INTEGRERINGSPLAN FOR FLYKTNINGER

INTEGRERINGSPLAN FOR FLYKTNINGER STANGE KOMMUNE 2013-2016 1

Innholdsfortegnelse 1. Innledning 3 1.1. Nasjonale og lokale trender 5 2. Rammer og føringer for integreringsarbeidet 7 2.1. Introduksjonsloven 8 2.2. Systemorientering 8 2.2.1. Stat 8 2.2.2. Kommune 9 2.3. Organisering av flyktningtjenesten i Stange kommune 9 2.3.1. Finansiering 11 3. Forskning, bakgrunn og dilemma 13 4. Fokusområder 16 4.1. Bosetting 16 4.2. Oppvekst og utdanning 17 4.3. Helse 19 4.4. Arbeidsliv 20 4.5. Deltakelse og frivillighet 21 4.6. Evaluering og resultatoppfølging 22 2

1. Innledning Stange skal være en kommune som setter integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen på den politiske dagsorden. Mennesker i Norge handler og samhandler med resten av verden. En av konsekvensene er at mennesker fra andre land kommer hit. De har med seg sine kunnskaper og sin kompetanse, sitt språk, sin religion og sine tradisjoner, sin musikk og sine fortellinger. Innvandringen medfører et mer mangfoldig samfunn. Det innebærer langt flere muligheter, men også flere konflikter. Å utnytte mulighetene og håndtere konflikter på en klok måte er vår oppgave. Kommunestyret i Stange vedtok 20. desember 2012 i sak 109/12 at det skal utarbeides en integreringsplan for Stange kommune. Driftsutvalget godkjente i møtet 22. november fremlagt fremdriftsplan for arbeidet med integreringsplanen. Den administrative arbeidsgruppen fikk følgende mandat for arbeidet: Planen skal synliggjøre hvordan Stange kommune legger til rette for en aktiv kvalifisering og bosettingspolitikk, og bidra til å styrke integreringen av innvandrere i Stangesamfunnet. Integreringsplanen omhandler flyktninger og innvandrere i Stange kommune. Og har et ekstra fokus på nyankomne flyktninger som har mindre enn 5 års botid i Norge. God integrering og inkludering krever ulike tiltak. Stange kommune har en overordnet målsetting med integreringsarbeidet: alle flyktninger i Stange skal føle trygghet og tilhørighet - og ha mulighet for vekst og utvikling - i arbeid og fritid". Gjennom integrering ønsker kommunen å nå det nasjonale målet om likestilling gjennom like muligheter, rettigheter og plikter til deltakelse for alle, uansett opprinnelse. Bosetting Oppvekst og utdanning Helse Arbeidsliv Deltakelse og frivillighet Bosetting er en frivillig oppgave for kommunene, men hvert år anmoder IMDI norske kommuner om å bosette et visst antall flyktninger som får oppholdstillatelse i Norge. Målet er rask bosetting (6 mnd), for mindreårige flyktninger 3 mnd. Oppvekstvilkår og utdanning er helt sentralt for den videre integreringen. Gjennom introduksjonsprogrammet skal nyankomne flyktninger lære seg norsk og få innsikt i hvordan det norske samfunnet fungerer. Målet er å forberede flyktningene på arbeidslivet. Når det er sagt har ikke alle de samme forutsetningene for å delta i arbeidslivet. Bosatte med store omsorgsoppgaver, liten utdanning og med liten eller ingen erfaring med arbeidslivet fra tidligere, stiller svakere enn de med høy utdannelse og erfaring fra arbeidslivet. Individuell tilpassning er og blir et viktig stikkord i integreringsarbeidet. Helse er et viktig tema, ikke bare for innvandrere, men for hele befolkningen. Flyktninger har på sin side opplevd mye på sin veg til Norge, og mange har behov for god oppfølging. Mye av integreringen skjer på fritiden; på forballbanen, i skolekorpset, i svømmehallen og på håndballbanen. Skal Stange lykkes i integreringsarbeidet blir deltakelse i det øvrige samfunnet viktig. Her har frivillige organisasjoner en viktig rolle i å skape et inkluderende samfunn for alle. For å kunne nå vår overordnede målsetting skal integreringsarbeidet rettes inn mot følgende fem fokusområder: 3

Forutsetning for å lykkes med de fastsatte mål innenfor de fem fokusområdene er: Bosetting Opprette gode informasjonsrutiner opp mot flyktninger og innvandrere Gode samarbeidsrutiner på tvers av virksomheter og boligforetak Kompetanse i virksomheter og boligforetak knyttet opp mot tilskuddsordninger Oppvekst og utdanning Voksne flyktninger, innvandrere og deres etterkommere lærer seg norsk, gjennom høy kompetanse i kvalifiseringsleddet Høy kompetanse i skrive- og leseopplæring i skole og barnehage Samarbeid om tiltak i alle virksomheter Helse Tverrfaglig samarbeid Mangfoldskompetanse Arbeidsliv Samarbeidsvilje i offentlig og private virksomheter knyttet opp mot praksisplasser Gode samarbeidsrelasjoner inn i arbeidsmarkedet Deltakelse og frivillighet God informasjon Sunne verdier og holdninger Flerkulturell kompetanse Integreringsplanen har følgende struktur. Kapittel 1, tar for seg trendene nasjonalt og lokalt med hensyn på innvandring. Kapittel 2, har som hensikt å gi en oversikt over integreringsarbeidet, både med hensyn på system hvordan jobber vi med integrering i Stange kommune men også synliggjøre hvilke økonomiske og juridiske rammer som ligger til grunn for arbeidet. Kapittel 3, retter fokuset på hva vet vi om integreringsarbeidet hva skal til for å lykkes? Begreper og definisjoner Innvandrer: personer som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og som på et tidspunkt har innvandret til Norge. Innvandringsgrunn referer til hvilket grunnlag innvandrere fra land utenfor Norden har fått oppholdstillatelse i Norge for. Vi deler ofte denne inn i: Familiegjenforening Arbeid Flukt Beskyttelse Utdanning Inkludering: omhandler like muligheter og plikter til å bidra, til å delta i fellesskapet. Integrering: handler om tilrettelegging og tilpassning for at nye innvandrere skal bli inkludert i samfunnet. Kapittel 4, tar oss inn på de fem fokusområdene og beskriver utfordringer i Stange med hensyn på disse områdene. Her synliggjøres målene med integreringsarbeidet og tiltakene som må iverksettes skal vi lykkes i det videre arbeidet. I tillegg sier kapittel 4 noe om hvordan tiltakene skal følges opp og når planen skal rulleres. 4

