SVV Manglerudprosjektet Klemetsrud- Ryen Oslo Region øst Oslo kontorsted 26.10.2015 Landskapsanalyse
FORORD Landskapsanalysen for strekningen Klemetsrud- Ryen ble i utgangspunktet utarbeidet av SVV, region øst, i forbindelse med vegnettsstrategien for Manglerudprosjektet i januar 2015. Det var behov for å se hvordan vegutvidelsen ville forholde seg til landskapet; om systemskiftene var forankret i landskapet og hva som burde vektlegges i forhold til landskapet i den videre planleggingen. Landskapsanalysen skulle også være et aktivt, internt redskap i arbeidet med prosjektet, blant annet for å samle relevant informasjon (gjeldende planer, tidligere analyser, foto mm). Dokumentet baserer seg delvis på en rapport utformet av Arkitektskap AS i 2004 E6 Hva nå, en landskap- og arealbruksanalyse av strekningen Gjersrud-Ryen på oppdrag fra SVV Region øst. Det er hentet både tekst og ideer fra dette dokumentet. En landskapsanalyse for den resterende strekningen av Manglerudprosjektet, Ryen- Ulven, vil bli utarbeidet vinteren 2015/16. Fotoene er tatt av Statens vegvesen, dersom annet ikke er oppgitt. ANBEFALING 2
Landskap- og byform: E6 fremstår i dag som en grønn korridor. Det grønne preget skal ivaretas og videreutvikles, og være en bærende idé i utformingen. I tillegg til at det grønne har rekreative og visuelle kvaliteter, har vegetasjon og terrengform også betydning for byens lokalklima og luftforurensning. Statens vegvesen sine anlegg i byer og tettsteder skal være av høy arkitektonisk verdi. Hentet fra sammendraget l planprogrammet for E6 Manglerudprosjektet: Klemetsrud - Ulven INNHOLD: FORORD s.2 INNLEDNING s. 4-5 1 REGISTRERING Dagens vegstandard s. 8-11 Naturlandskap og topografi s. 12-13 Blågrønne strukturer s. 14-15 Boligbebyggelse langs vegen s. 16 Nærmiljø og frilu sliv s. 17 Kulturminner/ kulturmiljø s. 18-19 Næring langs vegen s. 20 Eksisterende planer for frem dig arealbruk s. 21 2 ANALYSE Vegens møte med landskapet s. 24-25 Grønn korridor s. 26 Grønnstrukturens betydning for lokalklima og lu kvalitet s. 27 Vegens møte med byen s. 28-29 Vurdering av vegne strategi s.30-31 Store inngrep s. 32-35 3 SNITT s. 36-43 4 ANBEFALING FOR VIDERE PLANARBEID s. 46 3
INNLEDNING Planprogram for E6 Manglerudprosjektet var på høring i perioden 14. august - 25. september, og i oktober 2015 vil konkurransegrunnlaget for reguleringsplan med konsekvensutredning (KU) bli lagt ut. Konsekvensutredningen vil gjelde overordnet for hele strekningen Klemetsrud- Ulven, mens reguleringsplanen gjelder første etappe som er Klemetsrud- Ryen. Landskapsanalysen, som er et vedlegg til konkurransegrunnlaget, vil gi en overordnet innføring i det første etappeområdet og noen av utfordringene prosjektet står ovenfor. Bakgrunn for prosjektet E6 i Oslo sør og øst har opplevd sterk trafikkvekst de senere årene. De høye trafikkmengdene på E6/ Ring 3 er i dag årsak til store lokale støy- og luftforurensningsproblemer, spesielt i området mellom Abildsø og Teisen, der det bor mange mennesker tett på vegen. Kollektivtilbudet til de reisende på E6 er i dag lite utviklet. Standarden på E6 er i tillegg ikke i samsvar med dagens krav til veg- og kryssutforming. Stortinget har i NTP 2014-2023 satt som mål at veksten i persontransporten i storbyene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Når vi vet Oslo har en sterk vekst i befolkning og transportetterspørsel gir dette utfordringer for prosjektet. REGISTRERING Beskrivelse av prosjektet Prosjektet går fra Klemetsrud til Ulven, en strekning på ca. 14 km. Mellom Abildsø og Ulven foreslås en ny E6-trasé i tunnel under Manglerud og Teisenområdet med kopling mellom Ring 3 og E6 på Bryn. I henhold til det foreløpige planprogrammet finnes det to hovedalternativer: Alternativ 2a, som har en åpen kobling mellom E6 og Ring 3 ved Bryn, og alternativ 2b, som er et lenger tunnelalternativ med kopling til Ring 3 via tunnel. Det skal utredes flere varianter med og uten dagsone i det videre planarbeidet. For begge alternativer skal det etableres infrastruktur med egne bussfelt. Ved etablering av ny E6-tunnel vil deler av E6 i praksis gå forbi (under) byen, i stedet for gjennom. Ring 3 på denne strekningen vil da kunne bygges ned til en bytilpasset hovedveg. Det skal etableres høystandard sykkelveg (ekspressykkelveg) fra Klemetsrud til Ryen og nye sykkelveger på langs og på tvers av E6 og Ring 3. Tilbudet til gående skal videreutvikles med fokus på attraktivitet, tilgjengelighet, orienterbarhet og trygghetsfølelse. Illustrasjonen viser et ortofoto av prosjektområdet der E6 og deler av Ring 3 er vist med hvit strek. Den foreslåtte tunnelen er stiplet. Den heltrukne, røde linjen markerer området denne landskapsanalysen tar for seg (etappe 1, Klemetsrud-Ryen). Den stiplede, røde linjen markerer resten av prosjektområdet. 4 EN ALNA ULVEN BRYN RYEN ABILDSØ SKULLERUD ØSTMARKA MORTENSRUD KLEMETSRUD
Overordnet mål: Et effek vt, miljøvennlig, sikkert og lgjengelig transportsystem i Sørkorridoren. Hovedmål: Et bedret bomiljø med redusert støy og mindre lokal lu forurensning. Bedret framkommelighet og økt kapasitet for kollek vtrafikk på E6 med gode koplinger mot eksisterende og planlagte kollek vknutepunkter, både internt i planområdet og mot vik ge knutepunkter i influensområdet. Et sammenhengende, sikkert, a rak vt og trygt gangog sykkelvegne langs E6 med gode koplinger mot eksisterende og planlagte traseer i syd og nord, samt mot vik ge mål-/knutepunkter på strekningen. Mer forutsigbar framkommelighet for godstransporten på E6. Bidra l å bygge opp under en arealutvikling som reduserer transportbehovet og lre elegger for transformasjon og forte ng i vik ge kollek vknutepunkt. Premisser/krav som prosjektet må oppfylle: Vegløsningene skal være universelt u ormet og trafikksikre (0-visjon for trafikksikkerhet og vegnormaler) Vegkapasiteten inn mot Ring 3 og indre by skal ikke økes ut over dagens nivå. Det skal legges opp l 0-vekst for personbiltransort (Klimaforliket og NTP) E6 og E18 skal videreutvikles l et robust hovedvegsystem som kan takle vekst i næringstransport som følge av forventet befolkningsvekst. 5
REGISTRERING 6
REGISTRERING 7
