Analyse av målt effektivitet for Nettselskapet AS

Analyse av målt effektivitet for Nettselskapet AS

Grunnlaget for analysene Analysene er basert på NVEs data i forbindelse med varsel om inntektsramme For å unngå «støy» i analysene har vi valgt å holde korrigeringen for avvik mellom faktiske og estimerte kostnader utenfor (også kalt estimatavvik eller overheng) 2

Distribusjonsnett

Sammenligning - målt DEA-effektivitet og grunnlag (distribusjonsnett) DEA-effektivitet og grunnlag DEA-effektivitet 64,2 % AS Eidefoss Askøy Energi AS Nord- Salten Kraft AS Referanseandel (λ i ) 0,062 0,205 0,305 Produktaspekt Antall kunder totalt 5 407 13 739 12 594 6 460 5 407 0 Lengde høyspentnett 356 1 000 225 811 356 0 Antall nettstasjoner 311 1 050 426 519 311 0 Kostnader [kkr] Driftskostnader 21 799 36 744 12 873 33 409 15 114-6 685 Andre inntekter -365-145 -505-67 -133 232 Kostnader knyttet til utredninger 0 0 0 0 0 0 Avkastningsgrunnlag 86 463 153 963 118 245 67 768 54 480-31 984 Avkastningsgrunnlag tilskudd 28 322 62 654 32 138 13 239 14 512-13 811 Avskrivninger 5 646 11 743 7 904 6 406 4 304-1 342 Avskrivninger tilskudd 834 2 580 1 239 567 587-247 KILE 3 477 2 973 1 470 1 178 845-2 632 Energitap [MWh] 10 771 18 016 13 589 7 155 6 088-4 683 Normkostnad grenseskilleanlegg 0 0 0 0 0 0 Totalkostnad 42 661 74 444 37 584 49 308 27 371-15 290 Andel av referanseselskapets totalkostnad Nettselskapet AS Mønsterselskap 17 % 28 % 55 % Totalt Slakk (Mønsterselskap - Selskapet) Begreper: Slakk: Forskjell mellom mønsterselskap og eget selskap. Kan ikke være mindre enn null for produktaspekt. For kostnader kan slakken være både positiv og negativ Beskrivelse av tabell: DEA-effektivitet viser den målte effektiviteten før rammevilkårskorrigering, og er forholdet mellom mønsterselskapets totalkostnad og totalkostnaden i eget selskap Referanseandel viser hvor stor andel av hvert referanseselskap modellen benytter for å konstruere et sammenlignbart mønsterselskap DEA-effektiviteten for eget selskap er ikke følsom for små endringer i produktaspekt med slakk Slakk i kostnader viser hvilke kostnadsarter som påvirker effektiviteten i positiv og negativ retning 4

Sammenligning - rammevilkårskorrigering og samlet effektivitet (distribusjonsnett) Målt DEA-effektivitet 64,2 % Rammevilkårsparameter Nettselskapet AS AS Eidefoss Mønsterselskap Askøy Energi AS Nord- Salten Kraft AS Totalt Forskjell (Mønsterselskap - Selskapet) Regresjons parametre RVK Avstand til veg [meter] 1 056,4 144,2 98,5 641,0 404,6-651,9 0,0000 0,0 % Andel høyspent jordkabel 21,5 % 17,3 % 54,3 % 8,8 % 23,1 % 1,6 % -0,2096-0,3 % Andel Barskog 0,0 % 1,6 % 15,6 % 1,9 % 5,7 % 5,7 % -0,2183-1,2 % Geo1 (Fjellbekk) -0,510-0,639-0,655-0,160-0,380 0,130-0,0267-0,3 % Geo2 (ØyVind) Sum rammevilkårskorrigering 0,020-0,649 0,739-0,099 0,044 0,025-0,0346-0,1 % -2,0 % Sum målt effektivitet 62,1 % Beskrivelse av tabell: Selskap som har verre/gunstigere rammevilkår enn mønsterselskap får et tillegg/fradrag i målt effektivitet Rammevilkårskorrigeringen beregnes som produktet av forskjell i rammevilkår og regresjonsparametrene Sum rammevilkårskorrigering viser samlet korreksjon som følge av forskjellig rammevilkår sammenlignet med mønsterselskap Sum målt effektivitet er målt DEA-effektivitet pluss sum rammevilkårskorrigering Begreper: Regresjonsparameter: Basert på historiske data blir det gjennomført regresjonsanalyser for å tallfeste hvor mye DEA-effektiviteten skal korrigeres som følge av forskjeller i rammevilkår mellom eget selskap og mønsterselskap. 5

