Aktive eldre 60+ Del 1. «Fremme helse og forebygge mer - for å reparere mindre»

Aktive eldre 60+ Del 1 «Fremme helse og forebygge mer - for å reparere mindre»

Aktive eldre 60+ Del 1 2 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 4 Forord... 5 1. Innledning/bakgrunn... 6 1.1 Mandat... 7 1.2 Befolkningsutvikling Europa og Norge... 7 1.3 Befolkningsutviklingen i Telemark... 9 1.4 Demografiske utfordringer Telemark Forventet levealder... 11 1.5 Ressurspotensialet yngre eldre... 11 2. Føringer, forskning og status... 13 2.1 Nasjonale føringer og forskning... 13 2.1.1 Planarbeid i kommunene - Plankrav... 13 2.2 Status... 14 2.2.1 Fysisk aktivitet for eldre og fallforebygging... 14 2.2.2 Demens/kognitiv svikt... 16 2.2.3 Psykiske lidelser og ensomhet... 17 2.2.4 Hverdagsrehabilitering... 18 3. Samhandlingsreformen i Telemark... 19 3.1 Samarbeidsavtalen mellom STHF og kommunene... 20 3.1.1 Samhandlingsarbeidet i Telemark - organisering... 21 3.2 Samhandlingsreformens arenaer... 23 4. Resultater fra kartleggingen i Telemark... 23 4.1 Metode for kartleggingen... 23 4.2 Kartleggingsresultater knyttet til de ulike temaene i kartleggingen... 24 4.2.1 Svar fra eldrerådene... 24 4.2.2 Svar fra rådmennene... 26 4.3 Oppsummering av hovedfunn... 29 5. Diskusjon av resultater... 30 5.1 Største utfordringene mht gruppa 60 +... 31 5.1.1 Ny generasjon eldre krever ny tilnærming... 31

Aktive eldre 60+ Del 1 3 5.1.2 Samhandling og synergier et kvadruppel helix... 32 5.2 Særskilte tiltak for gruppa 60+... 35 5.2.1 Seniorressursens potensiale... 35 5.2.2 Kompetanseløft... 36 5.3 Samhandlingsreformen og reformens arenaer... 37 5.1 Medvirkning i planarbeid og boligplanlegging... 38 5.2 Møteplasser og tilbud på dagtid... 39 5.2.1 Kultur for bedre folkehelse... 39 5.3 Samarbeid frivillig sektor/frivillig engasjement... 39 5.3.1 Frivillighet sosialt samvær... 39 6. Konklusjon og anbefaling... 41 7. Oversikt over ulike aktører... 43 8. Litteraturliste... 44 Oversikt over vedlegg i eget hefte... 45 Hemmeligheten ligger i å finne noe å brenne for. Det er den beste medisinen i verdenen «Vi må fylle dagene og livene våre med det vi føler er best for oss»

Aktive eldre 60+ Del 1 4 Sammendrag Bakgrunn: Prosjektets utredning har sin bakgrunn i Regional strategi for folkehelse i Telemark 2012-2016. Kommunene ønsket en utredning for å unngå at det iverksettes parallelle satsinger. Spesielt viste de til Samhandlingsreformen og de avtaler som foreligger mellom Sykehuset Telemark HF og kommunene som omhandler forebyggende innsats. Fylkestinget ba om å få utredet om og eventuelt hvordan folkehelsesatsingen kan bidra innenfor Samhandlingsreformen med helsefremmende og forebyggende tiltak. En plan for utredningsoppdraget ble lagt fram for fylkesutvalget i møte 13.oktober 2014, en utredningsgruppe nedsatt og en kartlegging er gjennomført. Hensikt: Skaffe ny kunnskap om kommunenes og helseforetakets helsefremmende og forebyggende tiltak til gruppa eldre Metode: Spørreundersøkelse er benyttet som metode for datainnsamlingen og er statistisk bearbeidet ved hjelp av dataprogrammet Questback. Utvalget i spørreundersøkelsen er alle rådmennene og eldrerådsledere i Telemark fylke. Kartleggingen gjelder hele aldersgruppa 60+. Resultater/hovedfunn: Det er stor aktivitet og det skjer mye bra for eldre i kommunene i Telemark Svarene viser likevel at kommunene ikke har gjort vesentlige grep tilpasset en ny generasjon eldre og bærer preg av tradisjonell tenking I de fleste kommuner finnes ikke noen samlet oversikt over tilbudene som finnes for gruppa 60+ Det er behov for økt involvering og samhandling med eldrerådene I lys av Samhandlingsreformen og de avtalene som foreligger mellom STHF og kommunene pågår det ingen parallelle satsinger med andre aktører i forhold til helsefremmende og forebyggende arbeid Samhandlingsreformens møte- og tiltaksarenaer har et potensiale til å øke fokus på helsefremmende og forebyggende tiltak, bl.a. innen fallforebygging, demens/kognitiv svikt og psykiske lidelser og ensomhet Hverdagsrehabilitering er på trappende i flere kommuner Kommunene har fokus på differensiert boligtilbud, inkl. framtidig bruk av velferdsteknologi, men mangler foreløpig de «interessante tilbudene» til yngre eldre Mange kommuner synes å ha god kontakt med frivillig sektor, men oftest ikke formalisert eller koordinert Konklusjon: Kartleggingen avdekker behov for nye grep for å møte en stor generasjon eldre, på beste måte både for dem selv og for samfunnsregnskapet. Utfordringer og muligheter knyttet til gruppen 60+ må løftes inn i kommunenes planarbeid. Første mulighet er det kommende planstrategiarbeidet. Fase II av utredningsarbeidet bør igangsettes med bred medvirkning fra kommunene, frivillig sektor og helst også fra næringslivet. Det bør tenkes to løp i forhold til målgruppen 60 +: 1. De som har helseutfordringer som kan defineres inn under Samhandlingsreformens arenaer 2. Den nye gruppen yngre pensjonister med god helse

Aktive eldre 60+ Del 1 5 Forord Denne rapporten er fase 1 av oppdraget; kartlegging, oppsummering og vurdering av om det er behov for den regionale folkehelsesatsingen å bidra i forhold til utfordringene kommunene står overfor når det gjelder andelen eldre her definert til 6o+. Det legges fram forslag til et eventuelt videre arbeid i fase ll, med mål og noen strategiske grep. Takk til alle rådmennene som har bidratt til at dette har blitt det beste grunnlaget vi kunne få ved at alle kommunene har svart. Det er strålende og ganske unikt i slike sammenhenger. Takk til eldrerådslederne som har svart. Spørsmålene var ikke spesielt tilrettelagt for dere og var således ikke enkle å svare på. En stor takk til deltakerne i utredningsgruppa. Dere har bidratt med solid kompetanse fra ulike fagområder, etater og organisasjoner, både i utarbeiding av kartleggingsskjemaet og i analysen. Disse har vært med: Elisabeth Aase, HIT, forskningsprosjektet Morgendagens Aktivtetssentre Berith Langbach, Porsgrunn kommune, Helsefremmende tilbud eldre Birgit Lia, Telemark Pensjonistforbund Cathrine de Groot, Sykehuset Telemark, STHF, fallforebygging Gunnar Thuve, Porsgrunn kommune, Seniorressursen Mette Halvorsen, Bamble kommune, folkehelse voksne Hege Holmern, Sykehuset Telemark HF, Samhandlingskoordinator i Grenland Eva Løberg, Nasjonalforeningen for folkehelsen, Aktivitetsvenn, Demens Lillian Olsen Opedal og Roger Jensen, Fylkesmannen i Telemark Eli Ducros og Gisle Lunde, Forum for Frivillighet & Folkehelse (Røde Kors og Frivilligsentralene) Heidi Johnsen, USHT-Utviklingssenteret sykehjem og hjemmetjenesten, Porsgrunn Foruten utredningsgruppa har deltakere fra en åpen ressursgruppe vært med i fellesmøter. I denne deltar bl.a. KS Telemark. Takk til dere som engasjerte dere og gav nyttige innspill. Takk til Bjørn H. Larsen i TFK, som ansvarlig for den tekniske delen av undersøkelsen. Vi kjenner ikke til at det er gjort noen tilsvarende kartlegging i Norge. Fylkeshuset, 25.juni 2015 Anne Karin Andersen

