Rapport fra kulturhistorisk registrering Detaljregulering for Vinbekken Evje og Hornnes kommune Gnr. 50, mange bnr
Rapport fra kulturhistorisk registrering Kommune: Gardsnavn: Gardsnummer: 50 Evje og Hornnes Bruksnummer: 5, 57, 99, 129, 130, 146, 152, 160, 167, 174, 192 201, 208, 216, 357 og 458 Tiltakshaver: SORDAL BYGG AS og TE BYGG Adresse: SORDAL BYGG AS: Danskehaugen 10B, 4700 Vennesla TE Bygg: Lerkevegen 40, 4700 Vennesla Konsulent: COWI AS Navn på sak: Detaljregulering for Vinbekken Saksnummer: 2015/1444 Registrering utført: Ved: Nils Ole Sundet Rapport utført: 28.8.2015 Ved Nils Ole Sundet Tidsforbruk: For- og etterarbeid: 3 timer Feltarbeid inkl. kjøring: 7 timer Autom. fredete kulturminner i området: Id nummer: Sammendrag og faglige konklusjoner: Hele planområdet ble synfart før gjennomføring av den arkeologiske registreringen. Det ble gjennomført en registrering med maskinell søkesjakting i området nord for bekken. Det ble ikke registrert noen automatisk fredete kulturminner under registreringen. 2
Innhold Bakgrunn for planen... 3 Området... 4 Kulturminner/kulturmiljø og grunnlaget for kulturhistorisk registrering... 5 Metode... 9 Registreringen... 9 Konklusjon... 10 Forsidefoto: Oppgraving av søkesjakt 1. Bakgrunn for planen Hensikten med planarbeidet er å legge til rette for etablering av ny boligbebyggelse med tilhørende uteareal, parkering, lekeplass, turvei/sti og en omlegging av eksisterende bekkeløp for Vinbekk. Fylkeskommunen har kjennskap til naboområdet etter en arkeologisk registrering i 2011. Etter en befaring av planområdet vurderte fylkeskommunen at det var kun et område nord for bekken, bestående av et lite jorde og noe ubebygd mark på en liten høyde, som hadde et potensial for uregistrerte automatisk fredete kulturminner. Fylkeskommunen krevet derfor en arkeologisk registrering, der fokus for registreringen vil kun omfatte disse områdene. Begrunnelsen for undersøkelsene er hjemlet i kulturminnelovens 9, hvor fylkeskommunen er forpliktet til å undersøke om større offentlige og private tiltak kan komme i konflikt med hensynet til automatisk fredede fornminner. 3
Området Planområdet ligger like nord for Evje sentrum, og like sør for barne- og ungdomsskolen. Det strekker seg fra fv. 42 og opptil kommunalvei 312, del av Vinbekk, og viserte østover i hovedsak mellom eksisterende bebyggelse på begge sider av Vinbekk nesten frem til den nye pumpestasjonen (se kart under). På nordsiden av bekken består av planområdet av i øst av arealet fra eksisterende boligtomter og skråningen ned til de fuktigere områder langs bekken. Vestre del nord for bekken består av et mindre jorde helt i vest og en ubebygd høyde bestående av løsmasser. Sør for bekken er det i hovedsak en bratt skråning fra bebyggelsen langsmed fv. 42 og ned til bekken, men i sørvest et mindre plenareal. Fylkeskommunens arkeologer befarte hele planområdet, og konkluderte med at det var kun det større ubebygde arealet på nordsiden av bekken som hadde et potensial for uregistrerte automatisk fredete kulturminner, og som ble fokus i den arkeologiske registreringen. Det er ikke kjent automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet fra tidligere. 4