1.1. Nasjonale og lokale trender Innvandring EU-utvidelsen i 2004 og 2007 representerer et markant skifte i innvandringen til Norge, både med hensyn til omfang og sammensetning. Gjennom det europeiske arbeidsmarkedet har om lag en halv milliard mennesker formelt rett til å oppholde seg, arbeide og bo i Norge uten særlige restriksjoner. Norge ble en del av dette arbeidsmarkedet gjennom EØSavtalen allerede i 1994, men det var først ved de to nevnte utvidelsene, kombinert med stor etterspørsel i arbeidsmarkedet, at avtalen fikk stor betydning for innvandringsnivået (Meld. St. 6, 2012:13). I følge tall fra barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet (heretter BLD) har det i perioden 1990-2011 i alt innvandret 546 732 personer til Norge. Figur 1.viser antallet innvandrere etter landbakgrunn i denne perioden. Figur 1. Største innvandrergrupper i perioden 1990-2011. Største innvandrergrupper i perioden 1990-2011 80000 70000 60000 50000 40000 30000 20000 10000 0 (Kilde: BLD, 2013). Av disse kom 37 % på grunnlag av familiegjenforening, 30 % på grunnlag av arbeid og 21 % på grunnlag av flukt. 11 % kom for å ta utdanning. Tall fra BLD (2013) viser at majoriteten av de som innvandret på bakgrunn av arbeid eller flukt er menn, mens kvinner dominerer når det kommer til innvandring på bakgrunn av utdanning og familiegjenforeninger. Mens personer fra Sverige, Tyskland og Polen kommer til Norge for arbeid, kommer majoriteten av personer fra Somalia, Irak og Iran på bakgrunn av flukt. Flyktninger Antall personer med flyktningbakgrunn bosatt i Norge var 158 000 per 1. januar 2011 (eller 3,2 prosent av den totale folkemengden) (SSB, 2011). Flest har bakgrunn fra Irak (20 400 personer) og Somalia (18 900 personer). Antallet personer med flyktningbakgrunn økte med 6600 personer i løpet av 2010. Den største økningen sto personer med flyktningbakgrunn fra Eritrea for (1 700 flere personer), etterfulgt av Somalia og Afghanistan (1 200 i begge grupper). Blant dem med flyktningbakgrunn var det om lag 10 400 flere menn enn kvinner per 1. januar 2011. (SSB 2011). Personer som fikk opphold etter asylsøknad, kom i stor grad fra land preget av krig eller konflikt. Integrerings og mangfoldsdirektoratet (heretter IMDI) mener det er et behov for å bosette flere flyktninger i årene som kommer, og bosette dem raskere enn i dag. IMDIs årsrapport viser at 3900 flyktninger får bli, men har ikke noe sted å bo. Selv om kommunene de siste årene har bosatt flere flyktninger enn tidligere og antallet asylsøkere har sunket, har antallet bosettingsklare i mottak økt. Prognosene tilsier at både antallet bosettingsklare og ventetiden i mottak vil fortsette å øke. Måltallet for bosetting var i 2012 på 7300 personer. 246 kommuner hadde per 30.juni 2012 svart ja til å bosette flyktninger. Det var totalt 2826 personer i mottak som ventet på bosetting ved utgangen av første halvår i 2012. Av disse var 1418 enslige menn, og 89 var enslige mindreårige under 5

18 år. Den gjennomsnittlige ventetiden fra vedtak om opphold til bosetting i en kommune var i 2011 på 6,5 måneder (IMDI 2012). For 2013 vil det være behov for å bosette 8500 personer. I tilegg kommer en økning i familiegjenforente til flyktninger på 2200. Prognosene viser at dette nivået vil vedvare til 2014 og 2015. Status i Stange 2000-2012 Fra 2000 til 2012 har Stange kommune bosatt i alt 420 flyktninger. Stange kommune har i perioden 2000-2009 bosatt totalt 102 barn. Figur 2. viser antallet flyktninger fordelt på landbakgrunn i Stange kommune for de største gruppene. Figur.2 Bosatte flyktninger fordelt på landbakgrunn, perioden 2000-2009. 2009. Flyktningegrupper fordelt på landbakgrunn i Stange kommune, i perioden 2000-20122012 120 100 80 60 40 20 0 Tall l fra 2009 viser at av 19 personer som deltok på introduksjonsordningen, gikk 84 % ut i arbeid eller videre utdanning. Dette er høyere enn for landet som ligger på 54 %, og fram mot 2012 ser vi en positiv utvikling. For 2010 lå fullføringsgraden i Stange på 54 %, for 2011 lå denne på 71 % og for 2012 lå andelen på 80 %. Figur 3. og 4. viser følgende resultat etter avsluttet introduksjonsprogram for deltakere over og under 25 år i Stange kommune i perioden 2009-2011. Andelen er vist i prosent. Figur 3. Avslutningsårsak 25 år og yngre. 80 70 60 50 40 30 20 10 0 25 år og yngre (Kilde: Masteroppgave 2011) 25 år og yngre (Kilde: Statusrapport for Stange kommune, 2011) Som nevnt innledningsvis skal nyankomne flyktninger gjennom introduksjonsprogrammet lære seg norsk og få innsikt i hvordan det norske samfunnet fungerer. Introduksjonsloven: Formålet med introduksjonsloven er å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet, og deres økonomiske selvstendighet. Veien til dette målet går gjennom et introduksjonsprogram, som varer hele året på full tid. Figur 4. Avslutningsårsak 26 år og eldre 40 35 30 25 20 15 10 5 0 26 år og eldre (Kilde: Masteroppgave 2011) 26 år og eldre 6

I 2012 deltok 73 personer i introduksjonsprogrammet i Stange. Av disse avsluttet 21 deltakere. Av disse gikk 86 % ut i arbeid eller videre utdanning. Av de resterende 14 % er en deltaker registrert som arbeidssøkende/ nav-tiltak. De resterende to deltakerne er på sosialstønad kombinert med nav-tiltak/ tiltak hos flyktningtjenesten. 2. Rammer og føringer for integreringsarbeidet Det er Stortinget som fastsetter rammene for flyktning-, innvandrings- og integreringspolitikken. Stortinget legger også rammer for kommunenes integreringsarbeid gjennom introduksjonsloven og gjennom fastsettelse av størrelsen på integreringstilskuddet kommunene får når de bosetter flyktninger. Internasjonale konvensjoner og regelverk FNs konvensjon om flyktningers stilling vedtatt av De Forente Nasjoner 28. juli 1951. FNs konvensjon om barns rettigheter av 20. november 1989. FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter av 16. desember 1966. Europarådets konvensjon om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter av 4. november 1950. EU/EØS-regelverk arbeidsinnvandring EURES (EURopean Employment Services) er et samarbeid mellom EU/EØS-landene og Sveits. Samarbeidet skal fremme fri bevegelighet av arbeidskraft innen EØS/ EFTA området. Nasjonalt lovverk av spesiell betydning Lov om introduksjonsordningen Utlendingsloven Diskrimineringsloven Lov om barnevern Barneloven Likestillingsloven Statsborgerskapsloven Kommuneloven Forvaltningsloven Folkehelseloven Helse og omsorgtjenesteloven Regionale føringer Regional planstrategi (2012-2015) Fylkesplan for Hedmark (2009-2012) Regional plan for framtidas flerkulturelle Hedmark 2009-2012 (2020) Viten og vilje helhetlig plan for voksenopplæring i Hedmark Kommunale vedtak og føringer Kommuneplanen er Stange kommunes overordnede styringsdokument, og legger premissene for den langsiktige utviklingen av kommunen i et 12 års perspektiv. Per i dag er samfunnsdelen under rullering, men gjennom planstrategiarbeidet, har politikerne valgt å rette fokus inn mot følgende fire hovedområder: Barnhage, skole og utdanning Folkehelse Infrastruktur Bolyst/attraktivitet Hvilke mål og strategier kommunen vil velge innenfor de fire fokusområdene er ennå ikke avklart. Går alt etter planen vil samfunnsdelen av kommuneplanen stå klar våren 2014. Arbeidet med integreringsplanen vil dermed gi gode innspill til samfunnsdelen. I tillegg vil følgende planer og vedtak være relevante for arbeidet med integrering: Ny integreringsplan for flyktninger i Stange kommune 2013-2016. Boligsosial handlingsplan 2010-2015 Plan for folkehelse 2009 Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2005-2017. Rapport fra Prosjekt "Helse og trivsel blant flyktninger i Stange kommune" 2004. K-styret sak 06/11: Statusrapport om integreringssituasjonen i Stange kommune. 7

