud. Utvikle gode modeller for lærings- og mestringstilbud innen ernæring for de som er i risiko for, eller allerede har utviklet sykdom relatert til levevaner. Utvikle tilbud til barn, unge og familier som har risiko for, eller allerede har utviklet overvekt. Bidra til at innbyggerne i Buskerud i større grad kjenner til og følger nasjonale kostråd. Metoder Spørreundersøkelse: SurveyMonkey ved kartlegging av ernæringskompetanse og behov i frisklivssentralene i Buskerud. Tverrfaglige samlinger: Arbeidsgruppa har arrangert ressursgruppemøte der aktører i kommuner og spesialisthelsetjenesten bidro med, og utvekslet erfaringer om, tiltak for barn og unge med overvekt. Workshop: I forbindelse med fagseminaret Ernæring for barn og unge, og i kurslederkurs for Bra Mat ved livsstilssykdom. Evaluering av tiltak via spørreskjema. Møtevirksomhet: Fysiske møter, webmøter via Skype og Google Documents har vært brukt for å samle prosjektgruppen og effektivisere arbeidet i en travel hverdag. Ernæringsløft Buskerud
8 Tiltak Kartlegging Ved spørreskjema via web (Suvey Monkey) ble ressurser og behov for ernæringsfaglig kompetanse kartlagt i Frisklivssentralene i Buskerud. Tre av 14 frisklivssentraler har ansatt personer med ernæringsfaglig kompetanse. Det er i hovedsak fysioterapeuter (11 sentraler) som har kostveiledning / Bra Mat kurs. 43 % har tilbud til barn og unge og deres familier, 57 % har ikke det. 12 av 14 sentraler mente det er behov for diagnoserettet kostholdskurs (se vedlegg II). Ressursgruppemøte Ressursgruppemøte med tema barn og unge med overvekt, og deres familier. Deltakere var representanter både fra kommunehelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten og brukere. I ressursgruppemøte kom det fram at det er stor variasjon i kommunene om det er gruppetilbud til barn unge med overvekt og deres familier. Tiltak som har vært gjennomført i kommuner i Buskerud spenner i målgrupper (alder) og innhold. Det er generelt lite i forhold til kosthold/ ernæring. Fagdag I prosjektperioden er det gjennomført en fagdag for ansatte i forebyggende helsetjenester. Tema var generell ernæring til barn, verktøy for kartlegging og for veiledning (se vedlegg III). Presentasjoner og materiell som ble brukt på fagdagen ligger på Evaluering av fagdagen viste et vellykket seminar som ifølge deltakere var meget relevant for deres arbeid (gjennomsnitts score på 4,4 (skala fra 1-5) ). Andel som oppga at de kommer til å bruke material fra fagdag ukentlig var 58 %. Flest svarte at tema ernæring og verktøy var mest relevant. Deltakerne hadde forslag til tema for flere fagdager, blant annet: kosthold i andre kulturer, ernæring i forhold til sykdommer, medisiner, allergier, motivasjonsarbeid. Kurs: Bra Mat ved livsstilssykdom Ernæringskurs for personer med hjerte karsykdom, diabetes type 2, KOLS ble revidert våren Kurskonseptet fikk tittelen «Bra Mat ved livsstilssykdom» (se vedlegg IV). Det ble arrangert et kurslederkurs for frisklivssentraler som ønsket å gjennomføre kurset i sin kommune. Fire sentraler (Aktiv Eiker, Modum, Hole, Ål ) som dekket 15 kommuner, gjennomførte kurset for tilsammen 34 deltakere. Resultatene etter evaluering av kurset viser at deltakerne syntes kurset var nyttig, blant annet fordi de fikk anledning til å stille spørsmål, og få svar på sine ernæringsutfordringer i forhold til sine diagnoser. Flere deltakere oppga selv at de hadde gjennomført kostholdsendringer underveis i kurset. Ifølge flere av kurslederne opplevde deltakerne mestring flere ganger underveis i kurset. Kurslederne har benyttet ulike verktøy (se vedlegg IV). Kursleder har kunnet rådføre seg med klinisk ernæringsfysiolog som har vært tilgjengelig på e-post som faglig rådgiver underveis i kurset som en kvalitetssikring. Ernæringsløft Buskerud