Kulturminner/kulturmiljø og grunnlaget for kulturhistorisk registrering Kulturminneloven (av 1978) har til hensikt å ivareta og forvalte landets kulturminner og kulturmiljøer både som del av vår felles nasjonale kulturarv og identitet og som et ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning. Jamfør kulturminnelovens 2 defineres kulturminner som alle spor etter menneskelig aktivitet i vårt fysiske miljø. Dette omfatter også lokaliteter som kan knyttes til historiske hendelser, tro eller tradisjon. I samme lovtekst defineres kulturmiljø som områder hvor kulturminner er en del av en større helhet eller sammenheng. Kulturminnelovens 4 setter et skille i vernestatus ved årstallet 1537 e. kr. (Reformasjonen). Kulturminner som kan dateres til før 1537, dvs. forhistorisk tid eller middelalder, defineres som automatisk fredet. Kulturminner som kan dateres til 1537 og senere kalles nyere tids kulturminner. Nyere tids kulturminner er ikke automatisk fredet, med unntak av stående byggverk med opprinnelse i perioden 1537-1649, samt skipsfunn og samiske kulturminner som er eldre enn 100 år. Da nyere tids kulturminner kan ha varierende grad av verneverdi, vil de kunne bli vedtaksfredet jamfør 15, 19 og 20 i kulturminneloven, eller reguleres til bevaring. Jamfør 3 i kulturminneloven skal ingen kulturminner med vernestatus automatisk fredet utsettes for tiltak som på noen måte kan føre til forstyrrelse eller skjemming med mindre tillatelse er gitt i henhold til 8 Tillatelse til inngrep i automatisk fredete kulturminner. De aller fleste automatisk fredete kulturminner som registreres i Aust-Agder er spor etter bosetning, dyrkning og jernutvinning fra forhistorisk tid eller middelalder. Bosetningsspor vil typisk være redskaper og avslag av flint og bergart, ildsteder, kokegroper og stolpehull. Rester etter dyrkning vil ofte være rydningsrøyser, fossile dyrkingslag eller åkerreiner. Spor etter jernutvinning sees gjerne i form av kullgroper, ovnstufter eller slagghauger. Andre typer kulturminner som også forekommer i Aust-Agder er gravminner som gravhauger, gravrøyser og flatmarksgraver, samt gamle veifar i form av hulveisystemer. Selv om man kjenner til et mangfold av automatisk fredete kulturminner over hele landet, er det anslått at kun 10-15 % av alle landets kulturminner er kjent og registrert. De øvrige kulturminnene er ikke synlige på markoverflaten eller har bare ikke blitt registrert. Mange av de tidligere registrerte automatisk fredete kulturminner er kartfestet på Økonomisk kartverk og er markert med en rune-r. En del kulturminner er også innlemmet i andre kartverk og kartdata. I Riksantikvarens nasjonale kulturminnedatabase, Askeladden, er det samlet og kartfestet en stor del av landets kulturminner. Dette er ikke en allment tilgjengelig database, og adgang er i stor grad forbeholdt nasjonale og regionale myndigheter, landets kommuner og andre parter i planleggingsprosesser. Aust-Agder fylkeskommune har kjennskap til en rekke kulturminner som ennå ikke er lagt inn i Askeladden. I tillegg er en rekke bygninger oppført før 1900, lagt inn i det såkalte SEFRAK-registeret. Fordi man regner med at et stort antall av landets kulturminner ikke er kartfestet eller tidligere registrert, er offentlig forvaltning og arealplanlegging avhengige av selv å påvise og hente ut den nødvendige informasjon om kulturminner for å kunne utføre de lovpålagte oppgavene som kulturminneloven 9 (Undersøkelsesplikt m. v.) fordrer. Dette medfører at den regionale kulturminnevernmyndighet (fylkeskommunene) må foreta undersøkelser i de områder som berøres av reguleringsplaner, byggeplaner og lignende tiltak. 5