K-styret sak 69/11: Opprettelse av kvalifiseringssenter i Stange kommune. K-styret sak 79/11: Bosettingsplan for 2012-2014 (Bosetting for 2012). K-styret sak 109/12: Vedtak bosetting for 2013-2014. 2.1. Introduksjonsloven Introduksjonsloven ble i 2003 innført som en frivillig ordning for kommunene. Siden 2004 har loven vært obligatorisk for alle kommuner som har bosatt innvandrere i målgruppen 1. Formålet med introduksjonsloven er å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet, og deres økonomiske selvstendighet. Veien til dette målet går gjennom et introduksjonsprogram, som varer hele året på full tid og er lovpålagt for deltakerne i målgruppen. Programmet som i utgangspunktet kan vare inntil to år, skal som et minimum inneholde: Norskopplæring Samfunnskunnskap Tiltak som forbereder til videre opplæring eller tilknytning til yrkeslivet 1 Rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogrammet gjelder for følgende personer, jf. introduksjonslovens 2: Nyankomne utlendinger mellom 18 og 55 år, som har behov for grunnleggende kvalifisering og som har fått a) asyl, jf. utlendingsloven 17 og 18, b) oppholds- eller arbeidstillatelse etter innreisetillatelse som overføringsflyktning, jf. utlendingsloven 22 fjerde ledd, c) fornybar oppholds- eller arbeidstillatelse etter utlendingsloven 8 annet ledd på grunnlag av søknad om asyl, eller kollektiv beskyttelse i massefluktsituasjon, jf. utlendingsloven 8a, eller d) oppholds- eller arbeidstillatelse som familiemedlemmer til personer som nevnt i bokstav a, b og c annet alternativ, jf. utlendingsloven 9 og 8 annet ledd. For å være omfattet av denne bestemmelsen, er det et vilkår at personer som nevnt i bokstav a, b og c annet alternativ ikke har vært bosatt i en kommune i mer enn fem år før det søkes om familiegjenforening. Individuell tilpassning står sentralt i loven. Dette kommer blant annet til uttrykk i kravet om bruk av individuelle planer. Introduksjonsprogrammet skal tilpasses den enkeltes behov, forutsetninger og mål. Hensikten er at innvandrere i Norge raskt kan gå fra introduksjonsfasen videre til enten utdanning eller arbeidslivet. Loven presiserer at det er kommunen som har ansvar for introduksjonsprogrammet, og setter således rammene for hva kommunen har som plikt å gi til nyankomne bosatte, innvandrere i kommunen. Hvordan Stange kommune arbeider med bosetting og integrering av flyktninger vil bli omtalt mer detaljert under punkt 2.3. Organisering av flyktningtjenesten i Stange kommune. 2.2. Systemorientering Det finnes flere aktører på innvandrings og integreringsfeltet i Norge. Nedenfor følger en oversikt over hvilke aktører som deltar, hvilken rolle og hvilket ansvar de ulike deltakerne har. 2.2.1 Stat Justis- og politidepartementet (JD) har overordnet ansvar for utlendingsforvaltningen og er fagdepartement for Utlendingsdirektoratet (UDI) og administrativt overordnet Utlendingsnemnda (UNE) 2. UDI skal iverksette og bidra til å utvikle regjeringens innvandrings- og flyktningpolitikk. UDI skal sørge for regulert innvandring gjennom behandling av søknader om ulike typer oppholdstillatelser, og skal sikre at flyktninger får beskyttelse gjennom behandling av asylsøknader. Videre har UDI ansvar for drift av asylmottak og det øvrige mottaksapparatet. UDI kjøper 2 UNE er et uavhengig forvaltningsorgan som behandler klager på UDIs vedtak etter utlendingsloven og statsborgerloven (ifakta 2012). 8

mottaksdrift av driftsoperatører, som kan være organisasjoner, kommuner eller kommersielle aktører. Det er et nasjonalt utvalg som fastsetter bosettingsbehovet 3. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) har overordnet ansvar for integreringsfeltet og er fagdepartement for Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). IMDi er en kunnskapsorganisasjon underlagt BLD og skal iverksette og bidra til å utvikle regjeringens integreringspolitikk. IMDI anmoder norske kommuner om å bosette et visst antall flyktninger som får oppholdstillatelse i Norge. IMDi samarbeider med kommuner, statlige aktører, privat sektor og frivillige organisasjoner og er en pådriver for andre sektorers arbeid med integrering og mangfold. IMDis viktigste oppgave er å styrke kommunenes evne til å gjennomføre en lokal integrerings- og mangfoldspolitikk. I tillegg er IMDI den som forvalter tilskuddene til integrering. I 2013 vil dette utgjøre ca. 7,2 milliarder kroner. 99 % av midlene kanaliseres til kommunen. Per 1.1.2013 forvalter IMDI følgende tilskudd til kommunene: Integreringstilskudd for hver bosatte person, for å dekke utgifter til bosetting og integrering. Integreringstilskuddet utbetales over 5 år. For 2013 utgjør integreringstilskuddet 22,5 millioner kroner for Stange kommune. Enslige mindreårige flyktninger Personer med funksjonshemninger og adferdsvansker 3 Utvalget fastsetter behovet for å bosette nyankomne flyktninger for det kommende året. Utvalget fordeler antallet flyktninger i hvert enkelt fylke. Utgangspunktet for fordelingen er fylkenes folketall, hvilke erfaringer som er gjort i tidligere bosettingsarbeid, hensyn til flyktningens ønske om bosted, i tillegg til muligheter for arbeid (ifakta 2012). Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere 4 Tilskudd til ny sjanse Hvordan tilskuddene forvaltes vil bli omtalt mer detaljert under punkt 2.3.1 Finansiering. 2.2.2 Kommunen Kommunene er sentrale i arbeidet med å legge til rette for integrering og mangfold på lokalplan. Kommunene bosetter flyktninger i samarbeid med IMDi. Kommunen har plikt til å sørge for at flyktninger og deres familiegjenforente får individuell opplæring i norsk og samfunnskunnskap, og at de får tiltak som forbereder dem til arbeidslivet. I tillegg har kommunen ansvar for å tilby opplæring i norsk og samfunnskunnskap til øvrige innvandrere som omfattes av introduksjonsloven. Kommunene skal også sørge for at det generelle kommunale tjenestetilbudet er tilpasset en flerkulturell befolkning. Det er kommunestyret som fatter vedtak om bosetting. Kommunens ansvar ligger dermed i å koordinere integreringsarbeidet og kvalifisere nyankomne flyktninger. Hvordan Stange kommune gjør dette skal vi se i neste avsnitt. 2.3 Organisering av flyktningtjenesten i Stange kommune I motsetning til mange andre områder kommunen arbeider med, finansieres integreringsarbeidet av statlige midler, overført fra IMDI og Husbanken. Det er kommunens ansvar å søke på de ulike tiltakene. Dette skaper både muligheter og utfordringer. Mulighetene ligger i å bygge kompetanse på et stort felt, utfordringene ligger i at driften hele tiden avhenger av 4 Fram til 1.1.2013 hadde fylkesmannen ansvaret for tilskuddet til opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Etter 1.1.2013 ble ansvaret overført til IMDI. 9

