Ramme og innretning på jordbruksoppgjøret

1 av 13 Norges Bondelag Vår saksbehandler 2008/00718/037 Heidi Kirkeby 2009-03-13 Arkiv: 439 69 89 81 53 Deres dato Deres referanse Jordbruksforhandlingene 2009. Innspill fra Østfold Bondelag Uttalelsen er basert på fylkesstyrets og korn-, grønt og miljøutvalgets holdninger, i tillegg til innspill fra 12 lokallag og 12 samvirke/avlslag/organisasjoner og enkeltpersoner. Ramme og innretning på jordbruksoppgjøret Det akkumulerte gapet mellom en anstendig inntekt i landbruket og for sammenlignbare grupper er fremdeles svært stort. Ramme Østfold Bondelag er opptatt av at man i årets forhandlinger får uttelling for innrømmelse fra Stortinget om at inntektsutviklingen i landbruket har sakket akterut i forhold til andre grupper får et oppgjør som reduserer inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper får innarbeidet et prinsipp om at landbruket får beholde effektiviseringsgevinsten får innarbeidet et prinsipp om at framforhandla kapital til investeringer som i hovedsak skyldes lovpålagte nye dyrevelferdskrav må skilles fra forhandlingene om bondens inntektsramme. Inntektsvirkningen av framforhandla BUmidler får virkning for bonden på et mye seinere tidspunkt og kan ikke presenteres som en del av bondens inntektsmulighet det påfølgende år Etterslepet etter JBF 2008 Østfold Bondelag forutsetter at protokollen fra justeringsforhandlingene innfris i årets forhandlinger. Om det viser seg at målprisøkninger ikke er mulig å innfri må det kompenseres med budsjettmidler. Endringer markedsordningene Østfold Bondelag støttet og forholder seg til vedtaket om en omlegging til en volumbasert markedsregulering. Østfold Bondelag vil anbefale at man i forbindelse med omleggingen velger at den skal omfatte kjøtt og egg fra første dag. Ordningen kan bli basert på at øvre prisgrense kan legges 10 % (som tidligere) over gjennomsnittlig noteringspris for representantvarene foregående avtaleår, dersom det har vært balanserte markedsforhold. Dette kan synes noe lavt og Østfold Bondelag ber avtalepartene om at denne settes til minimum 10 %

Østfold Bondelag 2 av 13 Ordningen må ha dagens målpris som startpunkt og ikke dagens noteringspris Ordningen er videre basert på at ved prisreduksjon på grunn av markedsoverskudd reduseres øvre prisgrense med den del av prisreduksjonen som er over 10 %. Praktiseringen av dette bunnfradraget blir avgjørende, og må være en del av de årlige jordbruksforhandlingene Den ledige plassen som dette frigjør i gul boks bør kunne fylles med økning i fraktordninger, grunntilskudd og prisnedskriving på korn (se seinere i dokumentet) Krisepakke nr 5 den grønne sysselsettingspakka Østfold Bondelag er av den oppfatning at det i forbindelse med årets jordbruksoppgjør er anledning for Staten til å legge inn den 5. krisepakka for å avhjelpe den realøkonomiske krisa Norge også er en del av. Gjennom å stimulere til økt byggevirksomhet i landbruket får man store effekter ut av midlene. Det vil være sentralt å få i gang byggeaktiviteten i Østfoldlandbruket hvor det er et skrikende behov for oppgraderinger av produksjonshusene. Ekstraordinær bevilgning til investeringer i form av tilskudd og rentestøtte o Støtte til omstilling av nye hønsehus i forhold 2012 o Støtte til bygging av gjødsellager Avskrivninger på bygninger tilsvarende reell levetid Gode fraktordninger Kostnadene knyttet til at innsatsfaktorer i landbruket, og produkter fra landbruket skal kunne tilbys til lik pris uavhengig av geografi må som prinsipp betales av Staten i dette tilfellet over budsjettmidler. Skal samvirke som markedsregulator bære dette alene vil de tape i konkurranse med andre private aktører som bevisst kun etablerer seg der de tjener mest. De siste årenes kraftige prisøkning på drivstoff har presset transportkostnadene i været. Dette kan ikke være i overensstemmelse med Soria Moria erklæringens formulering :..sikre et landbruk med en variert bruksstruktur over hele landet. Vi foreslår et partssammensatt utvalg som ser på alle fraktordninger Frakttilskudd bør erstatte distriktstilskudd på kylling. Det bør etableres en egen ordning med innfrakttilskudd til grønnsaker, frukt og bær til konservesanlegg Fraktordningene må styrkes Prisnedskriving korn Korn- og husdyrprodusentene er gjensidig avhengige av hverandre og det er viktig med prisnedskrivingstilskudd. Tilskuddet er et viktig virkemiddel for avsetting av korn. Prisnedskrivningstilskuddet bør økes tilsvarende kornprisøkningen. Bakerindustrien ønsker norsk korn, og matmeltilskudd kompenserer for økning i kornprisen. Den ikkekompenserte delen av justeringsforhandlingene som følge av ikke uttatt målpris, bør vurderes tatt ut gjennom økt prisnedskrivingstilskudd