Aktive eldre 60+ Del 1 6 1. Innledning/bakgrunn Utredningen har sin bakgrunn i Regional strategi for folkehelse i Telemark 2012-2016. Kommunene ønsket en utredning for å unngå at det iverksettes parallelle satsinger. Spesielt viste de til Samhandlingsreformen og de avtaler som foreligger mellom Sykehuset Telemark HF og kommunene som omhandler forebyggende innsats. Fylkestinget ba om å få utredet om og eventuelt hvordan folkehelsesatsingen kan bidra innenfor Samhandlingsreformen med helsefremmende og forebyggende tiltak. En plan for utredningsoppdraget ble lagt fram for fylkesutvalget i møte 13.oktober 2014. Det ble oppnevnt en utredningsgruppe. Denne gruppa har utarbeidet en spørreundersøkelse sendt kommunene. Parallelt med planleggingen av denne undersøkelsen ble det som en del av demensplan 2015, sendt ut et spørreskjema via fylkesmannsembetene. Målet er å få oversikt over omfanget av tilrettelagte tjenestetilbud for personer med demens i alle landets kommuner. Kartleggingen gjøres i et samarbeid mellom Helsedirektoratet, fylkesmannsembetet og Aldring og helse. For å unngå at vi spurte kommunene om det samme, er det derfor lite som retter seg spesifikt mot demens i vår kartlegging. Oppsummeringen av den nasjonale kartleggingen er foreløpig ikke publisert. Beskrivelse av status for Telemark i kap 2 og anbefalinger i kap 6 bygger derfor i stor grad på annen tilgjengelig kunnskap. Overordnet mål: Friske og sunne eldre utsette behovet for offentlige helsetjenester så lenge som mulig. I dette arbeidet er det valgt å definere målgruppa til eldre 60+, både fordi det er mange tidligpensjonister og at det er viktig med forbereder til «Den tredje alderen». Oppdraget innebærer ikke eldre som «arbeidslivsressurs», men tar utgangspunkt i tida etter arbeidslivet. 60+ er i liten grad definert som en gruppe i offentlig sammenheng og den enkelte 60 + ser nok heller ikke seg selv som del av noen ensartet gruppe. Utredningen gjelder hele aldersgruppa 60+, så vel friske som syke, innvandrere og personer med nedsatt funksjonsevne. Vi har brukt det nye kartleggingsmaterialet, sammen med annen tilgjengelig kunnskap som grunnlag for vurderingen som er gjort. Meld.St.19 (2014-2015) Folkehelsemeldingen Mestring og muligheter som sammen med Meld.St. 26 (2014-2015) Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet, samt Omsorg 2020, regjeringens plan for omsorgsfeltet 2015-2010, kom etter at hovedarbeidet var gjort, og er derfor ikke lagt til grunn i fase I, men blir en viktig del av føringene i fase II. Signalene fra disse nye dokumentene peker i samme retning som utredningsgruppas anbefalinger; utvikle og innarbeide nye og framtidsrettede løsninger for å møte dagens og framtidas utfordringer.

Aktive eldre 60+ Del 1 7 1.1 Mandat Med Samhandlingsreformen som «bakteppe» ble flg. mandat gitt (fylkesutvalget 2014): FASE 1 1. Kartlegge kommunenes helsefremmende og forebyggende tiltak rettet mot målgruppa med spesielt fokus på helseutforinger som kan forebygges; fallskader, psykiske lidelser herunder ensomhet, samt demens Utarbeide oversikt over aktører 2. Vurdere om det er behov for den regionale folkehelsesatsingen å bidra FASE 2 1. Dersom svaret er JA, utarbeide en strategi med konkrete forslag til hvordan regional folkehelsesatsing kan bidra og hvem som er de mest sentrale aktørene 2. Uavhengig av foranstående konklusjoner: Vurdere muligheten for å igangsette konkrete utviklingstiltak i kommunene, utvikle metoder eller konsepter som kan spres og implementeres i bredere skala etter en utviklingsperiode i enkelte forsøkskommuner - eksempelvis Hverdagsrehabilitering, Fredericamodellen, Hjemmebesøk hos eldre, Helsestasjon for eldre m.fl En utredningsgruppe har vært oppnevnt, sammensatt av fagpersoner fra ulike fagområder og organisasjoner. I tillegg har en åpen ressursgruppe vært invitert til stormøter. Se vedlegg 1. 1.2 Befolkningsutvikling Europa og Norge Klimautfordringene og et aldrende samfunn er definert som «vestens» to største utfordringer. Dette er helt nytt i verdenshistorien. Vi har aldri før hatt slik befolkningssammensetning. Den gjennomsnittlige forventede levealderen i europeiske land har steget med over 5 år fra 1990 til 2012. Norge står overfor de samme demografiske utfordringer som hele Europa. Levealderen øker med 4 timer pr døgn, 2 måneder pr år. En stadig økende levealder er et bevis på suksess i forskning, medisin og generell samfunnsutvikling, samt endringer i levevaner og livskvalitet. Alle land bør i lys av dette spørre seg selv om hvordan dette kan gi nye muligheter til å holde eldregenerasjonen frisk, nytte ressursene til samfunnsinnsats og utsette hjelpebehov. Eldre både nå og seinere er en stor ressurs som ikke blir benyttet godt nok. De eldre bidrar til samfunnet gjennom frivillig arbeid, støtte til familier og ikke minst med kunnskap. Her ligger en stor utfordring: Hvordan øke mobilisering av denne ressursen? Internasjonalt er det en utvikling mot mer hjemmebasert behandling som også inkluderer spesialisthelsetjenesten. Den beste rehabiliteringen oppnås hjemme. Det satses på aktiv og sunn aldring både i EU (Healty Aging - EUs helseprogrammer og andre organisasjoners planer og strategier) og nasjonalt med Helsedirektoratet i førersetet. Målet er at de eldre selv skal gis et ansikt og en stemme i politikkutformingen på området. Dette kan gjelde temaer som utfordringer i helsesystemer, teknologisk innovasjon og betydningen av innovativ tenkning, samt ny teknologi for å møte forventningene hos morgendagens eldre.