Selskapets avstand til fronten (de mest effektive selskaper) Ved beregningen av DEA-effektivitet, er det eget selskaps avstand til effektivitetsfronten som bestemmer DEA-effektiviteten. DEA-effektiviteten måler selskapets avstand til fronten i et flerdimensjonalt rom, som vanskelig lar seg visualisere For å visualisere selskapets avstand til front er det på de neste sidene vist figurer for ulike todimensjonale sammenhenger for oppgaveparameterene som inngår i DEA-målingene for distribusjonsnett Figurene viser selskapets data både for året ( ) og gjennomsnitt for de siste fem år ( ) sammenlignet med alle andre selskap - Tilsvarende data for bransjen vises også i figurene ( / ) Effektivitetsfronten er basert på gjennomsnittsdata for de siste fem år DEA-effektivitet i figurene på de neste sidene er effektiviteten selskapet ville oppnådd dersom oppgaven kun var definert som de ulike kombinasjonene - Dersom data for året er lenger fra effektivitetsfronten enn gjennomsnittlige data for de siste fem år, er dette en indikasjon på en negativ effektivitetsutvikling - Dersom data for selskapet for året er lenger fra effektivitetsfronten enn tilsvarende data for bransjen, innebærer dette at selskapets effektivitetsscore er svakere enn bransjesnittet 6

Sammenheng høyspentnett og nettstasjon Sammenheng mellom Antall nettstasjoner pr mill kr og Km høyspentnett pr mill kr Km høyspentnett pr mill kr 20,0 18,0 Nord-Salten DEA-Effektivitet = 57 % 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 Eidefoss NTE-Nett Trøgstad 0,0 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 12,0 14,0 16,0 18,0 Antall nettstasjoner pr mill kr 7 Nøkkel Eget selskap Andre selskap Bransjen Data år Data snitt

Sammenheng kunde og høyspentnett Sammenheng mellom Antall kunder pr mill kr og km høyspentnett pr mill kr Km høyspent pr mill kr 20,0 18,0 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 Nord-Salten DEA-Effektivitet = 64 % Askøy 0,0 0 50 100 150 200 250 300 350 400 Antall kunder pr mill kr 8 Nøkkel Eget selskap Andre selskap Bransjen Data år Data snitt

Sammenheng kunde og nettstasjon Sammenheng mellom Antall kunder pr mill kr og Antall nettstasjoner pr mill kr Antall nettstasjoner pr mill kr 18,0 16,0 14,0 Trøgstad DEA-Effektivitet = 51 % 12,0 10,0 Askøy 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 0 50 100 150 200 250 300 350 400 Antall kunder pr mill kr 9 Nøkkel Eget selskap Andre selskap Bransjen Data år Data snitt

Endring effektivitet og inntektsramme ved marginal endring i oppgave (distribusjonsnett) Marginal endring - En enhet + En enhet Δ Effektivitet [prosentpoeng] Δ Ramme [kkr] Δ Effektivitet [prosentpoeng] Δ Ramme [kkr] Antall kunder totalt -0,002-0,488 0,002 0,488 Lengde høyspentnett -0,094-22,517 0,094 22,520 Antall nettstasjoner -0,064-15,226 0,064 15,223 Tabellen viser endring i målt effektivitet og inntektsramme ved en marginal endring i hver av oppgaveparametrene enkeltvis (1 nettstasjon, 1 km høyspentnett, 1 kunde) Endringene er uten kostnadsendringer som følge av endringer i oppgaveparametrene 10