Østfold Bondelag 3 av 13 Prisnedskrivingstilskuddet må økes kraftig; i størrelsesorden 20 øre Økning i kornpris i årets avtale må kompenseres gjennom ytterligere økt prisnedskrivingstilskudd Investeringsprogram Det er et svært stort investeringsbehov i Østfoldlandbruket. Det ble i 2008 søkt om 26 mill i tilskudd og 58 mill kr i låneramme for rentestøtte i tillegg til at det er mange søknader som ikke er fremmet så lenge det er kjent at rammen er brukt opp. Bare rundt halvparten er innvilget siden andelen BUmidler til Østfold er så lav. (Totalt er det gitt i overkant av 12 mill kr i tilskudd og 30 mill kr i rentestøtte i 2008.) Vi står overfor et formidabelt investeringsbehov bl.a. på grunn av et stort etterslep i oppgradering av bygningsmassen, offentlige pålegg ift. dyrevelferd og plan- og bygningslov vedr. endring av plikter i forbindelse med oppføring av nye bygninger i landbruket. Det er videre stor fare for at den investering som hvert år settes på vent pga av manglende investeringsvirkemidler setter oss i en situasjon hvor vi ikke greier å levere det markedet etterspør. Dette er en svært reell problemstilling for ammeku pr.d.d og for egg i løpet av få år. investeringsprogram i størrelsesorden 100 millioner kroner fordelt på de neste 5 år det innarbeides et prinsipp om at framforhandla kapital til investeringer som i hovedsak skyldes lovpålagte nye dyrevelferdskrav må skilles fra forhandlingene om bondens inntektsramme. Inntektsvirkningen av framforhandla BUmidler kommer ikke i avtaleåret og skal dermed heller ikke presenteres som en del av det en dreining mot mer rentestøtte på bekostning av tilskudd 2. Enkeltproduksjoner Korn Viser til beregninger og ytterligere detaljer i uttalelse fra felles kornutvalg for Østfold og Akershus. Som et resultat av kanaliseringspolitikken har bøndene i Østfold omstilt seg til å bli rene kornprodusenter. Matkornproduksjon gir en mulighet til å drive aktivt og økonomisk forsvarlig landbruk i vår region og her er høsthvetedyrking et viktig element. Figur 1. Arealfordeling av planteproduksjon i Akershus og Østfold i 1970 og 2007.

Østfold Bondelag 4 av 13 Matkornproduksjon er bærebjelken i kornøkonomien, og har høyere kostnader på innsatsfaktorer som gjødsel og tørkekostnader enn fôrkornproduksjon. For å gjenspeile økte kostnader og beholde denne produksjonen, er det helt nødvendig å styrke matkornprisen. Østfold Bondelag ønsker større prisforhold mellom matkorn og fôrkorn. Skal det sikres et stabilt volum mathvete må dette gjøres med pris. I år med stor produksjon av mathvete vil det ikke være vansker med å omsette hveteavlingen i det innenlandske markedet dersom en omdisponerer til fôr. Nedskriving av hvete til fôr vil være billigere enn å regulere bort overproduksjon av bygg. Etterspørselen etter erter og oljevekster er økende. Slike vekster er også viktig i vekstskifte med hvete. Økt produksjon bidrar også til å redusere faren for samlet overproduksjon av norsk korn og erstatter importert vare (f.eks. soya). Erter er spesielt gunstig siden den ikke gjødsles, det må derfor stimuleres til økt interesse for denne produksjonen. korn bør heves med 12 øre/kg for å kunne kompensere kostnadsutviklingen, tette inntektsgapet til andre grupper og få samme inntektsutvikling som andre grupper. o Matkorn: 12 øre + 6 øre ekstra o Fôrkorn: 12 øre o Oljefrø og erter: 30 øre Dette gjøres i form av 4 øre/kg tas ut i økt målpris og 8 øre/kg tas ut i økt areal- og kulturlandskapstilskudd. Areal- og kulturlandskapstilskudd vil da måtte økes med til sammen 32 kroner. prisnedskrivningstilskuddet bør økes tilsvarende kornprisøkningen (20 + 4 øre) Potet, grønt, bær Se kravene ytterligere dokumentert i innspill fra felles grøntutvalg i Østfold og Akershus Forbruket av potet, frukt og grønt har ekspandert de siste årene, og