9 Måloppnåelse Tiltakene fagdagen og Bra mat ved livsstilssykdom ansees som bidrag til målsettingen om økt ernæringsfaglig kompetanse for ansatte i primærhelsetjenesten i Buskerud (kulepunkt 1 under mål). Bra mat ved livsstilssykdom er også en måloppnåelse i forhold til modell for lærings- og mestringstilbud innen ernæring (mål- kulepunkt 2). Mål om å utvikle et tilbud for barn, unge og familier som er i ferd med å utvikle eller har etablert overvekt (kulepunkt 3), kan ikke sies å ha blitt gjennomført. Prosjektgruppen vurderer fagdagen som et introduksjon til verktøy som kan brukes i tiltak for behandling/ veiledning overfor barn, unge og deres familier. Til siste kulepunkt i målene; «Bidra til at innbyggerne i Buskerud i større grad kjenner til og følger nasjonale kostråd», mener prosjektgruppen at fagdag for primærhelsetjenesten er et ledd i dette. Kompetanseheving av helsesøstre og ansatte ved frisklivssentraler bidrar indirekte til å nå ut til innbyggerne i Buskerud. I tillegg har alle frisklivssentraler i Buskerud fått tilbud om å abonnere på Norsk Tidsskrift for Ernæring (NTFE). Dette for å sikre tilgang på kvalitetssikret informasjon om ernæring. En ny side om prosjektet under nettsidene til frisklivssentralen ( skal bidra til informasjonsspredning, samt øke tilgjengelighet av ernæringsmateriell og -verktøy som kan brukes av alle. Forutsetninger og utfordringer for måloppnåelse Forutsetninger: Prosjektgruppen som består av personer med solid ernæringsfaglig bakgrunn. Godt planlagt og forutsigbar milepælsplan Godt og tett samarbeid med prosjektansvarlig Utfordringer: Det har vært få ressurser totalt: 70% prosjektstilling fordelt på tre personer med ernæringsfaglig bakgrunn som til daglig jobber i ulike kommuner og fylker. Dette er mindre enn halvparten sammenlignet med fjorårets ernæringsprosjekt hvor det var 180% stilling. Ernæringsløft Buskerud
10 Parallelle aktiviteter Prosjektgruppen har deltatt i seminar ved Unicare friskvernklinikk i Asker tema Overvekt og barn og unge, samt på en to-dagers konferanse i Oslo om behandling av overvekt og fedme blant barn og unge. Parallelt med vårt prosjekt har Maylinn Lykken gjennomført flere Bra Mat kurs som er åpne for alle i Modum kommune. Samt tilpassede Bra Mat kurs til helsepersonell, ansatte i barnehager, foreldre med barn i barnehagen og brukere av NAV. Her har det blitt brukt både teoretiske og praktiske metoder for læring, samt benyttet flere verktøy. Prosjekt Ernæringsløft Buskerud har blitt presentert ved nettverkssamling for frisklivssentraler i Buskerud og Nordland, og frisklivssamling i Vestfold, samt ved Nasjonal konferanse: Friskliv, læring og mestring med brukerne i sentrum. Konklusjon og anbefalinger for videre arbeid Kartlegging, evalueringer, tilbakemeldinger tyder på at det er stort behov for ernæringsfaglig kompetanse i kommunene, noe prosjektgruppen med sin solide ernæringsbakgrunn har kunnet tilby. Evaluering av fagdagen indikerer også at det er nyttig for helsepersonell å få bedre kjennskap til kvalitetssikrede verktøy for ernæringskartlegging og veiledning. Det er likevel usikkert i hvilken grad det vil bli brukt og med hvilke resultater. Dette bør følges opp. Kompetansehevende tiltak innen ernæring anbefales videre i primærhelsetjenesten helst ledet av personer med ernæringsfaglig bakgrunn. I møte med ressursgruppen kom det fram at det er få tilbud til barn og unge med overvekt, og at det er lite fokus på kvalitetssikret ernæringsoppfølging. Det diagnoserettede kostholdskurset har igjen vist seg å bidra til økt mestring hos brukere med livsstilsykdom, og bør tilbys årlig ved de ulike frisklivssentralene. For å oppnå resultater er det avgjørende å fortsette arbeidet som er startet, i forhold til kartlegging av behov, samhandling og involvering innen faget ernæring på tvers av kommuner, nivåer og tjenester. Å etablere strukturer for samarbeid knyttet til brukermedvirkning og med regionale aktører som fylkeskommunen, helseforetakene og utdanningsetater er sentralt. Ernæringsløft i Buskerud fortsetter i 2016, og vil bli representert i et overordnet nettverk for barn og unge som er etablert mellom fylkene Akershus og Buskerud. Ernæringsløft Buskerud