Aktive eldre 60+ Del 1 8 Det er stor helseulikhet blant kvinner og menn. Den hurtigst voksende aldersgruppen i Europa er kvinner i alderen fra 85 år. Menn og kvinner har ulike behov også når de blir eldre. For å utjevne helseforskjeller er et anbefalt godt grep å skifte fokus fra forventet levealder til flere aktive sunne leveår livskvalitet «legge liv til årene istedenfor år til livet». Arbeidet med det begynner allerede før fødselen dvs. hele livsløpet er viktig for en sunn og aktiv alderdom. Helseutgiftene målt pr. innbygger er dobbelt så høy i Norge som gjennomsnittet i EU. I 2012 brukte Norge 4 610 Euro pr. innbygger på helse og omsorgstjenester, mens gjennomsnittet i EU var 2 193 Euro. Levealderen i Norge går oppover Nordmenn har god helse og gode helsevaner sammenlignet med innbyggere i mange andre europeiske OECD-land. Vi har høy forventet levealder, lav sykelighet og dødelighet. Men de nærmeste tiårene står likevel Norge overfor store og nye utfordringer der hensynet til samfunnets bærekraft må forenes med en aldersvennlig samfunnsutvikling. Prognosene viser at aldersgruppen over 55 år i 2030 vil utgjøre 30 % av befolkningen. Gruppen mellom 55 og 75 år vil vokse slik 2014-982 000 personer 2030-1 300 000 personer Antall personer over 80 år øker fra 220 000 i 2007 til over 500 000 i 2050. I 2100 vil det være 17 ganger så mange 100-åringer som i dag (forskning.no). Dette vil stille nye krav til produksjon og effektivitet i helse-, omsorgs- og velferdstjenestene. Samtidig må det satses på sykdomsforebyggende og helsefremmende tiltak. Innovasjon for utvikling av velferdsteknologi kan også være et viktig bidrag til at eldre skal klare seg selv bedre og lenger hjemme. Økningen i antallet eldre mennesker med kognitiv svikt og demens blir en særlig stor utfordring. Det er stort behov for mer kunnskap om forebygging, tidlig diagnose, behandling og gode tiltak ved Alzheimers og andre demenssykdommer. Antallet eldre mennesker med sammensatte og kroniske lidelser vil øke. Vi trenger mer kunnskap om diagnoser, behandling, rehabilitering og pleie av pasienter med et sammensatt sykdomsbilde. Som i befolkningen generelt har det de siste tiårene vært en økning i levealder også hos personer med utviklingshemming. Økningen skyldes bedre levekår og medisinske behandlingsmetoder. Levealder varierer etter grad av og årsak til utviklingshemmingen. De med lett grad av utviklings-hemming har en levealder tilsvarende befolkningen generelt. De med moderat grad har 10 til 20 år kortere levetid og personer med alvorlig grad har fra 20 til 40 år redusert levetid. For de som har en tidligere aldring må pensjonstilværelsen planlegges mye tidligere og er like viktig som for andre når det gjelder å få bekreftelse på egen verdi og gjøre noe meningsfullt. Heller ikke denne gruppen må bli glemt når tilbud til unge eldre skal settes i drift. Enkelte tilbud vil være aktuelle også for personer med kognitiv svikt. Å bli sittende hjemme i bofellesskapet uten dagtilbud gir ensomhet, dersom det ikke er etter eget ønske. Mange unge eldre med utviklingshemming kan gjøre en jobb innen frivillighetssektoren.

Aktive eldre 60+ Del 1 9 I 2040 er dagens 45 åringer 70 år. Det er ikke minst deres framtid som må planlegges og de bør engasjere seg. 2/3 av den stadig økende gruppen eldre vil være friskere og aldersgruppen vil ha høyere kompetanse enn tidligere pensjonistgrupper. Likevel, gitt dagens omsorgsbehov antas det at kommunenes kostnader til pleie- og omsorgsformål vil øke betydelig fra 2020, dersom det ikke gjøres noen effektive grep for å utsette og redusere hjelpe- og omsorgsbehovet. Utviklingen vil kunne resultere i at langt flere enn i dag vil ha behov for en mer tilrettelagt tilværelse på grunn av funksjonsnedsettelse, samt at flere vil ha behov for helse- og omsorgstjenester på grunn av annen type helsesvikt. Satsing på en aktiv og sunn generasjon eldre vil derfor ha to hovedbegrunnelser: 1. Helsefremmende og forebyggende virksomhet vil bidra til at flere kan få en bedre livskvalitet i alderdommen. 2. Bedre tilrettelegging for eldre og forebygging av sykdommer i alderdommen kan bidra til å redusere behovet for pleie- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenester. Selv om dette er kostnader som ligger et stykke frem i tid, er det likevel grunn til å starte arbeidet med å utvikle forebyggende metoder og arbeidsformer. Endringsarbeid tar tid og det tar tid å få ut effekter av nye tiltak 1.3 Befolkningsutviklingen i Telemark Befolkningsutviklingen for Telemark for alle grupper 2014 og fremskrevet 2040. Se vedlegg 2 for befolkningsutviklingen pr kommune

Aktive eldre 60+ Del 1 10 Det blir store endringer i de eldste gruppene. Framskrevet for den enkelte kommune: Antall 60 år og eldre Alternativ MMMM. Kilde: Statistisk sentralbyrå ÅR 2014 2020 2030 2040 Porsgrunn 8504 9395 11147 12370 Skien 12558 14020 16699 18509 Notodden 3293 3582 4136 4545 Siljan 556 626 743 810 Bamble 3493 4027 4729 4907 Kragerø 3032 3381 3861 4141 Drangedal 1130 1210 1433 1583 Nome 1815 1975 2233 2305 Bø 1346 1435 1656 1933 Sauherad 1121 1247 1471 1543 Tinn 1692 1781 2068 2227 Hjartdal 473 505 538 537 Seljord 859 925 1007 1126 Kviteseid 725 780 908 931 Nissedal 380 426 522 571 Fyresdal 337 380 446 468 Tokke 633 711 822 818 Vinje 956 1053 1249 1394 Telemark 42903 47459 55668 60718 Figuren under synliggjør at utsiktene framover vil kunne bli flere gode leveår og utsatt hjelpebehov:

Aktive eldre 60+ Del 1 11 1.4 Demografiske utfordringer Telemark Forventet levealder Folkehelseprofilen 2015 Telemark ligger over landsgjennomsnittet når det gjelder innbyggere over 80 % - 5,1 % mens landsgjennomsnittet er 4,3 %. Det er mer psykisk sykdom i Telemark sammenlignet med landsgjennomsnittet og vi har høyest forbruk av sovemedisiner, beroligende og angstdempende medisiner. Flere kommuner har dårlig økonomi noe som krever innstramminger og reduserte budsjetter for bl.a. helse- og omsorgssektoren. Noen kommuner har også utfordringer knyttet til legedekning. Årets folkehelseprofiler inneholder noen nye indikatorer, bl.a. kan de 7 mest folkerike kommunene i Telemark for første gang finne forskjellen i forventet levealder mellom ulike utdanningsgrupper. Det er forventet ca 5 år kortere levealder på de som bare har grunnskole sammenlignet med de har videregående eller høyere utdanning - sammenhengen mellom satsingen på oppvekst og skole (frafall videregående skole) og helsetilstand som eldre (helse- og sosialbudsjettet). 1.5 Ressurspotensialet yngre eldre Anslagsvis 2/3 av de eldre over 60 år har god helse. Målet må være at de fortsatt vil ha god helse i mange år framover og at hjelpebehovet utsettes så lenge som mulig, til beste for den enkeltes livskvalitet, for samfunnsutviklingen og for samfunnsregnskapet. Hva er ressurs? «I videste forstand alt vi kan utnytte. For eksempel naturressurser, menneskeskapte ressurser (kapital, kunnskap osv.) og menneskelige ressurser (skaperevne, arbeidsevne osv.)» Kilde: miljolare.no

Aktive eldre 60+ Del 1 12 Kan utløse 24 ekstra årsverk bare i en kommune I 2014 har eksempelvis Porsgrunn 8504 personer over 60 år. Av disse anslår en at 2/3 dvs. 5613 har god helse. Dersom bare 10 % av disse «friske» eldre i Porsgrunn blir motivert til en mindre dugnadsinnsats (eks 2 t pr.uke) for utvikling og drift av lystbetonte aktiviteter innen kultur og fritidssektoren, vil det utløse over 24 årsverk (2 timer i uka for 560 personer, 42 uker i året til mulig frivillig innsats). I dag er om lag 90 personer fra gruppa engasjert innen kultursektoren i Porsgrunn som leseombud, kunstverter, Ælvespeilets venner, seniorteater og mentorer for kulturbedrifter. Gitt at 2/3 av gruppa er friske vil antallet friske eldre i Porsgrunn øke fra 5613 til 8164 i 2040 og potensialet øker i takt med det. Det er mange uløste samfunnsoppgaver og gruppa yngre eldre vil kunne bidra med fagkunnskap som ledere og driftsansvarlige for en mengde gruppetilbud. Tabellen under viser hvilke enormt potensiale denne gruppen utgjør i hver enkelt Telemarkskommune : Antall «friske» 60 år og eldre (2/3 av totalgruppa) Alternativ MMMM. Kilde: Statistisk sentralbyrå ÅR 2014 2020 2030 2040 Porsgrunn 5613 6201 7357 8164 Skien 8288 9253 11021 12216 Notodden 2173 2364 2730 3000 Siljan 367 413 490 535 Bamble 2305 2658 3121 3239 Kragerø 2001 2231 2548 2733 Drangedal 746 799 946 1045 Nome 1198 1304 1474 1521 Bø 888 947 1093 1276 Sauherad 740 823 971 1018 Tinn 1117 1175 1365 1470 Hjartdal 312 333 355 354 Seljord 567 611 665 743 Kviteseid 479 515 599 614 Nissedal 251 281 345 377 Fyresdal 222 251 294 309 Tokke 418 469 543 540 Vinje 631 695 824 920 Telemark 28316 31323 36741 40074

Aktive eldre 60+ Del 1 13 2. Føringer, forskning og status 2.1 Nasjonale føringer og forskning Folkehelsepolitikken i Norge har slike mål: 1. Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder 2. Befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjeller 3. Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen. Overordnet folkehelsepolitikk i Norge er tett samkjørt med internasjonale samfunnsutfordringer og strategier. Eu s nye rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont 2020, er en av de viktigste på området i forhold til helse og demografiske endringer. For å nå målsettingene, er Samhandlingsreformen, Folkehelseloven og ny Helse- og omsorgslov de mest sentrale føringene for dette utredningsarbeidet, men også Kulturloven, -utredninger og -meldinger er i denne sammenheng viktige. Departement og direktorat har løftet fram «livsløpsperspektivet» og Helsedirektoratet, divisjon oppvekst og aldring, utvikler arbeidet knyttet til aktiv aldring for å bidra til et samfunn som fremmer aktiv, trygg og frisk alderdom. I ny folkehelsemelding foreslås det at «aktiv aldring» sammen med psykisk helse blir nye områder i folkehelsearbeidet. Det offentliges samhandling med frivillig sektor er et av de sentrale grepene. Frivillighet Norge og KS er sentrale aktører og viktige pådrivere i arbeidet med bedre dialog og samspill mellom frivilligheten og kommunene. Partene undertegnet i januar 2015 «Plattform for samspill og samarbeid mellom frivillig og kommunal sektor» og oppfordrer kommunene til å utarbeide en lokal frivillighetspolitikk. KS har dessuten stor satsing på «Hverdagsrehabilitering» med effektiviseringsnettverk for noen fylker (Østfold og Akershus). Etter Folkehelseloven ( 5) har kommunene ansvar for å ha oversikt over lokale folkehelseutfordringer og koble til plan ( 6) og ut fra dette iverksette hensiktsmessige tiltak med fokus på positive påvirkningsfaktorer forebygge mer for å reparere mindre. Foruten forannevnte er det en rekke andre sentrale dokumenter og aktører som i sine strategier har klare føringer på ulike temaer som omfattes av denne utredningen. Dessuten foreligger forskning på området. En del av dette er forsøkt kort sammenfattet i vedlegg 6, men denne er på ingen måte utfyllende. Nasjonale føringer og anbefalinger basert på forskning, samt status på enkelte områder gitt i mandatet er del av kunnskaps-/vurderingsgrunnlaget sammen med egen kartlegging, lagt til grunn for utredningsgruppens vurdering og anbefaling. 2.1.1 Planarbeid i kommunene - Plankrav Drøfting av helseutfordringer skal inngå som del av grunnlaget i planstrategiprosessene både i kommunene og på fylkesnivå nedfelt både i plan- og bygningsloven og folkehelseloven. Det gjelder også «wicked problems» - utfordringer med kompliserte sammenhenger.

Aktive eldre 60+ Del 1 14 Store samfunnsutfordringer som f.eks. demografiske utfordringer, må løftes inn i planprosessene for å ha en mulighet til å bli løst som vist her i professor dr. Roar Amdam figur: Flere kommuner har gamle planer og kun 7 kommuner har samfunnsdel i kommunens planer godkjent etter 2011. Kommuner med eldre planverk er i prosess med planarbeidet. Flere kommuner, i hovedsak de største, har egen omsorgsplan som tar for seg utvikling og utfordringer når det gjelder morgendagens omsorg. I regionalt nettverk for omsorgsplan 2015/2020 settes morgendagens utfordringer på dagsordenen. Fylkesmannen skal ha oversikt på hvilke måte kommunene beskriver dette i eget planverk. Utfordringer og muligheter knyttet til økt andel eldre i Telemarkskommunene har så vidt vi har klart å få oversikt over, ikke vært noe fremtredende tema hverken i planstrategiprosessene, på Samhandlingsreformens arenaer eller i dialogene mellom kommunene og Telemark fylkeskommune i kommuneavtaleprosessene. 2.2 Status 2.2.1 Fysisk aktivitet for eldre og fallforebygging Lavt fysisk aktivitetsnivå og dårlig fysisk form har stor betydning for helsen og påvirker risikoen for flere utbredte sykdommer og helseplager. En stor andel eldre (70-80 %) er generelt lite aktive og mottar ikke tjenester fra kommunen. I en rapport om eldres miljøer for fysisk aktivitet oppsummeres følgende faktorer i nærmiljøet som aktivitetsfremmende for eldre; sosiale møteplasser, grøntområder, tilgjengelige naturområder og stier og løyper som er tilrettelagt for fotturer. Trygghet og sikkerhet er i tillegg til tilgjengelighet andre viktige faktorer. Trafikksikre områder bidrar til å fremme fysisk aktivitet. Eldre verdsetter gangfelt, trafikklys og gang- og sykkelveier. Eldre som er fysisk aktive er mer selvhjulpne, har lavere risiko for å falle, har bedre kognitiv funksjon og bedre livskvalitet enn inaktive eldre. Å bedre funksjonsnivået hos fremtidens eldre vil ha stor betydning, både for den