REGISTRERING Bildet er tatt like ved Skulleruddumpa, og illustrerer hvilken grønn korridor E6 er i dag. 8
500 1 000 Meters Utført dat: 08.09.2015 E18 Riksveg Ryen Arm av E6 E18 Bryn E6 E6 E6 Mortensrud E6/E18 Abildsø Manglerud Teisen Ulven Åsland Klemetsrud E6/E18 Skullerud 9 Illustrasjon hentet fra Vegnettstrategien utarbeidet av SVV oktober 2015. Den viser planlagt vegstandard og hastighet. Ü 0 M: 1: 30.000 (A3) 60 km/t 70 km/t 80 km/t 90 km/t Fartsgrense ved nytt vegsystem E18 Riksveg OSLO Ring 3 E6 ved Abildsø. I henhold til planprogrammet vil tunnelmunningen og kryssområdet bli liggende her, med tunnelpåslaget til høyre for vegen. Dette vil gi store terrenginngrep. E18 omklassifiseres til riksveg, og omskiltes sammen med E6 fra Vinterbro til Abildsø. Mellom Abildsø og Ryen klassefiseres vegen til E18. Ring 3 vil ikke lenger ha europavegfunksjon fra Ryen til Ulven. Intensjon om utarbeidelse av tungtrafikkfelt langs E6E6/E18 mellom Klemetsrud og Ulven. I forbindelse med Manglerudprosjektet er det utarbeidet en vegnettstrategi som viser planlagt vegstandard og hastighet (se illustrasjon). Kort oppsummert gjelder det: Vegen har i dag en ÅDT på ca. 60 000 ved Klemetsrud og ca. 75 000 ved Abildsø. Fram til Klemetsrud er vegen oppgradert, og midtdeleren grønn med stålrekkverk. Fra Mortensrud og innover mot byen er det betongrekkverk i midtdeleren. Vegen bærer preg av etappevise utvidelser. E6 sørfra er over tid utvidet fra 2-felts veg til 4-felts veg med midtdeler og planskilte kryss. DAGENS VEGSTANDARD
BILDER SETT FRA VEGEN TEISEN BRYN RING 3 MANGLERUD RYEN 6 Østensjøvannet ABILDSØ 5 4 Tallene viser til fotoene ved siden av. Alle fotoene er sett mot nord. REGISTRERING Ved Klemetsrud. Midt i bildet skimtes røyken fra energigjenvinningsanlegget EGE. Sletta ved Mortensrud. Bensinstasjonen ligger på vestsiden av vegen lenger framme. Ved støyskjermen på venstre side ligger Lofsrud bussholdeplass. På veg mot Skulleruddumpa. Bakkeløkka gård kan sees til høyre. Strekningens eneste store fjellskjæring vises på vestsiden av vegen. 10 Ljanselva 3 SKULLERUD- DUMPA MORTENSRUD 2 E6 ØSTMA 1 1 2 3
4 På veg opp fra Skulleruddumpa. På vestsiden ligger den store terrengformasjonen til Ekeberg- og Lambertseterplatået. På høyre side ser man næring som er under etablering på Skullerud. 5 Ved Abildsø. På østsiden ser vi Bjørnsenskogen. Noe lenger frem, på samme side, ligger Abildsø våtmarksområde. 6 På veg mot Ryen fra sør. Her er det etablert kollektivfelt i nordlig retning. 11
Vegens form og kurvatur har i dag sammenheng med terrenget vegen går i. Kun i bakken ned mot Skullerudbakken er vegen lagt i en skjæring. Utover det følger vegen høydedraget sørover fra Mortensrud og daldraget nordover fra Skullerud til Ryen. Hentet fra rapporten E6 Hva nå? av Arkitektskap AS, 2004 Hestene på Bakkeløkka gård og høyblokka på Lambertseter er landemerker som mange kjennetegner at de nærmer seg den tette byen i Oslo. REGISTRERING 12
ULVEN URBANT LANDSKAP TEISEN BRYN EKEBERG BJØRNDAL Illustrasjonen viser de store landskapstrekkene i området. 13 LANDSKAP PREGET AV SKOG, KULTURLANDSKAP OG AREAL SOM LIGGER BRAKK NATURLANDSKAP OG TOPOGRAFI Hele strekningen preges av grønne sidearealer; skogkledde koller, beitelandskap, løvskog, elvedrag og våtmarksområder. E6 sørfra er således den grønneste innfartsåren til Oslo. Landskapet i korridoren/ dalgangen til E6, har en klar romavgrensing. Landskapsformene sør for Skulleruddumpa har nordsørgående hovedretning med til dels bratte skråninger. Åsene har jevn høyde og oppleves som rolige. Landskapet nord for Skulleruddumpa domineres av Nordstrand- og Ekebergplatået. Vegen ligger her like inntil den bratte åssiden til det nevnte platået. På østsiden av vegen flater landskapet ut når en nærmer seg Abildsø. Gjersrudbekken og Ljanselva er markante tverrgående drag. Arkitektskap AS har en god beskrivelse av naturlandskap og topografi i rapporten E6 hva nå, fra 2004: Fra bygrensa og inn til Skullerud er landskapet langs vegen kupert og skogkledd - hovedsaklig med barskog - en karakteristisk landskapstype for denne delen av Oslo. Fra Skulleruddumpa og inn til Ryen går vegen delvis i et gammelt jordbrukslandskap og delvis i et gammelt våtmarksområde (ved Abildsø) med den bratte granskogkledde skråningen langs Ekebergåsen mot vest, og et mer småkupert løvskoglandskap mot øst. Ved Skullerud går vegen i bru over Ljanselva og daldraget fra Østmarka og ned til fjorden. Vegen går i et relativt lukket landskap med få utsynspunkter. Fra strekningen på høydedraget forbi Lofsrud gård er det imidlertid et visst utsyn mot øst og Østmarka, og fra høybrekket nord for krysset med Mortensrudveien er det utsyn nordover helt til Grefsenåsen hvis man kommer sydfra. Fra dette punktet er det kun en høyblokk på Lambertseter som er synlig fra vegen. Ellers ser man bare skogkledd landskap helt over til den andre siden av byen. Alnaelva RING 3 MANGLERUD RYEN Østensjøvannet ABILDSØ Ljanselva Gjersrudtjern Våtmarksområde Smedbergbekken SKULLERUD- DUMPA MORTENSRUD E6 ØSTMARKA Gjersrudbekken
REGISTRERING Gjersrudbekken renner under E6 ved Klemetsrud. Gjersrudbekken 14 Ljanselva renner under E6 ved Skulleruddumpa. Elva er regulert til spesialområde naturvern, og har store naturverdier. EKEBERG RYEN Blandingsskog Ljanselva Gjersrudbekken BLÅGRØNNE STRUKTURER E6 på strekningen Klemetsrud- Ryen går gjennom store, grønne områder hvorav flere lokaliteter er registrert som verdifulle naturtyper i Naturbase og kommuneplanen for Oslo. (Oslo mot 2030: Smart, trygg og grønn). Gjersrudbekken og Ljanselva er registrert som viktige bekkedrag. Elvene har betydning for naturmiljøet og det biologiske mangfoldet så vel som for nærmiljø- og friluftsliv. Ljansvassdraget og Gjersrudbekken Ljanselva og Gjersrudbekken er varierte og viktige naturområder, som også har stor opplevelsesverdi for friluftsliv og rekreasjon. Ljanselva med omgivelser fra Østmarka til Bunnefjorden er vernet i et 100 meter bredt grøntbelte på begge sider, dels som naturvernområde dels som friområde. Østensjøvannet ABILDSØ Gjersrudtjern Våtmarksområder Smedbergbekken SKULLERUD- DUMPA MORTENSRUD E6 ØSTMARKA BJØRNDAL Illustrasjonen viser de store blågrønne strukturene i området.
