1939HNr. 1 og 2 SIATISTISKE MEDDELELSER UTGITT AV DET STATISTISKE SENTRALBYRÅ Bulletin Mensuel du Bureau Central de Statistique du Royaume de Norvège INNHOLD Pages Side 1 Aperçu des conjonctures 6 Tableaux Mensuels 22 Commerce extérieur de la Norvège en 22 83)migration vers les pays transatlantiques. 33 34 34 Horticulture,en 39 39 Laiteries en 49 49 Viandes contrôlées en 52 Mouvement de la population en 52 54 54 Activité de l'industrie du bâtiment... 55 Conventions collectives et conflits du travail 55 1937. Avsluttede motorvognsaker (bilulykker m. v,) Affaires automobiles (accidents etc.) en 66 i 66 SIilmisser i. Divorces en 67 67.Å.pnede konkurser og akkordforhandlinger 69 Faillites et concordats préventifs ouverts 69 Rusdrikklovforseelser i Fabrication et vente illégale d'eau-de-vie, 70 70 de vin etc. en Drukkenskapsforseelser i 71 71 Délits d'ivresse en Handelsomsetningen med forskjellige land 78 Mouvement du commerce avec les différents 78 pays Månedsoppgaver innsendt til Bank- og SpareBanques privées par actions : Résunaé des, bankinspeksjonen fra private norske aksje90 données mensuelles ' banker 90 Månedsoppgaver innsendt til Bank- og SpareCaisses d'épargne (les plus grandes): Résumé bankinspeksjonen fra større sparebanker 91 91 des données mensuelles Engrosprisindeks 92 92 Indice des prix de gros 93 Leveoinkostninger og detaljpriser 93. Coût de la vie et prix de détail Meieridrift 98 Industrie laitière 98 Trafikk og inntekter ved Telegrafverket 101 Télégraphes et téléphones de Pgtat: Trafic et 101 recettes Postverkets inntekter Recettes des postes 101 101 Tilvirking av el Fabrication de la bière 101 101 Tilvirking av brennevin, gjærspiritus og 101 Fabrication de l'eau de vie etc. etyleter 101 Beskjeftigelsen 102 102 Indice d'emploi Statsregnskapets kvartalsoppgjør Dépenses et recettes de l'atat par trimestre 105 105 Statsregnskapets inntekter månedsvis. Recettes de l'atat par mois 106 lop Arbeidsmarkedet Les offices publics de placement...... 108. 108Nettotilvekst av beboelsesleiligheter... 112 Logements; accroissement net.......... 112 Konjunkturoversikt. Konjunkturtabell Utetirikshandelen Utvandringen til oversjøiske land 114gebrukets avkastning i...... Meleridriften i.... Kjøttkontrollen i Folkemengdens bevegelse i Byggevirksomhet Tariffavtaler og arbeiclskonflikter i 1937... OSLO I KOMMISJON HOS H ASCHEHOUG & CO. 1 939 Pris pr. irgang 1<r. 6,00 pr. hefte kr. 0,60 57. irgang
1 Nr. 1 og 2. Konjunkturoversikt. Det har ikke vært store forandringer i konjunktursituasjonen i de siste måneder. Som det vil framgå av Byråets <Statistisk-økonomisk oversikt over året» var annen del av dette år preget av et oppsving i verdenskonjunkturen. Oppsvinget var sterkest i De Forente Stater, men var også merkbart i mange andre land. Mot slutten av året viste oppgangsbevegelsen tegn til stagnasjon. Konjunktursituasjonen var derfor ved årets utgang temmelig ubestemt. Arets første måneder har ikke kunnet endre dette forhold. De fleste tallserier som beskriver det økonomiske liv har variert innen temmelig trange grenser. Alt i alt har tendensen vært rettet nedover, selv om den i de fleste tilfelle har vært overmåte svak. Forholdsvis tydelig er bevegelsen på aksjemarkedene i årets første to måneder. Dow Jones's indeks for industriaksjer på New York-børsen er således falt fra 154 i slutten av forrige år til 144 i midten av februar måned. I februar har indeksen ligget temmelig støtt an; men den var i de kritiske dager i slutten av januar, før Hitlers tale, nede i 136. Financial Times' engelske aksjeindeks var på dette tidspunkt kommet ned ph samme nivå som i september-dagene. I begynnelsen av februar har imidlertid denne indeks tatt seg raskt opp. Den ligger dog ennå lavere enn ved årets begynnelse. I mars har det vært noe oppgang i begge indekser. Prisene har vist små bevegelser i de første måneder av 1939. For engrosprisene har det nærmest gjort seg gjeldende en svakt synkende bevegelse, hvor det i det hele tatt har vært forandringer i tallene å notere. Selv prisene på de børsnoterte råvarer har ligget støtt. Moody's dagsprisindeks som ved slutten av la i 146 har i de siste måneder variert på 143 og 144 og er først i mars kommet et par poeng høyere. Reuters dagsprisindeks for det engelske marked viser tilsvarende små bevegelser. På pengemarkedene er det de sesongmessige bevegelser som dominerer. Sedlene strømmer overalt tilbake til seddelbankene. Forholdene på markedene er meget rommelige. Seddelmengden er imidlertid ennå i en rekke land mer enn vanlig stor. En viktig begivenhet er den nye engelske pengelov, som tillater en stadig revaluering av gullet. Med denne lov er en i Storbritannia også rent lovteknisk kommet over til et papirvalutasystem. I praksis har en i en rekke dr hatt et slikt system som følge av stabiliseringsfondets virksomhet. De produksjonstall som foreligger virker ikke særlig oppmuntrende. For det viktigste av alle industriområder, De Forente Stater, er produksjonsindeksen falt fra 104 i desember til 101 i januar 1939 og videre til 99 i februar. Den raske oppgang fra mai er dermed i alle fall foreløpig avsluttet. Det karakteriserer i ikke liten grad den amerikanske situasjon at produksjonsindeksen selv ved topp-punktet i desember ennå lå 13 pst.
1939. 2 lavere enn i 1929. Stålproduksjonen som på denne tid av året skulle ha en betydelig sesongmessig stigning har i en rekke uker ligget forholdsvis uforandret omkring 54 pst. av kapasiteten. Det tyder på at det ikke er noen fart i investeringsvirksomheten. I Storbritannia var også stålproduksjonen relativt lav. I desember var produksjonen nede i 666 000 tonn, mens den et år tidligere hadde vært oppe i 1 121 000 tonn. I januar 1939 har produksjonen igjen tatt seg opp til 825 000 tonn. Det er imidlertid betydelig mindre enn i januar og februar året før, da stålproduksjonen henholdsvis var 1 099 000 og 1 015 000 tonn. Denne utvikling er verdt å legge merke til når en tar hensyn til det økte behov fra rustningsindustrien. Arbeidsledighetstallene er vanskelig å bedømme på denne tid av året, da sesongbevegelsen kan gi seg helt uregelmessige utslag. Tallene viste i desember både i De Forente Stater, Storbritannia og Tyskland et tilfredsstillende resultat. For januar foreligger det ennå bare få oppgaver. I Storbritannia viser arbeidsledigheten således en stigning fra 1.8 mill. i desember til 2.0 i:januar 1939. I de to foregående år var januar-tallet 1.8 og 1.7 mill. Det siste tall for verdenshandelen, desember, viser at verdien regnet i gull ligger [noe lavere enn i desember 1937. Hoyden er 41.6 pst. av nivået i 1929. I oktober 1937 var prosenten oppe i 48.6 pst. For året under ett var verdenshandelen 2 183 mill. gamle gulldollar. Det er 40.2 pst. av nivået i 1929. For 1937 var de tilsvarende tall 2 520 mill. og 47.5. Nedgangen i verdenshandelen fra 1937 til er således klar. Fraktmarkedet som viste en liten bedring i høstmånedene har senere vist en fallende tendens. Chamber of Shippings fraktindeks er falt fra 127.6 i oktober til 124.1 i desember og 120.8 i januar. Opplegget av norske skip er økt i de siste måneder. Det er pr. 1. mars kommet opp i 522 000 tonn d.w. Norge. Heller ikke for Norge har det vært særlige endringer i konjunktursituasjonen i de siste måneder. En rekke verdiserier viser noe svakere tall; men bevegelsen har ikke vært stor. På den annen side bør det ikke overses at arbeidsledigheten i februar var mindre enn i tilsvarende måned. For Oslo-markedet har tallene lenge ligget lav ere enn i samme periode foregående år. Men for hele landet må en tilbake til mai for å finne et slikt forhold. Som ventelig er i en slik situasjon med en svak retarderende bevegelse er aksjekursene gått noe ned på det nye året. Byråets aksjeindeks er således sunket fra 124.3 i desember til 123.5 i januar og videre til 121.8 i februar. Nedgangen fra januar til februar gjør seg gjeldende i alle grupper unntatt forsikring. Størst har nedgangen vært for hvalfangst, hvor indekstallet er gått ned fra 122.0 til 117.4. For industrien er indeksen sunket fra 95.3
3 Nr. 1 og 2. til 93.9, mens tallene for skipsfarten har vært 143.7 og 142.0. Til tross for nedgangen i den siste måned ligger aksjeindeksen ennå ikke ubetydelig høyere enn i gjennomsnitt for. Det er et forhold som gjelder alle grupper, unntatt hvalfangst. Indekstallet var her i februar 117.4, mens gjennomsnittet for lå helt oppe i 129.9. Obligasjonsmarkedet viser ingen større forandringer fra januar til februar, Byråets obligasjonsindeks ligger uforandret på 103.5 i begge måneder. For enkelte serier har kurstendensen vært noe svakere i februar. På pengemarkedet har bevegelsen hovedsakelig vært av sesongmessig natur. Seddelomløpet er gått sterkt ned. Det var i gjennomsnitt for desember 471 mill. kr. Det er i gjennomsnitt for januar kommet ned i 450 mill. kr. I februar er seddelomløpet sunket videre til 435 mill. kr. Denne nedgangen betegner imidlertid ikke en tilsvarende reduksjon av landets forsyning av betalingsmidler. Posten foliomidler er nemlig økt nesten i tilsvarende grad. Mens den i gjennomsnitt for desember var 129 mill. kr, var den i gjennomsnitt for januar 144 mill. kr. og i februar hele 155 mill. kr. Dette tall må karakteriseres som usedvanlig høyt. Resultatet av denne dobbeltbevegelse er at når man summerer seddelomløpet og f olioinnskudd vil man i gjennomsnitt for desember få 600 mill. kr. T gjennomsnitt for januar er tallet bare gått ned til 595 mill. kr. og selv i gjennomsnitt for februar er tallet ennå oppe i 590 mill. kr. Reduksjonen i den samlede mengde betalingsmidler har således vært minima]. Utlånstallene er steget litt fra desember til januar og videre til februar, men de ligger ennå relativt lavt. Valutabeholdningen er sunket noe fra desember til januar og ligger i februar for første gang siden 1937 helt nede i 400 mill. kr. Bankenes innskudd er som rimelig kan were steget fra desember til januar. For de private aksjebanker er oppgangen hele 115 mil]. kr. Innskuddsbeløpet 990 mill. kr. er imidlertid ennå lavere enn det var i hostmånedene, da det i oktober var oppe i 1 012 mill. kr. For sparebankene hvor innskuddsmassens nedgang i årets siste måneder ikke var så sterk, har stigningen i januar bra kt innskuddsmassen opp i et nytt topptall på 1 608 mill. kr. Det er mer enn i noen av de siste tre år. Til tross for innskuddsstigningen er utlånsbeløpene både i de private aksjebanker og i sparebankene gått ned. Nedgangen dreier seg imidlertid bare om noen få mill. kr. Prisnivåene ligger noe lavere i januar og februar enn i desember. Byråets engrosprisindeks falt fra 150 i desember til 148 i januar. For februar ble tallet uforandret 148. En nedgang fra desember til januar finner en også leveomkostningsindeksen. Februar viser imidlertid igjen tilbakegang til desembertallet 170. Industriens produksjonsvirksomhet kunne i desember ikke holde det høye nivå fra oktober november. Produksjonsindeksen viser således en nedgang fra 129.1 i november til 121.0 i desember. I overveiende grad kan denne nedgang karakteriseres som sesongmessig. Nedgangen er særlig
1939. 4 500 480 460 440 420 400 380 400 380 360 340 320 300 280 260 240 3100 3000 2900 2800 2700 110 100 90 80 70 170 160 150 140 130.Seddelomløp i mill kr. Ne... Bankklarering i Oslo pr. måned i mill.kr. 3nn3kudd i aksje-og sparebanker i mill, kr. I al fa. 6.1........... Jndusiriaksjeindeks.5.5.5. Ii.... Engrosprisindeks.S.S.B..10 E.. -.71' F " *la Produksjonsindeks for indusirien.s.s.b. A 1,.11. fr..:. st.ṫ-,--1%--a-, -.- -. *.' '.. -..., -. v....- * v_ - i % % I... ---,..-4-A-- 4..,.. v4, 140 130 120 110 100 90 Overskudd av arbeidssökende ved de ot arbeidskoniorer. 40000... 4. %.. * % N.'. V. V. is. ----k I:, A' A. e 1... ". q.t...4'..., e.... I/ 35000 30000 25000 20000 flniali opplasiede godsvogner ved bredsporie jernbaner ekskl. Ololbanen. 55000... 50000 45000, 40000 35000 30000 3nniörsel+ uljorsel i mill. kr..,... MAM 3 3 5 0 NOJF 11 A 41E10,.... -. / - / fl 33 A r... 42/ 1937 1%....... so ND 220 200 180 160 140 120 100 merkbar i hjemmeindustrien, hvor indeksen sank fra 136.6 til 123.8. Eksportindustrien kan derimot vise en ubetydelig oppgang, nemlig fra 115.3 til 115.8. Deler man industrien ph produksjonsmiddelindustrien og konsumsjonsindustrien vil man finne at nedgangen gjør seg omtrent like sterkt gjeldende i begge grupper. For hele året ble indekstallet 121.7, dvs. en helt ubetydelig nedgang fra nivået i 1937, da tallet var 122.1. Produksjonsindeksen for januar, som nettopp foreligger, tyder nærmest på en fortsatt langsom tilbakegang. Nedgangen konsentrerer seg denne gang
5 Nr. i og 2. fortrinsvis i eksportindustrien. Totalindeksen er gått ned fra 121 i desember til 119 i januar. Mens den i desember lå ph samme høyde som 12 måneder tidligere, 1A, den i januar 1939 2 poeng lavere enn i januar. De siste tall over arbeidsledighetens utvikling må sies å were av atskillig interesse. Som tidligere nevnt har en i Oslo i lengere tid kunnet konstatere at arbeidsledighetstallene lå lavere enn i tilsvarende periode foregående år. Overskuddet av arbeidssøkende ved alle arbeidskontorer har derimot ligget høyere enn i tilsvarende periode av 1937 i hele annen del av. Det samme forhold gjør seg gjeldende for januar. Men i februar var antallet av arbeidssøkende (34 713) noe lavere enn tallet for februar (35 311). Selv om man sammenligner med tallet for februar 1937, får man bare en ubetydelig stigning ph 227 til februar 1939. Ledighetstallet for februar må derfor på bakgrunn av den tidligere utvikling karakteriseres som gunstig. Da sesongbevegelsen i disse måneder i de forskjellige år kan ha en noe ulik karakter, er det imidlertid vanskelig å avgjøre hvilken betydning man kan legge i endringene i tallene. Byråets beskjeftigelsesindeks ligger i desember på samme nivå som i 1937. Nedgangen fra september til desember var et poeng sterkere i enn i 1937. Utenrikshandelen har vært svært stor i desember, særlig gjelder dette utførselen. Den kom opp i 86 mill. kr. I de senere år er det bare desember 1937 som har større utførsel. Med en innførsel på 93 mill. kr. blir innførselsoverskuddet i desember bare 7 mill. kr. Det er betydelig mindre enn det som har vært vanlig i de siste årene. I desember 1937 var innførselsoverskuddet således 13 mill. kr. og i desember 1936 18 mill. kr. For årets andre måneder er det vanligvis betydelig større enn i desember. For Aret under ett gir handelsstatistikken en samlet innførsel på 1 193 mill. kr. Med en utførsel på 787 mill. kr., blir det et innførselsoverskudd på 406 mill. kr. Januar-tallene viser en mindre oppgang i innførselen til 96.0 mill. kr. men en merkbar nedgang i utførselen til 64.6 mill. kr. I forhold til tallene for desember blir endringen + 3.0 og 21.4 mill. kr. Innførselsoverskuddet stiger derfor sterkt og kommer opp i 31.4 mill. kr. 4. mars 1939.
1939. Ar og månederl 1929 1930 1931 1932 1933 1934 1935 1936 1937 1936 Mai Juni Juli Aug,... Sept... Okt. Nov... Des 1937 Jan Feb.... Mars April... Mai Juni Juli Aug... Sept..... Okt. Nov-.. Des.... Jan Feb Mars. April... Mai Juni Juli Aug.... Sept..... Okt. Nov-.. Des... 1939 Jan Feb... a) Diskonto Pst. 5.57 4.54 4.65 4.63 3.67 3.50 3.50 3.54 4.00 3.50 31/2 31/ 2 31/2 31/2 31/2 3i/2 31/ 2 4 4 4 4 4 4 4 4 4 4 4 4 4 3V2 3112 3'/2 31./2 31/2 3'/2 31/2 31/2 31/2 3 1/2 3 1/2 3 1/2 31/2 31/ 2 306.2 304.6 291.4 307.5 300.3 316.5 322.8 371.9 412.4 440.9 359.1 365.9 376.0 381.2 382.8 399.2 400.6 421.8 404.3 393.8 404.8 406.0 402.1 404.3 418.6 418.8 415.7 420.3 417.7 442.7 423.9 412.6 419.5 439.9 434.5 436.6 451.5 450.9 450.1 455.1 445.3 470.6 450.3 435.0 91.6 70.6 65.0 83.1 77.8 70.5 76.6 96.3 100.8 143.7 94.4 85.8 118.5 119.5 111.5 94.7 100.6 95.4 98.2 100.9 93.4 103.9 114.4 104.8 95.7 92.5 100.0 98.2 108.0 99.7 115.1 138.3 143.4 137.4 172.0 171.8 140.1 136.4 139.7 148.3 152.5 128.9 144.2 155.0 Konjunkturtabell. Traduction française des rubriques voir page 21. 1. Norges Bank b) c) d) e) f) Be- Sed- Folio- hold- Renteb. delomløp innskudd Utlån 257.2 219.5 192.2 261.2 231.2 265.6 212.6 206.7 158.8 104.1 191.8 186.9 219.2 219.1 213.0 214.8 212.6 215.1 185.1 172.4 175.3 183.7 188.3 181.5 167.6 153.2 134.6 122.1 120.7 121.2 104.1 96.9 97.7 101.8 104.4 107.0 106.4 106.5 107.7 106.4 103.7 107.2 110.7 112.1 213 218 176 175 148 175 231 321 414 421 264 268 285 285 286 297 304 321 324 308 315 318 319 324 342 355 378 390 402 414 418 420 433 454 470 434 432 421 430 430 427 421 403 400 fling av gull og valuta verdipapirer,i norske2 19.4 16.2 31.7 26.5 29.1 33.0 28.2 43.7 66.8 110.7 33.4 34.1 34.7 37.5 38.1 35.0 38.3 43.7 44.9 60.2 53.1 53.9 53.2 56.0 59.8 58.0 64.2 64.8 62.8 66.8 66.6 69.2 67.7 68.9 68.9 69.3 96.6 100.2 100.8 106.1 108.2 110.7 2. Bankklarering. Oslo. Pr. maned 250 267 240 195 213 200 239 265 311 330 234 293 321 214 250 308 281 289 275 248 284 336 283 288 328 307 318 383 334 353 325 282 335 320 283 289 392 293 349 371 358 339 I Innskudd a) b) 4 I alt Folio Mill. kr. 1 019 1 025 948 852 801 800 864 840 939 817 822 789 790 795 790 785 806 820 835 846 834 857 868 877 887 907 905 906 905 951 968 967 980 970 977 979 997 1 011 1 012 983 875 3. Private aksjebanker 129 132 116 101 84 100 5 119 128 137 4 114 116 105 108 114 125 120 125 127 131 134 126 142 139 143 154 162 152 151 135 145 150 150 155 143 147 148 158 178 173 166 146 109.0 360 990 155 108.4 275 4. Sparebanker c) d) e) a) b) I regn. Remed diskonteringer Tiflis Innskudd Utlån utenl. (innenlands) banker3 1 220 1 128 1 077 1 007 966 921 5 964 947 991 --I- 25.4 10.0-10.2 3.4 + 5.5 + 12.1 + 5 16.6 + 20.1 + 1.1 4 938 + 11.3 929 + 22.9 941 + 18.1 938 + 16.5 924 + 17.6 933 --I- 15.8 931 + 18.7 924 + 20.4 936 + 18.8 945 + 13.6 958 + 8.8 977 + 6.3 987 0.9 990 + 7-7 1 004 + 9.0 994 + 10.3 995 + 13.1 997 + 8.0 999 + 4.0 968 + 1.1 972 + 11.0 962 + 22.9 972 + 16.1 993 + 20.9 982 13.0 984 + 13.4 1 007 + 14.7 1 001 + 19.1 1 003 + 41.3 1 013 + 33.1 1 016 + 22.4 987 + 163 984 + 12.6 4 89 55 58 41 36 31 2 2 2 2 287 1 992 2 234 935 2 150 892 2 114 887 2 051 810 1 980 782 1 990 759 1 863 712 1 890 687 4 4 3 1 579 585 3 1 561 583 4 1 545 576 4 1 532 571 3 1 524 572 3 1 505 572 3 1 496 571 1 1 516 571 1 1 519 569 2 1 517 564 2 1 514 564 3 1 513 566 5 1 505 568 3 1 497 567 4 1 501 564 4 1 495 560 3 1 490 560 4 1 496 560 2 1 495 552 1 1 522 550 1 1 536 548 1 1 545 545 1 1 551 542 1 1 560 543 2 1 562 541 1 1 559 541 2 1 570 538 1 1 575 539 1 1 568 537 1 1 576 536 1 1 570 538 1 1 588 538 1 I 1 608 535 I Årsoppgavene i rubr. 1 a-d er gjennomsnittstall, i rubr. 1 e-f, 3 a-e og 4 a-b ultimotall. Månedsoppgavene i rubr. 1 b-d er gjennomsnittstall, i rubr. 1 a, 1 e-f, 3 a-e og 4 a-b ultimotall. 2 1929-1930 rentebærende verdipapirer i innenlandsk mynt. 3 = tilgodehavende, gjeld 4 Månedstallene omfatter bare større banker og sparebanker. Fra og med desember 1935 er statistikken for de likv. og adm. banker sluttet. Tallene gjelder fra da av bare de frie banker. For november var de tilsvarende oppgaver 803, 108, 940, + 8.4 og 2. For innskudd i alt gjelder oppgavene også for desember 1935 bare frie banker.
7 Nr. 1 og 2. År og måneder 1929... 1930... 1931... 1932... 1933... 1934... 1935... 1936... 1937...... 1936 April.. Mai... Juni... Juli... Aug... Sept... Okt... Nov... Des.... 1937 Jan.... Feb... Mars.. April.. Mai... Juni... Juli... Aug... Sept... Okt... Nov... Des.... Jan.... Feb... Mars.. April.. Mai... Juni... Juli... Aug.... Sept... Okt... Nov. Des.... 1939 Jan.... Feb.... 5. Private aksjebanker og sparebanker Beregnede tall for alle banker a) Innskudd b) Utlån ekskl. pantelån c) Egne verdipapirer Mill. kr. d) I kasse og i Norges Bank 4 4 4 4 3 890 2 248 1 067 73.4 3 738 2 144 1 084 53.1 3 304 2 006 1 096 63.6 3 097 1 949 994 80.3 3 024 1 839 1 031 68.7 2 834 1 771 953 60.7 2 829 1 731 917 57.6 2 757 1 706 888 53.0 2 767 1 709 866 58.4 2 955 1 688 953 102 2 815 1 732 919 46 2 801 1 721 912 42 2 784 1 708 897 61 2 729 1 710 895 49 2 714 1 700 882 49 2 712 1 672 869 58 2 682 1 680 859 52 2 668 1 675 856 48 2 703 1 658 840 85 2 732 1 675 837 50 2 746 1 677 850 46 2 753 1 690 852 55 2 738 1 712 856 59 2 753 1 725 883 46 2 754 1 727 877 56 2 768 1 737 869 62 2 772 1 723 868 56 2 787 1 723 872 67 2 792 1 724 864 54 2 791 1 716 876 58 2 823 1 677 888 92 2 890 1 678 908 80 2 920 1 664 897 94 2 926 1 671 889 101 2 950 1 694 897 93 2 942 1 679 907 105 2 947 1 681 911 130 2 960 1 702 956 110 2 985 1 697 988 112 2 992 1 696 1 012 102 3 004 1 705 1 026 109 2 966 1 710 1 029 88 2 980 1 680 1 021 100 3 021 1 674 1 004 103 Konjunkturtabell (forts.). 6. Omsetn. Oslo Børs a) b) 1000 kr. 20 139 13 582 7 495 4 660 6 717 6 190 24 620 40 851 64 078 15 350 Aksjer. Obligasj oner 10 509 20 070 30 005 31 165 36 112 35 852 26 959 21 468 16 435 17 583 7. Omsetning av verdipapirer med utlandeti Kjøp Salg Mill. kr. 94 80 173 159 145 172 61 65 106 63 59 83 92 114 305 343 354 334 1 609 968 75.1 155.6 1 309 2 440 3.9 6.4 1 241 1 149 126.1 7.6 1 411 696 1.2 4.6 2 080 785 11.4 1.7 2 986 1 916 3.0 6.2 5 814 2 793 5.2 4.3 7 198 2 137 32.2 4.0 5 526 1 404 11.0 5.6 7 724 1 633 8.4 3.9 4 705 1 557 32.0 122.4 12 347 1 074 123.9 11.4 11 259 1 769 5.3 20.5 3 921 855 7.0 3.0 2 327 1 020 9.8 6.1 2 606 781 4.9 18.8 5 402 1 277 8.9 3.0 3 816 1 096 9.2 5.8 4 580 1 627 3.3 4.5 3 016 2 038 10.0 28.5 2 375 1 707 12.7 4.8 2 208 1 605 15.0 5.7 1 804 1 315 17.5 11.5 1 813 2 701 13.5 32.8 1 122 1 745 3.6 8.5 639 1 422 27.1 2.7 899 892 64.9 70.6 639 777 10.0 7.7 1 100 994 66.3 25.6 1 101 2 183 19.3 4.5 1 993 1 512 9.6 5.7 1 045 1 366 6.3 7.4 988 1 071 1 192 2 143 932 1 760 8. ring Eraisjon av aksjer 46.3 111.7 17.8 9. Aksjeindeks 2 a) b) c) d) e) f)3 stri fart - - - fangst Indu- Skips- Hval- Banker For- sik- Total - - 33.4 43.4 44.6 45.4 98.2 122.1 54.8 10.9 55.1 49.2 61.9 112.0 135.2 64.1 23.4 58.7 56.0 72.9 112.9 147.0 70.1 11.8 68.5 68.4 104.1 129.9 179.6 83.7 41.1 88.2 93.6 144.0 114.2 171.6 100.1 51.9 101.4 154.5 186.1 120.3 178.8 126.9 11.6 91.7 135.1 129.9 127.8 186.8 117.8 2.0 86.9 84.6 135.9 114.9 176.5 96.5 1.7 86.3 85.5 132.6 112.9 174.9 96.3 1.4 84.6 86.4 133.0 110.3 174.8 95.6 0.4 85.4 89.3 141.9 110.3 170.0 97.0 11.9 87.9 90.3 146.0 109.9 168.0 98 3 1.2 93.6 93.4 145.5 112.2 167.4 101.9 1.2 88.4 103.9 150.5 112.0 164.5 103.3 3.5 97.1 116.0 162.6 119.2 170.4 112.7 10.4 100.3 120.3 170.6 117.8 5 169.0 115.2 5.2 104.6 132.2 193.0 119.0 169.6 121.2 8.0 105.2 132.9 184.3 115.8 172.1 121.1 2.8 104.6 147.2 196.9 116.1 171.9 125.5 6.2 105.7 168.7 205.8 121.2 173.4 132.9 14.6 100.3 153.6 192.7 118.6 173.8 125.8 2.1 102.2 157.4 187.5 118.7 178.2 127.9 3.0 104.0 163.6 191.6 120.0 179.1 130.7 3.3 104.4 174.2 201.2 121.8 182.1 134.4 3.8 102.0 171.2 189.8 122.9 186.1 132.8 1.0 97.6 159.5 167.9 123.1 188.5 127.2 1.0 94.4 147.0 159.0 122.7 186.3 121.9 0.9 91.6 146.6 164.0 124.1 184.9 121.0 0.7 97.4 150.1 153.7 127.2 184.6 124.9 0.1 94.4 140.6 142.7 125.5 184.9 120.4 1.0 88.3 129.7 128.5 122.9 184.8 114.1 1.1 86.4 127.7 121.8 123.1 181.9 112.3 0.2 86.2 127.3 123.5 124.8 181.9 111.9 1.3 82.2 123.2 119.4 124.8 181.8 108.9 0.5 87.1 128.8 125.1 125.8 182.5 113.2 0.8 89.5 133.1 131.7 128.0 183.3 116.4 0.8 91.9 135.5 137.0 129.3 189.4 118.8 0.1 100.8 140.1 130.0 133.9 193.1 124.5 3.9 98.1 142.1 123.5 134.1 195.6 124.1 1.1 97.7 142.6 122.0 133.9 197.2 124.3 1.8 95.8 143.7 122.0 133.4 197.7 123.5 1.5 93.9 142.0 117.4 129.5 199.1 121.8 Årsoppgavene er innhentet i forbindelse med tellingen av landets gjeld og tilgodehavender i utlandet. Månedstallene bygger på oppgaver fra større banker og meglere. Oppgavene omfatter også nye &Alan og avbetaling på obligasjonsgjeld. 2 Veid geometrisk gjennomsnitt av kjøperkursen i pst. av innbetalt. Se Stat. Medd. 1932 nr. 2 og 3 side 76. 3 Innbefatter også handel, transport m. v. 4 Årsoppgavene er gjennomsnitt av månedstallene 5 Aksjenes pålydende er forhøyet i enkelte selskap.
1939. 8 År Og ' mitneder 10. Kurs på obligasionee Konjunkturtabell (forts.). 11. 12. Betalingsforhold 13. Valutakurser på Oslo Bors 14. øye- a) b) c) d) a) b) c) d) e) f) New blikke- lig ren- Køn., Ak- Ekseku- London Ham' Paris New Stock- Koben- 15. Inn. York sioner. Veksel- forselstolkord - = burg (100 York holm te ph', kurser. Credit- 14.6-, 3.7315-100.1-100. - 8 (100 for_ Etter pro- tes er kr.) - kr..) 88.89 kr. ) kr.) kr.) I kr.) 18.1595 Rmk. f* rcs havn s m. i (1 $ ---- (100 kr (100 kr 9 _.16628) (4. obligasjoner GJ.- handl. reform snittstall 1 000 Pst. Antall Pst. Gjennomsnittstall i kr. kr. W29.... 95.9 5.21 822 228 12 518-18.200 89.33 14.73 3.748 100.46 100.07 4.857 111 101 1930.... 99.1 5.05 723 185 10 013 2.5 18.169 89.24 14.72 3.738 100.43 100.10 4.862 110 40:-] L931.... 99.8 5.01 621 210 9 774 2.7 18.096 96.28 15.97 4.050 100.92 100.29 4.535 106 77E [932.... 99.6 5.02 755 333 11 275 2.6 19.463 133.10 22.01 5.583 102.99 104.83 3.506 97 14E L 933_... 101.1 4.95 583 200 9 528 2.0 19.743 142.41 23.53 4.816 103.23 89.42 4.237 102 119 L 934.... i 96.4 1. 4.67 482 158 7 138 L6 19.900 156.57 26.12 3.975 102.85 89.25 5.039 111 52 [935.... 101.4 4.44 387 169 6 292 1.4 19.900 164.54 27.02 4.082 102.85 89.25 4.902 120 917 L936.... 99.6 4.52 337 115 5 881 1.3 19.900 162.58 24.70 4.025 102.85 89.25 4.971 13148e [937.... 1 101.0 '4.46 286 88 5 277 1.2 19.900 162.99 16.55 4.043 102.85 89.25 4.944 149 979 [938.... 103.9 4.33 294 128 4 873 19.900 164.78 11.93 4.090 102.84 89.25 4.889 152 569 1936 Vlai Tuni... 100.2 99.5 4.49 4.52 27 28 16 1 9 1 453 1.3 1.4 19.900 162.67 26.58 4.026 102.85 19.900 161.03 26.35 3.986 102.85 89.25 89.25 4.970 5.019 7 297 6 398 f Tuli.... 98.3 4.58 27 7 1.3 19.900 161.10 26.46 3.983 102.85 89.25 5.023 17 270 tug.- 97.7 4.61 27 8 1 464 1.3 19.900 160.55 26.28 3.980 102.85 89.25 5.026 7 434 3ept.... 98.1 4.59 22 12 1.2 19.900 159.70 26.13 3.973 102.85 89.25 5.036 7 863 )1it 98.3 4.58 24 10 1.2 19.900 164.45 19.23 4.085 102.85 89.25 4.898 22 618 sov. 100.3 4.49 28 6 1 411 1.1 19.900 165.06 19.15 4.090 102.85 89.25 4.888 7 472 Des 99.3 4.53 26 7 J 1.2 19.900 164.20 19.15 4.073 102.85 89.25 4.908 7 411 1937 fan i 99.8 4.51 23 6 1.1 19.900 164.28 19.15 4.073 102.85 89.25 4.908 17 410 Feb..... 100.5 4.48 15 9 1 309 1.1 19.900 164.53 19.15 4.084 102.85 89.25 4.894 7 369 dars... 100.5 4.48 22 7 1.3 19.900 164.96 18.97 4.092 102.85 89.25 4.885 8 486 ipril... 100.4 4.48 32 9 1.2 19.900 163.96 18.44 4.068 102.85 89.25 4.916 21 476 dai.... 100.1 4.50 33 12 r 1 359 1.3 19.900 162.93 18.25 4.047 102.85 89.25 4.940 8 968 Rini.... 100.2 4.49 32 8 J 1.1 19.900 162.78 18.17 4.050 102.85 89.25 4.932 9 160 fuli.... 100.3 4.49 22 5 1 1.2 19.900 162.32 15.56 4.025 102.85 89.25 4.968 20 197 lug. 100.5 4.48 14 4 lr 1 232 1.2 19.900 161.79 15.20 4.012 102.85 89.25 4.982 7 951 3ept.... 102.0 4.41 19 6 J 1.2 19.900 162.38 14.50 4.036 102.85 89.25 4.953 8 700 At..... 102.3 4.40 29 9 1 1.2 19.900 162.41 13.69 4.034 102.85 89.25 4.955 24 135 gov.... 102.9 4.37 28 5 fl 1 377 1.1 19.900 162.07 13.74 4.002 102.85 89.25 4.996 8 673 Des 102.5 4.39 17 8 j 1.2 19.900 161.55 13.75 4.001 102.83 89.25 4.996 7 454 Ian..... 103.4 4.35 23 10 1 1.1 19.900 161.46 13.53 3.998 102.85 89.25 5.000 16 867 Feb..... 103.8 4.34 23 8 1 205 1.1 19.900 161.56 13.24 3.983 102.83 89.25 5.018 7 312 dars... 104.1 4.32 31 16 j 1.2 19.900 161.90 12.69 4.010 102.77 89.25 4.985 9 261 ipril... 103.7 4.34 15 5 1.3 19.900 161.84 12.59 4.015 102.85 89.25 4.981 20 016 Vlai..... 103.7 4.34 28 17 1 199 1.4 19.900 162.03 11.52 4.022 102.85 89.25 4.967 8 962 funi.... 103.7 4.34 23 22 J 1.4 19.900 162.74 11.37 4.031 102.85 89.25 4.958 8 011 rub..... 103.8 4.34 26 7 1 1.4 19.900 163.39 11.37 4.053 102.85 89.25 4.929 19 503 kug.... 104.2 4.32 15 8 fl 1 139 1.3 19.900 164.58 11.35 4.093 102.85 89.25 4.881 8 420 ;ept.... 103.8 4.34 36 4 J 1.3 19.900 166.91 11.35 4.163 102.85 89.25 4.804 9 391 At.. 104.6 4.32 28 10 1 1.3 19.900 168.39 11.35 4.191 102.84 89.25 4.769 26 665 iov.... 104.3 4.31 26 10 1r 1 330 19.900 170.50 11.35 4.245 102.85 89.25 4.708 9 198 )es..... 103.3 4.35 20 11 J 19.900 172.09 11.42 4.278 102.82 89.25 4.670 8 963 1939 ran 103.5 4.35 33 8 19.900 172.25 11.46 4.282 102.81 89.25 4.669 17 946 reb 103.5 4.35 19.900 171.76 11.45 4.265 102.83 89.25 7 984 Til des. 1933 gj.snitt av 5 pst. statsobl. 1915 I og IL 1922 og hypotekb.obl. 1915/16/17; fra jan. 1934 gj.snitt av 4 112 pst. statsobl. 1931 I og II, 1933, hypotekb.obl. 1914 og kom.b.obl. 1933; fra jan. 1937 gj.snitt av 4i/ 2 pst. statsobl. 1931 I, 1936 I og II, kom.b.obl. 1933 og 1934 og hypotekb.obl. 1936. 2 Mulig kursgevinst eller kurstap er ikke tatt i betraktning. 3 Protesterte aksepter i pst. av alle forfalne aksepter i et utvalg av banker. Tallet for 1930 er gjennomsnitt for siste halvår. 4 Pari 72.00 kr. pr. 100 frc. for 25. juni 1928.
2 9 Nr. 1 og 2. År og måneder 16. Utenrikshandel i alt Konjunkturtabell (forts.). 17. Utenrikshandel, enkelte varer a) b) c) a) b) c) d) e) f) g) h) i) Innførselsoverskudd Utførsel Innførsel Innfav skip Utf. av ton, fisk Utf. av klippfisk Utf. Utf. av av fersk saltet sild sild Utf. av aluminium Utf. av kalksalpeter Utf. av trelast Utf. av våt tremasse 18. Bok) 1)I ligbyg- Utf. Utf. I ging. av av Nettoton papir cellu- og I tilvekst lose papp av rom Mill. kr. kr. 1 000 tonn 1 000 m.' 1 000 tonn 1929 1 073 752 321 107 1930 1 065 684 381 199 1931 861 467 395 149 1932 690 569 122 22 1933 665 558 107 23 1934 737 578 159 39 1935 825 605 220 55 1936 927 685 242 66 1937 1 293 823 469 145.... 1 193 2 787 2 406 151 1936 April.... 67.5 45.5 22.0 0.1 Mai 78.4 48.7 29.7 5.7 Juni 74.9 47.5 27.4 4.0 Juli 65.1 51.5 13.6 0.0 Aug.... 74.4 51.8 22.6 11.3 Sept.... 78.8 61.8 17.0 4.9 Okt.... 87.0 65.0 22.0 9.6 Nov.... 94.9 69.1 25.9 14.2 Des 92.4 74.5 17.9 3.9 1937 Jan 91.7 63.3 28.4 20.6 Feb. 100.2 65.7 34.6 15.9 Mars.. 101.5 62.9 38.5 8.3 April. 130.8 69.6 61.2 14.7 Mai 121.1 61.9 59.2 10.3 Juni... 104.8 58.9 45.9 5.7 Juli 105.0 67.1 38.0 14.7 Aug.. 96.7 63.3 33.3 4.3 Sep.. 110.8 73.7 37.1 13.0 Okt. 93.4 70.5 22.9 1.3 Nov 132.2 80.2 52.0 24.4 Des..... 99.5 86.3 13.2 8.9 Jan.. 96.0 77.2 18.8 15.2 Feb 93.6 63.9 29.7 16.5 Mars... 111.6 66.0 45.6 13.3 April.. 106.8 54.2 52.6 18.0 Mai.. 96.0 50.1 45.9 10.4 Juni. 90.8 56.5 34.3 9.4 Juli 87.7 49.9 37.8 10.2 Aug.... 100.2 61.4 38.9 18.5 Sept. 104.0 74.9 29.0 17.6 Okt.... 101.3 81.1 20.1 3.9 Nov. 107.4 65.4 42.0 13.9 Des 93.0 86.0 7.0 3.8 1939 Jan 96.0 64.6 31.4 18.7 Feb.... 38.1 31.8 21.8 32.8 26.5 22.7 22.0 19.8 33.8 26.0 1.0 1.0 0.7 0.8 0.7 2.4 4.7 2.9 2.2 2.2 4.2 2.9 2.1 0.6 2.1 2.6 1.2 4.5 4.3 4J 3.0 3.2 1.9 1.6 0.8 1.2 1.1 1.1 2.9 4.2 4.3 1.7 2.1 48.5 121.0 94.3 29.6 820 804 597 269 332 14 295 45.9 111.4 110.7 23.7 367 641 608 229 310 14 646 30.2 75.8 78.0 24.4 292 441 515 121 184 14 867 40.2 74.6 69.0 13.6 312 347 606 250 299 20 168 32.6 110.7 59.7 15.2 390 271 583 233 283 16 783 32.9 63.5 40.9 14.0 389 257 692 244 283 19 355 35.0 98.4 34.3 14.6 354 256 468 272 312 21 533 36.2 102.4 53.0 15.1 428 267 547 310 315 28 962 38.6 96.3 48.2 21.5 354 290 597 337 350 23 641 41.4 96.1 33.6 28.6 404 235 504 245 262 2.2 4.2 3.2 1.0 19.6 25.5 43.7 24.9 23.8 2.0 2.9 3.2 0.8 4.5 28.0 54.5 28.1 28.7 6 811 2.8 2.3 1.0 0.8 3.0 22.5 43.4 26.8 23.2 3.4 2.7 2.6 1.8 22.6 23.6 33.9 28.4 26.7 1 2.4 2M 5.9 1.0 33.4 25.3 51.6 26.2 25J 6 720 3.3 2.4 8.7 0.8 61.8 26.8 50.7 20.2 25.4 3.8 3.0 4.7 2.9 49.7 20.6 36.9 27.9 26.2 4.8 3.1 2.8 1.7 55.5 19.3 55.0 26.9 26.8 10 129 4.1 2.1 1.0 1.0 29.2 13.5 61.4 30.1 25.4 2.0 2.2 2.4 3.2 2.3 1.8 4.3 5.1 2.3 4.9 4.1 3.9 4.2 3.4 2.5 0.6 3.2 5.8 1.9 6.3 2.8 5.6 3.8 1.4 26.4 33.5 18.3 5.1 4.3 2.5 1.6 1.1 0.0 0.0 0.8 2.6 23.8 26.5 22.6 8.7 4.8 1.9 2.3 0.9 1.3 1.0 1.2 1.1 7.2 5.5 3.0 1.8 0.6 0.7 1.6 6.0 8.7 6.8 4.6 L8 4.8 2.9 1.8 0.8 0.8 0.8 0.8 3.2 6.2 6.3 3.0 2.2 2.2 2.0 1.6 2.8 2.0 2.1 2.4 1.9 1.6 0.1 1.7 1.1 2.7 2.0 L6 3.1 1.3 2.2 3.0 2.8 2.0 2M 2.2 3.0 211 2.41 2971 6.4J 1.4 18.7 19.0 25.5 20.2 20.4 14.1 12.9 28.7 51.3 66.0 49.9 27.3 37.9 21.3 35.3 16.0 13.7 15.7 15.4 34.2 73.6 59.7 54.0 27.7 17.0 18.7 2L9 23.7 23.6 23.0 36.3 32.0 28.4 26.6 19.4 19.9 13.6 20.3 31.1 11.6 19.0 25.3 20.8 18.5 15.0 21.6 19.9 18.8 46.2 49.2 45.1 52.9 40.6 57.2 40.9 57.2 47.9 43.0 58J 58.5 38.2 52.1 55.7 39.4 34.3 32.1 35.3 38.9 30.6 38.2 47.3 61.7 21.4 24.4 26.6 33.6 25.2 27.4 31.0 29.7 30.4 29.7 28.2 29.6 23.2 22.0 25.9 15.5 19.5 17.8 12,5 27.6 12.9 19.0 18.7 30.6 25.4 25.5 25.1 29.5 26.7 32.7 31.2 33.4 31.1 32.2 27.4 30.0 21.3 20.1 19.2 19.7 17.4 17.7 18.3 21.1 24.3 29.7 22.0 28.0 21.71 16.11 16.61 20.5J 22.6 Nettotilvekst av rom (inkl. kjøkken) i alle byer med 2 000 innb. og over og i 14 stone landkommuner med bymessig bebyggelse. 2 Foreløpige tall. 7 794 7 772 3 968 4 107 3 632 5 382 4 573
1939. 10 Konjunkturtabell (forts.). År og måneder Hele industrien i alt for hjemmemarked Produksjonsmiddelindustri 19. Produksjonsindeks for industrien Beregnet for samme antall arbeidsdager i hver måned 1935= 100 i alt for eksportmarked Konsumsjonsindustri for hjemmemarked for eksportmarked Eksportindustri i alt Hjemmeindustri i alt Malmog metallutvinning Jernog metallindustri Kjemisk og elektrokjemisk industri 1933 1934 1935.. 1936 1937. 1936 Jan Feb. Mars April Mai. Juni. Juli. Aug. Sept.. Okt.. Nov. Des... 1937 Jan Feb Mars April Mai.. Juni.. Juli Aug. Sept.. Okt Nov.. Des.. Jan Feb... Mars.. April. Mai.... Juni Juli Aug.. Sept.. Okt. Nov. Des 1939 Jan Feb... 89 8 88.7 91.6 86.5 91.8 93.4 91.3 92.0 88.682.885.5 96.3 95.7 97.7 102.2 94.5 92.0 83.3 94.6 97.8 94.5 99.0 91.6 93.8 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 110.7 112.3 110.2 113.8 108.0 107.7 108.1 109.6 111.3 111.0 122.1 102.1 122.1 125.7 115.0 133.6 115.7 115.4 115.8 115.1 125.9 119.5 147.5 104.7 121.7 129.3 119.8 136.1 108.4 89.9 113.8 112.9 126.5 136.1 157.4 119.6 105.2 109.6 120.6 101.6 97.3 109.4 93.7 118.0 98.2 106.6 105.3 103.0 110.1 108.3 116.0 102.6 113.4 149.9 102.7 123.9 102.6 103.0 103.8 100.7 106.6 107.0 106.6 107.3 105.9 96.3 108.6 104.0 107.8 104.6 110.5 108.3 102.8 105.6 102.6 107.8 97.9 73.6 104.9 95.9 106.6 112.5 113.2 88.0 110.3 110.6 107.1 113.1 110.0 100.6 112.7 105.5 113.0 102.8 116.5 104.8 110.5 106.2 106.5 105.9 118.2 128.2 115.3 111.5 109.9 108.5 108.0 99.9 97.5 100.8 95.4 104.8 91.4 109.9 86.1 98.8 96.7 97.6 116.2 96.1 117.2 123.9 116.6 129.2 105.5 94.9 108.5 111.6 120.3 140.4 136.7 103.4 117.9 119.5 110.4 126.2 115.2 110.0 116.6 110.3 122.1 111.6 127.3 106.8 117.0 120.1 113.6 124.8 111.6 101.6 114.6 110.9 120.4 116.4 129.8 106.9 119.1 121.1 112.9 127.2 115.6 114.0 116.0 113.1 122.4 117.6 130.0 103.0 114.2 114.3 113.7 114.8 114.1 103.6 117.1 111.3 115.8 110.6 122.4 104.6 114.5 123.5 115.5 129.3 99.2 100.0 98.9 112.0 116.2 118.3 148.9 109.1 122.9 126.8 116.1 134.6 116.0 141.8 108.5 122.0 123.3 125.7 151.4 80.4 120.6 122.4 112.2 129.9 117.5 113.1 118.7 112.4 125.1 128.6 141.7 88.5 118.9 121.5 109.2 130.5 114.2 88.4 121.7 104.4 126.7 127.8 138.1 88.0 121.5 127.4 117.6 134.5 111.1 93.3 116.3 112.0 126.7 112.6 147.4 126.4 127.8 130.3 122.1 136.3 123.3 135.9 119.7 125.2 129.1 130.6 150.1 112.5 110.2 118.0 114.4 120.7 96.6 111.1 92.4 113.6 108.5 119.8 142.0 105.9 126.8 131.7 114.2 144.4 118.1 106.9 121.4 112.5 134.5 120.1 156.8 111.6 122.7 122.3 97.3 140.5 123.4 120.3 124.2 102.7 133.5 80.0 146.1 98.7 121.9 123.2 104.6 136.8 119.6 106.7 123.4 105.1 131.0 95.4 148.6 104.7 136.0 135.8 128.6 141.2 136.2 163.6 128.3 136.7 135.6 141.6 152.7 116.9 121.3 125.8 128.1 124.1 113.4 104.0 116.1 122.6 120.7 133.8 146.0 114.1 121.0 132.1 135.8 129.4 101.4 91.2 104.3 125.5 118.6 137.4 153.3 116.9 133.6 143.5 148.0 140.1 116.2 130.3 112.2 143.9 128.0 142.4 167.1 118.4 117.9 127.6 123.9 130.4 100.9 67.0 110.7 110.7 121.9 139.5 145.7 117.4 117.3 127.4 120.7 132.3 99.2 50.2 113.5 104.4 124.2 144.5 152.9 130.3 119.9 129.2 120.5 135.6 103.5 62.5 115.4 107.0 126.9 140.2 155.1 125.3 128.3 132.8 115.5 145.4 120.5 113.3 122.5 115.0 135.5 137.7 171.7 116.6 98.3 101.3 99.2 102.8 93.0 113.2 87.2 102.5 96.0 121.7 119.5 109.6 118.0 124.5 101.9 141.0 106.7 81.7 113.9 97.2 129.3 121.8 165.0 114.5 126.6 133.5 112.9 148.5 114.4 76.1 125.6 104.4 138.6 133.9 168.5 117.6 129 5 136.5 117.0 150.8 117.1 99.7 122.2 113.0 138.5 136.0 172.3 126.5 129.1 135.1 120.7 145.8 118.6 97.6 124.6 115.3 136.6 144.1 162.4 125.5 121.0 127.5 121.8 131.6 109.7 96.4 113.6 115.8 123.8 134.5 155.5 117.1 119.5 I 129.6 116.9 138.9 101.6 i97.6 102.8 I 112.4 I 123.4 I 136.3 166.4 121.8
Nr. 1 og 2. Konjunkturtabell (forts.). Produksjonsindeks (forts.). 20. Produksjon ved elektrisitetsverk på 1000 kw og over Ar og måneder Annen næringsog nytelsesmiddelindustri Tremasse-, cellulose- og papirindustri Tekstilindustri Skotøyfabrikker Hermetikkfabrikker Andre industrier Elektrokj. og -metal- Annen Verk som lurg. ind. ind. med bare selger I alt med eget eget verk kraft verk Mill. kwh. 1933. 92.7 90.3 91.4 1934 102.4 101.4 95.2 1935 100.0 100.0 100.0 1936 108.5 108.7 103.0 1937 120.5 113.4 110.6... 95.7 98.3 104.2 1936 Jan 107.3 104.7 105.0 Feb 109.5 110.1 107.7 Mars... 105.9 112.9 108.9 April. 102.6 107.1 93.3 Mai 108.2 110.5 102.8 Juni 107.9 110.5 98.6 Juli 100.5 71.6 56.3 Aug 106.5 113.1 110.7 Sept 112.0 121.4 114.4 Okt. 111.2 118.7 121.9 Nov. 115.2 119.3 118.1 Des 115.0 104.4 98.7 1937 Jan.... 112.4 114.1 103.9 Feb 113.6 122.5 117.3 Mars... 117.9 121.8 119.4 April. 118.9 124.3 128.1 Mai.. 119.1 107.7 124.3 Juni 126.0 114.0 115.2 Juli 124.8 70.3 55.8 Aug. 123.8 119.8 114.1 Sept.. 130.6 129.9 123.9 Okt.. 122.1 127.9 118.2 Nov.. 122.1 117.9 115.8 Des.. 114.8 90.3 91.4 Jan 117.0 100.0 95.9 Feb 114.0 101.0 102.3 Mars 99.7 101.5 101.4 April... 84.2 89.9 98.6 Mai 94.7 92.1 112.4 Juni 89.3 98.0 106.4 Juli 70.4 53.2 49.7 Aug. 80.1 96.7 113.4 Sept 93.8 112.3 123.2 Okt 100.7 117.0 125.7 Nov. 100.1 121.6 121.8 Des 104.0 96.8 99.2 1939 Jan 91.9 107.3 112.7 Feb 99.9 63.7 100.0 118.4 114.4 96.4 112.4 272.2 82.8 1.7 92.4 178.3 144.8 77.6 127.3 99.1 134.4 97.8 87.7 243.2 99.8 8.5 26.8 177.3 82.0 63.3 96.2 73.9 299.7 114.3 60.6 241.5 37.3 2.6 19.2 220.8 224.0 63.4 20.9 88.4 90.4 87.6 95.1 93.2 89.1 95.4 96.5 100.0 100.0 107.6 110.6 112.6 117.2 4 213 585 4 208 9 006 117.0 110.0 4 717 592 4 329 9 638 84.3 92.4 98.3 102.9 113.4 123.1 105.3 109.2 112.3 109.4 113.3 127.8 117.5 120.1 108.5 103.7 112.0 106.3 80.0 109.9 121.6 117.8 120.3 109.0 89.2 102.0 351 51 382 784 101.5 118.3 268 47 367 682 116.8 114.7 293 47 384 724 108.7 123.0 291 50 374 715 116.9 120.6 390 46 318 754 119.5 117.2 400 52 317 769 112.3 87.0 419 49 280 748 117.1 124.0 399 47 301 747 111.2 132.4 254 50 327 631 114.5 122.4 334 51 371 756 126.7 130.5 400 50 388 838 117.3 114.4 414 45 399 858 102.4 112.3 410 48 389 847 109.4 133.0 373 48 368 789 107.8 112.6 412 56 395 863 119.4 102.9 387 46 350 783 121.4 106.0 392 50 362 804 131.4 108.4 364 47 326 737 115.673.5V 373 38 282 693 119 3 104.4 373 42 307 722 125.8 119.9 391 52 347 790 114.5 119.4 410 54 380 844 119.8 120.0 406 54 395 855 117.7 107.1 426 57 428 911 97.9 99.6 424 57 431 912
1939. 1 2 11 n. Ne,..., Ar og måneder 21. Innveld mjølkemengdel 1000 tonn 22. Godstrafikk ved jernbaner a) b) Trans- Opplaport- stede gods' vognee 1000 Antall tonn 1 1000 Konjunkturtabell (forts.). 23. Skipsfarten på utlandet a) b) Skip kom- Skip met gått med med last last' 1000 netto tonn 24. Opp lagte norske is An _ 1000 tonn tall d. w. 41929 408.9 214 5 115 4 40.2 4 203 19 29 1930 427.7 5 444 39.7 4 256 4 103 11 20 1931 460.6 4 326 4 33.3 4 104 3 395 z38 859 1932 483.2 4 113 4 36.2 4 205 3 743,-94 1 396 1933 500,5 4 365 35.2 4 264 3 882,-00 952 1934 522.9 4 529 4 38J 4 393 1935 536.1 4 931 4 39.8 4 493 1936 602.9 4 840 4 41.5 4 538 1937 636.3 5 281 4 44.4 5 268 4 198 143 672 4 007 66 313 4 253 28 69 4 324 15 26 4L6 1936 Mai 58.69 357 39.8 325 339 96 266 Juni 56.32 368 43.4 385 333 64 172 Juli 47.93 372 45.8 421 400 45 113 Aug 43.52 378 44.3 401 390 43 235 Sept. 43.50 395 46.1 364 375 36 260 Okt 43.54 409 43.8 398 370 29 180 Nov 41.44 392 41.0 391 356 23 119 Des 45.03 348 38.9 392 306 15 25 1937 Jan 47.48 354 38.3 341 316 15 26 Feb 45.34 349 40.0 408 306 8 20 Mars 50.93 358 39.7 475 330 8 20 April 58.22 399 45.3 444 394 7 12 Mai 60.38 404 42.8 445 336 0 O Juni 59.92 454 50.3 434 340 0 O Juli 51.79 427 49.5 509 410 0 O Aug 47.93 419 46.8 524 433 0 O Sept 47.00 428 47.8 434 378 0 O Okt 44.47 423 48.3 396 362 0 O Nov 44.27 399 44.8 438 353 0 O Des 48.26 344 39.0 421 364 0 O Jan 53.02 352 40.5 433 378 0 O Febr 51.57 359 40.9 393 339 0 O Mars 63.71 387 44.4 428 402 0 O April 63.91 309 36.0 381 350 92 197 Mai 70.46 346 42.8 439 394 96 207 Juni 68.62 364 42.9 475 466 94 233 Juli 61.84 327 40.2 519 467 82 271 Aug 56.29 345 42.8 508 474 82 325 Sept 51.96 351 44.1 467 456 88 475 Okt 48.21 382 45.0 515 443 93 490 Nov 46.99 354 41.9 464 444 72 384 Des 51.17 308 37.6 59 259 1939 Jan 56.83 38.3 Feb Mars 92 119 133 395 445 522 25. Fraktindeks a) Chamber of shipping of U. K. Ny indeks 1935 = 100 133.5 100.0 112.6 175.6 126.9 167.7 157.9 158.9 176.8 185.4 187.1 185.0 193.3 201.7 190.0 162.9 141.0 138.2 129.5 127.5 126.9 130.6 123.1 120.2 126.4 126.3 127.6 122.3 124J 120.8 Ver- Foreløpige tall b) I dens a) b) skips- Eco- byg- Inn- Utnomist ging førsel førsel 1913 = 100 97 2 793 79 2 889 80 1 617 75 727 73 489 74 967 74 1 302 85 2 118 128 2 691 2 987 76 1 1951 78 J 79 84 2111 86 91 1 97 2251 110 f 117 116 2452 118 129 133 2883 135 J 133 139 2902 145 I 141 126 t2900 109 f 108 102 12895 99 f 98 98 12827 96 95 96 97 12712 96 941 2669 93 f 93 26. 27. Verdenshandelen. 1000 brutto Mill. gulldollar tonn 35 595 27 920 20 012 13 968 12 458 11 981 12 243 13 145 16 222 1 015 1 003 1 008 1 000 1 058 1 073 1 077 1 179 1 120 1 113 1 293 1 333 1 318 1 380 1 322 1 284 1 279 1 328 1 327 1 333 33 021 25 343 18 014 12 887 11 715 11 333 11 559 12 577 15 369 968 914 969 970 1 036 1 082 1 088 1 160 1 096 1 099 1 245 1 257 1 228 1 239 1 254 1 214 1 246 1 302 1 262 1 270 1 190 1 102 1 119 1 056 1 228 1 141 1 121 1 039 1 124 1 032 1 094 997 1 061 1'006 1 082 1018 1 063 1 027 1 104 1 118 1 113 1 099 1 135 1 4'124 Ved meierier, ysterier og kondenseringsfabrikker. Månedstallene omfatter alle meierier og ysterier som gir rapporter svarende til vel 90 pst. av meierienes samlede mjølkemengde. 2 Årsoppgavene gjelder det budsjettår som slutter i vedkommende kalenderår og omfatter stats- og privatbaner ekskl. Ofotbanen. Gods som er transportert med flere baner er bare regnet med en gang. Månedstallene er summen av godstransporten ved de enkelte baner og gjelder bare statsbaner ekskl. Ofotbanen. 3 Ved bredsporte statsbaner ekskl. Ofotbanen. 4 Månedsgjennomsnitt. 5 Ekskl. farten på Narvik. 6 Ved begynnelsen av år og måned. Fra Lloyd's Register. Skip på 100 br.tonn og over. Arsoppgavene omfatter skip gått av stabelen, kvartalstallene skip under bygging ved utgangen av kvartalet.