Aktive eldre 60+ Del 1 15 enkeltes livskvalitet og for å senke utgiftsnivået i eldreomsorgen. Forskning viser at styrke- og balansetrening både i gruppe og individuelt forebygger fall blant hjemmeboende eldre. En evaluering av det fallforebyggende tilbudet i Trondheim våren 2012 viste at gjennomsnittsalderen på deltakerne var 78,8 år. De fleste deltok i treningsgruppe i sitt nærmiljø, og rapporterte egen helse som god. I følge deltakerne bidro deltakelse i ukentlig treningsgruppe til vedlikehold og bedring av funksjon og selvstendighet i hverdagen. I tillegg var gruppa viktig for å ivareta psykisk helse og et sosialt nettverk. 30-40 % av hjemmeboende eldre over 65 år og 50 % av de over 80 år faller minst en gang hvert år (Kiel et al.2014) Beregninger av kostnadene på et lårhalsbrudd varierer fra kr. 231 000,- (ukomplisert hoftebrudd) til kr. 1 121 000,- (hoftebrudd med to år på sykehjem). Beregninger viser at kommune og stat får 70 % høyere kostnader ved ikke å drive fallforebyggende treningsprogram for personer over 80 år. (Hektoen, 2007) Lavterskeltilbud uten henvisning fra lege gjør det enklere å delta i forebyggende grupper. Eldre ønsker å trene i gruppe med likemenn og likesinnede. Forskjellig funksjonsnivå blant deltagere i gruppene beskriver de eldre selv som negativt. (de Groot, 2010) For generell trening og sittende trening forebygger ikke fall. Ofte kommer treningen på et seint tidspunkt f eks ved rehabilitering etter fall. En studie fra Midt-Norge viser at få personer henvises til kommunal trening med fysioterapeut. (Uleberg & Johnsson, 2012) Et lårhalsbrudd koster gjennomsnittlig ½ mill. kroner

Aktive eldre 60+ Del 1 16 2.2.2 Demens/kognitiv svikt Forekomsten av demens øker som et resultat av en stadig høyere andel eldre i befolkningen (Hjort & Waaler, 2010). Dette vil innebære store kostnader både samfunnsøkonomisk, for pasienten selv og pårørende. Det antas å være rundt 70 000 personer med demenssykdom i Norge i aldergruppen 65+ Antallet øker anslagsvis til 150 000 i 2050 (Sosial- og helsedepartementet 2007) Yngre personer rammes også av demenssykdom og det antydes tall rundt 3 000 på landsbasis Mange yngre personer med demens er fortsatt i yrkesaktiv alder og kan også ha små barn Vanskelig å tallfeste hvor mange som lever med demenssykdom (flere ikke utredet/ikke fått diagnose) Risikoen for å utvikle demens øker med økende alder 60 % av personer med demenssykdom bor hjemme og har behov for ulike former for tiltak og støtte Pårørende utgjør en betydelig frivillig ressurs i den daglige omsorgen Pårørende til personer med demens har økt risiko for å utvikle psykisk sykdom (Ulstein 2007) Folkemengde og forekomst av demens i Telemark fra 65 år. Kilde: Statistisk sentralbyrå Befolkning 2015 2020 2030 2040 Demens 2015 2020 2030 2040 forekomst 65 69 år 10823 10492 11111 12301 65 69 år 98 95 100 111 70 74 år 7665 10056 10424 11764 70 74 år 157 206 214 241 75 79 år 5412 6799 8879 9687 75 79 år 331 415 542 591 80 84 år 4013 4354 7464 8126 80 84 år 682 737 1253 1361 85 89 år 2866 2627 3894 5410 85 89 år 893 817 1205 1672 90 år og eldre 1794 1721 1826 3364 90 år og eldre 731 702 745 1373 Totalbefolkning 173483 179714 190769 196148 Sum 2893 2971 4059 5349 Se vedlegg 3 Framskriving av folkemengde og forekomst av demens. Prognosen tar for seg aldersgruppen over 65 år. Tallet ville nok vært større dersom prognosen gjaldt fra 60 år. Tilbudet til personer med demens og deres pårørende i Telemark Tilbudet til personer med demens varierer en del. Det velges ulike løsninger for dagtilbud, bolig, aktivitet og fritid. Noen har eget demensteam og/eller demenskoordinator og de fleste har fagansvarlig tilknyttet tiltakene. 2/3 av kommunene har dagtilbud som er tilrettelagt for personer med demens 10 av 18 kommuner har tilbud om fysisk aktivitet/trening for personer 60+ med demens 11 av 18 kommuner har tilbud om pårørendeskole/samtalegruppe 16 av 18 kommuner gjennomført demensomsorgens ABC for sine ansatte Svært få kommuner har egen demensplan, men de fleste har nevnt demens i kommunens handlingsplan, samfunnsdel. Interkommunalt demensnettverk hvor spesialisthelsetjenesten, fagpersoner i kommunene, høgskolen og senter for omsorgsforskning, fylkeslegen og representant fra Nasjonalforeningen for folkehelsen møtes tre ganger i året. Hensikten er kunnskaps og erfaringsutveksling Alderspsykiatrisk forskningsnettverk (TeVe) et samarbeid mellom Telemark og Vestfold