Østensjøvannet og Abildsø våtmarksområde Østensjøvannet naturreservat ligger også i nærheten av eksisterende E6. Ved Abildsø er det registrert to viktige myr- og våtmarksområder øst for E6 ved avkjøringen til Østensjø. Nord for avkjøringen ligger Abildsømyra/ Langemosen, mens området i sør består av Bjørnsenskogen. Disse våtmarksområdene, sammen med Smedbergbekken, utgjør en del av Østensjøvassdraget. Abildsømyra og Bjørnsenskogen er viktige bufferområder og korridorer for fugl, pattedyr og amfibier. I skråningen mot Ekeberg, vest for E6 ved Abildsø, er det registrert en viktig lokalitet med frodig og rik blandingsskog. Østensjøvannet Vannet er en av Norges rikeste innsjøer når det gjelder vann- og sumpvegetasjon med mer enn 400 plantearter. Planterikdommen og smådyrene som lever i vannet danner grunnlaget for det rike fuglelivet. Det er observert 221 fuglearter i reservatet, hvorav rundt 40-50 arter hekker årlig. Østensjøvannet. 15
BOLIGBEBYGGELSE LANGS VEGEN Fra Klemetsrud til Ryen går E6 gjennom tre bydeler med tilsammen 130 000 innbyggere. En vesentlig forskjell på boligområdene langs strekningen, er at boligområdene på Mortensrud, Klemetsrud og Skullerud ble bygget ut etter at vegen var etablert som en stor trafikkåre. Mens Abildsø, Manglerud og de andre boligområdene som ligger tett på vegen lenger nord, var etablerte boligområder før vegene fikk det omfanget de har i dag. Boligområdene som kom etter at vegen ble en betydelig trafikkåre, ligger mer beskyttet fra vegen. På Klemetsrud og Mortensrud ligger bebyggelsen tilbaketrukket fra E6, med vegetasjon og terrengformer som skjermer mot vegen. Store deler av Lambertseter, Skullerud og Abildsø ligger også godt skjult bak vegetasjon og terrengformer. Det er først når en passerer Sandstuveien og kommer til Ryen at den tette byen viser seg. Ryen består av en blanding av industri og boliger. Boligbebyggelsen her består i stor grad av blokker fra 1950-tallet. REGISTRERING Boligområde på Abildsø. Boligområde på Skullerud. Boligområde på Dal. 16
ALNABRU ULVEN TEISEN BRYN RING 3 EKEBERG MANGLERUD RYEN BRATTLI- KOLLEN ØSTENSJØVANNET ABILDSØ LAMBERTSETER SKULLERUD STENBRÅTEN/ LEIR- SKALLEN MORTENSRUD DAL/ BRENNA E6 BJØRNDAL TETTE BOLIGOMRÅDER OVERGANGSBRU GANGBRU UNDERGANG SYKKELVEG MARKAGRENSA Gang- og sykkelveg ved Skullerud. Støyskjerm ved Abildsø. Gangforbindelse over E6 ved Lambertseter/ Skullerud. Gangforbindelsene binder viktige grøntdrag sammen, men særlig attraktive er de ikke. 17 NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV For boligområdene langs E6 fungerer vegen som barriere mellom de forskjellige boligområdene, og mellom boligområdene, skoler og arealer for friluftsliv. Marka og Østensjøvannet er de viktigste målpunktene for friluftsliv. Det er også mange mindre områder som fungerer som utfartsmål for kortere, daglige turer. De fleste krysningspunktene mellom øst- og vestsiden av E6 er knyttet til vegkryssene, gangbruer og underganger. Det er etablert en gang- og sykkelveg fra Klemetsrud til Skullerud. Fra Klemetsrud til Abildsø er det flere store boligområder og nyere drabantbyer med tilhørende skoler og idrettsanlegg. Det er opparbeidet et godt turvegnett internt i disse og mot Marka. Til de større idrettsanleggene i området Manglerud/ Abildsø kommer medlemsmassen i idrettsklubbene fra hele de sørøstlige delene av Oslo. Det er støyskjermer langs vegen ved Dal- Brenna, og ved Abildsø sør for Sandstuveien.
KULTURMINNER/ KULTURMILJØ Dagens E6 mellom Klemetsrud og Ryen går gjennom et åpent landskap, der kulturminner og kulturmiljøene knyttet til jordbruksbosetningen ligger bevart på begge sider av veien. Kulturminnene har en tidsdybde på et par tusen år. Ved Ryen varde skal det ha stått en varde, antakelig en vete (ildvarde), som en del av et militært varslingsanlegg i ufredstid. Området er avmerket som automatisk fredet i Askeladden. Industrianleggene ved Ryensvingen 8, Harald A. Møllers anlegg i Enebakkveien samt vognhallen til Sporveien er alle anlegg som er under vurdering for oppføring på Byantikvarens gule liste. Ved Abildsø ligger Abildsø gård som er et fredet gårdsanlegg. Gården er en del av Østensjøvannets miljøpark. Jorda drives og gården har tilbud for å forebygge frafall fra skole og arbeidsliv. Folkets Hus (Abildsø arbeiderforening) i Smedbergveien 5 er bevaringsverdig og oppført på Byantikvarens gule liste. Flere eiendommer vurderes oppført som bevaringsverdige på Gul liste. I området ved Brattlikollen og Karlsrud er Søndre Østli i Sandstuveien 57 oppført som bevaringsverdig på Gul liste. Dette er en tidligere husmannsplass under Abildsø gård. I området Lambertseter, Skullerud og Langerud er det kjent ett automatisk fredet gravfelt ved Langerud. Gravfeltet ligger på landskapsryggen nordøst for Skulleruddumpa. Den tidligere husmannsplassern Seterbråten i Steinspranget 2 omtalt som bevaringsverdig på Gul liste. Lambertseter regnes som Oslos første drabantby, og det er derfor knyttet kulturminneinteresser til bydelen som en viktig representant for utbyggingen av Oslo på 1950- og 1960-tallet. Langerud sykehjem vurderes for oppføring på Gul liste. I området ved Skulleruddumpa-Bakkeløkka er Sagstua og sagdammen i Ljanselva oppført som bevaringsverdig på Gul liste. Bakkeløkka gård er et komplett tun med drift på det omkringliggende åkerlandskapet. Gården er oppført på Gul liste. På Midtåsen ligger en bygdeborg fra jernalderen REGISTRERING som er automatisk fredet. I området Dal og Brenna er Brattli i Brennaveien 122 og 124 og Dal nordre i Oscar Dahls vei 9 regulert til bevaring. Brenna husmannsplass og Dal søndre er vurdert som bevaringsverdige på Gul liste. Dal søndre inngår i verneplan for Akergårdene. I området Mortensrud og Loftsrud er Mortensrud gård og Lofsrud gård regulert til bevaring. Mortensrud kirke vurderes for oppføring på Gul liste. På Klemetsrud er Klemetsrud skole og gamle Klemetsrud skole i Enebakkveien 418 og 395 regulert til bevaring. Store Li gård i Sørliveien oppført som bevaringsverdig på Gul liste. Gården er et svært godt bevart gårdstun i et kulturlandskap som holdes i hevd. Det antas at Enebakkvegen fra Ryen, over Abildsø, via Skullerud og sydover til Gjersrud-Stensrud var opparbeidet allerede i middelalderen. Rester av den gamle vegen kan ses like nedenfor Bakkeløkka gård. Myrdraget mellom Ryen og Skulleruddumpa het fra gammelt av Langemosen, og er omtalt som ferdselsåre allerede i kong Sverres saga. Det er fortsatt et synlig veifar i Bjørnsenskogen. Spesielt verdifulle kulturminner er Midtåsen (bygdeborg automatisk fredet), Langerud (gravfelt automatisk fredet), Abildsø gård (fredet), Søndre Li gård inkludert bygninger samt bygningene ved Klemetsrud skole. Store Li gård ligger på østsiden av vegen ved Klemetsrud. 18 BAKKELØKKA GÅRD, CA 1800 MORTENSRUD GÅRD, CA 1600 LOFSRUD GÅRD, CA 1300 STORE LI GÅRD, CA 1700 LJABRUVEIEN ER EN HISTORISK VEGLINJE FRA 1800TALLET. Utsnitt av ortofoto fra den sørligste delen av strekningen der enkelte av kulturminnene er markert. Mortensrud gård, som ligger like bak bensinstasjonen på Mortensrud, har bebyggelse fra 1870-årene.
