Fremtidens kommunestruktur i Sør-Trøndelag

Fremtidens kommunestruktur i Sør-Trøndelag - Scenarier som metode for å utforske framtiden Trondheim 25. september 2015

Kort om meg Seniorrådgiver KS-Konsulent AS Forretningsansvarlig for Styring og analyse og Politikk og samfunn Jobber særlig med spørsmål knyttet til strategi, ledelse- og organisasjonsutvikling, samt økonomiske, administrative og politiske analyser. Utdannet cand.mag UiO (sosiologi, historie, statsvitenskap) og Master of Managment BI (strategi, økonomi, ledelse og scenarier). Ledererfaring fra Oslo kommune Tolv år i KS-Konsulent as Tre år i KS Forskning Forfatter av boken Framtidens kommuner med ansvar for egen utvikling

Mine erfaringer med kommunestruktur (fra forrige runde 2003 2008) Hobøl/Spydeberg ikke vedtatt - prosessbistand Kongsvinger/Eidskog ikke vedtatt utredning Valdres kommune ikke vedtatt - prosessbistand Vindafjord (Ølen/Vindafjord) prosessbistand Re kommune (Våler/Ramnes) - lederprogram etter sammenslåing Kristiansund (Kristiansund/Frei) - lederprogram etter sammenslåing

Min erfaring med kommunereform nå Prosessleder intensjonsavtale 5K Indre Østfold Prosessutredning konsekvensen av å stå alene Sula og Giske Prosessleder temasamlinger Lyngdal Hægebostad, Audnedal Ledet temadager: Nesodden, Råde, Nedre Romerike, Oppegård, Ås, Follorådet, Asker m.fl 20-talls foredrag på temaet

Min rolle Jobber i et heleiet datterselskap av KS Trygt plantet i KS verdigrunnlag En fri og selvstendig rolle i forhold til KS Konklusjon; Det jeg sier her i dag står for min egen regning og er ikke nødvendigvis KS offisielle syn som medlemsorganisasjon for alle landets kommuner!

Dette er lokaldemokrati på sitt beste!

Det motsatte av «kjærlighet» er ikke «hat» - men «likegyldighet» Elie Wisel

Tankeeksperiment Tenk at vi hadde alt vi har i dag (kompetanse, bosetningsmønstre, penger, samferdselsløsninger, etc), men ikke kommuner. Så finner vi ut at vi vil lagge et lokalt folkevalgt nivå med de oppgavene kommunene har i dag. Ville vi da laget noe som var i tråd med den kommunestrukturen vi har i Sør- Trøndelag/Norge i dag?

SUB-optimalisering. Fire småflyplasser - ca 90 000innbyggere Kjøretid Brønnøysund Mo i Rana: 3,5 timer

Er store kommuner bra? (eller mer presist; er små kommuner dårlig?)

Hva er kommunestørrelse? Kommunestørrelse kan være flere ting: Antall innbyggere Geografi Bosettingsmønster Topografi Identitet

Det er store forskjeller på norske kommuner: 60 % har under 5.000 innbyggere 75 % har under 10.000 innbyggere 90 % har under 20.000 Bare 6 kommuner har mer enn 100.000 Oslo kommune er størst med 650.000 innbyggere Utsira kommune har 228 innbyggere 80000 70000 60000 50000 40000 30000 20000 10000 0 1 18 35 52 69 86 103 120 137 154 171 188 205 222 239 256 273 290 307 324 341 358 375 392 409 426

Interessenter Politikk, Strategier, Budsjetter og mål Ressursinnsats Prosesser Produkter Resultater KOSTRA (Kommunebarometeret) KOSTRA (Kommunebarometeret) BedreKommune Skoleporten SSB etc

Kommunekompasset - Norge Kommunekompasset - Sverige

500 450 400 465 350 300 353 250 200 150 100 50 0 Gjennomsnitt Norge Gjennomsnitt Sverige

Et utvalg svenske kommuner med mer enn 40.000 innbyggere 700 600 643 615 604 599 549 535 519 513 500 400 300 200 100 0 Nacka Ôrebro Eskiltuna Hammarõ Pitå Bærum Kungsbacka Karlstad

