TEMA: 32 SIDER POLITIREFORMEN NORSK POLITI NR.2 // JUNI 2014 BRIKKE FOR BRIKKE Store og gjennomgripende endringer pågår i etaten. De neste årene vil et mer moderne politi ta form. I denne utgaven får du en status på prosessene og prosjektene som er i gang. Vil lære politifolk å stjele Side 38-42 Statsrådens suksessoppskrift Side 28-29
LEDER Kåre M. Hansen, redaktør Pressen og oss I årenes løp har jeg herjet litt med politiet. Nå får jeg smake egen medisin. I snart tre år har pressen vært særdeles opptatt av så godt som alle sider av norsk politi. Det er forståelig. Etter 22/7 var det nødvendig å finne ut hvorfor det gikk som det gikk. Det er pressens plikt å stille spørsmål, også de ubehagelige. Jevnt over har den vært ryddig når det gjelder å ettergå politiets disposisjoner før og etter tragedien, men vi har også sett eksempler på substansløst sludder det har vært nødvendig å korrigere. Kanskje var 22/7 en vekker også for norske journalister og redaktører. De har i større grad begynt å drive kritisk og undersøkende journalistikk mot politiet, og viljen til ansvarsplassering er merkbar. For oss som er ansatt i etaten kan dette utløse både smerte og frustrasjon. De siste årene har jeg besøkt en stor del av landets politidistrikter. Jeg har møtt mange engasjerte og dyktige politiansatte, både sivile og uniformerte. Noen synes at det er dypt urettferdig at mediene hakker på politiet. En politibetjent fortalte at han alltid har vært stolt av jobben sin, men nå røyner det på. Dette er en forståelig reaksjon. Det skjer noe med overskudd og humør når en over tid utsettes for kritiske oppslag i aviser, radio og TV. Men dette må politiet må leve med. Når en så viktig instans som politiet er i støpeskjeen, er det naturlig at samfunnet følger nøye med og eventuelt korrigerer utviklingen. Vi må, som politidirektør Odd Reidar Humlegård pleier å si, godta at vi jobber i flomlys. Det skulle bare mangle. Det er en ny tid. Vi må tåle at pressen har i større grad driver kritisk og undersøkende journalistikk overfor politiet. I landets redaksjoner er det ikke dype tradisjoner for slikt. Sporadisk forekommer oppslag om sen saksbehandling, svake oppklaringstall og en og annen polititabbe, men organisert og vedvarende systemkritikk har det vært lite av. Den klassiske krimjournalistikken dreier seg gjerne om enkeltsaker. Reporterne gjør sin jobb på åstedet og i rettssalen, men ikke særlig mer enn det. Jeg vet litt om dette, ettersom jeg selv har syslet med krimjournalistikk i en av landets største aviser. Og jeg tilstår at jeg en og annen gang har skrevet beske kommentarer om politi og påtalemyndighet, noen ganger på tynt grunnlag. Heldigvis vet vi at kritikken på ingen måte viser helhetsbildet. Hver dag gjøres det utrolig mye godt politiarbeid som ikke avspeiles i media. Det FOTO: ERIK THALLAUG
spørs om vi ikke må bli flinkere til å vise frem denne innsatsen. Vi må fortelle om enkeltsaker, men også evne å få frem helheten. Vi må fortelle den historien som handler om hvordan Norge får et stadig bedre og mer moderne politi. I Politidirektoratet erfarer vi daglig at journalister og redaktører er uhyre interessert i hva politiet sysler med. Enkelte dager har vi 10-15 henvendelser fra media, med spørsmål om alt fra sykkeltyverier til overordnet strategi. Årlig mottar vi cirka 5000 innsynbegjæringer etter offentlighetsloven. Så godt vi kan prøver vi å håndtere dette, i skjæringspunktet mellom pressens krav til tempo og våre egne behov, ikke minst kravet til etterrettelighet. Så får vi håpe at skriveriene ikke bare bunner ut i en diskusjon og antall politidistrikter og en endeløs lokaliseringsdebatt. For enda viktigere er å drøfte hva slags politi vi skal ha og hvordan vi får det. Mye kan vi heldigvis bestemme selv, men på noen felter, som for eksempel innenfor strukturreformen, trengs det politiske avklaringer som kan ligge noe inn i fremtiden. Mens vi venter på avgjørende beslutninger og føringer får vi trøste oss med at intet tyder på at politiets omdømme er i spill. Publikum har fortsatt høy tillit til at etaten, og den tilliten skal vi ta vare på. Også i krevende endringstider må politiet lojalt forsyne samfunnet med førsteklasses tjenester innenfor lov, orden og trygghet. Vår døgnåpne landhandel kan aldri stenge. Jeg ønsker Norsk Politis lesere en god sommer. n INNHOLD Norsk Politi nr. 2 2014 Tema: endring 06 Det pågår store og gjennomgripende endringer i etaten. De neste årene vil et mer moderne politi ta form - brikke for brikke. Her får du en status på prosessene og prosjektene som er satt i gang. Enquete: styrking av politiet 30 Vi spurte folk i og utenfor etaten: Hva forventer du av de store endringene som pågår i norsk politi? Portrett: Vil lære politifolk å stjele 38 Etatens relativt ferske HR-direktør Karin Aslaksen har blant annet vært med på å endre metallindustrien i Kina og Island. Nå vil hun gjøre politiet flinkere til å stjele. Det er nødvendig at de ansatte er nært og tett på prosessen. For at reformen skal bli en suksess, må man ha med seg aktørene som gjør den til en suksess. ANDERS ANUNDSEN, JUSTISMINISTER MAGASINET NORSK POLITI Politidirektoratet Pb. 8051 Dep., 0031 Oslo Fagblad for politi- og lensmannsetaten. Magasinet kan også leses på www.politi.no INTERN E-POST: Postmottak POD EKSTERN E-POST: politidirektoratet@politiet.no ANSVARLIG UTGIVER: Politidirektør Odd Reidar Humlegård REDAKTØR: Kåre M. Hansen Desk/produksjon/rådgivning: Linn de Lange (Teft), John Tøsse Kolvik (Teft) MEDARBEIDERE: Wemunn Aabø, Hans Petter Bergli, Frank Tindvik,Jørn-Kr. Jørgensen, Christina Ek, Jan P. Solberg. ØVRIGE BIDRAGSYTERE: Hallvard M. Skauge (tegner) FORSIDEILLUSTRASJON: Ben Mounsey TRYKK OG DISTRIBUSJON: Erik Tanche Nilssen AS OPPLAG: 20 000 NESTE UTGAVE: Oktober 2014 All gjengivelse fra magasinet skal krediteres Magasinet Norsk Politi. ISSN 1890-2367
FRA POLITIDIREKTØREN Odd Reidar Humlegård Vi er underveis! Når man følger samfunnsdebatten om politireformen og leser enkelte medieoppslag, kan man få inntrykk av at alt handler om, og avhenger av, en beslutning om antall politidistrikter. Slik er det ikke, Politireformen er i gang! Denne utgaven av Norsk Politi viser et politi i endring. Vi viser frem noen av de viktigste områdene vi jobber med og vi møter noen av de menneskene som hver dag jobber for å få til endring og utvikling av politiet. Vi viser eksempler på hvordan politiet skal jobbe og hva vi skal gjøre mer, eventuelt mindre av, i årene som kommer. Vi organiseresr oss i større fagmiljøer, vi jobber annerledes, vi får bedre teknologiunderstøttelse i vårt arbeid og vi får flere kolleger over det ganske land. Vi skal forbedre det som ikke er bra nok, og bygge videre på det som fungerer. Noen av hovedkonklusjonene i både Gjørv-kommisjonen, Difi-rapprten og Politianalysen er at Politidirektoratet må styrke sin evne til å lede, styre og samordne etaten. Dette har vi tatt på alvor, og omorganiseringen av Politidirektoratet begynner å vise resultater. Nye og gamle medarbeidere bidrar til at vi nå har bedre kapasitet og kompetanse til å styre og lede enn før. Vi har igangsatt lederutviklingsprogram, og vi ruller ut ny medarbeiderplattform. Gjørv-kommisjonens viktigste anbefaling var å styrke egne og organisasjonens grunnleggende