Konsekvenser av skogreising, treslagskifte og bruk av utenlandske treslag Direktør Janne Sollie Skog og Tre 2011
Hvorfor bryr vi oss om skog? Hva er DNs rolle og samfunnsoppdrag? Gjennomføre vedtatt politikk skog er en ressurs som skal brukes biologisk mangfold skal bevares vern av skog, med vekt på frivillig vern Synliggjøre konsekvenser av politikk konsekvenser for naturmangfold å utrede konsekvenser er ikke å kritisere
Skog er viktig Skog som produsent av fiber og trelast Skog som kilde til bioenergi Skog som karbonlager Skog som økosystem og habitat for arter Skog som rekreasjonskilde Det knytter seg målsettinger og samfunnsinteresser til alle funksjoner skogen har.
Skogen må brukes klokt både naturmangfoldet og trevirket er en betinget fornybar ressurs både bruk og vern gode løsninger forutsetter kunnskap, kommunikasjon og tillit
Naturmangfoldloven 1: Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur.
Naturmangfoldloven Innfører miljørettslige prinsipper Samlet belastning Føre-var Kostnadsdekning Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Gjelder i alle sektorer ved beslutninger som berører naturmangfoldet
Skogreising og treslagsskifte Skogreising: totalt skogreist ca 1,7mill dekar på Vestlandet og ca 1,1 mill dekar i N-Norge utgjør 2,9 mill dekar ca. 14-15 % av det samlede produktive skogarealet i Vestlandet og i Nord-Norge. Treslagsskifte: f.eks tilplanting av lauvskog/edellauvskog med gran
Utenlandske treslag Omfang og konsekvenser: Sitka (72%), Vrifuru/Contortafuru (12%), Busk- og bergfuru (9%),Lutzgran (7%) Risiko avhengig av: Treslag, type skogproduksjon, utplantingssted Norsk Svarteliste 2007- Platanlønn. Skog og Landskap konkluderte ikke på andre treslag Effekter av f eks sitkagran Stor spredningsevne og spireevne, forhindrer lysgjennomgang, konkurrerer ut norske arter i pressede naturtyper, bl a kystlynghei og beitemark Betydelige ressurser brukes på fjerning av sitkagran i verneområder 4.1 mill i 2010
Utenlandske treslag ny forskrift Regulering under naturmangfoldloven: Loven stiller krav om tillatelse før utsetting Økt vekt på å unngå negative effekter Avveininger mellom samfunnsnytte og risiko for å skade naturmangfoldet Tillatelser av mer generell karakter for utsetting av juletrær og pyntegrønt
Klimakur 2020 En opplisting av mulige klimatiltak i Norge Hvilke som skal settes i verk er et politisk spørsmål Blir vurdert bl.a. i klimameldingen som kommer til høsten Oppdrag fra MD til DN: Hvilke konsekvenser kan tiltakene i Klimakur 2020 få for naturmangfoldet?
Effekt på naturmangfold/naturverdier Kan innebære noe konflikt, -men kan ivaretas gjennom dagens forvaltningsregimer 30 prosent IKKE/ SVÆRT LITEN 50 prosent Har direkte/indirekte positive virkninger Bør gjennomgås nøye og/eller -frarådes å inngå i klimameldingen 20 prosent STOR/ BETYDELIG POSITIV Mest positivt tiltak: Å ikke øke avvirkningen av skogen utover dagens nivå.
KLIMAKUR Tiltakene DN mente er mest konfliktfylte: Økt avvirkning av skog til 15 mill. m3 Planting av skog på 5 mill. dekar
Økt avvirkning Problematisk i : edelløvskog gammelskog inngrepsfrie områder Kan gjennomføres: -sterkt kulturpåvirka områder - skogreisingsområdene
Skogreising Aktuelt på for eksempel gammel kulturmark som slåttemark og kystlynghei Konflikt naturmangfold, landskap, friluftsliv
Kunnskapsgrunnlag Kunnskap om: Driftsteknikk Skogskjøtsel Tilvekst og CO2 binding Landskapsøkologi Naturtyper, arter og interaksjoner mellom arter Foto: Lars Løfaldli Foto: Skogbrukets kursinstitutt Foto øverst: Jon Klepsland Foto: Mareano
Kunnskap om skog og miljø Skognæringen bidrar til viktig kunnskap Miljøregistrering i skog (MiS) Artsdatabanken produserer: Norsk rødliste for arter 2010 Norsk rødliste for naturtyper 2011 Norsk svarteliste for 2007 (rev. planlagt) Skog og Landskap: Landskogtakseringen Nasjonalt program for kartlegging og overvåking: Stedfestet info om arter og naturtyper Naturindeks for Norge Utviklingstrender for hovedøkosystemene
Påvirkningsfaktor trua arter skog Arealendringer 87 % Forurensning 10 % Klimaendringer 3 % Høsting 1 % Fremmede arter 1 % Andre og ukjente Kilde: Artsdatabanken
Biologisk mangfold i skog Viktig å være klar over skoghistorien. Dagens situasjon er et resultat av flere hundre års intensiv drift. Stor ressursoppbygging siste 100 år. Norsk skogbruk er mer variert og tilpasset enn i våre naboland. Positiv utvikling i mengde gammelskog og død ved. Rødlista: økosystemet med flest trua og nær trua arter.
Biologisk mangfold i skog Hva ser vi som viktige fokusområder framover: Areal biologisk gammel skog Mengde død ved i grove dimensjoner Effekter av unaturlig tette bestand Effekter av habitatfragmentering Effekter av fremmede arter Effekter av klima - endringer
Hva vil vi? Samarbeid om kunnskapsutvikling Mer samarbeid mellom forskningsinstitusjoner Alle som jobber med skog må ta alle stortingets politikkområder innover seg Tettere samarbeid med skognæringen
Takk for oppmerksomheten! Foto: Lars Løfaldli