Det antas at Enebakkvegen fra Ryen over Abildsø, via Skullerud og sydover til Gjersrud-Stensrud var opparbeidet allerede i middelalderen. Rester av den gamle vegen kan ses like nedenfor Bakkeløkka gård. Bakkeløkka gård er den mest synlige av gårdene på strekningen. Den ligger på østsiden av vegen, like sør for Skulleruddumpa. 19 Bytte ut. Abildsø gård i stedet?!
NÆRING LANGS VEGEN Næringsvirksomhet lokalisert langs E6 har god eksponering og er et attraktivt område for videre etablering av virksomheter. I Kommunedelplan 7 «Næringskorridor Oslo syd», vedtatt av bystyret i mai 1993, er det nedfelt viktigheten av å opprettholde en attraktiv og velfungerende næringskorridor gjennom god transporttilknytning, både fra veg og bane. Tyngdepunktene for næring på denne strekningen er Ryen-, Skullerud- og Mortensrudområdet. Helt i sør finner vi Klemetsrud energigjenvinningsanlegg (EGE) på vestsiden av vegen med sin karakteristiske pipe. Dette er et kjent landemerke på veg innover mot byen. Langs Enebakkvegen, der denne kommer ned mot E6 ved Skullerud, ligger det et felt med næringsbebyggelse og en transformatorstasjon. Nord for Sandstuveien og frem til Ryen ligger sporvegens T-banestaller på vestsiden av vegen, mens det er tyngre næringsbebyggelse på østsiden av vegen i området mellom Enebakkveien og E6. Det er tre bensinstasjoner langs stekningen: En ved Mortensrud, en på Abildsø og en ved Ryenkrysset. Mortensrud har to kjøpesentre med butikker og andre funksjoner: Mortensrud torg og Senter syd. Ved Klemetsrud. Midt i bildet skimtes røyken fra energigjenvinningsanlegget på Klemetsrud (EGE-anlegget). REGISTRERING HELSFYR ULVEN ALNABRU SMAL/ VOLLEN BRYN RING 3 RYEN SKULLERUD ØSTMARKA E6 MORTENSRUD HOVEDOMRÅDER FOR NÆRING LANG E6 EGE NÆRINGSOMRÅDER/ NÆRINGSOMRÅDER UNDER UTVIKLING BENSINSTASJON KJØPESENTER 20 Bensinstasjonen ved Lambertseterveien. Ryen, sett fra Sandstuveien. Næringsbebyggelsen i Skulleruddumpa
Ensjø Manglerud Helsfyr Bryn Hauketo Nyland syd Skullerud Bogerud Oppsal Tveita Haugerud Trosterud Kjelsrud Groruddalen Breivoll Mortensrud Lambertseter Karlsrud Bryndiagonal alt. 3E Ryen Sæter Bryndiagonal alt. 1C Holtet Tøyen Ulven Økern Risløkka Hovinbyen Hasle Økern torg Vollebekk Linderud Utsnitt av kommuneplanen for Oslo. n y Løren Storo Furuset Mål 1 Internasjonalt ledende miljøby Mål 2 styrke Oslos blågrønne preg Mål 3 Vekst gjennom kompakt byutvikling og banebasert forte ng Ny kommuneplan for Oslo ble vedtatt 23.09.15 med disse tre hovedmålene: Smart, trygg, grønn, Oslo mot 2030 EKSISTERENDE PLANER FOR FREMTIDIG AREALBRUK Oslo Akershus 21 Hovedtyngden av næringsfeltene er lokalisert til Ryen, Skullerud og Mortensrud- Lofsrud. I feltene ved Abildsø og Mortensrud er det regulert til kombinert formål. Utover dette er feltene båndlagt til friområder. Argumenter for næringsutbygging angitt i KDP 7 er god tilgjengelighet til hovedvegsystemet. Ved knutepunktene Mortensrud og Ryen er også tilknytning til kollektivtransport angitt som argument for lokalisering. Det foreligger en vedtatt kommunedelplan for arealbruk langs E6 fra Ryen til Klemetsrud- KDP 7 Næringskorridor syd (vedtatt 26.051993). Deler av denne planen er erstattet av kommuneplanen. I KDP 7 er det båndlagte områder for næringsutbygging, områder kombinert til bolig og næring samt friområder. Kommundelplan 7 Fremme klimavennlig arkitektur og byutvikling (mål 1, satsing 2) Klimanøytral persontransport og mer miljøvennlig vareog godstransport skal prioriteres (mål 1, satsing 4) Oslos biologiske mangfold skal ivaretas på en bærekra ig måte og kulturlandskap og kulturminner skal sikres for e er den (mål 2, satsing 1) Veksten i persontransport skal tas med kollek vtrafikk, sykling og gange (mål 3, satsing 3) Det er flere satsninger under hvert av de tre hovedmålene i kommuneplanen, blant de mest relevante er disse: Byutviklingsprinsipper i kommuneplanen fra 2008 er stort sett videreført. I kommuneplanens arealbruksstrategi mot 2030 er Ryen utpekt som kollektivknutepunkt med områder avsatt til bymessig utforming. Manglerud, Skullerud og Mortensrud er nærliggende områder avsatt som prioriterte stasjonsnære områder med god kollektivdekning og senterfunksjon, hvor høyere utnyttelse kan vurderes. Utviklingsområder avsatt rundt Mortensrud og Manglerud ligger tett opptil/i planområdet for prosjektet. I Skulleruddumpa er markagrensen og Ljanselva tett på. I bestemmelsen 7.3 Estetikk, byforming og landskapstilpasning (jf.pbl 11-9 nr.6) i kommuneplanen vektlegger at nye bygg og anlegg lokaliseres slik at viktige ganglinjer og landskaps- og vegetasjonselementer skal sikres. Det vektlegges bevisst utforming med hensyn til siktlinjer, betydningsfulle bygg/kulturminner og landskapstrekk, samt at det blir god tilpasning til eksisterende bebyggelse og terreng. Revidert forslag til Grøntplan for Oslo (kommunedelplan for blågrønn struktur i byggesonen) har til hensikt å bevare og videreutvikle byens blågrønne struktur i en situasjon med sterk befolkningsvekst og fortetting. Revisjonen var ute til høring i 2010 og hovedelementene i dette planforslaget er innarbeidet i kommuneplanen og lagt inn på plankartet, med enkelte justeringer. Temakart for blågrønne strukturer datert 04.03.2015 (T7) skal brukes som grunnlag for nye planer. Kommuneplanen viderefører Grøntplanens forslag til bestemmelse om treplanting langs viktige kommunikasjonsårer: Eksisterende alléer, trerekker og store enkelttrær skal tas hensyn til ved plassering og utforming av tiltak. Nyplanting og supplering av eksisterende trebeplantning ses som viktige grep ved større tiltak. Det er lagt til grunn fem hovedprinsipper for hvilke viktige gater og veier som skal ha treplanting, hvor E6 og E18 er blant veiene som skal være grønne hovedinnfartsårer fra bygrensen inn mot sentrum. Treplanting vil bidra til å styrke disse gatene og veiene som overordnet viktige trafikkårer og grønne byrom. Valg av prinsipp for treplanting og artsvalg skal gjøres med tanke på landskaps-, byrom og kulturmiljøhensyn. Grøntplan for Oslo KDP 7 sin hovedintensjon er å skape en attraktiv og velfungerende næringskorridor, der det parkmessige preget er dominerende. Det grønne preget skal være en bærende idé i utformingen. Det er gitt retningslinjer om minimumsbredde på fremtidige turdrag og utforming av turveier ved kryssing av trafikkerte veier/gater og banespor. Grønn korridor