hvor mange flyktninger Stange kommune velger å bosette fra år til år. I Stange har man under, kulturavdelingen, plassert flyktningtjenesten og det er denne enheten som har det overordnede ansvaret for å koordinere integreringsarbeidet og kvalifisere nyankomne flyktninger. Det er flyktningtjenesten som fatter vedtak om deltakelse i introduksjonsprogram. I tillegg fatter flyktningtjenesten andre enkeltvedtak som behovet for særskilte tiltak, støttefunksjon i kvalifiseringsprogrammet, og behovet for støttekontakt for å nevne noen. Programrådgiverne er sentrale i arbeidet med bosetting og integrering. Disse følger deltakerne svært tett gjennom hele introduksjonsprogrammet, og har ansvar for at alle deltakerne har en individuell plan og dermed får et individuelt tilpasset program. Blant programrådgivernes oppgaver er veiledning og oppfølging av programdeltaker, koordinering av samarbeidet mellom ulike aktører og saksbehandling. I 2011 fikk Stange kommune sitt eget kvalifiseringssenter. Hensikten med kvalifiseringssenteret er å oppnå bedre resultat for introduksjonsdeltakerne. Gjennom kvalifiseringssenteret oppnår en helhet og kan se integreringsarbeidet under ett. I ansettelsesprosessen har sammensetning og variasjon i pedagogenes kompetanse blitt særlig vektlagt. Dette for å gi deltakerne et så bredt og variert kvalifiseringstilbud som mulig. Bosatte som deltar på kvalifiseringssenteret har 37,5 timer i uka fordelt på undervisning, praksis og egenstudie. Norskundervisning med ulike arbeidsformer og undervisningsmetoder er helt klart den største delen av arbeidsplanen. I tillegg kommer samfunnskunnskap og fysisk aktivitet. Læringsplanen for norsk og samfunnskunnskap ligger til grunn for undervisningen. Flyktningtjenesten skal i samarbeid med andre kommunale virksomheter; NAV, barnehage og skoler, lag og foreninger, og bedrifter for å nevne noen, veilede og tilrettelegge for at flyktninger skal kunne benytte sine ressurser på best mulig måte og bli aktive samfunnsdeltagere. FLYKTNINGTJENESTEN SAMARBEIDER MED BLANT ANNET Kulturskolen Biblioteket Barn og familie Familiehjelpa Barnevernet Skolene Barnehagene Frivillighetssentralen Røde Kors Norsk folkehjelp Internasjonalt råd NAV Stange sportsklubb og idrettslag Fritidsavdelingen Helsesøstertjenesten Kommunelegen Husbanken IMDI Overformynderiet Eiendomsavdelingen Ytterligere organisering, muligheter og utfordringer i integreringsarbeidet vil bli omtalt mer detaljert i kapittel 4. 10

2.3.1. Finansiering Integreringstilskuddet som IMDI forvalter, utbetales over 5 år, og skal bidra til at kommunen gjennomfører et planmessig og aktivt bosettings og integreringsarbeid, med sikte på at de bosatte skal komme i jobb og greie seg selv. Tilskuddet skal dekke kommunens gjennomsnittlige utgifter ved bosetting og integrering i bosettingsåret og de fire neste årene. Integreringstilskuddet er størst i selve bosettingsåret, og varierer i forhold til om det er voksne eller mindreårige som bosettes. Satsen for en voksen (fra og med fylte 18 år) ligger i 2013 på 165 000 kr, barn 145 000 kr, enslig voksen 215 000 kr og for enslige mindreårige ligger satsen på 165 000 kr. Etter som tiden går, blir satsen mindre. År 2 etter bosetting ligger satsen på 166 800 kr, mens etter år 3 ligger denne på 135 000 kr. I år 4 etter bosetting mottar kommunen 80 000 kr pr bosatte og i år 5 ligger satsen på 70 000 kr. Tilskuddsbeløpet ligger på kr 616 800 kr for voksne over 5 år, mens for barn utgjør dette 596 800 kr over 5 år. I tillegg får kommunen skoletilskudd som utgjør 11 400 kr per barn, barnehagetilskudd som utgjør 22 900 kr per barn og er et engangstilskudd. I tillegg mottar kommunen særskilt tilskudd til mindreårige som i 2013 ligger på 130 900 kr per barn. Integreringstilskudd utbetales for personer som har fått beskyttelse i Norge, personer som har fått oppholdstillatelse på humanitært grunnlag etter utlendingsloven på grunnlag av søknad om asyl og personer som har fått kollektiv beskyttelse i en masseflukt- situasjon, samt overføringsflyktninger med innreisetillatelse. I tillegg kommer familieinnvandring med disse gruppene, både de som kommer til Norge samtidig med hovedperson og de som får familieinnvandring på et senere tidspunkt. Hvordan forvalter Stange kommune integreringstilskuddet fra staten? Som tidligere nevnt, vil integreringstilskuddet for 2013 utgjøre ca. 22,5 millioner kroner for Stange kommune. Budsjettet er beregnet på grunnlag av at kommunen velger å bosette 35 flyktninger i 2013. Under pkt 2.3 så vi hvordan flyktningtjenesten i Stange er organisert, og en stor del av integreringstilskuddet går til å dekke administrative kostnader ved bosetting og kvalifisering av nyankomne flyktninger. I tillegg, som vi så av punkt 2.1 introduksjonsloven, pålegges kommunene å ha et introduksjonsprogram for nyankomne flyktninger som har til hensikt å styrke bosattes mulighet for deltakelse i yrkes og samfunnslivet. Gjennom det toårige programmet mottar deltakerne introduksjonslønn, og lønnen dekkes også av integreringstilskuddet. Figur 2.3.1 viser en grov oversikt over hvordan fordelingen mellom drift og introduksjonslønn til deltakere i Stange kommune er per i dag, og vi ser at det er en jevn fordelig mellom drift og introduksjonslønn. Figur 2.3.1 Grov oversikt over hva introduksjonstilskuddet dekker 50 % (Kilde: Flyktningtjenesten) Integreringstilskuddet dekker 50 % Drift Lønn til deltakere i introduksjonsprogram og kommunale NAVtilskudd 11