holdninger og kultur knyttet til risikoerkjennelse, gjennomføringsevne, samhandling, IKT-utnyttelse og resultatorientert lederskap. Mye av dette er også omtalt i Politianalysen, som også foreslår nødvendige tiltak. Vi har lagt disse forbedringsområdene til grunn for vårt oppfølgingsarbeid, og jobber hver dag for å gjøre dette til konkrete tiltak. Det er ved konkrete tiltak - og ikke omtale - man endrer kultur og holdninger. Et annet hovedfunn var at «ressursene ikke fant hverandre». Leser man flere av evalueringene og utredningene de siste årene, ser vi at det også handler om ressurser som ikke fantes eller finnes. Mange av anbefalingene som har kommet frem er omfattende, kostbare og tidkrevende å iverksette. Det må jobbes videre med å prioritere og kostnadsberegne alt som er foreslått. Det kreves altså både tålmodighet og utålmodighet av alle våre snart 15 000 medarbeidere. Det er viktig at vi evner å jobbe med langsiktige utviklingsoppgaver, som Merverdiprogrammet. Men det er avgjørende at vi også får iverksatt endringer slik at vi beholder pågangsmotet, ser resultater av innsatsen og beholder endringsviljen. Det er ikke terrorhandlingen for snart tre år siden som alene begrunner behovet for endring og utvikling av politiet. Samfunnet endres, kriminaliteten endres og politiet må endres for å stå rustet til å løse nye og krevende oppgaver. Det har vi til felles med våre naboland - som alle har kommet lengre enn oss i utviklingen av sitt politi. Siden august i fjor har jeg sammen med andre leder i POD besøkt alle landets 27 politidistrikt for å møte medarbeidere, og for å informere om og motta synspunkter på det reformarbeidet politiet skal gjennomføre. Vi har møtt ledelse, medarbeidere og tillitsvalgte. Det er naturligvis ikke enighet om alt, men det er stort pågangsmot og endringsvilje over det ganske land. Små og store tiltak er allerede iverksatt lokalt. Disse møtene har vært til stor nytte og glede. Møtet med kolleger er den viktigste drivkraften i mitt arbeid. Det er klare tilbakemeldinger fra alle disse møtene at våre medarbeidere har et klart ønske om å levere best mulige tjenester til borgerne. For å komme videre må vi få en beslutning på antall politidistrikter og kriterier for organisering av et tilstedeværende og tilgjengelig politi. Vi må komme videre med vår IKT-satsning, og vi må fortsatt arbeide for å styrke og balansere forebygging, operativitet og beredskap og etterforskning over hele landet. Vi må skape resultater på kort og lang sikt. Det betyr at vi må være både utålmodige og tålmodige. Vi er godt i gang i arbeidet med å ruste opp norsk politi, men det er også mye som gjenstår. Det gjøres mye godt arbeid i vår etat, landet over, døgnet rundt. Det er jeg stolt av. Jeg benytter denne anledningen til å takke for innsatsen. Snart er det velfortjent sommerferie og en pust i bakken. Idet jeg skriver disse linjer er det pinseaften, og jeg har vært innom min bror som har mer rabarbra enn han trenger. Nå blir det rabarbrasuppe. Det beste i livet er gratis. Jeg ønsker deg en riktig sommer! n Det gjøres mye godt arbeid i vår etat, landet over, døgnet rundt. Det er jeg stolt av. Jeg benytter denne anledningen til å takke for innsatsen. ODD REIDAR HUMLEGÅRD POLITIDIREKTØR 4 NORSK POLITI 2 2014
ILLUSTRASJON: HALLVARD M. SKAUGE NORSK POLITI 2 2014 5
6 NORSK POLITI 2 2014
POLITIREFORMEN. ER I GANG:. Det pågår store og gjennomgripende endringer i etaten. De neste årene vil et mer moderne politi ta form - brikke for brikke. ALLE ILLUSTRASJONER: BEN MOUNSEY De neste årene skal Norge gradvis få et bedre og mer moderne politi. Politireformen handler om å styrke norsk politi og gi befolkningen enda bedre polititjenester. Dette skal skje gjennom motiverte og kompetente medarbeidere, dyktig ledelse og tydelig styring. Politiet skal også jobbe på nye måter med nye digitale arbeidsverktøy som skal forenkle de ansattes arbeidshverdag slik at de kan gjøre en enda bedre jobb. En politisk beslutning om større politidistrikt vil ytterligere bidra til en slik utvikling og styrking av norsk politi. De store og gjennomgripende endringene vil pågå i flere år. Politiet skal ta vare på og kontinuerlig videreutvikle det politiet er gode på, og samtidig finne nye løsninger der det er behov for det. Styrket gjennomføringsevne Politireformen består både av utviklingsarbeid som er av en mer kontinuerlig karakter, og prosjekt- og programbasert endringsarbeid. Når det gjelder prosjektene og programmene, er seksjon for porteføljestyring (i avdeling for strategi og virksomhetsstyring) opprettet for å sikre en forsvarlig styring og gjennomføring av de prioriterte prosjektene og programmene. Det er satt i gang et utviklingsarbeid som bidrar til at POD tar en tydeligere rolle som strategisk ledelsesnivå for norsk politi. Ny strategisk ledergruppe er på plass, ny organisasjonsstruktur ble iverksatt 1.mars 2014 og POD er nå i ferd med å få enda flere medarbeidere og ledere med rett kompetanse på plass i den nye strukturen. Å jobbe sammen Fremover skal POD ha fokus på hvordan man skal lede og jobbe sammen, hvordan man utnytter ressurser og kompetanse på en god måte for å sikre kvalitet i det POD leverer. Konkret har POD startet med ledelsesutvikling av alle ledere i POD og forankring av ny medarbeiderplattform for alle ansatte i etaten. Dette arbeidet vil ta tid og vil pågå det neste året. POD kaller dette fase to i organisasjonsutviklingen der fokusområdene er ledelse, styring, arbeidsprosesser og medarbeiderskap. POD har også startet et arbeid med flerårig virksomhetsplan for å styrke den langsiktige og strategiske styringen og ledelsen av norsk politi. Gjennomgang av etatens mål- og resultatstyring er også satt i gang. Utviklingen av Politiets Fellestjenester og Politiets IKTtjenester er viktige bidrag i styrkingen av politiet. De skal frigjøre ressurser og fokus i politidistrikt og særorgan, slik at de får mer kraft til de operative politioppgavene. NORSK POLITI 2 2014 7
DETTE GJØR VI POD har blitt kritisert for å drive en fragmentert styring. Ett av hovedgrepene som er tatt for å sørge for en helhetlig, trygg og sikker gjennomføring av politireformen, er opprettelsen av seksjon for porteføljestyring i POD. Her følges de prioriterte prosjektene og programmene opp i forhold til fremdrift, ressursbruk og budsjett. Vi jobber systematisk og metodisk med oppfølging av prosjektene. Vi har sett på erfaringene fra utviklingsarbeidet i Skatteetaten og NAV og bruker dette aktivt i politiets pågående utviklingsarbeid. POD har tatt godt grep om prosjektstyringen det siste halvåret. Vi snur hver krone og bruker pengene der etaten og befolkningen får mest igjen, forklarer seksjonsleder Rasmus Myklebust. I den strategiske utviklingsporteføljen ligger det mellom 15 og 20 prosjekter og programmer som er besluttet prioritert av Porteføljestyret med Politidirektøren i spissen. Porteføljen er ikke statisk, nye prosjekter kan legges til og porteføljen kan justeres i tråd med blant annet politiske føringer og etatens behov. Prosjektene og programmene varierer i omfang og størrelse, og noen er en forutsetning for andre. Totaliteten i endringsarbeidet er omfattende, og gjennom sommeren og høsten skal summen av målene i prosjektene kartlegges og