ANALYSE Mål: SVV skal bruke god arkitektonisk kvalitet som ett av virkemidlene for å skape helhetlige og fremtidsrettede løsninger. Vi skal bruke god arkitektonisk kvalitet for å gjøre det så naturlig, lett og attraktivt å gå, sykle og reise kollektivt at flere foretrekker det fremfor å bruke bil i tettsteder og byer. Statens vegvesens strategi for å fremme god arkitektonisk kvalitet 22
DEL 2 ANALYSE 23
Landskapsanalysen viser at strekningen preges av grønne sidearealer; skogkledde koller, beitelandskap, løvskog, elvedrag og våtmarksområder. E6 sørfra er således den grønneste innfartsåren til Oslo. ANALYSE 24
25 VEGENS MØTE MED LANDSKAPET Arkitektskap AS skriver følgende om vegens møte med landskapet: «Innfartsåren til Oslo sørfra beveger seg gjennom et småskala landskap med lokale landskapsrom som møter E6 med to tydelige kategorier: Eng eller delvis gjengrodd åkerland. Skogkledte koller. I disse to landskapstypene ligger det en spennende kontrast som kan gi variasjon til de reisendes opplevelse langs vegen om de rendyrkes. Åkerlandskapet som ikke har vært i drift de siste årene kan med enkel landskapspleie bli et englandskap som møter vegen med et mykt bølgende landskap. Skjæringene i naturlandskapet kan utformes slik at det oppnås størst mulig kontakt mellom veg og landskap. Kontraster Det blir viktig å dyrke potensialet i kontrasten i landskapskategoriene: Engene er lyse, åpne og forholdsvis flate eller bølgende De skogkledte bergnabbene har stor grad av vertikalitet, er mørke og skaper skygge. Landskapets bredde er svært begrenset og tildels tydelig definert av bergknausene. Vegen forholder seg i hovedsak til bunnen av dette landskapsdraget. Berg og eng avløser hverandre vekselvis på begge sider av vegen.»
GRØNN KORRIDOR Strekningen Klemetsrud- Ryen preges av grønne sidearealer; skogkledde koller og beitelandskap, løvskog, frodige elvedrag og våtmarksområder. Bebyggelsen er i hovedsak trukket noe tilbake fra vegens sideareal, og blir ikke fremtredende før Abildsø/ Ryen. Denne delen av E6 kan dermed kalles den grønneste innfartsåren til Oslo. Dette må vektlegges i den videre planleggingen av prosjektet; både bevaring av eksisterende vegetasjon og ikke minst videreutvikling av den grønne korridoren. Å styrke E6 som grønn korridor bygger opp under både kommunedelplanen til Oslo kommune (KDP nr. 7) og Grøntplanen til Oslo kommune (som nå er erstattet av Kommuneplanen). Les mer om dette på side 21. Her kommer det tydelig frem at det grønne preget skal være en bærende idé i utformingen. Stedsidentitet Å videreutvikle E6 som den grønne korridoren kan virke positivt i forhold til utvikling av stedsidentitet. Det kan være vakre beitemarker, spesielle enkelttrær som fremheves og belyses med effektbelysning, eller en massiv treplanting med blomstrende trær. Det er mange som forbinder innfarten til Oslo sørfra med hestene som beiter på Bakkeløkka gård ved Skulleruddumpa. Treet som står på jordet ved E6 i Råde i Østfold er et eksempel på trær som skaper identitet, et annet eksempel er treplantingen i Finnmarksgata på Tøyen. Det kan likeledes være summen av gjennomarbeidede, vakre, grønne sidearealer som danner en slik stedsidentitet. Reiseopplevelse Å utnytte og videreutvikle kvalitetene som ligger i landskapet i dag vil gi variasjon og reiseopplevelse. Her kan kontrastene i landskapet, blant annet mellom de mørke, bratte kollene og de mer åpne, lyse flatene, gi fin variasjon i reiseopplevelsen. ANALYSE Videreføring og utnytting av en slik variasjon i landskapet, vil også kunne øke trafikksikkerheten på vegen. Tradisjonelt bygger trafikksikre løsninger på det enkle, tydelige og forutsigbare. Undersøkelser viser imidlertid at slike løsninger kan resultere i mindre trafikksikre veger. Grunnen til dette er at reiseopplevelsen blir kjedelig som følge av for mye orden og monotoni. Kjedsomhet gir igjen dårlig konsentrasjon og tretthet og økt sjanse for ulykker. En veg med god reiseopplevelse byr på variasjon, noe uventet og variert. Stimulansen dette gir skaper spenning og holder konsentrasjonen hos bilføreren oppe. Med rett dosering, og brukt på riktig måte vil derfor god reiseopplevelse øke trafikksikkerheten. (Hentet fra formingsveilederen for E6 Biri-Otta.) Markere overgangen til byen Vegetasjon kan brukes som et virkemiddel for å markere overgangen mellom by og land. Dette kan gjøres ved at vegetasjonen gradvis strammes opp inn mot byen fra viltvoksende skog og beiteområder i sør, til stramme rekker av løvfellende prydtrær ved Abildsø/ Ryen. Overgangen kan også markeres som en portal av trær. Mer om dette i avsnittet Vegens møte med byen på side 29. Arkitektonisk kvalitet I henhold til et av målene i Statens vegvesens arkitekturstrategi skal Statens vegvesen bruke god arkitektonisk kvalitet som ett av virkemidlene for å skape helhetlige og fremtidsrettede løsninger. «Vi skal bruke god arkitektonisk kvalitet for å gjøre det så naturlig, lett og attraktivt å gå, sykle og reise kollektivt at flere foretrekker det fremfor å bruke bil i tettsteder og byer.» Kan en videreutvikling av den grønne korridoren være med å bygge opp under dette målet? En stor og vesentlig del av prosjektet handler om å legge bedre til rette for gående, syklende og de som skal reise kollektivt. Attraktive områder for slik ferdsel henger nøye sammen med riktig bruk av vegetasjon, i tillegg til kvalitet i utforming og materialvalg. 26 Høyblokka på Lambertseter ruver over den skogkledde kollen. Ved Abildsø preges fortsatt sidearealene av grønt. støydempende tiltak arkitektoniske elementer alleer parkmessig preg skog eng og beitemark ett flott solitærtre blågrønne strukturer koller Den grønne korridoren kan bestå av mange ulike elementer, men bør være mest mulig sammenhengende.