forbruk og etterspørsel er økende. Import står for en stor del av denne økningen. Næringa sjøl har ambisiøse mål, og står for en solid verdiskaping i landbruket. I 2008 har næringen tatt ut målpris på de fleste produkter, men sliter med økte lønnskostnader, økte energikostnader og prisstigning på andre innsatsfaktorer. Det er meget viktig at rammevilkårene og inntektspotensialet blir styrket, slik at en har mulighet til å opprettholde eller øke produksjonen av norske varer i takt med markedet generelt. Vi ønsker å presisere viktigheten av at det til en hver tid forskes på skadegjørere i grøntsektoren. Flere kulturer har de siste årene opplevd at en ikke har noen bekjempelsesmetoder for enkelte skadegjørere. Noen kulturer opplever økte utfordringer på grunn av viktige plantevernmidler som går ut, eller økte kostnader i form av dyrere bekjempingsmidler. Vi står ovenfor et klima i endring og en må ta i betraktning at det i fremtiden vil kunne komme flere og mer intense skadeangrep som et resultat av varmere og fuktigere klima. Næringen er avhengig av at det til en hver tid utvikles nye metoder for bekjemping av skadegjørere, både kjemiske, mekaniske og biologiske. Det er dyrt og tidkrevende å få godkjent plantevernmidler i Norge. Næringa har lenge prøvd å få dialog med myndighetene når det gjelder plantevernmiddelsituasjonen, nå mener vi tiden er inne for å ta politiske grep i denne saken. Slik vi ser det kan en videreføring av dagens politikk føre til en massiv nedgang i antall grøntprodusenter, og en konkurransevridning bort fra norsk produksjon. målprisen for grønt økes med 8 %, og med 5 % for potet arealtilskuddet høynes med 100,- kr per daa, uten grenser (fjerne toppavgrensning), både på grønt- og potet plantevernmiddelavgiften må tilbakeføres til næringa

Østfold Bondelag 5 av 13 nye plantevernmidler må komme raskere ut til bonden, slik at antall dispensasjoner går ned, og konkurransesituasjonen opprettholdes midler til forskning, særlig gjennom forsøksringene prioriteres potet- og avrensordningen må økes med 20 øre. Vi mener at det bør innføres en sporing av potetene i avrensordningen for å sikre bonden mest mulig av verdiskapingen prisnedskrivingen av settepotet må beholdes og økes Melk Prisnedgang på melk på verdensmarkedet har skapt et press på vårt tollvern på melk som ikke muliggjør noen økte priser på melk uten at faren for import øker. Produksjonen tynges videre av et kraftig nedslitt produksjonsapparat, og vi er vitne til kraftige økninger i de variable kostnadene som gjødsel, kraftfor, diesel, strøm og arbeid. budsjettmidler i form av o betydelig økning i driftstilskudd o dagens interval i husdyrtilskuddet på 26 50 økes til 26 70 o øke dyretilskuddet på alle intervaler med kr. 100,- samdrifter må få leie kvote på samme måte som enkeltbruk videreføre muligheten for at nye produsenter kan få kjøpt kvote Storfekjøtt/grasproduksjon Det er prognosert et underskudd for 2009 på 8 400 tonn på landsbasis. Det er svært uheldig for norsk landbruk dersom man ikke klarer å dekke denne etterspørselen innen få år, og varige importkanaler kan åpnes. Utviklingen i melkeproduksjonen fører til at det fødes færre kalver, noe som gir behov for økning i ammekuproduksjonen. Det er behov for raskt å øke antall kalvinger, og at de blir foret fram til stort slakt. Østfold har en stor kornproduksjon som gir jorda en høy verdi sammenlignet med grovfôrbaserte produksjoner, noe det fortsatt er viktig at Østfold prioriterer arealer til. Etter flere års offensiv satsing på miljøtiltak i landbruket for å hindre avrenning ser vi fortsatt at det er store behov for økt grasproduksjon for å snu erosjonsproblematikken. Produksjonen tynges videre av manglende produksjonsapparat, og vi er vitne til kraftige økninger i de variable kostnadene som gjødsel, kraftfor, strøm og arbeid. det er rom for en økning i pris til produsent i størrelsesorden 2 kr endre strukturen på arealtilskudd for gras gjennom å endre trinnet til 0 400 da doble satsene for tilskudd til beiting på innmark driftstilskuddet til spesialisert kjøttfeproduksjon økes Ingen endring i distriktstilskudd på kjøtt. Skal ytterligere kostnadsulemper kompenseres må det gjøres gjennom frakttilskudd slik at det ikke virker ytterligere konkurransevridende.