Engerdal Ibestad Hamarøy Storfjord Rendalen 2010 Kåfjord Marnardal 2009 Ørskog Hjelmeland Vanvylven Eide Meldal Skodje Hemne 2011 Sauda Ørland Tynset 2012 Røros Gloppen Midtre Gauldal 2010 Gausdal Midtre Gauldal 2015 Sund Skaun Meland Åsnes Sykkylven 2012 Sør-Odal Ulstein 2013 Lenvik Orkdal Nannestad Mandal Nesodden 2011 Kristiansund 2010 Lillehammer Bærum 519 535 500 400 300 265 272 320 266 245 242 244 271 246 273 343 314 316 440 386 316 324 254 315 287 430 374 292 425 274 318 358 249 361 347 456 333 329 442 410 200 100 0

Engerdal Ibestad Aurland Hamarøy Storfjord Rendalen 2010 Rendalen 2012 Kåfjord Marnardal 2009 Marnardal 2011 Ørskog Marnardal 2013 Lom 2011 Hjelmeland Vanvylven Eide Meldal Skodje Hemne 2011 Sauda Ørland Tynset 2012 Tynset 2015 Røros Gloppen Midtre Gauldal 2010 Gausdal Midtre Gauldal 2015 Sund Skaun Meland Åsnes Sykkylven 2012 Sør-Odal Ulstein 2013 Ulstein 2015 Lenvik Orkdal Nannestad Mandal Nesodden 2011 Nesodden 2014 Kristiansund 2010 Kristiansund 2012 Lillehammer Skien Bærum 70 Område 1 i Kommunekompasset Kommunen som demokratisk arena 60 50 40 30 20 10 0

Men innbyggerne i små kommuner er mest fornøyd?

Finn avisklipp «Folk i små kommuner er mer fornøyd»

Nord-Norge (og Namdalen) tilskudd Utgiftsutjevning Trekk/tillegg (avhengig av behov) Veksttilskudd Distriktstilskudd Sør-Norge Rammetilskudd Storbytilskudd Småkommunetilskudd Inntektsutjevning Trekk/tillegg (avhengig av skatteevne) Skjønn Overgangsordninger (INGAR mm)

Godene er (svært) ulikt fordelt blant norske kommuner 1. Skatteutjamningen Fordi det ikke er full skatteutjamning har de som har høye skatteinntekter betydelig bedre grunnlag for å gi stort omfang av tjenester. Skatteutjevningen er i dag 60 % av alle inntekter over landsgjennomsnittet 2. Regionalpolitiske virkemidler Det er i dag et bredt flertall på stortinget for at tjenestetilbudet skal være bedre i distrikts-norge enn i resten av landet (Nord-Norgetilskudd, Distriktstilskudd Sør-Norge, Småkommunetilskudd, etc) 3. Lokale inntekter Eiendomsskatt, eiendomsskatt på store statlige anlegg, kraftinntekter, finansinntekter, mm

NEDRE EIKER ØVRE EIKER SKODJE SKI NESODDEN RE EIDE SKAUN ASKVOLL RINGERIKE NITTEDAL TIME SØRUM LUND SKIPTVEDT VÅGSØY HARAM RISØR BERGEN EVJE OG HORNES DOVRE OS INDERØY GOL HORNINDAL ALVDAL FLORA VEFSN SURNADAL NORDRE LAND HALSA STORDAL SNÅSA SELJORD TRANØY IBESTAD LESJA FLÅ SKJERVØY GRONG VAKSDAL HAMARØY FEDJE VANG MASFJORDEN KVALSUND UTSIRA ÅSERAL Utgiftskorrigerte fri inntekter 160 000 140 000 Hvis Malvik skulle hatt samme utgangspunkt som Tydal så måtte de øke sitt budsjett med 3,3 milliarder (hvert år ) 120 000 100 000 80 000 Orkdal, Malvik, Klæbu, etc Rennebu, Tydal 60 000 40 000 20 000 -