Aktive eldre 60+ Del 1 17 Alle kommunene har tilbud gjennom frivillig innsats og det utgjør mange årsverk. Røde Kors, Turistforeningen og Nasjonalforeningen for folkehelsen er eksempler på organisasjoner som gir tilbud til personer med demens Det er etablert tre demensforeninger i regi av Nasjonalforeningen for folkehelsen, henholdsvis i Nome, Skien og Kragerø Tiltaket aktivitetsvenn er opprettet i alle fylker som et resultat av TV aksjonen i 2013. Målet er å etablere et tilbud hvor personer med demens kobles med frivillige gjennom felles interesser. Nyere forskning viser at det kan være en sammenheng mellom livsstil og utviklingen av demens, og antyder at det kan være mulig å forebygge eller forsinke utviklingen av demens, særlig tidlig i forløpet. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten lager i disse dager en oppsummering av forskning som allerede foreligger, om effekten av forebyggende tiltak. De ønsker å se på om livsstilsendringer som sunnere kosthold, mer fysisk aktivitet, psykososiale tiltak, redusert røyking og bruk av alkohol og medikamenter kan fungere som forebyggende tiltak mot utvikling av demens, og hindre funksjonsnedsettelse hos personer som allerede har utviklet demens. Målet er å se på forebyggende tiltak med dokumentert effekt, som kan redusere forekomsten av demens, såkalt primærforebygging. Samtidig ønsker de å dokumentere hvilke tiltak som kan ha effekt for å forsinke sykdommen hos personer med mild kognitiv svikt eller andre tidlige symptomer eller tegn på demens, såkalt sekundærforebygging. Tertiærforebyggende tiltak skal behandle helseproblem som allerede har oppstått og hindre forverring slik at personen med demens er sikret en best mulig livskvalitet. Forebygging eller utsettelse av en demenssykdom vil ha stor betydning i et folkehelseperspektiv. Derfor blir det viktig i størst mulig grad å dokumentere hvilke tiltak som faktisk virker. «Demensplan 2015 - Den gode dagen» skal bidra til bedre kvalitet, kompetanse og kapasitet i tjenestetilbudet til personer med demens og deres pårørende. Satsingsområdene er økt kunnskap om hvilke behandlinger som er virksomme, slik at det kan utvikles en helhetlig og effektiv tiltakskjede. Etter dialogmøter med personer med demens, pårørende og fagpersoner er det utarbeidet et høringsutkast som skal danne grunnlag for «Demensplan 2020», regjeringens forslag til tiltak rettet mot tjenestetilbudet til personer med demens og deres pårørende. Målet er å skape et samfunn som tar vare på og integrerer personer med demens i fellesskapet. Dette krever større åpenhet, mer kunnskap, økt forståelse og respekt, for et mer inkluderende og demensvennlig samfunn. 2.2.3 Psykiske lidelser og ensomhet Psykiske plager og lidelser representerer et betydelig folkehelseproblem. I følge Folkehelserapporten 2014 sies det at mellom 40 50 % vil bli rammet av en psykisk lidelse i løpet av livet psykisk lidelse og rusmidler opptrer ofte samtidig. Mange som rammes av psykiske lidelser kommer aldri i kontakt med helsetjenesten. Det betyr at det er mange som holder plagene for seg selv eller i familien. Konsekvensene kan være sviktende egenomsorg og økt sårbarhet for andre sykdommer, både smittsomme og ikke smittsomme, bl.a. kan depresjon påvirke mestring av

Aktive eldre 60+ Del 1 18 diabetes (Johnson, 2012). Pasienter med psykiske lidelser har høyere forekomst av kroppslige sykdommer og lever kortere enn befolkningen for øvrig (Laursen, 2013). Helsefremmende og forebyggende tiltak mot psykiske lidelser hos eldre kan være fysisk aktivitet, godt kosthold, vennskapskontakter og samtale-/støttegrupper. Støttegrupper og selvhjelpsgrupper kan forebygge depresjon. Det er liten forskjell på forekomst av psykiske lidelser mellom «middelaldrende» og eldre. På slutten av livet plages flere av ensomhet. Når helsa svikter og man mister sine nærmeste øker forekomsten av angst og depresjon. Ensomhet er den største folkesykdommen i Norge, ifølge Røde Kors. Hver fjerde eldre opplever at de er ensomme. Ensomhet er helsefarlig og reduserer levetiden. Ufrivillig ensomhet og sykdom er to store risikofaktorer for depresjon og de eldste er mest utsatt. Undersøkelser viser også at ensomme mennesker spiser mer usunt. I tillegg er ensomme mindre aktive enn ikke-ensomme, noe som også påvirker helsen. «Middelaldrende» som bor alene har 24 prosent større sjanse for å dø av hjertesyk-dommer enn ikke-ensomme. Ensomhet svekker immunforsvaret og øker blant annet risikoen for diabetes 2, Alzheimers sykdom og leddgikt. Plaget av ensomhet siste 14 dager: 67-79 år: 22 prosent 80 år og eldre: 40 prosent Frivillig sektor har stor kompetanse og styrke innenfor dette feltet og har høy faglig kompetanse. 2.2.4 Hverdagsrehabilitering Hverdagsrehabilitering og den danske Frederica-modellen «Lengst mulig i eget liv», har snudd eldreomsorgen på hodet i den danske kommunen Fredericia. Ni av ti danske kommuner bruker nå modellen. Modellen er spesielt nevnt i mandatets fase II sammen med Hjemmebesøk og Helsestasjon for eldre. Den handler om hvordan fysiske, sosiale og kognitive evner kan opprettholdes og styrkes slik at aldersbetinget funksjonsfall utsettes. Det satses langt mer på å få eldre til å bo hjemme og å være selvhjulpne lengst mulig. Det er billigere for kommunen og bedre for de eldre. Hverdagsrehabilitering er rettet mot nye brukerne som tar kontakte med hjemmetjenestene for å få hjelp. Den enkelte brukers ressurser støttes i stedet for å tilby kompenserende tiltak - et skreddersydd rehabiliteringstilbud, et ytelsessjokk i 3 uker.

Aktive eldre 60+ Del 1 19 Hva er viktig for deg nå? er det første spørsmål som stilles av hjelpeapparatet når det skal legges opp program for en ny pasient. Fastleger og sykehus opplever mindre pågang fra eldre. Med denne modellen har de oppnådd: Høyere livskvalitet for brukerne og behovet for pleie utsettes Fornøyde ansatte og redusert sykefravær 13 millioner DKR spart 13,9 % pr bruker i hjemmetjenesten KS har en satsing på «Hverdagsrehabilitering» med bl.a. effektiviseringsnettverk for noen fylker (Østfold og Akershus). I «Omsorg 2020» pekes det på behov for nye arbeidsmetoder og ny faglig tilnærming, på omstilling i tjenestene og til sterkere vektlegging av mestring, rehabilitering, forebygging, tidlig innsats, aktivisering, nettverksarbeid, miljøarbeid, veiledning av pårørende og frivillige, og til innføring av velferdsteknologi. Det er gjort mange evalueringer av ulike modeller hverdagsrehabilitering som viser innsparinger for hjemmetjenestene og redusert og utsatt behov for sykehjemsplass. Fylkeskommunen har i folkehelsesammenheng i satsingen «Aktiv Senior Telemark» formidlet «Fredericamodellen» i Telemark ved bl.a. at ansvarlig evaluatør fra Universitet i København formidlet resultatene fra 5 års følgeevaluering. Flere norske kommuner i Norge har «tatt opp hansken» og iverksatt tilpassede modeller av hverdagsrehabilitering. Politisk og administrativ ledelse for helse- og omsorgssektoren i Arendal fortalte om sine erfaringer fra omstillingsprosessen på Eldrerådskonferansen 2015 i Morgedal. En god hjemmetjeneste kan forebygge ytterligere funksjonssvikt og sykdomsutvikling og bidra til å utsette institusjonsinnleggelse eller gjøre institusjonsopphold unødvendig. Det vil være behov for å øke satsing på hjemmetjenester og tidlig innsats og for å videreutvikle samarbeidet mellom den offentlige omsorgstjenesten, den frivillige og familiebaserte omsorgen og spesialisthelsetjenesten. Se vedlegg 4 utfyllende om føringer, forskning og status 3. Samhandlingsreformen i Telemark Samhandlingsreformen bygger på forutsetningen om at helsefremmende og forebyggende er viktig i et bærekraftperspektiv og at arbeid skal styrkes; forebygge mer for å reparere mindre. Samhandlingsreformen startet i 2012 med to nye lover (Folkehelseloven og Helse- og omsorgstjenesteloven) og en rekke økonomiske og faglige virkemidler. Målet med Samhandlingsreformen er bedre folkehelse og bedre helse- og omsorgstjenester på en bærekraftig måte en retningsreform som legger opptil en gradvis og langsiktig omstilling. Strategiene er å forebygge mer, behandle tidligere og samhandle bedre og at folk må få hjelp til å etablere gode levevaner som kan redusere sykdom og plager, eksempelvis gjennom frisklivstilbud.