13 Nr. 1 og 2. Konjunkturtabell (forts. og a) måneder 10 fag 28. Arbeidsledighet blandt fagforeningsmedlemmer b) c) Jern- og Bygmetall- ningsarb. arb. Pst. av medlemstallet d) Skotøyarb. 29. Offentl. arbeidskontorer a) b) Arbeidssøkende menn pr. 100 Overledige plasser skudd av arbeidssøkende' Alle fag Industri 30. Beskjeftigelsesindeks September 1935 = 100 TC) r2+ r-4 4.1 r-s 1929.. 1930... 1931... 1932... 1933... 1934... 1935... 1936. 1937........ 1936 April... Mai Juni Juli Aug.... Sept.... Okt. Nov..... Des.... 1937 Jan Feb.... Mars... April... Mai Juni Juli Aug... Sept... Okt Nov.. Des Jan Feb.... Mars.... April... Mai Juni Juli Aug.... Sept.... Okt Nov Des 1939 Jan Feb 15.4 10.3 23.6 110.8 640 1 101 19 089 16.6 13.6 23.8 9.1 640 1 287 19 353 22.3 20.1 30.4 12.6 960 1 908 27 479 30.8 30.3 37.4 18.0 1 138 2 080 4 32 705 33.4 29.7 45.9 11.6 3 i 191 3 2 180 35 591 30.7 28.7 41.0 11.2 1 109 1 799 35 121 25.3 21.8 33.9 8.6 5 942 5 1 532 5 36 103 18.8 12.7 26.7 8.1 796 1 273 32 643 104 107 73 105 102 102 101 20.0 12.1 30.4 6.8 599 1 465 28 520 111 101 78 115 108 108 107 22.0 14.5 31.9 7.7 680 1 542 28 923 108 104 75 122 111 110 108 21.0 10.9 32.1 12.2 671 1 216 37 756 15.7 9.9 21.0 8.9 640 979 30 923 12.8 9.3 15.4 10.4 544 894 26 139 105 108 82 103 100 103 102 12.5 9.9 13.6 9.1 554 951 22 145 13.2 10.3 14.7 7.2 719 1 042 23 477 14.2 11.2 17.5 5.4 717 912 28 122 106 121 103 105 103 103 105 16.8 14.4 22.3 5.8 697 1 353 31 332 18.8 14.7 27.0 6.2 964 1 349 35 119 21.7 13.7 32.3 7.0 902 1 708 36 260 108 111 61 113 104 105 104 23.2 12.8 37.0 7.2 817 1 484 35 435 23.1 11.7 39.1 6.9 718 1 461 34 440 23.2 12.0 37.6 6.5 598 1 811 32 951 106 91 59 111 105 105 101 21.8 11.1 35.1 7.4 489 1 238 31 824 18.1 10.0 27.6 6.7 469 1 047 26 298 15.6 10.4 22.1 6.4 422 957 22 028 111 95 87 113 106 107 107 15.2 10.8 20.6 6.7 439 1 002 18 572 15.6 11.5 20.4 5.9 555 1 376 20 045 17.0 12.0 24.1 5.1 665 1 568 25 431 113 112 104 114 107 110 110 19.1 13.3 27.8 5.9 618 1 478 29 063 22.0 14.4 32.9 6.9 826 1 554 32 249 26.6 15.1 40.1 10.0 577 2 602 33 906 112 104 62 122 112 110 109 28.9 28.2 26.5 24.5 20.5 18.5 16.9 16.4 17.7 18.5 20.7 26.2 14.0 14.2 13.3 12.9 12.6 13.6 14.1 13.2 14.7 15.7 17.3 18.2 46.4 46.9 42.8 38.4 29.9 24.7 21.1 19.8 22.3 25.3 28.3 36.3 9.5 826 2 394 33 046 9.5 861 1 654 35 311 8.3 681 1 577 34 104 103 87 51 120 111 108 102 9.4 541 1 514 29 850 10.4 548 1 281 25 693 10.8 493 995 22 938 114 102 81 120 110 110 111 7.2 511 1 066 20 144 5.1 624 1 191 21 068 4.4 681 1 352 26 105 106 120 104 121 112 111 111 6.8 623 1 443 30 085 4.3 959 1 770 33 861 6.6 815 2 269 34 873 108 104 62 126 111 111 109 7.2 815 2 108 34 122 34,713 I løpet av maneden. 2 Pr. 15. i hver måned. Inkl. nødsarbeidere. 3 Fra 1933 er antallet av arbeidskontorer 45, mot 49 i 1932. Tallene for sjøfart ved Tønsberg arbeidskontor er skilt ut, da oppgavene ikke var jevnforbare i de to år. 4 Arbeidsledighetsinspektoratets b oppgaver, som bygger på det hele antall kontorer og derfor ikke er helt j, evnforbare fra måned til måned, er omregnet. Oppgavene her for 1932-34 gjelder 44 kontorer. Sjøfart, Tønsberg arbeidskontor, er skilt ut i alle 3 år. Fra jan. 1935 nye serier, omfattende alle 47 arbeidskontorer.
1939. 14 Konjunkturtabell (forts.). År og måneder 31. Indeks for detaljomsetningen Juli-august 1936 = 100 Bygder Byer Riket 32. Norges grossistforbunds indeks for engrosomsetningen Juli-aug. 1936 =- 100 Andre bransjer Næringsmiddelbransjen Totalindeks 33. Priser ph landbruksprodukter a) b) c) d) e) f) Oksekjøtt Havre Høy Poteter Smør Flesk 1. kl. Kr. pr. 100 kg Kr. pr. kg 1929 1930 1931 1932 1933 1934 1935 1936 1937 1936 Mars. April. Mai Juni Juli Aug. 100 100 Sept t 99 119 Okt. Nov. Des 114 139 1937 Jan Feb. 1 81 98... Mars April 100 120 Mai Juni 106 126 Juli Aug 112 113 Sept. Okt. 112 130 Nov. Des 132 154 Jan Feb 88 104 Mars... April... 107 126 Mai Juni 112 132 Juli Aug. 117 119 Sept.. j, 114 137 Okt... Nov.... Des..... 1939 Jan Feb 95.5 103.1 100 100 113 86.2 131 100.2 92 88.6 114 118.5 120 100.9 113 103.3 124 96.3 147 111.1 99 92.9 120 117.9 126 111.9 118 109.5 130 107.9 113.7 127.1 100 119.2 121.8 103.9 136.3 142.0 120.0 140.2 120.2 89.4 108.4 119.3 115.4 140.1 18.65 10.01 7.46 2.85 1.70 1.53 13.04 7.76 7.24 2.50 1.80 1.21 11.82 5.76 8.48 2.18 1.38 0.97 14.35 5.97 6.80 2.16 1.01 1.02 13.39 8.36 5.43 2.09 1.01 0.96 11.94 8.30 5.95 2.25 1.30 0.89 14.35 7.99 8.71 2.30 1.34 1.11 102.7 15.18 8.15 7.51 2.41 1.35 1.24 112.1 17.41 8.71 8.84 2.58 1.66 1.32 17.67 6.78 10.75 2.82 1.68 1.41 100 98.51 109.5J 1 94.3{ 125.1{ 116.21 109.6f 1 112.61 114.51 1 91.6 114.4 114.6j 1 111.7{ 119.8{ 15.00 8.05 8.31 2.39 1.30 1.22-15.00 8.20 8.42 2.39 1.30 1.18 15.00 8.18 8.19 2.39 1.29 1.09 15.00 8.06 7.54 2.39 1.30 1.13 15.00 8.07 9.31 2.38 1.32 1.19 15.00 8.12 7.14 2.41 1.37 1.27 15.50 8.29 6.28 2.41 1.41 1.27 15.50 8.44 6.28 2.43 1.41 1.25 15.50834 6.43 2.45 1.43 1.28, 15.63 8.50 6.75 2.45 1.42 1.36, 16.50 8.81 7.32 2.44 1.37 1.34 16.50 9.57 7.91 2.45 1.36 1.30 16.50 10.43 8.16 2.49 1.37 1.23 17.47 10.72 8.17 2.54 1.41 1.19 17.50 9.99 7.93 2.55 1.48 1.20 17.50 9.46 8.20 2.54 1.63 1.25 17.50 8.91 11.65 2.55 1.90 1.36 17.50 8.19 9.66 2.53 1.92 1.39 18.00 7.64 9.08 2.64 1.91 1.41 18.00 6.95 9.09 2.68 1.89 1.40 18.00 6.85 9.30 2.77 1.88 1.40 18 00 7.01 9.63 2.82 1.80 1.39 18.00 7.17 10.05 2.81 1.73 1.36 18.00 7.09 10.24 2.81 1.70 1.30 18.00 6.95 10.52 2.79 1.71 1.27 18.00 6.75 11.06 2.72 1.72 1.28 18.00 7.32 12.32 2.73 1.71 1.31 18.00 7.58 15.19 2.76 1.69 1.40 17.00 6.66 17.73 2.81 1.71 1.46 15.00 6.41 10.18 2.84 1.72 1.55 18.00 6.29 7.98 2.86 1.63 1.52 18.00 6.18 7.69 2.88 1.62 1.51 18.00 6.37 8.04 2.91 1.61 1.49 18.00 6.58 8.00 2.95 1.59 1.52 18.00 6.61 8.74 2.96 1.58 1.53 18.00 6.69 9.17 2.96 1.56 1.44 Oppg. fra Landbrukets Priscentral. Prisene gjelder partisalg fra produsent for prima vare levert avsetningsstedet og er utregnet i gjennomsnitt for en rekke byer.
1 5 Nr. 1 og 2. År og måneder a) Total uten skatt Norge 1 b) Sverige Konjunkturtabell (forts.) 34. Indekstall for leveomkostninger c) Danmark 5 d) England 6 e) Tyskland, f) Frankrike, Paris 8 g) U. S. A. 9 Mat- Mat- Mat- Mat- Mat- Mat- Mat. Total 3 Total 3 Total Total Total Total varer varer 3,4 varer varer varer varer varer Tull 1929 I 166 158 169 151 173 148 163 153 154 156 556 590 100 107 * 1930 161 151 164 140 165 136 157 144 149 146 572 593 97 102 * 1931 152 140 158 130 154 119 145 128 137 130 589 642 87 84 * 1932 149 134 156 128 154 115 141 123 122 114 535 567 78 70 * 1933 148 132 153 123 160 121 139 119 119 111 516 532 75 68 * 1934 148 133 155 125 166 128 142 123 123 118 522 544 79 75 * 1935 151 140 156 132 173 141 143 126 124 123 490 491 83 82 * 1936 155 145 158 135 174 141 146 129 125 124 497 514 85 84 * 1937 168 161 162 141 180 145 155 140 126 125 606 629 89 88» 173 168 166 145 182 148 156 141 127 124 692 732 87 82 1936 Vlars 154 144 135 144 126 124 122 83 81 April 155 145 158 135 173 141 144 125 124 122 83 81 Vlai 155 144 134 144 126 124 122 497 514 84 82 [uni 155 145 135 146 129 125 123 85 86 fuli 155 145 158 135 174 141 146 129 125 124 85 86 iug. 154 142 134 147 131 125 124 504 525 86 86 Sept 155 143 133 151 136 124 122 86 86 Mit. 155 143 134 174 140 151 136 124 122 86 85 qov. 155 144 157 134 151 136 124 121 540 562 86 84 Des 157 145 134 151 136 124 121 86 85 1937 Fan 158 148 158 135 175 139 151 135 125 121 87 86?eb. 159 150 136 151 135 125 122 581 604 87 86 dars 161 152 138 151 135 125 122 88 87 kpril 163 155 161 138 178 143 152 136 125 122 88 87 ilai 163 156 138 152 136 125 122 606 629 89 88 [uni 166 157 140 155 140 125 123 89 88 fuli 168 161 162 141 180 145 155 140 126 125 89 88 ug.... 168 161 141 155 140 126 124 630 649 89 87 ;ept. 170 163 142 158 143 125 122 89 88 Nit 171 164 142 183 148 160 146 125 121 90 87 Tov. 171 164 165 142 160 146 125 121 658 684 89 85 )es 171 164 143 159 145 125 121 89 84 ran 171 163 165 144 184 150 157 142 125 121 88 82 reb. 172 165 143 156 140 125 122 688 727 87 80 tars 171 164 143 154 137 126 122 87 80 Lpril. 171 164 165 143 184 152 156 139 126 122 87 81 tai 171 165 144 155 138 126 123 692 732 87 81 uni 172 166 145 159 146 126 123 87 82 -uli. 173 168 166 145 182 148 156 141 127 124 87 82 Lug... 172 166 145 156 140 127 124 689 723 86 80,ept. 170 163 146 155 139 125 121 86 80 /kt. 170 163 167 145 182 149 156 140 125 121 86 80 Toy..... 170 162 144 156 139 125 121 722 768 86 80 /es. 170 162 146 155 138 125 121 86 80 1939. an. 16 9 161 167 147 183 155 138 126 122 'Oa. 170 162 146 126 122 Pr. 15. hver maned. Juli 1914 = 100. 2 Gj.snitt pr. måned. Juli 1914 = 100. Inkl. skatter. Inkl. lys og brensel. 5 Indeksen angir nivået i begynnelsen av januar, april, juli og oktober. Juli 914 = 100. 6 Pr. 1. i måneden etter. Juli 1914 = 100. 7 Oktober 1913, januar, april og juli 1914 = 100. Gj.snitt pr. måned. 8 1. halvår 1914 = 100. 9 Basis 1923 = 100. Årsindekstallene er gjenomsnittstall. Månedstallene gjelder pr. 15de.
1939. 16 År og måneder 1929.... 1930.. 1931.... 1932.... 1933.... 1934.... 1935.... 1936.... 1937........ 1936 Mars. April... Mai Juni Juli Aug... Sept. Okt Nov. Des 1937 Jan Feb Mars.. April.. Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov.. Des Jan Feb.... Mars.. April.. Mai Juni Juli Aug.. Sept.. Okt Nov.. Des 1939 Jan Feb..... a) Stat. Sentralb. 1 Norge 149 137 122 122 122 124 127 134 156 153 132 132 132 132 132 134 136 136 137 140 144 147 150 154 157 157 160 160 161 161 160 159 158 157 155 154 154 153 154 152 151 150 150 150 148 148 Ok. Revue 2 148 138 123 125 124 126 132 138 161 156 135 135 135 135 136 138 139 140 142 146 150 155 160 161 162 163 165 165 164 163 163 163 162 160 159 159 159 159 158 152 151 151 150 151 149 149 b) Sverige. Kom. Koll., 140 122 111 109 107 114 116 120 137 118 118 118 118 119 120 122 123 124 126 129 132 136 138 139 139 140 140 140 139 137 136 135 134 132 131 130 130 130 128 127 128 127 127 127 Konjunkturtabell (forts.). 35. Indekstall for engrospriser 36. Gullbeholdning i c) Danmark. Stat. Dept.' 108 93 82 84 90 98 100 105 119 103 102 103 103 104 106 107 109 110 111 113 115 117 120 121 120 122 121 121 122 121 120 119 117 115 113 112 111 111 110 110 111 110 110 110 110 d) Board of Trade 5 England - 100 88 86 86 88 89 95 109 92 92 92 93 94 95 96 98 98 101 103 104 107 109 111 111 112 111 111 111 109 108 108 106 104 103 102 101 101 100 98 99 98 98 97 97 Economist 6 (Ny) 127 107 90 86 86 90 94 100 114 97 98 96 97 99 100 101 103 105 109 111 113 120 118 119 116 117 115 113 111 106 106 105 104 102 101 99 99 99 97 97 96 95 95 95 94 e) Tyskland. Stat. Reichsamt 3 137 1 125 111 96 93 98 102 104 106 104 104 104 104 104 105 104 104 104 105 105 106 106 106 106 106 106 107 106 106-106 106 106 106 106 106 105 106 106 106 106 106 106 106 107 107 f) Frankrike. Stat. Gén.6 627 1 554 502 427 398 376 339 411 581 376 371 374 378 391 403 420 471 492 519 538 533 550 552 550 557 582 603 630 628 621 631 636 631 634 643 654 660 652 649 652 664 674 684 689 685 g) a) b) c) U. S. A. Eng- Den tyske lands Riks- Bank bank Irving B. L. S. Fisher 7 Mill. Mill. Rmk. 96.5 86.4 71.2 64.9 66.0 75.0 80.0 80.8 86.3 79.6 79.7 78.6 79.2 80.5 81.6 81.6 81.5 82.4 84.2 85.9 86.3 87.8 88.0 87.4 87.2 87.9 87.5 87.4 85.4 83.3 81.7 80.9 79.8 79.7 78.7 78.1 78.3 78.8 78.1 78.3 77.6 77.5 77.0 76.9 76.6 96.3 1 86.3 71.4 61.6 64.6 76.6 83.0 83.7 90.7 82.6 82.5 81.1 82.3 83.5 84.0 84.1 84.1 85.6 87.4 90.4 90.8 93.2 94.1 93.2 92.1 92.5 91.7 91.6 89.2 86.3 83.8 83.4 82.6 82.2 80.9 80.9 80.9 81.5 80.4 80.6 80.3 80.4 79.9 79.8 79.7 146.1 148.3 121.3 120.6 191.7 192.8 200.6 314.2 327.2 327.2 201.4 203.5 207.3 214.3 240.9 245.8 249.8 249.7 249.4 314.2 314.1 314.3 314.6 314.7 322.1 327.3 327.5 327.9 328.1 328.0 327.9 3272 327.0 327.2 327.2 327.2 327.2 327.4 327.5 327.8 327.9 327.8 327.7 327.2 127.1 2 283 2 216 984 806 392 79 82 66 70 71 72 69 70 72 72 69 63 65 66 66 67 67 68 68 69 69 69 70 70 70 70 70 71 71 71 71 71 71 71 71 71 71 71 71 71 Frankrikes Bank Milliard Frcs. 41.67 53.58 68.86 83.02 76.95 82.12 66.30 60.36 58.93 87.27 65.59 61.94 57.02 54.00 54.94 54.51 50.11 64.36 64.36 60.36 57.36 57.36 57.36 57.36 57.36 54.86 55.68 55.72 55.81 55.81 58.93 58.93 58.93 55.81 55.81 55.81 55.81 55.81 55.81 55.81 55.81 55.81 8 87. 26 87.27 87.27 d) serrve;_ bankene U. S. A. Mill. $ 2 857 2 941 2 988 3 149 3 569 5 355 7 791 9 112 9 461 12 123 8 034 8 056 8 148 8 243 8 500 8 571 8 665 8 914 9 028 9 112 9 170 9 129 9 127 9 142 9 146 9 170 9 167 9 150 9 454 9 451 9 452 9 461 9 568 9 616 9 696 11 103 11 060 11 052 11 064 11 038 11 255 11 253 11 805 12 123 12 365 Pr. 15. i måneden. Basis 1913 = 100. 2 Utgangen av måneden. Des. 1913-juni 1914 -- 100. Gj.snitt pr. måned. Basis 1913 = 100. 4 Basis 1935 = 100. Basis 1930 = 100 Utgangen av måneden. Basis 1913 = 100. 7 Gj.snitt pr. måned. Basis 1926 = 100. 8 1 franc = 0.02475 gr fint gull. a 200 mill. overført til valutastabiliseringsfondet.
17 Nr. 1 og 2. Konjunkturtabell (forts.). Å r og måneder a) 8 eodind e I - løp Mill. kr. b) Privat- 1 ban- ut- lån ", 2 c) Aks j e - de s ', 1924 =-- 100 d) A rl ledighet Pst. 37. Sverige 38. Danmark e) f) Godstransp. g) h) i) Utførsel av : a) b) c) d) e) Pros r_papi dukindeks. LaPP1." førsel førsel masse papp 'DC, - ut- deks i k matsft. Sed- Privai in'etbea:" du Ak- Inn- Ut- Papir Arb - Pro' k- del- " sjeln ledighet VI S.I.F. malm) ±" lån ', 2 1935 =100 Pr. mnd. 1 000 t. Mill. kr. 1 000 tonn (tørr vekt) Mill. kr. Juli 1914 = 100 Ps t. 1935 = 100 1 929 569 4 420 165 10.2 916 1 783 1 812 1 789 478 1 367 1 867 101 15.5 80 930 594 4 634 145 11.8-831 1 662 1 550 1 641 436 360 1 883 96 16.5 86 931 583 4 695 106 16.7-748 1 428 1 122 1 567 484 346 1 868 83 17.9 80 932 598 4 316 62 22.2-641 1 155 947 1 292 472 332 1 647 70 31.7 73 933 648 3 906 61 23.4-691 1 095 1 079 1 916 516 375 1 670 83 28.8 84 934 708 3 795 76 18.0 91 4 768 1 305 1 302 1 999 555 386 1 687 98 22.2 94 935 786 3 828 86 15.1 100 814 1 476 1 297 2 103 608 386 1 748 101 19.7 100 936 893 3 992 111 12,6 108 854 1 633 1 514 2 280 606 399 1 927 110 19.1 104 937.... 980 4 090 130 10.8 120 965 2 111 1 994 2 560 663 417 1 968 114 109 938 1 061 4 338 117 2 068 1 839 1 982 473 441 1 977 108 1936 lars.... 795 3 882 102 16.5 105 785 126 94 47.2 54.8 371 1 714 106 26.2 54 kpril.... 780 3 918 105 13.8 106 801 130 112 206.3 50.9 382 1 748 108 19.5 102 /lai 773 3 899 105 10.2 106 787 130 129 233 4 48.4 392 1 744 108 12.9 106 [uni 792 3 878 110 9.3 107 756 121 126 202.8 41.1 381 1 798 109 11.3 106 Fuli 780 3 874 117 8.1 107 912 132 132 217.1 46M 373 1 806 110 12.1 106 Wg..... 801 3 881 115 8.0 109 902 126 136 198.9 56.1 376 1 817 112 12.3 101 >ept. 853 3 912 116 8.6 111 960 142 140 216.8 47.1 377 1 838 112 12.9 107 At...... 839 3 926 120 10.3 112 1 120 160 145 172.8 56.0 407 1 874 110 16.3 106 Jiov..... 812 3 971 125 12.3 113 1 030 154 151 230.6 54.9 385 1 920 115 20.0 106 )es 893 3 992 129 17.5 114 793 150 144 263.0 49.8 399 1 927 116 30.3 10 1_937 Ian. -... 827 3 964 129 16.2 114 728 142 123 2055. 51.2 374 1 948 117 33.0 10 Teb.. -.... 842 4 019 136 14.8 115 824 133 115 102.5 50.7 375 1 937 116 31.4 101 dal's.... 873 4 064 140 14.3 116 886 160 114 60.2 56.6 378 1 930 116 28.6 10C kpril.... 862 4 076 133 11.1 119 1 043 199 149 190J 62.2 392 1 953 118 17.5 11( dai 837 4 067 129 8.3 119 890 184 171 294.0 52.0 384 1 908 115 14.8 11( [uni.... 872 4 070 132 7.7 120 887 179 169 239.4 53.4 387 1 947 114 13.9 10C Tuli... 863 4 028 138 6 4 120 1 057 185 189 271.9 51.6 386 1 943 114 15.2 101 ug- -.... 885 4 042 138 6.2 122 1 014 171 185 237.7 60.3 376 1 940 115 15.1 10( Sept..... 947 4 076 128 6.8 123 1 022 187 195 241 6 56.5 385 1 938 115 16.5 10 )kt. 931 4 096 121 8.3 124 1 177 192 193 238.6 58.9 413 1 931 112 19.2 10Z Tov..... 893 4 116 115 11.1 123 1 123 193 185 213.4 54.5 392 1 945 108 23.5 10t. Des 980 4 090 124 17.8 122 927 184 198 275.7 55.7 417 1 968 106 34.6 109 Tan 906 7 4 047 130 15.6 120 791 159 145 182.6 46.3 386 1 949 10 29.2 109 Feb..... 921 4 085 126 14.5 120 806 147 134 79.8 35.5 391 1 944 106 27.7 10f. gars.... 965 4 144 111 12.9 119 893 173 134 65.1 39.4 399 1 939 106 22.1 10E!kpril..... 948 4 180 120 10,7 119 825 167 157 174.4 35.1 420 1 907 104 20.3 10f_ Vlai 931 4 215 119 8.4 118 842 167 159 177.1 34.0 409 1 884 102 17.5 10f. Tuni 972 4 223 123 8.5 116 749 155 150 171.3 36.5 414 1 905 102 16.7 10f Tuli kug 950 971 4 212 4 247 126 124 7.2 7.2 115 114 900 920 160 173 156 150 152.1 182.2 35.2 403 35.7 397 1 910 1 913 104 106 16.9 16.9 10", 10'1 Sept..... 1 083 4 314 124 7.5 114 977 178 154 159.9 39.8 429 1 927 105 16.8 EN Dkt 1 028 4 287 130 9.0 114 1 081 199 161 184.9 49.8 435 1 933 106 18.8 10f STov..... 982 4 335 132 11.2 116 1 061 198 172 194.9 40.5 414 1 946 107 22.7 11( Des 1 061 4 338 130 17.8 116 774 190 167 257.7 45.6 441 1 977 104 31.6 10f 1939 Tan 979 4 308 126 174 149 196.9 43.3 410 1 956 104 29.9 11( Feb. 991 131 103 26.8 Ved utgangen av år og måned. 2 Inkl. rediskonteringer. 3 Rederi- og industriaksjer. fra og med januar 1934. I den gamle serie var tallet for 1934 818. 4 Ny serie
1939. 18 År og måneder 1929 1930 1931 1932 1933 1934 1935 1936 1937 1936 April... Mai Juni Juli Aug... Sept.... Okt. Nov..... Des.... 1937 Jan Feb Mars... April. Mai Juni Juli Aug. Sept... Okt. Nov.... Des... Jan Feb Mars. April. Mai Juni Juli Aug... Sept Okt NON'.... Des... 1939 Jan Feb 0 Danmark (forts.) 39. Tyskland 5 - - h) I i) a) b) d) e)! f) g) Innførsel g) Utførsel av in_ nenl. varer Utførsel av flesk Utførsel av smør Pengemengde i om, løp ' Konjunkturtabell (forts.). Girering I c) Seddelbankenes utlån 8 5 storbankers,,ui,", 'An ',4 Mill. kr. 1 000 tonn Mill. RM. Pst. Dagslånsrente Aksjeindeks Antall arb.- ledige 1924-26 _ 100 1000 1 696 1 610 228 158 6 657 3 274 8 781 7.68 134 1 634 1 515 306 169 6 379 2 989 8 498 5.07 109 1 392 1 257 376 174 6 638 25.9 4 644 6 200 8.37 1 089 1 079 390 158 5 642 21.9 3 136 6 115 6.23 1 214 1 151 294 130 5 715 21.0 3 557 5 700 5.11 67 1 294 1 170 223 149 5 972 23.1 4 355 5 623 4.68 77 1 275 1 206 200 138 6 373 26.7 4 700 9 3 43 90 1 433 1 327 177 146 6 964 29.7 5 584 2.94 100 1 670 1 569 182 152 7 499 35.6 6 191 2.78 112 1 641 1 551 91 102 14.8 12.6 6 350 29.2 4 497 5 662 2.94 96 129 110 15.2 13.7 6 438 28.0 4 704 5 667 2.86 99 116 110 14.7 14.0 6 351 29.4 4 853 5 650 2.69 102 106 115 15.9 13.7 6 447 31.4 4 780 5 543 2.96 103 113 118 15.8 11.3 6 538 27.3 4 832 5 490 3.02 102 149 116 13.0 12.5 6 653 29.0 4 985 5 518 3.09 100 141 125 14.6 12.9 6 711 31.9 5 022 5 681 2.88 106 135 109 12.9 10.3 6 646 29.4 4 976 5 652 2.88 107 136 110 14.1 12.1 6 964 33.4 5 584 3.06 105 135 112 15.3 11.9 6 724 33.0 4 923 5 968 2.66 107 114 113 13.9 11.0 6 738 29.7 4 913 5 986 2.55 108 141 117 15.2 11.4 6 838 36.0 5 162 5 983 3.13 109 138 136 16.4 13.8 6 937 37.6 5 204 6 226 2.55 111 147 122 14.9 13.6 6 830 34.8 5 105 6 144 2.71 112 141 120 14.4 15.0 6 938 34.6 5 378 6 064 2.78 113 121 130 15.7 15.1 7 104 35.1 5 397 6 110 2.63 115 129 126 15.6 12.5 7 093 36.0 5 368 6 024 2.85 116 164 142 14.6 12.3 7 259 35.9 5 642 5 958 3.06 115 140 143 15.2 11.7 7 282 37.7 5 629 6 058 2.82 113 132 137 14.7 11.2 7 177 35.2 5 592 6 107 2.64 112 127 140 15.9 12.8 7 499 41.2 6 191 2.99 111 153 119 14.6 10.5 7 143 40.5 5 585 6 13 410 2.97 114 123 110 11.8 11.0 7 241 34.0 5 739 6 425 2.74 114 154 130 15.6 13.1 7 591 41.8 5 965 6 682 2.85 114 117 124 14.4 14.3 8 068 43.3 5 912 6 664 2.96 115 116 124 14.3 13.6 8 233 38.5 5 907 6 824 2.67 113 121 137 15.8 14.7 8 482 40.6 6 246 6 867 3.06 111 137 139 16.6 16.2 8 721 41.9 6 313 7 143 2.95 108 129 124 14.6 13.7 8 953 44.8 6 683 7 290 2.51 102 148 139 14.3 12.7 10 170 51.6 8 222 7 122 2.59 103 153 131 15.9 13.0 9 862 51.9 7 575 7 348 2.70 108 150 122 15.2 11.1 9 865 50.2 7 562 7 301 2.59 106 126 131 17.4 11.9 10 404 50.0 8 289 2.89 103 136 118 16.0 9.9 9 937 50.9 7 212 7 639 2.46 104 10 081 7 421 2.53 105 1 915 3 139 4 520 5 575 4 804 2 719 2 151 1 550 892 1 763 1 491 1 315 1 170 1 098 1 035 1 076 1 197 1 479 1 853 1 611 1 245 961 776 648 563 509 469 502 573 995 h) Produksjonsindeks 7 1928._ 100 1 052 116.2 946 121.0 508 11124.6 423 125.6 338 128.8 292 126.9 218 128.7 179 129.4 156 133.3 164 133.5 152 135.8 456 302 101.4 87.1 68.5 54.0 61.5 80.9 95.4 107.6 118.8 105.7 109.0 109.5 111.1 111.4 114.2 113.8 115.3 113.7 107.0 108.1 113.5 118.5 119.6 119.1 118.9 121.1 124.9 125.6 127.2 121.7 i) Mill. stkr. 46.4 41.1 34.4 30.6 31.8 35.6 37.7 41.2 3.13 3.32 3.38 3.62 3.48 3.70 4.07 3.71 3.47 3.16 3.14 3.52 3.78 3 37 3.76 3.95 3.84 3.98 4.21 4.12 3.87 3.35 3.37 3.99 3.59 3.82 3.76 4.00 4.11 3.75 3.88 3.94 3.60 I k) 13 440 10 395 6 727 4 667 4 204 4 452 4 159 4 221 5 468 1) Lastede jernb.- vogner Innførsel Utførsel 8 Mill. RM. 361 337 360 346 346 336 356 358 367 336 347 409 477 447 504 500 482 462 485 483 531 483 453 462 10 430 457 429 417 457 450 12 475 464 486 13 488 12 036 9 599 5 739 4 871 4 167 4 270 4 770 5 911 366 372 371 395 409 412 431 422 457 415 406 462 492 456 481 530 541 494 544 533 552 446 436 478 " 423 427 403 439 419 416 467 431 479 3.991 4101 419 Ved utgangen av år og måned. 2 Årsoppgavene er gjennomsnitt av månedstallene, 3 Veksel- og lombardlån. 4 Veksler og debitorer i lop. regn. 5 Fra og med mars 1935 omfatter oppgaven også Saar. Fra 31/7 1933 er ikke medregnet antall beskjeftigede i arbeidsleire. 7 Ny beregning. Eksklusive næringsog nytelsesmiddelindustri. Inkl. reparasjonsytelser. 9 Ny serie fra og med januar 1935. 1 Fra april ikke medregnet handelen mellem Tyskland og Østerrike. n Fra midten av mars medregnet Østerrike. 12 Medregnet de sudeter-tyske områder. 13 Fra januar 8 banker.
1 9 Nr. 1 og 2. Ar og aåneder a) bankers nån c) Seddel- on:110p 1 b) 9 clearin Dagsrente t se, Konjunkturtabell (forts.). 40. Storbritannia 41. Frankrike d) Aksje- deik-3 1_3. s Mill. Pst. 1924 = 100 e) LT- i tniis s- g) t Gods- p. påjern- 5 Pst. 1924 10 000 =-- 100 tonn I h) i) Mill. ljel av inneni varer. a) belreisledig- f) Innførsel Seddelomløp' duk- Milliard f m. 1 b) c) Aksjeindeks m ledige mso mottar o underi,,, n støttelse "i?, ---- ivu 1000 d) 4T' indeks. - 1928 - - 100 e) Lastede vognerg Gj.sn. antall i 1000, daglig 929.... 370 1 198 4.58 139 10.5 110.6 1 112 730 68.6 506 1 109.4 65.1 930.... 369 1 230 2.36 112 16.2 98.7 959 568 76.4 437 2 110.2 65.4 931.... 364 1 131 2.92 87 21.3 84.3 799 389 85.7 308 55 97.6 53.9 932.... 371 1 167 1.65 84 22.1 84.8 652 365 85.0 245 274 75.7 47.3 933.... 392 1 033 0.66 103 20.0 90.5 629 367 82.6 232 276 84.3 45.2 934... 405 995 0.81 125 16.8 101.7 685 396 83.4 194 345 78.0 42.5 935.... 425 1 087 0.73 140 15.6 108.4 702 426 81.2 186 426 74.0 40.1 936.... 467 1 160 0.75 161 13.1 117.9 793 441 89.3 180 432 77.5 40.9 937.... 505 1 228 0.75 151 124.3 954 522 93.8 227 351 84 41.7 938... 505 1 163 0.75 110.9 1936 liars... 406 1 058 0.75 155 14.2 398 62.2 36.5 83.2 196 465 79 42.3 pril... 417 1 087 0.75 160 13.6 377 60.7 33.4 84.1 193 446 80 39.7 lai.... 426 1 128 0.75 154 12.8 118.4 400 63.5 36.4 84.7 166 422 80 39.4 uni.... 435 1 155 0.75 154 12.8 375 62.6 32.1 85.1 154 420 77 38.5 ruli.... 449 1 179 0.75 157 12.4 377 63.7 40.1 85.9 138 421 77 38.4 Wg..... 443 1 168 0.75 165 12.1 114.6 400 61.7 35.3 84.3 137 413 73 37.2 ;ept.... 449 1 171 0.75 166 12.1 421 68.0 37.0 83.8 153 408 75 40.3 )kt. 443 1 188 0.75 170 12.1 435 76.1 41.8 87.2 195 407 77 46.3 iov.... 446 1 171 0.75 169 12.2 122.2 436 74.3 38.4 86.7 209 408 78 46.3 )es.... 467 1 160 0.75 167 12.2 402 77.6 40.5 89.3 221 411 79 43.2 1937 an 452 1 178 0.75 169 12.4 388 70.5 39.1 87.7 267 426 80 40.1 rebr.... 455 1 163 0.75 165 12.0 119.6 404 64.7 38.6 87.1 264 410 81 42.5 fars... 474 1 135 0.75 156 11.6 J 419 76.0 43.5 85.7 261 389 82 41.3 ipril... 469 1 141 0.75 156 10.5 1 416 75.6 43.0 87.1 225 371 83 41.9 lai.... 475 1 150 0.75 154 10.7 126.5 415 75.7 42.7 85.7 221 346 82 39.8 [uni.... 488 1 175 0.75 148 io.oj 411 81.0 44.4 86.0 219 322 80 41.9 fuli.... 498 1 202 0.75 150 10.1 1 387 78.7 47.6 89.3 211 314 6 85 39.7 kug.... 488 1 196 0.75 152 9.9 121.3 424 80.0 42.6 88.3 218 311 76 36.9 ;ept.... 489 1 204 0.75 146 9.7 J 444 82.6 44.3 91.4 210 305 84 41.4 )kt 483 1 230 0.75 139 10.21 443 90.4 47.2 91.3 214 319 88 45.6 qov.... 480 1 234 0.75 138 11.0 128.7 429 91.9 45.2 90.1 210 333 91 44.7 )es 505 1 228 0.75 133 12.2 J 413 89.3 43.9 93.8 204 365 91 44.7 Ian 473 1 243 0.75 135 13.21 375 80.2 41.2 92.3 198 404 87 39.8 rebr.... 475 1 215 0.75 128 13.1 122.8 392 70.2 37.5 92.7 197 412 85 41.4 Jars... 485 1 183 0.75 120 12.7 j 399 79.4 42.2 98.1 191 401 84 42.0.pril... 489 1 191 0.75 129 12.7 1 382 68.7 37.3 98.5 218 393-39.8 thai.... 480 1 210 0.75 123 12.8 108.1 367 68.2 38.2 98.9 216 381-41.2 runi.... 485 1 219 0.75 118 13.2 j 345 71.5 36.9 102.1 213 363-40.6 ruli.... 493 1 229 0.75 125 7 12.9 ) 324 69.4 37.5 101.1 207 345 81 38.5 ug.... 480 1 223 0.75 122 12.6 99.3 350 69.1 36.3 99.1 204 338 71 35.5 ;ept.... 501 1 206 0.75 117 12.8j 375 71.0 39,8 124.4 195 338 80 39.8 )kt..... 483 1 184 0.75 119 12.7 1 390 73.6 42.6 110.4 205 362 81 43.1 iov.. 481 1 180 0.75 123 13.0 107.8 374 72.9 42.9 106.8 214 367 85 42.9 )es.... 505 1 163 0.75 116 12.9 j 360 69.3 39.1 110.9 244 405 86 40.2 1939 -an.... 484 1 170 0.75 115 14.3 71.0 39.5 109.4 219 416 87 40.8 eb 0.75 118 233 415 41.9 Utgangen av år og måned. Sedler i omløp utstedt av Englands Bank og staten. Fra november [928 ble statssedlene overtatt av banken. 2 Månedstallene er gj.snitt for en uke i midten av måneden. &rsoppgavene gj.snitt av månedstallene. 3 Månedstallene gjelder midten av måneden. Årsoppgavene gj.snitt av månedstallene. 4 Blandt forsikrede arbeidere. 5 Ekskl. brensel og mineraler. 6 Ny beregling. Etter den gamle beregning var tallet for juli 1937 79. Ny serie.