beskrives. - Vi skal tegne bildet av hvilket politi vi kommer til å ha 2017, for eksempel hvilke muligheter vi vil ha i det operative arbeidet som vi ikke har i dag, dersom alle prosjektene i porteføljen gjennomføres som planlagt, sier Rasmus Myklebust som ser frem til å kunne presentere dette til høsten. EN MODERNE IKT-PLATTFORM. BEDRE INFORMASJONSSIKKERHET OG PERSONVERN Merverdiprogrammet Politiet er i gang med et teknologi-løft. Blant annet skal framtidens ikt-plattform bygges og nye løsninger for å støtte straffesaksbehandling og etterforskning utvikles. Programmet som arbeider med dette heter MERVERDI. MERVERDIprogrammets leveranser vil styrke politiets evne til å samhandle både internt og med publikum. Gjennom å kople kunnskap, ressurser og teknologi på en ny og bedre måte vil vi bli mer effektive i vår oppgaveløsning. En moderne ikt-plattform er en forutsetning for videre ikt-utvikling og vil muliggjøre enklere, billigere og raskere leveranser av moderne iktstøtte til politiets øvrige virksomhetsområder. MERVERDIprogrammet vil være en hjørnestein i Politireformen de kommende årene, og berøre alle politiets ansatte. Programmet er beregnet å koste 2,4 mrd kroner. Status: MVP skal finansieres over statsbudsjettet, og må gjennom Finansdepartementets kvalitetssikringssystem for store offentlige investeringer. Siste runde med kvalitetssikting forventes å starte høsten 2014. Det planlegges for at MVP har sine første leveranser i slutten av 2017 da vil dagens straffesaksløsninger være erstattet. Programleder: Johan Skutle SPORprogrammet Politiregisterloven trer i kraft 1. juli 2014 og stiller nye krav til behandling av opplysninger til politimessige formål. Dagens regelverk er fragmentert, lite oppdatert i forhold til internasjonal lovgivning, og politiet behandler ikke personinformasjon på en tilstrekkelig enhetlig og korrekt måte. Politiet har over flere år fått kritikk for manglende styring av informasjonssikkerhet. Samfunnet oppnår rettssikkerhet, personvern og åpenhet ved at politiet behandler informasjon på en forsvarlig, enhetlig og effektiv måte. Informasjon er tilgjengelig for å forebygge og bekjempe kriminalitet, også i samarbeid med andre aktører, og samtidig beskyttet mot uberettiget innsyn, endring og misbruk. Status: Det pågår flere prosjekter som både er knyttet til tekniske endringer i de sentrale systemene samt rutiner og opplæring. Nye instrukser for bruk av politiets sentrale systemer er på vei til politidistrikt og særorgan og lokale rutiner skal utarbeides og implementeres. Det pågår et pilotprosjekt i Oslo politidistrikt som høster erfaringer på dette området. Programmet varer ut 2017. Programleder: Annette Ommundsen 8 NORSK POLITI 2 2014
STYRKET BEREDSKAP SAMPOL Nødnett i politiet Behovet for et nytt radiosamband er begrunnet i daglige operative hensyn i politiet. Politiet har i dag et gammelt analogt radiosamband som ikke ivaretar dagens behov for informasjonssikring - verken for politiets brukere eller publikum. Stortinget besluttet 9. juni 2011 (Prop. 100 S) at nødnettet skal bygges ut i hele fastlands-norge. SAMPOL skal bidra til en sikrere arbeidsdag for politiets mannskaper, økt beredskap og samfunnssikkerhet, sikrere forvaltning av sensitive personopplysninger og en mer effektiv tjenesteyting overfor publikum og samarbeidspartnere. Det skal bidra til bedre kvalitet på politiets arbeid og bidra til at politiet er bedre rustet til å møte fremtidige kommunikasjonsbehov. Status: Nødnett er i ferd med å bli tatt i bruk i hele politi-norge. Prosjektet avsluttes juni 2016. Prosjektleder: Dag Jørstad Endringsprogrammet Endringsprogrammet skal systematisk følge opp de forbedringsområder og anbefalinger som er påpekt etter hendelsene i regjeringskvartalet og på Utøya 22. juli 2011. Programmet skal være en pådriver for at de rette tiltak iverksettes, gjennomføres og følges opp slik at politi- og lensmannsetaten oppnår effekt av tiltakene. Status: Prosjekter under ferdigstillelse er konseptvalg kjøretøy, helikopter for hele landet og droner. Forskningsprosjekt om IP-trening i Hordaland og prosjektet Mer arbeid på stedet pågår. Endringsprogrammet varer ut 2014. Oppfølgingen av kommisjonsrapporten overtas av linjen. Programdirektør: Torodd Veiding Responstid Prosjektet skal gjøre responstid i politiet målbart på en enhetlig og standardisert måte. Målet er at det i løpet av 2014 skal være en full ut automatisert måling og spesifisering av responstid i alle politidistrikt. For å få til dette, må politiet videreutvikle ikt-løsninger og politifaglige metoder for å få tilfredsstillende pålitelighet og troverdighet i målingene. Måling av responstid skal gi bedre resultatorientert ledelse, bidra til bedre erfaringslæring, bedre operasjonell ledelse og kommunikasjon med publikum. Status: 1. april 2014 ble det satt i gang måling av responstid med dagens løsning ved hjelp av GPS. Målingen skjer manuelt og det skal utarbeides en rapport om målingen per 01.10.14. Fra 1. januar 2015 vil løpende rapporter om politiets responstid være tilgjengelig i ikt-systemene for ulike målgrupper i politiet. Prosjektleder: Philip Tolloczko STYRKET ETTERFORSKNING IDeALTprogrammet Gjennomføring av tiltak innen forebygging og bekjempelse av alle former for kriminalitet hvor falsk ID og misbruk av ID kan inngå, for eksempel trygdemisbruk, økonomisk kriminalitet, menneskehandel og terror. Idealt-programmet ble opprettet høsten 2012 for å samle direktoratets ansvarsoppgaver innen identitetsområdet og varer frem til 2017. Status: Programmet er godt etablert med flere prosjekt knyttet til fire hovedområder innen ID-arbeid: Etablering - Utstedelse og sikkerhet (av reisedokumenter og ID-kort) - Kontroll (utstyr på grense og territorie) - Kriminalitet (ID-kriminalitet). Programmet skal bl.a. levere nytt saksbehandlingssystem for Pass og ID kort i 2016 og nytt grensekontrollsystem, som også skal kunne benyttes på territoriet for kontroll av ID med mer. Programleder: Annar Bohlin-Hansen ARGUS Kommunikasjonskontroll er en viktig metode i politiets etterforskningsarbeid knyttet til organisert kriminalitet og annen alvorlig kriminalitet. Den teknologiske utviklingen innen kommunikasjon gjør etterforskningsarbeidet stadig mer krevende. Målet for ARGUS er å sikre at denne viktige og avgjørende metoden opprettholdes for å bekjempe alvorlig kriminalitet. Det skal kjøpes et nytt sentralt system som samtlige politidistrikter skal benytte. Dette vil gjøre politiet mer enhetlige og sørge for en forsvarlig og effektiv bruk av metoden. Det er en stor investering og et stort løft som skal gjennomføres. Status: Gjennomføringsfasen er i gang, og det gjøres nå en anskaffelse av det sentrale systemet. Fungerende prosjektleder: Arild Hagen Laboratoriestøtte ved Kripos Prosjektet skal bidra til å redusere restanser og øke effektiviteten av etterforskningsarbeidet. Målet er bedre notoritet og etterrettelighet rundt beslag, redusert saksbehandlingstid for kriminaltekniske analyser samt ressursbesparelser hos Kripos og politidistriktene. Elektronisk samhandling med straffesaksbehandlingssystemet skal gi bedre kvalitet og informasjonsflyt. Prosjektet avsluttes i 2016. Status: Planleggingsfasen starter opp 1. juni. Prosjektleder: Hanne Kleien NORSK POLITI 2 2014 9