Østfold Bondelag 6 av 13 Sau Hovedutfordringene for sauenæringa er rovdyrproblematikken, i tillegg til at dette er en produksjon med dårlig inntjening. Vi ser også at det er betalingsvilje i markedet på lam. restriktiv rovdyrpolitikk høyere pris på lam Kylling og kalkun Kylling og kalkun er som kjent ikke en del av markedsreguleringen og lider av manglende sikkerhetsnett ved f.eks overproduksjon. Vi har vært vitne til kraftige økninger i de variable kostnadene som gjødsel, kraftfor, diesel, strøm, og arbeid uten at det er kompensert med økt pris. For første gang på flere år er vi nå i en overskuddssituasjon, samtidig som det er mange nye fjørfebygg og produsenter i Østfold som skal ha dekket sine utgifter til drift og innsatt kapital. Kostnadsreduserende tiltak er viktigst, og vi framsetter følgende økt prisnedskrivingstilskudd, da dette er svært målretta. fjerne distriktstilskudd på kylling (som er åpenbart feil og forskjellsbehandling) og erstatte med gode fraktordninger innføre konsesjonssaldo over 3 år for kylling og kalkun for å avhjelpe situasjonen med markedssituasjonen i forhold til kapasitet i produksjonssystemet. o dette er fullt mulig å innføre i første omgang for fjørfe og kalkun som er utenfor markedsreguleringen o ordningen baseres på at KSL og andre krav med hensyn til dyrevelferd overholdes Svin Omlegging av markedsordningen setter svineproduksjonen i en svært spesiell situasjon. Den ligger i dag kr 1,05 under målpris, og Nortura greier ikke å ta ut mer i markedet. Også denne produksjonen tynges av et kraftig nedslitt produksjonsapparat, og vi er vitne til kraftige økninger i de variable kostnadene som gjødsel, kraftfor, diesel, strøm og arbeid. Det har vært stor avskalling av produsenter, og vi er spesielt bekymret for at antall purkeplasser går ned. pris til produsent må økes 10 øre/kg (forutsatt markedsbalanse) økning på 1000 kroner i tilskudd pr. avlspurke i intervalet 1 35 (for å kompensere for store kostnadsulemper ved små svinebesetninger) økt prisnedskriving på korn bedre fraktordninger

Østfold Bondelag 7 av 13 Egg Omleggingstakten i forhold til nye krav til innredningssystemer er den største utfordringen for eggproduksjonen. Så langt er man bare halveis i omleggingen. Videre er det store utfordringer knyttet til å handtere den overproduksjonen man ser vil komme fram til 2012 og påfølgende underskudd. : økning i pris til produsent på kr 1.80 (på egg produsert etter nye regler) sterkere prioritert i forhold til investeringsvirkemidler differensiere dyretilskuddet slik at man stimulerer de som bygger og omstiller seg. øke dyretilskuddet fra 12 kr/høne til 15 kr/høne flytte målprispunktet fra gammelt bursystem til omstilte høner økte frakttilskudd økt prisnedskriving på korn 3. Nye næringer Tilleggsnæringer i form av tjenesteyting som Inn på tunet, bygdeturisme og bygdeservice, produksjon av nye varer og tjenester som lokal mat, bioenergi og kraft fra småkraftverk, er helt nødvendig for å sikre sysselsetting og øke inntekstgrunnlaget på gården. Vi er kjent med planene om at Fylkeskommunen skal overta forvaltning av verdiskapingsprogrammene. Vi forutsetter at midlene fortsatt skal forvaltes i samhandling med avtalepartene og målgruppa fortsatt skal være primærprodusentene. Verdiskapingsprogrammet for mat Programmet er svært viktig for å stimulere bøndene til samarbeid, og å sørge for en størst mulig verdiskaping i landbruket. Det heter at; Programmet skal også medverke til fornying av produksjons-, leverings- og distribusjonsmetodene og fornying og utviding av marknadene for dei aktuelle matvarene. I regjeringens matstrategi heter det; Målet er at minst 20% av matomsetningen innen 2020 skal være norske matspesialiteter. For å lykkes med dette må utfordringene knyttet til distribusjon, markedsføring og salg løses. Lokale produsenteide pakkerier innen grøntnæringa blir lokale motorer i dyrkingsmiljøene, og er en ressurs i forhold til rekruttering til næringa. De vil også kunne være viktige i forhold til maktforholdet mellom produsent og kjede, ikke minst i forhold til prissetting, og størst mulig andel av verdikjeden til bonden. Lokale pakkerier vil være viktige bidragsytere til å oppfylle målsettinga i VSP mat og LMDs matstrategi. Østfold Bondelag mener det blir viktig å åpne for at midlene i VSP mat også kan brukes til investeringer i maskiner og utstyr, for eksempel for å øke innovasjonsgraden og produktutvikle både emballasje og produkter. Det er viktig at Norges Bondelag følger opp arbeidet med evalueringa av VSP mat og også deltar i arbeidet om programmet skal fortsette. det må avsettes midler på linje med tidligere år til Verdiskapingsprogrammet for mat det må åpnes for at lokale pakkerier kan finansieres gjennom Verdiskapingsprogrammet for mat f.eks til investeringer i form av utstyr som høyner innovasjonsgraden til lokal mat