1939. 20 Konjunkturtabell (forts.). Frankrike (forts.). 42. De Forente Stater. f) g) a) b) c) d) e) f) g) Indeks h) i) k) 1) m) Ar og Penge- Kreditt Rente Pro- Ind. l Ak- duk- for for Stål- Auto- Inn- Ut- mengde Debi - ti,..i fo sjein mane - sjons- beskj. lastede prodl må førsel førsel i tering 2,3 rinnæris. Lan's'. deks j ern- i pst mobl- i omløp I livet i dk -n" baneav ka- p rsoj do un k - Inn- TJtførsel førsel 1, 4 scttrui; vogner pasitet 3 Mill. fn. Mill. $ mt000 1 Mill. $ Pst. 11912060 1923-1925.------ 100 Pst. 1000 st. Mill. $ 1929. 58 282 50 072 4 865 779 9 344 7.61 190 119 106 107 89 447 4 416 5 201 1930... 52 345 42 831 4 890 552 8 749 2.94 141 96 92 92 63 280 3 061 387 1931. 42 200 30 421 5 647 402 7 327 2.73 87 81 78 74 38 199 2 091 242 1932. 29 826 19 684 5 676 269 5 982 2.05 46 64 66 55 20 114 1 323 1 61. 1933 28 431 18 474 5 806 266 4 774 1.16 66 76 73 58 34 161 1 449 167 1934.. 23 061 17 822 75 536 277 4 581 1.00 81 79 86 62 37 228 1 655 213: L935... 20 945 15 473 5 882 313 8 3 404 0.75 91 90 91 64 49 330 2 048 228 1936.. 25 397 15 453 6 543 350 4 192 0.92 127 105 98 75 69 372 2 416 244: 1937 42 316 23 935 6 550 361 4 877 1.00 131 110 106 78 72 401 3 084 334 6 851 3 863 1.00 99 1936 April... 2 126 1 193 5 886 348 3 499 0.75 125 100 94 71 69 503 202 19: Mai.... 1 967 1 170 5 953 332 3 531 1.00 116 101 96 72 71 461 191 20' Juni... 1 831 1 131 6 241 375 3 567 1.00 121 104 97 73 70 454 192 18 Juli.... 1 851 1 101 6 162 348 3 613 1.00 124 108 98 76 69 441 193 17: Aug.. 1 764 1 173 6 227 315 3 687 1.00 128 108 99 76 74 271 195 17: Sept... 1 862 1 190 6 267 333 3 848 1.00 130 109 100 75 73 135 215 21! Okt... 2 247 1 460 6 351 373 4 018 1.00 136 110 101 77 77 225 212 26: Nov... 2 707 1 720 6 466 359 4 042 1.00 144 114 103 82 79 395 196 221 Des 3 013 1 637 6 543 459 4 192 1.00 143 121 105 83 78 499 240 22' 1937 Jan 3 319 1 773 6 349 395 4 172 1.00 147 114 105 80 81 380 229 21:. Febr... 3 681 1 695 6 399 345 4 123 1.00 152 116 106 82 84 364 260 231 Mars.. 3 227 1 837 6 377 420 4 289 1.00 153 118 107 83 90 494 296 25! April.. 3 297 1 973 6 426 371 4 448 1.00 147 118 108 84 90 536 282 26, Mai... 3 051 1 759 6 462 344 4 477 1.00 137 118 109 80 89 517 279 28, Juni... 3 707 1 997 6 447 365 4 526 1.00 134 114 108 78 74 497 279 25, Juli... 3 200 1 872 6 460 369 4 516 1.00 139 114 109 80 78 439 263 26, Aug.... 3 158 1 861 6 524 319 4 789 1.00 144 117 109 79 84 394 249 27, Sept. 3 486 2 074 6 542 334 4 953 1.00 126 111 107 78 76 171 234 29. Okt... 3 720 2 365 6 555 361 5 054 1.00 107 103 105 76 58 330 227 331 Nov.... 3 931 2 382 6 561 316 4 978 1.00 96 89 101 71 38 360 212 31 Des... 4 539 2 346 6 550 391 4 877 1.00 95 84 95 67 26 326 204 31 193 8 Jan 3 892 2 452 6 320 321 8 4 462 1.00 96 80 90 65 30 210 171 28 Febr... 4 288 2 319 6 334 255 4 391 1.00 96 79 89 62 32 187 163 26 Mars.. 3 527 2 231 6 355 321 4 328 1.00 93 79 87 60 33 222 173 27 April.. 3 877 2 364 6 397 312 4 229 1.00 84 77 85 57 33 219 160 27 Mai... 3 878 2 324 6 467 288 4 085 1.00 87 76 84 58 31 192 148 25 Juni. 3 811 2 291 6 461 328 3 953 1.00 86 77 82 58 28 175 146 23 Juli... 3 501 2 286 6 452 305 3 878 1.00 105 83 83 61 35 141 141 22 Aug... 3 709 2 486 6 504 283 3 886 1.00 108 88 85 62 42 90 166 23 Sept... 3 534 2 653 6 622 295 3 893 1.00 104 90 87 64 45 84 168 24 Okt.... 3 878 2 830 6 700 332 3 904 1.00 110 96 88 68 53 210 178 27 Nov... 3-871 3 059 6 787 294 3 884 1.00 114 103 90 69 61 372 176 25 Des... 4 214 3 292 6 851 399 3 863 1.00 111 104 91 69 54 388 171 27 1939 Jan..... 3 978 2 820 6 653 323 1.00 101 92 54 339 178 21 Feb 4 519 3 036 Ved utg. av år og måned. 2 Debitering på individuelle konti i banker i 141 byer (inkl. New York) 3 Arsoppg. er gj.snitt av månedstallene. 4 Ved fornyelse. Gj.snitt for år og måned. 6 MånedstallenE korrigert for sesongsvingninger. 7 Fra 1934 ikke gullmynt. 8 Ny serie.
2 1 Nr. 1 og 2. Années et mois. 1. Banque de Norvège. a. Taux d'escompte. b. Circulation des billets. c. Dépôts vue. d. Avances. e. Réserves d'or et de devises étrangères. f. Obligations. 2. Compensations. Oslo. 3. Banques privées par actions. a. Dépôts, total. b. Dépôts à, vue. c. Avances. d. Balances étrangères. d. Réescomptes. 4. Caisses d'épargne. a. Dépôts. b. Avances. 5. Banques privées par actions et caisses d'épargne. Nombres calculés. a. Dépôts. b. Avances. c. Obligations et actions. d. Encaisse et dépôts en Banque de Norvège. 6. Opérations de valeurs à, la Bourse d'oslo. a. Actions. b. Obligations. 7. Import. et export. des valeurs. 8. Emissions d'actions. 9. Nombres-indices des actions. a. Actions industrielles. b. Navigation. C. Pêche à la baleine. d. Banques. e. Assurances. f. Toutes les actions cotées à, la Bourse d'oslo. 10. Cours des obligations. 11. Intérêts effectifs des obligations. 12. Conditions de payement. a. Nombre des faillites. b. Nombre des conc. préventifs. c. Nombre des exécutions. d. Nombre des protêts de lettres de change. 13. Cours des changes cotés à, la Bourse d'oslo. 14. Cours de L à, New York. 15. Recettes de la douane. 16. Totaux du commerce extérieur. a. Importation. b. Exportation. c. Excédent de l'importation. 17. Commerce extérieur, différents articles. a. Importation des navires. b. Export. de morues séchées. c. Export. de morues salées. d. Export. de harengs frais. Export. de harengs salés. f. Export. d'aluminium. g. Export. de nitrate de chaux. h. Export. de bois. i. Ex- Tableaux mensuels. (Traduction française des rubriques.) port. de pâte de bois hum. k. Export. de cellulose sèche. 1. Export. de papier et carton. 18. Ind. du bâtiment d'habitation. Logements; accroissement net. 19. Indices de la prod. industrielle. 20. Production d'électricité. 21. Quantité mesurée du lait aux laiteries et fromageries. 22. Trafic des marchandises aux chemins de fer. a. marchandises transportées. b. nombre des wagons à, marchandises. 23. Mouvement de la navigation. a. navires chargés arrivés. b. navires chargés sortis. 24. Navires norvégiens désarmés. 25. Nombres-indices des frets maritimes. 26. Construction universelle de navires. 27. Commerce mondial. 28. Chômage des ouvriers syndiqués en pourcent du nombre d'ouvriers rapportés. a. 10 industries. b. Ouvriers en fer et métaux. c. Ouvriers de construction. d. Ouvr. à la fabr. de chaussures. 29. Bureaux de travail publics. a. Nombre d'hommes qui demandent du travail pour 100 places vacantes. Toutes branches. Industrie. b. Excédent de demandes. 30. Indices d'emploi. 31. Indices du commerce de détail. 32. Indices du commerce de gros. 33: Prix de produits agricoles. a. Avoine. b. Foin. c. Pommes de terre. d. Beurre. e. Boeuf. f. Porc. 34. Nombres-indices du coût de la vie. 35. Nombres-indices des prix de gros. 36. Encaisse or des banques. 37. Suède. a. Circ. des billets de la Banque de Suède. b. Avances et portef. des banques privées. c. Nombres-indices des actions. d. Pourcentage des chômeurs. e. Nombres-indices de la production. f. Marchandises transportées aux chemins de fer de l'etat. g. Importation. h. Exportation. i. Exportations de pâte de bois et papier. 38. Danemark. a. Circulation des billets de la Banque Nationale. b. Avances et portef. des banques privées. c. N ombres-indices des actions. d. Pourcentage des chômeurs. e. Nombres-indices de la production. f. Importation. g. Exportation. h. Exportation de porc. i. Exportation de beurre. 39. Allemagne. a. Monnaies en circulation. b. Compensations. c. Avances des banques d'émis. d. Nombres-indices des banques privées. e. Taux d'emprunt du jour. f. Nombres-indices des actions. g. Pourcentage des chômeurs. h. Nombres-indices de la production. i. Wagons chargés de chemin de fer. k. Importation. 1. Exportation. 40. Royaume-Uni. a. Circulation des billets. b. Avances et portefeuille de 9 banques de compensation. c. Taux d'emprunt du jour. d. Nombres-indices des actions industrielles. e. Pourcentage des chômeurs. f. Nombresindices de la production. g. Marchandises transportées aux chemins de fer. h. Importation. i. Exportation. 41 France. a. Circulation des billets de la Banque de France. b. Nombresindices des actions. c. Nombre de chômeurs secourus. d. Nombres-indices de la production. e. Wagons chargés de chemin de fer (par jour). f. Importation. g. Exportation. 42. États-Unis. a. Monnaies en circulation. b. Débité aux comptes indiv. c. Crédits industriels et commerciaux. d. Taux d'emprunt du jour. e. Nombres-indices des actions. f. Nombres-indices d'occupation dans l'industrie. g. Nombres-indices de la production. h. Chemin de fer, wagons chargés; nombres-indices. i. Activité de l'indust d'acier. k. Production d'automobiles. I. Importation. m. Exportation.
1939. 22 Utenrikshandelen. Verdien av utenrikshandelen har gått endel ned i i forhold til foregående år. Som tabellen nedenfor viser er verdien av den samlede omsetning med utlandet 1 979 mill. kr. i mot 2 116 mill. i 1937, altså en nedgang på 6.5 pst. Nedgangen er størst for innførselen både absolutt og relativt, nemlig 100 mill. kr. eller 7.7 pst. mot for utførselen henholdsvis 37 mill. kr. og 4.4 pst. For utførselen må en dog være oppmerksom på at verdien av hvalolje som er utført direkte fra feltene ikke er inkludert i tallene. Innførselsoverskuddet går ned med 63 mill. kr. i forhold til 1937, men er fremdeles over 400 mill. kr. Tilstrekkelige oppgaver til å gjøre opp betalingsbalansen foreligger ikke ennå. Men til tross for nedgangen i innførselsoverskuddet vil betalingsbalansen vise mindre overskudd i enn i 1937, vesentlig på grunn av den sterke nedgang i fraktinntektene. Ar Totalomsetning Innførsel Utforsel Innførsel utførsel 1 000 kr. 1 000 kr. 1 000 kr. 1929 1 824 684 1 072 638 752 046 1930 1 749 013 1 065 012 684 001 1931 1 328 030 861 363 466 667 1932 1 258 967 690 376 568 591 1933 1 223 102 665 217 557 885 1934 1 315 494 737 207 578 287 1935 1 430 169 825 092 605 077 1936 1 612 151 926 982 685 169 1937 2 115 965 1 292 717 823 258 1 979 084 1 192 583 786 501 1 000 kr. 320 592 381 011 394 696 121 785 107 332 158 920 220 015 241 813 469 459 406 082 Nedgangen i verdien av utenrikshandelen skyldes først og fremst svikt i volumet. Prisfallet har hatt forholdsvis liten virkning. Dette framgår av av følgende tabell som viser Byråets beregning av volumtall for utenrikshandelen. De oppførte pristall er ikke beregnet direkte, men er avledet av volumtallene. Beregningen er ikke ført lenger fram enn til og med 3. kvartal. Volum- og pristall for innførsel og utførsel; 1935 100. År Faktiske verdier Innførsel Volumtall Pristall Faktiske verdier Utførsel Volumtall Pristall 1933.. 1934.. 1935 1936 1937... Jan.-sept. 1 9. 37. Jan.-sept. 81 (83) 90 (91) 100 (100) 112 (112) 156 (149) 155 (148) 143 (131) 80 (84) 101 (99) 92 89 (92) 101 (99) 95 100 (100) 100 (100) 100 109 (109) 103 (103) 113 134 (128) 116 (116) 136 133 (128) (115) 129 120 (115) (113) 122 A n m. Tallene i parentes gjelder innførselen ekskl. skip. 93 98 96 99 100 100 111 102 122 112 115 110 106 113
23 Nr. 1 og 2. Som en ser er innførselsvolumet gått ned fra 133 poeng i jan.--sept. 1937 til 120 poeng i jan. sept.. Pristallet er derimot bare gått ned fra 115 til 113. For utførselen finner vi tilsvarende at volumet er gått ned fra 115 til 106 mens pristallet er gått opp fra 110 til 113 poeng. Prisstigningen for utførselen skyldes vesentlig følgende: For det første var prisene i de 3 første kvartaler i 1937 stort sett stigende mens de fra høsten 1937 har vært nedadgående. Da pristallene er gjennomsnittstall for de årets tre første kvartaler, vil de ligge lavere enn toppen i 1937 og høyere enn bunnen i. For det annet er papirmasse og papir, som utgjør en betydelig del av utførselsverdien, solgt på langsiktige kontrakter. Derfor ligger prisen på de utførte kvanta her, betydelig etter i utviklingen overfor markedsnoteringene. For innførselen er volumtallene spaltet på produksjonsmidler og forbruksvarer som vist i følgende tabell. Innførselsvolumet fordelt på produksjonsmidler og forbruksvarer; 1935 = 100. 1936 1937 Jan.-sept. 1937 Jan.-sept. Produksjonsmidler Herav : Maskiner, skip o 1 Råstoffer og hjelpestoffer Forbruksvarer Innførsel i alt 109 134 134 118 118 179 175 161 108 125 126 107 109 132 128 129 109 134 133 120 Det framgår herav at hele nedgangen i volumet skyldes svikt i innførselen av produksjonsmidler, og da særlig råstoffer, eller såkalt «flytende kapital». Innførselen av forbruksvarer ligger derimot 1 poeng høyere i jan. sept. enn i samme tidsrom 1937. Følgende to tabeller gir oppgaver over innførsels- og utførselsverdien fordelt på de viktigste varegrupper. Av den samlede nedgang i innførselsverdien på 100 mill. kr. i forhold til 1937 viser tabellen at det først og fremst er innførselen av kornvarer, spinnestoffer og garn og rå og halvforarbeidde metaller som har sviktet.' Altså typiske råvarer. I alt faller 66 mill. kr. eller 66 pst. av den samlede nedgang på 100 mill. kr. på disse grupper. Rå- og halvforarbeidde metaller omfatter i denne forbindelse også gruppen «Metaller i arbeidh, da de viktigste poster i denne gruppe består av egentlige halvfabrikater nemlig profilert jern, jernror o. 1.
1939. 24 1936 1937 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. Innførsel i alt 926 982 Herav : Kornvarer Frukter, grønnsaker m. v. Kolonialvarer Spirituosa og andre prod. av gjæring Fro og fôrstoffer Spinnestoffer, garn og tråd, reipslagerarbeid m. v. Manufakturvarer av spinnestoffer m. v Hår, fjær, skinn, ben o. a. dyriske stoffer Fett, olje, tjære, gummi og lign. stoffer Mineraler, rå og halvforarbeidd fabrikater Metaller, rå og halvforarbeidd ---» i arbeid Skip Maskiner Motorvogner, motorsykler og deler Andre varer 1 292 726 1 192 650 59 014 92 672 79 562 35 942 42 854 47 860 40 915 47 550 48 736 13 710 14 530 14 311 19 956 30 229 32 449 48 460 57 424 40 201 90 727 108 542 104 543 17 757 25 191 18.176 69 842 91 918 83 573 102 461 144 584 136 084 36 187 46 516 46 067 59 174 83 757 65 098 70 743 97 732 81 160 65 830 145 352 150 715 69 186 92 341 92 695 30 335 41 036 42 925 96 943 130 498 108 495 Innførselen av frukter og grønnsaker er steget. Dette skyldes vesentlig større innførsel av appelsiner og epler. Også tallene for skip viser litt oppgang, mens kolonialvarer, maskiner og motorvogner ligger på samme høyde som foregående år. 1936 1937 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. Utforsel i alt 685 169 823 258 786 529 Herav : Sild og fisk Hermetikk Fôrstoffer, dyriske Fett m. v Fete oljer, dyriske Skinn og huder Trelast Papirmasse Papir og papp Mineraler, rå og halvforarb., fabrikater Metaller, rå og halvforarb Skip Andre varer hvoru. fremmedvarer 77 053 35 269 11 774 24 418 23 635 41 967 12 656 85 756 65 619 48 421 71 750 111 199 19 686 55 966 93 420 36 663 8 877 32 082 20 282 52 517 16 591 111 586 8848t 53 772 72 024 141 090 28 914 66 956 84 632 30 182 15 958 26 714 17 816 49 094 12 665 104 005 66 801 62 059 76 308 138 052 39 492 62 751 Som nevnt har utførselen holdt seg betydelig bedre oppe enn innførselen. Dette skyldes først og fremst den økte utførsel av skip og silde- og fiskemel, ved siden av de høye tall for mineraler og metaller. Dernest har det sterke prisfall for papirmasse og papir ikke kommet helt fram i tallene for,
25 Nr. 1 og 2. da det på grunn av de langsiktige kontrakter som brukes for disse artikler, først kommer helt fram i tallene i slutten av året. Utførselen av sild og fisk og hermetikk viser betydelig nedgang, dels som følge av dårlig fiske og dels av dårlige avsetningsmuligheter. Nedgangen utførselsverdien for fett og fete oljer skyldes vesentlig fall i prisene på tran og herdet fett. Innførselen av viktigere varer. For nærmere å kunne analysere svingningene i innførselen har en i det følgende utarbeidd en del tabeller over de innførte mengder av de viktigste varer. Følgende tabell gir oppgaver over de viktigste nærings- og nytelsesmidler. 1931 1932 1933 1934 1935 1936 1937 Matvarer av dyr: Kjøtt.... Tonn Flesk. Hermetisk melk» Smør Ost Egg 3 784 2 874 1 863 415 252 268 70 25 62 173 41 66 255 109 89 91 52 60 2 095 2 800 2 919 3 706 148 278 534 248 47 79 20-2 2 - - 98 115 123 195 52 51 42 34 3 102 216 235 31 Kornvarer: Bygg Havre Hvete Rug Hvetemel. 49 853 18 993 12 491 5 813 7 389 48 130 515 147 771 168 656 160 131 130 671 137 182 69 075 48 406 50 361 8 912 12 213 15 160 27 390 122 2 944 235 6 003 166 536 183 295 139 904 175 758 137 581 140 639 122 874 134 094 44 885 43 128 39 023 32 077 12 447 375 164 734 131 392 40 991 Frukter, grønnsaker m. v.: Appelsiner, sitroner m v Bananer Epler og pærer. KM og gulrøtter. Kolonialvarer: Kaffe Te Kakaobønner.» Sukker... Sirup. Tobakksblad Spirituosa: Brennevin.. 1000 1. Vin: hetvin. annen.. 17 788 19 731 21 240 8 712 7 835 5 642 4 573 3 426 2 288 1 417 4 703 972 18 280 15 677 16 342 181 170 165 3 095 2 062 1 730 81 501 73 829 76 264 16 433 16 106 16 332 3 023 2 286 2 235 1 421 949 988 3 367 2 969 3 388 1 191 418 416 22 105 20 767 21 498 22 002 28 403 6 547 6 578 6 676 8 005 8 718 2 498 2 679 2 275 2 863 5 617 2 442 733 2 882 2 296 1 936 16 240 20 224 16 238 16 649 19 378 172 163 154 183 170 3 000 2 967 2 728 3 143 3 770 83 846 86 919 82 479 90 912 96 658 17 519 19 466 19 481 18 252 18 359 2 451 2 620 2 821 2 896 2 865 1 002 1 140 1 306 1 409 1 452 2 601 3 333 3 379 3 990 3 828 620 1 222 1 959 1 184 1 154
1939. 26 Gruppen matvarer av dyr er nå av forholdsvis liten betydning, bortsett fra kjøttimporten, som har gått en del ned i. Som tidligere nevnt viste verditallene for korninnførselen betydelig nedgang fra 1937. Ser en på mengdetallene viser disse og nedgang men den er ikke særlig stor. Importen har gått meget sterkt opp for appelsiner og epler. Økningen innførselen av epler kommer av den dårlige høst i Norge og av at eple tollen derfor ble nedsatt fra 28. november. Av de viktigste kolonialvarer er det importert en del mer i enn i 1937. Brennevin og vin som det har vært en stadig storre import av siden 1934 har holdt seg omtrent uforandret i sammenlignet med 1937. 1931 1932 1933 1934 1935 1936 1937 Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn I Tonn Tonn Manufakturvarer 629 av silke.. 526 461 436 494 563 743 692 - ull.. 1 781 1 548 1 351 1 467 1 629 2 039 2 440 2 342 --» - bomull. Skomakerarbeid 5 225 4 460 4 501 5 181 5 380 6 235 6 852 5 926 av skinn og lær 323 186 115 106 92 1061 1301 138 Innførselsmengden er gått litt ned for manufakturvarer, mens skotøy er gått ubetydelig opp. 1931 1932 1933 1934 1935 1936 1937 Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Mais 199 696 153 112 175 035 131 417 122 152 129 992 154 974 14827f Oljemel o. 1..... 67 446 37 736 35 819 37 015 51 233 46 676 70 496 77 88:': Tapiokamel.... 20 714 16 123 9 989 680 713 2 916 19 060 2768e Kli 40 540 28 322 62 103 122 474 88 130 74 345 38 705 54 69t, Kaligjødning.... 19 443 19 634 16 491 20 805 49 346 32 126 40 516 26 6 1 Fosforsur gjødning. 41 488 36 732 29 628 34 393 42 413 53 930 63 257 55 38:] Som tallene viser er innførselen av kraftfôr større i enn i 1937 når unntas mais som er gått litt ned. Kliinnførselen som har avtatt år for år fra 1934 er gått betydelig opp igjen i. Innførselen av gjødning og da særlig kaligjødning har gått sterkt tilbake i. Det har dog vært innført temmelig store kvanta.av denne vare i de tre foregående år. Tabellen neste side viser innførselen av en del viktige råstoffer. Tallene viser en temmelig utpreget fallende tendens i. Innførselen av talg har gått ned fra år til år i den senere tid, men tok seg en del opp igjen i 1937. I er den gått ned igjen men er fremdeles høyere enn i 1936.
27 Nr. 1 og 2. Fett: 1931 1932 1933 1934 1935 1936 1937 Tonn I Tonn Tonn Tonn I Tonn Tonn I Tonn Talg, oleomargarin m. v 4 768 3 956 4 014 2 795 2 445 1 547 2 452 1 825 Smult og ister 505 438 372 143 2-6 2 Planteoljer, kopra og linfrø: Olivenolje 1 342 3 856 3 221 2 228 3 315 3 265 2 506 3 313 Kokosolje 3 027 831 788 1 883 1 173 1 266 1 506 1 576 Bomullsfrøolje 264 751 269 470 61 35 100 135 Linolje, rå og kokt 4 167 1 155 860 775 741 706 679 688 Andre planteoljer 9 231 8 346 7 547 6 983 7 642 8 496 7 817 6 997 Kopra 26 997 34 115 34 264 32 441 35 418 39 286 37 185 44 941 Linfrø 13 089 18 311 18 661 15 290 24 298 21 457 24 217 20 995 Jordnøtter 14 971 6 422 9 203 13 701 5 810 4 942 5 378 11 365 Soiabønner - - 2 187 15 332 15 710 22 900 25 812 24 181 Huder og skinn: Såle- og bindsålelær In. v Skinn med hårbedekning, 319 256 214 224 254 248 350 244 uberedt 4 505 4 753 4 037 5 408 4 930 4 856 6 491 5 314 Spinnestoffer, garn o. 1.: Ull og sjoddi 832 1 064 1 035 1 020 1 179 1 272 1 192 915 Bomull og bomullsavfall 2 863 3 360 3 694 3 805 4 297 4 943 5 327 4 656 Hamp 2 082 2 303 2 530 3 209 4 004 3 613 4 344 3 411 Jute 561 1 071 1 168 1 366 1 431 947 1 380 1 154 Ullgarn 1 230 1 521 1 405 1 345 1 452 1 586 1 622 1 387 Bomullsgarn 3 022 4 122 3 860 4 463 4 543 5 303 5 463 3 711 Lin- og hampegarn, ubleikt 1 540 1 573 2 036 1 617 1 738 1 377 1 533 962 Jern etc.: Rujern 9 370 9 906 11 057 12 020 14 910 24 955 24 572 12 071 Stang-, bolt-, båndjern.. 48 840 63 536 55 273 61 612 71 920 85 009 102 394 55 278 Jernplater 23 070 20 479 24 946 32 956 45 566 53 141 79 143 43 985 fortinnet m. v 24 463 29 485 26 622 26 297 28 285 33 911 31 500 22 430 Tøybolter til sporvei m. v 9 660 1 913 3 289 2 917 5 456 4 625 7 441 2 963 Tapper, skipsknær m. v. 23 235 25 426 28 065 43 018 42 146 46 366 48 739 32 640 stopt, trukket m. v 15 196 15 857 17 030 18 742 22 205 28 295 35 967 22 940 Stål, jerntråd, hvorunder strenger 21 702 22 595 22 124 26 157 27 509 34 652 38 942 26 009 Kobbertråd, hvorunder strenger 2 280 1 931 2 093 3 243 3 903 4 347 3 865 3 939 Elektriske kabler og tråder 2 240 1 361 1 113 1 325 2 020 2 072 1 777 2 469 Brensel: Steinkull 1 892 422 2 023 458 2 063 029 2 066 268 2 185 115 2 291 446 2 649 044 2 269 849 Sinders, koks 532 043 494 183 529 985 542 554 625 261 748 683 812 729 659 393 Lys- og brenseloljer m. v 215 498 255 165 335 432 376 536 322 215 334 689 376 476 404 977 Bensin 87 758 117 576 98 452 107 905 139 020 136 685 166 726 176 726 Forskjellig: Mineraloljer, vaselin 11 255 10 441 13 788 11 506 13 711 13 347 14 509 13 346 Salt 171 412 169 244 187 563 199 599 220 272 192 762 264 170 238 220 Tonn
1939. 28 Fete oljer og råstoff til fett- og oljeproduksjonen viser en litt ujevn tendens i, men stort sett er innførselen større enn i 1937. Innførselen av kopra er således større enn i noe annet år etter 1931. Derimot er innførselen av linfrø mindre i enn i de tre foregående år. Innførselen av huder og skinn er gått betydelig ned i. Det samme gjelder innførselen av spinnestoffer og garn. Den største nedgang i råstoff-innførselen i faller dog på rujern og grovere arbeider av jern. Tallene her er til dels gått ned til under det halve av importen i 1937. Importen er også mindre enn både i 1936 og 1935 og for flere av varene endog mindre enn i 1934. Innførselen av steinkull, koks og sinders er også gått betydelig ned i og ligger nå lavere enn både 1937 og 1936. Derimot er innførselen av lys- og brenselsoljer og bensin gått ytterligere en del opp i. Følgende tabell viser innførselen av viktigere produksjonsmidler som skip og maskiner. 1931 1932 1933 1934 1935 1936 1937 Dampskip, f br. reg.tonn 395 630 61 521 77 446 127 135 203 117 203 826 438 177 376 710 motorskip 1 1000 kr. 149 676 21 954 23 075 39 217 55 204 65 623 145 352 150 715 Elektriske mask.» 19 866 17 832 16 967 20 302 24 989 29 376 36 816 36 732 Andre maskiner» 25 505 23 919 21 455 26 708 31 480 39 810 55 724 56 963 Innførselen av skip viser en del oppgang i verdi, men bruttotonnasjen er mindre enn foregående år. Verdien av maskininnførselen er omtrent uforandret fra 1937. Utførselen av viktigere varer. I følgende tabeller gis en oversikt over utførselen av våre viktigste utførselsvarer. 1931 1932 1933 1934 1935 1936 1937 Fersk sild tonn 75 673 74 570 110 651 63 359 98 440 102 430 96 294 96 104» fisk 23 291 27 512 26 268 24 921 24 097 26 639 28 275 23 767 Tørrfisk 21 754 32 774 26 484 22 761 22 042 19 815 33 782 26 006 Klippfisk 30 218 40 174 32 642 36 039 35 021 36 053 38 621 41 440 Salt sild 79 677 69 677 60 445 41 728 35 185 52 950 48 294 33 586 Annen salt fisk. 5 140 7 180 4 707 5 773 4 708 2 624 8 544 5 890 Hermetikk 27 081 33 108 30 122 28 145 34 713 37 814 36 269 26 415 Silde- og fiskemel 46 707 62 742 85 403 62 764 64 233 73 920 43 022 79 297 Rogn 7 551 7 835 8 570 7 869 7 410 5 206 5 834 5 671 Dampmed.tran hl. 99 584 128 320 113 102 107 659 96 494 113 463 113 443 89 780 Annen tran 318 144 925 583 525 606 296 453 357 546 412 596 284 831 312 720 Herdet fett tonn 23 874 39 516 42 676 38 115 53 053 51 678 59 327 58 870
29 Nr. 1 og 2. Tabellen viser utførselen av fisk og fiskeprodukter, tran og herdet fett i årene 1931-38. Tallene for fersk sild og fisk er sterkt avhengig av det kvantum som blir fisket i årets løp. For den tilberedte fisk er sammenhengen selvsagt ikke så utpreget da den kan legges på lager, men også her vil tallene svinge etter fisket. Nedgangen i utførselen av fersk fisk skyldes således at fisket for en stor del slo feil i de første måneder i, f. eks. kveitefisket. Tørrfiskutførselen som tok seg godt opp i 1937, vesentlig på det italienske marked er falt sterkt av i. Nå er det utførselen til Vest-Afrika som har sviktet. På den annen side er klippfiskutførselen steget ytterligere i. Utførselen av salt sild har vært stadig avtagende de senere år med unntagelse av 1936 og 1937. I er igjen utførselen gått ned til omtrent samme nivå som i 1935. Utførselen av saltfisk som gikk sterkt opp i 1937 er igjen tatt av i. I 1937 eksporterte vi således et ganske stort kvantum til Hellas, men utførselen hit er opphørt i. Hermetikkutførselen er gått sterkt tilbake i. Nedgangen har gjort seg gjeldende på praktisk talt alle markeder, men er størst på vårt viktigste marked de siste år, nemlig De Forente Stater. Silde- og fiskemelutførselen som gikk betydelig tilbake i 1937 har tatt seg opp igjen i. Utførselen av rogn har stort sett gått tilbake fra år til år og viser også litt nedgang i. Utførselen av dampmedisintran er gått ned i men på den annen side er annen tran gått opp. Samlet er det utført omtrent det samme kvantum tran i som i 1937. Utførselen av annen tran var dog ekstraordinært liten i 1937. Da hvalolje går inn i denne post, kan den variere sterkt fra år til hr. Av den norske hvalolj eproduksj on på feltene blir nemlig bare de partier som går via Norge tatt med i utførselsstatistikken. Også utførselen av herdet fett er uforandret i i forhold til foregående år. Følgende tabell viser utførselen av trelast, papirmasse og papir. 1931 1932 1933 1934 1935 1936 1937 Trelast m.3 441 253 347 006 270 903 258 250 256 603 267 917 291 022 235 830 Tremasse, Orr og våt, tonn 517 902 609 045 588 251 696 251 470 494 550 775 599 665 506 542 Cellulose, ---» 131 933 267 179 252 271 255 992 289 304 331 194 373 097 271 596 Papp, alle slags 9 731 18 924 22 340 22 410 22 544 19 837 22 811 16 143 Trykkpapir 120 713 206 771 186 167 180 087 204 01S 205 830 231 205 182 256 Pakkpapir 51 563 70 454 70 883 77 519 81 844 84 042 90 700 57 337 Trelastutførselen, som bortsett fra et lite opsving i 1936 og 1937, har vært stadig avtagende i de senere år, har nådd et nytt bunnpunkt i.
1939. 30 På grunn av sterkt prisfall og dårlige avsetningsmuligheter, er utførselen av papirmasse og papir også gått sterkt ned i. For papir må en således tilbake til lockoutåret 1931 for A finne lavere tall,. Mens utførselen av cellulose er mindre enn de tre foregående år, er det for tremasse bare 1935-tallet som er lavere enn. Til slutt vil følgende tabell vise utførselen av de viktigste produkter av bergverksdriften, den elektro-kjemiske og den metallurgiske industri. 1931 1932 1933 1934 1935 1936 1937 Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn,Jernmalm, jernmalmkonsentrat, -briketter... 347 903 343 032 481 188 682 897 786 288 995 265 1025894 1497 141 Svovelkis 391 755 474 701 575 917 656 785 601 354 746 064 676 535 654 955 Gatestein 75 271 59 442 62 002 80 727 41 194 63 024 47 223 27 689 Kantstein, fortausheller 53 460 30 377 43 543 70 988 36 404 25 538 27 988 17 539 Svovel 6 495 46 856 59 897 64 789 66 169 64 791 97 230 76 630 Sement 83 503 61 851 60 876 66 307 46 788 42 677 44 169 49 245 Ammoniumnitrat 2 330 1 926 2 749 2 592 1 665 2 419 8 114 2 016 Natriumnitrat (natronsalpeter) 18 658 63 561 59 236 48 648 28 137 19 712 38 037 12 562 Kalsiumkarbid 23 893 22 667 24 310 29 275 33 439 33 291 38 584 44 837 Cyanamid 14 494 24 183 17 240 23 460 34 479 29 772 34 211 39 979 Kalksalpeter m. v 291 702 312 016 397 856 388 644 353 641 427 555 354 168 404 427 Sink 45 398 37 811 45 711 42 283 42 147 43 222 37 213 44 354 Nikkel 2 286 4 088 3 428 5 635 5 774 6 042 6 863 7 438 Aluminium, blokker 24 351 13 595 15 178 14 079 14 622 15 086 21 558 28 577 Ferrolegeringer 67 768 58 692 88 348 91 181 107 575 130 691 147 151 101 235 Utførselen i viser en ujevn bevegelse i forhold til foregående år. Således er utførselen av jernmalm og de fleste metaller tildels betydelig høyere enn i 1937. Ferrolegeringer som gikk sterkt opp i 1935---37 er i igjen lavere enn for 1935. Av gjødningstoffene er kalksalpeter og cyanamid gått betydelig opp i, mens ammonium- og natrumnitrat er gått tilbake. Utførselen av kantstein og gatestein har falt til nesten halvparten av 1937-tallene. Svovelkis og svovel viser også endel nedgang i. Handelen med de forskjellige land. Innf ør selen fra Europa er gått ned med 100 mill. kr. eller det samme som hele differensen fra foregående år. innførselen fra Afrika og Asia viser litt oppgang og fra Amerika og Australia litt nedgang. Denne forskjelligartede bevegelse henger sammen med den ulike sammensetning av innførselen fra Europa og fra de oversjøiske land. Innførselen fra de siste består vesentlig av matvarer som frukter, kolonialvarer og korn. Med unntagelse av korn er verdien av disse varer gått en del opp i. Innførselen fra Europa består derimot hovedsakelig av råvarer til industrien og ferdigvarer. Det har særlig sviktet i råvareinnførselen til industrien, spe-
31 Nr. 1 og 2. sielt tekstilindustrien og jern- og metallindustrien. Derimot er innførselen av ferdige industrivarer stort sett på samme høyde som i 1937. For utf ørselen er forholdet motsatt. Her er det de oversjøiske land som har minsket sin import, mens utførselen til Europa i alt praktisk talt er den samme som i 1937. Som for innførselen er det også her varesammensetningen som er avgjørende. Våre viktigste utførselsartikler til de oversjøiske land er fisk og fiskeprodukter, papirmasse og papir. Disse varesorter har hatt spesielt dårlige salgsvilkår i. Derfor viser utforselstallene sterk nedgang for de land som vesentlig innfører ovennevnte varer fra Norge. I tabellen nedenfor vil vi finne den prosentvise fordeling av Norges samhandel med de viktigste land, og tabellen ph side 84 gir verdien av de enkelte lands innførsel og utførsel. 1937 Innførsel Utførsel Innførsel Utførsel Prod.- Innland kjøpsl. Forbruksl. Salgs- Prod.- land land Innkjøpsl. For- Salgsbruksl. land Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Belgia og Luxembourg 4.36 4.03 4.09 3.50 3.50 3.24 2.96 2.73 Danmark 4.54 6.09 3.58 3.73 3.50 5.28 4.31 4.45 Finnland 1.45 1.40 2.02 2.01 0.53 0.49 1.61 1.60 Frankrike 3.31 3.76 5.29 6.33 3.05 3.31 6.56 7.42 Italia 1.11 1.09 2.54 2.56 1.90 1.89 2.98 2.98 Nederland 2.52 3.24 3.38 3.67 3.25 4.61 2.61 2.81 Polen og Danzig 1.78 1.76 1.20 1.14 1.92 1.62 1.43 1.19 Portugal 0.47 0.47 1.24 1.23 0.47 0.47 1.90 1.88 Sovjet-Samveldet 1.23 1.19 0.20 0.15 1.61 1.58 1.20 0.93 Spania 0.60 0.54 0.73 0.56 0.41 0.46 1.22 1.03 Storbrit. og N.-Irland 18.29 24.61 25.14 28.65 16.21 23.12 24.65 28.04 Sveits 0.77 0.85 0.62 0.51 1.00 1.03 0.78 0.66 Sverige 10.70 11.20 8.03 8.58 11.49 11.99 8.80 9.15 Tsjekkoslovakia 2.41 2.28 1.72 1.25 1.94 1.83 1.02 0.82 Tyskland hvoru. Østerrike 17.42 16.98 13.67 13.63 18.43 17.28 15.16 15.31 De Forente Stater 8.53 9.28 9.77 9.21 9.99 10.84 7.74 7.49 Canada 3.01 1.78 0.31 0.29 3.84 2.84 0.31 0.31 Argentina 3.82 2.86 1.43 1.32 1.93 1.11 1.26 1.15 Brasil 0.37 0.27 0.86 0.74 0.41 0.30 0.69 0.57 China 0.29 0.18 0.91 0.75 0.51 0.43 0.36 0.26 Japan 1.18 0.66 2.89 2.45 1.06 0.66 2.48 1.56 Britisk India hv.u. Burma 0.93 0.44 0.84 0.58 1.22 0.56 0.82 0.54 Nederlandsk India 1.63 0.08 0.22 0.12 1.92 0.19 0.18 0.09 Austral-Sambandet 0.21 0.07 1.05 0.97 0.19 0.08 0.70 0.66 Andre land 9.07 4.89 8.27 6.07 9.72 4.79 8.27 6.37 I alt 100.00 100.00 100.00 100.00 100.00 100.00 100.00 100.00 Ovenstående tabell viser at Tyskland er blitt vår største leverandør i, mot Storbritannia før. En må her merke seg at i tallene for Tyskland også er regnet med innførselen fra Østerrike. Dessuten er for de siste måneder av året en del av innførselen fra det gamle Tsjekkoslovakia (Sudetertyskland) ført på Tyskland. I absolutte tall er dog innførselen fra Tyskland gått ned 5 mill. kr. i.
1939. 32,.. = S Innførselen fra Storbritannia er gått ned fra 1 8 pst. i 1937 til 16 pst. i. I absolutte tall er nedgangen hele 43 mill. kr. Nedgangen skyldes hovedsakelig svikt i innførselen av råstoffer og halvfabrikater til tekstilindustrien, som ull, ullgarn, bomullsgarn og ulltoyer, av diverse råmetaller og halvforarbeidde metaller og av skip. Innførselen fra våre andre to store leverandører, Sverige og De Forente Stater er relativt gått betydelig opp i. Absolutt er innførselen fra Sverige omtrent uforandret fra foregående år, mens De Forente Stater viser en oppgang på 9 mill. kr. Fra Sverige er importen av skip økt med over 8 mill. kr. Fra Amerika er det særlig større import av appelsiner og epler og korn som er årsak til oppgangen. De fleste andre av våre viktigere européiske leverandører viser mindre tall i enn foregående år f. eks. Belgia, Danmark, Finnland og Tsjekkoslovakia. Nedgangen i innførselen fra Belgia kommer vesentlig av mindre innførsel av jern og stål og halvforarbeidde varer av jern. For Danmark er det nedgangen i skipsinnførselen som er avgjørende og for Finnland er det den store kubbinnførsel i 1937 som nå er slutt. For vår handel med Tsjekkolovakia har de usikre forhold under konflikten med Tyskland virket til å hemme innførselen. På den annen side er dog innførselen fra Italia, Nederland og Sovjet- Samveldet gått endel opp. For Italia er det skipsinnførselen som har bevirket stigningen. Også for Nederland er det oppgangen i skipsinnkjøpene som slår ut i tallene. For Sovjet-Samveldet er det derimot økte korninnkjøp der som er årsaken, Hva våre viktigste uteneuropéiske handelsforbindelser utenom De Forente Stater angår viser Canada betydelig oppgang. Dette skyldes økt kjøp av korn herfra i forhold til foregående år. Nederlandsk Vestindia og China viser også oppgang, idet det er innført betydelig mer olje fra Aruba og Curaçao og skip fra China. Britisk og Nederlandsk India viser litt oppgang. Ph den annen side er innførselen fra Argentina gått sterkt ned. På grunn av dårlig kornhøst der er korninnkjøpene omplasert til andre land. Også Japan viser endel nedgang. Hva utf ør sel en angår er Storbritannia fremdeles vår viktigste kunde. Fjerdeparten av utførselen går dit. Tyskland kommer som en god nr. 2, med en andel på vel 15 pst. Men mens Storbritannias andel er gått ned fra 25.14 til 24.65 pst. er Tysklands andel steget fra 13.67 til 15.16 pst. Nedgangen for Storbritannia faller på fersk fisk, trelast, papirmasse og papir og råmetaller. For Tyskland er det seerlig stigningen i utførselen av jernmalm og sildemel som bevirker økingen. Vår utførsel til Frankrike er steget fra 44 mill. kr. i 1937 til 52 mill. kr. Stigningen skyldes salg av skip. som er gått opp fra 2 mill. til 17 mill. kr. Av andre européiske land som Norge har økt sin eksport til i nevnes Danmark, Italia, Portugal,
33 Nr. 1 og 2. Sovjet-Samveldet og Spania. Til Italia har vi særlig økt salget av nikkel. Til Sovjet-Samveldet er det utførsel av aluminium som har vært stor i, til Portugal klippfisk og til Spania papirmasse. Utførselen til Belgia, Nederland og Tsjekkoslovakia har derimot gått sterkt tilbake i. Til Belgia er det især utførselen av papirmasse, papir og ferromangan som har slått feil, til Nederland råmetaller og mindre utførsel av skip, og til Tsjekkoslovakia råmetaller, spesielt aluminium. Til Afrika har vi økt utførselen til Egypt med 4 mill. ved større salg av gjødning. Derimot er utførselen til Syd-Afrika-Sambandet og Britisk Vest- Afrika gått sterkt ned. Vår utførsel til De Forente Stater er gått sterkt tilbake i, da den bare er 3/ 4 av 1937-tallet. Nedgangen har gjort seg gjeldende for de aller fleste av våre viktigere eksportvarer, som fisk og hermetikk, tran, papirmasse, papir og råmetaller. Utførselen av kalksalpeter har derimot holdt seg godt oppe. Til Syd-Amerika er utførselen gått litt ned for de fleste land. Utførselen til China og Japan har også avtatt betydelig. Det samme gjelder Austral-Sambandet. Utvandringen til oversjøiske land 1936-. Måneder Norske utvandrere Utvandrede utlendinger over norske havner Svensker Andre Tidligere utvandrede personer som har vært hjemme i Norge på besøk 1936 19371 1936 19371 1936 19371 1936 1937 Januar 22 36 49-1 45 72 73 Februar 28 10 37 3 1 109 92 64 Mars 38 37 74 2 1 1 2 173 203 195 April 38 76 86 2 9 1 135 188 127 Mai 67 72 76 1 2 1 67 104 59 Juni. 30 43 56 1 1 2 65 73 80 Juli 23 37 37 2 1 57 83 88 August 60 73 88 1 1 6 280 356 227 September 110 127 99-11 4 446 498 292 Oktober. November 55 51 57 77 117 65 1 4 1 1 4 8 4 183 175 381 120 59 113 Desember 4 2 34-3 13 37 Tilsammen 526 647 818 2 3 5 13 32 27 1 683 1 916 1 736
1939. 34 Hagebrukets avkasting i. Beregning av hagebrukets avkasting ble første gang foretatt for året 1933, se Statistiske Meddelelser for 1934, nr. 3 og 4, hvor det er gjort rede for det grunnlag beregningen bygger på. Tilsvarende oppgaver for 1934, 1935, 1936 og 1937 er tatt inn i Statistiske Meddelelser henholdsvis 1935 nr. 2, 1936 nr. I, 1937 nr. 1 og 2 og nr. 1. Oppgavene for er hentet inn på samme måte som de tidligere. Avlingsoppgavene skal for alle vekstslag gjelde vare som en kan betrakte som godt nyttbar i husholdningen, eller som ved salg kan bli betraktet som god torgvare. Under ((kål» er det regnet med de forskjellige slag i det forhold de blir dyrket i distriktet. Av tomater regner en med det som når modning, eventuelt ved «ettermodning», og den i regelen lille brøkdel av de grønne, som skjønnsmessig blir brukt til sylting. Følgende sammendrag viser den prosentvise fremgang eller tilbakegang i antall eller areal fra 1929 og det antall eller areal en etter dette har beregnet for ; videre middelsårsavlen i kg pr. enhet, den beregnede samlede middelsårsavl, avlen i i prosent av dette og i de siste kolonner den beregnede samlede avkasting av de forskjellige hagebruksvekster i, sammenlignet med 1937 og 1936. Antall trær Antall og busker, eller areal areal "" i dekar, 1 prosent m2 av 1929 Middelsårsavl pr. enhet kg Beregnet samlet middelsårsavling tonn Avl i i prosent av middels. årsavling i tonn Beregnet samlet avl i 1937 tonn i 1936 tonn Tuff. Pr. tre. 132.7 Epler 1 567 865 14.6 22847.1 49.1 11210.5 24062.2 15474.5 Pærer 112.7 314 247 14.2 4 453.8 67.0 2 985.3 3 670.9 2 114.0 Plommer 125.1 667 931 12.9 8 596.5 88.4 7 601.1 6 349.9 8 912.3 Kirsebær og moreller 108.6 563 495 10.0 5647Á 81.6 4611.1 3951.3 6072.7 Busker. Pr. busk. Rips 106.2 2 116 607 4.5 9584.1 92.3 8847.2 9291.4 9110.4 Solbær 93.6 1 304 672 2.0 2 578.7 90.2 2 325.5 2 409.5 2 473.1 Stikkelsbær 105.5 1 354 223 2.7 3 610.0 92.5 3 339.6 3 411.0 3 296.0 Dekar. Pr. dekar. Jordbær 121.5 7 100 4293044.4 80.4 2448.6 3001.0 2338.3 Bringebær 116.7 5 705 440 2511.6 85.3 2142.6 2503.1 2184.9 Kål 132.1 17 036 2 937 50032.1 105.9 52967.8 49106.8 48270.6 Gulrot 100.3 8 010 2 287 18317.4 87.2 15972.9 17603.5 16779.7 Bonner 122.8 919 473 434.1 89.4 388.1 394.5 424.8 Hageerter 189.8 643 548 352.4 77.0 271.5 339.8 235.8 Purre 147.3 266 1 922 510.8 97.4 497.7 474.7 454.9 Selleri 148.1 342 1 182 403.8 88.3 356.5 361.2 331.0 Persille 124.1 229 1 029 235.7 91.1 214.6 213.8 227.3 Rødbeter 128.7 173 2 194 379.9 97.1 368.8 349.4 378.7 Neper 127.1 37 1 865 68.3 95.0 64.8 67.6 60.6 Andre grønnsaker. Rabarbra 131.5 84 486 40.6 90.0 36.6 38.7 37.9 112.8 218 3 840 837.6 98.5 825.2 829.3 808.6 Agurker på friland 122.3 532 364 193.5 77.0 148.9 176.7 204.5 Tomater -»- 147.5 111 852 94.7 78.2 74.0 89.7 89.5 m2. Pr. m2. Agurker under glass 132.6 59 544 12.2 725.3 98.1 711.2 717.3 679.3 Tomater -»- 154.2 198 899 9.6 1 910.4 92.9 1 773.9 1 891.4 1 728.0
35 Nr. 1 og 2. Landets samlede fruktavling av matnyttig eller salgbar vare er for beregnet til 26 408 tonn mot 38 034 tonn i 1937, 32 574 tonn i 1936, 49 161 tonn i 1935, 24 636 tonn i 1934 og 47 725 tonn i 1933. Bæravlingen var i alt i 19 104 tonn mot 20 616 tonn i 1937, 19 403 tonn i 1936, 20 192 tonn i 1935, 17 494 tonn i 1934 og 16 112 tonn i 1933. Grønnsakavlingen i er beregnet til 74 673 tonn mot 72 654 tonn i 1937, 70 711 tonn i 1936, 55 372 tonn i 1935, 73 959 tonn i 1934 og 58 294 tonn 1933. Av de hr en har slike beregninger for, er det bare 1934 som viser mindre fruktavling enn. Det var særlig eplene, som slo feil siste Ar. Bæravlingen viser i det hele tatt langt mindre variasjoner fra år til annet. Når grønnsakavlingen i i alt er større enn de foregående år, kommer det av at kålen slo godt til, ellers var grønnsakavlingen under middelsår. Om frukttrærnes blomstring ble det meldt fra Østlandet og Sørlandet at den var rik for steinfrukt og pærer, meget varierende og knapt middels for epler. På Vestlandet blomstret steinfrukttrærne gjennomgående ganske rikt, epler og pærer mindre bra. Ansettingen av kart var overalt dårlig for eplene, for pærene mere varierende. Eplene ble atskillig skadd av skurv og rognebærmoll. Gulrøttene ble som i de foregående år mangesteds sterkt angrepet av krusesyken og gulrotfluen. E p 1 e avlingen i er beregnet til 11 211 tonn eller 49 pst. av middelsår, det laveste tall siden disse beregningene tok til, nærmest kommer 1934 med 12 154 tonn. I de 6 årene en har disse oppgavene for viser annethvert hr 1 933, 1935 og 1937 en relativt stor epleavling, mens 1934, 1936 og viser liten epleavling. For Rogaland, Hordaland og Nord- Trøndelag er epleavlingen i oppgitt til bare 25 pst. av middelsår. Best står Buskerud med 70 pst. og Vestfold med 65 pst. P ær e avlingen i er beregnet til 2 985 tonn eller 67 pst. av middelsår. Også pærene slo dårligst til i Hordaland med 25 pst. av middelsår. For Sogn og Fjordane er gitt opp 45 pst. Over middelsår var pæreavlingen i Buskerud og Vestfold. For pl o mmer er avlingen i 1 938 beregnet til 7 601 tonn eller 88.4 pst. av middelsår, dårligst i Østfold, Hordaland og Sogn og Fjordane, ellers omkring et middelsårs avling. Avlingen av kirsebær og moreller er beregnet til 4 611 tonn eller 81.6 pst. av middelsårsavl. I Hordaland er avlingen bare oppgitt til 15 pst. av middelsår. Årsaken hertil er å søke i dårlig vær med snøbyer i blomstringstiden. For de nordligste fylkene, hvor antallet av frukttrær i det hele er lite, og hvor dyrkingen bare lykkes på de gunstigste lokaliteter og under gode værforhold, har en ikke foretatt noen beregning av avkastingen. B æ r avlingen ble også stort sett under middels. Av rips, solbær og stikkelsbær ble det på Østlandet og Sørlandet middelsårs eller bortimot middelsårs avling. For jordbær svinger prosentene mellem 60 i Hordaland og 150 i Hedmark, gjennomsnitt for hele landet 80.4 pst. av middelsår. For bringebær 85.3 pst. Av gr ø nns akene slo som før nevnt kålen godt til, ellers ble det
1939. 36 under middelsårs grønnsakavling. Kålavlingen er beregnet til 52 968 tonn eller 105.9 pst. av middelsår. For Akershus og Hedmark er gitt opp 120 pst. av middelsår for kål. Oppgavene omfatter som nevnt alle slags kål; de arealoppgaver en har, omfatter all kål under ett, og avlingsoppgavene er derfor også ansatt med hensyn til dette. Gulrotavlen er beregnet til 15 973 tonn eller 87 pst. av middelsår. Som vanlig ble gulrotavlingen i flere distrikter sterkt redusert av krusesyke og gulrotflue. I forhold til avlen av kål og gulrot utgjør avlen av de andre grønnsaker forholdsvis beskjedne mengder, men arealene øker stort sett år for år. Avlingen ble som allerede nevnt noe under et middelsårs. Avlen av kalrot blir i statistikken i sin helhet regnet med under jordbruksvekstene, både i mengde- og verdiberegningen. Kålrotavlingen er for beregnet til i alt 232 277 tonn, eller 88.3 pst. av middelsår. En har ikke materiale til å avgjøre hvor mye av dette som blir brukt til mat. Det meste går til fôr. Til sammenligning med foranstående oppgaver over vår egen produksjon av frukt, bær og grønnsaker er nedenfor stilt sammen oppgaver over innførselen i de senere år av epler, pærer og friske grønnsaker. Innførsel i tonn 1937 1936 1935 Epler 5 028 2 540 2 064 2 420 Pærer 587 323 212 259 Hodekål, alle slags 1 473 1 453 1 759 559 Gulrøtter 463 843 1 123 174 Meloner 123 28 18 156 Tomater 369 241 252 273 Asparges og artisjokker 5 9 6 6 Løk 3 090 3 083 2 939 2 808 Knollselleri 43 11 18 22 Andre friske grønnsaker 1 128 785 483 542 Den aller vesentligste del av innførselen av disse varer faller i alminnelighet på første halvår. Når innførselen av epler er særlig stor i kommer dog dette av stor innførsel i november og særlig desember på grunn av årets dårlige epleavling. Hvorledes avlen av de forskjellige hagevekster fordeler seg fylkesvis og hvorledes utbyttet i de enkelte fylker er ansatt i forhold til middelsåret, vil framgå av etterfølgende tabeller. En skal merke at oppgavene også omfatter byene. Verdien av hagebrukets avkasting er for sammenlignet med 1937, 1936, 1935 og 1934 beregnet til: Verdi i 1 000 kr. 1937 1936 1935 1934 Frukt 11 815 13 771 14 398 18 113 11 254 Bær 9 158 8 454 7 215 7 269 6 757 Grønnsaker 8 922 8 081 6 895 7 680 7 626 Blomster, potteplanter m. v. og planteskoleartikler... 15 000 15 000 14 000 13 000 12 000 Tilsammen 44 895 45 306 42 508 46 062 37 637 I de år avlingsresultatet er mindre godt, vil prisene være relativt hove; er avlingen stor, blir prisene lavere. Den beregnede totalverdi viser derfor langt mindre variasjoner enn avlingsmengden.