ETT POLITI NASJONALE LØSNINGER Etablering av politiets fellestjenester Hensikten er å standardisere, samle og effektivisere fellesoppgaver i etaten på en hensiktsmessig måte og med god kvalitet i leveransen. Gevinstpotensialet i politiet er stort. Når prosjektet er gjennomført vil vi jobbe på en annen måte i hele etaten når det gjelder administrative oppgaver og rutiner. Politidistrikt og særorgan vil få levert flere standardiserte fellestjenester som de i dag selv må ta ansvar for. Dette vil frigjøre tid og ressurser i politietaten, mer kraft til politiets kjerneoppgaver. Dette arbeidet består av seks delprosjekter: Organisasjonsutvikling i Politiets fellestjenester, anskaffelser, lønn og regnskap, driftstjenester, kategoristyring og eierstyring og eiendom, bygg og anlegg. Status: Arbeidet med å bemanne opp delprosjektene er på det nærmeste ferdig. Det blir deltakere fra politidistrikt og særorgan. Generelt for alle delprosjektene er planen å bruke resten av 2014 til å samle inn data og utarbeide beslutningsgrunnlag slik at 2015 kan brukes til gjennomføring. Enkelte delprosjekter er mer omfattende i størrelse og kompleksitet, som for eksempel delprosjekt lønn og regnskap, som vil kunne strekke seg ut i 2016. Prosjektleder: Hovedprosjektet «Etablering av fellestjenester i politiet»ledes av prosjektleder Wenche Kristiansen Johre. Samtlige delprosjekter har hver sin prosjektleder. Elektronisk søknad om politiattester Politiet legger om utstedelsen av politiattester, og Politiets enhet for vandelskontroll og politiattester i Vardø er etablert for å overta denne oppgaven fra politidistriktene. Når politiregisterloven trer i kraft 1. juli i år, stiller det større krav til behandlingen av politiattestene, og sentraliseringen skal sikre kvaliteten i et mer komplekst saksfelt. Samtidig skal det bli mulig å søke elektronisk om politiattest i hele landet. Status: 1. juni 2014 kan befolkningen i kystfylkene fra Agder til Finnmark samt Telemark, Vestfold og Buskerud søke om politiattest på nett. Løsningen blir tilgjengelig for resten av befolkningen i løpet av 2014. Disse søknadene blir også behandlet av enheten i Vardø. Prosjektleder: Stein Erik Losnegård Helhetlig HRportefølje Prosjektet skal levere nye systemer for arbeidsplanlegging og ressursstyring, kompetanse og rekruttering. Løsningene vil understøtte fremtidige, moderne arbeidsmåter med selvbetjeningsløsninger for registrering av eksempelvis fravær og tilgjengelighet. Dette skal forbedre, forenkle, effektivisere og standardisere arbeidsmåter i etaten, samt etablere enhetlig personaldata som kan brukes på tvers av systemer og organisasjon. Intensjonen er at personaldata kun registreres en gang ett sted i etaten. Dette skal understøtte organiseringen, ledelsen og styringen av fremtidens politi. Den enkelte ansatte i politiet vil ha enklere tilgang til egne data gjennom de nye systemløsningene som prosjektet leverer. Prosjektet varer ut 2017. Status: Alle politidistrikt og særorgan er for tiden i gang med å rydde opp i personaldata i etatens lønns og personalsystem. Prosjektet jobber i tillegg med å utarbeide en beskrivelse av hvordan det nye systemet for arbeidsplanlegging og ressursstyring og tilsvarende nytt system for kompetanse, skal se ut og fungere. Prosjektleder: Terje Kristiansen Nytt intranett Norsk politi mangler i dag en fungerende felles kanal for formidling av informasjon ut til etaten og en intern kanal som kan støtte opp under de endringer etaten skal gjennom. Ny løsning skal erstatte dagens nasjonale intranett som er bygget på utdatert teknologi. Nytt intranett skal gi en felles internkommunikasjonskanal der medarbeiderne får enklere tilgang til relevant og tilpasset informasjon. Det skal bli enklere å publisere og forvalte innhold. Nytt intranett skal gi mulighet for sosial samhandling. Status: Nyhetsbrevet norsk politi er opprettet som en midlertidig tilleggskanal til dagens intranett. Anskaffelse av ny løsning skjer til høsten, og nytt intranett lanseres etter planen sommeren 2015. Flere politidistrikter har egne intranett i tillegg, og disse skal fases ut etter lansering av det nye intranettet. Prosjektleder: Jorunn Aarvik 10 NORSK POLITI 2 2014
MER POLITIARBEID PÅ STEDET Strukturreform Politiet står overfor en betydelig omlegging av organisasjonsstrukturen. Vesentlige elementer av dette ligger nå til behandling i Justis- og beredskapsdepartementet, og vil avgjøres på politisk nivå. Hovedformålet med strukturendringene er todelt; styrke hvert distrikts kompetanse og kapasitet til på egenhånd å løse distriktets oppgaver, og styrke det lokale politiets arbeidskapasitet for politiets kjerneoppgaver. På tross av den usikkerhet som ligger i den politiske behandlingen legger POD til grunn at det skal gjennomføres en strukturreform. Status: Gjennomføring av strukturreformen skal planlegges og koordineres gjennom en prosjektorganisasjon som etableres i august 2014. Prosjektet skal utarbeide konkrete mål, krav, rammer og forutsetninger for politiets fremtidige organisasjonsstruktur og planlegge gjennomføringen av omorganiseringen. Politidistriktene vil bli involvert i dette arbeidet. Politimesterne vil få i oppgave å utarbeide forslag til lokale løsninger, innenfor gitte direktiver fra Politidirektoratet. Godkjenningsmyndighet for lokale løsningsforslag forventes tillagt Politidirektoratet, alternativt Justis- og beredskapsdepartementet. Prosjekteier: Frede Hermansen Felles system for politiets leieavtaler Politiet har i dag mellom 700 og 800 leieavtaler med tilhørende tusentalls driftsavtaler, men ingen sentral oversikt over disse. Et felles system vil gi nødvendig kontroll og muligheten til å realisere en rekke gevinster knyttet til mer effektiv drift av eiendomsmassen, bedre leieavtaler osv. Status: Nytt IKT-verktøy skal anskaffes, implementeres og opplæring skal gjennomføres i Politiets fellestjenester, politidistrikter, særorganer og POD. Planen er at dette gjennomføres i perioden fra høsten 2014 til første halvår 2016. Prosjektleder: Lars Olav Nordstoga Pilot mer arbeid på stedet Politidirektoratet gjennomfører et pilotprosjekt for å avklare hvilke oppgaver som egner seg for å løses på stedet og hvordan arbeidsprosessene må tilrettelegges for å ta ut gevinster av dette. Det er patruljer fra Troms pd, Rogaland pd og Vestfold pd som gjør utprøvingen. De benytter i tillegg til nettbrett også bærbar PC og MP3 lydopptaker i sitt arbeid. Oppgavene tilrettelegges slik at de kan gjennomføres ute på stedet med bruk av dagens teknologi og de ansatte tilbys opplæring og veiledning. Hensikten med dette arbeidet er å komme fram til gode arbeidsmåter som kan innføres som standard i hele politiet («beste praksis»), som et steg på veien til «ett politi». Status: Evalueringsrapporten etter første fase er klar og tilgjengelig på politiets intranett. Det er påvist gevinster ved samtlige utprøvde oppgaver fra fase I, disse er i hovedsak knyttet til å ta i bruk enkel funksjonalitet gjennom nettbrett, blant annet søk i sentrale systemer, føring i PO og BL, samt bruk av åpne kilder og tjenester på Internet. Fase II startet 1. april og patruljene skal da foreta lydavhør på stedet, fotografering og innhenting av samtykke og erklæringer på stedet. Her vil