11 Vedlegg I. Fremdrifts og Milepælsplan 2015 Måned Mål Planlegging Arbeidsgruppemøte Ressursgruppe møte( 2x/ år) Milepælsplan Kartlegging ressurs og behov spørreskjema til FLS søke midler 1 Utvikle modell barn og unge Oversikt over det som finnes for overvektige barn v/ og utenom FLS Mål og målgruppe Planlegging av innhold og modell og verktøy Bra mat for foreldre og barn Pilot Gjennomføring 1.1 Evaluering og kvalitetsikring Ernæringstilbud til barn og unge v/ FLS og LMS 2 Videreføre tilbud til NCD Planlegge videreføring med FLS Ernæringskurs ved FLS fra Heving av ernæringskompetanse Definer Målgruppe Tema og metode for evaluering Ernæringskurs i primærhelsetjeneste 3.1 Evaluering 4 Økt kunnskap om nasjonale kostråd Rapport skriving Rapport levering Ernæringsløft Buskerud
12 Vedlegg II. Resultater fra kartlegging til frisklivssentralene i Buskerud Figur 1. Andel som har tilbud om ulike typer kostveiledning. Figur 2: Utdanning blant de som holder kostholdskurs ved FLS i Buskerud, antall Annet: Ergoterapeut, Fysisk aktivitet og helserådgiver NIH. (Norges Idrettshøyskole). Figur 4: Områder der ernæringskompetansen bør styrkes. Ernæringsløft Buskerud
13 Vedlegg III. Program fagdag Innhold workshop: ernæringsverktøy kartlegging og veiledning; Kostanamnese, 24 timers recall, frekvensskjema, matdagbok, kostateljen, matvaredeklarasjon Ernæringsløft Buskerud
14 Vedlegg III. Evalueringsskjema fagdag Ernæring barn og unge Ernæringsløft Buskerud
15 Vedlegg IV. Invitasjon til Bra Mat ved livsstilssykdom Ernæringsløft Buskerud
16 Vedlegg IV. Verktøy brukt i kurset Bra mat ved livsstilsykdommer Spisebrikke Ernæringsløft Buskerud
17 Vedlegg IV. Revidert oppskriftshefte Bilde av kostateljen Ernæringsløft Buskerud
18 Vedlegg IV. Evaluering Bra Mat ved livsstilssykdom Kommuner: Hole, Modum, Ål/Hallingdal, Øvre/Nedre Eiker Antall deltakere på kurs: - Fordeling menn: - Fordeling kvinner: Diagnoser: Majoritet diabetes type 2 Hjerte-karsykdom: høyt kolesterol, høyt blodtrykk, hjerteinfarkt, hjerteoperert KOLS Verktøy brukt: Skjema/ark og annet: - KOR - Demonstrert midjemål - Nøkkelhull - Brødskala - Varedeklarasjon - Faktaark fra kosholdskurset Bra Mat for bedre helse - Videoer på internett - Demonstrert Matportalen.no - Applikasjoner til smarttelefon i forhold til matinnkjøp og pris - Evalueringsskjema Utstyr og matvarer (praktisk): - Matvekt - Tallerkenmodellen (spisebrikke) - Brødskala-test med brød - Blindtest dipp og grønnsaker - Varedeklarasjon med emballasje - Kostateljen Ernæringsløft Buskerud
Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer
For forebygging, diagnostisering, behandling og rehabilitering av fire ikke-smittsomme sykdommer; hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer Henriette Øien,
Veileder for kommunale frisklivssentraler. Ellen Blom Seniorrådgiver avd forebygging i helsetjenesten Helsedirektoratet
Veileder for kommunale frisklivssentraler Ellen Blom Seniorrådgiver avd forebygging i helsetjenesten Helsedirektoratet Innhold i presentasjon Historikk bak Frisklivssentraler Hvorfor behov for frisklivssentraler?
L S: S : H i H sto t ri r kk
Fagnettverk for læring og mestring: UNN og tilhørende kommuner Koordinator for læring og mestring Cathrine Kristoffersen, Ergoterapeut, Rehabiliteringstjenesten, Tromsø kommune Bodø 16 oktober 2014 Tromsø
Pasientforløp kols - presentasjon
Pasientforløp kols - presentasjon Lungemedisinsk avd. 2015 Elena Titova, overlege og forløpsansvarlig lege Synnøve Sunde, avdelingssjef sykepleie Solfrid J. Lunde, prosjektsykepleier Hva er samhandlingsreformen?