Målt effektivitet Effektivitet ved endring i oppgave og samlet kostnad (distribusjonsnett) 70,0 % 68,0 % 66,0 % 64,0 % 62,0 % 60,0 % 58,0 % 56,0 % 54,0 % 52,0 % Figuren viser målt samlet effektivitet (DEA + rammevilkår) ved endring i oppgaveparametre enkeltvis og samlet kostnad Selskapet er mest følsom overfor endring i oppgaven: Lengde høyspentnett 50,0 % -10 % -5 % Basis + 5 % + 10 % Antall kunder totalt 61,1 % 61,6 % 62,1 % 62,7 % 63,3 % Lengde høyspentnett 58,8 % 60,5 % 62,1 % 63,8 % 65,5 % Antall nettstasjoner 61,1 % 61,2 % 62,1 % 63,1 % 64,1 % Samlet kostnad 69,3 % 65,2 % 62,1 % 59,1 % 56,0 % 11

Inntektsramme [kkr] Inntektsramme og prosentvis endring i oppgave (distribusjonsnett) 47 000 46 500 Figuren viser inntektsramme ved endring i oppgaveparametere enkeltvis 46 000 45 500 45 000 44 500-10 % -5 % Basis + 5 % + 10 % Antall kunder totalt 45 861 45 981 46 109 46 245 46 388 Lengde høyspentnett 45 310 45 709 46 109 46 510 46 911 Antall nettstasjoner 45 864 45 872 46 109 46 345 46 580 12

Endring i ramme ved endring i kostnad Endring i inntektsramme som følge av endringer i ulike kostnadsarter (distribusjonsnett) 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% D&V AVS BV Nettap Kile - 44% 41% 96% 36% 44% Figuren viser hvor mye inntektsrammen endrer seg (andel av kostnadsendring) ved endring i ulike kostnadsarter Endring i KPI bidrar til at økning i D&V og Kile gir større inntektsrammeøkning enn AVS Reduksjon i tapspris fra 2013 til 2015 bidrar til at en økt mengde nettap gir mindre økning i inntektsramme. Uten endring i tapspris ville økningen vært som for AVS På grunn av NVEs metode for kalibrering av inntektsrammen slik at bransjen oppnår normalavkastning (kalibreringspotten), vil økt bokført verdi gi størst økning i inntektsramme Hvor mye inntektsrammen endres ved endringer i bokført verdi avhenger av bransjens effektivitet (normkostnad) og kalibreringspotten Inntektsrammeendringen avhenger også av endringer i rentenivået fra 2013 til 2015. Fra 2013 til 2015 ble renten redusert med nesten 10% (fra 6,90% til 6,29%) 13

Regionalnett

Sammenligning - målt DEA-effektivitet og grunnlag (regionalnett) DEA-effektivitet og grunnlag DEA-effektivitet 101,0 % Nettselsk apet AS Nordlands nett AS Nordmøre Energiverk AS Referanseandel (λ i ) 0,714 0,044 0,026 Produktaspekt Luftlinje Vektet 7 033 6 927 35 936 19 826 7 033 0 Jordkabel Vektet 639 636 2 745 4 007 679 39 Sjøkabel Vektet 2 283 2 283 3 950 18 348 2 283 0 Grensesnitt Vektet 4 985 4 047 35 827 20 314 4 985 0 Kostnader [kkr] Driftskostnader 4 554 4 316 33 750 16 544 4 987 433 Andre inntekter 0-7 -185 0-13 -13 Kostnader Rnett knyttet til utredninger og KDS 0 0-715 0-31 -31 Avkastningsgrunnlag 52 833 41 970 137 512 136 070 39 535-13 297 Avkastningsgrunnlagg tilskudd 0 0 10 131 12 802 777 777 Avskrivninger 1 904 1 929 10 512 8 037 2 047 143 Avskrivninger tilskudd 0 0 1 207 1 120 82 82 KILE 20 329 1 610 2 725 377 357 Totalkostnad 10 124 9 463 56 366 38 698 10 230 106 Andel av referanseselskapets totalkostnad Nettselskapet AS Mønsterselskap 66 % 24 % 10 % Begreper: Slakk: Forskjell mellom mønsterselskap og eget selskap. Kan ikke være mindre enn null for produktaspekt. For kostnader kan slakken være både positiv og negativ Totalt Slakk (Mønsterselskap - Selskapet) Beskrivelse av tabell: DEA-effektivitet viser den målte effektiviteten før rammevilkårskorrigering, og er forholdet mellom mønsterselskapets totalkostnad og totalkostnaden i eget selskap Referanseandel viser hvor stor andel av hvert referanseselskap modellen benytter for å konstruere et sammenlignbart mønsterselskap DEA-effektiviteten for eget selskap er ikke følsom for små endringer i produktaspekt med slakk Slakk i kostnader viser hvilke kostnadsarter som påvirker effektiviteten i positiv og negativ retning 15