37 Nr. 1 og 2. Fylkene Beregnet Pro sent Beregnet Prosent Beregnet Prosent Beregnet Prosent samlet avl av samlet avl av samlet avl av samlet avl av i middels- i middels- i middels- i middels tonn år tonn år tonn år tonn år Epler.IPærer.I Nommer. Kirsebær og moreller. Østfold 994.7 40 383.1 70 276.3 50 227.3 75 Akershus m. Oslo 2 330.3 50 330.5 80 1 314.4 90 636.8 100 Hedmark 787.1 60 8.9 100 53.0 100 114.3 60 Opland 636.7 60 12.8 90 77.6 90 355.4 105 Buskerud 1 746.0 70 277.8 130 1 437.1 100 670.8 100 Vestfold 1484.165 659.2 110 969.5 951029.5105 Telemark 960.4 40 242.7 100 731.3 110 284.7 90 Aust-Agder 232.3 30 161.1 75 410.8 80 251.7 70 Vest-Agder 182.3 35 71.0 80 466.9 115 366.2 105 Rogaland 78.2 25 206.4 75 1 031.4 100 187.0 80 Hordaland m. Bergen.. 467.2 25 259.9 25 593.5 60 120.3 15 Sogn og Fjordane 1 032.3 50 317.2 45 187.9 60 107.3 90 Møre og Romsdal 250.2 50 54.7 60 51.4 75 78.2 65 Sør-Trøndelag 8.4 33 - - - - 20.3 70 Nord-Trøndelag 20.3 25 - - - - 61.3 70 Riket I 11 210.5 49.1 I 2 985.3 67.0 I 7 601.1 88.4 I 4 611.1 81.6 Rips. Østfold 812.6 95 283.2 Akershus m. Oslo 1 575.4 100 329.8 Hedmark 691.3 100 73.5 Opland 797.7 100 125.7 Buskerud 688.3 100 123.4 Vestfold 655.3 100 133.6 Telemark 581.1 95 75.9 Aust-Agder 304.5 95 158.4 Vest-Agder 406.1 90 76.4 Rogaland 655.8 100 323.6 Hordaland m. Bergen.. 518.1 70 138.2 Sogn og Fjordane 302.5 85 132.6 Møre og Romsdal 374.4 85 178.7 Sør-Trøndelag 167.7 50 73.5 Nord-Trøndelag 223.7 80 90.0 Nordland 88.1 70 9.0 Troms 4.6 110 - Solbær. Stikkels- Jordbær. bær. 95 341.1 95 142.8 95 100 817.7 100 514.6 60 80 164.3 90 224.4 150 100 141.7 100 76.0 100 100 223.6 100 627.8 80 100 195.2 100 278.2 95 85 156.4 95 65.8 95 95 85.5 95 203.3 70 85 189.1 110 45.6 85 80 183.0 80 48.0 75 60 228.3 65 51.1 60 95 166.3 100 10.0 95 95 270.6 95 40.2 95 130 93.1 100 91.2 100 90 75.3 60 20.8 110 80 8.4 60 1.6 90-7.2 120 Riket J 8 847.2 92.3 2 325.5 90.2 I 3 339.6 92.5 I 2 448.6 80.4 Bringebær. Kål. Gulrot. Bonner. Østfold 161.7 906002.9953918.0 90 176.3 90 Akershus m. Oslo 930.8 80 19 526.4 120 1 296.0 60 110.6 90 Hedmark 149.8 1204611.61201224.080 5.1 150 Opland 119.0 953590.4100 809.3 90 1.8 90 Buskerud 265.3 80 4 583.7 110 926.4 100 16.7 100 Vestfold 193.7 90 3 702.0 100 1 646.9 85 27.1 70 Telemark 55.1 85 1 966.5 115 663.0 85 3.0 80 Aust-Agder 55.8 80 1 173.0 100 324.0 75 44.2 95 Vest-Agder 30.0 95 662.5 100 497.2 85 3.0 90 Rogaland 28.8 100 3 784.2 85 2 618.4 100 - - Hordaland m. Bergen. 56.4 75 815.4 70 312.8 85 0.2 20 Sogn og Fjordane 36.6 100 247.0 90 104.0 100 - - More og Romsdal 27.4 85 690.5 90 319.0 100 0.1 100 Sør-Trøndelag 10.2 100 772.8 100 302.4 100 - Nord-Trøndelag 19.0 110 631.3 90 667.2 100 - Nordland 3.0 60 138.2 40 205.2 90 - Troms - - 68.4 60 132.6 130 - Finnmark - - 1.0 100 6.5 130 - Riket 2 142.6 I 85.3I 52 967.8 105.9 j 15 972.9 87.2I388.1 894-
1939. 38 Fylkene Beregnet samlet avl i tonn Pros ent av middelsår Beregnet samlet avl tonn Prosent Beregnet Pros ent Beregnet Prosent av samlet avl av samlet avl av middels- i middels- i middelsår tonn år tonn år Hageerter. Purre. Selleri. Østfold 123.5 80 50.7 85 48.2 85 Akershu's m. Oslo 24.5 100 316.8 100 216.6 90 Hedmark 2.7 120 11.0 100 12.3 100 Opland 19.0 105 2.9 100 10.3 95 Buskerud 7.8 100 47.5 100 15.0 80 Vestfold 4.7 70 27.5 100 18.6 80 Telemark 2.4 90 7.8 80 11.3 90 Aust-Agder 76.7 70 10.4 90 6.4 90 Vest-Agder 1.8 100 5.2 105 3.1 100 Rogaland 0.4 80 10.0 100 7.4 75 Hordaland m. Bergen.. 2.6 85 4.6 80 5.3 80 Sogn og Fjordane 0.6 100 1.4 90 0.3 80 Møre og Romsdal 0.4 100 0.2 100 0.5 96 Sør-Trøndelag 1.9 105 0.6 100 0.4 100 Nord-Trøndelag 1.9 100 0.6 100 0.6 110 Nordland 0.2 80 - - - - Troms 0.4 130 0.5 10002100 Riket 271.5 77.0 497.7 97.4 I356.5 I 88.3 Rødbeter. INeper. Andre grønnsaker. Persille. 99.7 85 74.6 100 0.6 100 0.1 100 17.9 100 13.1 85 1.8 80 2.9 90 1.1 90 0.4 90 0.2 60 0.4 90 0.4 100 0.4 100 0.5 90 0.3 80 0.2 120 214.6 91.1 Rabarbra. Østfold Akershus m. Oslo Hedmark Opland 74.4 212.5 6.9 0.5 90 2.1 100 16.2 120 3.6 105 3.0 90 3.8 100 8.4 120 1.2 100 0.6 85 90 120 100 49.4 90 228.3 100 7.8 150 4.6 100 Buskerud 7.0 100 2.0 100 1.7 100 19.6 100 Vestfold 16.7 100 5.8 100 0.9 90 22.6 90 Telemark 3.8 90 1.8 90 0.6 85 12.0 100 Aust-Agder Vest-Agder 2.6 1.0 90 0.9 100 0.9 90 6.4 100 1.8 95 90 60.0 100 42.4 100 Rogaland 23.4 100 4.0 100 2.4 85 278.4 100 Hordaland m. Bergen.. 5.3 60 5.4 90 2.6 60 71.9 90 Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag 5.7 0.9 2.3 3.5 95 3.0 105 0.9 100 2.0 110 1.8 100 2.5 95 0.7 100 0.3 100 0.4 100 100 100 100 1.1 100 8.9 100 7.3 100 3.1 110 Nordland 1.0 90 2.1 80 0.5 90 3.0 100 Troms 1.3 130 9.3 80 1.8 120 4.8 120 Riket 368.8 97.1 I 64.8 I 95.0 36.6 90.0 825.2 98.5 Agurker Tomater Agurker Tomater under på friland. på friland. glass. under glass. 97.5 Østfold 113.4 75 13.1 75 100 247.3 100 Akershus m. Oslo 17.2 90 35.1 80 246.4 90 511.6 80 Hedmark 0.5 130 3.3 150 69.0 150 205.0 150 Opland 0.2 90 0.1 90 8.2 100 33.3 95 Buskerud 3.3 100 11.2 100 109.6 100 150.7 100 Vestfold 7.1 65 5.1 65 55.2 90 231.3 95 Telemark 0.5 80 1.3 75 23.9 100 38.7 100 Aust-Agder 6.095 1.9 90 8.7 100 42.8 100 Vest-Agder 0.5 50 1.3 40 23.7 100 30.9 100 Rogaland - - - - 8.8 90 142.8 75 Hordaland m. Bergen.. - - 0.3 15 23.3 90 66.5 85 Sogn og Fjordane 0.2 75 0.4 30 0.3 95 0.5 95 Møre og Romsdal - - 0.9 60 8.8 100 17.5 100 Sør-Trøndelag 19.6 100 31.7 93 Nord-Trøndelag 7.0 100 18.4 100 Nordland 0.6 100 1.9 60 Troms 0.6 100 3.0 100 Riket I 148.9 77.0 I 74.0 78.2 711.2 98.1 I 1 773.9 92.9
3 9 Nr. 1 og 2. Meieridriften i. På samme måte som for tidligere år er det gjort et sammendrag av de månedsrapporter som har vært innhentet fra meierier med selvstendig drift over mjølkemengde, produksjon, lager og oppnådde gjennomsnittspriser. For hver måned er det gjort et sammendrag av rapportene. Dette er sendt til interesserte institusjoner og meierier, og det er etter hvert også trykt i Statistiske Meddelelser. I har en fått rapporter fra omtrent like mange meierier som i 1937. Gjennomsnittlig er det således kommet inn 308 rapporter hver måned i mot 309 i 1937. I setertiden, særlig i månedene juli september, er det mange meierier som stanser driften. I de senere årene har det vært 30-38 meierier som har hatt slik driftsstans. I august måned har det alltid vært færrest rapporter. I var det bare 282 rapporter for denne måneden. I begynnelsen av var det 320 rapporter hver måned. Vesentlig på grunn av sammenslutninger gikk dette tallet ned til 312 i desember måned. De innsendte oppgavene over mjølkemengde og produksjon skal foruten driften ved hovedmeieriet også omfatte driften ved de underavdelinger, mottakerstasjoner og fløtelag som er knyttet til dette. Månedsrapportene kommer på denne måten til å omfatte ca. 4/5 av alle meierier. Som det vil vise seg senere i oversikten er det dog med betydelig mere både av mjølkemengden og produksjonen. Fra begynnelsen av 1935 har en brukt oppgavene fra fjoråret til supplering for de meieriene som sender inn rapportene så sent at de ikke kommer med i sammendragene for den enkelte måneden. Derved blir oversiktene fullstendigere enn for, og den suppleringen som ble gjort ved slutten av året faller bort. Disse rapportene som således blir erstattet med opp. gaver fra fjoråret omfatter sjelden over en halv prosent av den innveide mj ølkemengden. Månedssammendragene omfatter således de samme meieriene fra måned til mane d. En oppnår derved at en også kan sammenlikne de absolutte tallene. Forskjellen i antall rapporter fra måned til måned kommer, som en har nevnt for, vesentlig av stans i setertiden. Når en tar med de nye meieriene etter hvert som de kommer i drift, vil oppgavene vise utviklingen i meieridriften. Fullstendige sammendrag av månedsrapportene ble gjort forste gang for 1928. Til sammenlikning summerte en med det samme årsoppgavene for 1927 for de meieriene som hadde levert månedsrapporter i 1928. Følgende tabell viser mjølkemengde og produksjon for årene 1927- for de meieriene som har levert månedsrapporter:
1939. 40 Ar 1927. 1928. 1929. 1930. 1931 1932. 1933. 1934. 1935. 1936. 1937.. Innveid mj mengde Tonn 309 741 314 141 328 130 349 459 402 338 431 920 451 864 468 160 489 658 571 535 605 985 687 756 Tonn 2 761 2 795 3 302 3 499 5 580 7 057 8 088 8 442 8 644 11 124 11 850 14 394 Magerost Tonn Feitost Tonn 2 588 4 383 2 657 4 649 2 553 4 549 2 483 5 560 2 716 6 911 2 190 6 554 2 255 6 787 1 867 7 239 2 568 7 439 2 315 7 623 2 202 7 800 1 998 8 693 Produsert Kasein Tonn 1 331 988 1 296 1 209 837 900 1 115 1 645 1 375 3 023 2 921 2 983 Geit- og flotemysost Tonn Mager mysost og prim Tonn 3 117 2 757 3 006 2 925 3 172 2 528 3 472 2 581 3 469 2 144 3 625 2 029 3 846 2 103 4 047 2 043 4 448 2 327 4 947 2 364 5 201 2 277 5 438 2 147 Andre ostesorter er ført sammen med feitost. I 1937 hadde månedsrapportene med 97.0 pst. av den innveide mjølkemengden ved alle meierier og ysterier (utenom kondenseringsfabrikkene). I 1936 var det 96.3 pst. For smørproduksjonen var prosenten i 1937 97.8 (det samme som i 1936), for 'magerost 89.8 (i 1936 98.5), for feitost 96.0 (i 1936 93.3), for geit- og fløtemysost 96.7 (i 1936 94.0), og for mager mysost og prim 96.3 (i 1936 94.8). Sammenliknet med de samme måneder i 1937 viste den innveide mjølkemengden sterk stigning gjennom hele året. I januar var det 10 prosent stigning. Fra februar til august var stigningen mellom 13 og 17 pst. når en ser bort fra mars og april måneder som på grunn av påskedagenes forskyvning fra den ene til den annen måned har fått henholdsvis 26 og 9 pst. oppgang. Mot slutten av året var stigningen i mjølkemengden noe mindre enn tidligere, men var fremdeles betydelig. Således var stigningen for september måned 9 pst., men den gikk ned til 6 pst. i november og desember. Sammenlikner en med gjennomsnittet av de innveide mjølkemengdene i de samme måneder de tre foregående år 1935-1937 viser det seg at forholdstallet hele året har vekslet mellom 116 og 128. Herfra unntatt månedene mars med 134 og november med 110. Tabellen på neste side viser den innveide mjølkemengden månedsvis for de meierier som gir rapporter. Oppgaven gjelder årene 1932 til og viser innveid mjølk i tonn. Mjølkemengden ved de meierier som gir månedsrapporter var 687 756 tonn i mot 605 985 tonn i 1937. Stigningen er således 81 771 tonn svarende til 13.49 pst. Mengden av skummetmjølk og skummetmjølk etter den direkte innveide fløten har gått opp fra 184 431 tonn i 1937 til 243 047 tonn i. Stigningen er i alt 58 616 tonn svarende til 31.78 pst. Noe av stigningen
41 Nr. 1 og 2. Måned Januar.. Februar. Mars... April.. Mai Juni Juli August.. September. Oktober... November... Desember.. Sum. 1932 1933 1934 1935 1936 1937 37 241 39 635 40 616 40 254 44 938 47 481 53 020 36 330 37 632 37 807 38 581 44 322 45 338 51 573 37 309 42 607 41 955 43 688 49 845 50 931 63 709 40 684 41 103 44 599 46 074 52 468 58 220 63 908 40 563 47 598 47 764 49 899 58 690 60 377 70 460 40 445 41 051 45 074 45 299 56 320 59 919 68 624 34 634 34 756 37 999 44 604 47 930 51 792 61 843 32 511 33 198 35 623 38 142 43 521 47 934 56 294 31 737 33 338 34 250 34 344 43 501 46 996 51 959 31 782 32 935 34 692 35 185 43 536 44 473 48 212 32 127 32 762 32 412 35 365 41 437 44 265 46 987 36 557 35 249 35 369 38 223 45 027 48 259 51 167 431 920 451 864 468 160 489 658 5717535 605 985 687 756 skyldes skummetmjølk ved fløteleveringen, men en har ikke materiale til å fastslå nøyaktig hvor meget av skummetmjølka dette er. Produksjonen av smør har gått opp fra 11 850 tonn i 1937 til 14 394 tonn i eller med 21.47 pst. Sammenliknet med de samme måneder i 1937 var det 9 pst. stigning i januar. Fra februar til oktober vekslet stigningsprosenten mellom 16 og 28, dog unntatt juli måned som hadde 40 pst. stigning. I november og desember var stigningen henholdsvis 6 og 4 pst. Sammenlikner en med gjennomsnittet av de samme måneder i treårsperioden 1935-37 viser smørproduksjonen i forholdstallet 124 for januar og februar. For månedene mars til september vekslet forholdstallet mellom 134 og 149. I oktober var det så 126 og gikk ned til 120 og 119 i november og desember. I forhold til 1937 viser månedsrapportene for at det har vært en ganske sterk stigning i produksjonen av feitost og litt stigning for geitog fløtemysost og rent ubetydelig stigning for kasein. For de magre ostesorter, mager mysost og prim har det derimot vært noe nedgang. Ostlagrene var ved inngangen til litt større enn et år tidligere. For de fleste sorter har det vært en jevn og betydelig sesongmessig stigning i lagrenes størrelse i den første del av året. Stigningen var særlig sterk for edamerost og helfeit gaudaost. For mager nøkkelost har det vært omtrent uforandrede lagre gjennom hele året. Ved utgangen av året var lagrene til dels betydelig større enn ved begynnelsen av året for edamerost, gaudaostene og nøkkelostene unntagen mager nøkkelost. Forskjellen var særlig stor for helfeit gaudaost. Av sveitserost er det betydelig mindre lagre ved slutten av enn ved begynnelsen av året. Lagrene av mysostene viser betydelig stigning for ekte geitmysost, omtrent uforandret for blandet geitmysost og nedgang for halvfeit fløtemysost og prim for oppkoking. Etter opgavene i månedssammendragene har en i følgende tabeller fort opp hvor stor andel de enkelte ostesorter har i produksjonen.
1939. 42 År Gaudaost helfeit halvfeit Nøkkelost helfeit halvfeit kvartfeit mager Co 0 Cd CS Co 0 Pq g.1 0 'P F. rt 0 Co CS 1925.. 3.5 30.7 1926.. 4.7 27.9 1927.. 4.4 26.1 1928.. 4.3 29.0 1929.. 4.3 28.5 1930.. 5.4 2.1 28.6 1931.. 5.4 2.3 32.0 1932.. 5.7 2.9 28.9 1933.. 6.1 2.2 32.1 1934.. 5.7 3.2 34.9 1935.. 5.6 3.7 31.2 1936.. 5.1 3.3 30.2 1937.. 4.6 3.4 31.2.. 4.1 3.7 32.1 8.1 8.7 8.3 8.3 8.7 7.9 12.5 14.7 11.1 9.0 8.9 6.9 6.8 6.3 12.6 10.4 1.0 7.8 9.5 0.6 11.9 9.1 1.0 12.4 9.3 0.8 10.9 8.4 1.4 13.8 7.1 1.2 12.1 6.1 1.5 12.7 6.0 1.4 11.6 5.8 1.4 11.2 4.2 1.7 12.0 6.8 1.9 9.1 4.9 1.9 9.6 5.3 2.4 10.4 4.6 12.9 2.6 10.9 2.2 6.1 15.5 2.8 11.4 1.4 9.3 12.0 2.3 10.2 0.8 14.3 10.9 2.6 9.2 1.1 11.9 10.4 2.3 9.3 1.0 15.4 9.2 2.5 8.4 0.5 13.1 9.0 2.0 8.8 0.6 8.0 7.4 2.3 7.0 1.6 9.3 7.2 1.9 7.3 2.3 11.0 5.5 1.7 5.9 2.0 15.3 7.1 1.7 7.0 2.2 12.1 4.8 1.7 6.5 2.3 23.3 4.7 1.6 5.4 2.9 22.6 3.3 1.9 4.8 4.6 21.8 Det er merkbar stigning i andelene for helfeit gaudaost, de feite nøkkeloster og andre ostesorter. For de fleste andre sorter er det nedgang. For alle sorter feitost under ett har andelen i produksjonen steget fra 57.5 pst. i 1937 til 60.0 i. Andre ostesorter er ikke regnet med i disse tall. Den sterke stigning for andre ostesorter kommer antagelig av den nye produksjon av reveost som kom i gang i. År Geitmysost ekte helfeit blandet Flotemysost helfeit halvfeit Mysost for salg Prim for oppkoking - 1925 30.5 1926 0.6 33.7 1927 0.4 39.7 1928 1.1 38.9 1929 1.7 43.1 1930 2.5 44.2 1931 3.5 46.6 1932 3.4 45.7 1933 3.7 46.3 1934 3.8 48.0 1935 3.9 46.6 1936 5.0 47.7 1937 4.1 49.3 3.8 52.5 2.5 5.1 3.1 6.5 2.9 8.1 1.5 9.2 1.5 9.3 0.9 9.8 0.7 11.0 2.0 13.0 2.4 12.3 1.6 13.0 1.3 13.8 1.0 14.0 1.2 15.0 0.9 14.5 45.8 45.1 38.6 38.6 33.3 29.7 28.5 27.9 26.6 25.6 26.4 23.5 22.6 20.9 6.5 9.6 7.7 3.3 6.5 3.8 6.7 4.0 6.8 4.3 6.4 6.5 6.5 3.2 6.3 1.7 6.3 2.4 6.1 1.9 6.6 1.4 6.8 2.0 6.7 1.1 6.5 0.9 Det er betydelig stigning i andelen for blandet geitmysost, som nå alene utgjør mere enn alle andre mysostsorter sammen. Prisbevegelsen for meieriproduktene var i 1937 særpreget ved den jevne stigning for alle produkter gjennom hele året. For derimot har det vært meget stabile priser gjennom hele året. Unntagelsene herfra er prisene for
43 Nr. 1 og 2. smør og mysostsortene, men også, for disse er prisbevegelsene meget små i den første halvpart av året, og for fløtemysost og mager mysost kom det meste av prisstigningen først i de siste måneder av Aret. Når en unntar sveitserost og pultost kan en si at prisene for ostesortene har vært uforandret hele året. For smør var det en liten svikt i prisen de 2-3 første måneder av. Senere var det stigning, så i desember lå den oppnådde pris 15 øre høyere enn i januar. For blandet geitmysost var stigningen fra januar til desember 20 øre og for mysost 10 øre. I etterfølgende tabell har en regnet ut den prosentvise bevegelse fra år til år på grunnlag av gjennomsnittsprisene for året. Gjennomsnittsprisen er den cif.-prisen meieriene har oppnådd ved engrossalg for alminnelig god handelsvare. Prisbevegelse i prosent. + oppgang, nedgang fra foregående år: 1933 1934 1935 1936 1937 1934/ Smør -- 3.6 + 10.6 + 3.3 + 2.4 + 8.7 + 9.4 + 25.8 Sveitserost.... + 2.5 + 4.3 --:-- 3.6 + 2.5 + 8.4 + 11.0 + 18.9 Edamerost... --:- 1.5 + 2.2 + 4.3 --:- 1.4 + 17.6 + 8.4 + 31.2 Gaudaost helfeit --I- 1.8 + 12.8 + 6.5 +1.5 + 18.6 + 7.8 + 34.1 helfeit halvfeit Nøkkelost' + 2.7 + 10.5 + 17.9 + 3.0 + 19.6 + 10.7 + 60.7 -:- 2.6 + 10.7 + 8.1-2,- 2.2 + 19.8 + 7.6 + 36.3 + 4.1 + 9.2 + 24.1 -:- 1.5 + 24.8 + 7.9 + 63.9 kvartfeit + 1.8 + 9.1 + 26.7 + 2.6 + 29.5 + 13.9 + 91.7 mager + 2.9 + 8.6 + 31.6 + 2.0 + 41.2 + 23.6 + 134.2 Gammalost.... --:- 8.1 -:- 2.0 + 13.0 + 13.3 + 4.7 + 5.2 + 41.0 Pultost + 2.1 + 4.1 + 9.8 + 5.4 + 22.0 + 9.7 + 54.9 Geit- fekte ±4.3 + 1.1 + 2.2 -:- 0.6 + 5.4 +11.9 + 19.9 mysost 1 blandet -I-- 1.8 + 3.6 + 10.3-2,- 5.5 + 17.4 H- 12.0 + 33.6 Fløte- J helfeit -i-- 3.7 + 3.8 + 5.5 0 + 16.5 + 9.7 + 34.9 mysost 1 halvfeit + 2.9 + 1.4 + 8.3 + 1.3 + 24.1 + 15.3 + 56.9 Mysost + 3.2 0 + 9.4 + 5.7 + 27.0 + 14.9 + 68.8 Prim + 6.4 + 3.0 + 8.8 + 10.8 + 24.4 + 9.8 + 64.7 Prisstigningen siste året viser seg gjennomgående h være størst for mysostgruppen og de magre nøkkeloster. Deretter kommer sveitserost, halvfeit gaudaost og smør. Forskjellen i prisstigningen er dog ikke stor. Sammen med oppgavene over mjølkemengde, produksjon osv. er det innhentet uttalelser fra meieribestyrerne om den sannsynlige bevegelse i den innveide mjølkemengden i de to forste måneder framover. Uttalelsene er sammenarbeidd og resultatene meddelt i de månedsvise sammendrag. Under arbeidet med oppgavene over utsiktene for mjølkemengden i fremtiden har en utført fylkesvise sammendrag av månedsrapportene. Ser en på disse oppgaver for hele året () under ett og sammenlikner med 1937, finner en at det har vært litt stigning i Vestfold, Aust-Agder og Hordaland og litt sterkere stigning i Rogaland. Ellers i landet har stigningen vært sterk,
1939. 44 til dels meget sterk. Sterkest i Nord-Norge, Trøndelagen, Møre og Romsdal, Vest-Agder og Buskerud. Norske Melkeprodusenters Landsforbunds notering for utsalgspriser for mjølk og flote har vært uforandret siden 1. mai 1937. I ble det utført 815 tonn smør, 205 tonn mysost og geitost og 1 447 tonn annen ost, mot henholdsvis 201, 226 og 1 456 tonn i 1937. Samtidig var det i innført 235 tonn ost, mot 1 95 tonn i 1937. I ble det også utført 1 178 tonn sterilisert mjølk, 64 tonn sterilisert flote, 2 789 tonn kondensert sukret mjølk og 60 tonn kondensert usukret mjølk, mot i 1937 utført henholdsvis 1 412, 59, 2 277 og 30 tonn. På de følgende sider meddeles et tabellarisk sammendrag av månedsrapportene for.
45 Nr. 1 og 2. Gy ct co c0 irz 00 Ct 1ct r 00 cz,t cm cd op cd r. C9 CZ r 10 CZ> ot ut e--1 Go 00 r. CD CD 00 CA -. cid C::) r. 00 CI,14 Ct f- CO 4 co C\11 C) '-' C) Crp /0 CZ CD CD Ct 00 QD,t C) Ot CZ C CZ 10,t u"j CZ,,I4 r. r-i r.-i rl r-i CrJ t.- ri ri cq,--1 cl OD C9 C) C) CC t,v,v 1CZ t 10 r. t- OD C) Ut,SZ a/ CO Ct CT, C-...cetNCONM1--OWOr-lot M4D1--,-4Meti C'c C) QD CqC) r. 10 CD CS) G\-i C) 10 t, Cq to Lo,-4 GNI o cez cyz r. GM CA r-i ri GN I,-., 1"'"' A 4 rc) 0 Z 4 42.4. r-- o 4 rz -4. P2-t cl) CL 4. rp 0 to 0 '1. ċa CYD r-i 10 c:;) ct 0 cz cq Gq 00 CA ri 1.0 ez CO C) Ct 0,-. rl ri I-- 00 CZ CD,11 M Ir".. CS) cs) (:) -1 0 ri r. r. I. N GO 'Ttl c) cr, 71.1,t c) C9,v,...1,--1 Cn irt C', r-i 1. 00 10 GO QD e--4 CA cq,--i,...4 -:ri CZ CN! CS) if. C) t csd.,.1 CA oo,-.4.i N r-i CID t-i C) 00 cq ',rt.! CA r; CZ r...1 ri 0 CD Cet QD r-4 G I Gq ed c) -,11 ed..1,--,,-i CD CZ C- ri,--1 ot 0 CA,t t,--,,-1,-t CD r. eti M rf CZ CA CZ GO 10 t- cn,...1.--1 r. eti Cet t r.., QD f GO CZ GO 00 ri OD Ot),--1 0 GN1 `7H 00 0 CZ c z,--.1 1CJ C.C) c r-i eti CZ CT, 1-CJ C) 0 c-,--1,-.1 CD,-1.14 Cq QD CA C r., CZ CZ c) QD,-1 1 C 1 t CSD CD -rti CD CA - r-irl ri QD CZ CN1 00 CID CO r. CA C9r-ir. 1CD CC M 10 CA CD CA Cq,t Q),--4,--1.14 cq r. ri t 00,t 0 CA eti r-,..4,..., QD 10 r. CO Ct 10 lit 00 0", r. 00 r. Ot 10 C9 Ot CD CA CA QD CA CZ Gq CO QD C) CTJ '14 Ot Ot 10!ti Cq C) m. 711 If.) 10 C C) 00 QD."-' Cr I-4,t, 10,ti CD M. IQ 10 QD 00 yt csd cq 1--.. t cq C'eD C'tt 00 0,L-0 C) M CeD CeD `7H,---I C`I I-0 10 'II,-I 0 1"- CA Ct 10 GO CA CZ,ti Ot CA 10 CS) 00 00 CZ Ot!ti ri ri r. eil r. 10 Ot Ot 0 00 e-, CD c.c> ev cfd CA CZ CA 1--- CD Ot 0 10 Ot CID CZ CD CA CD CO 4-.N CZ t t-,t4 Cq Cl 00 10 CM M CI 10 CZ Gq r. r. C) Ct 10 CZ t t 00 CZ CO CD CA,-, CC) ICJ VD CZ) G9 IL- CZ Cf.) CS) Cf.` Cq GN1 Cl CZ CZ VD ICJ CI C.C) GI 1.0 0, It" CYZ c.c) -4,1.i GI ri CS) csd CZ N CZ GO,--, Ot,--4 r-i r-i C- CO t-- ut 10 C- in CZ t- 10 C- ot N,-1 ri CYD '714 CO GN1 t' Ot r".!i.' CZ) C) 10 t--.--4 00 N c:d. CA CZ r. C.C) L'`. ri N C- CD e--i Ot,t,,t, IC.:, L',t, Ot Ot M. et t- 00 CZ 10 CA QD 00,1.110,1410r-4=t t-t CZMGOCC,14,-,10Cqtmcs),..cocqo,tm QDc1),-.4.714GZ CtCA.t4 VD r...1 ri ri ri CA 00 CO C9 00 10 t Ct CA CZ ist 00 r. co 00 CZ tct t- 10 CANC\110=C-et4MMMe--410M,7H100MMeti,--1 co -4d.4 ed t- o r- r- cqm- Cq co c),-i ced GO et> IC C- et ot Ct Ot Ot 1--- 0 N Ot ev C- I-- QC CZ Ot,--, CZ cn N eticonevcagoetin MC-10100 t-mci Ot 1-4 C,J 1 0 ri CA.,,t -c O Ct C9 CA 00 CD CZ,V 10 CZ r. r. ed CZ r. t r. CO GO,t CD r. Cit CA r- r- cn 10,t CD CA 00 Cn QD,t,t CA r. CO D QD CZ QD CA 10 QD Ot ev ev CZ GO CD CA cn cq ci m r..1 co Go v.. ri r".. CYZ CZ 0 N `II t". GO 0 CYD CS) 00 ri 4, J 1-, N CNICD C.C).-.1 CZ to CA QD cn e-.-1 ',I., N 0 C.C) '1' M VD CO 00 CA Cet IC) 'TN 0 t- VD GO It-- r-, 0*, 0 GO C't 1010t-CCCAr.d.(CO =10,-.10,-. t CAM eti ri N -.14 r. r. CD `71.1 N ri GNI U0 CZ,t QD CA D r. r. CO r. r. f CA %.,, C),t 10 CZ,t Ot 00 00 0 CS) CD t QD QD 00 r.,f CZ C9 CD f r. 1 CA Ct co r- cn c) r-.4 714,-.),ti o co.--, QD CA 00 t- CD QD t CA CA,t QD CM 10 C) t... rl M QD,-4,-.4 ut,...,-.4 cq.--.4 --...4 p.w oo -14 CA ev QD QD,--1 QD 1-- ev 'di,v 10 Ot 10 Ct 10,V CD O0 VD 00 QD ri t". CO 00 CZ IN GO Ot VI,t, r, 1, CZ C.0 Gn I,'...-1 N,--I et> acft,ti,--4=g41---acio10,7h0,71-11-- 0 N t-ft. NC,'" Cez endadi,-d e.0 00 to 4. e.0 t-i N ",t, 1.1 GO 1.CD VD r.,-..' co ci i.c. cd e..4 c) cn cn to to r-,t1 cea I-- Ift GO C- e-.4 10 ct).--1 ev,-4 e, 0 CA Olt eti,t1 cx) CZ,--4 GO Ot ut 00 0 P. t GN1 71, -nt, Ot CZ ut C- I-- GO C- CA Cl t-- 00 C-- C- N eti 0 0.-I Ot c-,--,,-.4 r.-4,-.1,--4,v,--4,..4... QD CZ cq cn cp ez, QD Ot t CZ CZ CA CZ QD CD Ot 00 ut ev,-... k P-1 1 11 CZ,-4 cn co to -7t4 c),--1 CA C),-(,--4 o CC eti 0 L-- N cn,--4 CA CD CA =,--,... t 0 CM VD = CA 1C., CA Cet 00 C- GO C9 Ct 00,.-4 1.-1 CC ICJ CO VD CA ri CT, N '1, VD e-, et4 C.- C) CD C= r., 1...4 li' Gn CZ M CYZ 0 ut r. CZ C- et4 10 r. co CZ i...4,-, C\1 10 Ot -1-. CD 4. r4 K. 10' -' ri P. GO GN1 0 CO CM 00 7t4 eti cc) t-- CD GO QrD GO c.sd et' t-- QD et, Ot CZ elq N c.sd CA N VD 4n M GNI 0 M 'CM '44 et ri `7ti VD ri cti e--4 0 I-- p-, ot c:, c7, ut 0 CA ot 00 p -, et4 CA CZ CZ ut CA Ct CA CO t C9 Ct 00 r. co CI,1.1 C9,t co m c),,,,,t14 t".. 00 CI.' CD r- ao r- QD 10 t- CA,V 10 M C) 00,t Cn,V t- C) I'''. C- CZ c.0 10 0 00,t1,--., r.., 1CD CO (C) C, r. t". LOCYDCZ00,-,d4c.0'7HGNICS),k,MrilOrICZ..14Mr. -,r4,, -14 `di ri Gn ri QD CD Cq QD ev Ot t- CA GO,..I QD 10 t- 0 Ct CZ 00 r. C) Ct Ct 10 00 cn oo cq op m,ti r- oo r- 10 CA CA CA CO r. r. Ot r. r. C) CO C9,t QD CZ CO CsD CZ Ct,t,V 00 10 CI Ct t CZ GO -et Ct CA CA a) Ct Ct r. r. (;) r. r. QD,-1,..4 M r. r. QD C) QD Ot IN 00 r. ut C.1 QD cl t...,..-1 crd,...1 oo.t.i.1,, 00 k cd CZ 0 CD 1.0 CA 10 r. r. 00 CZ Ot 0 QD,t,t OD CO 00 00 CO GO r Ct 0It- 1tt 1-4 0 1.0 C", D r,ca C-- C C1 CC Ot C.,-) t-- '..14 VD C 1 c:::) CC ICJ LeD l'. C,J `di r. 'Til wet, r...i ri M CZ VD r. C.0 ri CD QD k Ot CZ QD CA 71.1 cq p. c) r- QD,t Ot QD Ot CZ ut e--1 QC, CO QC) 1-- -, C-.rti 00 ot C-- L-- C'', 00 CA C-,..1 r4 10 C) r. cd CeD C) C) 00...I Cq CD QD CA CD GO ut CZ ev QD e CD QD 00 10 Ot CZ 10 GO 00 cn,--1 m-i,-.4,--1,-.1,-.1 cn.1.4 QD r. r. CZ C) 0,. CA CZ C QD 10 Ct 0 Ci) QD 00 GO,V,V r QD CD,t1 c) co co k..,ti an N 0[... to,ticq N.C) e--4 QC) GO -di N C- Ct N 4) C- C- eti 10 10 CA e--1 10 CA CA eti CA Oft QD eti.--1 0 CZ VD 10 cl) ut eti,--4 0 Cet rl CfD CYJ r. ç Mi ri CC> VD r. ICZ ri t t C) 00,V Ct OD Ct Ot t 00 CZ,t c) = c-.71.4 c) N,-I Go c- CZ 10 GO CA ehl C- CZ 0 0 cid F.-. r.-1 Go e--4,--4,-1 c),--4 CA CZ Cn CID 1 C{D r. V- CA CA 00 GO 10 Ot... CZ N CA CA GO et4 cr:,,--,, r-i cd Ot C-,--t C),--4 r. OD c-,,-.1,.. cq cet Itt c- cc, c),--1 cet N CS> GA N CA CZ QD Ott 10 p--i C-,--4 0ut CI) c- 0,--4 Ot ctqd 0 Cl ell eti 0 N 0 e 1 CA t-- ts- Cn 'di O r-4 GO c.c) I-- 10 CA ot GO CA. :11 eti eti VD 10 ev r--, t-- CZ N C.t.--I cd 0 CA C. 0 VD I-1 CO GNI ri /-D Ot c.0 Ot r. 1.0 ri b,0 Ot r-4 b0 t,,, to i'to ci) Cet [. bp l'- ot,...,. '-`1 7.1441 --.11.-b1 1.r. g IN ;-, IN 1-0 1-0 t... 10 t... 10 rw C). Cn an VZ CID. C,D an.4n CID 4. 0 4....... CZ. CZ M C CZ CZ M CZ 4. -4-. (I) -.4.., 4. b/d rw rf ',II_. r. ri I-I ri ri ri 1-.4 r.-- a,11,,11.'...,1,,1011111,,, ',MN, +2.5 +2, '5 4-4., F.-4 C) 4. -5.73' 9,,,...,..,, ',.. CH,-1. rt rd. rcs rd.rt rd O' -5p O. 0.75 1-5 rg H 44 - g4 - p4,ft. 4.. sft.4-4.. k -4-. k 4.. k F;710,--._,om,---,pen,--.0.,--,orn.....1,v.,.1.. c.,-, r... ce.... r I 7.,,,, Ca ri. -4.. r, r..4. 1-.i. 4.... 4S4,..L. bo..."..., '...,',......,,.......,. rc5p-i P-I 0 r-4 rd 71d CD 4-0 E rt 75,--.4 -.4.. k0 7)1 6 c,, 4,. ::i Cd TS cr3 ct) 02 7.1 '1, g Z -al z 1.' r'-',c' I>o E -td g r.g 7-1 cl) -- 4)k i,..., a, '''..0,0kbo...opw. rf: Eo -.-.. -,-,.3 4..),e4ri kr..., 75Ct-t"-8-Ce3Pct.,-.. a) Cd 4, (:) (;) g:1 rg -,-C1 1.- 11 7:1') FM rg,-0 efti-i 4....-,---. k (3),,,,,,,, \-......, F.1. 0.. U2 4.. -P.,. 4. (1.) 4..) a:. CD cn -4-. CD.4, cn 0 0 0 4., ril 0 rn 0 al CD r. ;_,,..., 0,_, o CI) (1) `-' Cd 4. C/2 (-1.3 73 d. 0 U2 4.. pi. Fzi P C.),-.1 p.ftti.,-, 0 ;..., co,ftft, p -4-) a) o t-i...) <i) ct -.... pl, g4 ct 0 rz::$ 'et" g c's al 2 1:: rin -,.0 M cl, tt c_t a,
1939. 46 r.:1,o rn C) g: P.. c4d csd Cp d.1 op,-1,....d.i cg ot 00 cc c.0 00 CD ev ot.th cld CYD c:d p-q c:d 1CD t'`. r.. r.4 C,D C:)..1.1 I". ri t'. CC> CD Cg 10 1-- OP GK) p-q 10 p--1 t-- Cg r. CD p-.1 t-- ct CO t-- CX),rH t-- 00 C:D CA CD C,D -41,71, Ct et 10 1.--I t-- G() t-- Ict cc,0 m 10 (:) GK).0 ed VI t -- C:, CYD '1,Cl CI,-., C\1 G'i p-q C,D C,1,-.1r. r. CD CO CD,-H t- CD CO CXD CD,7H C,D 7H 7H CC, c:d.--1 c:d CD T4, 1.1 Ca p-q in,,h cc rn,-h Cg C:D CD ccd Ca 10 p-.4 Cg C co,1 GA 10 (2) c:,.714.,14 c.r. c.1 c.1 co G,1 c:d (N,rfq L-- ',IN cyd VI CD Cg 1> CD,-.1 c:d 1CD 101,-1.1 t-- C:D,,H,-H r-q,.h c,1,,h 10 Ct C,1 t-- CYD CD 1-- CD C:D C,1 10 CO Ict GYD,---,,--, 'e-?; Gl r. CYD GNI r..1 CYD r.4 rri F-.4,C),,. 'IC 0 ;.:1,C2,p gli C) CO,-) rn 0 WO 0 ell ro 0 i,.p. 00,-D.r.1 ca p-..p. F-1 P24.11 on F-I 03 ;-1 ca 0 42 C) P. ca 0 0 cd rri CA cl) C) t... CD...1,...1 CD,-H,--1 00 CD,-, p.-.,--, 10 (:) t.-. Go -.q G..1.7H m c\ii in in c,1 t-- aq I-- GO GYD di ICD C'l CD CX) OD r-4 r. CD CD,1.1 10 CD CD ca t-- 10 Cr) CO C:D,cH,-.1.71.i c:d c:d Go cn 7H cq,-..,--1 CD,71.1 00 C,1 CD 10 GO C D CO C D, 0 10 00 r-, ri t". c:d asl CCD Ct,-.4.1.1,--1 ri c.1 r..1 CYD r. I.-. r.. r-q c:d GO 1-- CD,rH (n IcD ced aq GK) to 1-.. ccd ct,.--. CI CA cf) m 0 r. c.1 cz,..1 c\ii t-. t-.,ti in t--,ti t-- lo cc) ',..1.4 GA r...4 CZ 1CD CC) r...-1 C9 C9 00 IC) C9 VD t... C) 10 c0,rh (:) CD) 10 CD d.4 t-... 10 C5D CC) CC) rm., 1-.. r. r. r. I". C:D 10 C:D r-i Ct,:ti CZ C5) CCD 0 -H C9 CCD CO ICD F..i,..I G\1 crz,-.1 c:) G'l -71.i C9 "..1,-, r-i t". CX) '71.1 C:> t'.. 10 CX) CO ri CA 10 10,...4 10,--I C:D CO 10 714 Ot C9 I"' C) Ct CA Ct t CZ 00 00 10 t- ed CC 0 t- 10.,I.i C,1 10,...i 10 (:) to 00 Cg CYD C:D L. GK) CC IC 10 co GK) C9 C7) r-1 C2, c.cd 10 p-.1 1,.. In 1ct r. P.. GK) CCD CD CYD,-.1 1-... CC) C) CX) '1.1 C9 r--i 00 10 CD G,1,-1 c., ) CYD ri CCD GA ri.14 GA ri r. r.. r-4 c-z 10.,1.1,... c) xo c::) 10 t,. ifd C,1 C:D 10 CA CD CA CA C() CD CC) Ot C:D, Ct,.. Cl t., IN 1.0 CYD.4 GA 10 10 I". CD GNI GA I'. I'. C'l r.4 C\1 C'l C5D, t-.. GK) Ct t-- r-i 1... I's C:) CD GK) CYD t-- 71.1,7H ri, CYD Gt G 1 CO ',14 I". r.. CI.4 t'. C:D 00 1... 01, pc Cl GO CD r. Ct et 0 00 VD dica Cq,11 c, 1,. N r. 10 C9 1.--1 r. r. p-.4 M <C> CD (=> C:D C:D 744 ',H CD. P--1 71.1 C9 CC) 1--- CD C9 GO 10 CD cr) C) Cg t-- CX) to io cq c,1 co,-., cy, cm c_cd CS:D (2 CC) I". GN 1". CA 10 CC) C:D,7ti C:p C;) (:) 10 GA GA CZ CYD IcD LCD 00 Cn VD CZ CK) CC) (3) CD,.. 1... (:) t... CD 1...i C9 C9 C:D 10 CA CCD CCD ICD CZ CX) C9 c.s., p-4 GK) I". ri G,I OD C9 P.--1 IC) ot In G,1,71.1 G1 P. r-q r-4 P.,, I.1 1-- GA `71.1.71.1 CD I". CYD I'. C: r. 1t',rI.I 1--,..0 ) c.cd CD 1-... C,D GO,...,--, "71.1 C5D CZ CDD C,) CD Cl CZ t-.. ',H CCD CK) ",1.4 CC)..,I.1 10 10 t-. t'. CD C5D P--, Ct I". `7H I'. CC,--1 CYD CZ cc) c::, Cr, C9 1- GK) C:) CD CO CID CZ GC CZ r..-1 CC) C:D. CT, C:D c3., 1.0 c,..,y cm r...1 c\i LCD r-i 1-... CC) C) C'l C9 1CD C9 C,D C9,Il C9 r. r. r.4 Cr, VD C,D CD r-i CC) 1CD 1.0 10 10 CC) C:D 1fD CA CD., C'l I'D C:, CZ "14 00 1CD 71 4,--, C',I.1 ',hi C,...1..7H C) 0., (C rp, crz t,. GA GK) CYD r-4 CNI.,14 r. CM CX) I'. OD Ct C,D 1CD r-i CZ r-.1 r-i cyz 10 c.0 lo cx) t-- X Gt... t-- c,1.7n C:) OD C> C9 lt... 00 GO '71'1 CYD C:> r". r. C5D ut G,1 CO t-- CD Ot Cg oft Cg,--1 Cg -71.1,--I,-, r.4 C,D 1`.. m-., IC) CD P.--i C:D 00,--q CC) CYD -rh,--1 ct,.. 1-. cyz,--4 (,., cc,,,,1 c, ied c, 1,. a, to 7N CYD Cg t-- 1-- GC,71.1 ut GN CO CS) I". GO,71.1 1-...7tI 1.0 c, cm rx) c,.714 r.4 CYD CC) "71.4 Ot G,1 1CD p-i GO t-- CO 1'..rti 10 CA CD -rt.' (m cyd t-- ot C'D Cr, c-,.1.i or) cm 1,-. co 0-, 10 c,1 irz r... cc c, C\1 r...i VD CA CD...I VD ri r. CD,-I 7,14 C$) Cq 00 C.) Ot CCD C9 00 1- Ct CO 00 CD CC) CZ ci C if (5) CO C)) CO t`.. CY) CZ CCD t... CCC OK) CD C,D ',1.1 CXD C> GO CO,-.1 10 CeD cyd ced, 1.1 cl.d c,1 GK) I,. c-. cc IO...1.1 C) GO.--1 10 10 C9 CO 7t1 In r... In 00 t..1 I 00 C.C.) 00 VD 0..,.71.1 r. c) t,. tr cc, c.c c.1 lo co Lo -7H c,1-7m Cg CD C,1 CYD p-q p--1 r. CYD GA GK)..I.1 1-... CO r-4 4.,D,r1.1 cz t,..rti 1,.. /0 C Up ",,H c) cx) 'TIN t-- c:d C5) C:1 CXD,-. C,D CC) CYD r. I` lo,--,,---1 t-- ct LC CZ C9 G,1 r-n r-q (:) G,1 OD G., CH,...1 Ct) 00 C't,', (7, C\1 1,.. cyz r. 10 I.. ti cx) to c) ' 4 t,.,.,,c, c,1 t.. CZ C),c, CO CC) cyd if) 1,,,,-,,,,, 10,..., 1,,,d, 1CD CD to C9 00 C9 Ot ",,, CI r. 11 r... C'eJ I 1-CD CY.D CZ r-4 '..--' ra... t". cy.d Cn f_., Cd 7:1 CD Z.03 C) E ce rn,.., 1. A.D 17:i 0 g r..4 0 4-4 m-i CD T./ bc, r.. p.-, cp od CO Z (1) W3 0 Ca 00 Cg Ot,-.1 Cg 1,.t Ca c0,-..1 cg ev 00 00 VD Ca cg CD Cg.,, to Ca CD C:D. Ct CD GK) CD CD CD 00 10 c:d CD C:p p-q cd c),rti r.. 1-4 r-4 r.4 I-I 1-1 rri r. cid to 10 r' Gq (7, CO '14 10 Cg) 0 CD t-- CD IC: C:D 00 CO 10 cd t- CD CZ CD Cq 00 00,--4 O'D.--1 cq 71.1 00 CZ t -,-. 00 CZ M r.. 1... r-4 r. ri r-4 r.. p..,,,fi 1,.. 1.(.,,H 00 10 GA CYD 7H Cg CD Ca -H.+ 00 ut 10 C:D Ict,a CCD CD GK) d+ -.7H C:D C:D L-- CD t--. 10 ClD CD GK) C:> CD CD CO r. ri I-. r..., cn1 ri r. d CZ Cg 10 cxd,-1,..-1 in GO CO CC CYD t--,rh,rh CX) C,D CA CO C,1 10,a2 I'. 1,..-2 CD ck) c:d CD t--- CAD 10 GK) C5D CO CD C5D CD CID CD CD t-. 47) Go op (5D 1O,-.1 C:D t--,rh C,1 GK) 0 CO CD C:D,7H.n t-.. CZ CZ C5) GO CO 1--. ed,---1 00 Ct CO cx) GO t--- CD 00 CD r.. r. r. GA GO,-1 CA t... 10 CAD 7H G() C:D I--,-.i C:D,-..,1.1 CD H-4 7H CXD CO cd CD C Z CC CZ ut ut CO ut,-. G O 00 t - C D 0 0 C D 00 GC C m-i r-i r. ri 10 CA t... CD CID C9 CI) C5D c:d C:D t-- c0 CID 00 10 10 t-- 00 t- 4) CC C:D,--1 CD CYD CD cc to 10 GK) t-- GO CD C: CD CD r-1 GK) r-i r. r. ri ri cg r-i ri r-i I-I 10 CO 00,--1 CD t-- ot) Cg c:d CD r-.4 r..-i 00 CD C:, I-- t-- CA r., GK) Cr, ClD CX),7H t-- IO 10 GA GO C> CD Ca GiK) Cl GK) GK),-. C:D ca r. T.. N 1--i ri ri C. CO CO 1CD 10 C) CK) CD CYZ t.'. r... Cn 10 '1, C) C) CYD IC) C),n GK) 10 C:D CZ) GK) C:D CO 't Cn ccd CX) t... CD C,D t... c) Cn (5) t, r"-,-,,-,,-i,, ut CA r.-1 ct,...h C,D t-- CD C.. C3) CCD 10 CD CD t-, C:) Cl c:) ',1.1,..-., Ii D CZ C9,RCD dil CD GK) 10 CD c:d 71.1 CD t- CD GK) C:D C\1 71 1 CD C:D t'.. C,D "w 1... r.. r. cc) Cq I.,.., C.'D r." CC) CS) c:d rh cyd cr),-4 C5D CA C:D GK) (5D Ct OD GYD CK) c,1 to c),..0 (7, cn,.., c5-, cyd ag t - 10 r-4 CXD Ct C:D CO CYD 1-- C5D C) C:) CYD r-i r.. GA rri 1CD GA 1-1 r. 1-1 ri r. GO Cg r- op cc c) 7t,ti,-1 7ti 1CD CZ t". 00 GO CA t- Ot C\1,9., CA CD.--. CO CA,H 00 10 ut CD 00 CD GO,--1 cn cn,--, c) Ct ". v-i rl ri ri GA 1..4 OD,--1 r-.4 ri rl ri c,z cx) cyd c\i c:) ",14 IC) C,D C:),,J.1 CCD C9 C.. t... 10 10 C:D Cn CD. C>,7H CA C CeD `71.1 Cn C. Cr, CD. c.cd 00 00 Cg CC) CD Cct '-- r. r. r. r. r. r. r. r. ri r. r. ri r. r-4 10 cf) ed -.4 C5D G() CD C,D r. cyz 10 E., r-1 r-1 cx) C:D CCD r-4 r-q C:> CD r-q CD GK) C,D GK) C... CC),-.1 Ot e: GK) r-, CO CD C5D 0 VD cd r. r-4 1...1 r. r.4 r.. r. r. r-4 r.. GO CYD C:D CZ p--1 c:d CD CID CO 71.1 10 CK) CO C:D IrD CYZ 10 CD VD 4) CAD ',H,... GK) t- CD CD Ct,', Gn ',H CC t'' "-I '-C) C) CO C, cz) mmi m-i 1-...i m-i 1..-1,-I m-i r--i m-i 1O VD C9 1... CD C:D r.4 CYD 10 `71.1 CX).. I'. CX) 1'0 CD CD CD 10 cm d4 r.,4 CD c?") c,1 cd CD 71.1,-.1,-4 eq 71.1 t". C: CC) (5) GO OD CCD r.1.4 r-4 1...1 r-4 r.. ri r. r. r. CYD 10 CYZ CC) GA GA -14 ccd p-4 c.cd CCD C9 CK) GO CC) OD IC: C) I e, CZ r-i r...4 C() 1--,--.1,---1 CCD (5D V- CO CO C() 0 CX) C5D C.. 00 p-. CD ccd C:D. GK) GK) t-- p...1 p-q -71q CZ -th 10 c:d 10 Cg ot t-- I,, Cn CD C:D (5D CCD C,1 Ct C:D GK) C5D 71.1 G,1 C:D CZ t-- ck) I-- CO -- r. r. r. r. r. r. r. r. 00 -rh,.,,h CK) C 1 10 d1.1 t--,-, Of: 1., CS) CC) CC) CC) C,D Cn CK)..0 ca C) ct c,) Gt CA 10 c:d C:D (5D CO OK) to c,1 cx) c,1 CZ CD 1--- 1-1 r. ri ri r. r. r. ri ri r.4 ri d CZ i--i r. CC) Cn t... c) cyz 'thi c:) 1-- cs) c: cl c) c,1 cez Ct Cn cn GK) *.hi C.7 = 7N cn 1--,-.1,--., cx) lo 10 ci c) OD C) r.4 I'. r. ri r-1 r-4 r.. r. r. r. r-4 r.. r.4 r-4 r-. I'. C:D 10 C:D CO 1CD 7H CC C. ",h1 c:) Lo to cyz to 1-- t-- cn C9..71.1,C2 00 Cr, Gq CD Ict 71.1 0 cc) c) cn t-- Ut.--I,,,i,,-, 00 CA 1-- ri r-i r. rri r. ri r. rri ri ri r". V) C,) (:) t'. t... 1.0 CY) VD CD 10 C9 VD C9 C9,-.I CC) C:D C9 cx) r. GA 00 C) GK) -7I.1 10 C:> ca ct ct p-q p-q to p--1 CD CYD C:D cd ri r-i C\I r-4 r...1 r. r-1 ri r.. ri r-i I-. CYD r-4 C,D c4d,-.1 CCC N CD CK) C9 GC t-. 1-- 'chi C,D CX) OD GO 10 C r, 0D 00 CA GK) ",h1 C9 t-.. CC C:D t- GK) ",ti OD C) C9 C9 CX) C9 Cn '-- r... C5) CX) CD 1,- t-- 10..7N oyd (2) cc, to -pt4 cyd -71.1 c".7d CX) CID CO C,4,K) c: C.1 (7, r.4 to mmi CC) C.) GK) t-- cn c\1 c: c,1 c,t c:),---1.. r. ri r. r. r-4 r.4 r-4 r-4 r-4 1-4 r.4 r-4 CA -4-. -4-. -P -4-, -4-,,-4.4..,, tal) o co,-,,--, C) -P - $-. -P -P 0 be p.m,-.1, c),.. ;.-.C) -4.D "61 CL) _, 5..1.. 'a) -4..(1).4-, ; 4 7;,--..7,.4. -P C), 7:1,71 4--i.,4,71 c-4-i. e-i. -4-,C) p., rt. c4-i,..4. c.;.":4#e Z '. _, t:: i 0 C) C,.)0 4-1 0,p.1-,,a,...,...-,,L4. 4, '''' c-1-1 s'd ;.. '..1tO...? C) CD 0 Cl)1> C),...,--.,..., ---,,, cs 0.) cd cp cd 1,- r. r..,l4 p-. cl) cd U.) CD cd CD cd I, r. i-,.,,4 -,' ri ca :,t1 a.) --. cd NJ rld 4:1 r4 4:1,g,w = p-, p,, 1..),-M 4 r.g 1-4 (74 cn cd P.,,. '4,z1 pg:1,..w Pl 0 a),..n,..c1,s:1,,,-4_-....4,.4., 4 w 0...,,...A... -4-, re) cd p., 4, 4,,..,,,,,,,,A,,,,,,,, o ri) rn,p U2 0 0 t C/2 0 t -4-. -P ;. r.-4 C/2 U2.p. s'' ;.4.1 c)c) U2 W 0 0 0 0 -P w M C) 4.2.. -.I-,... ;.-4 r.,.., ('-' CD a) c1) Ct -P CD0 0 4. '.. ''''' Fri ;- 4 r/2 o 0 cd.4, %..., 00 c) O...,..-, 4-4 rn d ca 15 pi al 0 on rn u) `..-v -s cl) 0 ri/ ei, cd 1. 3 pli rn (i). Fl u), v) ii) %--,-, 4. RI "Ci pw 0;-,..., (1) 0. ċp cd 0,14 E '''' rd :4' E -'' E C'' q I> 7:i ct CI ca '-' 0 al,..s,,.._, 72, ric.7 r,5 rn CI, cr1 r- Ps r,_,,., a, r.4... q "C:1 rw ti C)F.. (1). V, a) c) cl. a'),.,5 0 rw Ill -P "d rp.44 E -+' E alq t>,.., cd CI cd P-'0.1 (I),-t-.,,...,.."1, rf, rir 1, 1" rl, n,.,r1 rse, ri..s rr,,., n.