evalueringsrapport foreligge i september 2014. Det er Merverdiprogrammet og Endringsprogrammet som i samarbeid driver piloten. Prosjektleder: Arild Bakken Mobile arbeidsstasjoner Innkjøp og utrulling av nettbrett til politiets patruljer. Opprettelse av brukernettverk i politidistrikt og særorgan. Status: Innkjøp og opprettelse av brukernettverk ble gjort i desember 2013. Utrullingen pågår og flere politidistrikter har tatt i bruk nettbrettene. Prosjektleder: Asbjørn Rønnestad Mobipol Etaten skal få en oppgradering av dagens teknologi slik at man kan styre de mobile enhetene samt få mulighet til politiets egen app store. App store vil inneholde varianter av både politiets egne apper og andre apper. Første app ut heter «Agent 5.0» og innebærer en betydelig oppgradering av politiets søkemotor for felles søk i etatens mest sentrale registre. Oppgraderingen innebærer en utvidelse av antall registre som appen søker i; Autosys, politiets fotoregister, våpenregisteret, Folkeregisteret og PO. I tillegg blir det mulig med mer presise søk. Agent 5.0 er laget for å gi raskere og mer stabil tilgang til søk i politiets sentrale registre. Sikkerheten i kommunikasjon mot de sentrale systemene er ivaretatt. I tillegg til Agent 5.0 blir disse appene tilgjengelige; felleskatalogen, gulesider og norgeskart. Flere apper vil legges til etter hvert. Status: Oppgraderingen skjer i juni 2014. Prosjektleder: Hege Elise Moltzau i Politiets IKT tjenester. NORSK POLITI 2 2014 11
TEMA ENDRING Nye og bedre måter å jobbe på Her skapes fremtidens politi Når Jagjot Kaur Mann og Eivind Torvik tar lydavhør på stedet, søker opp et skiltnummer med nettbrettet og loggfører saker fra tjenestebilen, er det fremtidenes arbeidsmetoder de benytter. TEKST: JAN P. SOLBERG FOTO: ERIK THALLAUG Tønsberg politistasjon er et av tre tjenestesteder som tester ut arbeidsmetoder i prosjektet «Arbeid på stedet». Hensikten er på sikt å endre politietatens måter å jobbe på, slik at flere oppgaver gjøres på hendelesestedet, og færre på kontoret. Det skal ifølge sentral prosjektleder Arild Bakken være både tidsbesparende og gi bedre kvalitet på arbeidet. Lokal prosjektleder ved Tønsberg politistasjon, Håkon Thoresen, forteller at han gjennom prosjektet faktisk føler at han er med på å endre norsk politi. Resultatene fra prosjektet vi er med på legger grunnlaget for mobil jobbing i politiet, som jeg ser som en av bærebjelkene i de store endringene som skal skje i etaten. Vi prøver ut hva som fungerer og ikke, hva som må til av opplæring og rutiner, og kommer med ønsker om hva vi trenger. På sikt vil dette arbeidet føre til at vi får med oss en full verktøykasse ut i bilene, og det vil forhåpentligvis forenkle mange gjøremål. JOBBER MER SELVSTENDIG Magasinet Norsk politi fikk være med i baksetet til en patruljebil fra Tønsberg politistasjon en formiddag for å få et inntrykk av hvordan politiet snart kan komme til å jobbe. Nettbrettet er montert i midtkonsollen, slik at både sjåfør og kollega i forsetet kan se skjermen godt. Sjåføren kan bruke brettet til å navigere etter GPS, men regelen er at det er tjenestemannen ved siden som håndterer nettbrettet under kjøring. Mens politibetjent Eivind Torvik starter motoren og setter bilen i bevegelse, logger politibetjent Jagjot Kaur Mann seg på nettbrettet med brukernavn, passord og en kode hun henter ut fra en id-brikke hun har hengende i en snor rundt halsen. Skrivebordet hun får opp på brettskjermen, er nøyaktig det samme hun har på dataskjermen sin på kontoret. Kaur Mann forteller at hun begynte å bruke nettbrett i bilen i januar, og har på kort tid blitt avhengig. Om hun ikke har nettbrettet med seg ut, er det noe som mangler, sier hun. Med nettbrettet har de to betjentene blant annet tilgang til operasjonssentralens logg, og kan se hvilke aktive oppdrag som er på gang, og hvilke oppdrag som er på vent. Ved å følge med på loggen får de kunnskap om oppdragene før operasjonssentralen kaller dem opp. Går de glipp av noe som sies over sambandet, kan de dobbeltsjekke med loggen. Begge tjenestemennene er svært tilfreds med å bruke nettbrett. Fordi vi kan søke selv, slipper vi å belaste operasjonssentralen ved å spørre etter informasjon, forteller Torvik. Om vi kjører bak en bil, kan vi søke på registreringsnummer og finne opplysninger om eier og kjøretøy. Særlig i helgenettene, når operasjonssentralen har svært mye å gjøre, er det en stor fordel, men også ellers har vi nytte av å gjøre egne søk. Det medfører at vi gjør mange flere søk. Lokal prosjektleder Håkon Thoresen sier nettbrett i bil gir tjenestemennene anledning til å sjekke bredere. I løpet av en ukes tid ble sju førerkort beslaglagt av ordensav- 12 NORSK POLITI 2 2014
delingen, hovedsakelig fordi patruljene gjorde søk i bilen. Tjenestemennene fant blant annet rushistorikk, som gjorde at de bestemte seg for å stoppe førere. BLIR VANT TIL LYDAVHØR Vi ankommer havna i Tønsberg. Torvik og Kaur Mann tar med seg nettbrettet ut og går en runde. I lommene har de hver sin mp3- spiller, som brukes til lydavhør, og i bilen ligger et kamera. I prosjektet «Arbeid på stedet» skal vitneavhør i størst mulig grad gjøres på hendelsesstedet, ved hjelp av lydopptak. Og personer og åsted skal fotograferes. I en travel hverdag kan det være en utfordring å huske å bruke de nye arbeidsmetodene, og gi slipp på de gamle, innrømmer Kaur mann. Jeg har pleid å notere litt samtidig som jeg tar lydavhør, men nå merker jeg at jeg stoler mer og mer på lydavhørene. På en trafikkulykke i morges, brukte jeg kun lyd. Lydavhør krever mer struktur på avhøret. Man begynner med tid, sted og personalia. Gjør så vitnet kjent med rettighetene. Etter avhøret oppsummerer tjenestemannen hendelsesforløpet og gjør kjent med at det er oppsummeringen som kommer til å bli skrevet, det er derfor viktig at den som avhøres følger nøye med og kommer med innspill om noe er feil. Tjenestemennene går mellom kostbare fritidsbåter på havnen. Ved hjelp av nettbrettet og søke-appen «Bil og henger» fra Vegvesenet, sjekker de nummerskilt på båthengere. Begge sier de setter pris på å være med og teste ut metoder og verktøy som hele etaten etter hvert skal ta i bruk, selv om det medfører en del merarbeid. Det er ikke alt vi tester som er like bra, forteller Torvik. Men også det er det viktig å melde fra om. Ellers kan vi ende opp med metoder som ikke fungerer optimalt. AVLASTER OPERASJONSSENTRALEN Patruljen får melding om en betonggjenstand som har falt av fra en last i et kryss rett utenfor bysentrum. De kjører dit, men finner ingenting. Kaur Mann skriver det i operasjonssentralens logg, kaller opp operasjonssentralen på samband og forteller at oppdraget er gjort og loggført. Torvik forteller at man kan opprette saker ute, men ferdigstiller dem som oftest på kontoret. «Arbeidet på stedet» erstatter ikke kontoret, sier han. Også for operasjonssentralen er prosjektet en ny måte å jobbe på. Operasjonsleder Tormod Kristiansen forteller at man følger med på tjenestemennenes loggføring og veileder om man ønsker at noe skal gjøres annerledes. Operasjonsleder er dessuten nøye på at patruljene skal melde via sambandet når en sak er loggført. På sikt er jeg overbevist om at de nye arbeidsmetodene vil kunne avlaste operasjonssentralen, sier Kristiansen. Hele ordensavdelingen deltar i prosjektet. I tillegg har en egen etterforskningspatrulje i en periode jobbet ute. Etter hvert skift skal NORSK POLITI 2 2014 13