Aktive eldre 60+ Del 1 20 Gode forebyggende helsetjenester og helsetjenester med fokus på tidlig intervensjon er en forutsetning for å lykkes med reformens mål om en friskere befolkning. 3.1 Samarbeidsavtale mellom STHF og kommunene Samarbeidsavtalene mellom sykehuset (STHF) og kommunene er viktige virkemiddel for å fokusere på helse og innovasjon, bl.a. ved å ta opp det som skisseres i Helseomsorg21, samt støtte opp under forskning ved sterkere kommunal forankring. Det er inngått en overordnet samarbeidsavtale mellom partene. I denne samarbeidsavtalen er det en delavtale (også lovpålagt) om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper (habilitering, rehabilitering, læring og mestring og forebyggende arbeid) se vedlegg 5 Delavtalen - med formål om å 1. sikre gode, koordinerte og sammenhengende tjenester på de aktuelle områdene innen det enkelte forvaltningsnivå og på tvers av forvaltningsnivåene. 2. Styrke samhandlingen mellom tjenesteyterne og pasienter/brukere og pårørende 3. Sikre at partene har en felles forståelse av oppgave- og arbeidsfordelingen inkludert samhandlingen på de aktuelle områdene Identifisering av målgrupper med særlig risiko for å utvikle livsstilsrelaterte sykdommer, samt informasjon, motivering og tiltak som kan bidra til å forebygge utvikling av sykdom hos disse, er sentralt. For å sikre tettere oppfølging av personer med kroniske lidelser (KOLS) har det startet opp et eget prosjekt hvor mestring av egen sykdom er et viktig aspekt. Det har så langt ikke vært stort trykk på denne delavtalen, heller ikke fra nasjonalt hold. I Helse- og omsorgsdepartementets Statusrapport for samhandlingsreformen 2014, er det poengtert at folkehelseperspektivet «forebygge mer for å reparere mindre» er blitt viktigere i kommunene med folkehelseloven, men kommunene er fortsatt helt i startgropen i forhold til oppfølging og gjennomføring. Det er engasjement, men det mangler både kompetanse, planer og økonomiske insentiver for å komme videre med satsingen. Styringsverktøy fra sentralt hold for gjennomføring i tråd med reformens intensjoner, for å løfte opp og fram både helhetsperspektivet og samtidig se på effekter av det som gjøres og hva som er videre retning, ser ut til å være en mangel.

Aktive eldre 60+ Del 1 21 3.1.1 Samhandlingsarbeidet i Telemark - organisering 3 regioner med 6 kommuner i hver region Grenland (Skien, Porsgrunn, Drangedal, Kragerø, Siljan og Bamble) Vest Telemark (Kviteseid, Seljord, Tokke, Vinje, Fyresdal og Tokke) Midt og Øst Telemark (Bø, Sauherad, Nome, Notodden, Tinn og Hjartdal) Det er ansatt en samhandlingskoordinator i hver av disse tre regionene. Dette er et spleiselag mellom de aktuelle kommunene og STHF, hvor kommunen betaler 60 % av lønnen og STHF 40 % av lønnen. Grenland, Hege Holmern Sykehuset Telemark HF har arbeidsansvaret Vest Telemark, Sissel Bitustøyl Vinje kommune har arbeidsgiver ansvaret Midt og Øst Telemark, Johannes Haukaas - Notodden kommune har arbeidsgiver ansvaret Samhandlingskoordinatorenes arbeide er bl.a. alle Delavtalene. Foruten disse, ulike prosjekter som KOLS prosjektet, Palliasjonsprosjektet, digital samhandling og beredskap. I tillegg til koordinatorene er det arbeidsgrupper for samhandling for hver region som består av kommunalsjefer og klinikksjefer ved STHF, samt brukerrepresentanter og ansatt representanter. Over foranstående arbeidsgrupper, er det styringsgrupper for hver region. Her der det rådmenn og sykehusdirektør som møtes sammen med brukerrepresentanter og ansatt representanter. I Grenland legges dette nå til Rådmannsutvalget. I Grenland (evaluering i 2014) er det eksempelvis etablert 4 arbeidsgrupper ut fra følgende fagområder - Samhandlingsgruppe for barn og unge - Samhandlingsgruppe for psykisk helse - Samhandlingsgruppe for rus og avhengighet - Samhandlingsgruppe innen somatikk voksne I disse arbeidsgruppene sitter faglige/administrative personer fra kommunen, klinikksjefer fra STHF, brukerrepresentanter og ansatte representanter. Status for arbeidet i arbeidsgruppene for samhandling Gruppe barn og unge Lager utkast til en samarbeidsavtale mellom partene fordi denne gruppen har mange overganger i sitt behandlingsforløp og ofte mottar ulike tjenester på kommunalt nivå. Det gjelder også risikoutsatte barn og unge. Psykisk helse Kommunen skal kartlegge hva de har behov for av ambulante tjenester for å etablere tjenester som er ønsket / definert av kommunen. De skal også se på de komplekse og utfordrende pasientforløpene. Rus og avhengighet Utreder mulighetene for å etablere et likemannsprosjekt i Grenland sammen med A-larm. Ser på utfordringene som ligger i det å fange opp ungdommen tidlig nok - de som går «under radaren»