GRØNTSTRUKTURENS BETYDNING FOR LOKALKLIMA OG LUFTKVALITET. I tillegg til at det grønne har rekreative og estetiske verdier, har det stor betydning for byens lokalklima og luftmiljø. Dette kommer tydelig frem i Grønnstrukturens betydning for lokalklima og luftkvalitet i Oslo skrevet av Hanne Jonassen på oppdrag fra Oslo kommune i forbindelse med revideringen av grøntplanen. Under følger punktvise utdrag fra dokumentet: Store, skogkledde områder renser og filtrerer forurenset luft både for kjemisk skadelige partikler og ikke minst sot og støv. Renseeffekt er også påvist bak smalere belter med vegetasjon. Norske undersøkelser har vist at en 3 meter høy vegetasjonsskjerm gir en gjennomsnittreduksjon av støvmengden på 30 % i et 25 meters belte bak skjermen. (Trafikkforurensing og vegetasjon, Pedersen 1990). Grøntstrukturer kan fungere som leskjerm mot vind og forurensing ( filtersoner), i tillegg bidrar de med friskluft, utlufting og temperaturutjevning. Langs kommunikasjonsårer bør vegetasjon etableres både av hensyn til vindskjermingseffekt og av hensyn til filtrerings- og absorberingseffekt. Trafikkerte vegtraseer som E6 er produsenter av støv og avgasser, men kan også være med å lede forurensing fra ett område til ett annet. Bevisst etablering og bruk av vegetasjon langs vegbanen, i for eksempel flere sjikt, kan bidra til å dempe forurensing og skjerme bakenforliggende områder. Alle grøntområder har en viss renseeffekt, men effekten varierer med omfang og utforming, samt artsvalg. Beplantning langs veger vil, selv vinterstid når bladene har falt, ha en viss rensevirkning. 27 Selv svært smale skjermer kan i prinsippet være effektive. For å ta opp mye forurensing, vil imidlertid dybden og det totale omfanget av vegetasjon være viktig. Vegetasjon langs forurensende trafikkårer bør være så brede og høye som mulig for å oppnå best renseeffekt. Tommelfingerregel: Planteavstand fra vegbane bør være ca 15 meter ved fartsgrense 80 km/t eller mer. Riktig bruk av vegetasjon og terreng langs veg kan erstatte støyskjermer. Flere rader med trær i et åpent område vil kunne gi nyttig støyreduserende virkning. Begge illustrasjonene over er hentet fra Novel solutions for quieter and greener cities.
Noen tydelig portal til hovedstaden finner vi ikke innenfor denne strekningen; snarere en overgangssone der man får de første signalene om at man nærmer seg storbyen. Blomstrende kirsebærtrær i Finnmarksgata gir en god reiseopplevelse både for de som kjører og for gående og syklende. ANALYSE 28
Masseplanting av trær kan skape en vakker ramme rundt veganlegget. 29 VEGENS MØTE MED BYEN På strekningen Klemetsrud- Ryen går landskapet over fra landlig karakter med mye skog, grønt og boligområder samlet i drabantbyer, til den mer tettbygde by. Det finnes ikke et tydelig skille, og overgangen til by vil oppleves ulikt fra person til person, men det skjer gradvis et sted mellom Skullerud og Abildsø. Like sør for Sandstuveien på Abildsø, der strekningen er på det smaleste, med bratte koller og vegetasjon på begge sider, oppleves det som en portal til byen. På nordsiden av denne «portalen» flater landskapet ut. Ryen preges av bygninger, boligområder og store vegsystemer. Hele strekningen er en slags overgangssone der man gradvis får signaler om at man nærmer seg en storby. Fornemmelsen av at vi nærmer oss Oslo kan forsterkes på ulike måter. Rapporten til Arkitektskap AS fra 2004 foreslår et bånd av valmuer, som sammen med engkarakteren vil utgjøre en langstrakt portal et rødt bånd i det man passerer bygrensen. Et så stort veganlegg som Manglerudprosjektet har utviklet seg til å bli, vil kreve noe mer omfangsrikt enn valmuer. Det bør også fungere hele året. Tanken om å benytte vegetasjon for å markere overgangen til byen er like fullt en idé det kan arbeides videre med, men i større skala. Vegetasjon kan strammes opp og systematiseres jo nærmere byen man kommer, eller det kan gjentas på utvalgte og strategiske steder på veg innover. Tredoble rekker med vakre trær i blomst eller med flotte høstfarger kan gi god effekt. En kan også tenke at en konstruksjon eller en kunstinstallasjon kan markere overgangen til byen, eller gi signaler om at en nærmer seg: En spektakulær sykkel- og gangbru fra Lambertseter med forbindelse til Østmarka eller lyskunst i fjellskjæringen ved Bakkeløkka gård. En slik markering vil også fungere som en attraksjon på vegen, og med det kunne gi større reiseopplevelse.