Innvandrere 6-15 år ekskl Skandinavia 0,0082 38 657 9 0,6893-0,25 % -119-204 Norskfødte med innv foreld 6-15 år ekskl Skand 0,0009 38 269 0 - -0,09 % -42-72 Flytninger uten integreringstilskudd 0,0045 126 523 4 0,0936-0,41 % -190-326 Dødlighet 0,0436 31 682 10 0,9345-0,29 % -133-228 Barn 0-15 med enslige forsørgere 0,0112 134 577 32 0,7040-0,33 % -155-265 Lavinntekt 0,0060 207 805 66 0,9403-0,04 % -17-29 Uføre 18-49 år 0,0044 77 840 32 1,2171 0,10 % 45 76 Opphopningsindeks 0,0134 167 0 0,4021-0,80 % -373-640 Urbanitetskriterium 0,0171 43 299 838 7 589 0,5189-0,82 % -383-658 PU over 16 år 0,0437 17 561 16 2,6975 7,42 % 3 458 5 930 Ikke-gifte 67 år og over 0,0414 313 406 170 1,6060 2,51 % 1 169 2 005 Barn 1 år uten kontantstøtte 0,0295 39 368 9 0,6803-0,94 % -440-754 Innbyggere med høyere utdanning 0,0187 1 167 986 219 0,5551-0,83 % -388-665 1 Kostnadsindeks 1,0000 1,29428 29,43 % 13 716 23 523 HELE LANDET AGDENES Bruk av folketall 1.7.13 Utgiftsbehovs-indeks Vekt Antall Antall Pst. utslag Tillegg/ fradrag i utgiftsutj kr per innb 1000 kr 0-1 år 0,0054 121 435 28 0,6827-0,17 % -80-137 2-5 år 0,1261 253 833 63 0,7348-3,34 % -1 559-2 673 6-15 år 0,2834 615 872 184 0,8845-3,27 % -1 525-2 615 16-22 år 0,0205 464 581 183 1,1662 0,34 % 159 272 23-66 år 0,0921 2 934 219 892 0,9000-0,92 % -429-736 0-17 år 0,0021 1 122 369 331 0,8731-0,03 % -12-21 18-49 år 0,0055 2 229 346 618 0,8207-0,10 % -46-79 50-66 år 0,0068 1 038 225 401 1,1435 0,10 % 45 78 67-79 år 0,0494 466 267 222 1,4097 2,02 % 943 1 618 80-89 år 0,0702 179 484 111 1,8310 5,83 % 2 719 4 663 over 90 år 0,0451 41 894 32 2,2615 5,69 % 2 652 4 548 Basistillegg 0,0223 428 1 6,9175 13,20 % 6 151 10 548 Sone 0,0128 20 021 801 15 258 2,2563 1,61 % 750 1 285 Nabo 0,0128 9 028 255 8 421 2,7615 2,25 % 1 051 1 802 Landbrukskriterium 0,0029 1 0 4,4452 1,00 % 466 799

Samlet ca 24 000 innbygger

De økonomiske variablene

5 K Anslag økonomiske rammer Øko.planperiode 2020-2023

De økonomiske variablene

Ca 56 mill pr år i 15 år Kr 842 400 000,- Kr 112 320 000,- År 1 År 15 År 20

Tilnærming 1 - KOSTRA: Administrasjon/politikk Hva bruker en kommune på ca 42.000 i snitt pr innbygger? Hva bruker våre 5 kommuner i snitt pr innbygger i dag? Forskjell i regnskap 2014: ca 51 mil pr år

Tilnærming 2 Grov dimensjonering: Politikk Rådmann/komm.sjef Personal/HR Økonomi/regnskap/lø nn Arkiv, fsk.sekr, service Plan/byggesak/geodat a Anslag 27 mil pr år fra første år

Viktig spørsmål: Vill dette systemet bestå til evig tid? Det kommer jo nytt inntektssystem allerede i 2017. Men det skal jo igjennom i Stortinget da

Fremtidens kommuneøkonomi Det er politikk og egentlig umulig å spå. Men.. Telemarksforsking august 2015 «Våre analyser tyder på at det ikke er behov for dramatiske endringer i systemet. På de fleste områder vil sammenslåtte kommuner bli mer lik hverandre og bør dermed håndteres greit av systemet. [ ]. Basiskriteriet kan trolig fases ut om kommunene blir store nok. Behovet for en sterk inntektsutjevning kan bli mindre»

Rattsø s paradoks: I Norge har vi i dag (sammenlignet med andre europeiske land) små kommuner med store oppgaver. Det kan se ut som om deler av staten ønsker seg et system hvor vi får store kommuner med små oppgaver.