rc) W C) :..4 r0 P. 0 ;4 C) 4:2 0.1. r 14 o c:> ced c:) cc) lo c.) Cl cn 'N.H 1`. Cl CC CYD CC) Ot C:a If) Cea,0 I". r-i I".,t Cl,71.1 Cl CX) Ca CC) 10 CX) 17.. eti CD C.. C,D p. ri r-i ri Cl r-i r-i r-i ri ri IC) CX) Ca 10 CC) ca.) 1CD C:a Ca CX) CX),-, Ca C:a 10 00 cs) Cl c, c cm q,14 Cl IN ft r-4 plio cc cn 4rD r-i /". Cl I". CC) Cl ri ri ri ri r.i r-i r-i r-i r-i ri C5a Ca Ca t- cc) Cl Cl cc) CYD Ca CYD Cl,-, cs) cs),,ii C) 00 _fit CX) 1CD csd Cl CC 10 di I". r-i 10 C.) Ca CAD Cl CC) cga cx),-- r-i rl ri Cl ri 1-4 ri ri CX) (:) Cg) I'.,cii Ca C) ot CC) C),tH I". r-i (:) CC) di 10 C) cacx) cx) ic:, r--1 (:) ca.) cea t- p-q 00 C),-4 V. Cl,14 10 1,7D 1.-4 r-i ri r-4 Cl r.i r-i ri ri r-i plo cn 10 i_c cx) ced Cl IC) Cg) Ca C) C:a G.'),f cy) C) 40 CD CY) IC) Cl cc CYD Cl C. C'D CD Cl C. C.. Cl CC) ICD I". r-i r.i r-i r.i Cl P-1 r-i r-i Cl C.> cc Go Cl 41D,-.1 p. r-i cc),f CC) cc) 10,71H CS) Cl Ca ca C) vz fh r-14 (n IC) Cl I". (:) C...) C:) Ca lc, '...,,71.1 th,t ri ri ri ri r-1 ri r-i r-i r-, r-i ri 47 Nr. 1 og 2. 1`. CX) C:a C) r. CD led IC) r-i CN Cg) CN t's CN Cn,7t; C46 C\i c:5 cs5 c,i Nt; 16 CZ) (:.; CM r-i,tn CN C:4 Ot CC) GM C:1 cc) CC) C:a t- C:1 CC) CS) 10 Cl CX) C.') CC) Gm ci c4,4 cå cs5 Ci ce),4,4,4 c5-; 06 6 6 Cs1 r.4 cyd C:1 F.., 714 CYa CX) C) C:a CS) CX10 CC) 10 cli) CXD CYD C) I'. r-i cc5 16 al 16 ci F-4 of.5 of.> c\i cc5 cl c(5 (:5 c\1 C) Ca CYD CX? Ca cx) di OD Cl 10 cx) t,..,,,t C),f,-, Ca C) 0.7m 10 Cl u-, CC) CC Ca CYD C) C) 1, CX),I, C) CS) Cl GyD r.i --- p.4 ri r., r-i Cl ri ri ri r.4 ri r-i I'. C:) /". I'. Cg) CN (:) CX) r.4 C:1 C:a di C) Ca CX) Cea 10 ra 4Ṗi cs5 cs5 c,i c:5 4 0 c'; ck5 (:5 ck5 r-4 Cn 00 CD di GYa,-, t.- p-, Cl ca.) cx) 10,-, cl) C- C 1:-. r., ced -cl CD ca C),t, Ni, Or) 00 r.,t, CS) Cn 10 M M CO IC) 0.) 10,i4 0') w r-i r-i r-i r.-i r.i Cl,p GO 0 taid 0 <0.. 0 )-a. 0 0 I'D th ut to cn -, 00 CX),14 VD 10 10 10 CYZ Cn =,CD Cl LO pm (:) CC) di C) 10 cc) di GO di C) C:1 CX) C) ca,) et' cc) CXD 10 r.i ri ri ri Cl r-i 1-.1 r-i r.i ri ri r-i '.14 00 10 t,- CY) ri GAD 1,- C) cgi) CC) Cl,-, 10,-, CN,,,..., CC),,k1 C) CXD r-i cc) C:a CX) Cl Cl (:) C) CS),CD C. r-i r-i ri r-i r-i Cl Cl r-i ri ri ri CX),-.4 0 cs),t1.1 00 cya,t C) cc CYD 10 GN Cl cg) C. F. P. 40 C:a 1CD cc C) r. IC) CY) CD Cl C7.) CY) IC) Cl IC) CC t- CÝD t- r-i r-i r-i C\I ri ri r-i ri r-i ri r-i r-i cc r. Cl C:a CC) t- cx) Cl cx) CC) CYD,711i Ca Cl 10 C.. di r. cac:) li'd,714 C) cs) cx) CC) C) 1:-. 10 ot CS) Cea CYD di Ca Ca C:a r-4 r-i ri r-, r-i ri r-i r-i ri ri ri Cl Cl lf". r.i Cn cx10 (X) cc) Cl Cl r. C.) r. r". CXD (n (:) 'f COD e, c..) cc fh = 1-. th 10 c:,-, cn ki!.1.1 p...1 10 C) CXD CYD CXD ri r-i r.i r-i r.i r.i ri r.4 ri r-i ClP. C:D 1,- c4),}1 10 4. d.1 10 CS) spti rl If) 4ICScl Œ3t c; p-4 r4 16 c:5 0 4 CY) rl IC) r--1 CL) rn r.4 Cl Cl CYD cc q1.1 10 C:a C) <it Cea,t1 C. Cg),,,F, Ca Cea C) C) ri IC) r.i,r C:), di di C) di t- 1,, C:1 C:a di C),f r.4,,h,.. cc cn cq..' ri ri r-i r.i ri r-i r-i r-i 1-4 ri ri Clri 0 00 Ct t- di Ot Ot Ca Cr, t- 00 CO,t; 10 C.. CO 0 Ot IC) ;11ICS C55 [CS C:i CS CY5 C:i C:5 C:i cx5 ol5 c:5 c:5 16 c:5 cez gl" 0,) tip CC CC) Ca Cg V) CS) C) Ut 00 Ot oo r- cet co oo ' clp-4 ci ci p-4 ci 16 ot5 c:5 P-4 16 c:5 r., Ca r.. r, pi 41 F-1 ce i-i ce 0 r. pa r CI) i F., ca 0 0 ca '-D IC) (:) r. Ca,-, Ca p. cn cn c: fil cc CM ri GAD 1,- 1CD CYa ro Ca C.') di Ca C:a ot cs) C) CX? CX) Ca,th C) C:a CC) 1,- tcd p. r-i ri r.1 r-i r-i r-i r-i r-i r-i ri IC) r-i C.:) di di ket C:) Cl CD C. cyd ted ICD cs) Ca C) C:a C.- ce Cn r.,* CD 1:". C.. CD CYD CXD p-q cn to r.i p-4 fiq cl, r.4 1CD r-i ri r-i ri ri r.i ri r-i ri Cl r.i r-i ri 10 I". IC) Cg) di Ot CX) C) C. Cl Cl CL) CX) CX) (X) G:1 r. C: 40 Ca Ca di Ca C. IC) CL) cccad C.. Cl CC r.i Cg),,N C) r.4 r-i r.i ri ri ri r.-1 r-i Cl r-i F. P.. P. C:a 10 Ot cc) CC) If) C) r. CS) C. -,ii CYD r-- c> -7H GK) 10 ce cn 0 dhi C) C.. CX) P-q Ca 0 G:),-.4,t cc 10 t,- Cl Cl -,,t r-i ri r-i r-i r-i Cl ri r-i r-i 1.-1 ccc'l r.i r.4 r-i C:a c:d 10 C:) 00 CeD CC) CYZ,-q C:a Cl CX) r-i IC) Cg) CY) 10 r. FolD (:) Cn IC) C:) (:) CS) C. CY) CD IC) Cl CY) P.--1,... C) Cl di Cl ClC r-i ri r.i ri r-4 ri r. r. r-i CY) r-i r-i C. CX),f, Oft Cl Ot C. 0 CX) Cl C. O 1C) cet,41 CX) Cl CS),, 4:) 4n 10 p. ri CX) C:;) Cg) CXD CXD 0CC 0,-.4 cc Cl.. CY).. r-i ri ri Cl r.i Cl ri r., r., cyd r-i IC) r. Cl CXD,f Ca d4 C:a C) cx) ri I'. I". IC) CY) CN 00 cc) Cl CD,-, CX)..t 0 P.. NI, CY) Cea cx) LCD r-q 1CD Ca di CY) r-i (:) r-i --- ri ri r-i Cl ri r-i ri ri cil,-1 ci.--1 4yD cn Cl r-4,,,ih col) qt Cl (:) t... Cl cao p-q CYD,f 00 CS) '0., r., c),,1h r.4 I- 10,71.1 00 C. CO Cn CY) ri.14 r-i ri C:) r-i.. ri ri r-, r-i r-i r.i r-i ri r-, Cl ri CN r. C.:.) I" CX) o 0 Ca ',II C. 0 cga 10 di 10 CYa CC) Cl CC r-i 40 C.) 00 CYD Cl G:a Cl CC C.') ri IC) Cl C.g) I'. Cl Cl 'tr-.1,...1 r-i ri r-i r-i r-i r-i r--1 r-i r-i Cl r-i ri r-i IC) CY) Cg) IC) I" 0 CAD ca.) Ca C) CX) 10 p-q 1Ca LCa 00 00 CC) a (:, c, CYD r-i CM CN CN CN Cn Cg) CX),f GO r-, C) '71.1 r. CO 1--4 r. r..4 r-i 1--1 r. Cl ri ri 00 CO Ct 1(" C) ot 00 10 ac utr- 00 CS) di Ca 03 ci cl ci ui cl o6 Nri,4 oi ci (3 ci.--71,4 ui 6 cc cyz Cg) td3 00 C) C 00 CeZ tn 0 ci C)0 CrJ C)P-4 c7; ci p-4-4 IC) r-4 CY) C\I IC) o L-. ut C) 0 cl 1 Cs) Ot 0 00 00 oo cc) xo cc cl c:s 16 cic:s ci 16 cei c:5 16 P-4 cc P-4 cs5 c:5 clri ut Ct ri Ca ut o cq G4.T1.1 t Cl,t t Ut CD cn ci 06 c4,4 ClCi 06 0 r I CZ) Li Ci 06 Clr-i ClIC) N r., CN 14) 10 I'. CX10 ClI P. '0 WD (:) r". 4 cl t cs5 cl p-4 ci ci oi 16 c:s 0 t-: cc t-: Cl Cl Cl-7m cm. 4.,).4-, 4. WO 4.,) 4..6 -.4. _ i-i C),p.8.,..., 0.. r-i -1.4.,, rd.m. r1,4 CD '... (1) ''..- ; 4 CDC) C)0 4.9 P.C) 44 P....1 1,,ct ND..,,,,p,, - r..., -1 ce ;-4.4 44 0) 03 1) cd 4) 03 P. b4) C) a) pc1 4:1 r.4 E 40 44 r0 1-8 'al rn,-"--,---/ m P., 4.. 4.D '---v---" v------' - 4-, (1.) -v-- - 0 Go Go,P Go 0 0 4,2 GO C) GO 4. ip 0 r4 c),,0.0 C) C) 0) 0) " rn..1 cd 7) E rn 4) rn, 02 co '" -,--# 1.1 4. ),, PI rd o pw 0 F-i. CD 0.. plie. E -1.' r7 cd z:s1 :t2,e -''' E a' g ca r5 0 a) -94,_.., 17,4 ros 17. rl's rl,.,,,i ri.s r4, 7. n..... 4, 4. tad -,. :(5" 4),p. 4.. 45, 4.....,...,,...,,.., 71: :14 --. 4. 1-1 <a) p. C)... ps, "...' ; -1 C),, 0. 1) ;1 44 P. 4. 4., cd, cd Cl.) Ca CO Ca ;, 0 4) 4:1 41 41 78 F12, 41 44 41 41,W P111 4., 4.,.o,..v.../...,.../ 4., 0.). 0 r/2 02 4. U2 4. C) C) tf, al 0 CO 4. 4. al al 0 0 0 73.4., 0 C) Q) "..' o o,.. =,_, U2, GO. ca cp 4 El rci,.w c) rn cp,. PI.8. P., a) P., C) el 5. cd o FW E +.,-cs,,, -1.. gag +D id ri2. :9 1;, rd ca Q cd i-a4 g ce.8 '4 '4 ;.4 CO PA 0 Z 0 P61 <4 W c... PT-4 P-1
P2.1 1939. 48-4.. o w cu 4 C' 5; 4.. w o cil Urpd 4sosS1A1 vajataq 41 J P IT ppurert 10 4) 10 lit 4) et 10 10 CO C- 00 C9 10 10 10 10 Ut 10 10 10 10 10 10 cs) 6 6 6 6 6 6 6 6 6 6 6 6 cq cq cq cq cq cq ot Nti NV ut t- Gg 10 10 4) 10 10 10 10 10 10 10 6 cs) 6 6 6 6 6 6 6 6 6 6 6 cg p. cg,...1,..1,-.4 C9 Cg Ot Ot t- r. r. r. r. GNI m4.4,4.4.4.4.4,4,4.4.4,4 In cz 1-.. in ot co q) (5) t-- t-- 00 C9 NV,V,V NV NV NV NV,1.1 NV NV,I., ut.4.4.4.4,4,4.4.4.4.4.4.4 Cn C:) C:) C) C) VZ :ti )0 OC CD 4n M Niq lo 10 10 e) 10 10 10 10 10 q) cf) OrD ev t. C) r. r. Gq Ot Ot NV Ot 10 r. Ot NV r r-4,-4 Q),s -41.1 NV 10 10 10 10 10 10 10 10 10 Ot Ot Ot Ot '14 10 10 6 6 6 6 6 6 6 6 6 6 c; 6 6 6 6 6 6 6 6 00 CD,. ut t- 00 CD C) C9 Cg Cg G9,-.1 Cg Cl 10 t- t- NV Ot ot NV..cti 471 1 NV NV 10 10 10 et 10 Ot Ot Ot Ot Ot Nt ut 6 6 6 6 6 6 6 6 6 6 6 6 6 6 6 6 6 6 6 cz p.., 1...,1.1 7t4 t.. cm cm c) ot NI,-.1 ot r-4 C9 c/d CD CO CID 1".. 00 00 Cf) CI) (3) cn cn,.,. r..,..1 co r- r- c- r- cn... 6 6 6 6 6 6 6 6,-.4.-; r4,4 6 6 6 6 6 6 c) r..,.7h ot m in,../ I,. I,..14 t.. co cm ut CD 10 10,d4 t-- Cg Cg Cg ot ot ot ot Ot ot Nt NV NV C) C) C) 1.....'i Ot NV.4,4.4.4.4,4.4.,,4.4.4.4.4,4. r. cm co ot 10 10 10 ICD c4) C2) C) C) '71.1 VI cc) 00,--4 cm lo Cg Cg Ot,J., 71..I NV,ti -,t NV ut ut ut r. r. r. C9 CI Nt ut E ex).., 1 r. X ClD CID cm hi 1-- ced 714 4n 'rki 10 co ced C) I--,--1 C) CY) Gq C),* t--,m,--, 10,}1 -Fi 1-- Gq,--, C: G. cc.l. ) Opp C) r. r. GNI C 9 C l o t 00 00 00 00 0) CD C) C) C D C) C) C Z 00 t - 00 o 00 ot r. 4 Ci Ci Gi Cg Gi Gi Gi Gi Ci Ci Ci,4.4.4.4.4 ci ci.4 ci ci.4.4.4.4,4.4.4 ci qsovfna ot ct., ca c) cm 10 CS) IN C::) r. () 00 t- 00 00 00 t- t- t- t- 00 00 00 6 6 6 6 6 6 6 6 6 6 6 6 C) Gq CO 00 00 CO,. Ot C9 NV. C) oo cn,..1 co cn cm cn c5) q) cs) QD q) q) t- t- 00 00 GO 00 NV Nt ul, 10 1cliC-. C.. c:5 c:5 c:5 c:5 c:5 c:5 c:5 c:5 6 c:5 c:5 c:5 c:5 <: c:5 6 6 c:3 6 poptuurep,..4r.-.. c.1 o (:),... ot c,t,cm c\i cz -.4,t4 Nti,t, NV NV,t, NV NV NV "t CYD,V.4.4.4.4.4.4.4.4.4,4.4.4 IL-- r- C) C1 ot ot ot ot r- Nv ot ci, --1 Cl C) Ot 00,V,..4 GNI GNI CN CYD C,D CY? CYD CYD CYD '711 Ct,11r-.1 C) C:,--+ Gg CY) '71'.4.4.4,4,4 1,4.4.4.4,4.,.4.4.4.4.4.4.4.4 Javul r. C:) C... Cn 00 CZ C:D. CD 00 CD C9..-4 cn cn oo oo oo oo cn oo oo op cn cz 6 6 6 6 6 6 6 6 6 6 6 6 10 c4) C:D. 00 1-- 00 ot cs) -1.1 t-- ci) 00,i4 10 00 C:,... 4\1 Cn 10 e) q) q) CO q) t- t- 00 00 00 00 ot ot ot ut ut t- 00 6 6 6 6 6 6 6 6 6 6 6 6 6 6 6 6 6 6 6.. ad '75..W,.g cs1 z vapsnall 4TojAreq 10 10 CO 10 NV NV Ot NV Ot NV cs) c:d r.,. r..4 r. r. r. r. r. r. r. r-1 ro,4.4.4,4,4.4.4,4.4.4.4.4 00 00 t- cf) t- cf) t- ut 10 10 NV r- cn m m m m cn m m m m ot m.4.4.4.4-4.4.4,4.4.4.4.4 C),-1 cs) cf) t- C),-, ut ut cl) 00 ut NI' 10 CD 10 00,-, 1.0 00 00 00 CZ cn c) c) c),.,..4,.,. to lo cs) t- t- c:i, r. 6 c; (5 c; c;,4.4,4,4,4,4,4 (5 c; e5 ci c;,,.4 10,--1 714 cm c:> Ot t-.. C:) t... r. GO CZ) C,) CC) Ct C.,) r. CO CO c).--1,.-1 G9 GA Cg G9 Ot Ot NV Ot Ot 1r... r... 00 C) C) CA Ot 41 14 r4 14 r4 r.:1 r4 41 r4 14 t4,-4 6 c; c; -'4,-- r4,4 WWII c= o..1 CD CD 00 00 t- CZ t- 00 30 c:d t- t-- c:) CC) C4) CC) c:d c.0 c:d c4) c r).4,4.4.4.4.4.4.4.4,4.4.4 CZ C) CZ Cl r. ot C) C9 00 C) C) C) 10 Cq NV NV,. r... 1= ot -1.4 -,m 10 10 10 cc cc cc) 1-- t.- t--., -I cl cl CYD 10 a).4.4.4.4,4,4.4.4.4.4.4,4.4.4.,.,.4.4.4.. a, qtjap ati o ce 7:1 oce r ',di Ot cs) ut ut ut,ti Ut NV 10 10 10 Of) ot Ot ot ot ot ot ot ot ot ot o t.4.4,4.4.4,4,4.4.4.4,4.4 In Cut lit in ut NV 10,J.1,ti 10 co co co C.C) CC) CC) CC) CC) ca) cs) q) cc.4.4.4.4.4.4.4.4.4,4.4.4 `7ti r... 1-. CO Ot (:) C,t,t Gq '7M 10 cg),,14 cf) -7ti CD C9 Cl 10 C) c) r. r. r. G9 G9 G9 ot Ot ot ot t- t- 00 CZ C) GI Ot.4,4.4.4.4.4.4.4.4,4,4.4 c5 c5 e5 e5,4,4,4 Ot r... Ot CM C) Ot cl) 00 ot q) ut q),. 0) Cl,-, CD Ot ut cyd ot,c1.4 714 e) 10 10 et cr) q) ct) q),-.1 (:) C9 Ot CA ut CC).,.4.4.,.4.4.4.4.4.4.4.4.4.4.4.4.4.4.4 1-- c) -rti of t c),-, cv cn cq cz c) c) o 004sosatuvpa 00 o o oo oo 00 00 - IL-- oo IL--- 00 oo c, Nil c,1 cm ot cx.) c, ot c C:) CZ C:). t-- 10 CO,14 Cq C`. r. ed 10 ut ( 4) 0 c s) t - t - 00 t ot o t Ot 7}.1 NV CID 00,4.4,4.4.4.4.4.4,4,4.4.4.4,4,4 p.4.4.4.4.4.4,4.4,4.4.4.4 q.nsoas v cs) Nt'- r. NV r..1 ut ot CZ 00 cr) 0) co,-. r-q (:) (:) C:D (XD CZ 00 C5) (3). 0 Ci Ci Ci Gi Ci ci,4,4 Gi t- 00 q) NV.714,ti (=,-.1 In 1-- cq cm oo cq cz ot r-,..-4,--1 q) s) s) - - t - t- 00 00 CZ C) C).ut c 0 c s) q ) c4) 00 C).4.4.4.4.4,4.4,4.4.4 ci cq.4.4,4.4.4.4 ci JOUTS co 10 ot 10 t-- o,7114 cc) C:D 1-- 00,--1 C? CD CZ C) CZ C:D 0 CD, C:D. C:D C:) r.4 C 1 GNI CI G,i ai CYS CYi CYi C,i CYS cc cl) G9 I-- Ct Ot t-- 0 r. r. G 1 t".. 7t,1CD L'. C) CX),1.1 cr) C9 10 c:d c:) I-- t- I-- 00 00 00 c,) 00 CD GNI,..4 'TIM CM 'CD t'. C> GNi G'i G,i G.1 G,i C,i C'l GNi GNI G,i G'I G,I C:,i C,i C:i G,i C\I G'i Cei 4.; a5 1--: ȯ +. ot ot w (3) CD ; 4 ;.., E,..., rl a) a) ;-, r., a) ci) ti F. gt k g) cp F., 4:2 k gn k cia 4 E cp d rn cd ca rn p..0 p, ''''' E itt) E.2 g cq ot 714 to co t-, oo cd rn 42 04 0 o ;..i M 7-1 plz,-,.,,,,.='s C)0 0,_ a) an 1,-.cY) cid c,d c,d ot C YD CYD -1,..,. 0 F.,..., r-i p. to 4A, -1-,P.-rn i-. ci)o cp ct) bo m c, acm (m cm cm g 4:2 "1 1". 0 * "' bn - ;I, ''' c" cl, r. r. r. rl ri v. ri ce cia ra) ca P-1 cd 0 I-4 o a^g-4 " (1) cdp. cd0 '-' 0),- cl) ;- 1- i-d t, P.4 '11 "D i-) '11 cc C) Z P Pt.! -11 1"'D '''D '11 CO (:) Z P...,4
49 Nr. 1 og 2. Kjøttkontrollen i. Fra begynnelsen av 1933 sender kjøttkontrollstasjonene månedsvise oppgaver over antallet av kontrollerte slakt til Veterinærdirektoratet. For året 1932 ble det ved årets utgang hentet inn oppgaver spesifisert for hver måned i det forløpne år, tidligere ble disse oppgaver gitt for hele året under ett. Sammendrag av oppgavene for 1932, 1933, 1934, 1935, 1936 og 1937 er tatt inn i Statistiske Meddelelser for 1933, s. 108 fig., 1934, s. 25 flg., 1935, s. 114 flg., 1936, s. 28 flg., 1937, s. 65 fig. og, s. 51 fig. Som en tidligere har gjort oppmerksom på, vil oppgavene fra kontrollstasjonene vise noe for høye tall; det blir i disse oppgavene noen dobbeltpostering når slakt som er kontrollert i én by, sendes til en annen by og blir etterkontrollert der. En kan ikke tallmessig konstatere utstrekningen av denne etterkontroll, men en mener allikevel at oppgavene er fullt tjenlige til vise svingningene i tilførslene. De månedlige oppgaver er offentliggjort etter hvert i Statistiske Meddeleiser. I de siste 9 år har antallet av kontrollerte slakt i alt vært : År Hest Storfe Svin Sau Geit Spekalv Gjøkalv Andre dyr 1937 1936 1935 1934 1933 1932 1931 1930 4 782 4 835 4 671 4 781 4 623 4 188 3 358 3 725 5 605 172 316 180 902 195 307 176 661 172 466 197 972 189 483 168 488 171 277 337 471 330 364 307 699 328 334 362 524 318 954 281 591 315 304 258 960 340 151 328 444 354 266 343 000 339 169 390 186 371 297 349 649 298 480 17 559 14 576 13 308 13 420 15 120 13 033 12 937 14 433 14 518 184 051 175 574 174 555 161 110 157 025 166 382 155 635 142 713 143 830 51 350 52 960 54 640 57 700 61 337 67 010 66 152 58 922 62 207 972 1 013 663 923 816 458 530 436 581 I disse tall er regnet med antallet av innførte slakt (vesentlig fra Sverige). Denne innførsel har dog i de siste år vært meget liten. I ble det således kontrollert av innførte slakt i alt 435 storfe, 24 sau og 128 gjøkalv. I 1937 var antallet 740 storfe, 39 sau og 199 gjøkalv. Antallet av kontrollerte slakt i alt i viser, sammenlignet med året før, stigning for svin med 2.2 pst., sau 3.6 pst., geit 20.5 pst. og spekalv 4.8 pst. Antallet av kontrollerte hesteslakt er gått ned med 1.1 pst., storfe 4.8 pst., gjøkalv 3.0 pst. og «andre dyr» 4.1 pst.
1939. 50 Det er i opprettet kjøttkontrollstasjon i Askim. Under ett for de 40 kommuner med kjøttkontroll fordelte antallet av kontrollerte slakt i seg slik på de enkelte måneder : Hest Storfe Svin Sau Geit Spekalv Gjøkalv Andre dyr Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember 363 12 653 24 231 9 852 1 068 15 690 2 805 13 327 12 407 27 670 8 104 2 607 15 512 3 222 96 341 14 623 33 836 6 135 2 276 24 580-4371 9 226 14 344 31 992 4 921 456 21 765 5 092 368 14 397 27 288 4 515 117 15 103 5 380 5 326 13 618 26 812 4 864 106 12 849 6 172 10 171 12 033 20 997 16 529 177 10 885 4 134 23 250 13 997 24 233 51 159 1 023 9 560 4 173 85 371 15 569 22 385 75 561 1 812 10 622 4 432 211 725 17 168 24 023 85 080 3 791 15 329 3 887 61 902 16 234 28 429 53 473 3 012 15 438 3 525 313 412 15 273 45 575 19 958 1 114 16 718 4 157 146 iste kvartal 2net 3dje 4de Aret.j 1 9 3 7 iste kvartal 2net 3dje 4de Aret 1937..I 1 031 39 683 85 737 24 091 5 951 55 782 10 398 118 920 42 359 86 092 14 300 679 49 717 16 644 15 792 41 599 67 615 143 249 3 012 31 067 12 739 319 2 039 48 675 98 027 158 511 7 917 47 485 11 569 520 4 782 172 316 337 471 340 151 17 559 184 051513501 972 863 46 361 77 830 25 658 6 316 52 243 11 955 46 783 45 632 83 774 13 119 682 52 080 16 787 15 997 42 330 67 868 145 306 2 675 27 361 12 644 255 2 192 46 579 100 892 144 361 4 903 43 890 11 574 697 4 835 180 902 330 364 328 444 14 576 175 574 52 960 1 013 Nedgangen i tilførselen av storfeslakt falt særlig på årets 4 første måneder, mens siste kvartal igjen viser litt stigning sammenlignet med foregående år. Økningen i antallet av svineslakt falt på første halvår, av sau ph siste kvartal. Tilførselen av storfeslakt er regelmessig størst i oktober november, av svineslakt i desember, dernæst i mars april, av spekalv i mars april, gjøkalvi mai juni. Av sauekjøtt-tilførselen faller nesten halvparten av årstilførselen ph de to måneder september oktober. Etterfølgende tabell viser for antallet av kontrollerte slakt av de forskjellige slags kvartalsvis for de fire største byer. Til sammenligning er ført opp tallet for året 1937. De månedlige oppgaver for de enkelte byer vil eventuelt interesserte kunne få ved henvendelse til Veterinærdirektoratet eller Byrået.
51 Nr. 1 og 2. Hest Storfe Svin Sau Geit Spekalv Gjøkalv Andre dyr Oslo.' iste kvartal 2net 3dje 4de Aret» 1937 Bergen. iste kvartal 2net 3dj e 4de Aret» 1937 Trondheim iste kvartal 2net 3dje 4de Aret» 1937 425 425 308 744 13 620 13 418 12 718 16 675 41 722 36 873 28 940 44 839 10 717 6 725 69 108 59 730 4 926 454 189 643 1 902 56 431 152 374 146 2801 6 212 2 202 60 122 152 952 143 5451 6 287 92 5 368 6 380 2 329 36 47 5 761 7 557 1 310 13 66 5 588 5 224 14 476 1 259 171 6 510 7 430 25 677 5 606 376 23 227 26 591 43 792 6 914 268 22 641 25 118 41 290 4 140 86 3 465 3 217 1 420 572 71 3 441 3 447 1 300 121 69 4 534 2 332 5 353 124 230 5 641 4 065 11 066 508 456 17 081 13 061 19 139 1 325 473 20 624 12 017 20 430 1 395 18 374 6 776 13 448 10 441 7 442 7 006 14 638 6 784 53 902 31 007 51 771 32 832 158 6 268 530 4 835 1 216 4 472 976 6 440 997 22 015 3 719 19 582 3 549 4 058 151 88 4 406 361 1 2 700 422 128 3 358 205 307 14 522 1 139 524 15 415 1 044 359 Stavanger iste kvartal 2net 3dje 4de Aret» 1937 39 2 535 9 446 4 530 36 2 461 10 940 1 874 45 2 111 10 253 21 442 119 2 760 11 412 23 263 190 239 9 867 42 051 51 109 190 229 10 616 37 691 44 861 130 I Oslooppgaven er Fellesslakteriet regnet med. 6 369 94 4 949 186 2 341 116 3 377 122 17 036 518 15 903 445
1939. 52 Folkemengdens bevegelse i. De foreløpige opptellinger av antall inngåtte ekteskap, fødsler og dødsfall i årene 1937 og har gitt følgende resultat: 1937 iste 2net 3dje 4de kv. kv. kv. kv. I alt iste kv. 2net kv. 3dje kv. 4de kv. I alt Inngåtte ekteskap 3 910 5 838 6 010 8 106 23 864 3 487 6 495 6 083 8 123 24 188 Levendefødte.. 10 265 11 954 11 422 10 841 44 482 10 882 12 551 11 664 10 860 45 957 Døde 8 763 7 355 6 553 7 354 30 025 7 647 7 547 6 609 7 210 29 013 Fødselsoverskudd 1 502 4 599 4 869 3 487 14 457 3 235 5 004 5 055 3 650 16 944 Det ble i inngått 24 188 ekteskap mot i 1937 23 864, eller henholdsvis 8.3 og 8.2 pr. 1 000 innbyggere. Giftermålshyppigheten har i de senere år steget sterkt, og ser en bort fra enkelte Air omkring 1850, må en helt tilbake til 1820-årene for å finne en like høy giftermålshyppighet som i. En del av stigningen skyldes at antallet av kvinner og menn i den gifteferdige alder både absolutt og relativt har økt betydelig. Pr. år Folkemengdens bevegelse i Norge 1891-: <1.) tal0 g :41) g ri C.) Pr. 1 000 innbyggere 1891-95. 13 040 61 573 34 542 27 031 12 203 6.38 30.14 16.91 13.23 5.97 1896-1900. 14 795 65 142 34 096 31 046 6 767 6.81 29.99 15.70 14.29 3.12 1901-05.. 13 892 65 202 33 257 31 945 20 639 6.08 28.54 14.56 13.98 9.03 1906-10. 14 068 61 978 32 539 29 439 17 533 5.99 26.39 13.85 12.54 7.46 1911-15. 15 320 61 103 32 700 28 403 8 910 6.26 24.96 13.37 11.59 3.64 1916-20. 17 851 63 249 36 656 26 593 3 394 6.93 24.54 14.22 10.32 1.32 1921-25. 17 002 60 267 31 211 29 056 8 974 6.27 22.24 11.52 10.72 3.31 1926-30. 16 859 50 087 30 603 19 484 8 348 6.05 17.98 10.99 6.99 3.00 1931-35. 18 604 43 342 29 561 13 781 510 6.53 15.21 10.37 4.84 0.18 1921 18 063 64 610 30 698 33 912 4 627 6.77 24.22 11.51 12.71 1.73 1922 17 185 62 908 32 484 30 424 645$ 6.38 23.34 12.05 11.29 2.40 1923 16 963 61 731 31 543 30 188 18 287 6.25 22.75 11.63 11.12 6.74 1924 16 586 58 021 30 850 27 171 8 492 6.08 21.26 11.30 9.96 3.11 1925 16 214 54 066 30 481 23 585 7 009 5.90 19.68 11.10 8.58 2.55 1926 15 948 54 163 29 933 24 230 9 326 5.77 19.60 10.83 8.77 3.38 1927 15 803 50 175 31 141 19 034 11 881 5.70 18.08 11.22 6.86 4.28 1928 16 683 49 881 30 301 19 580 8 832 5.99 17.91 10.88 7.03 3.17 1929 17 795 48 372 32 023 16 349 8 029 6.37 17.31 11.46 5.85 2.87 1930 18 064 47 844 29 616 18 228 3 673 6.43 17.04 10.55 6.49 1.31 1931 17 666 45 989 30 674 15 315 825 6.26 16.29 10.87 5.42 0.29 1932 17 612 45 451 30 102 15 349 436 6.21 16.02 10.61 5.41 0.15 1933 17 995 42 114 28 943 13 171 344 6.31 14.77 10.15 4.62 0.12 1934 19 235 41 833 28 340 13 493 485 6.72 14.61 9.90 4.71 0.17 1935.. 20 511 41 321 29 747 11 574 462 7.13 14.37 10.34 4.03 0.16 1936 22 375 42 240 30 100 12 140 526 7.75 14.63 10.42 4.20 0.18 1937 23 864 44 482 30 025 14 457 647 8.23 15.34 10.35 4.99 0.22 1 24 188 45 957 29 013 16 944 818 8.30 15.77 9.96 5.81 0.28 Foreløpige tall. 0 A-. (1.) )-4 ts1
53 Nr. 1 og 2. Ar 1908/13 1930 1931 1932 1933 1934 1935 1936 1937 1908/13. 1930 1931 1932 1933 1934 1935 l936 1937 1908/13. 1930 1931 1932 1933 1934 1935 1936 1937 1908/13 1930 1931 1932 1933 1934 1935 1936 1837 Folkemengdens bevegelse i en del européiske land 1 9 0 8/1 3-1 9 3 7. 4) to g.. 'D 6.2 6.4 6.3 6.2 6.3 6.7 7.1 7.7 8.2 26.0 17.0 16.3 16.0 14.8 14.6 14.4 14.6 15.3 13.6 10.6 10.9 10.6 10.2 9.9 10.3 10.4 10.3 12.4 6.4 5.4 5.4 4.6 4.7 4.0 4.2 5.0 (1).,.., to k C.) 1> CL 6.0 7.2 7.0 6.7 7.0 7.7 8.2 8.5 8.7 24.4 15.4 14.8 14.5 13.7 13.7 13.8 14.2 14.3 14.0 11.7 12.5 11.6 11.2 11.2 11.7 12.0 12.0 Inngåtte ekteskap pr. 1000 innbyggere. 7.3 8.2 8.0 8.1 7.4 7.8 6.9 8.8 7.2 9.5 7.3 9.3 7.2 9.3 7.5 9.1 7.6 10.4 3.7 2.3 2.9 2.5 2.4 2.1 2.2 2.3,..i $4 Cd 4 Leve 27.1 18.7 18.0 18.0 17.3 17.8 17.7 17.8 18.0 13.2 10.8 11.4 11.0 10.6 10.4 11.1 11.0 10.8 rt:s g cd F.4 C.) 7:1 cl) Z ndef 1 29.1 23.1 22.2 22.0 20.8 20.7 20.2 20.2 19.8 Døde 113. 9 9.1 9.6 9.0 8.8 8.4 8.7 8.7 8.8 Fri M - C1) g,--, 41 ct tt 0 piq bk) 0 7.6 7.8 7.3 7.9 7.7 2 9. 5 3 7.9 7.9 8.8 7.9 8.2 7.4 9.2 9.5 7.8 8.0 7.9 7.8 6.7 9.1 9.6 7.6 7.9 7.8 7.5 6.4 9.4 9.6 7.9 9.7 7.8 7.5 6.9 8.3 9.4 8.4 11.1 7.8 7.1 7.4 9.2 9.3 8.6 9.7 7.3 6.8 6.7 8.7 7.9 8.7 9.1 7.1 6.7 7.4 9.2 7.9 8.7 9.1 7.3 6.6 8.7 9.5 8.1 dte pr. 1000 innbyggere. 24.9 16.3 15.8 15.3 14.4 14.8 14.7 14.8 14.9 rd g 41.-il C>, E-i 29.5 17.6 16.0 15.1 14.7 18.0 18.9 19.0 18.8 24.7 17.2 16.7 16.7 16.4 16.2 16.0 15.6 15.0 19.5 18.0 17.4 17.3 16.3 16.1 15.2 15.0 14.7 pr. 1000 innbyggere. 14.1 11.4 12.3 12.0 12.3 16.5 11.0 11.2 10.8 11.2 15.2 11.6 12.1 12.1 11.4 18.6 15.6 16.3 15.8 15.8 11.8 10.9 11.3 15.1 11.7 11.8 12.1 15.7 12.1 11.8 11.4 15.3 12.4 11.7 11.3 15.0 32.4 26.7 24.9 23.8 23.8 23.5 23.4 22.4 22.9 20.4 14.1 14.8 14.7 13.7 13.3 13.9 13.7 14.2 Fødselsoverskudd pr. 1000 innbyggere. 13.9 1 15.2 10.8 13.0 9.5 0.9 12.0 7.9 14.0 4.9 6.5 5.6 2.4 12.6 6.6 12.6 3.5 4.8 4.6 1.1 10.1 7.0 13.0 3.3 4.3 4.6 1.5 9.1 6.8 12.0 2.1 3.5 5.0 0.5 10.1 7.4 12.3 3.0 7.1 4.9 1.0 10.2 6.6 6.8 7.2 11.5 11.5 11.0 3.0 2.7 2.5 7.1 7.2 7.1 3.9 4.2 3.7 ± 0.5 0.3 -± 0.3 9.4 8.7 8.7 1906/13. 2 1912/13. 3 1911/15. rio.4-,.. cl) I. CL 4) pg 11,-W 0cd ;11 ce,-1 73-4.. i-i Cd,-4 g il 4 2 431 34.6 33.3 35.9 32.0 32.4 30.7 31.5 30.8 2 247 19.2 20.8 21.7 18.7 20.7 21.2 19.8 19.3 2 18.4 15.4 12.5 14.2 13.3 11.7 9.6 11.7 11.5 ce...4 P. cd to 0 Pq 3 38.6 31.4 29.4 31.5 29.2 30.1 26.3 25.7 23.9 3 22.3 16.2 16.9 16.3 15.5 14.1 14.6 14.2 13.4 3 16.3 15.2 12.5 15.2 13.6 16.0 11.7 11.5 10.5 Antallet av levendefødte var i etter den foreløpige opptelling 45 957 mot 44 482 i 1937. Som det ses av tabellen side 52, er fødselshyppigheten sunket i hvert femår fra 30.1 pr. 1000 innbyggere i årene 1891-95 til 15.2 i årene 1931-35. Siden 1920 da fødselshyppigheten var 26.3, er den sunket hvert eneste år til den i 1935 var nede i 14.4. 1 1936 steg fødselshyppigheten til 14.6, og etter de foreløpige tall har den senere fortsatt å stige til
1939. 54 15.3 i 1937 og til 15.8 i. Stigningen i fødselshyppigheten henger sammen med den store tilgang av nystiftede ekteskap. I døde i alt 29 013 mot 30 025 i 1937. Dødeligheten var i 10.0 mot i 1937 10.3 pr. 1000 innbyggere. Tallet for er lavere enn for noe tidligere år så langt statistikken rekker bortsett fra 1934 da dødeligheten var 9.9 pro mille. Fødselsoverskuddet var i 16 944 eller 5.8 pr. 1000 innbyggere mot i 1937 5.0. Utvandringen til de oversjøiske land har i de senere hr økt. I utvandret 818 personer. På, grunnlag av de foreløpige tall for fødsler, dødsfall og utvandring har en beregnet den hjemmehørende folkemengde ved utgangen av 1937 til 2 906 000 og ved utgangen av til 2 9 2 1 0 0 O. En har da tatt hensyn til at de foreløpige tall for fødslene antagelig er litt for høye. Alle anmeldte byggearbeider: 1 kvartal 1937 2.» 3. 4.»» 1. 2.» 3. 4.» Våningshus særskilt: Byggevirksomhet. Indeks for anmeldte bygg. Riket i alt Areal Verdi Landsdel Areal Verdi Landsdel 2 2 Areal I Verdi 100 100 100 100 100 100 133 123 126 120 529 539 85 81 82 77 159 273 81 80 73 70 330 457 125 124 134 129 115 139 186 177 194 180 266 350 122 115 122 114 231 265 162 163 167 167 296 325 1. kvartal 1937 100 100 100 100 100 100 2.» 144 141 149 146 277 274 3.» 106 121 114 133 62 55 4.»» 128 140 153 162 46 53 1. kvartal 223 257 262 295 120 137 2.» 242 265 251 277 333 389 3.» 200 219 211 230 244 294 4.» 287 329 303 354 415 417 Landsdel 1 omfatter: Sarpsborg, Drøbak, Oslo Kongsvinger, Gjøvik, Hønefoss, Svelvik, Horten,itsgårdsstrand, Tønsberg, Sandefjord, Larvik, Langesund, Porsgrunn, Skien, Notodden, Rjukan. 2 Landsdel 2 omfatter: Trondheim, Mo i Rana, Brønnøysund, Narvik, Svolvær, Harstad, Hammerfest, Vadsø, Vardø.