Risør Frisklivssentral
Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter
Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen
Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet
Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015
Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 1. Folkehelse og helsetjenestens rolle i folkehelsearbeidet 2. Frisklivssentraler
Alstahaug Sandnessjøen, 23.05.2014. Alstahaug Frisklivssentral søker om å bli regional Utviklingssentral i Helseregion Nord
Helsedirektoratet Divisjon folkehelse Avdeling forebygging i helsetjenesten Inger Merete Skarpaas Alstahaug Frisklivssentral søker om å bli regional Utviklingssentral i Helseregion Nord 2 Aksept av vilkår:
Bydel Grorud, Oslo kommune
Bydel Grorud, Oslo kommune 2. Kontaktperson: Hanne Mari Førland 3. E-post: [email protected] 4. Telefon: 92023723 5. Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen
Etablering av lærings og mestringssentre i kommunene
Etablering av lærings og mestringssentre i kommunene En prioritert oppgave? Samhandlingsmeldingen St.meld.nr.47. (2008-2009) «Samhandlingsmeldingen, forutsetter at veksten i bruk av spesialisthelsetjenester
Prosjekt læring og mestring Knutepunkt Sørlandet. Fagdag rehabilitering Ingeborg Landén
Prosjekt læring og mestring Knutepunkt Sørlandet Fagdag rehabilitering 17.11.16 Ingeborg Landén Hva menes med læring og mestring? En metode som skal øke den enkeltes kunnskap om sykdom og hvordan man kan
Samhandlingsreformen -
Rendalen kommune Samhandlingsreformen - Utfordringer og muligheter Daværende helseminister Bjarne Håkon Hansen så at Bakgrunn for reformen Kostnadene i helsevesenet økte særlig i sykehusene spesialisthelsetjenesten
Mestringstreff - hvordan etablere gruppebaserte mestringstilbud i kommunen?
Mestringstreff - hvordan etablere gruppebaserte mestringstilbud i kommunen? Pre-konferanse, Rikshospitalet, 17. oktober Kari Hvinden, spesialrådgiver, Nasjonal Kompetansetjeneste for læring og mestring
Prosjektskisse DIAHELSE II 1
DiaHelse II ETABLERING AV LOKALT MESTRINGSTILBUD TIL KVINNER MED IKKE VESTLIGE INNVANDRERBAKGRUNN DiaHelse er et prosjekt for å bedre helsetilstanden for kvinner med ikke vestlig bakgrunn med diabetes
Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering
Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Hvordan kan individuell plan og koordinator støtte opp om mestringstiltak for personer med KOLS? Marit Helen Leirheim Systemkoordinator Koordinerende
KOMPETANSEMODULER VED LMS
KOMPETANSEMODULER VED LMS Startmodul Endringsmodul Mestringsmodul Lærings- og mestringssenteret i Bergen en felles inngang til opplæring for pasienter og pårørende www.helse-bergen.no/lms Beskrivelse av
Hvordan formidle kunnskap om kosthold på best mulig måte!
Levanger Hvordan formidle kunnskap om kosthold på best mulig måte! Et samhandlingsprosjekt om kosthold mellom Frisklivssentralen Levanger og Innvandrertjenesten Levanger. PROSJEKTRAPPORT L e v a n g e
HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016
HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016 St.meld. nr 19, Folkehelsemeldingen, påpeker at folkehelsearbeid både handler om å fremme livskvalitet og trivsel gjennom deltakelse i sosialt fellesskap som gir
Frisklivstjenester. Lene Palmberg Thorsen fra
Frisklivstjenester Lene Palmberg Thorsen fra Hva er en frisklivssentral? Frisklivssentralen er en kommunal helsefremmende og forebyggende helsetjeneste. Målgruppen er de som har økt risiko for, eller som
Opplysningene om kapittel, post, divisjon og oppdrag s- eller formål skode kan endres uten departementets godkjenning.
Regelverk for tilskuddsordning Kapittel 762 post 60 Opplysningene om kapittel, post, divisjon og oppdrag s- eller formål skode kan endres uten departementets godkjenning. Oppdragskode nr 870265 (Kun for
Presentasjon av tilskudd til Etablering og utvikling av kommunale friskliv-, lærings- og mestringstilbud.