Datering og tidslinjer Med arkeologisk datering menes tidfesting av gjenstand, struktur eller kulturminne. En slik tidfesting kan enten gis i årstall, såkalt absolutt datering, eller ved å spesifisere hvorvidt det som dateres er yngre eller eldre enn noe annet, såkalt relativ datering (Bang-Andersen 2005:75). Det finnes mange forskjellige metoder for å aldersbestemme et kulturminne. De metodene som oftest brukes ved aldersbestemmelse av arkeologisk materiale i Norge er typologisk datering, radiokarbondatering (AMS) og strandlinjedatering. I dag kjenner mann til et mangfold av forskjellige materielle levn fra forskjellige perioder av forhistorien, hvilket gjør at man har utarbeidet relativt velutviklede typologiske serier for forskjellige gjenstandsgrupper og strukturer. Derfor er det i noen tilfeller tilstrekkelig å sammenligne den strukturen eller gjenstanden man vil aldersbestemme med andre kjente strukturer eller gjenstander. En annen måte å datere kulturminner på er ved radiokarbondatering (kullstoff 14, AMS-metoden). Denne metoden forutsetter at kulturminnet inneholder organisk materiale, eksempelvis kull (relativt små mengder er påkrevd), som gjennom en naturvitenskapelig analyse vil kunne angi en rimelig nøyaktig datering i kalenderår for når det organiske materialet var sist i bruk. Ved arkeologisk registrering er det ikke alltid man finner daterbart materiale. Dette kan enten være fordi man ved arkeologisk registrering holder inngripen i kulturminnet på et minimum, eller fordi kulturminnet er fra steinalder, hvor det sjeldent blir funnet bevart organisk materiale. Ved datering av boplasser og aktivitetsområder fra steinalder brukes ofte en strandforskyvningskurve, såkalt strandlinjedatering. Prinsippet bak en strandforskyvningskurve er at strandlinjens høyde over havet har endret seg til forskjellige tider i forhistorien. Ved isens tilbaketrekning har et massivt trykk forsvunnet fra landmassene. Som resultat begynte landmassene gradvis å stige. Derav viser en strandforskyvningskurve landets stigning i forhold til havoverflaten på gitte tidspunkter i forhistorien (Sigmond et al. 2013:372). Strandforskyvningskurver kan variere stort fra region til region. Eksempelvis er den marine grensen (høyeste havnivå etter siste istid) innerst i Oslofjorden på 220 moh., mens den i søndre Østfold er på ca. 185 moh. (Jaksland 2001:13). I Arendalsområdet antas det at den marine grensen ligger på ca. 70 moh. (Bergstrøm og Jansen 2001:7), mens den i Tvedestrand trolig ligger litt høyere. Strandlinjedatering tar utgangspunkt i at boplasser/aktivitetsområder fra steinalder og andre kulturminner kan sies å ha tilknytning til tidligere tiders strandlinjer. Datering av funn ved bruk av strandlinjekurve er en metode som angir eldste/tidligste mulige datering (terminus post quem) av det aktuelle kulturminnet. Dette vil nok ofte kun være en sannsynlig alder, da man ikke nødvendigvis vil kunne fastslå eksakt hvor langt kulturminnet har ligget fra daværende strandkant (Bjerck 2005:363). Det vil ofte være fordelaktig å bruke strandlinjedatering av steinalderboplasser i kombinasjon med andre dateringsmetoder, eksempelvis typologisk datering av det arkeologiske materialet. Figur 2 viser et eksempel på hvordan en strandforskyvningskurve kan se ut. Tabell 1 viser en detaljert inndeling av de arkeologiske periodene og varigheten av dem. 6
