Trong for fagarbeidarar i framtida - kommuneperspektivet Stryn v.g.s. 28.09.16 Berit Wetlesen
Kommunane treng fagarbeidarkompetanse for å : møte framtida sine brukarar av helsetenestene sikre god kvalitet på tenestene Prognoser frå SSB syner at Norge i 2035 vil mangle mellom 45000 57 000 helsefagarbeidarar, dvs. aukande underdekning Redusert oppslutning om utdanning innan helsefag kan gjere stoda verre I 2014 vart det utdanna 2 600 Det vert utdanna alt for få helsefagarbeidarar til å dekkje auka behov
Tabell 1. Tal årsverk per sektor behov fram til 2026: 2016 2018 2020 2022 2024 2026 %-endring 2016-26 Administrasjon 28 100 28 600 29 000 29 500 29 800 30 100 7,1 % Barnehager 40 600 40 200 40 700 41 800 43 000 43 700 7,6 % Helse/omsorg 136 400 140 200 146 000 153 600 161 600 169 500 24,3 % Samferd/teknikk 17 100 17 500 18 000 18 300 18 600 19 000 11,1 % Undervisning 126 000 127 000 127 300 128 000 129 000 130 100 3,3 % Annet 13 800 14 000 14 000 14 300 14 500 14 600 5,8 % Totalt 362 000 367 500 375 000 385 500 396 500 407 000 12,4 %
Tabell 2 syner behovet for tilsette fram mot 2026, irekna meirarbeid og aldersfordeling mellom nytilsette. Tabell 2. Antall ansatte per sektor 2016 2018 2020 2022 2024 2026 %-endr 2016-26 Administrasjon 32 050 32 500 33 000 33 400 34 000 34 300 7,0 % Barnehager 49 000 48 400 49 000 50 400 51 800 52 600 7,3 % Helse/omsorg 198 500 204 000 212 400 223 500 235 300 246 800 24,3 % Samferd/teknikk 22 600 23 000 23 500 24 000 24 500 25 000 10,6 % Undervisning 149 700 150 800 151 000 152 000 153 000 154 500 3,2 % Annet 18 500 18 800 19 000 19 300 19 500 19 800 7,0 % Totalt 459 600 466 700 476 800 491 000 506 000 520 000 13,1
Stor utfordring : endring i tal innbyggjarar i arbeidsfør alder ( 20-66 år) sett i høve til tal innb. 80 år +: 2016 2020 2030 2040 % 11,1 10,7 7,9 6,2 Fleire og fleire pensjonistar i høve innb. i lønna arbeid ( jfr. Pensjonsreforma) Færre å færre innbyggjarar å rekruttere til arbeid i helse og omsorg Omfang på flyktningar og arbeidsinnvandrarar: Nye utfordringar til kompetanse i helse-og omsorgstenestene Stort arbeidskraftpotensiale for helsefag Stryn 2015: 15,4 % av folketalet var innvandrarar ( stadig aukande)
Det er mykje som påverkar trongen for rekruttering: Folketalsauke Aldersfordeling / auke i tal eldre Deltidsstillingar / stillingsstorleikar Sjukefråvær Pensjonsalder ( AFP, alderspensjonering, uføretrygd) Turnover Utdanningsnivå Produktivitet ( bruk av nye arbeidsmetodar / kvardagsrehabilitering / velferdsteknologi Nye / endra oppgåver ( samhandlingsreforma m.m.)