Figur 2.3.1 gir som sagt kun et grovt bilde over hva Stange kommune bruker integreringstilskuddet til. Nedenfor følger en litt mer detaljert beskrivelse av hva som ligger i drift og hvor mye introduksjonslønnen utgjør. Introduksjonslønn Introduksjonslønn til deltakere (de to første år, utgjør i 2013 2G for de over 25 år, og 1,5G for de under 25 år). Grunnbeløpet i folketrygden er pr 2013 på 82 122 kroner. Det vil si en lønn på 164 244 kroner for de over 25 år, og 123 183 kr for de under 25 år. Flyktningtjenesten 6 programrådgivere 1 etableringsansvarlig 1 bo-veileder 1 sekretær 1 administrativ konsulent Utover dette søker kommunen ca. 5 millioner kroner 5 til å dekke ekstraordinære stillinger for personer med særskilte behov innen barnehage, skole og helse. I tillegg mottar kommunen ca. 5 millioner kroner i per capitatilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap. I 2013 gjelder tilskuddet personer som har rett og plikt eller bare rett til opplæring i norsk og samfunnskunnskap, og som har fått første oppholds- og arbeidstillatelse som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse etter 1. januar 2009. Rundskrivet gjelder også tilskudd til norskopplæring for asylsøkere i mottak. Kvalifiseringssenteret En fagleder - pedagog Seks Pedagoger hvor to kulturpedagoger En praksiskoordinator En assistent undervisning En assistent praksisoppfølging I tillegg dekkes følgende stillinger: 1 stilling hos NAV 40 % stilling - Barneverntjenesten foreldreveiledning. 150 % stilling - helsesøster (50 % ICDP/undervisning). 25 % stilling styrkning jordmortjenesten 2 timer i uka flyktninglege Som det fremkommer av figur 2.3.1 dekker også integreringstilskuddet kommunale NAV tilskudd. Med dette menes de av bosatte som går på sosialstønad eller mottar andre stønader fra NAV. 5 Tilskudd til personer med funksjonshemninger og adferdsvansker 12

3. Forskning, bakgrunn og dilemma. Det er skrevet mye om integreringsfeltet, og hva som skal til for å lykkes i integreringsarbeidet er mye diskutert. For å vite hva som skal til for å lykkes blir det sentralt å reflektere over hva integrering egentlig innebærer. Forskning Det finnes ulike definisjoner på integrering. På BLDs hjemmesider står det: Integrering handler om tilrettelegging og tilpassning for at nye innvandrere skal bli inkludert i samfunnet. Inkludering på sin side omhandler: like muligheter og plikter til å bidra til å delta i fellesskapet. Begrepet er bredere enn integrering, som primært omhandler nyankomne innvandrere. Inkludering har dermed likhetstrekk med det vi ofte betegner som statsborgerskap; formelle rettigheter og plikter. Integrering derimot, handler om noe mer, nemlig medborgerskap. Medborgerskap handler om å være en del av samfunnsfellesskapet i praksis, om identitet, tilhørighet og deltakelse. Som Brochmann og Hagelund (2005:30) skriver: Et idealtypisk medborgerskap innebærer ivaretakelse av plikter og rettigheter, samfunnsmessig deltakelse på flere nivåer og i forskjellige sfærer, og det innebærer en subjektiv følelse av tilhørighet og identitet. I tråd med dette mener Anne Britt Djuve, Hanne C. Kavli og Anniken Hagelund (heretter Djuve m.fl. 2011:83) at integrasjon eller innlemming i et nytt samfunn foregår langs ulike dimensjoner. En kan skille mellom innlemmelse i det juridisk-politiske feltet (primært rettigheter i staten), i det kulturelle feltet (tiltak som retter seg inn mot å skape tilhørighet i nasjonalt fellesskap og/eller regulere forholdet mellom ulike kulturelle grupper innenfor nasjonalstaten) og i det sosioøkonomiske feltet (tiltak som gir like muligheter til deltakelse i arbeidsmarkedet). Forholdet mellom disse kan være komplekst og motsetningsfullt (Djuve m.fl. 2011:84). Like rettigheter i staten skaper ikke nødvendigvis verken følelse av tilhørighet i et samfunnsmessig fellesskap eller like muligheter i arbeidsmarkedet. Videre er det mulig å delta fullt ut i arbeidsmarkedet uten å føle noe større tilhørighet til det norske samfunn, og omvendt. Den nederlandske migrasjonsforskeren Hans Entzinger (2000) hevder at det kan oppstå problemer hvis de ulike dimensjonene av integrering er i ubalanse. For eksempel kan svakt medborgerskap medføre inndeling i annenrangs borgere, marginalisering og utestengning. Påstanden hans er at integreringspolitikk vil fungere bedre om den forholder seg til at integreringsprosesser skjer langs flere dimensjoner, og om tiltak innenfor de ulike domenene utformes i sammenheng (Djuve m.fl. 2011:84). Kanskje har vi hatt for stort fokus på det juridisk-politiske og sosioøkonomiske, og sett bort fra den kulturelle dimensjonen i integreringsarbeidet. Bakgrunn Hovedmålsettingen da introduksjonsloven ble innført var å motvirke tendensen til at flyktninger ble passive stønadsmottakere. I stedet skulle deltakerne i introduksjonsprogrammet «aktivt yte[r] noe, først og fremst til beste for seg selv, men også for samfunnet, for å gjøre seg berettiget til den økonomiske ytelsen» (Ot.prp. nr. 28 (2002 2003):38). Økonomisk selvstendighet, språkopplæring, innsikt i norske samfunnsforhold og forberedelse til yrkeslivet og/eller utdanning ble trukket fram som viktige formål. Til sist ble det presisert at «[d]eltakelse i samfunnslivet i en bredere forstand enn arbeid og/eller utdanning er også hensyn lovforslaget tilstreber» (ibid.:39). 13