55 Nr. 1 og 2. Tariffavtaler og arbeidskonflikter i 1937. I. Tariffavtaler 1937. Statistikken over tariffavtaler og arbeidskonflikter er som før bygd på opplysninger fra partene, overveiende fra arbeidernes organisasjoner og på meglingsinstitusjonens materiale. For å få statistikken mere fullstendig er det også samlet opplysninger fra aviser og fra fagpressen. De viktigste forandringer i lønnssatsene i de nye og fornyede tariffer i 1937 er det gjort rede for i oversikten over lønninger i 1937, se Statistiske Meddelelser nr. 3 og 4,. I tabell 1 er gitt en oppgave over tariffenes omfang ved utgangen av 1937 og utviklingen fra 1936 til 1937. Tabell 1. Avgang Antall 1 jan. Tilgang Antall 31 des. 1937 1937 Ervervsgrupper,-, ` ' c4-1 e+, Zan ;"4 o I. Utvinning av metaller II. Jord- og steinindustri III. Metallindustri IV. Kjemisk industri V. Olje- og fettindustri VI. Elektr.- og gassverk. VII. Treindustri VIII. Papirindustri IX. Lær- og gummiindustri X. Tekstilindustri XI. Bekledningsindustri.. XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri XIII. Polygrafisk industri XIV. Bygge- og anleggsvirksomhet XV. Transport XVI. Sjøfart XVII. Skogbruk XVIII. Handel XIX. Hotell- og restaur.virks. XX. Forskjellige bedrifter.. Tilsammen 14 5 057 14 4 610 122 8 982 80 6 042 300 24 185 267 30 491 55 8 481 51 8 784 61 2 863 53 1 878 74 815 63 1 067 245 7 953 277 9 481 78 16 657 13 724 29 2 851 25 2 891 43 7 183 46 8 821 198 9 655 117 8 177 295 15 385 257 17 092 205 3 991-359 36 974 329 47 631 391 21 104 300 27 220 125 39 288 164 34 873 186 17 538 347 41 810 521 14 450 392 7 079 158 4 985 148 2 058 284 17 771 340 11 737 3 7431266 16813 2831272 46612 11 4 251 17 5 416 83 6 063 119 8 961 236 22 775 331 31 901 39 7 660 67 9 605 46 1 609 68 3 132 57 657 80 1 225 210 7 067 312 10 367 8 620 83 16 761 26 2 624 28 3 118 41 7 146 48 8 858 97 5 689 218 12 143 231 14 525 321 17 952-205 3 991 296 35 076 392 49 529 237 15 614 454 32 710 115 34 393 174 39 768 181 16 808 352 42 540 260 4 920 653 16 609 85 1 387 221 5 656 222 8 682 402 20 826 4811197 566 4 545 341 068 En mindre del av tariffene i forskjellige grupper gjelder funksjonærer. Ved utgangen av 1936 var det 3 743 tariffer med 266 168 arbeidere, ved utgangen av 1937 4 545 med 341 068. Det er altså en meget stor stigning i antallet av tariffer, en stigning som delvis er enda storre enn tallene gir uttrykk for, da de minste tariffer (de med under 3 arbeidere) gjennom-
1939. 56 gående er utelatt. Fra Norsk Skog- og Landarbeiderforbund foreligger det i år i motsetning til for de tidligere år, temmelig fullstendige oppgaver over tariffene. Tabell 2 gir et bilde av hvorledes utviklingen er foregått i det hele og viser også forandringene i arbeidertallet i de bestående tariffer. Tabell 2. Pr. 1937 Tilgang i 1937 Avgang i 1937 Pr. "/ 1937 Tariffer Arbeidere Tariffer Arbeidere Tariffer Arbeidere Tariffer Arbeidere Utløpte og fornyede tariffer Tariffer som løp videre i året *Uavgjorte tariffer ved årets utg. Ikke oppsagte tariffer Nyopprettede (< 1 848 181 723 '1 882 210 643 '1848 653 58 720 65 2 013 544 7 874 61 1 401 61 762 181 723 5 1 882 210 643 653 58 720 65 2 013 544 7 930 1 401 61 762 Utgåtte 633 15 838 633 15 838 Tilsammen 3 743 266 168 3 2831 272 466i 2 4811197 566 4 545 341 068 i Tilgang og avgang i antallet av tariffer skulle her være det samme. Differansen skyldes det forhold at vi fra uorganiserte arbeidsgivere med enslydende tariffer undertiden får oppgitt under ett antallet av tariffer. Og dette kan variere fra år til år, idet enkelte bedrifter går ut eller andre kommer til. Økning i tariffantallet i Styrmannsforb. (40), nedgang i Elektriker- og Kraftstasjonsforb. (6). Tariffrevisjoner fant sted i meget stort omfang i 1937. Derfor faller storparten av arbeiderne og tariffene på den gruppe som løp ut og ble fornyet i året. En kan ikke gå ut fra at forandringene i arbeider tallet helt svarer til de faktiske forhold da det ikke var mulig å få revidert tallene eller ført dem à jour for de tariffer som løp videre eller ikke var oppsagte. Den nest største gruppe er de nyopprettede tariffer som var mye større i antall og omfang enn det tilsvarende antall utgåtte. De nyopprettede (og nytilkomne) tariffer fordeler seg slik etter ervervsgrupper: Tabell 3. Ervervsgrupper Ervervsgrupper Tariffer Arbeidere Tariffer Arbeidere I. Utvinning av metaller II. Jord- og steinindustri. III. Metallindustri IV. Kjemisk industri V. Olje- og fettindustri VI. Elektrisitets- og gassy VII. Treindustri VIII. Papirindustri IX. Lær- og gummiindustri X. Tekstilindustri XT. Bekledningsindustri.. 5 18 81 14 15 18 102 5 4 16 36 351 362 1 092 369 307 460 2 536 73 325 969 1 234 XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri XIII. Polygrafisk industri XIV. Bygge- og anl.virks. XV. Transport XVI. Sjøfart XVII. Skogbruk XVIII. Handel XIX. Hotell- og rest.virks. XX. Forskjellige bedrifter Tilsammen 73 3 116 106 6 181 102 9 699 27 1 620 344 26 485 201 2 409 79 748 155 3 426 1 401 61 762
57 Nr. 1 og 2. Jevnført med statistikken for 1936, som viste 940 nye tariffer med 33 832 arbeidere, er både antallet av tariffer og arbeidere steget i 1937. Men som i tidligere år er ikke alle tariffer helt nye, en del er kommet til på grunn av mere fullstendige oppgaver, en del skyldes forandringer i tarif f- ordningen. Det største antall nye tariffer finner en i gruppene skogbruk, handel, forskjellige bedrifter (bankfunksjonærer, kommunefunksjonærer og ar_ beidere), bygge- og anleggsvirksomhet, transport og treindustri. Det største arbeidertall i de nye tariffene er innen skogbruk, transport, bygging, forskjellige bedrifter og nærings- og nytelsesmiddelindustri. Tarifføkningen i Skog- og Landarbeiderforbundet er bare for en liten del nyopprettede, det er mest tariffer som har eksistert en tid, men først i 1937 har det vært mulig å få mere fullstendige oplysninger om dem. I Handels- og Kontorfunksjonærforbundet var det i 1937 en meget sterk vekst i tariffantallet. De nye tariffer som er tatt med under gruppe XX, er mest nye kommunale tariffer for arbeidere og funksjonærer, flere for sykehusbetjening o. 1. I 1937 var det mange nye tariffer for transportarbeidere, men den store stigning i arbeidertallet i gruppe XV skyldes at avtalen (regulativet) for det fast ansatte personale ved Statsbanene i 1937 av Jernbaneforbundet er tatt med i tariffstatistikken. I gruppe VII, Treindustri, kommer stigningen særlig av at det i Høvleriarbeiderforbundet var mange nyopprettede tariffer ved sagbruk og en del nye ved trevarefabrikker (Treindustriarbeiderforbundet). I nærings- og nytelsesmiddelindustrien var det nye tariffer av flere slag, ved hermetikkfabrikker, meierier, margarinfabrikker etc. Foruten tilveksten gjennem nyopprettede og nytilkomne tariffer betyr økningen i arbeidertallet i de utløpte og fornyede ganske mye som årsak til den samlede tilvekst i tallet på arbeidere og funksjonærer med tariff. Størst økning i arbeidertallet i disse tariffer var det i forbundet for Jern- og Metallarbeidere, Bygningsarbeidere, Skotøyarbeidere, Tekstilarbeidere, Transportarbeidere, Kommuneforbundet, Arbeidsmannsforbundet, Kjemisk Industriarbeiderforbund og Jernbaneforbundet. I de fleste av disse forbund skyldes dette stigning i omfanget av de store landstariffer, noe som må ses dels i sammenheng med stigningen i antallet av organiserte arbeidere, dels med den økte virksomhet. Innen Arbeidsmannsforbundet er det stor vekst i omfanget av tariffene for Statens Anleggsarbeidere. I Kommuneforbundet har stigningen delvis sin grunn i at noen tariffer er slått sammen til større og mere omfattende. Fra 1935 av er tariffene for Norges Merkantile Funksjonærforbund ikke tatt med i statistikken. Disse er tildels av en særegen art da flere av dem ikke inneholder lønnssatser (Normalkontrakter). Grunnen til at de ikke er tatt med, er den at en ikke kan unngå dobbelttelling, da det ofte hender at Norges Handels- og Kontorfunksjonærers forbund og Norges Merkantile Funksjonærforbund har overenskomster med samme gruppe eller firma.
1939. 58 I 1935 blev det som tillegg tatt inn en oversikt over de gjeldende tariffer i Det Merkantile Forbund. I 1936 og 1937 er denne blitt supplert. I 1937 skulle det være opprettet 65 tariffer for tilsammen 380 funksjonærer i 65 firmaer. Hvis ingen av de tidligere gjeldende tariffer er bortfalt noe det ikke er kommet beskjed om -- skulle det ved utgangen av 1937 være 173 tariffer for 3 914 funksjonærer i 468 firmaer. Av disse var 22 normaloverenskomster uten lønnssatser, 1 inneholdt et par lønnssatser, 9 var normaltariffer med tillegg av individuelle lønninger og 141 var normaloverenskomster med lønnssatser. De fleste er altså, nå vanlige overenskomster med lønnssatser. Det blev i 1937 oppgitt at 19 av de tidligere overenskomster er fornyet eller regulert og betingelsene er bedret. For å få et bilde av hvorledes årets tariffer de nye og de fornyede er kommet i stand, er det på grunnlag av partenes opplysninger og meglingsinstitusjonens dokumenter foretatt en fordeling etter om de er avsluttet i sammenheng med arbeidsstans eller ikke, og etter om de er avsluttet ved direkte forhandlinger eller ved hjelp av tredjemann (som regel meglingsinstitusjonen, men også saker ordnet ved den kooperative tvistenemnd og ved voldgift er regnet med her). Tariffer hvor meglingen har vært resultatløs er regnet med til gruppen «direkte forhandling». Tabell 4. Tariffene er avsluttet på folgende måte: Absolutte tall Relative tall Tariffer Tariffer Arbeidere Arbeidere I forbindelse med åpen konflikt : 25 Ved direkte forhandling 1 032 0.7 0.4 Ved hjelp av en tredjemann 141 26 362 4.3 9.7 Uten arbeidsstans: Ved direkte forhandling 2 632 136 850 80.2 I50.2 Ved hjelp av en tredjemann 485 108 161 14.8 39.7 Tilsammen 3 283 272 405 100.0 100.0 Etter konfliktstatistikken for 1937 var det 195 konflikter med 28 785 arbeidere, mens her er ført opp 166 tariffer med 27 394 arbeidere, opprettet i sammenheng med konflikt. Oppgavene i tariff- og konfliktstatistikken er imidlertid av flere grunner ikke helt jevnførbare. Bare 62 av konfliktene med 20 978 arbeidere synes å ha hatt direkte forbindelse med årets tariffer. Når heller ikke tallet på tariffer og arbeidere i disse stemmer er grunnene forskjellige. Enten omfattet konflikten f. eks. bare et par bedrifter (tekstil), mens tariffen gjaldt hele faget. Eller kunne på grunn av særskilte forhold bare et fåtall gå ut i åpen konflikt (styrmenn), mens etter konflikten både landstariffen, som var meget omfattende, ble fornyet og en stor del tariffer for uorganiserte bedrifter ble fornyet eller nyopprettet. (Derav den store forskjell i antallet av tariffer.)
59 Nr. 1 og 2. De andre 133 konflikter med tilsammen 7 807 arbeidere sto ikke i direkte sammenheng med tariffer. De fleste kunne en ikke finne igjen i tariffstatistikken, uten at årsaken kunne konstateres. Endel var ulovlige konflikter, endel forte ikke til opprettelse av tariff og endel gjaldt arbeidsforhold utenom tariffen. Til det kommer et mindre antall konflikter som ikke var løst ved årets utgang. I tabell 5 er gitt et bilde av t ar if f enes omf an g. I denne tabell er tariffer pr. 31. desember 1937 fordelt etter arbeidertall. Hvor det er gitt oppgaver for flere tariffer under ett, er de gruppert etter det gjennomsnittlige arbeidertall. Tabell 5. Tariffene omfatter folgende antall arbeidere: Absolutte tall Tariff er Relative tall Under 10 1 818 40.3 10 20 1 148 25.4 20 50 921 20.4 50 100 301 6.7 100 200 162 3.6 200-- 500 92 2.0 500 1 000 26 0.6 1000 2 000 19 0.4 2000 5 000 16 0.3 5 000-10 000 4 0.1 10 000 og over 7 0.2 Tilsammen 4 514 100.0 Uoppgitt arbeidertall 31 I alt tariffer 4 545 Etter gyldighetsområde fordeler tariffene seg på følgende måte: Tabell 6. Område Absolutte tall Tariffer Relative tall Absolutte tall Arbeidere Relative tall Landsavtaler 67 1.5 177 761 52.1 Distriktsavtaler 36 0.8 18 040 5.3 Lokale avtaler 460 10.1 35 315 10.4 Avtaler for en enkelt arbeidsplass 3 982 87.6 109 952 32.2 Tilsammen 4 545 I 100.0 341 068 100.0 Fordelingen av tariffene viser nesten ingen forskyvning fra foregående år, men fordelingen av arbeiderne viser et noe større antall på landsavtaler enn for. Landsavtalenes omfang er jo også som nevnt okt atskillig. En fordeling av de nye og fornyede tariffer i 1937 etter utløpstid gir følgende bilde:
- 1939. 60 Utløpstid Tabell 7. Absolutte tall Tariffer Relative tall Tariffer Arbeidere Arbeidere Ved utgangen av 1937 eller uavgjort ved årets utgang 247 7 640 7.5 2.8 : 1. kvartal 407 10 831 12.4 4.0 2.» 797 37 620 24.3 13.8 3. 346 32 522 10.5 11.9 4. 195 8 013 5.9 2.9 1939: 1. 564 99 421 17.2 36.5 2. 249 22 381 7.682 3. 72 9 995 2.2 3.7 4.» 98 7 215 3.0 2.7 1940 16 983 0.5 0.4 Ubestemt, ut sesongen 292 35 784 8.9 13.1 Tilsammen 3 283 272 405 100.0 100.0- Av de tariffer som ble opprettet eller fornyet i året, hadde altså ca. 61 pst. 1 års varighet og ca. 30 pst. en varighet av 2 år eller lenger. Resten hadde ubestemt varighet. Varer tariffene i 2 år eller mere inneholder de som regel en avtale om indeksregulering i tariffperioden, og tidspunktet for reguleringen er på forhånd avtalt. Etter endelig utløpstid og tiden for den eventuelle indeksregulering fordeler de opprettede tariffer i 1937 seg slik: Tabell 8. I alt Ved utg. av 1937 eller uavgj. da Fordeling etter tariffenes endelige utløpstid 1. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv. 1939 1. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv. 1940 Ubestemt, ut sesongen Nye og fornyede tariffer i alt i 'Tariffer 3 283 1937 karbeidere 272 405 Derav med bestemmelse om indeksregulering: Tariffer 498 Arbeidere 107 698 Tidspunktet for denne: I 1937 gariffer 18 larbeidere 664 I f Tariffer 480 i alt larbeidere 107 034 Derav i: Tariffer 345 1. kv ' {Arbeidere 95 586 2. kv.f Tariffer 88 Arbeidere 4 487 Tariffer 3. kv.{ 30. Arb eidere 5 762 4. kv.1 Tariffer 17 tarbeidere 1 199 247 407 7 640 10 831 1 6 25 153 1 6 25 153 797 37 620 15 440 5 88 10 352 8 343 2 9 346 195 32 522 8 013 6 12 404 2 016 5 1 374 24 1 11 30 1 992 1 30 564 99 421 260 81 233 249 22 381 72 9 995 131 40 13 203 6 996 98 7 215 19 715 260 131 40 19 81 233 13 203 6 996 715 8 213 106 7 1 1 958 78 581 12 692 322 30 3 37 18 21 7 34 2 472 388 1 385 199-7 7 10 6-159 123 5 193 287-3 2 5-21 - 96 199 16 292 983 35 784 7 1 883 1 630 7 1 883 1 630 7 883 1 1 630
61 Nr. 1 og 2....1,... 0 I forhold til det hele antall opprettede tariffer hadde 15.2 pst. med 39.5 pst. av arbeiderne bestemmelse om indeksregulering i tariffperioden. Men av de tariffer som skulle vare til 1939 og lenger, hadde 45.7 pst. av tariffene med 73.6 pst. av arbeidertallet bestemmelse om indeksregulering. Flest indeksreguleringer skulle det være i 1. kvartal. De fleste store tariffer skulle vare til 1. kvartal 1939 og de ble regulert i januar 1937 på grunnlag av indekstallet for desember. Også for 1937 er alle de gjeldende tariffer ved årets utgang fordelt etter utløpstid. Et sammendrag av fordelingen viser : Tabell 9. Utløpstid Absolutte tall Tariffer Relative tall Tariffer Arbeidere Arbeidere Utløpt ved årets utgang eller ikke fornyet.. 364 10 332 8.0 3.0 2 604 144 934 57.3 42.5 1939 1 250 146 347 27.5 42.9 1940 16 983 0.4. 0.3 Ubestemt, ut sesongen eller ut driftsåret.... 311 38 472 6.8 11.3 Tilsammen 4 545 341 068 100.0 100.0 57 pst. av tariffene som omfattet 43 pst. av arbeiderne hadde 1 års varighet. 28 pst. av tariffene som omfattet 43 pst. av arbeiderne hadde 2 års varighet. I forhold til 1936 faller en mye større del både av tariffene og arbeiderne på dem med lenger varighet. Etter f er ien s lengde fordeler antallet av tariffer og arbeidere seg slik: Tabell 10. Absolutte tall Relative tall 1937 1937 1936 Tariffer! Arbeidere Tariffer Arbeidere Tariffer Arbeidere 6 dager (1 uke) 16 470 0.3 0.1 1.2 0.4 42 8 dager 40 4 808 0.9 1.4 7.8 1-2 uker 199 10 582 4.4 3.1 13.8 19.3 12 dager (2 uker) 2 772 212 943 61.0 62.4 55.9 42.0 Over 2 uker 967 56 871 21.3 16.7 14.4 17.2 Uoppg. ell. ingen feriedager 551 55 394 12.1 16.3 10.5 13.3 Tilsammen 4 545 341 068 100.0 100.0 100.0 100.0 Da ferien ved de store tariffrevisjoner våren 1937 ble forlenget fra 9 til 12 dager og også andre grupper fulgte denne linje, kommer det fram i tallene en tydelig forskyvning mot lengere ferie i forhold til året før. I 81.3 pst. av tariffene som omfattet 79.1 pst. av arbeiderne, var det i 1937 bestemmelse om 2 ukers ferie eller mere. De tilsvarende tall i 1936 var 70.3 og 59.2 pst. En kan nå si at 12 dager er regelen, og det er en ikke ubetydelig del som har lengere ferie.
1939. 62 II. Arbeidskonflikter i 1937. I året 1937 er det i statistikken regnet med i alt 195 konflikter, et atskillig høyere tall enn i de foregående år statistikken omfatter (fra 1921). Tallet for tapte arbeidsdager er også høyt i forhold til tallene i de 5 nærmest foregående år. Men det ligger mye lavere enn tallene i de store konfliktsår. De største konflikter i 1937 i omfang og varighet var de som stod i sammenheng med de store tariffrevisjoner vår og host. For aprilfagene ble det åpen konflikt ved bergverkene, trikotasjefabrikkene, reperbanene, oljekledefabrikkene, hermetikkfabrikkene og noen andre bedrifter, for maifagene ved garverier og lærvarefabrikker og i de elektriske installasjonsfirmaer, den siste av særlig lang varighet. Høstrevisjonene førte med seg konflikter i elektrokjemisk industri, sjokoladeindustrien og margarinindustrien. Til det kom den langvarige konflikt hos drosjeeierne i Oslo, Aker og Bærum. Blant andre store konflikter i året kan en nevne konflikten ved Graverens Teglverk som for potteriavdelingen begynte sommeren 1936 og for hele bedriften sommeren 1937 og først ble ordnet i juni. Det har også i andre fag vært forholdsvis store konflikter og derti kommer mange småkonflikter. 1937 må derfor kalles et urofg år. Foruten de ordinære konflikter var det et stort antall ulovlige. Ved å følge med i aviser og fagblader har Byrået også i år prøvd å få rede på disse, men det har bare delvis vært mulig. De opplysninger som er offentliggjort om disse konflikter i (Arbeidsgiveren» var i 1937 mindre fullstendige enn foregående år. Har de vært ganske kortvarige, har det ofte ikke vært mulig h få rede på dem. Hvis stansen f. eks. som ofte i bygningsfagene bare gjelder en enkelt arbeidsplass, er det vanskelig å få oppgitt arbeidertallet. Det sies også ofte fra arbeiderorganisasjonene, at det ikke har vært noen egentlig stans, men bare en spontan aksjon. Men grensen mellom en spontan aksjon og en stans er ofte vanskelig å trekke. I Oirbaidsgiveren» regnes med et stort tall for ulovlige konflikter i 1937, men de fleste skal ha vært små og kortvarige. Selv om her i statistikken bare er kommet med en mindre del av de ulovlige konflikter, skulle denne del omfatte alle, som omfatter et større antall arbeidere og alle av lengere varighet. Disse konflikter er ikke bearbeidd for seg i statistikken. Ser en på a 11 e konflikter i 1937 fordeler de seg slik på årets kvartaler etter den tiden de begynte : Se «Arbeidsgiveren» nr. 25 1937 og nr. 28.
63 Nr. 1 og 2. Tabell 10. Konflikter Arbeidere 1. kvartal 2. 3. 4. Tilsammen 59 72 28 36 195 933 14 119 8 817 4 916 28 785 Av konfliktene i 1. kvartal var 25 med tilsammen 527 arbeidere begynt i foregående AO. 10 konflikter med 307 arbeidere var ikke avsluttet ved årets utgang. En fordeling av konfliktene etter varighet viser at 50 konflikter (26 pst.) varte under 11 dager, 79 (40 pst.) mellom 11 og 50 dager, 41 (21 pst.) mellom 51 og 100 dager, 16 mellom 101 og 200 dager og 9 over 200 dager. En fordeling av konfliktenes arbeidertall etter varigheten viser at de største fins i gruppene med 11-50 og under 11 dagers varighet. Konfliktene ved bergverkene, i den elektrokjemiske industri, hermetikk- og sjokoladeindustrien og drosjekonflikten varte alle mellom 11 og 50 dager. I gruppen under 11 dager var det et par store ulovlige konflikter. Konflikten ved de elektriske installasjonsfirmaer varte 115 dager, konflikten ved Graverens teglverk 180. Ellers hadde de lengste konflikter lite arbeidertall. Fordeler man konfliktene etter det felles mål for deres omfang og varighet, de tapte arbeidsdager, viser det seg at 12 av konfliktene hadde under 20 tapte dager, 87 hadde mellom 20 og 500, 29 mellom 500 og 1 000, 26 mellom 1 000 og 2 000, 18 mellom 2 000 og 5 000, 6 mellom 5 000 og 10 000 og 17 over 10 000 tapte dager. Vel halvparten av konfliktene hadde altså under 500 tapte arbeidsdager og var således av relativt mindre omfang. Men de store konflikter med over 5 000 tapte dager spilte også en relativt stor rolle i 1937, de var 23 i alt eller 12 pst. av alle. De tapte dager er beregnet på samme måte som før ved å multiplisere arbeidertallet ved konfliktens utbrudd med tallet av arbeidsdager konflikten varer. 2 De tapte dager den offisielle statistikk regner med, er et betydelig større tall enn det som oppgis i statistikken fra Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon (for 1937 643 197) og Norsk Arbeidsgiverforening (661 000) 3. Landsorganisasjonen beregner de tapte arbeidsdager på en annen måte enn Byrået. Undertiden regnes det bare med de organiserte arbeidere i konflikt. Dessuten blir Dette svarer ikke til det antall som i statistikken for 1936 ble opgitt som ikke avsluttet ved årets utgang (19 med 280 arb.). 11 konflikter med tilsammen 300 arbeidere som var begynt i 1936 var ikke kommet med i statistikken for dette år. 5 konflikter med 52 arbeidere falt bort ved begynnelsen av 1937. Dessuten er arbeidertallet i de som fortsatte, litt forandret. 2 Varigheten er regnet fra forste konfliktsdag til forste arbeidsdag etter konfliktens slutt. Son- og helligdager og andre regulære fridager er trukket fra. 3 #Arbeidsgiverem nr. 28.
1939. 64 det i hvert fall delvis tatt hensyn til variasjoner i arbeidertallet under konflikten. Konflikter i fagforbund utenfor Landsorganisasjonen kommer ikke med,' heller ikke ulovlige konflikter. Norsk Arbeidsgiverforenings statistikk gjelder bare konflikter i bedrifter som er medlemmer av denne forening. Byrået prøver derimot å få med alle tilfelle av arbeidsstans og ved beregningen av de tapte dager regnes med bedriftenes hele arbeidertall. Som nevnt i tidligere år kan tallet av tapte dager aldri bli helt nøyaktig. Arbeidertallets forandringer under konflikten og andre forhold av betydning for beregningen, f. eks. den vanlige sesongstans i vedkommende bedrift eller industri kjenner en ikke til. Tallet kan derfor bare gi et tilnærmet uttrykk for konfliktenes omfang og varighet. Følgende fordeling av konfliktenes arbeidertall og tapte dager på, ervervsgrupper viser hvilke fag har vært særlig rammet av arbeidsstans : Tabell 12. Ervervsgrupper Konflikter Arbeidere Tapte dager Utvinning av metaller Jord- og steinindustri Metallindustri Kjemisk industri Olje- og fettindustri Elektrisitet og gassverk Treindustri Papirindustri Lær- og gummiindustri Tekstilindustri Bekledningsindustri Nærings- og nytelsesmiddelindustri Bygge- og anleggsvirksomhet Transport Sjøfart Skogbruk Handel Hotell- og restaurantvirksomhet Forskjellige bedrifter I alt 3 2 990 77 670 14 857 36 642 18 784 18 201 1 5 000 140 000 5 89 5 134 1 7 56 20 1 025 29 180 6 2 725 19 785 6 870 19 234 13 2 237 59 715 16 1 537 94 726 16 5 785 192 553 14 1 452 136 452 13 1 694 58 553 4 1 287 114 456 1 8 96 24 176 6 934 18 232 3 259 2 30 863 195I 28 785 I 1 013 509 Det største antall tapte dager er det i gruppene Nærings-- og nytelsesmiddelindustri, Kjemisk industri, Bygge- og anleggsvirksomhet og Sjøfart 2, det største antall konflikter i Handel, Treindustri, Hotell- og restaurantvirksomhet og Metallindustri. Av konflikter i kommunale virksomheter var det i alt 4 med tilsammen 1. 360 tapte dager. F. eks. konfliktene i 1937 i Elektriker- og Kraftstasjonsforbundet. 2 Tallet er antagelig her noe for høyt da den største konflikt nærmest er en blokade i sammenheng med tariffrevisjon i Hvalfangsten og derfor muligens ikke burde vært regnet som en vanlig konflikt.
65 Nr. 1 og 2. Nedenfor er gitt en oversikt over hvorledes konfliktene ble lost og over konflikter som ikke var lost ved årets utgang: Tabell 13. Konflikter Arbeidere Ordnet ved direkte forhandling 111 7 834 hjelp av tredjemann 74 20 644 Ikke lost ved årets utgang 10 307 Tilsammen 195 28 785 Alle de storre konflikter er ordnet ved hjelp av tredjemann, som regel meglingsinstitusjonen. Under konflikter lost ved hjelp av tredjemann er, foruten konflikter lost ved megling, regnet et par sympatistreiker i sammenheng med disse. Dessuten er regnet med ulovlige konflikter avgjort ved arbeidsretten. Megling har også vært opptatt for enkelte av de andre konflikter, men uten resultat. Folgende hovedtall gir en oversikt over arbeidskonfliktenes utvikling i de senere år: Tabell 14. Ar Konflikter Arbeidere Tapte arbeidsdager 1921 89 154 421 ca. 3 584 000 1922 26 2 168 91 000 1923 57 24 965 796 000 1924 61 63 117 5 152 000 1925 84 13 752 667 000 1926 113 51 487 2 204 000 1927 96 22 456 1 374 000 1928 63 8 042 364 000 1929 73 4 796 197 000 1930 94 4 652 240 000 1931 82 59 524 7 586 000 1932 91 6 360 394 000 1933 93 6 306 364 000 1934 85 6 364 235 000 1935 103 3 548 168 000 1936 175 15 286 396 000 1937 195 28 785 1 014 000
1939. 66 Avsluttede motorvognsaker (bilulykker m. v.) i. Det var forholdsvis stor stigning i saksantallet i. Det gjelder både saker om tilfeller med skade og andre saker. Sammen med saksantallet stiger også antallet av skadede mennesker. Det faller jevnt over et skadet menneske på hver fjerde skadesak. Likedan kan en si at omkring 4 pst. av disse skadene har dødelig utfall. Også antallet av straffelte førere stiger med antallet av skadesaker, det er omtrent like så mange straffelte førere som det er skadesaker. Derimot er det nærmest stillstand med hensyn til inndragningen av førerkort når en ser på lengre tidsrom. Antallet av automobiler steg fra 86 000 i 1937 til 101 000 i. Antallet av skadesaker steg forholdsvis like mye, 17-18 pst., antallet av andre saker litt mer, vel 20 pst. Antallet av drepte mennesker var 63 i 1932, 78 i 1933, 75 i 1934, 91 i 1935 og 93 i 1936 (siste oppgave). Oversikt f or året og sammenligning med tidligere år. Fylker Antall avsluttede saker I alt hvor skade skj edde hvor ingen skade skjedde Antall førere straffelte for alkoholi alt påvirkning ellers Skadede mennesker 2 Endelig inndratte førerkort i alt for alltid for en tid Østfold... 1 214 465 749 653 63 590 117 Akershus. 2 241 1 442 799 777 134 643 332 Oslo 7 767 2 883 4 884 3 448 130 3 318 722 Hedmark 820 346 474 368 49 319 79 Opland... 674 326 348 362 21 341 78 Buskerud.. 1 274 731 543 419 45 374 124 Vestfold... 1 994 748 1 246 1 133 78 1 055 163 Telemark.. 981 405 576 351 32 319 77 Aust-Agder.. 308 122 186 150 14 136 16 Vest-Agder.. 1 199 328 871 344 38 306 77 Rogaland.. 1 127 661 466 330 40 290 190 Hordaland.. 687 261 426 419 26 393 49 Bergen... 1 242 445 797 489 27 462 98 Sogn og Fjordane 131 52 79 53 3 50 9 More og Romsdal 574 242 332 118 22 96 69 Sør-Trøndelag. 1 494 594 900 329 35 294 130 Nord-Trøndelag 348 96 252 193 16 177 45 Nordland 527 145 382 181 10 171 46 Troms 277 96 181 89 8 81 36 Finnmark. 153 64 89 84 4 80 19 91 12 79 139 25 114 307 63 244 60 3 57 23 9 14 58 5 53 115 12 103 49 5 44 23 6 17 63 24 39 93 20 73 40 7 33 57 12 45 8 8 37 13 24 36 3 33 14 2 12 17 4 13 8 1 7 4 1 3 I alt 25 032 10 452 14 580 10 290 795 1937 21 002 8 896 12 106 8 545 666-1936 19 055 7 788 11 267 7 095 677-1935 19 560 6 760 12 800 6 885 606 1934 16 316 6 182 10 134 6 340 710-1933 15 032 5 550 9 482 5 927 543 9 495 7 879 6 418 6 279 5 630 5 3841 2 476 2 259 1 956 1 744 1 536 1 472 1 242 227 1 015 1 081 197 884 1 166 241 925 1 089 190 899 1 266 233 1 033 1 188 208 980 Antall førere som har vært ilagt straff, og som det ble fastslått for at de hadde vært påvirket (ikke edru). 2 Herunder drepte.
67 Nr. 1 og 2. Skilsmisser i. For tidligere Ar viser en til Statistiske Meddelelser 1923, s. 507, 1926, s. 213, 1927, s. 136, 1928, s. 104, 1929, s. 45, 1930, s. 97, 1931, s. 102, 1932, s. 192, 1933, s. 138, 1935, s. 81 og 298, 1936, s. 86, 1937, s. 97 og, s. 126. Tilbakegående oversikter i Statistiske Meddelelser 1923, s. 507 og 1935, s. 298. For sammenligning med andre land viser en til tab. 265 i Statistisk Arbok og Stat. Medd. 1935, s. 299. Det har vært en sterk stigning i tallene i. Siden 1934 har antallet av skilsmisser svinget om 1000 i året. I 1937 var det 1049. Men i går tallet opp i 1230. 1 Selv antallet av departementsbevillinger er steget litt, fra 931 til 972. Men det meste av stigningen faller på skilsmisser ved de sivile domstolene. I de siste årene før lovforandringen i 1937 lå antallet av disse skilsmisser som regel mellom 50 og 60 i året. I 1937 gikk tallet opp i 115 og i i 257. 1 Av disse 257 skilsmisser er 12 1 skjedd etter lovens 43. Dette er altså de saker som tidligere lå under departementet. Til rest blir det 130 saker av den slags som domstolene avgjorde også før lovforandringen. Det er altså en sterk stigning også disse sakene, tallet er dobbelt så høyt som det pleide å være før. Fra Oslo byrett er det oppgave over fordelingen av disse sakene. Det viser seg at de aller fleste er skilsmisser etter lovens 48 (skilsmisser fordi en av ektefellene har gjort seg skyldig i ekteskapsbrudd ellei s traff bar utuktig omgjengelse). I tabell 1 er beregnet skilsmissehyppigheten for separerte på den måten at skilsmisser (ved bevilling eller dom) etter forutgående lovlig separasjon er satt i pst. av gjennomsnittet av de 5 forutgående års separasjoner. 2 Prosenten lå tidligere mellom 50 og 60, men gikk opp til 69.1 i 1937 og 81.4 i. Antallet av separasjoner gikk opp fra 1 094 i 1937 til 1 263 i. Antallet av separasjoner hos fylkesmennene steg fra 884 til 968. Derimot gikk antallet av departementsbevillinger n e d fra 173 til 57. Til gjengjeld er så antallet av separasjoner ved domstolene kommet opp i 204' (37 i 1937). Separasjonspromillen steg etter tabell 1 fra 2.08 i 1937 til 2.34 i, det høyeste tall hittil. Foreløpig oppgave for en del av rettene. Om brukbarheten av denne målestokk se Stat. Medd. 1935, s. 301.
1939. 68 Tabell 1. Antall skilsmisser og separasjoner 1929-. 1937 1936 1935 1934 1933 1932 1931 1930 1929 1. Separasjoner (bevillingog dom) 3, 41263 1094 1 070 1 020 1030 951 950 1012 1018 953 2. Skilsmissebevillinger 972 931 944 907 987 774 876 855 839 791 3. Skilsmisser ved dom 4 258 118 62 76 56 63 59 53 40 38 4. Sk.misser etter forutgående separasjonsbevilling 5841 694 622 598 638 498 567 570 540 494 5. Do. i pst. av gj.snittet av 5 forutgående Airs separasjoner 81.4 69.1 62.8 60.3 65.3 51.4 59.1 60.0 59.3 54.4 6. Separasjoner i promille av bestående ekteskap 2 4 2.34 2.08 2.07 2.01 2 07 1.94 1.96 2.11 2.15 2.05 Se Statistiske Meddelelser 1935, s. 300 flg. 2 Beregnet for årene etter 1930. 3 Herav 258 ved dom. 4 Foreløpige tall. 5 Herav 127 ved dom. Etter faktisk separasjon... L. fl. Etter fylkesseparasjon... Etter r i k s- separasjon... Tabell 2. Skilsmissebevillinger i fordelt etter rettslig karakter." 1 I 43.2 ledd... 43.1 ledd 1 p. og 41-43.11edd 2 p. og 41-42.1 og 43.1-42.1» 43.2-42.2» 43.1-42.2» 43.2 Absolutte tall Pst. av det hele antall Sk.m. begjært av : Sk.m. begjært av : I alt r-man_ hu- ---N I alt man- hunen strum beggenen struen begge 258 102 86 70 26.5 35.5 37.2 15.4 257 257 26.4-56.6 326 142 97 87 33.5 49.5 42.0 19.2 3 - - 3 0.3 - - 0.7 23 9 13 1 2.4 3.1 5.6 0.2 10 - - 10 1.0-2.2 95 34 35 26 9.9 11.9 15.2 5.7 Tilsammen 972 287 231 454 100.0 100.0 100.0 100.0 L 41: Sep. når begge ektefeller (etter foretatt megling) krever det. L. 42.1: Sep. når en ektefelle krever det fordi den annen forsømmer underholdningsplikten, er drikkfeldig m. v. L. 42.2: Sep. når en ektefelle krever det på grunn av en avgjørende uenighet eller uoverensstemmelse mellom ektefellene. L. 43, 1 ledd, 1 punkt : Sk.m. når begge ektefeller krever det etter 1 års sep. L. 43, 1 ledd, 2 punkt : Sk.m. på den enes (eller begges) begjæring etter 2 års sep. L. 43 2 ledd : Sk.m. på den enes (eller begges) begjæring etter 3 års faktisk sep. Tabell 3. Skilsmissebevillinger i fordelt etter hustruens skilsmissealder og ekteskapets varighet.,_ Ekteskapets varighet (år) Herav Skm. alder Herav Herav Herav Herav Herav Minst I alt barn- (år) 1-2 barn- 3-5 barn- 6-10 barn- 11-20 barn- barn- 21 løse lose løse løse løse lose Under 25 12 7 32 12 2-1 - - - 47 19 25-34 19 13 83 44 164 56 47 5 3-316 118 35-44 10 9 18 14 75 36 224 55 24 5 351 119 45-54- - 3 3 15 8 41 14 101 11 160 36 Minst 55 1 1 - - 6 419 9 72 14 98 28 I alt 42 30 136 73 262 104 332 83 200 30 972 320 Tabell 4. Ski smisser i fordelt etter barnetallet. 1 Med antall barn: 0 1 2 3 4 5 6 Minst 7 I alt Absolutte tall 320 288 168 78 47 33 21 17 972 Pst. av det hele antall... 32.9 29.6 17.3 8.0 4.8 3.5 2.2 1.7 100.0 Antall barn i de oppløste ekteskap var det hele 1 337.
69 Nr. 1 og 2. Åpnede konkurser og akkordforhandlinger 1928-. 1928 1929 1930 1931 1932 1933 1934 1935 1936 1937 Åpnede konkurser. Riket ay. eite; 1 017 822 723 621 755 583 482 387 337 286 294 I alt. akkordforh. 159 108 91 81 128 95 68 69 51 42 44 Byer... 349 308 268 244 284 237 207 190 146 143 142 Bygder.. 668 514 455 377 471 346 275 197 191 143 152 f Riket. Aksje- ).. 177 Byer selskap... 1. 116 i Bygder.. 61 165 116 49 178 116 62 160 98 62 192 120 72 151 102 49 129 87 42 112 82 I30 Åpnede akkordforhandlinger. Riket 339 228 185 210 333 200 158 169 115 88 128 I alt. 1 Byer... 130 90 85 92 111 86 76 88 48 48 66 Bygder.. 209 138 100 118 222 114 82 81 67 40 62 95 59 36 68 43 25 84 60 24 Riket. Aksje-.. selskap. Byer Bygder '.. 64 40 24 48 32 16 50 39 11 59 42 17 90 60 30 34 26 8 46 30 16 49 41 8 37 21 16 23 14 9 44 27 17 Livsstillingsfordeling for konkursboer (fratrukket konkursboer etter forutgående akkordforhandling) og akkordforhandlingsboer 1935-. A. Selvstendige næringsdrivende 1) Handel. Bygder f A/8 1 Andre Byer f A fs 1 Andre 2) Industri, gruver og håndverk.. Bygder { Åt/Sdre Byer J 1 Andre 1935 1936 1937 415 352 301 346 257 233 232 277 26 28 26 27 91 102 80 101 65 45 44 56 75 58 82 93 79 63 35 49 2 10 3 9 29 26 11 14 24 10 5 18 24 17 16 8 3) Gårdbrukere, skogeiere, gartnere, småbrukere m. v... 4) Skipsfart og hvalfangst. 5) Privatbanker 6) Sparebanker 7) Andre selvstendige næringsdrivende.. B. Offentlige og private funksjonærer og arbeidere C. Ukjent stilling.. 1935 1936 1937 53 24 11 8 4 5 1 2 1 1 4 1 21 22 21 10 24 22 7 3 48 27 24 29 1) Omfatter bare den egentlige varehandel (ikke vekselerer, bankierer, viserguttkontorer vognmenn o. 1.). 2) Omfatter slikt som sandtak og steinbrott, torv- og isdrift, reparasjonsverksteder, monteringsfirmaer o. 1. Derimot ikke konsulenter, rute- og drosjebileiere, private jernbaner eller sporveier o. 1. 3) Omfatter videre hønserier, opdrettere av hester, svin og rev, reinsdyreiere, planteskoler o. 1. Meierier og ysterier horer derimot under industri.