TEMA ENDRING Nye og bedre måter å jobbe på Operasjonssentralen er gjerne en flaskehals under store hendelser. Ved å gjøre patruljene mer selvgående, frigjøres kapasitet, slik at operasjonssentralen kan fokusere på å styre og lede ressursene. alle patruljene rapportere hva slags nye metoder de har brukt i løpet av vakten, og hvordan metodene har fungert. FREMTIDENES POLITI Arild Bakken, sentral prosjektleder for «Arbeid på stedet», sier at prosjektet bærer i seg mye av det som vil skje i norsk politi fremover, og representerer mye av det man ønsker å endre. Også når det gjelder ledelse og kultur. I prosjektets første del er det fokus på å sikre at alle tjenestemennene er komfortable med å bruke enkel mobil teknologi, som lydopptaker, kamera, nettbrett og pc. Tjenestemenn må kunne søke og finne informasjon selv. Ikke bare gir det mindre belastning ved operasjonssentralen, forklarer Bakken, ved å kutte antall ledd som informasjonen må gå via, reduseres også risikoen for feil. Feil kan for eksempel oppstå når man skal stave et utenlandsk navn. Å søke etter informasjon selv, gir tjenestemennene dessuten et bedre helhetsbilde av sakene de jobber med, ifølge Bakken. Man utvikler en mer selvstendig måte å jobbe på. Ved å legge informasjon om saken inn i politiets datasystem på stedet, sparer man kontorarbeid. At inntrykkene ennå er ferske mens informasjonen skrives inn, er med å heve kvaliteten. Andre fase av pilotprosjektet er en avhørspakke som blant annet fokuser på avhør med lydopptaker på stedet. Med tiden skal det sikre enhetlig praksis i hele politi-norge, sier Bakken. Ved å gjøre avhør på stedet, slipper etterforsker å innkalle vitner i etterkant og rekonstruere hendelser som har skjedd en stund tilbake. For publikum er det også en besparelse å slippe å møte opp å gjenta noe man fortalte på hendelsesstedet. Bakken understreker at det ikke er det tekniske utstyret som står i fokus i piloten, men arbeidsmetodikken. Nytt teknisk utstyr vil komme hele tiden. Akkurat nå er det en del forskjellig utstyr å holde orden på, men når sikkerhetssystemene er tilfredsstillende utviklet, vil tjenestemennene kunne bruke en og samme mobile enhet til både å ta bilder, gjøre avhør med lyd og søke informasjon. Bakken sier at bilder og lydfiler vil kunne sendes rett til politiets system. HEVER KVALITETEN Prosjekts tredje fase har fokus på ledelse og kulturutfordringer. Hva trengs av endringer for at politiet skal kunne gjøre mer arbeid på stedet? Resultatene fra piloten blir da gjennomgått nøye. For eksempel kan tilbakemeldingene vise at man trenger å om- 14 NORSK POLITI 2 2014
Worx Home Politiets appstore er åpnet Politiets appbutikk ble i slutten av mai offisielt åpnet. Meningen er at ansatte i politiet med et par tastetrykk skal kunne laste ned verktøy man trenger i jobben. Nettbrettet er med både i patruljebilen og ute på hendelsesstedet. Ekstra tastatur gjør det mulig å skrive mens patruljebilen er i fart. rokere vaktlistene, slik at flere jobber ute og færre på kontoret, og at man jobber til andre tider av døgnet. Hvordan arbeidet i felt kan understøttes av andre, for eksempel etterforskere og påtaleledere, skal også avklares. Når tjenestemennene legger inn opplysninger fortløpende på stedet og deler informasjonen med etaten, vil påtalejuristene kunne følge med i sanntid. Om juristen ser at det trengs noen ekstra opplysninger for å bygge saken, kan hun komme med innspill til grep som må tas der og da. Mer arbeidet på stedet, vil utvilsomt heve kvaliteten på politiets arbeid, ifølge Bakken. Alle som deltar i prosjektet skal ved endt vakt fylle ut et elektronisk skjema og rapportere hvilke oppgaver man har utført i løpet av vakten, hva som har fungert og ikke av arbeidsmetoder. Den sentrale prosjektgruppen ringer i tillegg opp enkelte brukere og dybde-intervjuer, samt reiser rundt og besøker prosjektene. Arbeid på stedet: Tre tjenestesteder er med i pilotprosjektet: Målselv lensmannskontor Stavanger politistasjon Tønsberg politistasjon Oppstart i felt var i januar, og uttestingen avsluttes i oktober. Evalueringsrapporten vil trolig bli presentert i desember. Før de ansatte kan gå i politiets appbutikk selv og skaffe seg nyttige applikasjoner, må alle nettbrett og mobiltelefoner installertes med en egen app som er nøkkelen til nedlastningen. Installeringen vil komme i gang umiddelbart og utrullingen skjer gradvis, ifølge infrastrukturarkitekt Tore Aasgaard ved Politiets IKT-tjenester. Lokale IKT-avdelinger vil koordinere installeringen. På litt lengre sikt vil også pc-er få tilsvarende funksjonalitet. Vi begynner med nettbrettene som er i patruljebilene, og tilbyr deretter det samme for de øvrige nettbrettene som distriktene har skaffet seg, forklarer Aasgaard. Senere vil vi også tilrettelegge for å bruke mobiltelefoner i løsningen. Foreløpig er utvalget i hyllene i politiets appbutikk noe begrenset. Fire søkeprogrammer tilbys: Gule sider, Norgeskart, Bil og henger fra Vegvesenet, Felleskatalogen (katalog over legemidler). Det er likevel en god begynnelse, og verktøyene har vist seg nyttige for tjenestemennene som tester ut arbeidsmetoder i pilotprosjektet «Arbeid på stedet», ifølge lokal prosjektleder Håkon Thoresen ved Tønsberg politistasjon. For at politiet skal kunne gjøre mer arbeid på stedet, kreves nye IKT-løsninger. Pilotprosjektene tester for eksempel ut om IKT-støtten fungerer best med PC eller nettbrett. Noen distrikter har brukt nettbrett en stund og har mange apper, forteller Aasgaard. De vil nok oppleve den nye løsningen, med kun fire apper tilgjengelig, som et tilbakeskritt til å begynne med. Men vi er nødt til å gjøre det slik for å få etablert grunnleggende sikkerhetsfunksjoner, og for at politiet skal få like løsninger. Nye app-er vil komme fortløpende. Programvaren godkjennes og administreres sentralt, men lastes ned lokalt på hver enkelt enhet. Apper som godkjennes skal kunne brukes på alle politiets plattformer; pc, nettbrett, smarttelefon. Flere apper som er skreddersydd for politiets behov, vil komme etter hvert. NORSK POLITI 2 2014 15