Østfold Bondelag 8 av 13 Utviklingsprogrammet for grønt reiseliv Regjeringen sin nasjonale reiselivsstrategi Verdifulle opplevelser trekker særlig frem opplevelser som baseres på natur-, kultur- og matopplevelser som Norges konkurransefortrinn. Det er disse opplevelsene norsk landbruk representerer. Det er fremdeles utfordringer som må løses i det grønne reiselivet. Dette er blant annet knyttet til markedsføring og pakking av produkter, behov for mer kobling mellom reiselivsaktører og behovet for økt kompetanse og kvalitetssikring i bransjen. det må fortsatt avsettes midler til Utviklingsprogrammet for grønt reiseliv på linje med tidligere år markedsføring av programmet er fortsatt viktig, og at resultater blir gjort tilgjengelig midler til innlandsfiske må også prioriteres videre det er viktig at næringa selv er med og utformer og har eierskap til prosjekter og satsinger innenfor dette programmet Inn på tunet Inn på tunet er en viktig næring i Østfold. Mange bedrifter har drevet gjennom mange år. Gjennom midler fra IN Østfold er det lagt ned et stort arbeid i et system for kvalitetssikring på den enkelte Inn på tunet gård. Østfold har en aktiv Inn på tunet organisasjon. Østfold Bondelag mener at øremerkede potter er viktige, særlig i en oppstartsfase innenfor nye næringer. Østfold Bondelag mener at Inn på tunet skal være et naturlig valg på linje med andre offentlige tilbud innenfor skole-, arbeid-, helse- og sosialområdet. For å få dette til må det gjøres et felles og betydelig løft for Inn på tunet, og dette må vises gjennom midler som stilles til disposisjon vi mener at den øremerkede potten til Inn på tunet bør beholdes og dobles. Det bør fortsatt oppfordres til et mulig spleiselag med kjøpersiden i utviklingen av denne næringa videre Utviklingsprogrammet for klima og energi Klima og energi er satsingsområder i regjeringen. Vi må finne fram til gode, kostnadseffektive miljørettede klimatiltak også i de kommende årene, slik at satsingen kan føre til reduserte klimautslipp og bedre lønnsomhet for bonden. Regjeringen har et ansvar for at satsingene som initieres har et marked. I motsatt fall kan man havne i en situasjon hvor man støtter produksjon det ikke er marked for ( eksempelvis produksjon av grønn flis som det i dag ikke finnes forbrenningsanlegg for i Norge.) bioenergiprogrammet må beholdes og potten økes fortsette ytterligere informasjonstiltak ute i fylkene for å få flere over på bioenergi åpne for mulighet for å sette av generelle midler til miljøfond for alle næringsdrivende, som kan brukes til blant annet større bioenergiutbygginger se på muligheter for mva fritak for miljøinvesteringer Birøkt Østfold er et fylke som har hatt stor aktivitet innen birøkt med et godt faglig miljø. Bienes verdiskaping innen pollinering er betydelig og et fylke som Østfold med stor produksjon av

Østfold Bondelag 9 av 13 oljevekster, frø og bær har bienes verdi i pollinering langt større verdi enn det som produseres av honning. innføres kubetilskudd på 500 kr pr kube over 20 kuber dobbelt tilskudd til birøktere under 35 år Pelsdyr Det er viktig for pelsdyrnæringa at det fortsatt jobbes for følgende opprettholde god fraktstøtte mulighet for investeringstilskudd tilskudd til pelsdyrfôrlag og pelsdyrfôr opprettholdes 4. Økologisk produksjon Vi er opptatt av at marked og etterspørsel må samstemmes bedre. Østfold Bondelag mener at for å få dette til må man sørge for økt pris i markedet, og øke andelen økologisk korn. Dagens andel med importert økologisk korn kan vi ikke leve med. Det bør stimuleres til økt produksjon, og ikke bare økt omlagt areal. Det bør vurderes å konvertere deler av det økologiske arealtilskuddet (300 kg/da) til tilskudd pr kg korn. Vi viser ellers til konklusjonene i rapporten Forslag til tiltak for å hindre at øko-bønder gir opp. prisøkning på økologisk korn fra marked vurdere en omlegging hvor 50 % av arealtilskudd omgjøres til pristilskudd tilskudd til grøfting ingen endring i omleggingstilskudd økt satsing på produktutvikling og informasjonstiltak 5. Miljø (forurensning og klima) Forurensning Regionalt Miljøprogram (RMP) Miljøutfordringene i Østfold og Akershus er store. Begge fylkene har vann og vassdrag som renner gjennom fylkene, med til dels stor vannkvalitetsproblemer. Det er lagt ned mye arbeid i prosessen med nytt Regionalt Miljøprogram i begge fylkene og her er det ambisiøse målsettinger som skal nås i løpet av de neste 4 år. Vi ser at om bonden skal greie å følge opp miljøutfordringene og kravene fra myndighetene må de økonomiske virkemidlene økes betraktelig. Partene ble under forhandlingene i fjor enige om noen langsiktige målsetninger, der vesentlig reduksjon av ordinær høstpløying er ett av dem. Skal vi få en høyere måloppnåelse må forhandlingsutvalget ha et høyt fokus på miljøtiltak i landbruket under årets JBF, og det må legges inn en betydelig økning både i RMP- og SMIL ordningene. Østfold har 34 mill (derav minimum 5,9 mill til Morsa) totalt til Regionalt miljøprogram. Om målsetningene i nytt RMP for Østfold skal innfris må potten til forurensningstiltak økes med 9 mill kr for at satsene skal holdes på omtrent samme nivå som i dag.