Sammenligning - rammevilkårskorrigering og samlet effektivitet (regionalnett) 101,0 % Rammevilkårsparameter Nettselskapet AS Nettselsk apet AS Mønsterselskap Nordlands nett AS Nordmøre Energiverk AS Totalt Forskjell (Mønsterselskap - Selskapet) Regresjons parametre RVK GEO 3-0,753-0,753 0,024 0,642-0,428 0,325-0,0603-2,0 % Sum rammevilkårskorrigering -2,0 % Sum målt effektivitet 99,1 % Beskrivelse av tabell: Selskap som har verre/gunstigere rammevilkår enn mønsterselskap får et tillegg/fradrag i målt effektivitet Rammevilkårskorrigeringen beregnes som produktet av forskjell i rammevilkår og regresjonsparameteren Sum rammevilkårskorrigering viser samlet korreksjon som følge av forskjellig rammevilkår sammenlignet med mønsterselskap Sum målt effektivitet er målt DEA-effektivitet pluss sum rammevilkårskorrigering Begreper: Regresjonsparameter: Basert på historiske data blir det gjennomført regresjonsanalyser for å tallfeste hvor mye DEA-effektiviteten skal korrigeres som følge av forskjeller i rammevilkår mellom eget selskap og mønsterselskap. 16

Selskapets avstand til fronten (de mest effektive selskaper) Ved beregningen av DEA-effektivitet, er det eget selskaps avstand til effektivitetsfronten som bestemmer DEA-effektiviteten. DEA-effektiviteten måler selskapets avstand til fronten i et flerdimensjonalt rom, som vanskelig lar seg visualisere For å visualisere selskapets avstand til front er det på de neste sidene vist figurer for ulike todimensjonale sammenhenger for oppgaveparameterene som inngår i DEA-målingene for regionalnett Figurene viser selskapets data både for året ( ) og gjennomsnitt for de siste fem år ( ) sammenlignet med alle andre selskap. Enkelte regionalnettselskap som ikke får definere fronten er ikke vist i figurene - Tilsvarende data for bransjen vises også i figurene ( / ) Effektivitetsfronten er basert på gjennomsnittsdata for de siste fem år DEA-effektivitet i figurene på de neste sidene er effektiviteten selskapet ville oppnådd dersom oppgaven kun var definert som de ulike kombinasjonene - Dersom data for året er lenger fra effektivitetsfronten enn gjennomsnittlige data for de siste fem år, er dette en indikasjon på en negativ effektivitetsutvikling - Dersom data for selskapet for året er lenger fra effektivitetsfronten enn tilsvarende data for bransjen, innebærer dette at selskapets effektivitetsscore er svakere enn bransjesnittet 17

Sammenheng luftlinje og jordkabel Sammenheng mellom Luftlinje vektet pr mill kr og Jordkabel vektet pr mill kr 250 200 150 Jordkabel vektet pr mill kr Hafslund Lyse DEA-Effektivitet = 95 % 100 Ymber 50 18 0 0 500 1000 1500 2000 Luftlinje vektet pr mill kr Nøkkel Data år Eget selskap Andre selskap Bransjen Data snitt

Sammenheng luftlinje og sjøkabel Sammenheng mellom Luftlinje vektet pr mill kr og Sjøkabel vektet pr mill kr Sjøkabel vektet pr mill kr 600 DEA-Effektivitet = 95 % 500 Lofotkraft Nordmøre 400 300 200 100 Ymber 0 0 500 1000 1500 2000 19 Luftlinje vektet pr mill kr Nøkkel Eget selskap Andre selskap Bransjen Data år Data snitt

Sammenheng luftlinje og stasjoner Sammenheng mellom Luftlinje vektet pr mill kr og Stasjonsparameter vektet pr mill kr Stasjonsparameter vektet pr mill kr 1200 DEA-Effektivitet = 94 % 800 Istad EB Nett Nord-Salten 400 Ymber 0 0 500 1000 1500 2000 Luftlinje vektet pr mill kr 20 Nøkkel Eget selskap Andre selskap Bransjen Data år Data snitt