TEMA ENDRING Nye og bedre måter å jobbe på Viktig steg på veien mot rullende lensmannskontor En enorm dugnad pågår i politi-norge for å teste ut utstyr og arbeidsmetoder som skal bidra til å forme fremtidens politi. Ida Melbo Øystese, leder for virksomhetsutvikling i Merverdiprogrammet, beskriver arbeidet som uvurderlig. TEKST: JAN P. SOLBERG FOTO: ERIK THALLAUG ILLUSTRASJON: BEN MOUNSEY Kunnskapen som vi får, er med og former fremtidens politi, sier Melbo Øystese, tidligere leder av Felles etterforskningsenhet i Follo politidistrikt, nå ansatt i Politidirektoratet. Politianalysen fremhever at politiet i større grad må løse oppgavene ute blant publikum og ikke inne på kontoret. For å lykkes med å skape en bedre polititjeneste må politiet være i stand til å jobbe annerledes enn i dag, forklarer hun. Nye teknologiske muligheter sammen med gode arbeidsmetoder vil bety at politiet kan utføre mange av oppgavene som i dag blir gjort ved lensmannskontor, ute i patruljen. Melbo Øystese sier hun ønsker å understreke at arbeidsmetodene som testes har som hovedmålsetting å bedre publikumstjenestene. Politiet er til for publikums skyld, og vi må velge arbeidsmetoder som er til det beste for publikum. Det betyr blant annet at vi må bygge ned skillene mellom orden og etterforskning. De som er først på stedet, må kunne ta de første trinnene i saken. Bevis er som kjent ferskvare. En hovedkonklusjon i kritikken etter 22. juli, var at politiet måtte bli mer enhetlig. Publikum må kunne forvente det samme av politiets tjenester uansett hvor i landet man bor. Melbo Øystese sier det er svært viktig fremover at hele politi-norge lærer seg å bruke de samme verktøyene og jobber etter de samme standardene. Det har vært slik i politiet at man har kjøpt inn teknisk utstyr, og så har det vært mye opp til de ulike tjenestestedene hvordan man har brukt utstyret. Slik kan vi ikke fortsette. Det vil for eksempel bli obligatorisk å bruke nettbrett og ta avhør med lyd. Melbo Øystese ser det som helt nødvendig at de som har skoen på, tester ut metodene før det lages nasjonale standarder. Også fordi det gir eierskap. Arbeidsmetoder og rutiner blir lettere å endre om man føler man bidrar og blir involvert. Etter at de planlagte endringene er gjennomført, blir det ikke slik at enhver patrulje skal kunne beherske alt. Ida Melbo Øystese forklarer at de fleste patruljene vil ha «en grunnutrustning bestående av utstyr, kompetanse og kapasitet». I tillegg må det utvikles mer spesialiserte patruljer, som man ved behov kan be om assistanse. Også de politiansatte vil få en bedre hverdag med nye arbeidsmetoder, understreker Melbo Øystese. Hun refererer til en undersøkelse som viser at den største belastningen for politifolk i jobben er at de føler de ikke får hjulpet publikum i den grad de skulle ønske. Etaten består av svært motiverte folk som ønsker å gjøre en god jobb. Det vi gjør nå er å utvikle arbeidsmetoder som gjør at de kan utføre jobben sin enda bedre. ALLE SKAL MED Helge Stave, assisterende programdirektør i Endringsprogrammet, sier involvering ikke er tenkt som et kløktig grep for å få folk med seg i endringene, politiledelsen er avhengig av å hente kunnskapen der den finnes. Og det er ute blant tjenestemennene. Styring og ledelse skal ikke bare gå som en bred pil ovenfra, sier Stave. Informasjo- 16 NORSK POLITI 2 2014
Påloggingsbrikken som brukes for å logge seg på nettbrettet. Jagjot Kaur Mann har begynt å få rutine i lydavhør og sier hun liker metoden. Fordi alt tas opp, slipper jeg å være redd for gå glipp av opplysninger. Mp3-opptakere brukes til lydavhør. Det jobbes med sikkerhetsløsninger, slik at politiet etter hvert kan bruke samme enhet til fotografering, lydavhør, søk og videopptak. nen må også gå som en bred pil fra tjenestemennene og opp til politiledelsen. Det er de som jobber med oppgavene i til daglig, som vet hva som er fungerer i felt. Ifølge Stave er uttestingen på detaljnivå av utstyr og arbeidsmetodikk, helt avgjørende for å lykkes. Han ber samtidig om forståelse fra politidistrikter som har kommet langt innen områder som testes ut, og som kan bli utålmodige av å måtte ta et par skritt tilbake under implementering av nye systemer. Flere distrikter har for eksempel vært langt fremme i bruk av nettbrett. Disse skal nå inn i politiets nye sikre system for mobil kommunikasjon «Mobiliti 2.0» og vil innledningsvis oppleve at enkelte tredjepartsapplikasjoner ikke lenger kan benyttes. Det skyldes blant annet at noen applikasjoner deler informasjon som skrives inn med leverandøren av applikasjonen. Det er viktig at alle politidistriktene følger oppskriften og tester ut det samme, slik at vi utvikler løsninger som er for alle, og ikke bare de som er spesielt interessert i teknologi, sier Stave. At mer arbeid utføres på stedet, vil gi etterforskningen et løft. Samtidig er det viktig for Endringsprogrammet at uttestingen har et tydelig beredskapsaspekt, sier Stave. De første timene av en alvorlig hendelse er det svært mange i politiet som ringer og snakker med hverandre for å utveksle informasjon. Ved å føre kritisk informasjon umiddelbart inn i eksempelvis PO-loggen, kan mange lese oppdateringene samtidig, og få en rask felles situasjonsforståelse. 22. juli-kommisjonen mente at politiet kunne vært flinkere til å utnytte allerede eksisterende teknologi, og det er en av Endringsprogrammets målsettinger. Det finnes en del gode løsninger i etaten, ifølge Stave. En god del har startet som lokale initiativ. Follo politidistrikt har blant annet laget en offline løsning for distribusjon av beredskapsplaner som et utvalg av patruljene har på sine nettbrett. Løsningen oppdateres når enheten har nettkontakt. Vi jobber nå med å videreutvikle ideen og gjøre løsningen nasjonal, men først må systemet gjøres sikkert, sier Stave. Nytte av lydopptak GIR OVERSKUDDSINFORMASJON. For eksempel gråt, lange pauser, sinnsstemninger. Eksempel på nytte: Politiet i Stavanger kom over en person en lørdag kveld som stod over en annen person i en bakgård. Han som lå var blitt slått ned. Han som stod var fortvilet og på gråten. Det første han sa til patruljen var: Han fløy rett på meg, jeg kunne ikke gjøre noe annet. Idet politiet begynner lydavhør, reiser den «fornærmede» seg, flyr på alle, også politiet, og bekrefter på den måten det som den første forklarte. Å høre aggresjonsnivået var svært nyttig for juristen. SIKRER ETTERRETTELIGHET: Lydopptak sikrer at noe ikke misforstås, at det ikke utøves press og at man ikke legger ord i munnen på den som avhøres. Sikrer også ordrette uttalelser. Kan senere høre opptaket på nytt, og finner kanskje detaljer som ikke virket relevante i første runde. NORSK POLITI 2 2014 17
TEMA ENDRING Nye og bedre arbeidsverktøy Vi trenger bedre IKT-verktøy Meldingen fra politiets ansatte er tydelig: 2 av 3 ansatte opplever at IKTsystemene er ustabile og lite tilgjengelige. TEKST: HANS PETTER BERGLI FOTO: KÅRE M. HANSEN For første gang er det gjort en omfattende undersøkelse av brukertilfredsheten på IKT-feltet i politiet. 3000 medarbeidere ble spurt om hvordan de opplever sin IKT-hverdag. Over 1300 svarte på undersøkelsen. Svarene fra dem som har skoene på, bekrefter bildet som er skapt gjennom en rekke rapporter og analyser de siste årene: IKTsituasjonen i politiet er altfor dårlig. En stor andel av de ansatte opplever at IKT-systemene er ustabile, utdaterte, lite hensiktsmessige og at de i liten grad kommuniserer med hverandre. FRUSTRERENDE Operasjonsleder Odd Ivar Pettersen i Salten politidistrikt kjenner seg igjen i resultatene fra undersøkelsen. Jeg opplever nesten daglig ustabilitet og treghet, eller at jeg mister tilgangene til et system jeg trenger. Det er selvsagt frustrerende for oss, men også for patruljene ute som er avhengige av god informasjon fra oss på operasjonssentralen. Dessuten må jeg forholde meg til mange ulike systemer for å finne den informasjonen jeg trenger. Drømmen er å kunne gå inn på ett sted, og hente ut all den informasjon man har behov for til enhver tid, sier Pettersen IKKE OVERRASKENDE Resultatet fra brukerundersøkelsen er dessverre ikke overraskende. Politiet har ikke gode nok arbeidsverktøy, og slik har det vært lenge. Det gjør at vi jobber ineffektivt, og det skaper frustrasjon. Det er viktig for meg