Østfold Bondelag 10 av 13 øke RMP potten til Østfold med minimum 9 mill. kr tilbud om gratis miljøråd ( etter modell av gratis førsteråd i økologisk landbruk) ekstra AK tilskudd på arealer til gras i erosjonsklasse 2 4 midler til informasjons- og utviklingstiltak må styrkes Vanndirektivet I henhold til de opprinnelige planene for gjennomføring av vanndirektivets første fase i Norge er vi nå kommet til forvaltningsplaner og tiltaksprogram for de utvalgte vannområdene og begynner å få litt erfaring med vanndirektivarbeidet. Vi opplever i dette arbeidet at landbruket først og fremst oppleves som et problem. Landbrukets overordna oppgaver i forhold til matproduksjon og matvaresikkerhet er viet lite oppmerksomhet. Andre samfunnsområder får imidlertid forståelse for at god vanntilstand må avveies mot andre samfunnsinteresser. Dette kan i noen tilfeller føre til at det settes lavere mål for enkelte vannforekomster som tilpasses de rådende forholdene. Dette kan for eksempel gjelde vassdrag som er utnyttet til vannkraftproduksjon eller havneområder og lignende." Samme vurderinger må det kreves at også gjøres i forhold til landbruket. Mange av forslagene som diskuteres rokker ved fundamentale politiske og juridiske sider av retten til å produsere. forholdet mellom jordbruksforhandlingene/hovedavtalen og implementering av EUs rammedirektiv må avklares senest i forbindelse med årets jordbruksforhandlinger. SMIL midler SLF har evaluert ordningen og konkluderer med at den skal videreføres med enkelte tilpassninger. De anbefaler ikke å endre på forvaltningsstrukturen fra kommunalt til et høyere nivå, men heller gjøre noen tilpassninger for å styrke miljøinnretningen på det eksisterende nivå. De anbefaler videre ingen endring i forhold til hvem som er berettiget tilskuddet. vi støtter SLF sin anbefaling om å styrke kunnskap og kompetanse i kommunene vi støtter SLF på en styrking av koblingen mellom SMIL og RMP gjennom at fylkesmannen skal godkjenne tiltaksstrategiene i kommunene den totale rammen må økes Grøfting Bønder i Østfold er avhengig av å produsere optimalt både når det gjelder volum, kvalitet og på en miljøvennlig måte. For å oppnå disse målene er det viktig med god jordstruktur og her er grøfting helt avgjørende. Ved bedret jordstruktur økes avlingspotensialet som igjen gir positiv utvikling i økonomien. Økte avlinger gir bedre utnyttelse av gjødsel og plantevernmidler. Grøfting kan også stimulere til økt produksjon av erter og andre proteinvekster, siden dette er en produksjon som er avhengig av god jordstruktur. Norsk landbruk drives på mange marginale områder i forhold til lengde på vekstsesongen, og god drenering øker muligheten til å redde avlingene under våte høster. I Akershus og Østfold vil Regionalt Miljøprogram (RMP) 2009 2012 pålegge bøndene redusert jordarbeiding. Skal bøndene lykkes med det må jorda være godt drenert og det hydrotekniske være i orden. Den store andel av dagens grøfter i Østfold er over 30 år gamle og holder ikke mål.