Aktive eldre 60+ Del 1 22 Fokusområder for samhandlingsarbeidet høsten 2015 Det har vært ønsket fra de fire arbeidsgruppene å fokusere på følgende tre områder høsten 2015; 1. Komplekse pasientforløp Aktuelle målgrupper - Barn og unge hvor det ofte er mange aktører inne og faren for brist i overganger er stor - Kompleks psykisk helseproblematikk med utfordrende adferd - Eldre multisyke Formål - Sikre helhet og mer sammenheng i disse forløpene - Styrke samarbeid mellom partene Noen foreløpige tiltak - Utarbeide forslag til en samarbeidsavtale inne fagfeltet barn og unge - Kommunen skal kartlegge hva de trenger / ønsker av ambulante tjenester fra spesialisthelsetjenesten innen fagfeltet psykisk helse - Utarbeide en mulig modell for pasientforløp for de multisyke eldre 2. Kvalitet og avviksbehandling Formål - Gode helsetjenester - Videre utvikling av pasientsikkerheten Noen foreløpige tiltak - Etablere et kvalitetsforum hvor begge parter er representert - Utarbeide et mandat for dette forumet - Ha halvårlige dialog konferanser for partene innen dette fagfeltet 3. Kompetanse utvikling For å nå målene i reformen ved at mer behandling, utredning og diagnostikk skal foregå ute i kommunen Formål - Styrket kompetansen hos partene - Etablere gode samarbeidsordninger Noen foreløpige tiltak - Gjennomføringer av fagdager - Gjennomføre erfaringsmøter deling og læring - Styrke ambulant virksomhet sammen med kommunen - «sammen og samtidig» - Høstkonferanse / erfaringskonferansen innen samhandling - Utrede behovet for en felles mellomlederutdanning for partene «Samhandlingsreformen er langt mer enn flytting av pasientbehandling fra sykehus til kommune og nye finansieringsordninger. Samhandlingsreformen handler om å tenke nytt og å gjøre tingene på en ny måte. Dette utfordrer både verdigrunnlag og tankesett i befolkningen, hos pasienter og hos helsepersonell.» Sitat 2011 Kaasa

Aktive eldre 60+ Del 1 23 3.2 Samhandlingsreformens arenaer Arenaer kan være både møtearenaer og tiltaksarenaer. Det er etablert et fast oppsett av møtearenaer. Arbeidsgruppen for samhandling møtes 4 ganger pr år i Midt/ Øst og Vest Telemark Arbeidsgruppene i Grenland skal møtes minimum 2 ganger i året. Styringsgruppene i de øvre regionene møtes 4 ganger i året I Grenland/Rådmannsutvalget minimum 2 møter i året 4. Resultater fra kartleggingen i Telemark 4.1 Metode for kartleggingen Metodisk er det benyttet spørreundersøkelse som grunnlag for datainnsamlingen, spørreskjemaet ble utarbeidet i prosjektets utredningsgruppe. Data er statistisk behandlet ved bruk av programmet Questback. Utvalget for spørreundersøkelsen består av alle rådmennene og eldrerådslederne i Telemark fylke, utsendingen ble gjort desember 2014. Kartleggingens hovedtemaer har direkte relevans til Samhandlingsreformens og Folkehelselovens intensjoner; positive påvirkningsfaktorer for en bærekraftig samfunnsutvikling, god samhandling (med eldreråd og frivillig sektor) og tilrettelegging for ressursfokusering og ressursmobilisering. Spørsmålene er knyttet til kommunenes helsefremmende og forebyggende tiltak rettet mot gruppa 60 + med spesielt fokus på helseutfordringer som kan forebygges; fallskader, psykiske lidelser, ensomhet og demens en ny generasjon yngre pensjonister med god helse Det dreier seg om tilrettelegging (venstresiden av figuren under) og ikke tjenestetilbudet for de med større hjelpebehov (høyresiden)

Aktive eldre 60+ Del 1 24 4.2 Kartleggingsresultater knyttet til de ulike temaene i kartleggingen Resultatene presenteres tematisk slik: Største utfordring mht gruppa 60+ Særskilte tiltak for gruppa 60+ Samhandlingsreformen ulike tema Medvirkning i planarbeid og boligplanlegging Møteplasser og tilbud på dagtid Samarbeid frivillig sektor/frivillig engasjement Se vedlegg 6 for spørreskjemaet og svarene. 4.2.1 Svar fra eldrerådene 38 % har svart. (Svarene gir uttrykk for hva eldrerådet/leder kjenner til og kan være forskjellig fra hva rådmennene har kunnskap om). Oppsummert er dette resultatene (noe er direkte sitat) Største utfordring mht gruppen 60 + - «en stor gruppe i forhold til yngre» - legge til rette for målrettet forebyggende helsearbeid - boliger og boligpolitikk, eks bokollektiv - få folk til å engasjere seg - aktivitetstilbud og transport til aktiviteter Særskilte tiltak for gruppen 60+ - 6 kommuner har særskilte tiltak for å engasjere målgruppen, frivilligsentralen ofte nevnt - 4 svarer at de vet hvor mange i gruppen som har innvandrerbakgrunn - kommunene forbereder sine borgere på en aktiv seniortilværelse ved tiltak som frivilligsentral, eldresentre, seniortrim, bassenggrupper, gågrupper, hverdagsrehabilitering, info tilrettelegging bolig. - Noen sier at det er dårlig tilbud - 6 kommuner lager samlet oversikt over tilbudene til gruppen 60+ Samhandlingsreformen ulike temaer - Halvparten av kommunene har tilbud til målgrupper med særlig risiko for livsstilsrelaterte sykdommer - Alle kommunene samarbeider med Lærings- og mestringssentrene ved sykehuset - 5 kommuner har ikke tilbud om fysisk aktivitet for gruppen 60+ med demens - 5 kommuner har ikke tilbud om fallforebyggende treningsgrupper - 5 kommuner har ikke tilbud om oppsøkende virksomhet/helsesamtale - Ingen kommune har helsestasjon for eldre - Flere kommuner har ulike tilbud/prosjekt på hverdagsrehabilitering noen vet ikke om de har eller hvordan det er organisert - Fredericiamodellen er kjent i 6 kommuner

Aktive eldre 60+ Del 1 25 Medvirkning i planarbeid og boligplanlegging - Eldrerådene tas med i planprosessene, flest som høringsinstans - Utviklingen av eldre er lagt til grunn ved boligplanlegging hos halvparten - Det er et differensiert boligtilbud i 4 av de 7 kommunene som har svart - 5 kommuner samarbeider med private eiendomsutviklere - 3 kommuner samarbeider med Husbanken, banker el. Boligbyggelag - 4 kommuner har konkrete planer om egne boligkonsepter - tilrettelagt for bruk av velferdsteknologi bare i 1 kommune Møteplasser og tilbud på dagtid - 5 kommuner har ikke møteplasser på tvers av generasjonene - Ingen kommuner har ulike tilbud til menn og kvinner - Personer med innvandrerbakgrunn inkluderes vesentlig gjennom frivilligsentralene noen svarer at de har ikke innvandrere i gruppen eller vet ikke - 5 kommuner har gå-grupper - Mindre enn halvparten kjenner til/har avsatt særskilte midler til kulturtiltak for målgruppa Der det er satt av kjenner ikke eldrerådet til hvor mye - Ukjent/vet ikke om det er aktiviteter i regi av kommunale kulturinstitusjoner utover formiddagskino og disponibelt kulturhus, Samarbeid frivillig/frivillig engasjement - Særskilte tiltak for å stimulere til frivillig engasjement har halvparten i form av frivilligsentral og sykehjemmets venner. - Alle svarer at kommunene samarbeider med frivillig sektor på ulike vis 4.2.1.1 Hovedinntrykk Svarprosenten fra eldrerådene er lav. Eldrerådene oppgir i stor grad de samme utfordringene med hensyn til gruppa - en stor gruppe - legge til rette for målrettet forebyggende helsearbeid - boliger og boligpolitikk - aktivitetstilbud og transport som kan bidra til at folk engasjerer seg