ANALYSE Å redusere farten vil også ha positiv innvirkning på støyproblematikken. Det er en klar sammenheng mellom hastighet og støy. Reduksjon av hastighet medfører reduksjon i støy. Dersom hastigheten reduseres med 10 km/t (fra 80-70 km/t) kan det i teorien bety inntil 1,7 db i støynivået. Dette er en merkbar støyreduksjon. Støy Vurdering av systemskifter bør sees i sammenheng med landskapet vegen beveger seg gjennom. Endring av hastighet til lavere fart vil gi en indikasjon om at en nærmer seg mer tettbygde strøk. Første tydelige tegn på storbybebyggelse er høyblokka på Lambertseter. Denne er et landemerke for alle som kommer sørfra. Fra Skulleruddumpa og innover mot byen skimtes flere boligområder, særlig på østsiden av vegen. I tillegg er det adskillig flere overgangsbruer, noe som indikerer at det er større ferdsel i området. Det bør derfor vurderes om farten skal senkes til 70 km/t et sted like nord for Skulleruddumpa. Da vil farten være senket i god tid før tunnelen. Slik vegnettstrategien foreligger, senkes ikke farten til 70 km/t før tunnelinnslaget på Abildsø. Systemskifter i landskapet Illustrasjonen som er vist til høyre er hentet fra vegnettstrategien. Den viser en vurdering av hastigheter på strekningen. Det er planlagt en hastighet på 80 km/t fra Klemetsrud og frem til tunnelpåslaget ved Abildsø. Herfra og inn mot Ryen er det planlagt 70 km/t. Tunnelen dimensjoneres for 80 km/t. Ring 3 er foreslått med 60 km/t. Vegnettstrategien, som er et vedlegg til konkurransegrunnlaget, ble ferdigstilt av SVV oktober 2015. Strategien skal sikre en forutsigbarhet i planleggingen ved at mest mulig av de prinsipielle og arealkrevende føringene til veganlegget er forankret internt hos Statens vegvesen, før reguleringsplanarbeidet starter. VURDERING AV VEGNETTSTRATEGI 30 Utvidelsen av vegen, fra fire til sju felt, utvidelsen av eksisterende kryss, og ikke minst tunnelinnslaget og nytt kryss på Abildsø vil kreve store inngrep i omkringliggende terreng. Dette vil gjøre vegen som element i landskapet adskillig mer dominerende både visuelt og romlig. For å kunne legge ut en 7-felts veg som tilfredsstiller både de visuelle og de sikkerhetsmessige krav en stiller til en innfartsåre til Oslo vil vegen beslaglegge et betydelig større areal enn det dagens trase gjør. For å gi vegen det rommet den behøver for å ligge godt i landskapet kreves en mest mulig gjennomgående grøntsone langs innfartsåren. Se også avsnittet om grønn korridor. Utvidelse av vegen Etter tunnelinnslaget på Abildsø vil vegen som går nordover mot Ryen, klassifiseres som E18. Dette sammenfaller ganske godt med skiftet i landskap og natur. E18 vil i større grad være en bymotorveg enn E6 sørover. Tverrsnittet til E18 vil med fordel kunne utformes på en annen måte enn E6. Det skal planlegges en ekspressykkelveg på siden av E18, men det er ikke bestemt hvor denne kobles på E6/ E18. Ekspressykkelvegen bør skjermes mot støy og luftforurensing med støyskjermer og vegetasjon. E6/ E18 Det er tenkt å benytte dimensjoneringsklasse H7 på hele strekningen, men med 2 kjørefelt i nordgående retning og 3 kjørefelt i sørgående retning. I tillegg skal det være et kollektivfelt i hver retning. Dimensjoneringsklasse 500 1 000 Meters M: 1: 30.000 (A3) 0 Utført dat: 08.09.2015 E18 Riksveg E18 E6 E6 E6 Åsland Klemetsrud E6/E18 Skullerud Mortensrud E6/E18 Abildsø Manglerud Bryn Ulven Teisen Ryen Arm av E6 Ring 3 Vegnettstrategien utarbeidet av SVV høsten 2015. Ü 60 km/t 70 km/t 80 km/t 90 km/t Fartsgrense ved nytt vegsystem E18 Riksveg OSLO
Omfang av sideareal og midtrabatt Utvidelse og oppgradering av vegen vil også påvirke bilistenes oppfattelse av vegen og stille andre krav i forhold til komfort og sikkerhet. Dimensjoner på vegskuldre og kjørefelt samt midtrabatt bør sees i forhold til dette. Det samme gjelder sideterreng og avstand til fjellskjæring og andre elementer. Midtrabatten er i håndboken beskrevet med 2 meters bredde. I tillegg til 0,5 meter skulder på hver side av midtrabatten. Denne midtrabatten kan oppleves smal i forhold til antall kjørefelt og bredden på vegen (se illustrasjonssnitt til høyre). En bredere midtrabatt vil gi vegen et roligere preg, i tillegg til at det vil lette skjøtselen av arealet. Bredden på midtrabatten må sees i sammenheng med bredden som er tilgjengelig langs hele strekningen. På enkelte partier kan den smalnes inn, for eksempel forbi Bakkeløkka gård, men i hovedsak bør vegen ha mest mulig likt tverrsnitt. UTVIDET, GRØNN MIDTRABATT KOF KJF KJF KJF KJF KJF KOF E6 med antall felt som er planlagt i henhold til vegnettstrategien. Midtrabatten er her bredere enn beskrevet i håndboka og gjort grønn. En bredere midtrabatt kan gi vegen et roligere preg. KOF KJF KJF KJF KJF KOF EKSPRESS/ SYKKELVEG E18 fra Abildsø og til Svartdalstunnelen bør få en mer bymessig utforming enn E6. En bred grønn midtrabatt gir vegen et roligere og grønnere preg. 31
Foto av området på Abildsø der tunnelpåhugg og kryssområde er planlagt i henhold til planprogrammet. ANALYSE 32 Å få løst kryssområdet og tunnelpåslaget her på en tilfredsstillende måte i forhold til funksjon, linjeføring, estetikk, terrenginngrep, nærføring til myr og ikke minst støy- og luftproblematikk vil by på utfordringer.
BERG STØY! MYR Berg og myr jobber for utvidelse i hver sin retning. Kryssområdet vil kunne gi mye støy utover Østensjøområdet. EKEBERGSKRÅNINGA MOT LAMBERTSETER E6 KRYSSOMRÅDE ABILDSØMYRA TUNNEL- PÅSLAG E18 MOT RYEN BJØRNSENSKOGEN ABILDSØ STORE INNGREP Tunnelpåhugg og kryssområde Abildsø Begge alternativene som presenteres i planprogrammet har tunnelpåhugget samme sted; like nord for bensinstasjonen og overgangsbrua på Abildsø. Her er foreløpige planer at E6 går i tunnel inn i fjellet på vestsiden av vegen, omtrent der avkjørselsrampa til Lambertseter begynner i dag. E18 fortsetter videre nordover mot Ryen og Ring 3. Det er laget et tidlig utkast for utforming av kryssområdet og tunnelpåslaget som viser noe av kompleksiteten vi står ovenfor. Skissen viser at E6 føres inn i tunnel i fjellet, like vest for Abildsømyra, mens E18 fortsetter mot Ryen. Egne kollektiv- og ekspressykkelveger skal passere uhindret gjennom kryssområdet. I tillegg skal trafikken fra Lambertseter og Abildsø vurderes koblet mot tunnelen. Å få løst kryssområdet og tunnelpåslaget på en tilfredsstillende måte i forhold til funksjon, linjeføring, estetikk, terrenginngrep, nærføring til myr og ikke minst støy- og luftproblematikk vil by på utfordringer. Landskap Av hensyn til våtmarksområdet, som består av Abildsømyra, Smedbergbekken og Bjørnsenskogen, bør kryssområdet trekkes så langt vest som mulig. Smedbergbekken er en av de viktigste tilførselsbekkene til Østensjøvannet, og våtmarksområdene er viktige bufferområder og korridorer for fugl, pattedyr og amfibier. Av hensyn til terrenginngrep, landskapsbilde og fjernvirkning av inngrepet vil det være fordelaktig å trekke kryssområdet så langt øst som mulig. Skråninga er relativt bratt i dette området, og det vil derfor kunne gi store fjellskjæringer om vegen og krysset legges inn her. Med så motstridende interesser for utvidelse av vegen vil det være fordelaktig å oppnå et så kompakt tverrsnitt som mulig. 33 Kryssområdets geometri og form må tilpasses terrenget og være så enkelt og logisk som mulig. Tunnelpåslag Tunnelpåslaget vil bli eksponert visuelt for et stort område, og utformingen vil bli svært viktig. Med tanke på landskapsbilde og terrenginngrep, men også i forhold til å gjøre kryssområdet enkelt og logisk, bør en se på alternative måter å føre vegen ned i fjell. Er det mulig å unngå krysninger over og under tunnelpåslag bør det tilstrebes. Utformingen og materialbruk må tilpasses stedets karakter. Støy Et kryssområde med tunnelpåslag i denne dimensjonen vil gi økt støy. Store fjellskjæringer og veger som blir liggende høyt i terrenget vil kunne spre støy ut over dalen. Utforming av anlegget og avbøtende tiltak blir svært viktig. Bruk av vegetasjon vil kunne endre lydens karakter og gi et annet lydbilde. Vurdere plassering Både i forhold til landskapshensyn og i forhold til støyog luftproblematikk bør det tidlig utredes alternative plasseringer av tunnelpåslag og kryssområder. Noe lenger sør, ved Bjørnsenskogen, ligger bebyggelsen mer tilbaketrukket og ikke så eksponert mot vegen, Bjørnsenskogen er bredere enn Abildsømyra, og vil antagelig tåle et inngrep bedre.