Videre står det i proposisjonen: «Personer som har svake forutsetninger for noensinne å komme i arbeid eller utdanning, vil ikke ha behov for den særlige forberedelsen til yrkeslivet som ligger i introduksjonsprogrammet, og vil således ikke ha rett eller plikt til å delta i introduksjonsprogram etter lovens ordning. De bør derfor tilbys kvalifisering for deltakelse i samfunnslivet etter andre ordninger enn introduksjonsloven» (Ot.prp. nr. 28 (2002 2003):53 54). Dilemma Studien til Djuve m.fl. (2011) tar opp et sentralt poeng jf. utdraget fra lovforslaget over: Problemet er at slike ordninger (utover norskopplæring) i liten grad tilbys i kommunene og ikke er noe disse personene har rett til. Fra tidligere studier (Kavli mfl. 2007) vet en at kommunene tenderer til å inkludere personer i målgruppen selv om de kan vurderes å ha svake forutsetninger for å komme i arbeid kommunene har simpelthen ikke noe annet tilbud å gi dem og vurderer at de vil ha mer utbytte av introduksjonsprogram enn av ingenting. I Djuves (2011:85). studie ble følgende uttalt av en programrådgiver i en mellomstor norsk kommune: «Det er tross alt bedre at de får et tilbud selv om de drar ned måltalla våre men vi sier det aldri til dem da, at de ikke kommer til å få jobb». Formålet med introduksjonsloven er som tidligere nevnt, å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet, og deres økonomiske selvstendighet. Loven regulerer med andre ord nyankomnes rettigheter og plikter i staten og således innlemmelse i det juridisk-politiske felt, samtidig som den er et tiltak som har til sikte å øke målgruppens muligheter til deltakelse i det sosio-økonomiske feltet, som skjer gjennom deltakelse i introduksjonsprogrammet (Djuve m.fl. 2011:85). Hva så med det kulturelle feltet, og medborgerskaps- dimensjonen? Slik det fremkommer av utdragene fra loven, vektla lovforslaget deltakelse i samfunnslivet som et viktig hensyn i seg selv. Hvor har dette blitt av? Djuve m.fl. (2011:85) mener noe av forklaringen kan ligge i IMDIs fortolkning av loven. I sin kommunikasjon til kommunene har IMDI lagt særlig vekt på målene videre arbeid og utdanning, og dermed på innlemming i det sosioøkonomiske feltet. I et temahefte henvendt til kommunene sies dette: «Introduksjonsprogrammet har som mål å gi grunnleggende ferdigheter i norsk, grunnleggende innsikt i norsk samfunnsliv, samt å forberede de nyankomne for deltakelse i yrkeslivet eller i det ordinære utdanningssystemet» (IMDi 2006). Dette synliggjøres ytterligere i kodeverket som kommunene rapporterer til IMDI. Her skilles det mellom følgende kategorier av årsaker for avsluttet/avbrutt program: Arbeid, over eller under 29 t/uke Ordinær utdanning, videregående skole eller høyere Arbeidssøker på lønnstilskudd Arbeidssøker på andre tiltak, i regi av NAV eller andre enn NAV Ikke arbeidssøker Annet, død, flyttet, ukjent/forsvunnet Og som Djuve m.fl. (2011:86) presiserer: Målet om samfunnsdeltakelse som ble gitt en relativt betydelig rolle i lovens forarbeider, gis kort sagt en langt mer beskjeden betydning i IMDis kommunikasjon til kommunene og i målsettinger og evalueringer av resultatene av introduksjonsarbeidet. Som nevnt innledningsvis har ikke alle de samme forutsetningene for å delta i arbeidslivet. Bosatte med store omsorgsoppgaver, liten utdanning og med liten eller ingen erfaring med arbeidslivet fra tidligere, stiller svakere enn de med høy 14

utdannelse, og erfaring fra arbeidslivet. Som Rambøll-rapporten fra 2009 presiserer: Veien ut i arbeidslivet er simpelthen lengre og mer krevende for noen mennesker enn for andre. Da reiser spørsmålet seg om hva som er relevante og oppnåelige mål i arbeidet med disse deltakergruppene. Og her ligger kanskje nøkkelen til en vellykket integrering, nettopp det å være bevisst på at alle har vi ulikt utgangspunkt, og dermed blir individuell tilpassning sentralt skal vi lykkes i det videre arbeidet. Mye tilsier at integrering skjer langs flere dimensjoner, og hva en rapporterer på får konsekvenser for hvorvidt en mener en har lyktes eller ikke. Et spørsmål som kan være relevant å stille i denne sammenhengen er: Kan man si seg fornøyd med et program som bidrar til å styrke deltakernes språkferdigheter, som gjør dem bedre i stand til å håndtere hverdagslivet med kontakt med offentlige kontorer og oppfølging av barn i barnehage, skole og fritidsaktiviteter, som gjør dem til deltakere i lokalsamfunnet, men som ikke fører til økonomisk selvstendighet? Er deltakelse i arbeidslivet og utdanning de eneste relevante indikatorene på en vellykket integrering? Eller bør man i tillegg se på indikatorer som kan avdekke medborgerskapet samt inkluderingen i det kulturelle feltet som Djuve m.fl. snakker om. I så fall bør kanskje den politiske diskusjonen i tillegg dreie seg om resultatoppnåelse på mer myke indikatorer så vel som de harde. enkeltvedtakene innebærer at flyktningtjenesten har god oversikt til enhver tid, hva hver enkelt deltaker har behov for og kan relativt raskt søke ekstratilskudd fra IMDI. Gjennom ekstratilskudd kan flyktningtjenesten rakst igangsette tiltak der det er behov, det være seg i barnehagen, i skolen eller innenfor helseområdet. I tillegg vil faktorer som kommunestørrelse og hvor mange flyktninger kommunen velger å bosette til en hver tid, spille en viktig rolle i integreringsarbeidet. Gjennom eget kvalifiseringssenter har kommunen større muligheter enn før, til å skreddersy introduksjonsprogrammet til det nivået deltakeren er på, og der en i større grad en før kan få oversikten over hva som er relevante og oppnåelige mål i arbeidet med disse deltakergruppene. Som Rambøll-rapporten fra 2009 presiserer: En ting er den lovmessige konteksten. En annen ting er hvordan de enkelte kommunene i praksis forsøker å tilpasse introduksjonsordningen til særskilte grupper. I så henseende er Stange kommune på rett spor. Stange ønsker også i fremtiden å ha som mål å følge forskningen og utviklingen på feltet, nettopp for å kunne tilby et godt tilbud til nyankomne flyktninger i kommunen. Når det er sagt, finnes det forbedringspotensial også i Stange kommune, og det er dette integreringsplanen for flyktninger skal bidra til å belyse. Individuell tilpassning er og blir viktig. Og her er Stange kommune på god vei i følge tilbakemeldinger fra IMDI. Årsaken til dette er mange, men en sentral bidragsyter kan være måten Stange kommune har valgt å organisere integreringsarbeidet. Det faktum at det er flyktningtjenesten selv som fatter 15