Framtidens kommuner - med ansvar for egen utvikling

Best på kommunal sektor KS-Konsulent as Hvordan tenke om framtiden?

Det me eig er forditi og framtidi. Notidi er med aldri herre yver. Difor er det tryggast å halda seg anten i gamle dagar eller i fremtidi ein stad Olav H. Hauge

Utgitt mai 1991

mai 1991

Hva er framtidsbilder? Framtidsbilder er troverdige fortellinger om hvordan framtiden kan bli ikke hvordan den kommer til å bli eller hvordan vi ønsker at den skal bli. Framtidsbilden skal hjelpe oss med å forstå hvilket mulighetsrom vi har i framtiden, og hvilke konsekvenser de valg vi gjør i dag, får i framtiden.

Seilingsmerker mot framtiden Å arbeide med framtidsbilder er som å lokalisere fyrlykter og seilingsmerker før en bestemmer kursen. Poenget med fyrlykter er ikke at man skal seile på de. Man skal navigere etter de. Med sine lysglimt hjelper de oss med å vite hvor vi er slik at vi kan styre unne grunner, skjær og andre farer.

En sjanse favoriserer bare den hjerne som er vel forberedt Louis Pasteur

Hva er kommunenes mulighetsrom?

Hva er vårt alternative mulighetsrom? Skaun som egen kommune etter 2020 Skaun + Melhus+ Midtre Gauldal Orkdalsalternati vet Bydel i Trondheim

Hvordan begripe framtiden?

Hvordan begripe framtiden? Usikkerhet Statistikk/ Prognoser Drivkrefter/ Trender Visjoner Nå-tid Tid Historie

Hvordan lage framtidsbilder? Metodiske grep

Trinnvis prosess 1. Identifikasjon og forankring av fokusområde og problemstilling 2. Analyse av nå-situasjonen 3. Prosessvalg 4. Prognoser og statistikk 5. Kartlegge drivkrefter 6. Visjoner 7. Skissere grunnstruktur av framtidsbilder 8. Besøke og beskrive framtidsbildene 9. Skrive ut framtidsbildene 10. Politiske beslutninger og veivalg

Drivkrefter Identifisere systematisere - rangere Nå-situasjon Tidshorisont Framtidens kommunestruktur Prosessvalg -Deltager -Prosessledelse -Mental rundvask Visjoner Fokusproblemstilling Prognoser og statistikk Utskriving av framtidsbildene Besøke og beskrive framtidsbildene Mulighetsrom Grunnstruktur framtidsbildene Politiske beslutninger og veivalg

Framtidens kommunestruktur? eller Framtidens kommuner?

Kriterier for god kommunestruktur mars 2014

Tjenestetilbud/Tjenestekvalitet Tjenestekvalitet Kapasitet Kompetanse Valgfrihet Effektivitet Likebehandling/ økonomisk soliditet Valgfrihet Statlig styring Styrker ved dagens struktur God kjennskap og nærhet til brukerne og lokale utfjordinger Lett tilgang på tjenester Svakheter ved dagens struktur Sårbare når det gjelder kapasitet Utsatt for statlig styring Generalist-kommune for fall Sårbare for etterspørsel etter svært ressurskrevende tjenester