Presentasjon av tilskudd til Etablering og utvikling av kommunale friskliv-, lærings- og mestringstilbud. Ved Solveig Pettersen Hervik Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Jan. 2018. Innhold: Status på dette
Veien videre for det kommunale LM-nettverket. Lærings- og mestringssenteret i Bergen
Veien videre for det kommunale LM-nettverket Først en stor TAKK til det kommunale LM-nettverket: Tove Bergan (Bergen Kommune) Anita Alvheim (Bergensregionen) Ann Katrin Øktner & Reidun Braut Kjosås (Voss
Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten
Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid
Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet
Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er: 1. befolkningens helsetilstand
KOMPETANSEMODULER VED LMS
KOMPETANSEMODULER VED LMS Startmodul Endringsmodul Mestringsmodul Lærings- og mestringssenteret i Bergen en felles inngang til opplæring for pasienter og pårørende www.helse-bergen.no/lms Beskrivelse av
Presentasjon for frislivssentralene i Nordland og Buskerud
I BRØNNØY KOMMUNE Presentasjon for frislivssentralene i Nordland og Buskerud v/ Rita Jonassen, Frisklivskoordinator Nettverkssamling på Røst, 10. 12.juni, 2013 Geirs bestilling: Organisering Kvalitetssikring
Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn. Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014
Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014 Samhandlingsreformen og samarbeid med kommunehelsetjenesten og fastleger Mål Samarbeidsarenaer
Barn med overvekt eller fedme. Holte Stea, Wetrhus, Abildsnes
Barn med overvekt eller fedme Overvekt og fedme blant barn - en familiebasert intervensjon Iso-KMI>30 Iso-KMI>25 3. trinn Barnevekstundersøkelsen 2013 Det starter tidlig Tracking 1-7 år 3771 barn MoBa
Prosjektgruppa har 8 faste deltakere fra ulike avdelinger hos FM og FK, i tillegg til prosjektleder. Gruppa har hatt 7 møter i 2010.
Universell utforming som regional utfordring Pilotfylket Nord- Trøndelag Årsrapport 2010 1. K1: Nasjonalt utviklingsprosjekt i fylkeskommuner og kommuner At Nord- Trøndelag er et pilotfylke for universell
Bodø Frisklivssentral
Bodø Frisklivssentral NSH konferanse 17.04.12 Grete Willumsen, virksomhetsleder Bodø kommune Befolkningen - tilvekst, ca 50 000 innbyggere - lavere andel eldre over 80 år enn landsgjennomsnittet - forventet
Nyhetsbrev juni 2012: Frisklivssentralen i Levanger
Nyhetsbrev juni 2012: Frisklivssentralen i Levanger Vi ønsker gjennom dette Nyhetsbrevet å gi informasjon om hva Frisklivssentraler er og fortelle litt om de tilbudene vi kommer til å gi. Nytt Nyhetsbrev
LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD. Brukernes behov i sentrum
LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD Brukernes behov i sentrum INNHOLD Brukernes behov i sentrum 3 Dette er lærings- og mestringstilbud 4 Stort sett gruppebasert 4 Kursinnhold etter brukernes behov 4 Alene eller
Frisklivssentraler. Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid [email protected]
Frisklivssentraler Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid [email protected] 11.10.2012 1 Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet
2017/HE Ung, sprek og aktiv - sluttrapport Norges Parkinsonforbund
2017/HE2-186748 Ung, sprek og aktiv - sluttrapport Norges Parkinsonforbund 1 Forord Tusen takk til Rune Vethe og Trine Lise Corneliussen som var en del av prosjektgruppen og som bidro stort inn i dette
SKJEMA FOR STATUSRAPPORT
SKJEMA FOR STATUSRAPPORT Tittel på tiltak/prosjekt: Prosjekt Link Lyngen 2005004435 Budsjettår: 2007 Budsjettkapittel og post: statsbudsjett kapittel 0743.70 Frist: 31.mars 2008 Rapporten sendes til: SHdir
Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator.
Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator. Inger Merete Skarpaas og Sigrunn Gjønnes, Helsedirektoratet Trondheim, 25.april
Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak
Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014 Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak 1 PROGRAM NETTVERKSSAMLING FOLKEHELSE PROGRAM Rica Hotel Alta, NETTVERKSSAMLING 19.mars 2014 kl.8.30-15.00
Når er det uforsvarlig å ikke forebygge?