at alle ansatte i politiet forstår at jeg ser nødvendigheten av å ta grep, og jeg kan forsikre om at vi er i gang, sier IKT-direktør Cato Rindal i Politidirektoratet. Selv om resultatene i undersøkelsen viser at mye ikke fungerer godt nok, er IKT-direktøren glad for konklusjonene han har fått på bordet. Slike undersøkelser er viktige for å sikre at vi forbedrer og utvikler IKT-systemene i tråd med medarbeidernes behov. Derfor vil vi gjøre denne type undersøkelser jevnlig. Samtidig bekrefter undersøkelsen at vi nå gjør de rette grepene, sier Rindal. TO HOVEDSPOR IKT-utviklingen i politiet går langs to hovedspor: et stort og grunnleggende IKT-løft, der MERVERDIprogrammet har en sentral rolle. Dette skal utvikle helt nye IKT-systemer, og representerer en omfattende modernisering av politiet for om lag 2,4 milliarder kroner. Men dette nybrottsarbeidet vil ta flere år. I mellomtiden skal systemene politiet allerede har, forbedres løpende. Cato Rindal sier brukerundersøkelsen bidrar til å identifisere tiltak som ikke nødvendigvis krever store investeringer, men som likevel kan gjøre en stor forskjell i arbeidshverdagen. Det vil ta tid før de store forbedringene kommer, med blant annet nye og mer moderne fagsystemer. Samtidig jobbes det med konkrete og mer kortsiktige forbedringer i de systemene vi allerede har. Å sikre mer stabile og tilgjengelige systemer er noe vi jobber systematisk med i direktoratet og Politiets IKTtjenester, sier IKT-direktøren. I løpet 2014 skal den gamle infrastrukturen som ligger bak de programmene som brukes på landets operasjonssentraler, erstattes. Programmene vil foreløpig være de samme, men en ny og mer moderne plattform vil sikre at programmene i større grad er tilgjengelige når man trenger dem. n 18 NORSK POLITI 2 2014
Operasjonsleder Odd Ivar Pettersen i Salten politidistrikt drømmer om at operasjonssentralene skal få ett sted å hente all informasjon man trenger. Dette sier de ansatte om IKT-situasjonen 63 prosent opplever at IKT-systemene i politiet er ustabile og lite tilgjengelige. Det er stor variasjon i opplevelsen av IKTsystemene i etaten. Store politidistrikter er minst fornøyde med stabiliteten. Bare 12 prosent av respondentene på operasjonssentraler og i ordenstjenesten mener at IKT-systemene er stabile og tilgjengelige. Blant dem som jobber med analyse, er andelen 58 prosent. 68 prosent av medarbeiderne mener politiets ulike IKT-systemer kommuniserer for dårlig sammen. Medarbeiderne opplever god støtte ved IKTproblemer i kontortiden, spesielt fra lokal IKT. Bare 1 av 3 opplever at de har fått tilstrekkelig opplæring i IKT-systemene. Outlook, Indicia og KO:DE er blant de IKT-systemene medarbeiderne er mest fornøyd med Internett, GEOPOL og Grensekontroll er blant systemene som kommer dårligst ut i undersøkelsen. Du finner hele undersøkelsen på intranett IKT i politiet Politiet har i dag omtrent 90 ulike sentrale IKTsystemer og applikasjoner. Det er rundt 350 lokale IKT-løsninger i etaten. Flere av de mest sentrale IKT-systemene er laget på 70- og 80-tallet, og mange av systemene er ikke laget for å virke sammen med andre systemer. I løpet av et år er anslagsvis 150 medarbeidere i etaten hentet inn for å bidra til utviklingen av IKT i politiet. Det vil komme flere forbedringer på IKT-området i tiden fremover. I juni rulles en ny versjon av Mobiliti ut, som er tilpasset håndholdte enheter. Politiets app store vil også bli lansert. MERVERDIprogrammet vil bidra til en omfattende modernisering av IKT-systemene i politiet, og forbereder oppstart januar 2016. Først skal pengene bevilges av Stortinget. NORSK POLITI 2 2014 19
TEMA ENDRING Nye og bedre arbeidsverktøy Nødnett gir ny hverdag I løpet av 2015 skal Nødnett være ferdig utbygd og tas i bruk av nødetatene. Politiets fellestjenester forteller om svært gode brukererfaringer hittil. TEKST: FRANK TINDVIK Nødnett har helt andre muligheter for effektiv samhandling og kommunikasjon enn det analoge sambandet. Tilbakemeldingene fra brukerne preges av at Nødnett bidrar til en mer effektiv hverdag for politiet, forteller avdelingsdirektør for samband i Politiets fellestjenester, Knut Henriksen. Politiets fellestjenester, som tidligere var en del av PDMT, har gjennom prosjektet SAMPOL ansvar for å klargjøre politiet for Nødnett. Arbeidet innebærer blant annet implementering av nytt kommunikasjonsutstyr på operasjonssentralene, programmering og distribusjon av nye radioterminaler og bistand til distriktene. I tillegg har Politiets fellestjenester et nasjonalt driftssenter på Jaren for politiets del av Nødnett. Utrullingen av Nødnett er todelt: Nye kontrollromsløsninger på politiets operasjonssentraler skal være ferdigstilt i nær samtlige distrikter innen sommeren 2014. Selve radionettet bygges ut av DNK og Motorola, og skal etter planen være ferdig i hele landet innen utgangen av 2015. POLITIET I FORKANT Politiet er den av nødetatene som har kommet lengst med Nødnett-utrullingen. Rett før årsskiftet 2013/14 tok politidistriktene i fase 1 (Hedmark, Vestoppland og Gudbrandsdal) i bruk Nødnett for fullt. De to første distriktene i fase 2 (Nordre Buskerud og Vestfold) planlegges fullført før sommeren, mens de øvrige to i denne fasen (Telemark og Agder), etter planen skal fullføres i oktober. Dette medfører mye bistand til distriktene, med blant annet dekningsmåling og programmering av nye radioer, forteller sjefsingeniør og prosjektleder for SAMPOL, Sigmund Fallang. Ettersom politidistriktene klargjøres hurtigere enn utbyggingen av selve radionettet, integreres det analoge sambandet i nye kontrollromsløsninger og radioer i distrikter hvor Nødnett ennå ikke på plass. BRUKERFOKUS Et stabilt og godt fungerende sambandssystem er politiets kanskje aller viktigste verneutstyr. Derfor er vi avhengige av tilbakemeldinger fra brukerne for å sikre at kvalitet og brukervennlighet blir best mulig i det nye sambandssystemet, forklarer Fallang. Prosjektet har alltid representanter til stede ved driftssetting, og møter også brukerne gjennom blant annet egen brukergruppe for samband. I tillegg har alle distriktene en lokal prosjektleder for SAMPOL, som har ansvar for lokale aktiviteter og er et viktig kontaktpunkt. BEDRE OPPLÆRING Med Nødnett kommer også økt fokus på opplæring i radiosamband i politiet. Et eget opplæringssenter for nødetatene er etablert ved Politihøgskolen i Stavern. Enhetlig opplæring vil sette brukerne i bedre stand til å håndtere sambandsutstyret effektivt når det gjelder som mest. I opplæringen blir det også fokusert på samhandling mellom nødetatene, noe vi av erfaring vet er svært viktig, sier Knut Henriksen. Alle politidistrikter skal ha egne instruktører med ansvar for opplæring av den enkelte radiobruker. De jobber med Nødnett: Knut Henriksen og Sigmund Fallang. FAKTA Nødnett er et digitalt, lukket og avlyttingssikkert radiosystem basert på Tetra-teknologi Rask oppkoblingstid: 0,5 sekunder Radioene er utstyrt med nødknapp med GPSsporing På et skadested vil nødetatene kunne snakke sammen i en felles samtalegruppe Mål for oppetid er 99,95 % Ny kontrollromsløsning for samband og telefoni på alle landets operasjonssentraler Ca. 2200 basestasjoner 32 nye operasjonssentraler 14 000 nye radioterminaler i politiet 20 NORSK POLITI 2 2014