1939. 70 Rusdrikklovforseelser i. Som nevnt i artikkelen om drukkenskapsforseelser gikk disse forseelser op p i årene 1935-. Det hele antall rusdrikklovforseelser gikk derimot sterkt n e d fra 5 150 i 1935 til 4 277 i 1937. I er tallet gått litt opp igjen, til 4 340. Oppgangen faller praktisk talt helt på bygden e. De gamle hovedforseelser, hjemmebrenning, smugling og ulovlig omsetning av sprit og brennevin går fremdeles ned i tall både i bygdene og byene. Derimot har det vært oppgang for ulovlig vinsalg, ulovlig handel med hjemmebrenningsats, ulovlig skjenking m. v. i offentlige forsamlinger, ulovlig fortæring i foreninger o. lign., reseptmisbruk og ulovlig omgang med denaturert sprit. Ar Riket :... 1937... 1936... 1935... 1934... Bygder :... 1937.. 1936... 1935... 1934... Byer :... 1937... 1936... 1935... 1934... Landsdeler I. Riket.. II. Større Landsdeler. Egnen om Oslofjorden 3... Dplandene 4. Telemark... Sydvest-Norge 5 Høre og Trøndel. Nord-Norge s.. 1tO g P 0 iiri, 1 135 1 271 1 451 1 558 1 847 1 060 1 186 1 329 1 423 1 730 75 85 122 135 117 to E n - 234 263 274 225 266 63 69 57 64 98 171 194 217 161 168 Ulovlig kjøp, salg m. v. av : Sprit, br.vin 914 1 048 1 084 1 400 1 720 531 642 709 939 1 21 1 383 406 375 461 509. "%Tin 01 Sats 91 68 62 81 88 40 39 26 53 36 51 29 36 28 52 161 188 181 206 284 96 110 119 118 188 65 78 62 88 96 96 43 58 29 5 54 11 33 18 3 42 32 25 11 2.5, bi - V2, :132f.-.*.-; i,4.4 t-, rcs 513 353 224 240 23 416 307 176 219 14 97 46 48 21 9 Hjemmebrenning Smugling m. v. 2.,-.. å,. Lae-`) 45..,ti ct,sz 282 303 240 238 130 159 142 135 69 46 123 161 105 169 84. ii,2,.5 p4o ::,741 :94 ti d.-g...; 10 c5 bp t.iii 37 15 15 25 19 37 11 2 18 11-4 13 7 8 Pw, Pc'.'c ga g.,,,,,), 2 --- 36 17 22 26 32 29 14 15 17 29 7 3 7 9 3 ' r1,-',.).,-:: 4,, PIrri '''. 2.'il 5,,,,41 2.F.1. 783 638 860 977 888 256 149 243 297 145 527 489 617 680 743 cd +.4, F-Dg. "q1.$ 5.,c3-2 41 58 70 86 145 65 21 21 25 27 14 37 49 61 118 51 Ulovlig kjøp og salg m. v. av sprit og br.vin Antall straffelte' for de forskjellige slags rusdrikklovforseelser. 1937 1937 1937 Bygder Byer der Byer der Byer der Byer der Byer der Byg- Byg- Byg- Byg-.., Byg- Byer 1060 75 1 186 85 63 171 69 194 531 383 642 406,..._...,,,..._,..._...,,_..._,,,.----,...-_-_, 1 135 1 271 234 263 914 1 048 479 235 58 16 150 122 2-8 18 44 3 495 291 60 14 176 150 6 1 13 3 51 11 24-1 11 10 17 Straffehe for flere slags forseelser samtidig er oppført under hver av overtredelsene. 2 Ulovlig innførsel av sprit og brennevin, straffbar forberedelse av ulovlig innførsel, ulovlig sjøtransport, utlossing m. v. av sprit og brennevin (1. 47-52). Fylkene Østfold, Akershus, Oslo, Buskerud, Vestfold. 4 Fylkene Hedmark og Opland. 5 Fylkene langs kysten fra Aust-Agder til Sogn og Fjordane. 6 De tre nordligste fylker. 48-2 40 7 74 61 1-12 30 20 51-4 71 6 62 313 87 15 23 56 37 127-2 151 60 43 353 130 20 23 63 53 184 5 7 135 47 28
71 Nr. 1 og 2. Drukkenskapsforseelser i. Antallet av forseelser har i de senere år vært: 1929 1931 1932 1933 1934 1935 1936 1937 Bygdene. 5 219 4 065 4 277 4 302 4 244 4 196 4 852 4 720 5 426 Byene 33 062 27 164 28 225 27 293 27 488 27 386 28 644 30 079 31 936 Oslo 14 853 11947V 13 380 12 504 12 441 12 505 12 759 12 858 13 939 Andre byer med lovlig brennevinssalg (i ) 11 687 10 712 10 442 10 308 10 407 10 303 11 189 12 406 12 708 Byer uten lovlig brennevinssalg 6 522 4 505 4 403 4 481 4 640 4 578 4 696 4 815 5 289 Forst i 1936 begynner den vanlige konjunkturoppgang i forseelsestallet. Det kom til en foreløpig stans i 2net kvartal 1937 (se Stat. Medd., side 67). Utover i 2net halvår 1937 var tallene for det meste i nedgang når en sammenligner bevegelsen med den vanlige. 1 Men denne relative nedgang er avløst av en relativ oppgang etter årsskiftet 1937/38. I byene med brennevinssalg var oppgangen størst i første halvår av. I siste kvartal er den her atter avløst av nedgang. I byene uten brennevinssalg og bygdene ble oppgangen derimot størst mot slutten av året. Alt i alt ligger da også tallene hoyere i enn i 1937. En kan derfor se på årene 1935- som en samlet stigningsperiode. En finner at stigningen har vært størst i bygdene, 29.3 pst. I byene var stigningen bare 16.6 pst. Her står Oslo best med en stigning på bare 11.5 pst. Slår en sammen de andre byene med brennevinssalg, er stigningen her 23.3 pst., atskillig stone enn i byene uten brennevinssalg, som har 15.5 pst. I de senere år kjennes ikke folkemengden i de forskjellige landsdeler særskilt. En har bare tallene for hele riket. Forseelsestallet pr. 1000 innbg. vil finnes i tab. 7, side 77. Antallet av forseelser i hele riket steg fra 31 582 i 1935 til 37 362 i. Det er en stigning på 18.3 pst. Antallet av forseelser pr. 1000 innb. er steget med 16.4 pst. I byene faller stigningen i forseelsestallet overveiende på forseelser begått av m e n n. Disse forseelser er steget med 17.4 pst. Forseelser begått av kvinner er bare steget med 1.5 pst. Sett i forhold til kvinnebefolkningen blir det formodentlig ingen stigning i kvinnenes forseelsestall. I Oslo er antallet av forseelser, begått av kvinner, endog gått n e d med et par pst. (for menn er det her en stigning ph 12.5 pst.). I bygdene hadde Kvartalenes forandringsprosent bestemt som mediantallet for de 13 siste Ax (1926 ).
1939. 72 kvinnene en storm stigningspst. enn mennene. Men sh var det overhodet bare 94 forseelser blant kvinner i bygdene i (67 i 1935). Det relative mål betyr lite for så små tall. Stigningen fra 1935 til 1 938 skyldes videre i byene mest utenby s- boend e. For Oslo finnes ikke oppgaver over dette. Men for de andre byene samlet er antallet av forseelser, begått av utenbysboende steget med 27.8 pst., mens antallet av forseelser, begått av innenbysboende bare er steget med 15.6 pst. Forholdet er omtrent like utpreget i byer uten brennevinssalg som i byer med brennevinssalg. For de forste er prosenttallene 21.5 og 11.5, for de siste er tallene 30.3 og 17.5. T. bygdene er antallet av forseelser blant utenbygds boende Ott n e d med omkring 10 pst., mens antallet av forseelser blant innenbygdsboende er gått opp med hele 45 pst. Det er imidlertid vesentlig distriktene omkring Oslo, Aker og Romerike, som betinger nedgangen i forseelsestallet blant utenbygdsboende. Trekker en disse to distrikter fra, får en en stigning i forseelsestallet blant utenbygdsboende på vel 20 pst. Men denne stigning er allikevel betydelig mindre enn stigningen i antallet av forseelser blant innenbygdsboende, som er nesten 50 pst. Stigningen i forseelsestallet i de tre siste år har alt i alt ikke opphevet den vinning for edrueligheten som årene 1929-1935 brakte. Økonomisk sett kan året nærmest sammenlignes med året 1929. Men når en skal sammenligne over en så lang årrekke, må en absolutt ta hensyn til veksten i folketallet. Etter tabell 7 var forseelsespromillen 12.8 i mot 13.7 i 1929. Dette gir en relativ nedgang på 6-7 pst. En undersøkelse av utviklingen i de enkelte distrikter kan ikke foretas for en får de nye befolkningstallene etter folketellingen i 1 940.
73 Nr. 1 og 2. Tabell 1. Forseelser i de enkelte byer 1936-. Byer Alle forseelser Forseelser begått av innenbysboende Arrestasjoner 1937 1936 1937 1936 1937 1936 Byer med lovl. br.- vinsomsetning.. 26 647 25 261 23 948 i - i - i - 23 741 22 465 21 58] Samme unntatt Oslo 12 708 12 406 11 189 6 621 6 469 5 963 11 440 11 105 10 08( Oslo.... 13 939 12 858 12 759 1-- i - ' - 12 301 11 360 11 50] Fredrikstad. 698 727 696 325 344 319 639 666 63! Moss.. 421 450 283 179 178 102 395 407 27( Hamar. 174 124 159 45 49 35 169 121 15( Gjøvik _. 165 164 190 48 55 55 141 145 15f. Drammen,. 969 924 818 381 337 304 843 827 74 Kongsberg.. 195 228 135 59 67 34 170 219 13:: Horten., 250 229 244 118 124 113 233 224 23 Tønsberg. 871 831 707 327 345 273 727 709 5Eq Larvik, 419 347 287 168 144 120 357 314 27. Arendal.* 580 527 598 80 204 187 558 512 574 Kristiansand., 1 022 1 004 1 004 555 596 543 991 923 94:- Bergen., 3 553 3 527 3 247 2 212 2 016 2 010 3 395 3 345 3 06f Trondheim, 2 456 2 398 2 028 1 731 1 603 1 428 2 120 2 047 1 75 1 Bodø.. 68 143 89 12 63 69 44 71 3'; Narvik, 563 508 436 213 191 205 430 390 32( Tromso. 304 275 268 168 153 173 228 185 19f Andre byer. 5 289 4 815 4 696 3 038 2 753 2 868 3 948 3 564 336 Halden.. 182 116 207 98 72 126 152 98 16f_ Sarpsborg 393 394 289 211 212 168 244 227 13 Drøbak 25 53 27 8 18 8 19 42 lf Andre Follobyer og Holmsbu. 27 21 14 7 3 5 21 18 1 Kongsvinger. 69 51 60 8 9 6 64 42 51 Lillehammer. 70 52 59 23 26 15 42 34 4( Hønefoss.. 120 106 90 15 12 17 95 87 61 Holmestrand. 50 37 11 12 11 5 32 25 i' Sandefjord.. 263 219 209 67 56 72 231 186 191 Andre i Vestfold.. 16 17 35 5 2 4 14 9 21 Kragerø. 59 27 57 42 17 31 37 21 4E Porsgrunn, 258 219 186 102 63 86 212 210 162 Skien. _, 540 506 415 245 216 218 422 343 29( Notodden..., 63 106 65 52 77 41 39 75 3( Andre i Telemark. 48 57 61 19 20 34 28 35 3( Andre i A.-Agder. 185 172 165 42 37 28 126 128 12E Andre i V.-Agder. 142 97 76 81 57 39 63 68 4( Stavanger.. 1 282 1 180 1 270 1 035 906 1 046 1 149 1 005 1 051 Haugesund.. 281 272 244 177 175 159 253 241 181 Andre i Rogalan d 104 110 138 30 32 46 71 66 9E Ålesund 392 372 365 315 308 306 225 225 22, Kristiansund. 238 234 219 179 192 180 163 163 149 Florø, Molde 46 29 20 15 6 6 16 8 E Andre i Trøndelag 104 87 103 65 57 58 46 54 4E Andre i Nordland, 80 68 84 22 30 48 38 22 2f Harstad... 90 73 104 43 32 28 61 54 62 Hammerfest. 57 41 61 39 29 46 23 24 20 Vadsø. 20 13 5 19 11 5 1 1 Vardo 82 86 57 62 671 37 61 54 46 Ikke oppgitt for Oslo.
1939. 74 Tabell 2. Forseelser i bygdene i de enkelte fylker 19 3 6-19 3 8..Dyguer (Fylker) Forseelser Alle be ått av Arresta- - forseelser innenbygdsboende sjoner 1937 1 1936 1 1937 1 1936 1937 i 1936 Østfold 522 435 521 425 357 380 187 190 25f. Akershus 1 374 1 268 1 387 853 783 720 1 202 986 1 039 Hedmark 574 459 469 518 414 376 138 137 17f Opland. 333 233 190 299 233 163 30 27 2:: Buskerud 288 214 208 232 174 163 126 82 6] Vestfold _ 154 165 188 99 72 97 97 102 10( Telemark 362 229 308 309 197 244 100 72 Aust-Agder 59 70 64 41 56 56 4 6 2] Vest-Agder i 191 189 172 136 142 108 58 61 K' Rogaland 226 178 181 223 165 170 56 40 2ç. Hordaland.. 258 260 225 207 217 122 100 8'{ Sogn og Fjordan e. 108 77 56 106 77 56 20 12 ( Møre og Romsdal. 181 209 161 152 201 139 3 1 ] Sør-Trøndelag 124 106 107 114 95 95 6 2 l Nord-Trøndelag. 110 89 86 99 83 81 ] Nordland 168 145 135 158 140 117 9 6 Troms.. 78 111 84 76 109 84 3 2 - Finnmark 307 285 272 266 234 238 67 54 21 Tilsammen 5 426 4 720 4 852 4 331 3 739 3 501 2 228 1 880 2 00- Tabell 3. Forseelser (alle) i enkelte kvartaler 1935- i enkelte bygdegrupper. Bygdegrupper 4. kvartal 3. kvartal 2. kvartal 1. kvartal 1937 4. 3. 4. kvartal kvartal kvartal 1936 1935 4. kvartal Østfold. 148 133 141 100 99 130 127 95 Vestfold 28 53 56 17 30 57 36 32 Aker Folio 243 330 281 199 193 278 228 213 Tils. 419 516 478 316 322 465 391 340 Rest Akershus. 92 72 77 80 67 67 55 102 Hedmark, Opland 215 219 238 235 141 221 128 96 Buskerud 65 81 78 64 50 58 41 46 Tils 372 372 393 379 258 346 224 244 Telemark 88 83 91 100 70 59 84 71 Aust-Agder Rogaland 131 103 139 103 144 119 109 114 Hordaland Romsdal. 167 148 107 134 123 139 95 130 Trøndelagen 74 53 49 58 75 34 43 32 Nord-Norge.. 190 110 151 102 I 140 148 172 55 Bygdene 1 441 1 385 1 408 1 192 1 132 1 310 1 118 986
75 Nr. 1 og 2. Tabell 4. Forseelser (alle) i enkelte kvartaler 1935- i de enkelte byer. Byer 4. kvartal 1937 1936 1935 3. 2. 1. 4. 3. 4. 4. kvartatatatatatal kvar- kvar- kvar- kvar- kvar- kvartal Byer med lovl. br.ornsetning 6 757 6 863 6 784 6 243 6 282 6 464 6 464 6 148 Samme unntatt Oslo 3 137 3 407 3 397 2 767 3 151 3 380 3 026 2 827 Oslo... 3 620 3 456 3 387 3 476 3 131 3 084 3 438 3 321 Fredrikstad 181 191 194 132 217 195 171 139 Moss 86 152 117 66 70 138 85 54 Hamar 45 60 41 28 50 37 49 42 Gjøvik. 52 23 40 50 39 52 62 51 Drammen 296 262 218 193 277 199 259 260 Kongsberg 44 54 40 57 36 93 22 26 Horten 75 60 63 52 70 50 67 50 Tønsberg 166 299 274 132 166 252 182 117 Larvik. 66 137 86 130 84 107 90 98 Arendal 128 182 166 104 156 138 153 170 Kristiansand.. 226 272 282 242 250 309 241 200 Bergen.. 908 922 867 856 996 864 884 824 Trondheim 633 562 704 557 545 643 558 576 Bodø 8 12 27 21 24 63 25 26 Narvik 153 133 171 106 113 163 103 101 Tromsø 70 86 107 41 58 77 75 93 Andre byer. 1 444 1 348 1 347 1 150 1 222 1 264 1 182 1 158 Halden., 50 22 51 59 40 25 49 53 Sarpsborg 105 89 81 118 103 109 41 71 Drøbak 4 11 8 2 9 15 7 12 Andre Follobyer. 1 Holmsbu 8 12 7-3 12 - - Kongsvinger 27 18 16 8 12 12 18 21 Lillehammer 15 28 17 10 9 20 19 22 Hønefoss.. 28 33 27 32 32 25 24 35 Holmestrand 16 19 11 4 11 6 1 11 Sandefjord. 62 75 77 49 63 53 53 55 Andre i Vesifo.1d 2 2 7 5 2 4 5 7 1 Kragerø. 20 14 15 10 7 7 22 4 Porsgrunn 66 78 60 54 67 42 45 56 Skien 169 131 117 123 167 130 120 87 Notodden... 26 13 9 15 26 43 19 12 Andre i Telemark 3. 14 8 19 7 4 16 17 11 Andre i Aust-Agder 4 45 47 40 53 46 56 42 31 Andre i Vest-Agder' 46 25 49 22 13 34 28 13 Stavanger 360 376 311 235 291 309 306 318 Haugesund... 67 50 97 70 48 59 71 77 Andre i Rogaland" 20 21 38 25 29 18 37 33 Ålesund 118 85 90 99 99 88 108 89 Kristiansund... 63 67 64 44 69 63 33 73 Florø, Molde 7.. 5 7 13 21 8 4 6 4 Andre i Trøndel ag 8 25 32 26 21 13 35 30 17 Andre i Nordland 9 24 8 27 21 8 14 24 17 Harstad.. 20 27 18 25 15 19 29 15 Hammerfest 26 17 8 6 8 17 13 9 Vadsø 5 6 4 5-6 3 2 Vardø 8 22 42 10 18 22 10 9 ' Holmsbu 2, 1, 0, 0, Son 5, 8, 3, 0 og Hølen 1, 3, 4, 0. 2 Svelvik 2, 1, 0, 0 og Åsgårdstrand 0, 6, 5, 2, 3 Langesund 6, 4, 9, 1, Stathelle 1, 1, 6, 1 og Brevik 7, 3, 4, 5. 4 Risør 7, 18, 9, 7, Tvedestrand 3, 5, 0, 8, Grimstad 28, 19, 27, 30 og Lillesand 7, 5, 4, 8. 5 Mandal 28, 16, 33, 9, Farsund 0, 1, 1, 0 og Flekkefjord 18, 8, 15, 13. " Egersund 11, 4, 11, 7, Sandnes 7, 16, 20, 13, Kopervik 2, 1, 7, 4 og Sogndal 0, 0, 0, 1. 7 Florø 3, 2, 3, 6 og Molde 2, 5, 10, 15. 8 Levanger 3, 8, 2, 7, Steinkjer 17, 7, 8, 11 og Namsos 5, 17, 16, 3. 9 Mosjøen 16, 2, 4, 1, Mo 4, 1, 4, 8, Svolvær 4, 5, 18, 12 og Brønnøysund 0, 0, 1, 0.
1939. 7 6 Tabell 5. Forseelser (alle) i de enkelte kvartaltr i årene 1929 og 1 9 3 4-1 9 3 8. 1. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv. 1. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv. Byene. Bygdene. 7 393 8 131 8 211 8 201 1 192 1 408 1 385 1 441 1937 6 270 8 577 7 728 7 504 982 1 296 1 310 1 132 1936 6 512 6 911 7 575 7 646 944 1 228 1 562 1 118 1935 6 390 6 908 6 782 7 306 906 1 140 1 164 986 1934 6 605 6 706 6 616 7 561 881 1 238 1 208 917 1929 7 200 8 512 8 585 8 765 1 099 1 401 1 425 1 294 Oslo. Byene utenfor Oslo.,, ---, 3 476 3 387 3 456 3 620 3 917 4 744 4 755 4 581 1937 2 808 3 835 3 084 3 131 3 462 4 742 4 644 4 373 1936 3 017 2 993 3 311 3 438 3 495 3 918 4 264 4 208 1935 3 199 3 041 2 944 3 321 3 191 3 867 3 838 3 985 1934 3 070 3 064 2 805 3 502 3 535 3 642 3 811 4 059 1929 3'173 3 817 3 813 4 050 4 027 4 695 4 772 4 715 Bergen. Trondheim. ---. / 856 867 922 908 557 704 562 633 1937 831 836 864 996 494 716 643 545 1936 715 770 878 884 504 472 494 558 1935 667 669 715 824 454 601 590 576 1934 794 784 862 965 426 420 556 575 1929 966 820 822 827 499 571 554 688 Stavanger. Kristiansand. 235 311 376 360 242 282 272 226 1937 272 308 309 291 159 286 309 250 1936 302 309 353 306 211 271 281 241 1935 267 350 355 318 192 264 172 200 1934 298 329 256 284 211 216 207 211 1929 306 403 444 399 215 235 356 331 Drammen. Tønsberg, Sandefjord og Larvik. 193 218 262 296 311437 511 294 1937 201 247 199 277 256 416 412 313 1936 184 178 197 259 239 325 314 325 1935 157 197 185 260 221 356 360 270 1934 162 157 123 227 261 303 349 316 1929 166 199 194 270 215 483 465 263 Byer med lovl. br.omsetn.' De andre byer. 2 1937 1936 1935 1934 1929 4 6 243 5 313 5 489 5 430 5 409 5 755 6 784 7 205 5 670 5 718 5 499 6 674 6 863 6 464 6 325 5 512 5 504 6 897 6 757 1 150 1 347 1 348 1 444 6 282 957 1 372 1 264 1 222 6 464 1 023 1 241 1 250 I 182 6 148 960 1 190 1 270 1 158 6 436 1 196 1 207 1 112 1 125 7 214 1 445 1 838 1 688 1 551 I Med Larvik og Narvik. 2 Uten Larvik og Narvik.
77 Nr. 1 og 2. Tabell 6. Forseelser (alle) i enkelte måneder i bygdene, byene og enkelte byer. Måned Byene Byer --',' - Oslo Byer med lovl. br.vin Byer uten lovl. br.vin Oslo Bygdene Bergen Trondheim Sta - vgr. Januar.... 385 2 124 1 173 1 801 324 951 283 135 75 Februar... 341 2 338 1 280 1 973 365 1 058 270 191 80 Mars 466 2 931 1 464 2 469 461 1 467 303 231 80 April 492 2 787 1 589 2 336 451 1 198 287 235 96 Mai 446 2 739 1 557 2 294 445 1 182 298 230 104 Juni 470 2 605 1 598 2 154 451 1 007 282 239 111 Juli 461 2 737 1 628 2 233 504 1 109 329 196 167 August.... 477 2 642 1 530 2 218 424 1 112 306 172 111 September.. 447 2 832 1 597 2 412 420 1 235 287 194 98 Oktober... 588 2 882 1 665 2 294 588 1 217 242 210 137 November. 445 2 601 1 449 2 174 427 1 152 309 211 100 Desember.. 408 2 718 1 467 2 289 429 1 251 357 212 123 5 426 31 936 17 997 26 647 5 289 13 939 3 553 2 456 1 282 Dram. men Kr.- sand Fr.- stad Horten Tonsberg Larvikk Arendal Narvik Tromsø Januar.... 89 62 42. 16 35 38 39 41 16 Februar... 48 87 41 18 49 41 29 28 14 Mars 56 93 49 18 48 51 36 37 11 April 69 101 63 23 95 31 57 65 29 Mai 69 75 69 22 86 35 63 45 41 Juni 80 106 62 18 93 20 46 61 37 Juli 65 82 76 22 102 36 63 27 29 August 86 78 60 17 94 50 53 59 31 September.. 111 112 55 21 103 51 66 47 26 Oktober... 118 78 66 19 68 19 57 62 27 November.. 97 67 66 24 51 27 40 55 18 Desember... 81 81 49 32 47 20 31 36 25 969 1 022 698 250 871 419 580 563 304 Tabell 7. Forseelser fordelt på menn og kvinner, alle forseelser og arrestasjoner pr. 1000 innb. i årene 1926 og 1929-. År Pst. Menn Kvinner begått av kvinner Alle forseelser Arrestasjoner Alle Arrestaforseelser stasjoner pr. 1000 pr. 1000 innb.' innb.' 35 872 1 490 1937 33 301 1 495 1936 31 915 1 581 1935 30 140 1 442 1934 30 232 1 500 1933 30 115 1 480 1932 31 086 1 416 1931 29 798 1 431 1930 35 323 1 483 1929 36 883 1 398 1926 34 599 1 412 3.99 37 362 4.30 34 799 4.72 33 496 4.57 31 582 4.73 31 732 4.68 31 595 4.36 32 502 4.58 31 229 4.03 36 806 3.65 38 281 3.92 36 011 29 917 27 909 26 956 25 018 24 905 24 124 24 431 23 468 27 264 28 628 26 244 2 12.8 12.0 11.6 11.0 11.1 11.1 11.5 11.1 13.1 13.7 13.0 10.3 9.6 9.3 8.7 8.7 8.5 8.6 8.3 9.7 10.2 9.5 Årsgjennomsnitt. 2 Foreløpig tall.
1939. 78 Handelsomsetningen med forskjellige land,' november. Innførsel Utførsel Europa Land Belgia og Luxembourg Bulgaria Danmark Estland Finnland Frankrike Færøyane Gibraltar, Malta Hellas Irland Island Italia Jugoslavia Latvia Litauen Nederland Polen og Danzig Portugal Romania Sovjet-Samveldet Spania Storbritannia og N.-Irland Svalbard Sveits Sverige Tsjekkoslovakia Tyrkia, europeisk og asiat Tyskland hv.u. Østerrike Ungarn. Andre europeiske land, omfattende Albania og Andorra November November Produksjonsland Innkjøpsland Forbruksland Salgsland 1937 1937 1937 1937 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 79 195 98 220 86 362 108 761 50 485 63 252 52 688 4 063 4 562 3 880 3 873 2 075 2 642 2 043 20 110 18 81 10 15 9 2 385 8 485 3 925 10 179 2 950 5 129 2 979 105 101 101 96 34 20 34 686 1 511 613 1 495 1 810 1 945 1 803 3 921 4 465 4 076 5 363 1 916 3 049 2 324-126 - 124 16 36 16 3 1 3 1 43 103 43 717 183 702 142 29 56 25 5 29 5 29 411 147 208 366 1 246 366 1 243 164 106 163 1 880 1 924 1 859 1 913 1 246 2 266 1 246 134 146 38 9 98 73 98 138 197 138 193 229 164 221 90-90 - 8 4 8 2 894 2 763 4 248 3 718 1 391 1 376 1 494 2 083 1 837 1 963 1 779 1 050 544 935 369 962 376 974 1 390 1 278 1 373 30 1 110 30 1 110 123 63 123 665 4 202 619 4 176 1 035 252 861 794 530 907 515 836 541 810 18 616 23 867 22 704 33 307 15 975 24 317 17 901 447 236 447 236 31 49 31 1 209 1 089 1 229 1 571 676 760 468 18 863 11 967 19 398 12 434 7 296 8 173 7 498 1 571 2 818 1 513 2 723 472 1 068 418 389 258 379 248 224 82 224 16 320 23 037 16 333 20 883 8 672 8 948 9 057 432 458 402 346 274 44 274 1 2 1 65 46: 234f li 5 301 2( 1 92', 325 3( 10] 5:1 11( 10:: 2 262 72 142 4 167 e 524 1 283 63 252 382 26 217 49 489 8 575 981 82 9 089 44 2 Afrika Egypt Engelsk-egyptisk Sudan. Etiopia Liberia Belgisk Kongo Rhodesia Syd-Afrika-Sambandet Britiske områder i Vest- Afrika Britiske områ,der i Øst- Afrika Andre britiske områder Syd-Afrika m. v.. 1 670 1 918 1 241 226 2 797 2 283 2 208 7 22 1 1 659 491 1 650 22 6 9 12 2 14 104 40 - - - 19 32 14 11 11 5 2 4 12 1 283 255 283-3 1 1 657 188 552 57 453 714 283 135 797 396 707 50 8 97 15 29 6 20 4 4 2 1 349 490 2-6 2 1 559 53 19 3 Under utførselen er ikke tatt med fiske- og fangstprodukter, herunder hvalolje, som er levert direkte fra fangstfeltene.
79 Nr. I og 2. Innførsel Utførsel November November Land Produksjonsland Innkjøpsland Forbruksland Salgsland 1937 1937 1937 1937 1000 kr. kr. kr. kr. kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 28 Algerie 70 50 52 10 85 Madagaskar Marokko, fransk protektorat 13 12 1 22 35 med Tanger 30 89 23 57 44 10 Tunis 268 73 254 56 26 16 Fransk Vest-Afrika 8 2 7 60 Andre franske områder i Vest-Afrika 1 205 34 41 Fransk Sornalkyst Libya Erytrea og ital. Somalkyst 63 31 Portugisiske bes. i Afrika. 35 14 45 51 Spansk Marokko, sp. Guinea 4 Kanariøyene 5 10 10 31 14 27 22 43 26 4 2 36 30 85 35 9 16 17 10 40 2 Nord- og Mellem-Amerika 5 og Vestindia 218 17 585 124 16 176 431 8 230 5 163 7 861 Alaska - - - - - - Canada 4 571 4 429 2 638 2 526 165 158 164 157 De Forente Stater 9 014 10 908 9 852 10 714 4 666 7 387. 4 636 7 055 Grønland - 29 - - -- - - - Newfoundland 8 4 8 4 St. Pierre og Miquelon.. - - Britisk Honduras 16 11 1 1 Costa Rica - - 8 2 8 2 Cuba 26 35 21 27 186 209 180 207 Domingo-Republikken - - 1 7 1 7 Guatemala 25 19 21 10 9 20 9 18 Haiti 12 12 10 9 3 12 4 12 Honduras 6 6-1 - - - Jamaica 161 204 9 6 10 3 9 3 Mexico 203 170 181 99 108 342 98 313 Nicaragua - - 4 1 3 1 Panama 3 073 4 823 3 073 4 823 18 54 16 54 El Salvador 422 168 365 153 3-2 - Andre brit. bes. i V.india 10 7 - - 17 14 17 13 Puerto Rico, am. Virginoyer - 4 5 4 5 Franske bes. i Vestindia - 1 - ] - Nederl.»» --»-- 46 309 64 6 11 3 9 2 Syd-Amerika 660 4 218 1 744 2 576 1 749 1 957 1 575 1 660 1 554 3 392 924 1 968 547 999 523 891 - - 4 43 4 41 724 582 536 477 498 544 406. 460 173 5 173 4 243 18 242 18 Argentina Bolivia Brasil Chile Colombia m. Galapagosøyene Ecuador Falklandsøyene Paraguay Peru 88 19 43 8 111 135 93 68 15 4 12 14 19 10 16 _ - 5 - _ - 2 1 2 1-54 68 50 58
1939. 80 Innførsel Utførsel Land November November Produksjonsland Innkjøpsland Forbruksland Salgsland f 1937 I 1937 1937 I 1937 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 123 Uruguay 80 264 110 237 97 Venezuela 122 6 11 12 7 7 Britisk Guiana 2. - 2-2 Fransk» - - - - - - - Neden.» 98 75 53 33 1 1 1 1 Asia Arabia China m. Mongolia og Tibet Irak Japan Mandsjukuo Palestina Iran Siam Syria Britisk India hv.u. Burma Malakka Ceylon Hong Kong Andre britiske besiddelser i Asia Fransk Indo-China og franske besiddelser i India Filippinene Nederlandsk India m. nederl. Guinea Portugisiske bes. i Asia Andre land i Asia Australia og andre land 131 i Stillehavet 109 95 14 310 898 263 844 Austral-Sambandet Hawaii New Zealand Oyer i Stillehavet For ordre 6 194 6 638 1 817 2 219 4 074 3 573 3 197 3 017 61 73 2 25 - - - - 200 342 109 190 144 195 90 134 2 17 1 9 2 8-8 887 1 246 474 816 2 854 2 597 2 406 2 363 466 405 112 63 5 20 4-71 91 62 38 93 76 84 75 912 1 106 1 1 28 - - - 7 42-27 59 54 58 54 2 3 2-15 10 14 9 1 383 1 076 515 724 618 191 395 130 179 144 7 24 60 171 40 141 81 100 28 23 21 15 16 5 - - - - - 43 5 148 62 215 91 2 1 3 4 18 77 2 68 76 9 29 28 17 28 1 719 1 850 286 179 125 156 65 62 5 3 3 1 1 89 18 62 6 243 818 206 780 3 1 - - 2-2 - 39 90 33 8 65 80 55 64 806 345 I alt 107 435 132 227 107 435 132 227 65 439 80 193 65 439 2 80 193 Omsetningen av skip med enkelte land:' 5 Danmark 5 020 5 5 020 Frankrike - 965 965 Hellas 525 525 Storbritannia og N.-Irland 2 558 4 132 2 558 6 457 Sverige 10 779 3 407 10 779 3 407 Tyskland 5 418 3 093 Panama - 4 823 4 823 Chile - 229 Japan - 335 1 695 2 489 1 160 490 1- Verdiene er tatt med i tabellen ovenfor. 2 I utforselen for november 1937 er tatt med verdien av nybygninger som er levert til utlandet i januar november. 229 335 1 695 2 489 1 160 490
81 Nr. 1 og 2. Handelsomsetningen med forskjellige desember. Innførsel Utførsel Land Desember Desember Produksjonsland Innkjøpsland Forbruksland Salgsland Europa Belgia og Luxembourg.. Bulgaria Danmark Estland Finnland Frankrike Færøyane Gibraltar, Malta Hellas [Hand Island Italia Jugoslavia Latvia Litauen Nederland Polen og Danzig Portugal Romania 1937 1937 1937 1937 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 63 194 76 479 72 496 84 479 67 264 70 528 69 749 73 426 4 593 3 794 4 160 3 003 2 971 3 337 2 917 3 193 11 110 3 95 41 1 41 1 2 359 5 668 3 704 7 307 2 894 1 974 2 937 2 063 78 72 75 70 25 22 25 22 747 952 670 925 1 355 1 851 1 277 1 836 4 700 3 699 4 975 4 318 4 358 6 185 4 570 6 270 10 2 10 2 17 25 17 25 - - - - 66 32 63 31 96 59 90 48 15 65 15 65 31 17 31 15 192 188 169 155 85 174 84 173 62 133 61 133 1 712 784 1 695 775 1 784 2 051 1 784 2 052 36 260 13 133 44 39 44 39 136 565 132 565 78 43 78 41 1 - - - 523 20 523 11 3 123 2 872 4 363 3 809 1 913 2 878 2 267 3 116 2 456 1 401 2 353 1 360 1 826 582 1 526 575 296 394 303 392 219 460 192 462 73 10 7 5 31 80 31 64 1 Sovjet-Samveldet 369 3 812 1 332 3 775 1 856 58 584 58 Spania 427 291 426 287 830 1 003 774 650 Storbritannia og N.-Irland 14 191 15 731 20 716 20 852 27 160 28 271 30 760 30 724 Svalbard 4 276 4 276 211 243 211 243 Sveits 952 954 1 015 949 1 044 465 912 302 Sverige 8 623 9 187 9 225 9 649 5 466 4 838 5 701537! Tsjekkoslovakia 1 164 2 876 1 113 2 759 598 943 579 920 Tyrkia, europeisk og asiat. 51 130 44 84 101 567 74 567 Tyskland hv.u. Østerrike 15 425 21 568 15 533 22 216 11 418 14 126 11 552 14 389 Ungarn 445 821 420 637 164 47 63 47 Andre europeiske land, omfattende Albania og An- 2 dorra 1 2 1 Afrika Egypt Engelsk-egyptisk Sudan Etiopia Liberia Belgisk Kongo Rhodesia Syd-Afrika-Sambandet... Britiske områder i Vest- Afrika Britiske områder i Øst- Afrika Andre britiske områder i Syd-Afrika m. v 1 111 2 226 212 989 2 275 2 026 1 746 1 126 18 192 13 191 1 136 220 1 134 219 9 1 - - 33 12 32 12 37 44 - - - - 14 21 1 7 33 7 17 9 2-5 4 2 3 2 598-598 3 2 2-48 207 23 89 655 853 443 716 738 786 322 714 50 30 3 73 7 8 14 6 13 9 6 6 I Under utførselen er ikke tatt med fiske- og fangstprodukter, herunder hvalolje, som er levert direkte fra fangstfeltene.
1939. 82 Land Innførsei Desember Produksjonsland Innkjøpsland Utførsel Desember Forbruksland Salgsland 1937 1937 1937 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1937 1000 kr. 1000 kr. Algerie 42 33 17 13 Madagaskar 3 4 1 Marokko, fransk protektorat med Tanger 74 31 64 19 Tunis 66 47 40 23 Fransk Vest-Afrika Andre franske områder i Vest-Afrika 3 48 Fransk Somalkyst 19 33 Libya Erytrea og ital. Somalkyst Portugisiske bes. i Afrika. 11 181 1 Spansk Marokko, sp. Guinea Kanariøyene 32 14 32 14 Nord- ogmellem-amerika og Vestindia 16 786 14 980 15 052 12 592 Alaska 3 3 Canada 5 155 3 265 3 789 2 493 De Forente Stater 9 004 10 574 10 795 9 836 Grønland 2 2 Newfoundland St. Pierre og Miquelon. Ti Britisk Honduras 17 8 Costa Rica Cuba 13 24 11 24 Domingo-Republild en... Guatemala 170 27 157 5 Haiti 26 35 24 32 Honduras 7 Jamaica 96 207 12 6 Mexico 152 126 119 26 Nicaragua Panama El Salvador 155 177 145 161 Andre brit. bes. i V.india. 2 65 2 Puerto Rico, am.virginøyer Franske bes. i Vestindia 1 1 Nederl.»»»--. 1 986 466 16 17 28 2 2 23 39 37 71 2 10 23 7 132 6 394 7 056 - - - 105 161 103 6 473 5 429 6 471 21 23 17 - - 1 1 1 22 13 16 301 420 298 2 10 1 10 17 10 1 6 1 - - - 7 4 7 123 145 74 1 3 1 29 111 28 9 1 6 13 32 12 6 14 5 1-1 7 4 4 1 16 17 4 22 10.11 6 06': 15'; 5 111 2: 1`, 42( 1( 1Z 14Z 111 31 fl Syd-Amerika 3 407 2 979 1 722 2 092 Argentina 2 109 Bolivia 2 297 1 253 1 612 Brasil 314 476 213 349 Chile 60 102 60 101 Colombia m. Galapagosøyene 663 23 24 9 Ecuador 23 3 10 Falklandsøyene 1 Paraguay 5 Peru 63 11 58 2 190 1 221 3 424 27 108 14 126 3 121 1 798 16 747 33 119 48 2 178 1 930 1 174 2 360 27 47 117 2 662 1 7H 11 48E 33 97 1 168
83 Nr. I og 2. Land Innførsel Desember Produksjonsland Innkjøpsland 1937 I 1937 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. Utførsel Desember Forbruksland Salgsland 1937 1937 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. Uruguay Venezuela Britisk Guiana Fransk Nederl. 90 11 69 3 11 52 67 7 30 12 223 41 1 2 132 14 34 175 20 76 7 34 tsia Arabia Mina m. Mongolia og Tibet Irak Japan Handsjukuo Palestina Iran Siam "Syria Britisk India hv.u. Burma Malakka Ceylon Hong Kong Andre britiske besiddelser i Asia Fransk Indo-China og franske besiddelser i India Filippinene Nederlandsk India m. nederl. Guinea Portugisiske bes. i Asia. Andre land i Asia 8 472 34 150 29 661 289 1 064 1 216 56 10 2 136 120 70 693 1 91 1 845 7 5 915 41 289 10 878 184 661 666 12 16 574 78 59 620 124 1 703 3 521 2 516 2 15 101 177 9 2 375 553 22 999 563 1 1 30 1 6 3 872 311 16 4 21 28 728 6 333 633 28 197 5 614 1 162 6 4 182 64 4 66 11 848 65 19 6 9 39 130 1 2 878 4 437 1 1 326 112 11 6 874 3 368 18 275 64 55 7 947 139 24 6 62 10 662 43 17 6 1 4 9 27 30 162 45 1 1 1 788 1 216 8 524 55 7 683 69 21 6 27 90 1 Australia og andre land i Stillehavet Austral-Sam,band et Hawaii New Zealand Øyer i Stillehavet 67 57 1 9 90 41 49 34 33 1 754 656 5 91 2 1 343 704 1 283 622 5 5 53 77 2 1 221 1 167 5 49 For ordre 772 379 I alt 93 037 102 669 93 037 102 669 86 001 Omsetningen av skip med enkelte land:' 3 Danmark 493 3 1 148 Finnland Litauen 42 42 142 444 Nederland Storbritannia og N.-Irland Sverige Tyskland hvolu. Østerrike Japan 952 2 066 1 310 1 288 5 993 713 952 1 3101244 2 066 1 288 5 993 230 Verdiene er tatt med i tabellen ovenfor. 86 290 86 001 -^ 1 148 511 142 444 1 264 1 244 874 230 86 290 511 1 264 874
1939. 84 Handelsomsetningen med f orskjellige land,' januar desember. Innførsel Utførsel Land Januar desember Januar desember Produksjonsland Innkjøpsland Forbruksland Salgsland Europa 1937 1937 1937 1937 1000 kr. I 1000 kr. 1000 kr. I 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. I 1000 kr. 853 384 21 250 602 74 1 143 212 156 2 559 1 474 9 272 953 072 958 114 1 059 382 623 136 623 092 651 821 654 761 Belgia og Luxembourg.. 41 759 56 382 38 665 52 064 23 297 33 650 21 476 28 81, Bulgaria 804 1 050 442 498 140 141 139 141 Danmark 41 740 58 727 62 919 78 751 33 906 29 498 34 967 30 671 Estland 1 539 1 552 1 440 1 408 421 2 048 418 2 041 Finnland 6 308 18 695 5 838 18 061 12 696 16 595 12 547 16 531 Frankrike 36 331 42 802 39 508 48 586 51 620 43 529 58 352 52 0& Færøyane 384 393 390 388 553 605 521 60, Gibraltar, Malta 25 19 21 19 786 644 781 631 Hellas 1 800 1 876 1 641 1 694 151 1 804 139 1 24 Irland 218 291 217 287 1 723 1 811 1 350 1 64< Island 4 848 7 306 4 797 7 273 2 878 4 002 2 857 3 87 Italia 22 673 14 342 22 518 14 133 23 448 20 927 23 451 21 101 Jugoslavia 1 757 763 1 072 272 837 556 799 53; Latvia 821 4 575 812 4 522 1 084 1 321 1 061 1 27 Litauen 597 106 527 42 1 605 218 1 510 16' Nederland 38 733 32 627 54 962 41 888 20 523 27 863 22 074 30 211 Polen og Danzig 22 861 23 013 19 302 22 753 11 224 9 904 9 340 9 361 Portugal 5 556 6 017 5 639 6 104 14 943 10 226 14 806 10 111 Romania 154 4 327 74 3 207 712 626 701 54: Sovjet-Samveldet 19 256 15 844 18 873 15 360 9 400 1 684 7 325 1 21' Spania 4 915 7 693 5 531 6 938 9 617 6 010 8 126 458 Storbritannia og N.-Irland 193 297 236 472 275 696 318 085 193 863 206 997 220 531 235 851 Svalbard 6 518 5 740 6 519 5 740 1 187 1 019 1 188 1 02: Sveits 11 984 9 927 12 336 10 997 6 159 5 142 5 207 4 19: Sverige 137 033 138 279 143 015 144 776 69 238 66 148 71 942 70 641 Tsjekkoslovakia 23 112 31 129 21 810 29 465 8 054 14 128 6 433 10 30] Tyrkia, europeisk og asiat. 3 052 1 556 2 283 991 2 013 2 606 1 986 2481 Tyskland hv.u. Østerrike 219 781 225 154 206 106 219 443 119 233 112 536 120 392 112 24' Ungarn 5 528 6 414 5 161 5 637 1 793 835 1 371 60: Andre europeiske land, omfattende Albania og Andorra 321 19 31 1 1' Afrika Egypt Engelsk-egyptisk Sudan. Etiopia Liberia Belgisk Kongo Rhodesia Syd-Afrika-Sambandet.. Britiske områder i Vest- Afrika Britiske områder i Øst- Afrika Andre britiske områder i 19 726 8 494 6 405 25 584 29 426 17 794 16 66, 1 233 555 983 11 211 7 132 11 093 709 42 30 13 112 73 85 6, 893 4 2 291 9 5 225 142 90 9 68 10 62 158 20 81 1 616 1 658 918 51 56 13 L 1 274 1 031 556 5 716 9 362 3 997 64F 8 504 71 10 5 5081 9 119 6701 73: 291 313641 311 1671 204 1221 101 Syd-Afrika m v 27 96121 21 161 12 7 1 Under utførselen er ikke tatt med fiske- og fangstprodukter, herunder hvalolje, som er lever direkte fra fangstfeltene. Oppgavene for er foreløpige.
85 Nr. 1 og 2. InnførselI Utførsel Land Januar desemberi Januar desember Produksjonsland Innkjøpsland I Forbruksland Salgsland 1937 1937 I 1937 1937 1000 kr. 1000 kr. I 1000 kr. 1000 kr. i 1000 kr. 1000 kr. I 1000 kr. I 1000 kr. Ogerie 926 678 796 461 148 231 147 228 dadagaskar 94 53 30 7 218 167 215 162 darokko, fransk protektorat med Tanger 1 134 1 265 968 984 318 282 271 221 runis 2 495 1 349 2 333 1 271 138 314 136 314 Fransk Vest-Afrika 61 59 48 7 113 312 60 111 ndre franske områder i Vest-Afrika 219 1 113-4 566 659 61 114 "fransk Somalkyst - 12 663 561 - - - - Iiibya 6 77-38 1 1 1 1 Erytrea og ital. Somalkyst 5 - - - - - - - Portugisiske bes. i Afrika.. 231 396 16 182 857 959 666 732 spansk Marokko, sp. Guinea 4 35 1 33 2 21 1 29 K anariøyene 265 359 259 337 155 222 139 142 S'ord- ogmellem-amerika og Vestindia 193 918 177 957 174 052 158 259 68 692 91 394 66 398 86 442 Maska 2 13 2 6 1-1 - Danada 45 806 38 897 33 902 23 026 2 463 2 515 2 425 2 389 De Forente Stater 119 085 110 271 129 284 120 003 60 861 80 443 58 872 75 824 Grønland 85 86 - - 4 2 - - Newfoundland 462 - - 2 61 110 57 83 St. Pierre og Miquelon.. - - - - - - - - Britisk Honduras...... 722 224 - - 10 19 9 15 Costa Rica 203 110 3 3 166 60 148 58 Cuba 999 231 946 210 1 829 2 137 1 804 2 135 Domingo-Republikken... 18 1 - - 29 40 28 36 Guatemala 821 451 577 405 100 162 83 147 Haiti 372 328 320 267 54 165 50 160 Honduras 269 454 21-14 7 7 2 Jamaica 1 512 2 325 109 112 76 37 68 29 Mexico 1 525 3 116 1 088 2 436 1 362 1 916 1 253 1 841 Nicaragua 6 3 1 3 23 22 13 15 Panama 3 075 7 164 3 075 7 163 448 3 292 431 3 280 El Salvador 5 135 4 876 4 709 4 414 37 23 33 23 Andre brit. bes. i V.india 138 393 11 5 934 192 922 172 Puerto Rico, am. Virginøyer 8 13-4 98 150 97 149 Franske bes. i Vestindia.. 3 3-1 12 32 13 23 Nederl.»»»--.. 13 672 8 998 4 199 110 70 84 61 Syd-Amerika 36 929 59 046 Argentina 23 022 49 342 Bolivia 1 64 Brasil 4 872 4 8'16 Chile 962 697 Colombia m. Galapagosøyene 1 925 933 Ecuador 106 107 Falklandsøyene 3 2 Paraguay 53 - Peru 1 447 651 21 268 13 188 3 545 942 42 1 3 60 43 839 20 529 24 520 17 693 20 886 36 963 9 929 11 759 9 052 10 880-288 551 118 194 3 491 5 410 7 071 4 521 6 087 669 409 466 543 692 662 1 230 1 366 812 677 48 179 305 146 201 2-5 - - 25 39 25 32 594 823 951 618 632
1939. 86 Land Innførsel Januar desember ProduksjonslandInnkjøpsland Utforsel Januar desember Forbruksland Salgsland I 1937 1937 1937 1937 1000 kr. I 1000 kr. I 1000 kr. I 1000 kr. 1000 kr. I 1000 kr. 1000 kr. I 1000 kr. Uruguay 3 304 879 2 679 352 1 943 1 813 1 660 1 341 Venezuela 195 209 40 463 234 143 149 9E Britisk Guiana 9 41 6 17 40 46 36 4:] Fransk» - - - _ - - - - Nederl.» 1 030 1 285 469 578 19 5 13 Asia 84 405 79 573 29 685 23 840 34 703 45 247 22 948 3585 Arabia 913 687 211 286 4 6 3 5 China m. Mongolia og Tibet 6 110 3 765 5 101 2 300 2 850 7 476 2 029 6 20E Irak 33 31 10 12 70 104 51 86 Japan 12 663 15 202 7 908 8 585 19 533 23 819 12 284 20 191 Mandsjukuo 4 460 5 729 415 1 223 27 115 22 52 Palestina 5 185 2 617 4 163 2 376 563 722 509 498 Iran 12 803 13 556 362 63 210 22 160 4 Siam 330 450 84 274 980 980 971 968 Syria 37 67 25 27 137 123 72 118 Britisk India hv.u. Burma 14 551 12 017 6 688 5 692 6 474 6 933 4 273 4 745 Malakka 1 237 670 161 183 1 065 1 496 681 910 Ceylon 776 1 065 189 302 246 197 158 101 Hong Kong 2 1 3-51 975 49 697 Andre britiske besiddelser i Asia 1 006 1 028 1 933 1 225 13 11 7 8 Fransk Indo-China og franske besiddelser i India. 131 29-15 78 41 29 9 Filippinene 1 241 1 607 162 215 953 376 905 299 Nederlandsk India m. nederl. Guinea 22 898 21 041 2 265 1 058 1 442 1 847 740 953 Portugisiske bes. i Asia. 23 4 3 4 7 4 5 4 Andre land i Asia 6 7 2 - - - - - Australia og andre land i Stillehavet 2 764 3 343 1 037 992 6 418 9 579 5 937 8 649 Austral-Sambandet 2 255 2 704 946 922 5 495 8 684 5 154 7 982 Hawaii 18 5 10 2 11 20 10 20 New Zealand Øyer i Stillehavet 490 634 81 68 894 865 770 646 1 - - - 18 10 3 1 For ordre - - - - 7 439-3 910 - I alt 1 192 650 1 292 717 1 192 650 1 292 717 786 501 823 258 786 501 823 258 Omsetningen av skip med enkelte land: 1 Danmark 9 790 21 819 9 790 21 819 2 751 1 695 2 751 1 695 Finnland 10 175 10 175 615 2 383 615 2 383 Frankrike 137 1 909 137 1 909 16 973 1 715 16 973 1 715 Hellas 525 931 525 931 - - - Italia 8 000 463 8 000 463 879 45 879 45 Litauen - - - - 1 248-1 248 - Nederland 6 849 89 6 849 89 826 5 556 826 5 556 Polen og Danzig 3 140 55-55 - - - - Storbritannia og N.-Irl.. 23 796 30 734 35 242 39 497 4 458 4 934 4 458 4 934 Sverige 53 855 45 424 53 855 45 424 2 891 2 506 2 891 2 506 Tyskland hv.u. Østerrike. 39 646 35 256 27 801 26 493 3 815 4 788 3 815 4 788 Canada - 3 539 - - - - - Panama - 7 163-7 163-2 787 2 787 China. 3 691-3 691 - - 1 749-1 749 Japan - - - - 2 462-2 462 - Filippinene - - - - 697-697 - Verdiene er tatt med i tabellen ovenfor.