Når er det uforsvarlig å ikke forebygge? Arne Marius Fosse fagdirektør Helse i utvikling, 1. november 2012 Helseutfordringer eksempler Ca. 200 000 nordmenn har KOLS, og antallet øker. 70 000 har demens
Frisklivssentralen Levanger kommune
Frisklivssentralen Levanger kommune Frisklivssentralen 14.11.12 Gro Toldnes, Fungeredne daglig leder I Frisklivssentralen Oppstart 01. januar 2012 Utarbeidet av Gro Toldnes,fungerende daglig leder Frisklivssentralen
Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle
Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Arne Marius Fosse Førde 9 april 2014 Disposisjon Nasjonale folkehelsemål Perspektiver Helsetjenestens rolle Ny regjering nye perspektiver 2 De nasjonale
Nittedal Frisklivssentral. Kari Sellæg 24. august 2017
Nittedal Frisklivssentral Kari Sellæg 24. august 2017 Litt om frisklivssentraler generelt: Helsefremmende og forebyggende tjeneste i kommunen Tilbud til innbyggere som har, eller står i fare for å utvikle,
Diabetesforum Rogaland, 28.10.2014 Anja M. Øvrehus, leder Frisklivssentralen i Sandnes
Diabetesforum Rogaland, 28.10.2014 Anja M. Øvrehus, leder Frisklivssentralen i Sandnes Agenda Frisklivssentraler - hva, hvordan og hvorfor? Frisklivssentralen i Sandnes - organisering, drift og tilbud
FRISKLIVSSENTRAL. Værnesregionen DMS
FRISKLIVSSENTRAL Værnesregionen DMS Frisklivssentral Værnesregionen DMS Stortingsmelding nr. 16 Resept for et sunnere liv Stortingsmelding nr. 47 Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett
Risør Frisklivssentral
Risør Frisklivssentral 05.02.2014 Christine K Sønningdal Fysioterapeut/folkehelsekoordinator Bakgrunn: helseutfordringene-forebygge mer Nasjonal Helse- og omsorgsplan Helse - og omsorgstjenesteloven St.
Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet
Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Milepæler i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet Resept for et sunnere Norge Partnerskapene Strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller Rapporteringssystemet
Statusrapport DiaHelse 1
DiaHelse MESTRINGSTILBUD TIL KVINNER MED IKKE VESTLIGE INNVANDRERBAKGRUNN STATUSRAPPORT pr 1.11.2010 Statusrapport DiaHelse 1 Styringsgruppen Navn Organisasjon Rolle Kurt Kleppe Josefsen Prosjektleder
FAGFORUM MESTRING OG REHABILITERING. Tirsdag 5. juni 2012 Lister vgs., studiested Kvinesdal.
FAGFORUM MESTRING OG REHABILITERING Tirsdag 5. juni 2012 Lister vgs., studiested Kvinesdal. Saksliste 1. Godkjenning referat og innkalling 2. KOLS og søvnprosjektet SSH v/camilla Gabrielsen 3. Praksiskonsulent
Lokalmedisinsk senter i Sandefjord
Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Interkommunalt samarbeid med kommunene Andebu-Stokke Stokke-SandefjordSandefjord Prosjektleder Kirsti Nyerrød Stokke 06.04.2011 Utgangspunkt Sykehuseiendom i Sandefjord
Ansvarsfordeling mellom LMS i Spesialisthelsetjenesten og i kommunene Inger-Tove van de Vooren Hilde Freim
Nettverk for læring og mestring: Ansvarsfordeling mellom LMS i Spesialisthelsetjenesten og i kommunene Inger-Tove van de Vooren Hilde Freim Innledning Stadig flere lever med helseutfordringer som ikke
Sammen om mestring - læring for livet
Sammen om mestring - læring for livet Tove Lill R Falstad Astri K Gullesen Læring og mestring 2018 Oslo, 18. okt. Helgelandssykehuset Helgelandssykehuset en del av Helse Nord Helgelandssykehuset Mo i Rana
Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse. Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016
Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016 Samarbeid med Asker DPS Prosjekt psykisk helse og rus (utvikling av en modell
«Å leve med diabetes»
«Å leve med diabetes» Læring og mestring for pasienter med innvandrerbakgrunn 1 28.04.2015Åshild Bakketun Åshild Bakketun Diabetesforum 22.04. 2015 Tema Bakgrunn Hva har vært viktig for å få dette til?
Samhandlingsreformen Hovedinnhold:
Samhandlingsreformen Hovedinnhold: Mer av behandlingen skal skje nærmere der folk bor Styrking av kommunehelsetjenesten, mindre vekst i spesialisthelsetjenesten Mer fokus på helsefremming og forebygging
CFS/ME Rehabilitering. Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen
CFS/ME Rehabilitering Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen Oppsett for dagen LMS Teoretisk forankring Standard metode Kurstilbud
Sluttrapport Bridge for Livet
Sluttrapport Bridge for Livet Prosjektnummer 2013/3/0346 Forord Brigde for livet prosjektet har vært finansiert gjennom Extrastiftelsen og har vart fra oktober 2014 til desember 2015. I prosjektet er Briskeby
Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid
Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Fylkesmannens helsekonferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oslo 12. november 2013 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør,
Sluttrapport Inderøy Kommune
Sluttrapport Inderøy Kommune Innledning Inderøy kommune skiller seg ikke vesentlig fra andre kommuner når det gjelder demografiske utfordringer, med flere eldre som har behov for hjelp og færre hender
Regional rehabiliteringskonferanse
Regional rehabiliteringskonferanse 22.oktober 2014 Prosjekt livsstil Kari Aursand Prosjektleder «Sammen får vi til mer for personer med livsstilssykdommer» Prosjekt samhandlingsarena Aker Samhandlingsprosjekt
Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1
Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 Velkommen!! 11.05.2010 1 Fylkeskommunens plattform i folkehelsearbeidet Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 11.05.2010 2 Norge
KOMPETANSEMODULER VED LMS
KOMPETANSEMODULER VED LMS Helsepedagogikk, startmodul Endringsmodul Mestringsmodul Beskrivelse av modulene Helsepedagogisk startmodul over fem kursdager Lærings- og mestringssenteret i Bergen en felles
Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1.