4. Fokusområder Så langt har planen hatt til hensikt å rette fokus mot fakta, systemorientering og forskning. Dette er viktige elementer for å forstå arbeidet med integrering og inkludering, og hvorfor følgende målsettinger og tiltak som nå synliggjøres under hvert fokusområde, er lagt til grunn for det videre integreringsarbeidet i Stange kommune. Forutsetningene for å lykkes med mål og tiltak er presisert innledningsvis. 4.1. Bosetting Bosetting er en frivillig oppgave for kommunene, men hvert år anmoder IMDI norske kommuner om å bosette et visst antall flyktninger som får oppholdstillatelse i Norge. Målet er rask bosetting (6 mnd), for mindreårige flyktninger 3 mnd. Utfordringene relatert til bosetting i Stange er mange. Å sikre tilstrekkelig boligkapasitet, både kommunale og private, blir viktig i det videre integreringsarbeidet. Enkelte grupper finner det vanskelig å skaffe til veie egen bolig, og blir derfor boende i kommunale boliger mye lengre enn planlagt. Å tilby flyktninger og innvandrere kjøp av egen bolig blir viktig i tiden fremover. Overgangsboliger blir også viktig i denne sammenhengen. Boligforetaket og eiendomsavdelingen blir sentrale premissleverandører i dette arbeidet. Informasjonsarbeid er og blir viktig skal vi lykkes med bosettingsarbeidet i Stange. Nyankomne har ofte ikke den nødvendige kjennskapen til leieforhold, forpliktelser og oppsigelser, samtidig som de vet lite om lånemuligheter fra staten. Mange har heller ikke kjennskap til det private leiemarkede. Av erfaring ser vi også at hvor kommunen velger å bosette nyankomne flyktninger spiller en sentral rolle i hvorvidt en lykkes i integreringsarbeidet eller ikke. Mange av samme nasjonalitet på samme plass kan på lang sikt virke hemmende for integrering. Å utarbeide en helhetlig geografisk bosettingsplan vil bidra til å se helheten i bosettingsarbeidet og bør være et overordnet mål de neste fire årene. Som nevnt tidligere er bosetting en frivillig oppgave. Samtidig har vi sett at de økonomiske tilskuddene følger hver enkelt bosatte. Dette skaper utfordringer ved at driften hele tiden avhenger av hvor mange flyktninger Stange kommune velger å bosette fra år til år. En langsiktig bosettingsstrategi bør dermed også omtale hvor mange flyktninger Stange kommune ønsker å bosette på lang sikt. Dette blir også et politisk spørsmål. Mål Tiltak Hvem En geografisk bosettingsstrategi Utarbeide prinsipper for en geografisk bosetting Avtale med boligforetak om oppfølging Ha tilstrekkelig boligkapasitet Kjøpe, selge, rehabilitere og bygge kommunale boliger slik at vi til enhver tid har hensiktsmessig boligmasse Sikre god informasjon Særlig vedrørende tilskuddsordninger som startlån, bostøtte og boligtilskudd Innsats for å få flyktninger ut i leid eller kjøp av egen bolig Strategi for oppfølging av leie og eierforhold innen 2013 Flyktningtjenesten i samarbeid med boligforetaket Boligforetaket i samarbeid med flyktningtjenesten Boligforetaket og servicekontoret i samarbeid med flyktningtjenesten Boligforetaket i samarbeid med Husbanken v/servicekontoret, flyktningtjenesten og NAV 16

4.2. Oppvekst og utdanning Oppvekstvilkår og utdanning er helt sentralt for den videre integreringen. Stange kommune har i sin samfunnsdel av kommuneplanen satt barnehage, skole og utdanning som ett av sine fokusområder i årene fremover, og har som mål å sikre gode oppvekstvilkår for barn og unge. Høy kvalitet på barnehage og skole står sentralt i dette arbeidet. Å ivareta utsatte barn og unge og deres familie på en helhetlig og god måte blir viktig. Samtidig som tverrfaglig samarbeid blir helt sentralt skal vi lykkes i dette arbeidet. Som nevnt innledningsvis er Stange en del av det globale samfunnet. Mennesker på flukt er ikke et forbigående fenomen. Skal Stange lykkes i det videre arbeidet blir mangfoldskompetanse i hele den kommunale virksomheten viktig. Mål Tiltak Hvem Nå utsatte barn og familier Gjøre hjelpeapparatet oversiktlig for familier som trenger hjelp Familiehjelpa fra 0-18/23 år ICDP foreldreveiledning Sikre og følge opp rutiner knyttet opp mot foreldreveiledning og familiehjelpa Sikre dialog med frivillige lag og foreninger Opprettelse av tverrfaglig samarbeidsmodell Prosedyre for oppfølging av nyankomne flyktningfamilier Barn og familie Flyktningtjenesten i samarbeid med kvalifiseringssenteret, NAV, barnevernet, helsesøster, skole og barnehage Flyktningtjenesten Flyktningtjenesten i samarbeid med barn og familie, helsestasjon, barnevernet og ungdomskontakt Gjennom introduksjonsprogrammet skal nyankomne flyktninger lære seg norsk og få innsikt i hvordan det norske samfunnet fungerer. Målet er å forberede flyktningene på arbeidslivet. Å sikre god kvalitet på introduksjonsprogrammet og samtidig videreutvikling i kvalifiseringssenteret er og blir en viktig oppgave i fremtiden, da vi vet at språk er en sentral nøkkel for å kunne delta i det øvrige samfunns og arbeidslivet. Å tilrettelegge undervisningen til hver enkelts behov er og blir en viktig oppgave skal vi lykkes i dette arbeidet. For å kunne si noe om kvaliteten på disse tjenestene vil det være nødvendig med årlige brukerundersøkelser av kvalifiseringssenteret for å kunne vite hva vi er gode på og hvor har vi forbedringspotensial. Å sikre full barnehagedekning blir sentralt. Samtidig må en kunne tilby barnehageplasser til barn som ankommer Stange etter søknadsfristen. Barnehagetilbudet er viktig for at foreldre kan delta på introduksjonsprogrammet samtidig som barna for muligheten til å lære norsk. Å satse på førskolelærere med migrasjonspedagogikk og minoritetsspråklig kompetanse blir viktig skal vi lykkes i det videre arbeidet. Kommunikasjon er og blir en stor utfordring. Flere foreldre forstår ikke sin rolle, eller hva som forventes av dem eller barna. Å sikre god informasjonsflyt blir viktig, både for kvaliteten og for opplevelsen av inkludering. Unge mellom 16 og 25 år har rett til grunnskoleopplæring. Det samme gjelder for voksne. Det er kommunens ansvar å sikre grunnskoletilbudet. Ved å sikre tilbudet kan både de under 25 år, og de over 25 år få opparbeidet seg en kompetanse og på sikt ha større muligheter for å lykkes i arbeidslivet, eller i videre utdanning. Skoleeier blir en sentral premissleverandør i dette arbeidet. 17

Mål Tiltak Hvem Ha et godt tilbud innen norsk og samfunnskunnskap, og et godt tilbud innen Introduksjonsprogrammet Videreutvikle og styrke kvalifiseringstilbudet etter dagens modell Antall voksne som gjennomfører og består norskprøve 2 og 3 øker Ivareta de som faller utenfor det ordinære kvalifiseringsløpet En flerkulturell barnehage med god kvalitet i opplæringen Alle minoritetsspråklige barn har god språkutvikling og lærer norsk i førskolealder Tilrettelegge undervisning og kvalifisering etter den enkeltes behov Kompetansevurdering og tilbud om videregående opplæring Tilrettelegge individuelt tilpasset yrkesrettet kurs, etter behov. Videreutvikle og styrke tilbudet om ICDP foreldreveiledning. Sikre at det blir en fast del av introduksjonsprogrammet å utdanne flere veiledere Arbeide for å kartlegge og ivareta den enkeltes muligheter og behov Opparbeide prosedyre og samarbeidsrutiner mellom NAV, flyktningtjenesten og kvalifiseringssenteret Vurdere barnehageplass også til barn som bosettes etter søknadsfristen 1.mars Opprette en stilling ved hjelp av integreringsmidler (barnehagetilskudd) Rekruttere førskolelærere med migrasjonspedagogikk Fokus på integrering og språk Flyktningtjenesten i samarbeid med kvalifiseringssenteret og kultur og fritid. Flyktningtjenesten og kvalifiseringssenteret Flyktningtjenesten i samarbeid med, kvalifiseringssenteret, NAV og skolefaglig rådgiver NAV Stange og NAV fylket i samarbeid med flyktningtjenesten Flyktningtjenesten i samarbeid med kvalifiseringssenteret, helsesøstertjenesten, barneverntjenesten og NAV. Flyktningtjenesten og kvalifiseringssenteret i samarbeid med NAV Virksomheten for barnehager i samarbeid med flyktningtjenesten En flerkulturell skole som har et godt opplæringstilbud Barn og unge med innvandrerbakgrunn må beherske norsk språk så tidlig som mulig Grunnskoletilbud til de under 25 år Grunnskoletilbud til de over 25 år Tilby tilrettelagt omsorgs og fritidstilbud slik at alle har mulighet til å delta Sikre bosatte plass i SFO: en god arena for å lære norsk, oppøve sosial kompetanse og lære spillereglene i den norske barnekulturen Forbedre kommunikasjon og rutiner som ivaretar den enkelte elev og familie Oversette ukeplaner Informasjon om kommunens tilbud Bruke tolk når en ikke forstår språket Tilbud om grunnskoleopplæring i Stangeskolen Utrede hvordan Stange kommune på en best mulig måte skal gi et grunnskoletilbud til voksne Skoleeier og grunnskolerektor i samarbeid med flyktningtjenesten Skoleeier i samarbeid med flyktningtjenesten, fylkeskommunen, ÅOA, og kvalifiseringssenteret Skoleeier i samarbeid med flyktningtjenesten 18