Østfold Bondelag 11 av 13 Klimaendringer har ført til endret nedbørsmønster med hyppigere og kraftigere nedbørsmengder som igjen øker behovet for god grøftetilstand. God grøftetilstand gir redusert overflateavrenning og dermed mindre erosjon. Utviklingen med større og tyngre redskap øker faren for jordpakking. God drenering minsker pakkeskader. Med mindre marginer i jordbruket og presset økonomi blir det liten satsing på langsiktige investeringer som grøfting, uten stimulering gjennom tilskudd. I praksis viser det seg at få bønder ikke har økonomi til å investere selv i et av de mest kostnadseffektive tiltakene, fordi inntjeningstiden er for lang. I Akershus og Østfold er 40 % av jorda bortleid. Det er mange kortsiktige leieavtaler som gjør at svært få tør å investere i grøfting. det innføres et grøftetilskudd som dekker 30 % av grøftekostnadene.( Grøftekostnadene beregnes ut fra godkjente grøfteplaner. I Akershus og Østfold er det ca 1,5 mill. daa dyrka areal og ca 50 % (750 000 daa) av arealet har behov for grøfting. Anslagsvis er det en grøftekapasitet på total 15 000 daa til sammen i begge fylkene. Kostnaden for å grøfte er ca 4000 kr/daa. Dette vil utgjøre et behov for grøftetilskudd på 18 mill. kr hvert år. Med denne grøftehastigheten tar det 50 år å grøfte 50 % av arealet i Akershus og Østfold. ) Akershus og Østfold kan være forsøksfylker for gjeninnføring av grøftetilskudd. Dette fordi disse to fylkene skal tilfredsstille spesielle krav til jordarbeiding i forhold til RMP og EUs vanndirektiv. Det vil kunne gi oss informasjon om gjeninnføring av grøftetilskudd fører til økt grøfting. Totalpotten til grøfting må være av en slik størrelse at det stimulerer til økt grøfting og ikke demper takten slik det var tilfellet tidligere. Økt grasproduksjon Som et ledd i miljøarbeidet på Østlandsområdene, vil det være en stor fordel med økt andel grasproduksjon. Gras hindrer avrenning og er et bra miljøtiltak både mht. vannmiljø og klima. Underdekningen for storfekjøtt idag muliggjør økt grasareal på sør-østlandet uten at det går på bekostning av distriktene. I tillegg importeres det årlig store mengder høy (2006: 22000 tonn). Det ligger godt til rette for at en stor del av dette høyet kan produseres i våre områder. Husdyrgjødsel Det er generelt lite husdyrgjødsel i Østfold og Akershus, og vi har stort ledig spredeareal. Likevel har vi lokale utfordringer med å bruke husdyrgjødsla på en agronomisk og miljømessig optimal måte. Husdyrgjødsel bør kun spres i vestsesong, hvilket innebærer at mange bruk har for liten lagerkapasitet. Vi er kjent med at det diskuteres å stille langt strengere krav til bruk av husdyrgjødsel fremover, først i de prioriterte vassdrag gjennom vanndirektivarbeidet. Husdyrgjødsel vil i så tilfelle bli en kilde til forurensinger i hele landet. Dette vil føre til en kraftig økning i investeringsbehovet. det må nedsettes ned en arbeidsgruppe som ser på det fremtidige investeringsbehovet på dette området i løpet av de neste 10 år. Det må lages en plan for finansiering av disse tiltakene. Østfold kommer med i pilotprosjektet Miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel. Som et minimum må de prioriterte vassdraga med friske midler til utvidelse av lagerkapasitet må prioriteres tilskudd til tak over gjødselanlegg (reduserer også utslipp av lystgass)

Østfold Bondelag 12 av 13 Revitalisering av miljøplan Miljøplan ble innført som et verktøy for bonden for noen år tilbake, nye generasjoner bønder er kommet til, og verktøyet bør revitaliseres. Vi mener at den bør oppdateres og oppgraderes, og at den bør samkjøres enda bedre med Regionalt miljøprogram på en slik måte at den kan bli en flerårig søknad. Miljøfond Investeringsbehovet for miljøtiltak i landbruket vil de neste årene være betydelig. De statlige tilskuddsmidlene som finnes i dag til dette, vil ikke være en fullgod løsning. Østfold Bondelag forslår derfor at det åpnes for at en kan sette av midler i et miljøfond. Fondet kan legges opp på samme måte som skogfondet er lagt opp i dag. Klima Vi står ovenfor et klima i endring og en må ta i betraktning at det i fremtiden vil kunne komme flere og mer intense skadeangrep som et resultat av varmere og fuktigere klima. Næringen er avhengig av at det til en hver tid utvikles nye metoder for bekjemping av skadegjørere både kjemiske, mekaniske og biologiske. 