Høyde over dagens havnivå Strandforskyvningskurve 100 95 90 85 80 75 70 65 60 55 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 10 000 9 000 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 Antall år før nåtid (ukalibrert) Etter Andersen 1976 Figur 1: Eksempel på strandforskyvningskurve for Arendalsområdet, modifisert etter Andersen (1976). Det er ikke utarbeidet en god strandforskyvningskurve for kysten av Aust-Agder ennå, men de senere års registreringer, særlig i forbindelse med ny E18 Tvedestrand-Arendal, har gitt god kunnskap som grunnbasis for utarbeidelse av en tentativ strandforskyvningskurve i fylket. 7
Hovedperioder Underperioder Datering Tidligmesolitikum Fosnafasen 9500-8250 f.kr. Eldre steinalder (mesolitikum) Mellommesolitikum Tørkopfasen 8250-6350 f.kr. Nøstvetfasen 6350-4650 f.kr. Senmesolitikum Kjeøyfasen 4650-3800 f.kr. Tidligneolitikum TN 3800-3300 f.kr. Yngre steinalder (neolitikum) Mellomneolitikum MNa MNb 3300-2700 f.kr. 2700-2350 f.kr. Senneolitikum SN 2350-1700 f. Kr. Bronsealder Eldre bronsealder Periode I-III 1700-1100 f.kr. Yngre bronsealder Periode IV-VI 1100-500 f.kr. Førromersk jernalder 500 f.kr. - Kr. F. Jernalder Eldre jernalder Eldre romertid Yngre romertid Folkevandringstid Kr. F. - 200 e. Kr. 200-400 e.kr. 400-570 e.kr. Yngre jernalder Merovingertid Vikingtid 570-800 e.kr. 800-1000 e.kr. Middelalder 1000-1537 e.kr. Nyere tid 1537 e.kr. - nåtid Tabell 1: Oversikt over periodeinndeling.
Metode Overflateregistrering Planområdet ble overflateregistrert. Overflateregistrering er en metode brukt i utmark for å påvise automatisk fredede kulturminner som er synlige på markoverflaten. Registreringen foregår ved at arkeologen søker gjennom reguleringsområdet, for å finne strukturer som er synlige. For eksempel gravhauger, hustufter, fangstgroper og lignende. Det ble ikke ansett som nødvendig å foreta prøvestikk med spade etter ikke-synlige automatisk fredede kulturminner fordi ingen deler av planområdet ble vurdert til å ha potensial for funn av steinalderlokaliteter. Ved registreringen ble det brukt GPS og håndholdt datamaskin med reguleringsplan inntegnet i kartgrunnlaget. Dette utstyret er viktig ved innmåling av kulturminner, men er også nyttig for navigering i utmark og skogsområder. Maskinell sjakting For å registrere kulturminner (i planområde) ble det i hovedsak benyttet maskinell sjakting. Ole Jacob Austenaa fra Austenaa Transport AS stilte med gravemaskin og var maskinfører. Denne metoden går ut på å fjerne matjordlaget i søkesjakter med en bredde på ca. 3 m, for å avdekke spor etter bosetning og andre typer aktivitet som er skjult under bakken. Typiske spor som en kan finne ved maskinell sjakting er stolpehull, kokegroper, ildsteder og andre automatisk fredete kulturminner. Stolpehull kan være spor etter hus som har vært konstruert av et reisverk av stolper fundamentert i bakken. Stolper har forskjellig form og størrelse avhengig av funksjon: spor etter takbærende stolper er ofte kraftige, mens stolpehull som kan relateres til veggkonstruksjoner gjerne er mindre kraftige. Stolper kan også ha vært benyttet til innhengninger og andre konstruksjoner knyttet til dyrkning og annen bruk av jorda. Det benyttes gravemaskin for å fjerne overliggende masser ned til undergrunnen. Dokumentasjon GPS og pda Det ble benyttet pda Carlson Surveyor mini utstyrt med ArcPad 10, og tilkoblet CPOS type ALTUS APS-3. Registreringsområdet var inntegnet på elektronisk kart med et valgt bakgrunnskart for navigering. Registreringen er dokumentert gjennom beskrivelse, foto og innmåling. Alle foto er registrert