Sammenheng jordkabel og sjøkabel Sammenheng mellom Jordkabel vektet pr mill kr og Sjøkabel vektet pr mill kr Sjøkabel vektet pr mill kr 600 500 Lofotkraft Nordmøre DEA-Effektivitet = 55 % 400 300 200 100 0 Hafslund 0 50 100 150 200 250 Jordkabel vektet pr mill kr 21 Nøkkel Eget selskap Andre selskap Bransjen Data år Data snitt

Sammenheng jordkabel og stasjoner Sammenheng mellom Jordkabel vektet pr mill kr og Stasjonsparameter vektet pr mill kr Stasjonsparameter vektet pr mill kr 1200 DEA-Effektivitet = 65 % Istad 800 Haugaland Hafslund 400 0 0 50 100 150 200 250 Jordkabel vektet pr mill kr 22 Nøkkel Eget selskap Andre selskap Bransjen Data år Data snitt

Sammenheng sjøkabel og stasjoner Sammenheng mellom Sjøkabel vektet pr mill kr og Stasjonsparameter vektet pr mill kr 1200 Stasjonsparameter vektet pr mill kr DEA-Effektivitet = 77 % 800 Istad Nordmøre 400 Lofotkraft 0 0 100 200 300 400 500 600 Sjøkabel vektet pr mill kr 23 Nøkkel Eget selskap Andre selskap Bransjen Data år Data snitt

Målt effektivitet Effektivitet ved endring i oppgave og samlet kostnad (regionalnett) 120,0 % 110,0 % 100,0 % 90,0 % 80,0 % 70,0 % 60,0 % Figuren viser målt samlet effektivitet (DEA + rammevilkår) ved endring i oppgaveparametere enkeltvis og samlet kostnad Selskapet er mest følsom overfor endring i oppgaven: Luftlinje Vektet 50,0 % -10 % -5 % Basis + 5 % + 10 % Luftlinje Vektet 92,2 % 95,7 % 99,1 % 102,5 % 105,8 % Jordkabel Vektet 99,1 % 99,1 % 99,1 % 99,1 % 100,0 % Sjøkabel Vektet 98,3 % 98,7 % 99,1 % 99,5 % 99,9 % Grensesnitt Vektet 96,6 % 97,8 % 99,1 % 100,4 % 101,6 % Samlet Kostnad 110,3 % 103,9 % 99,1 % 94,3 % 89,5 % 24

Inntektsramme [kkr] Inntektsramme og prosentvis endring i oppgave (regionalnett) 46 600 46 400 46 200 Figuren viser inntektsramme ved endring i oppgaveparametere enkeltvis 46 000 45 800 45 600 45 400 45 200-10 % -5 % Basis + 5 % + 10 % Luftlinje Vektet 45 699 45 905 46 109 46 310 46 510 Jordkabel Vektet 46 109 46 109 46 109 46 109 46 161 Sjøkabel Vektet 46 062 46 085 46 109 46 132 46 156 Grensesnitt Vektet 45 961 46 034 46 109 46 184 46 261 25

Endring i ramme ved endring i kostnad Endring i inntektsramme som følge av endringer i ulike kostnadsarter (regionalnett) Figuren viser hvor mye inntektsrammen endrer seg (andel av kostnadsendring) ved endring i ulike kostnadsarter 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% D&V AVS BV Nettap Kile - 44% 40% 55% 93% 42% Endring i KPI bidrar til at økning i D&V gir større inntektsrammeøkning enn AVS og Kile Mengde nettap kompenseres 100 %. Reduksjon i tapspris fra 2013 til 2015 bidrar til at tapskostnaden ikke dekkes fullt ut På grunn av NVEs metode for kalibrering av inntektsrammen slik at bransjen oppnår normalavkastning (kalibreringspotten), vil økt bokført verdi gi størst økning i inntektsramme, foruten økt tapsmengde Hvor mye inntektsrammen endres ved endringer i bokført verdi avhenger av bransjens effektivitet (normkostnad) og kalibreringspotten Inntektsrammeendringen avhenger også av endringer i rentenivået fra 2013 til 2015. Fra 2013 til 2015 ble renten redusert med nesten 10% (fra 6,90% til 6,29%) 26