Støydempende tiltak Støyproblematikk er en av de utløsende faktorene til Manglerudprosjektet. Støydempende tiltak er dermed et tema det må arbeides mye med i den videre planleggingen. For å beholde kontakten mellom vegen og landskapet, er det ønskelig med minst mulig bruk av tradisjonelle støyskjermer. Støyskjermer lukker vegen inne, og kan skape en korridorfølelse. Dette reduserer reiseopplevelsen og fjerner mange av de kvalitetene vegen har i dag. Tiltak i linja I sør, der bebyggelsen er trukket noe tilbake fra vegen, vil det være naturlig å arbeide med støyskjermingstiltak som er naturlig forankret i landskapet. Eksempler på dette er justering av linja og terrengvoller. Dette er tiltak som kan være arealkrevende og det er derfor viktig at vurderingene gjøres tidlig i prosessen. Terrengvoller kan ved riktig utforming bli et positivt element i landskapet. For å gi gi støyvollene en variert og naturlik utforming bør lengde- og tverrprofil variere. Det er viktig at både materialbruk, helning og vegetasjon harmoniserer med sideterrenget. SENKE VEGEN HEVE SIDETERRENG Særlig i den sørlige delen av strekningen vil det være aktuelt å arbeide med støyskjermingstiltak som er naturlig forankret i landskapet. REGISTRERING Støyskjermer I den mer tettbygde byen (fra Abildsø og nordover), samt i områder med lite tilgjengelig sidearealer hvor det ikke er plass til å bygge voller, er det aktuelt med støyskjermer og/ eller murer. Utforming og dimensjonering av disse må tilpasses vegens dimensjoner og linjeføring. Det kan bli behov for høye skjermer i enkelte områder, jamfør støyskjerming av E6 forbi Furuset. Høye skjermer gir bedre lyddemping, men samtidig er det vanskelig å få et tilfredstillende arkitektonisk uttrykk. De høye skjermene, og de andre områdeskjermene forøvrig, kan med fordel kombineres med terrengvoller. Ved å heve terrenget mot skjermen skapes tilstrekkelig jordvolum for vegetasjonsetablering. Ved å heve terrenget på vegsiden, oppleves skjermen eller muren som lavere. Vegetasjon som visuell skjerm For å forsterke og videreutvikle den grønne korridoren vil det være naturlig å kombinere terrengvoller og støyskjermer med vegetasjon. Vegetasjon har liten støydempende virkning i seg selv, men er et viktig estetisk virkemiddel sammen med andre skjermingstiltak. Et bredt vegetasjonsbelte vil imidlertid gi effekt, men da må bredden være opp mot 40-50 meter. Dette er derfor mest aktuelt lengst sør på strekningen. Vegetasjon demper støyskjermens eksponering både mot omgivelsene og mot vegen. Høye trær eller større vegetasjonsfelt, vil gjøre skjermene mindre fremtredende. 34 Skjematiske tverrsnitt EKSPRESS- SYKKELVEG HØYE STØYSKJERMER KOMBINERT MED TERRENGVOLLER OG VEGETASJON Når E6 nærmer seg den tettbygde byen, kan det bli behov for høye støyskjermer i kombinasjon med andre støydempende tiltak. God arkitektonisk utforming blir svært viktig. HEVE SIDETERRENG, KOMBINERE MED VEGETASJON OG STØYSKJERM Støyskjerm kombinert med voll reduserer støyskjermens vertikalitet.en slik løsning gir økt jordvolum til vegetasjon på skjermens bakside. HEVE SIDETERRENG OG KOMBINERE MED VEGETASJON Vegetasjon er et viktig estetisk virkemiddel sammen med andre skjermingstiltak. Vegetasjon fungerer også som et filter i forhold til luftforurensing.
Høye trær og vegetasjon demper støyskjermens eksponering. Foto: Kjersti N. Røise/ SVV Terrengforming kombinert med støyskjermer kan redusere høyden på skjermene. Foto: Knut Opeide/ SVV 35 Vegetasjon og skjerm danner en grønn vegg ved Sinsenkrysset.
SNITT Arkitektur handler om hvordan omgivelsene påvirker deg, om kropp og sansning. Arkitektur påvirker i stor grad hvordan du velger å bruke et sted, og hvor og på hvilken måte du beveger deg i og gjennom stedet dine førstevalg. God arkitektur bidrar til at du gjør de gode valgene. Hentet fra kronikken God arkitektur er bra for miljøet (2015) av Tore Edvard Bergaust, landskapsarkitekt og seksjonsleder Veg- og gateplanlegging, SVV 36
DEL 3 SNITT 37
? SNITT Det er tegnet sju tverrsnitt på strekningen Klemetsrud- Ryen. Snittene er tegnet i henhold til det foreløpige planprogrammet med 2 kjørefelt + 1 kollektivfelt i nordlig retning og 3 kjørefelt + 1 kollektivfelt mot sør for E6 (fram til Abildsø), og 2 kjørefelt og 1 kollektivfelt i hver retning på E18 fra Abildsø til Ryen. Midtdeler og skuldre er vist i henhold til vegnormalen. På E18 er ekspressykkelvegen lagt til i tverrsnittene. Snittene viser: Hvor mye større areal den nye E6 vil kreve. I hvilken retning en utvidelse bør komme. Forslag til arealbruk for å sikre den grønne korridoren SNITT Snittanvisning, snitt A, B og C. Utsnitt av kart fra Mortensrud i sør til Skulleruddumpa i nord. De røde pilene markerer på hvilken side av eksisterende veg utvidelsen bør komme. 38 Snitt A-A Dette snittet er tatt ved Bakkeløkka gård. Snittet er et typisk berg-eng snitt. En utvidelse mot vest vil resultere i en relativt omfattende sprengning i den eksisterende fjellskjæringen. En utvidelse mot øst vil, selv uten utvidet midtrabatt, gi store inngrep i eksisterende gressvoller, Gamle Enebakkvegen vil måtte bygges ned og man står i fare for å måtte rive deler av den gamle låven. Da både Bakkeløkka gård og Gamle Enebakkvei har kulturhistorisk verdi, og fordi disse elementene oppleves som en positiv ressurs på denne strekningen, må landskapsmessige og kulturminnefaglige interesser veies tungt mot de negative konsekvensene det vil medføre med en sentrisk eller vestlig utvidelse. På grunn av den allerede store fjellskjæringen på vestsiden av vegen, er det naturlig å tenke en ensidig østlig utvidelse av vegen. Av hensyn til landskapet, nærmiljø og kulturminnene på Bakkaløkka gård, bør likevel en sentrisk/ vestlig forskyvning vurderes. Sideforskyvning A-A eller eller Ensidig vestover Tosidig/ sentrisk Ensidig østover