4.3. Helse Helse er et viktig tema, ikke bare for innvandrere, men for hele befolkningen. Stange kommune har satt folkehelse som ett av fokusområdene de neste årene. Hovedmålsettingen er å tenke helse i alt vi gjør og kontinuerlig jobbe for å utjevne sosiale helseforskjeller. Mange innvandrere har ulikt syn på helse og det å snakke om helse. Å sikre en mangfoldig helsetjeneste som tar hensyn til det flerkulturelle samfunnet blir viktig skal vi lykkes i det videre helsearbeidet. Helsetjenesten blir en sentral premissleverandør i dette arbeidet. Flyktninger har opplevd mye på sin veg til Norge, og mange har behov for god oppfølging. Mange flyktninger, både barn og voksne, sliter med psykiske traumer av ulik art. Krigsopplevelser, forfølgelse, flukt og brutte familiebånd medfører en naturlig psykisk belastning for mange. Samtidig kan psykisk helse være et tabubelagt tema i flere kulturer. Å møte denne utfordringen krever god kompetanse og god oppfølging innen helsetjenesten. Nyankomne flyktninger kommer hit med uoppdagede sykdommer samt sykdommer og skader de ikke har fått behandling for i hjemlandet og det kreves stor innsats fra hjelpeapparatet når flyktningene bosettes i kommunen. Et godt tverrfaglig samarbeid mellom flyktningtjenesten, helsesøster, barnevern, psykisk helse og barn og familie må til skal vi lykkes i det videre arbeidet. Samtidig ser vi at mange av barna som kommer hit har ikke fått vaksiner på linje med norske barn. Det tar tid å kartlegge og oppvaksinere barna. Flere voksne har heller ikke blitt vaksinert og er en utfordring i seg selv. Tannhelse er også noe vi fortsatt må jobbe med. Innvandrere og flyktninger trenger informasjon om det norske helsevesenet og denne må være systematisk og gjentas ofte i ulike situasjoner skal vi lykkes i det videre helsearbeidet. Omskjæring av kvinner skjer i en rekke land. I Somalia og Eritrea er omskjæring utbredt. I Norge er dette ulovlig. Å sikre god kompetanse på områder blir viktig. Vold i nære relasjoner er andre tema som må tas hensyn til. Mål Tiltak Hvem Sikre gode og likeverdige helsetjenester, og tenke folkehelse i alt vi gjør Minoritetshelse kompetansehevende tiltak til ansatte i Stange kommune Helse og sosiale forskjeller mellom etniske grupper reduseres Æresrelatert vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse bekjempes Forebygging mot vold i nære relasjoner, kjønnslemlestelse Det forebyggende psykososiale samarbeid fortsetter og videreutvikles Barn og familie, helse og rehabilitering, hjemmebasert tjeneste, TFF og kultur og fritid Flyktningtjenesten i samarbeid med kvalifiseringssenteret, barn og familie, internasjonalt råd og politiet Helse og rehabilitering og frisklivssentralen i samarbeid med barn og familie, kultur og fritid Tolk og forsvarlig kommunikasjon I den tjenesten der behovet for tolk oppstår, har ansvar for å skaffe tolk. 19

Gi rask og riktig foreldreveiledning til nyankomne flyktninger med barn Opprettelse av ansvarsgrupper og individuell plan Sikre gode oppfølgingsrutiner Flyktningtjenesten i samarbeid med NAV, barn og familie, kvalifiseringssenter, skole og barnehage Helse og rehabilitering i samarbeid med flyktningtjenesten og barn og familie Alle virksomhetene som er involvert i helsearbeidet med flyktninger 4.4. Arbeidsliv Gjennom introduksjonsprogrammet skal nyankomne flyktninger lære seg norsk og få innsikt i hvordan det norske samfunnet fungerer. Målet er å forberede flyktningene på arbeidslivet. En overordnet målsetting i Stange kommune er at 80 % av introduksjonsdeltakerne skal ut i jobb eller videre utdanning. Å sikre god kvalitet på introduksjonsprogrammet og kvalifiseringsarbeidet blir viktig. Igjen blir fokus på språk viktig, og språkpraksis må stå sentralt i det videre arbeidet. Praksisplasser ute i offentlig virksomhet eller private bedrifter blir sentralt skal vi lykkes med å integrere nyankomne i arbeidsmarkedet. Her må kommunen gå foran og ha en bevisst strategi på å ansette folk med flerkulturell bakgrunn. Å fremme likestilling og hindre etnisk diskriminering må få et større fokus i kommunen som helhet. Et godt samarbeid med mellom flyktningtjenesten, kvalifiseringssenteret og NAV blir sentralt. Når det er sagt har ikke alle de samme forutsetningene for å delta i arbeidslivet. Bosatte med store omsorgsoppgaver, liten utdanning og med liten eller ingen erfaring med arbeidslivet fra tidligere, stiller svakere enn de med høy utdannelse og erfaring fra arbeidslivet. Uforming av praksisplasser blir viktig for å sikre denne gruppen. Mål Tiltak Hvem 80 % av introduksjonsdeltakerne skal over i arbeid eller videre utdanning Andelen ansatte med innvandrerbakgrunn gjenspeiler mangfoldet i kommunen Innvandrere og deres etterkommere blir i økende grad tilknyttet arbeidsmarkedet Alle skal ha et individuelt tilpasset praksis i bedrift/kommune Samtlige deltakere skal ut i språkpraksis i løpet av introperioden Stange kommune forplikter seg til å tilby et visst antall språktreningsplasser i året til flyktninger i kommunens virksomheter Flyktningtjenesten, kvalifiseringssenteret og NAV i samarbeid med barn og familie og skolene, samt aktuelle virksomheter og næringslivet Kvalifiseringssenteret og flyktningtjenesten i samarbeid med hver enkelt virksomhet 20