Tjenesteutviklingsmatrise (Forsand, Strand, Hjelmeland) Tjeneste Lokalsenter Kommunedelsenter Kommunesenter Barnehage X X X SFO X X X Barneskole X X X Ungdomsskole X X Skolehelsetjeneste X X Sykehjem X X Hjemmetjenester X X Sosialtjeneste (NAV) X PPT X Helsestasjon X X Barnevern X Voksenopplæring X Legekontor X X Legevakt X Plan, bygg, næring X Kino X Bibliotek X X Kulturadministrasjon X Kulturskoleundervisn X X Politisk ledelse Sentraladministrasjon X X Byggeområder Boligformål X X X Næring/industri X X Offentlige formål X X Private tjenester X X By-/sentrumsutvikl X

Drivkrefter Identifisere systematisere - rangere Nå-situasjon Tidshorisont Framtidens kommunestruktur Prosessvalg Deltager Prosessledelse Mental rundvask Visjoner Fokusproblemstilling Prognoser og statistikk Utskriving av framtidsbildene Besøke og beskrive framtidsbildene Mulighetsrom Grunnstruktur framtidsbildene Politiske beslutninger og veivalg

Endring er det noe å mase med da?

FRAMTIDSFOKUS Skal man planlegge for framtiden, må man gjøre det med interesse for hvordan framtiden kommer til å bli. Ikke hvordan fortiden har vært

Tidsfeilslutninger En av de største feilene vi gjør når vi skal tenke og snakke om framtiden, er at vi fremskriver alt som om framtiden var en kopi av i dag med + litt til. Mye av 80-tallet er litt underlig sett med dagens øyne

Tidsperspektiv minst 25 år Hvi kan ikke holde på å ta denne debatten hvert 4-8 år i all evighet. Den løsningen vi lander på nå må ha minimum et 25- års perspektiv. Det vil si at den strukturen vi nå lander ned på, må vi tro holder også i 2040 Løfter vi blikket når vi nå skal beslutte?

Kommune 2040? 2037 2032 2029 2026 2023 2019 2017 2015 Hva skjer? Hvorfor skjer det? Hvordan kan det komme til å skje?

Tverrpolitisk grupperefleksjon Hvilke råd vil vi gi til ordfører når det gjelder å sikre en god og inkluderende politisk prosess med god innbyggerinvolvering? En inngrodd forestilling om at kommunegrenser er så viktig for folk at det krev folkeavstemming. - Kanskje innbyggermedvirkning er like viktig? Hva gjør vi? Hvordan gjør vi? Når gjør vi?

Hvem bør delta i prosessen? Planlegging er en typisk deltakersport Jørgen Randers

Scenarier og fremtidsbilder er en metode for å engasjere folk i en diskusjon om egen kommunes mulighetsrom og alternativer

Mental rundvask! Spørsmålet er ikke hva du ser. Spørsmålet er hva du tror du ser Faren til Barnum

Endring - er det noe å mase med da? Kilde: Alta Museum

Den virksomhet som ikke endrer seg minst 10 % hvert år, står i fare for å måtte endres 100 % hvert tiende år Per Dahlin

Hva har endret seg? Ny kunnskap og innsikt Krav til valgfrihet, tjenestetilpasning Svært kompetente ansatte Enormt komplekse tjenester og enorme mengder data og saker Lovfestede rettigheter og detaljerte forskrifter Konstant mangel på ressurser Kompetente, kravstore brukere som vet hva de har krav på

Kommuneadministrasjon Utredninger, analyser m.m. Forslag Protester Politikere og innbyggere

Kommuneadministrasjon Utredninger, analyser m.m. dialog Forslag Gjennomføring Paneler, rådslag m.m. Politikere og innbyggere

Delaktighetstrappa Medbeslutning Innflytelse Dialog Konsultasjon Informasjon

67 år og over. 1930-2050

Forsørgerbyrden øker 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 1967 2005 2050 I 1967 var det 3,9 yrkesaktive for hver alders- og uførepensjonist Nå er forholdet 2,5 I 2050 antas det å være 1,6

Sentralisering

Innbyggere 6-15 år Roan 150 140 130 120 110 100 90 80 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 Innbyggere 6-15 år 139 140 136 134 128 120 109 105 101 99 93 85 85 89 94 92 97 95 96 97 99 101 101 100 100

Netto driftsutgifter grunnskoledrift pr innbygger 6-15 år

Lyset fra byene

Kommunestruktur handler om to ting: Rasjonelle valg og følelser

Samtlige utredninger som er gjort siste 15 år (som jeg kjenner til) på kommunestrukturer rundt om i landet konkluderer at sammenslåing er lurt. Storting og regjering vill det. Næringslivet vil det. Store deler av akademia vil det. Og et (lite) flertall i befolkningen vil det.