Helsenettverk Lister Møtedato: 18.1.12 Saksfremlegg Saksnr: 1/12 Søknad om midler til Lindring i Lister 2012 Bakgrunn: Bakgrunnen for at Helsenettverk Lister etablerte fagforum Lindring, og søkte om tilskudd
Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet
Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt
PROSJEKTRAPPORT. Kompetanseheving og opplæring i pasientrettighetsloven kapitel 4A PROSJEKTNAVN. Wenche Sagvold Kluken PROSJEKTLEDER. Verdal
PROSJEKTRAPPORT Kompetanseheving og opplæring i pasientrettighetsloven kapitel 4A PROSJEKTNAVN Wenche Sagvold Kluken PROSJEKTLEDER [email protected] 74048200 e-post telefon Verdal
Kompetanseplan 2011-2014
Kompetanseplan 2011-2014 Strategi for kompetanseheving med tiltak 2011 Barnehageseksjonen 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0. Innledning. 1.1. Plangrunnlag 1.2. Læringsarenaer i Sørum kommune og barnehageseksjonen
Sluttrapport for POP gruppe nr: 1. Prosjektets tittel: Brukerstyrt poliklinikk for personer med hiv
Sluttrapport for POP gruppe nr: 1 Prosjektets tittel: Brukerstyrt poliklinikk for personer med hiv Navn deltakere i prosjektet: Overlege Ole Rysstad Samfunnsmedisiner Birgit. J. Lie Fastlege Holger Skeie
Ernæring. Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring 29.10.2012 1
Ernæring Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring 29.10.2012 1 = 29.10.2012 2 GL = 56 820 kcal 1,9 gr fiber 29.10.2012 3 En God Start 4 29.10.2012 4 De viktigeste utfordringene Redusere saltinntaket Fettkvalitet
Prosjekt Friskliv 2-12
Overvekt blant barn. Resultater fra kartlegging i tre kommuner 2012 Prosjekt Friskliv 2-12 Overvekt blant barn Resultater fra en kartleggingsundersøkelse i prosjekt Friskliv 2-12 Gry Hübenthal, prosjektleder,
Frisklivs- og mestringssenter
Et interkommunalt Frisklivs- og mestringssenter i samhandling med Helse Bergen Trondheim 31.05.112 Gro Beate Samdal, sykepleier, cand.san, spesialrådgiver Forsknings- og utviklingsavdelingen Haukeland
Lene Palmberg Thorsen. Til landets kommuner
Til: '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]';
KROPPSKUNNSKAPING SOM VERKTØY FOR SAMHANDLING
KROPPSKUNNSKAPING SOM VERKTØY FOR SAMHANDLING Samhandlingsprosjekt Begrep, prosessmodell, helsetilbud Hvilke frukter har prosjektet båret? Hva er potensialet fremover? Foredrag ved Dr.polit Kristin Heggdal
Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer
Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer a HOK 02.02.2016 Inger Njølstad Leder Tromsøundersøkelsen «Jeg tenker på framtiden til barna og barnebarna mine, ved å delta investerer jeg i helsen
Innledning og resultater. 3-årig interkommunalt samarbeidsprosjekt i palliasjon. Prosjektkoordinator Arnt Egil Ydstebø
Innledning og resultater 3-årig interkommunalt samarbeidsprosjekt i palliasjon. Prosjektkoordinator Arnt Egil Ydstebø ..å gi et helhetlig og kvalitetsmessig godt tilbud til pasienter som trenger lindrende
Flyktningkontoret Bærum kommune
Flyktningkontoret Bærum kommune Avdeling Migrasjonshelse Likeverdige helsetjenester Kunnskap om migrasjonsprosessen, stabilisering og helsefremmende og forebyggende undervisning - Hvordan dette kan dette
Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.
Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,
Heving av vurderingskompetanse
Kommunehelsesamarbeidet Heving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING Lier, Røyken og Hurum kommuner. 1 Innledning Helse- og omsorgstjenesteloven understreker kommunenes ansvar for systematisk kvalitetsforbedringsarbeid
Helsetjenesten rolle i det helsefremmende og forebyggende arbeidet. v/avd.direktør Henriette Øien
Helsetjenesten rolle i det helsefremmende og forebyggende arbeidet v/avd.direktør Henriette Øien Helsedirektoratets plass i forvaltningen Helsedirektoratets roller Helsedirektoratet utfører sitt oppdrag
Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?
Folkehelsearbeid Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Utfordringsbildet 1) Det er store helseforskjeller skjevfordeling av levekår, levevaner og helse i befolkningen 2) Folkehelsa er
Statusrapport TRUST. Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester
Statusrapport TRUST Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester 1. juni 2011 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 2 INNLEDNING... 2 3 STATUS... 2 3.1 KOM-UT SENGENE... 2 3.2 FELLES
Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord. LMS Fagnettverk Nord
Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord LMS Fagnettverk Nord Årsrapport 2014 1 Årsmelding 2014 Et lærings- og mestringssenter (LMS) er en møteplass i sykehuset for helsepersonell, erfarne
Overvekt og folkehelse Modellutvikling for samhandling mellom 1. og 2. linjetjenesten. Regionalt Brukerutvalg MSc Ingrid S.
Overvekt og folkehelse Modellutvikling for samhandling mellom 1. og 2. linjetjenesten Regionalt Brukerutvalg 31.01.11 MSc Ingrid S. Følling Prosjektet kort fortalt: Bakgrunn Vi mangler pålitelig oppsummert
Barrierar i helsevesenet og likeverdige helsetenester
Barrierar i helsevesenet og likeverdige helsetenester Migrasjonshelse 27.Januar 2016 Warsame Ali, Forsker III, NAKMI [email protected] Helseforskjeller Ulikheter i helse relatert til migrasjon Innvandrere
D E M E N S P L A N. KOR TVE R SJON Et mer demensvennlig samfunn
D E M E N S P L A N 2 0 2 0 KOR TVE R SJON Et mer demensvennlig samfunn Forord I svømmehallen har jeg ikke demens. Der er jeg som andre! Det sier en av dem som har kommet med innspill til den nye demensplanen.
Frisklivssentral en kommunal helsetjeneste for livsstilsendring.
Frisklivssentral en kommunal helsetjeneste for livsstilsendring. En flerregional intervensjonsstudie med langtidsoppfølging. Forskerkonferansen Å leve med helseutfordringer. 3.nov.2016 Ellen Eimhjellen
Er mat medisin? Alle vet at ernæring og helse henger nøye sammen. Kliniske ernæringsfysiologer kan forklare hvordan.
Er mat medisin? Alle vet at ernæring og helse henger nøye sammen. Kliniske ernæringsfysiologer kan forklare hvordan. Tre grunner til å velge en klinisk ernæringsfysiolog Det kan være vanskelig å velge
VELKOMMEN NETTVERKSAMLING FOLKEHELSE. Tyrifjord 17. november 2015
VELKOMMEN NETTVERKSAMLING FOLKEHELSE Tyrifjord 17. november 2015 Nesten 3 år etter ny folkehelselov Hva er jeg stolt av at vi har fått til i min kommune. Hva er de 3 største utfordringene i min kommune?
10 viktige anbefalinger du bør kjenne til
10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]
I likevekt med IKT - IKT som verktøy ved livsstilsendring
I likevekt med IKT - IKT som verktøy ved livsstilsendring Presentasjon av prosjekt v/nina Lorentsen Klinisk ernæringsfysiolog Helgelandssykehuset Mosjøen Disposisjon Bakgrunn for prosjektet Samarbeidspartnere
SAMHANDLINGSREFORMEN - IGANGSETTING AV FORPROSJEKT INTERKOMMUNALT SAMARBEID (IS)
Arkivsaksnr.: 10/2138-3 Arkivnr.: 100 Saksbehandler: Rådgiver Pleie,omsorg og helse, Tove Smeby Vassjø SAMHANDLINGSREFORMEN - IGANGSETTING AV FORPROSJEKT INTERKOMMUNALT SAMARBEID (IS) Hjemmel: Rådmannens
Likeverdige helseog omsorgstjenester god psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere. Prosjektleder Freja Ulvestad Kärki Helsedirektoratet
Likeverdige helseog omsorgstjenester god psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere Prosjektleder Freja Ulvestad Kärki Helsedirektoratet Rett til helse- og omsorgstjenester En person som søker