6. Velferd Stabile og forutsigbare rammevilkår er viktig for at produsentene skal kunne planlegge og opprettholde en effektiv kvalitetsproduksjon. En god og forutsigbar velferdsordning blir sentral i dette. Vi forventer at Regjeringens SoriaMoria erklæring som sier: gi velferdsordningene en spesiell prioritet gjennom forslag til bedre avløserordninger og sikring av ferie og fritidsmuligheter følges opp. Spesielt for grøntnæringa er det viktig at man er sikret økonomisk dersom man blir syk utenfor vekstsesong. Ved JBF 2008 kom man et stykke på vei, når det gjelder velferdsordningene i jordbruket også for grøntsektoren. Vi er derimot meget skuffet over at en må søke om dispensasjon for å få utbetalt tilskudd i visse deler av sesongen. Vi mener at man fortsatt må jobbe for at grøntprodusentene skal bli behandlet på linje med husdyrbrukere. makstaket for ferie og fritid er i dag på 58 000 kr. Dette må økes til kr. 68 000 kr (kompenserer bare kostnadsøkningen) dagsatsen for økes til 1450 kr/dag grøntprodusentene må likestilles med husdyrbrukerne ordningen må tilpasses spesialproduksjoner f.eks mulighet for å få godkjent en annen årsverksberegning etter søknad rett til tilskudd for sykdom på barn når barn er under 12 år og har behov for tilsyn hjemme må komme innenfor forskriften 7. Annet Miljøavgift på plantervern Miljøavgift på plantevernmidler utgjør en kostnad for norske bønder på anslagsvis 50 millioner hvert år. Østfold Bondelag mener denne avgiften må føres tilbake til miljøtiltak i landbruket. Her er grøfting et godt tiltak. I tillegg er forskning på alternative bekjempelsesmetoder og de

Østfold Bondelag 13 av 13 rådgivingstjenestene, som bidrar til redusert bruk av plantevernmidler (VIPS), viktige tiltak som fortsatt bør finansieres via ordningen. Beredskapslagring av korn Østfold Bondelag mener det bør etableres et beredskapslager av korn. Utviklingen internasjonalt viser at verdens kornlager er sterkt fallende og det er viktig at Norge har en buffer av korn i beredskap både til mat og til fôr. Vi mener at oppbygging av et beredskapslager for korn er et samfunnsansvar, som må dekkes i sin helhet av Staten utenom jordbruksoppgjøret. Med de spesielle agronomiske utfordringene som norsk kornproduksjon har i forhold til mange andre land på grunn av klimatiske forhold, er det viktig at en har såkorn tilpasset norske forhold. Norge har begrenset mulighet for å importere såkorn i de årene det ikke er selvforsyning, og en er derfor avhengig av å ha egenprodusert såkorn tilgjengelig. For å sikre en stabil forsyning av riktig såkorn med god kvalitet til norsk produksjon av mat- og fôrkorn, mener vi det bør opprettes et beredskapslager for såkorn finansiert gjennom en tilskuddsordning. Endringer Forskrift om erstatning etter offentlig pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon Restriksjoner som fjørfeholdere (usmittede) i risikosonene får ved utbrudd av fugleinfluensa er så strenge at det må gis kompensasjon i henhold til Matlovens 31 for å lette etterlevelsen av Mattilsynets restriksjoner. Vi ber derfor om at erstatning ved frivillig nedslakting av fjørfe hjemles i nevnte forskrift. Erfaring fra funn av lavpatogen fugleinfluensa i Norge i 2008 ga oss verdifull erfaring. I det nevnte tilfellet fikk en fjørfebesetning i risikosona den økonomiske belastningen med sanering som følge av at Mattilsynets krav til handtering og slakting av dyr ikke gjorde slakting mulig i henhold til regelverket. Mao friskt kvalitetskjøtt ble sanert som følge av krav innen sona produsenten satt med regninga. Erstatning ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon Vi fikk gjennomslag for noen av våre innspill under dette punktet i foregående forhandling, særlig innenfor frukt- og bærproduksjonene. Vi er kjent med SLF sin rapport Erstatning etter avlingssvikt. Vi mener man må jobbe videre med en forenkling. Vi støtter videre Fylkesmennenes forslag til ordningen. Vi mener fortsatt at kvalitetsforringelse burde utløse erstatning da dette medfører et stort tap for produsentene. Produsentene som får skader pga klima kommer under denne ordningen. Dersom en produsent opplever avlingstap og skader i avlingen pga beiteskade av for eksempel elg utløser dette ikke lenger noen mulighet for erstatning. Østfold Bondelag mener at produsent som har gjort nødvendige og pålagte tiltak for å stenge skadegjørere ute (gjerding), men som likevel opplever skade, må produsenten komme inn under ordningen. egenandelen bør fortsatt ligge på 30 %, forutsatt at erstatningen beregnes ut fra enkeltproduksjoner. Dvs en finmasking av dagens ordninger. Dersom dette ikke blir innført må egenandelen minskes beiteskader bør inn under ordningen Med hilsen Østfold Bondelag Karl Torstein Torp/s/ -leder- Heidi Kirkeby -organisasjonssjef-