Rasjonelle valg Han stat mener (ganske unisont) at det er behov for en kommunestrukturendring

Drivkrefter

Nye livsfaser Barndom Ansvar Alderdom Ungdom Frihetstid 2. ungdomstid 1920 1936 1960 1980 2000 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Brukerorientert paradigmeskifte? Har vi gått fra standard tjenesteproduksjon til individuell tilpassede tjenester? Reflekterer tekningen bak dagens organisering og ledelse av kommunene: Den fremvoksende situasjonene? eller Den situasjonen vi er ferd med å forlate? Fra: Standard tjenester og usynlige brukere Til: Differensierte tjenester og synlige bruker

Endrede roller? Rollemakt Sterk Kurator Kunde Svak Klient Leverandør 1980? Tid

Drivkrefter Kommunestruktur 2040 Digitalisering/ velferdsteknologi Brukerorientert paradigmeskifte Globalisering/Integrering Kompetanse - nye behov Økt krav til ledelse Krevende og kompliserte brukersituasjoner behov for mer koordinering og samarbeid på tvers Kampen om arbeidskraften Demografi - Eldrebårå Sentralisering Befolkningsauke - konsekvenser for økonomi og arealbruk Høyere forventninger/ leveransenivå Miljø og klimautfordringene

Politikk er å ville Olof Palme

Kommunestruktur er kanskje først og fremst følelser?

Where ever I lay my hat.. Jeg forstår at folk kan være glad i huset sitt og grenda si. Men at de kan være glad i en kommunegrense, det skjønner jeg ikke Erna Solberg

Samtlige utredninger som er gjort siste 15 år (som jeg kjenner til) på kommunestrukturer rundt om i landet konkluderer at sammenslåing er lurt. Storting og regjering vill det. Næringslivet vil det. Store deler av akademia vil det. Og et (lite) flertall i befolkningen vil det. Hvorfor skjer det da så lite?

Kommunestruktur er (kanskje først og fremst!) følelser

Det kreves politisk lederskap!!

Noen tall fra amerikansk arbeidsliv Metastudie basert på 2 500 000 respondenter: Bare 37% av de ansatte har en klar formening om virksomhetens mål Bare 1 av 5 entusiastiske med tanke på målet Bare 1 av 5 sier de har en klar forståelse av sine arbeidsoppgaver i forhold til virksomhetens mål

På fotballbanen ville det bety at Bare 4 av 11 spillere ville visst hvilket mål som var deres Bare 2 ville bry seg i det hele tatt Bare 2 ville visst hvilken rolle de hadde på laget, og hva som var deres oppgave

Hvilke konsekvenser får det for Skaun hvis en av disse alternativene realiseres/er realisert i 2030? Ingen endringer i strukturene Mindre sammenslutning er landet rundt Regionalisering rundt de store byene men ikke i Sør-Trøndelag sør for Trondheim Melhus +++ & Orkdal ++ - men Skaun står alene Konsekvenser for Skaun? Konsekvenser for Skaun? Konsekvenser for Skaun? Konsekvenser for Skaun?

2025 2015

STOR REGIONAL FRIHET REDUSERT/ SOM I DAG SOM I DAG LITEN LITEN FYLKES- KOMMUNEN SLÅR TILBAKE KOMMUNESTRUKTUR STYRINGSFILOSOFI KOMMUNENE OVERTAR DYNAMISKE TRØNDELAG GRAD AV NYSKAPING STOR STOR SAMFERDSEL/MOBILITET ØKT KOMMUNE SAMMENSLÅING LITEN REGIONAL FRIHET

Vi går på besøk til: 2025

Forskjellen på en mulighet og en trussel avhenger av hvor tidlig du ser den!