med FotoStation, der informasjon om fotoet er lagret i bildefilen. Ingen fotoliste ligger vedlagt. Et utvalg av foto følger rapporten, og alle foto er lagret hos fylkeskommunen. Registreringen Registreringen konsentrerte seg om nord for bekken, på det lille jordet vest for Evjevegen 16 og det ubebygde området like øst for samme adresse. Det ble gravet til sammen syv søkesjakter. Kan det ha blitt tatt ut løsmasser fra dette området? På høydedraget øst for Evjevegen 16 ble det gravet fem søkesjakter på toppen og i skråningene. Søkesjaktene ble lagt mellom større trær, men dekket likevel inn området tilstrekkelig for å fange opp eventuelle spor etter menneskelig aktivitet på flaten. Det var spor etter trær og røtter, men tilnærmet 9
ingen spor etter menneskelig aktivitet. Undergrunnen fremstod som svært upåvirket av menneskelig aktivitet. På det lille jordet ble det gravet to søkesjakter. Over jordet går det både private og offentlige ledningstraseer. Søkesjakt 6 ble gravet langsmed bekken, og søkesjakt 7 på tvers. Etter at søkesjakt 7 var gravet gjenstod kun en liten trekant mellom denne og høyspenningskabel som ligger parallelt med veien, med plass til kun en kort søkesjakt. Det ble vurdert at potensialet for funn i dette mindre området svært lite. Konklusjon På nordsiden av Vinbekk ble det gravet syv søkesjakter med hjelp av gravemaskin. Det ble ikke registrert noen automatisk fredete kulturminner i søkesjaktene. Arendal 28.8.2015 Nils Ole Sundet, feltleder (sign.) Vedlegg : Liste over søkesjakter Kart (bør alltid være med) Litteraturliste: Andersen, B. G. 1976 - Hove. Naturinvertering. Rådet for Hove leir og friluftssenter. Bang-Andersen, Sveinung. 2005 Datering i Norsk Arkeologisk Leksikon. Einar Østmo og Lotte Hedeager (red.). Pax Forlag A/S. Oslo. Bergstrøm, Bjørn og Ivar J. Jansen. 2001 - Kvartærgeologiske kart Arendal og Tromøy. NGU rapport nummer 2000.132. Bjerck, Hein B.. 2005 - Strandlinjedatering i Norsk Arkeologisk Leksikon. Einar Østmo og Lotte Hedeager (red.). Pax Forlag A/S. Oslo. Jaksland, Lasse. 2001 - Vinterbrolokalitetene en kronologisk sekvens fra mellom- og senmesolitikum i Ås, Akershus. Varia 52. Universitetets kulturhistoriske museer, Oldsakssamlingen, Universitetet i Oslo, Oslo. Sigmond, Ellen M. O., Inge Bryhni og Knut Jorde. 2013 - Norsk Geologisk Ordbok. Akademika Forlag. Trondheim. 10
Søkesjakter Sjakt nr. 1 2 3 4 5 6 7 Struktur nr: - Beskrivelse undergrunn/sjakt Dybde matjord Lys rød-rødbrun sand. En del flekker og spor etter trerøtter og stubber. 25-35 - Lys rød-rødbrun sand, med mindre områder med lysere sand. Tydelig kant mellom topp og skråning med løsere masser enn i resten av sjakta. Enkelte flekker av trerøtter/stubber. - - 25-40 Rødbrun sand med spor av trerøtter/stubber. 25-35 Rødbrun sand med en del spor av trerøtter/stubber. 25-35 - Lys brunrød farget sand, med litt stein/grus i enkelte områder. Enkelte spor etter trerøtter/stubber. - I nordre halvdel lysfarget sandgrus, ellers rødbrun sand med enkelte spor etter røtter. - I nordre tredjedel noe omrotet, antakelig en ledningsgrøft som på tvers av sjakten og parallelt med huset. En annen ledningsgrøft krysser sjakta lenger ned i skråningen. Undergrunnen består av lys gul-rødbrun sand, med enkelte spor etter røtter. 25-40 25-40 25-40 Dato og hvem 11
Detaljregulering Vinbekken, Evje og Hornnes kommune kart over søkesjaktene 7 2 6 5 1 3 4 Tegnforklaring Plangrense Vinbekken Vinbekken søkesjakter 1:1 000