Illustrasjon på kommunenivå - Stryn: Stryn pr. 01.01.2016: 7 168 innb. Innb. 80 år +: Godt måltal for trongen for innsats innan helse og omsorg Folketalsframskriving MMMM År 80 år + Auke Auke % 2016 371 2020 389 18 5 % 2025 448 77 21 % 2030 538 167 45 % 2040 669 298 80 %
Auke i tal demente: Forventa dobling fram til 2030 på landsbasis, dvs. ca 135 000 personar, eller 20 % av folketalet 80 år + Stryn: 2016 2020 2025 2030 2040 Tal 80 + 371 389 448 538 669 Tal demente Vekst tal demente 74 78 90 108 134 5,4 % 21,6 % 45,9 % 81 %
Sjukdomsutvikling / livsstilsjukdomar: Kraftig auke av kreft-tilfelle ( pt 31-32 000 nye tilfelle pr år / ca 11 000 dødsfall) (føflekk-kreft, prostastakreft, lunge- og tjukktarmskreft, brystkreft) Den største risikofaktoren er alderdom. 2/3 av dei som får kreft er 65 år + Overslag over auke i tilfelle mot 2030: menn + 45 % / kvinner + 27 % Psykiske lidingar. I løpet av 1 år vil ca 1/3 av innbyggjarane innfri kriterie for ein el. fleire psykiske lidingar. Ca 50 % vil bli ramma i løpet av livet (vanlegaste: angst, depressive og rusrelaterte lidingar) Debuterer tidlegare i livet enn somatisk sjukdom Rusliding Mellom 10-20 % av innb. får ei rusliding i løpet av livet. Kols 300 000 400 000 personar har truleg kols i Norge, men ca halvparten er ikkje klar over det. (røyking, luftforureining). Er den raskast veksande folkesjukdomen i Norge
Overvekt og fedme Ca 20 % av den vaksne befolkninga har ein KMI som klassifiserer for femde. Forekomsten aukar med alderen og er høgst hos 50-60-åringar, men vektauken går raskast hos unge vaksne. Medfører stor risiko for ulike sjukdomar. (diabetes 2, hjarte-karsjukdomar, høgt BT, slitasjegikt i kne og hofter) Diabetes Ca 200 000 nordmenn har diabetes. Kraftig auke i omfang. Blant barn og unge i Norge har diabetes type 1 auka med ca 30 % siste 15 åra På verdensbasis er Norge blant dei landa som har høgst forekomst av denne typen Samansett og komplekst sjukdomsbilete med tilsvarande utfordringar for helse-og omsorgstenestene. Førebygging og sunnare livsstil / betre folkehelse, kan påverke tenestebehovet.
Deltidsproblematikk: viktig for tenestekvalitet, rekruttering og attraktivitet Stor fokus, men vanskeleg terreng. Fylkesdekkjande prosjekt i 2014-2015. Felles forståing med tillitsvalde om aktuelle tiltak er utfordrande. ( årsturnus, langturnusar på aktuelle tenesteområde, tal helgar pr år, vikarpool m.m.) Uønska deltid ( gjeld ca 26 % av tilsette i brukarretta tenester pleie/omsorg i Stryn) Mange små helgevaktstillingar,- lite attraktive ( ca 65 personar av 280 tilsette) G.snittleg st.prosent i brukarretta tenester : 64 % ( 280 tilsette / 180 årsv) Trong for fagkompetanse i pleie og omsorgssektoren: I landet: ca 25 % utan formell kompetanse Stryn 2014 : ønska utvikling Høgskule 25 % 40 % Fagarbeidar 42 % 60 % Ufaglærte 33 %
Sjukefråvær 2015: Kommunesektoren / landet: 9,7 % Stryn: 8,1 % Pleie og omsorg Stryn 9,6 % ( utgjer vel 17 årsv av totalt 180 årsv.) Alderssamansetnad: Stryn: tilsette i pleie og omsorg som er 58 år +: 63 personar / 41 årsv. Oversikt over rekrutteringsbehov pleie/omsorg i Nordfjord dei næraste 5-10 åra ( laga pr. 31.03.15): Sjukepleiarar/ vernepleiarar: 25 årsv. Helsefagarbeidarar: 130 årsv Totalt rekrutteringsbehov i kommunane ca 1/5 av dei tilsette, dvs. ca 455 årsv.
Vi må spele på mange strengar: Gjere oss lekre og attraktive for ungdomen så dei vel helsefag: Tilby trygge arbeidsplassar med brukbar løn Gode framtidsutsikter for arbeid over heile landet Variasjon i type arbeidsplassar ( eldre, funksjonshemma, pleie, habilitering / rehabilitering / aktivisering/dagtilbod, rus, psykisk helse Sikre store nok stillingar til å leve av Legge til rette for mest mogleg fleksibilitet sjølv om det er turnusarbeid Synleggjere: Meiningsfullt arbeidsliv Fagleg interessante utfordringar Tverrfagleg samarbeid Høve til kompetanseheving og fagleg utvikling ( inkl. fagskuleutdanning) Felles ansvar skulen / kommunale helse-og omsorgstenester: Praksisnær utdanning med god kvalitet både i utdanninga og læretida Tidleg kontakt / informasjon i ungdomsskulen God innsikt om framtidsutsiktene blant rådgjevarar og foreldre
Vaksenopplæringstiltak,- skuleringstilbod til tilsette utan formell kompetanse Særskilt satsing på skuleringstilbod for framandspråkelege / våre nye landsmenn Særskilte rekrutteringstiltak / skuleringsopplegg for menn Satsing på lærlingeplassar Systematisk internundervisning / oppfølging Dette er alles kamp mot alle. Vi kjemper om den same arbeidskrafta. Utdanningstilbodet bør gjenspegle kommune og næringslivet sine behov. I dette tilfellet : større satsing og motivering på helsefag i v.g.s. Utdanningskapasiteten er for liten i høve behovet for arbeidskraft Utfordringa er i tillegg å stimulere til større søknad