87 Nr. 1 og 2. Handelsomsetningen med forskjellige land,' januar 1939. Innførsel Utførsel Land. Januar Januar Produksjonsland Innkjøpsland Forbruksland Salgsland ]uropa 73 203 70 091 3elgia og Luxembourg. 4 078 3 891 3ulgaria 126 121 )anmark 5 606 4 714 i]stland 122 121 rinnland 609 618 rrankrike 2 813 2 785 rærøyane 14 3 ;Iribraltar, Malta 1 1 hellas 210 33 rland 1 12 sland 551 31 talia 1 084 1 220 rugoslavia 50 181,atvia 37 158,itauen 167 114 q-ederland 2 565 2 699?olen og Danzig 2 455 1 921?ortugal 272 391 Iomania 130 16 ;ovjet-samveldet 1 401 2 365 3pania 541 267 3torbritannia og N.-Irland 17 854 18 658 ;valbard - - 3veits 1 032 730 ;verige 16 615 12 814 Psjekkoslovakia 803 1 788 Pyrkia, europeisk og asiat. 138 428 Pyskland, hv.u. Østerrike 12 860 12 689 Jngarn kndre europeiske laud, omfattende Albania og Andorra 1 068 1 322 1939 1939 1939 1939 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 80 079 79 448 48 842 63 291 51 367 66 140 3 6 3 1 3 2 1 22 1 17 12 968 3 261 2 666 3 343 2 649 3 083 110 59 1 1 966 6 025 1 438 1 352 1 531 1 398 113 120 100 9 100 9 512 601 564 516 563 516 070 3.385 3 697 4 471 4 468 5 025 14 3 66 32 65 32 1 1 76 121 76 120 196 25 5 8 5 8 1 12 80 116 60 91 550 28 113 94 110 91 111 1 212 2 579 2 951 2 579 2 951 24 102 17 85 18 76 36 152. 8 88 8 88 167 114 21 714 21 714 383 3 739 3 202 2 315 3 309 2 434 312 1 900 1 526 1 453 1 497 1 352 272 390 771 1 123 775 1 127-5 30 64 30 59 370 2 345 1 164 1 164 542 264 244 1 281 230 951 239 25 089 13 057 19 124 14 823 22 339 - - - - - 140 931 420 295 384 332 854 13 263 5 214 7 689 5 452 7 985 674 1 602 554 934 518 894 121 421 113 364 84 364 960 13 252 12 214 14 473 11 945 13 881 373 1 147 64 111 64 1 1 1 1 irrika 1 410 1 333 Egypt 60 7 Engelsk-egyptisk Sudan... 1 1 Etiopia 45 46 Liberia 17 20 Belgisk Kongo 7 44 Rhodesia 1 - vd-afrlka-sambandet... 86 97 Britiske områder i Vest- Afrika 784 854 Britiske områder i Ost- Afrika 12 28 Andre britiske områder i Syd-Afrika m. v. 6 278 259 1 485 1 718 1 050 927 30 7 583 276 571 276-11 5 11 5 - - - 2 27 2 2 4 7 5 10 4 4 - - 7 2 2-51 59 516 610 311 454 1 206 584 44 30 7 7 7 6 6 1 1 1 1 Under utførselen er ikke tatt med fiske- og fangstprodukter, herunder hvalolje, som er levert direkte fra fangstfeltene.
1939. 8 8 Innførsel Utførsel Land Januar Produksjonsland Innkjøpsland Forbruksland Januar Salgsland 1939 1939 1939 1939 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. Algerie Madagaskar Marokko, fransk protektorat med Tanger. Tunis Fransk Vest-Afrika Andre franske områder i Vest-Afrika Fransk Somalkyst Libya Erytrea og ital. Somalkyst Portugisiske bes. i Afrika Spansk Marokko, sp. Guinea Kanariøyene 12 4 108 18 4 158 41 10 42 7 6 39 117 2 23 9 1 26 8 101 22 17 108 25 16 1 41 26 2 4 13 36 22 18 13 24 25 40 65 53-1 7 20 2 12 20 6 6 45-7 4 C 2C Nord- og Mellem-Amerika og Vestindia Alaska Canada De Forente Stater Grønland Newfoundland St. Pierre og Miquelon.. Britisk Honduras Costa Rica Cuba Domingo-Republikken. Guatemala Haiti Honduras Jamaica Mexico Nicaragua Panama El Salvador Andre brit. bes. i V.india Puerto Rico, am. Virginoyer Franske bes. i Vestindia Nederl.»». 10 289 1 711 7 992 23 8 100 33 26 258 121 15 1 14 084 2 567 9 824 14 8 22 101 45 179 239 57 8 1 1 019 9 290 11 860 1 432 2 112 7 405 9 321 8 11 98 101 29 40 8 6 205 236 105 32 6 557 6 104 - - 100 87 5 454 5 557 - - 5 12 - - 1-25 24 160 83-10 9 12 3 15 2 1 5 4 128 122 2-604 39 23 3 15 108 5 19 1-15 8 6 479-99 5 407-5 - 1 21 160-7 3 2 4 121 1 596 18 15 5 1 13 5 656 87 5 127 12 24 82 10 10 15 1 3 112 38 3 107 19 6 Syd-Amerika Argentina Bolivia Brasil Chile Colombia m. Galapagosøyene Ecuador Falklandsøyene Paraguay Peru 4 958 3 680 486 163 197 7 14 2 798 2 136 351 1 27 3 3 556 1 790 2 696 1 381 349 296 117 3 17 21 4 3 2 316 1 667 1 166 827 24 12 563 459 26 23 75 52 36 29 - - 2 5 181 75 1 973 1 098 23 457 24 55 8-1 96 1 362 705 8 357 22 41 11 5 34
89 Nr. 1 og 2. Innførsel Utførsel Land Januar Januar 1 Produksjonsland lnnkjopsland Forbruksland I Salgsland 1939 1939 1 1939 1939 moo kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. Uruguay 326 165 326 26 223 152 197 147 Venezuela 7 19 2 2 20 17 14 16 Britisk Guiana 2-2 - - 16-16 Fransk» - - - - - - - Kederl.» 76 94 43 58 - - 4,sia 6 079 7 610 2 761 2 632 4 163 3 374 3 205 2 468 Nrabia 55 23 16 16 - - - - Dhina na. Mongolia og Tibet 162 200 105 145 87 272 65 224 [rak - - - - 7 2 5 2 Japan 985 1 281 608 800 3 089 1 443 2 329 890 Vlandsjukuo 379 429 41 25-11 - 11 Palestina 913 792 864 572 70 33 65 33 [ran 637 1 287 182 350 2 - - - 3iam 37 18 7 13 68 35 63 35 Slyria 9 1 8 1 11 5 10 5 Britisk India hv.u. Burma 1 392 593 649 313 570 512 463 318 Malakka 157 76 1 55 86 164 75 132 Deylon 36 57 7 12 25 21 23 5 [long Kong - - - - 7-7 - Andre britiske besiddelser i Asia 74 51 124 82 1 1 Fransk Indo-China og franske besiddelser i India. - - - - 7 1 - - Filippinene 24 167 4 27 28 719 26 716 Kederlandsk India m. nederl. Guinea 1 219 2 635 145 221 99 155 67 96 Portugisiske bes. i Asia - - - - 7-7 - N.ndre land i Asia - - - t ustralia og andre land i Stillehavet 103 121 78 48 534 715 512 Nustral-Sambandet 79 43 72 33 493 659 474 612 Hawaii 6 5-5 - 56 - - Kew Zealand 18 73 6 10 41-38 54 )yer i Stillehavet - - - - - - For ordre - 732 350 43 - I alt 96 042 1 96 037 96 042 1 96 037 64 629 77 219 64 629 77 219 )msetningen av skip med enkelte land: 2 Danmark 3 483 2 899 3 483 2 899 - - - Finnland -._ \.._ - 223-223 - -,itauen - - - 657-657 STederland - 28-28 1 008-1 008-3torbritannia og N.-Irland 4 222 5 312 4 222 5 312 - - - - 4verige 10 973 7,049 10 973 7 049 624 1 995 624 1 995 Panama - - - - 554-554 - Filippinene - - - 697-697 Tallet er rettet. 2 Verdiene er tatt med tabellen ovenfor. 666
1939. 90 Sammendrag av månedsoppgaver innsendt til Bank- og Sparebankinspeksjonen fra private norske aksjebanker.' Des. 1937 65 banker 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 24 764 23 008 29 531 24 292 28 334 48 407 35 706 41 401 27 811 32 711 34 853 666 698 535 523 465 569 601 166359! 1927051 1847731 1842201 1734111 139 403 149 602 728 2 803 53537f 444181 37 795 34 264 635 651 74 270 73 366 237 963 235 397 32 556 32 795 99 550 101 554 397 303 397 172 614 695 617 167 9 650 8 233 19 930 21 430 23 359 23 449 2 199 2 225 1 584 74 317 239 034 32 456 101 1-Å2 40462& 396 247 582 441 586 926 9 408 9 186 23 180 22 740 23 148 2 197 358 88 805 223 294 32 385 105 152 23 040 2 174 2 44924011 24911 758 1 969 2 721 5 314 5 834 5 723 4 464 7 585 5 737 2 078 16 846 19 659 21 958 24 640 2 450 2 200 23 944 16 016 19 196 18 436 16 535 12 481 13 679 1 666 917 1 8087201 841 077 1 865 073 1 830 682 1 759 860 1 757 504 Passiva. 168 Aksjekapital 805 169 005 169 405 168 785 168 135 168 735 168 735 54 738 59 363 59 326 59 453 59 667 60 665 64 543 5 000 5 000 5 000 5 000 5 000 5 000 5 000 134 605 769 990 311 913 2 017 26 077 75 544 22 629 42 229 18 681 1 500 594 1 356 768 680 1 131 12 441 15 619 Aug. 64 banker Sept. 64 banker Aktiva. 27 Kassebeholdning 575 22 744 23 170 Innestående i Norges Bank Utenlandske sedler og mynter mellomregn. med innenlandske banker og sparebanker I mellomregning med utenlandske banker nostro 289791 41738! 59986! I mellomregning med utenlandske banker bro.. 243 1 262 1 552 Debitorer i utenlandsk mynt 67 949 55 843 64 720 Ihendehaverobligasjoner.. 167 360 221 698 236 129 Aksjer 32 650 33 305 33 299 Pantobligasj oner 93 675 94 728 98 304 Innenlandske veksler vekselobligasjoner og sjekker.. 387 724 392 730 393 194 Forskj. debit., kassekred. m. v 581 198 607 011 608 089 Utenl. veksler og sjekker. 10 146 7 972 8 750 Løpende remburser 18 923 21 346 20 152 Bankbygning eller aksjer i 23 fast eiendom 107 og inventar.. 23 240 23 289 2 558 2 314 2 291 Overtatt fast eiendom Ikke innbetalt aksjekapital. Rekambioveksler m. v.... I regning med eget hovedkontor, filial eller avdeling Omkostninger m. v... Andre debetposter Tilsammen aktiva Fond Ansvarlig lånekapital.. Innskudd fra almenheten pa anfordring Innskudd fra almenheten på oppsigelse ell. bestemt tid. I mellomregn. med innenlandske banker og sparebanker I mellomregning med utenlandske banker nostro. I mellomregning med utenlandske banker bro. Kreditorer i utenlandsk mynt Postremisser Forskjellige kreditorer Løpende remburser Aksepter for egen regning for andres regn. Rediskonterte veksler, vekselobligasjoner m. v. innenl. Rediskonterte veksler, vekselobligasjoner m. v. utenl. Pantegjeld i bankbygning og overtatt fast eiendom... I regning med eget hovedkontor, filial eller avdeling Renter, diskonto m. v... Andre kreditposter Okt. Nov. 64 64 banker banker Des. 64 banker Jan. 1939 64 banker 158 255 178 252 173 257 166 434 145 845 155 372 838 280 832 596 838 303 816 539 829 408 834 877 374 384 354 433 365 344 352 968 317 983 311 537 1 297 935 1 215 1 282 1 711 2 057 22 627 19 297 19 905 21 354 21 334 19 952 57 931 79 365 86 836 84 766 75 081 91 389 10 144 12 464 12 954 12 284 27 422 11 561 38 330 51 737 48 590 51 286 50 259 46 123 20 113 18 208 18 221 19 502 21 427 21 059 50 50 50 50 1 318 2 075 1 925 2 085 1 937 2 038 1 454 1 243 1 105 998 857 873 190 233 274 192 691 778 626 614 611 611 610 610 39 1 142 223 695 510 188 44 951 49 558 57 276 60 950 12 053 6 725 5 563 5 544 5 746 5 884 18 332 14 087 Tilsammen passiva Ii 666 917 1 808 720 1 841 077 1 865 073 1 830 682 1 759 860 1 757 504 Disse banker representerer 97 pst. av alle aksjebankers forvaltningskapital.
91 Nr. 1 og 2..1 Sammendrag av månedsoppgaver innsendt til Bank- og Sparebankinspeksjonen fra storre sparebanker. Des. 1937 169 banker Ved utgangen av: Sept. Okt. Nov. Des. Jan. 1939 169 169 169 169 169 banker banker banker banker banker Aktiva. 1000 kr. I 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr, 1000 kr. 1000 kr. 161231 I. Kassebeholdning 128691 12 470 10 985 17 1141 13 752 2. Innestående i og i regning med innenlandske banker i alt 129 260 166 724 166 520 159 604 143 364 160 291 13 a. Norges Bank 855 724 23 713 23 178 20 014 23 676 b. Private aksjebanker 97 388 119 464 120 118 117 249 103 236 114 291 C. Andre sparebanker 18 017 23 547 23 224 22 341 26 404 22 324 965 13. Innestående i og i regn. med -utenl. banker 940 600 1 161 646 988 628 848 677 063 688 645 693 745 423 733 427 239 428 787 429 664 45 783 48 542 48 908 49 545 399 946 391 732 391 636 392 517 104 257 96 940 95 295 95 438 23 977 23 474 23 452 23 515 4 153 12 089 13 681 15 742 16 630 32 863 38 307 35 620 683 826 682 223 435 021 439 001 50 103 49 630 393 127 391 617 94 298 93 626 23 987 23 676 4 457 1 818 23 016 24 994 4. Egne verdipapirer 5. Pantobligasjoner i faste eiendommer 6. Beholdning av veksler.... 7. Utlån mot vekselobl. og gjeldsbevis 8. Utlån på kassekreditt 9. Faste eiendommer og inventar 10. Omkostningskonto 11. Andre debetposter Forvaltningskapital Passiva. 1. Sparebankenes fond (grunnfond og andre) 1 794 65011 890 13511 908 86211 907 021 1 86-9 27811 881 616 206 427 210 241 209 638 208 988 209 636 208 649 1 521 760 1 567 488 1 576 360 1 569 966 1 588 029 1 608 311 2. Innskudd i alt 14 a. Innskudd på folio 000 19 926 22 274 19 990 19 120 17 870 b. Innskudd på alm. sparebankvilkår og på oppsigelse 1 507 760 1 547 562 1 554 086 1 549 976 1 568 909 1 590 441 3. I regning med innenlandske banker i alt 27 798 31 841 34 619 34 542 33 101 33 934 o a. Norges Bank 0 0 0 0 0 b. Private aksjebanker 9 507 10 639 11 952 11 793 10 773 10 561 e. Andre sparebanker 18 291 21 202 22 667 22 749 22 328 23 373 0. I regning med utenlandske banker.. 41 66 39 39 39.. Andre kreditorer i løpende mellomregning 8 367 7 233 6 779 6 581 5 885 4 267 6. Egne lån og rediskonteringer.... 7 624 6 652 6 768 6 653 6 627 5 286 7. Konto for renter, diskonto m. v.. 17 423 54 620 61 929 66 980 13 829 8 784 8. Andre kreditposter 5 251 12 019 12 703 13 272 12 132 12 346 Forvaltningskapital 1 794 65011 890 135J1 908 86211 907 021 1 869 27811 881 616 Anm. De sparebanker som tas med, representerer ca. 82 pst. av alle sparebankers forvaltningskapital. Sparebankenes beliggenhet Sparebanker Oslo 3 De andre østlandsbyer 12 Østlandsbygdene.. 35 Oplandet : Byer. 3 : Bygder 18 Sørlandet Byer. 14 Bygder 17 Vestlandet Byer. 9» : Bygder 29 Trøndelagen : Byer. 5» Bygder 11 Nord-Norge : Byer. 5 --s-- : Bygder 8 I alt: Byer. 51 : Bygder 118 I alt. 169 CS Geografisk fordeling av innskuddene. Des. 1937 169 banker 1000 kr. 352 914 165 520 256 835 21 850 82 268 96 102 50 928 200 601 117 247 77 780 47 532 23 035 29 148 937 802 f183958 1 521 760 Innskudd ved utgangen av : Des. 169 banker 1000 kr. Jan. 1939 169 banker 1000 kr. 368 754 376 446 173 247 175 302 271 284 276 052 21 604 21 361 87 590 90 250 102 233 103 349 51 001 49 907 206 764 208 636 121 928 121 586 79 528 80 069 47 934 49 039 24 901 25 071 31 261 31 243 977 031 990 234 610 998 618 077 1 588 029 1 608 311 Bank enes beliggenhet Oslo.. Østfold.. Buskerud Vestfold.. Hedmark. Opland.. J. Telemark 1 Agder.. Vestlandet. Trøndelag. Nordland. J Troms.. I alt Private aksjebanker Innskudd ved utgangen av: g CS Des. Jan. 73-2 1939 z 12 16 7 7 14 8 64 Nov. 64 banker 1000 kr. 542 791 82 957 32 854 34 225 239 684 50 462 982 973 64 banker 1000 kr. 527 814 80 929 32 845 34 493 247 525 51 647 975 253 64 banker 1000 kr. 542 056 83 193 33 394 34 064 246 977 50 565 990 249
1 I 1 I 1939. 92 Det Statistiske Sentralbyrås engrosprisindeks. Gjennom - snitt 1930 1931 1932 1933 1934 1935 1936 1937 zi ce Ti P-4 <1-7,,.. E -' 1939 tz 0,..x o 0 0 A ce 1-D "C' m PE4 Vegetabilske levnetsmidler Animalske levnetsmidler Fôrstoffer og gjødning... Brensel og oljer Jern og metaller Murstein, sement og glass Trevarer... Tremasse, cellulose og papir Tekstilvarer. Ruder, skinn, lær, skotøy. Kjemiske og tekn. varer 126 138 113 115 125 179 175 153 173 141 173 107 119 95 108 111 177 170 139 154 129 156 121 111 100 110 120 175 152 126 160 126 152 123 107 98 112 126 165 150 127 160 129 147 120 113 100 110 129 161 166 128 166 132 144 124 119 110 110 134 164 168 122 166 131 144 125 126 121 116 141 175 182 131 172 141 148 145 141 136 142 186 180 234 182 187 160 163 134 '138 138 139 137 138 126 124 125 127 126 127 127 148 I146 145 146 148 150 153 153 150 148 148,145 145 144 143 141 147 148 146 146 145 144 141 143 141 141 140 144 144 141 138 137 137 137 137 137 136 136 136 179 182 182 181 180 181 179 175 172 172 171 169 169 176 176 176 176 176 176 176 176 177 177 177 177 177 241 241 241 241 241 241 241 241 241 241 241 241 241 160 175 168 159 152 149 150 152 152 150 148 145 144 178 180 180 180 178 177 175 175 175 175 175 176 176 148 154 152 150 144 145 144 143 143 142 142 142 142 156 162 161 159 157 153 153 152 152 152 150 148 147 Generalindeks 137 122 122 122 124 127 134 156 153 155 154 154 153 154 152 151 150 150 150 148 148 Jordbruksvarer: Vegetabilske Animalske. 139 145 115 126 119 112 120 107 118 113 132 121 137 128 172 141 158 167 167 169 165 168 143 137 138 140 140 141 142 149 1471144 145 147 151 155 155 150 149 149 144 142 I alt 143 123 114 111 115 124 131 151 152 153 151 153 153 156 151 149 146146 146 143 142 Fôrstoffer og gjødning.. 113 95 100 98 100 110 121 136 144 143 141 147 148 146 146 145 144 141 143141 141 Kolonialvarer 111 97 122 127 120 115 113 116 109 107 107 107 107 108 108 109 111 112 112 1121112 Industrivarer: Ravarer og halvfabrikata Helfabrikata. 132 148 123 133 121 136 123 136 126 138 127 138 137 145 177 162 166 174 172 168 165 163 162 160 160 160 158 1581158 160 161 161 162 160 160 160 160 160 159 159 159 160 I alt 142 129 130 131 133 134 142 168 163 166 166 164 162 161 161 160 160 159 159 158 159 Innførselsvarer Innenlandske varer 126 145 110 129 120 124 122 122 121 126 124 130 129 137 150 160 145 147 147 146 144 144 142 141 141 141 141 141 141 159 160 159 160 159 160 158 157 156 155 155 153 153
93 Nr. 1 og 2. Varesort Leveomkostninger og detaljpriser for desember og januar 1939. Det Statistiske Sentralbyrås beregninger over leveomkostningene pr. 15. desember ga som resultat at hovedindekstallet ble uforandret fra de 3 foregående måneder, 170. I desember 1937 var tallet 171. I januar 1939 gikk indekstallet ned til 169. Indekstallet for matvarer var 162 for desember mot 164 for desember 1937. For januar 1939 er matvareindeksen gått ned 1 poeng fra foregående måned, til 161. Utgiftene til drikkevarer og tobakk er steget 4 poeng i siste kvartalet fra september til desember - og 6 poeng i løpet av året. Indekstallet for kull, koks, ved og petroleum lå 9.5 pst. lavere ved utgangen av enn ved utgangen av 1937. I januar i år gikk indekstallet ned 2 poeng til. Indekstallet for bekledning var uforandret fra september til desember, men lå 3 poeng lavere i desember enn i desember 1937. Posten <Andre utgifter» holdt sig også uforandret i siste kvartalet, men er steget 2 poeng i det siste året. Tabell 1. Beregnede årlige leveomkostninger for en arbeiderfamilie på vel 4 personer (4.46) med et utgiftsbudsjett på vel 2000 kr. i 1914. Juli Des. Sept. Nov. 1914 1937 Des. Jan. I. Matvarer: Kr. I Kr. Kr. Kr. Kr. Kjøtt.. 153.85 276.93 283.08 275.39 Flesk... 41.14 63.77 66.65 67.47 67.47 Fiskemat.. 84.19 124.60 130.49 129.65 130.49 Melk, smør, ost, egg.. 351.93 563.09 577.17 584.201 580.68 Mel, gryn, poteter o.l... 121.46 195.55 184.62 179.76 174.90 Brod... 138.69 280.15 259.35 259.35 259.35 Kolonialvarer 128.37 164.31 159.18 160.46 160.46 Matvarer ellers 13.80 22.63 22.49 22.36 22.36 Tilsammen 1 033.43 1 691.03 1 683.03 1 675 321 1 675.96 Indekstall (juli 1914 = 100) 1939 Des. Sept. Nov. Des. Jan. 1937 1939 Kr. 275.39 180 184 180 179 179 67.47 155 162 164 164 164 126.29 148 155 154 155 150 563.09 160 164 166 165 160 183.40 161 152 144 148 151 259.35 202 187 187 187 187 161.75 128 124 125 125 126 22.22 164 163 162 162 161 1 658.961 164J 1631 1621 1621 161 II. Drikkevarer og tobakk.. 50.701 130.35 131.24 133.53 257 259 1 263 III. Lys og brensel: 1) Kull, koks, ved og petroleum. 2) Gass og elektrisitet 49.881 99.261 91.78 90.28 89.78 88.79 1991 1841 1811 1801 178.. 105.25 104.62 130 104.62 130 131 80.57 IV. Bekledning.. 313.58 513.07 504.19 505.37 164 161 161 V. Husleie.. 281.25 489.38 497.81 497.81 174 177 177 a VI. Andre utgifter a 259.13 a 545.75 a 552.42 a 552.56 211 a 213a213 b 202 b 212.12b 427.75b 433.48 b b 204b204 433.62 Hovedsum a 2068.54 a 3574.09 a 3565.09 a 3555.88 a 3559.63 a 3541,64 a 173 a 172 a 172 a 172 a 171 b 2021.53 b 3456.09 b 3446.15 b 3436.94 b 3440.69 b 3422.70 b 171 b 170 b 170 b 170 b 169 a. Med fagforeningskontingent. b. Uten fagforeningskontingent.
1939. 94 Tabell 2. Priser i småsalg i gjennomsnitt for endel av Rikets byer fra juni til januar 1939, sammenlignet med juli 1914. Varesort Mengdeenhet Juli 1914 Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. Jan. 1939 Stignini fra juli1914 til jan. 1939 Ore Ore Ore Ore Ore Ore Ore Ore Ore Pst. A. Matvarer. Oksekjøtt, ferskt, mellomstek Kg. 141 270 274 274 271 268 266 263 263 87 * høyrygg. - 1 130 234 237 237 233 232 230 227 224 72 * bibringe. _ 113 214 217 218 214 211 210 207 204 81 Sauekjøtt, ferskt, forpart.. _ 140 230 245 240 217 204 200 203 207 48 s stek... _ 149 253 270 264 244 225 223 227 231 55 salt, norsk, forpart _ 112 184 190 196 198 191 182 183 184 64 lår.. - ' 125 195 202 208 209 201 195 194 196 57 * islandsk, forpart _ ' 93 168 166 168 168 168 169 169 170 83 * lår. - 1 100 173 172 172 172 173 175 177 177 77 K al vekjøtt, ferskt,gjøkalv,bryst _ 129 240 241 244 243 244 244 244 247 91 stek - 144 283 282 287 288 288 287 285 288 100 spekalv, forpart - i 93 174 176 181 181 176 174 181 176 89 bakpart _ i 102 189 192 198 197 192 192 201 196 92 Hvalkjøtt _ 1-75 Kjøttdeig, alminnelig. _ ' 123 242 243 244 243 241 238 236 234 90 Karbonadedeig - 1 165 308 309 309 307 306 304 303 302 83 Middagspølser, ferske.. _ 113 210 210 210 209 209 209 209 208 84 røykte. _ ' 97 189 191 191 191 191 190 189 188 94 Skinkestek... _ 157 244 249 253 255 257 257 256 258 64 Flesk, ferskt, norsk, sideflesk _ 141 214 220 227 228 229 231 232 232 65 saltet, - 146 225 230 236 235 239 240 240 241 65 amerik. karbonadeflesk _ 154 246 245 247 248 256 257 254 252 64 Torsk, nyslaktet sloyd, uten bode. saltet... Hyse (kolje), fersk, nyslaktet røykt.. Sei, nyslaktet. sløyd, uten hode Kveite, stor, oppskåret.. Makrell, fersk (ikke småmakrell) Sild, fersk (ikke småsild).. Spekesild, norsk,'"/,, stk. pr. kg. Klippfisk, Møre Sørlandet Uer, saltet Fiskeboller, prima Melk, nysilt. skummet Fløte, alm. rå. Kremfløte Kondensert melk, usukret Smør, meierismør fjellsmør Margarin, animalsk, beste billigste vegetabilsk, beste Ost, norsk sveitser,. imit... gauda F 45.... geitemysost B. G. 30.. - nøkkelost H. 30.. kumysost.... --- pultost Beregnet pris. - 83 74 74 74 80 82 79 79 80 2-45 54 54 53 58 60 57 56 56 24-40 62 63 66 66 70 66 66 66 65-35 65 64 63 65 66 66 66 65 86-65 90 90 90 91 92 89 89 91 40-43 53 52 53 54 57 57 56 54 26-30 49 48 51 51 53 51 51 50 67-97 246 241 242 242 237 234 232 233 140-54 65 80 86 93 97 93 76 41-22 54 58 60 65-50 84 88 87 89-75 99 103 103 103 95 121 123 122 122-40 62 62 63 63-70 98 98 98 99 Liter 17 31 31 31 31 8 10 10 10 10-81 171 172 171 171 ' 150 282 282 282 282 1 1 1 boks 31 55 55 55 56 Kg. 244 360 361 361 365-222 319 326 330 334-144 213 213 212 212-108 141 140 140 140-120 184 184 184 184-186 355 352 351 350-163 236 237 237 238-164 226 227 227 226-81 194 195 194 195-58 79 79 78 78-85 139 139 138 141 66 63 64 51 132 89 89 90 89 78 100 101 103 103 37 124 127 127 128 35 64 63 63 64 60 100 100 100 99 41 31 31 31 31 82 10 10 10 10 25 171 171 171 171 111 282 282 284 286 91 56 56 56 56 81 365 368 372 372 52 333 338 339 338 212 215 211 211 47 140 142 138 138 28 184 185 183 182 53 351 352 356 362 95 239 239 240 243 49 228 231 234 237 45 197 199 198 201 48 79 80 84 87 50 142 142 142 144 69
95 Nr. 1 og 2. Tabell 2 (forts.). Priser i smetsalg i gjennomsnitt for endel av Rikets byer fra juni til januar 1939, sammenlignet med juli 1914. Varesort Mengdeenhet Juli 1914 Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. Jan. 1939 Stigning fra juli 1914 til jan. 1939 Ore Ore Ore Ore Ore Ore Ore Ore Ore Pst. Egg, ncrske, friske H vetem el, finsiktet, norsk formaling........ Rugmel, blandet siktemel Byggmel, norsk Havremel, norsk, finsiktet Potetmel, superior ell. lign.. Alm. husholdningsbrød (rug) Hveteloff Kneipbrod Grovbrød Havregryn, norske, pressede Byggryn, hele, prima.. Risengryn, prima Semulegryn (av hvete).. Makaroni pr. pk. à V, kg. Poteter HodekAl Gulerotter Bonner, brune.. Erter, gule (Magdeburg). Appelsiner (Valencia).... Epler, friske (Am. Baldevin) Plommer, sultana 80/85 stkr. Rosiner (Valencia selected). Torkede epler, amerikanske. Kaffe, Rio, alm., brent. Santos superior. Salvador Java, Bali Farin Raffinade Sjokolade, alm., norsk, koke nr. 3 Kakao, norsk (pr. pk. A, 1 kg.) Te (Ceylon) Sirup, prima, engelsk Salt, kjøkkensalt B. Lys og brensel. Kg. - - - 'J., kg. 3 kg. Kg V_ a_ 130 163 191 199 221 244 244 233 179 38 31 42 42 42 39 38 38 38 38 23 20 38 38 37 34 34 34 34 34 70 39 39 39 38 38 38 38 37 52 53 54 54 55 55 55 55 47 70 71 71 71 71 72 72 72 53 23 46 46 46 43 43 43 43 43 87 43 85 84 84 81 81 81 81 81 88 27 48 48 48 46 47 47 47 47 74 23 43 43 43 41 41 41 41 41 78 34 47 47 47 47 46 47 47 47 38 27 45 44 45 44 44 44 44 44 63 48 77 77 77 77 77 77 78 77 60 65 66 66 65 64 63 62 63 29 36 36 36 36 30 36 36 36 24 32 62 64 54 46 42 42 41 44 38 8 49 46 27 23 23 22 23 26 225 8 41 60 39 35 30 28 29 36 350 47 64 64 64 64 64 64 67 68 45 35 58 58 59 58 59 58 59 60 71 88 87 85 85 84 87 87 80 - - - - - - - - 95 138 139 138 138 138 138 138 138 45 87 112 114 113 113 114 112 115 115 32 109 306 306 305 304 304 305 303 306 181 215 253 252 256 255 254 254 251 251 17 225 262 262 262 260 260 261 262 261 16 251 287 287 284 286 286 288 289 288 15 274 360 360 358 358 358 358 359 361 32 52 65 65 65 64 65 65 66 66 27 58 75 75 75 75 75 75 75 76 31 191 284 282 280 278 277 276 276 271 42 274 275 275 274 273 274 274 267 560 1 094 1 097 1 097 1 096 1 102 1 102 1 103 1 107 98 37 49 49 48 48 49 49 48 49 32 7 16 16 16 16 16 16 16 15 114 Petroleum, Water white.. Standard white. Kull, husholdnings- Koks, nr. 2» 3 Granved, hel, 6.0 cm. lang hogd...,.. Bjørkeved, hel, 60 cm. lang grovhogd.. 5-liter 100 kg. Hl. - Mf. 92 115 114 113 114 114 114 113 112 22 86 108 106 106 107 106 106 106 106 23 256 457 452 449 435 436 432 430 425 66 170 342 334 329 320 317 313 310 305 79 157 329 320 316 303 298 295 292 283 80 1 1 432 2 773 2 753 2 714 2 698 2 706 2 707 2 710 2 724 90 1 609 3 284 3 313 3 255 3 190 3 197 3 190 3 190 3 223 100 1 750 3 489 3 456 3 447 3 460 3 472 3 434 3 437 3 439 97 I 1 932 3 972 3 982 3 940 3 932 3 922 3 922 3 912 3 876 101 Beregnet pris.
1939. 96 Tabell 2 (forts.): Priser i småsalg i gjennomsnitt for endel av Rikets byer fra juni 1937 til desember, sammenlignet med juli 1914. Varesort Mengde- Juli Juni Sept. Des. enhet 1914 1937 1937 1937 Mars Juni Sept. Des. Stignini fra juli 1914 til des. Ore Ore Ore Ore Ore I Ore I Ore Ore Pst. C. Bekledningsartikler og skotoy. Blått kamgarn, norsk, vekt ca. 550 gr. Helullent ensfarget kjoletøy, 90 cm. bredt, vekt ca. 110 gr. Helullent norsk kåpetøy, monstret, 140 cm. bredt, vekt ca. 600 gr. Bleikt lerret, norsk, ca. 140 cm. bredt, vekt ca. 240 gr. Ubleikt lerret, norsk, ca. 140 cm. bredt, vekt ca. 240 gr....... Blåtøy, norsk, mønstret, vaskekte, ca. 65 cm. bredt, vekt ca. 100 gr.... Stout, 70 cm. bred, vekt ca. 100 gr. Håndkledreil, norsk hellin, 55 cm.. bred, vekt ca. 180 gr........ Dobbelt ullteppe, alm. mellomkvalitet, mønstret, vekt ca. 2.4 kg Ullgarn, 4-tråders Dress (konfeksjon) av blått kamgarn, ca. 550 gr.s vare, Utstyr B.... Dress (konfeksjon) av norsk slitestoff #Jadar», Utstyr C....... Vinterfrakk (konfeksjon), dobbeltspent, Utstyr C Herreregnfrakk av helullent stoff (med bomullsfôr) Herrevindjakke (av norsk vindtøy). Overall, dobbelt, søm xxx Arbeidsskjorte (blåskjorte) Mansjettskjorte, kulørt, ustivet, med 2 snipper Herretrøye, trikotasje av ull. Herrebenklær,»... Herretrøye,» makko. Herrebenkker,»»... Dametrøyer, trikotasje av makko, str. D uten erme Damebenklær, med ribb, trikotasje av makko, str. D Ullstrømper, lange, maskinstrikkede, norske, av 4-traders garn.. Alm. blot herrehatt (hårhatt). Herresokker av ull, norske Herrefettlærstøvler, plugget.... Bokskalvsko,svarte,alm. snøre,herre nr.42»» dame» 39 Herrekalosjer, alm. svarte, norske.. Damekalosjer,» Halvsåling og flikking av herrestøvler»» damestøvler M. I 893 1 2441 1 2951 1 299 1 2521 1 2491 1 247 1 249 40 257 4601 4641 466 4471 450 452 451 75 539 879 903 919 897 893 904 910 69 140 224 224 225 220 219 219 219 56 114 182 182 183 177 177 176 177 55 71 117 118 117 114 114 114 114 61 63 99 99 100 100 100 99 99 57 106 184 185 185 185 184 184 184 74 Stk. 1 121 1 762 1 841 1 858 1 793 1 793 1 795 1 810 61 Kg. 637 1 212 1 255 1 269 1 213 1 197 1 196 1 182 86 Stk. 5 088 8 165 8 324 8 384 8 318 8 316 8 342 8 306 63 3 806 6 030 6 255 6 261 6 178 6 209 6 204 6 244 64 4 072 6 442 6 644 6 658 6 668 6 646 6 627 6 609 62 2 763 7 401 7 520 7 561 7 450 7 410 7 426 7 433 56 866 1 301 1 314 1 325 1 293 1 288 1 293 1 286 48 321 609 623 627 625 623 623 632 97 260 480 486 488 480 475 473 474 82 491 707 726 736 728 728 739 745 52 413 625 633 646 648 643 640 638 54 Par 430 619 627 640 641 641, 639 638 48 Stk. 291 385 388 392 384 379 382 380 31 Par 291 386 389 392 383 377 381 378 30 Stk. 145 2061 211 213 208 210 210 208 43 Par 235 2971 299 301 294 295 293 295 26». 187 344 359 359 348 344 346 343 83 Stk. 716 1 406 1 414 1 422 1 414 1 405 1 403 1 406 96 Par 154 227 232 236 238 233 240 238 55 1 264 1 750 1 834 1 869 1 863 1 872 1 856 1 858 47 1 442 1 999 2 067 2 081 2 064 2 070 2 038 2 039 41 1 217 1 762 1 816 1 817 1 814 1 811 1 800 1 794 47 366 538 547 552 506 491 492 518 42 304 489 496 505 478 466 465 424 63 380 639 646 651 653 658 656 662 74 289 482 491 495 499 505 496 502 74
97 Nr. 1 og 2. Tabell 2 (forts.). Priser i småsalg i gjennomsnitt for endel av Rikets byer fra juni 193 7 til desember, sammenlignet med juli 1914. Varesort Mengdeenhet Juli Juni Sept. Des. 1914 1937 1937 1937 Mars Juni Sept. Des. Stigning fra juli 1914 til des. Ore Ore Ore Ore Ore I Ore Ore I Ore I Pst. D. Diverse. Enkel furutres kommode, 4 skull., umalt Stk. 1 815 3 639 3 761 3 871 3 852 3 862 3 866 3 880 114 --8 8 malt» 2 342 4 785 4 919 5 020 5 017 5 031 5 035 5 047 115 furutres seng, umalt» 1 507 2 712 2 810 2 908 2 920 2 899 2 936 2 943 95» malt» 1 990 3 632 3 734 3 827 3 809 3 816 3 853 3 876 95 Pinnestol, lakkert nr. 0» 328 627 645 661 666 663 668 671 105 Firkantet spisebord av furu, 1 m. X 1 m umalt, uten los plate» 1 366 2 727 2 843 2 892 2 895 2 884 2 871 2 900 112 Firkantet spisebord av eik, rette ben,.1 m. X 1 m., bonet med 3 losplater.» 4 138 7 799 8 119 8 195 8 214 8 176 8 193 8 090 96 Kassedivan, prima kvalitet, enkelt..» 3 219 5 393 5 463 5 473 5 679 5 673 5 679 5 708 77»--» dobbelt.» 4 807 9 156 9 395 9 395 9 657 9 705 9 690 9 652 101 Jernseng med kjedebunn, norsk fabrikat, buede fotstykker, ca. 80 cm. bred og 190 cm. lang» 3 024 4 001 4 085 4 144 4 222 4 210 4 183 4 189 39 Norsk aluminium kasserolle med rarer, 8 I» 255 540 546 558 565 562 556 555 118 Norsk aluminium kaffekjel,å, 3 1..» 288 551 553 561 561 557 562 563 95 Galvanisert oppvaskbalje, 26-toms.» 387 720 730 711 659 653 676 683 76» bøtte, 12-toms...» 102 261 268 258 227 226 229 232 127 Aluminiumspann, 3 1» 186 419 428 436 434 431 431 431 132 Inoksydert gryte, 28 cm. i diameter» 320 720 740 746 754 748 748 748 134» stekepanne,»» 297 460 477 495 498 502 499 500 68 Galvanisert koksboks nr. 7» 238 403 409 421 420 419 419 424 78 Bordkniver, engelske, med rustfritt blad og hvitt celluloid skaft.... Dusin. 1 275 1 840 1 846 1 858 1 852 1 860 1 870 1 880 47 Spiseskjeer, glatt alpakka» 478 927 928 946 955 952 955 948 98 Alm. glatte, hvite steintøytallerkener, flate, ca. 23 cm. i diameter....» 230 524 536 566 576 581 588 585 154 Alm. glatte ølglass uten stett, 2 dl.» 180 480 488 489 485 469 467 462 157 Vrimaskiner, Empire 302 Stk. 1 638 3 232 3 260 3 332 3 330 3 318 3 295 3 305 102 Sink vaskebrett nr. 3» 75 139 141 144 144 142 140 143 91 Oks, Mustad nr. 12.......» 251 457 472 473 471 471 473 481 92 Elektriske lamper, 25 watt, klar pære» 240 109 109 109 109 109 109 109 + 55 Grønnsåpe Kg. 36 76 76 77 77 77 78 78 117 Luna såpe» 109 152 153 154 154 154 154 154 41 Soda» 12 20 20 21 20 20 21 21 75 Lut Liter. 17 35 35 35 35 34 35 35 106 Alminnelig karbad 25 87 88 88 89 89 89 88 252 Håxklipping, herre 51 139 143 145 145 147 147 145 184 e dame.. 54 117 121 122 125 126 127 127 133 Barbering 20 47 46 47 47 47 47 47 135 Landsol (detaljpris i alm. utsalg) 1 2 fl. 13 34 34 35 35 35 35 35 169 Pilsnerøl» 17 39 39 40 41 41 41 41 141 Bokkøl» 27 51 51 53 53 53 53 53 96
1939. 98 Meieridriften i november. Kg I forhold til november 1937 1935-1937 1. Innveid mjølkemengde 46 987 435 106 110 2. Tilbakelevert skummet-mjølk 16 300 940 128 142 3. -4)- myse 1 881 881 96 84 4. Produsert smør 961 147 106 120 Gjennomsnittspris pr. kg smør kr. 3.08. 5. Produksjon, lager og salg av ost og mysost : pst. kg pst. pst. pst. kg pst. kr. 88 Sveitserost 23 626 59 61 3.3 246 840 89 1.96 Edamerost 33 163 122 94 4.6 125 500 180 159 1.80 Gaudaost helfeit..4 I. halvfeit. I helfeit halvfeit. Nøkkelost.. 1 kvartfeit Gammalost Pultost Andre ostsorter Kasein Ostsorter mager I alt 158 965 80 105 25 498 90 549 49 431 33 638 23 151 54 543 61 525 82 602 Ystet - I forhold til november 1 1935-1937 1937 75 138 151 91 85 68 106 76 183 57 87 145 144 108 105 72 103 74 212 59 Av den saml. prod. 22.2 11.2 3.6 12.6 6.9 4.7 3.2 7.6 8.6 11.5 alt 1 379 019 232 054 104 447 375 469 194 346 107 228 20 209 54 894 64 263 På lager2gjen I forhold til!qom' november 1 snitts 1935- Psis 1937 1937 pr. kg 156 169 1.64 117 127 1.35 204 236 1.68 169 152 1.34 130 142 1.16 73 76 0.92 116 113 1.39 80 59 0.81 104 103 Geitmysost ekte blandet... f helfeit Fløtemysost t halvfeit... Mysost Prim 'for salg» oppkoking 5 813 185 540 4 652 91 252 130 776 47 702 289 84 94 68 93 92 96 32 89 94 88 105 95 100 65 1.2 39.8 1.0 19.6 28.1 10.2 0.1 51 694 34 254 416 12 706 14 421 5 326 3 220 117 71 20 46 54 55 10 92 81 26 66 64 80 8 2.23 1.63 1.48 1.17 0.57 0.58 1 Beregnet for de samme meierier og ysterier i november 1937 og. 2 Omfatter bare meierienes egne beholdninger ved utgangen av måneden. Oppgaven omfatter 313 meierier og ysterier med selvstendig drift. (Underavdelinger og mottakerstasjoner er tatt med i vedkommende sentralmeieris rapport.) De for november innkomne meldinger om utsiktene for mjølkeproduksjonen i desember og januar 1939 i forhold til de samme måneder i 1937 og går ut på litt nedgang i Vestfold, uforandret i Østfold og Aust-Agder, litt stigning i Akershus, Telemark, Rogaland, Hordaland, Nord- Trøndelag og Nordland, ellers venter en betydelig til sterk, til dels meget sterk stigning. For hele landet under ett betydelig stigning.
99 Nr. 1 og 2. Desember. Kg I forhold til desember' 1937 1935-1937, 51 1. Innveid mjølkemengde 166.. 463 106 116 2. Tilbakelevert skummet-mjølk 18 113 185 128 143 3. myse 1 759 935 77 68 4. Produsert smør 967 729 104 119 Gjennomsnittspris pr. kg smør kr. 3.11. 5. Produksjon, lager og salg av ost og mysost: Ostsorter I alt Ystet I forhold til desember 1935-1937 1937 Av den saml. prod. I alt På lager 2 I forhold til desember 1937 1919335-7 Gjennomsnittspris pr. kg kg pst. pst. pst. kg pst. pst. kr. Sveitserost 31 200 Edamerost 23 1681 Gaudaost. helfeit... 207 250 halvfeit... 66 891 helfeit 22 202 Nøkkelost. halvfeit... 109 009 kvartfeit.. 57 037 mager 70 685 Gammalost 28 760 Pultost 50 443 Andre ostsorter 51 405 Kasein 113 531 73 59 3.7 105 98 2.8 95 102 24.9 107 103 8.0 122 131 2.7 89 102 13.1 86 85 6.9 114 99 8.5 95 96 3.5 116 91 6.1 120 182 6.2 49 54 13.6 188 941 75 61 266 128 1 237 536 149 258 760 125 100 814 176 382 868 146 200 151 115 153 571 89 24 114 89 74 712 98 103 2331 138 70 113 170 146 225 140 129 89 94 67 152 2.03 1.80 1.65 1.35 1.68 1.37 1.16 0.91 1.41 0.80 ekte 798 Geitmysost { blandet... 229 578 Flotemysost e eit 6 191 halvfeit... 107 750 Mysost 131 840 Prim f for salg oppkoking 33 058 4 592 87 68 0.2 35 108 99 98 44.7 45 948 75 103 1.2 1 176 110 119 21.0 27 718 88 92 25.6 28 370 96 100 6.4 7 664 35 42 0.9 5 703 111 79 29 75 68 126 12 83 73 46 103 79 135 13 2.34 1.69 1.52 1.21 0.62 0.62 Beregnet for de samme meierier og ysterier i desember 1937 og. 2 Omfatter bare meierienes egne beholdninger ved utgangen av måneden. Oppgaven omfatter 312 meierier og ysterier med selvstendig drift. (Underavdelinger og mottakerstasjoner er tatt med i vedkommende sentralm,eieris rapport.) De for desember innkomne meldinger om utsiktene for mjølkeproduksjonen i januar og februar 1939 i forhold til de samme måneder i går ut på betydelig til sterk nedgang i Østfold, Vestfold og Aust- Agder, uforandret eller svak stigning i Rogaland og Nord-Norge, litt stigning i Akershus, Telemark, Hordaland og Nord-Trøndelag, ellers venter en betydelig til sterk, til dels meget sterk stigning, For hele landet under ett litt stigning.
1939. 100 Januar 1939. Kg. 1. Innveid mjølkemengde 56 827 561 2. Tilbakelevert skummet mjølk 20 843 942 3. myse 2 058 213 4. Produsert smør 1 212 149 Gjennomsnittspris pr. kg. smør kr. 3.10. 5. Produksjon, lager og salg av ost og mysost: I forhold til januar' 1936-106 116 127 139 67 64 111 125 Pst. Kg. Pst. Pst. Pst. Kg. Pst. Kr. 79 Sveitserost 32 736 64 60 3.3 214 544 78 2.06 Edamerost 29 167 115 108 3.0 78 800 166 137 1.80 helfeit 336 291 100 90 34.5 1 128 730 129 150 1.63 Gaudaost., t halvfeit. 62 290 76 69 6.4 262 456 124 133 1.35 23 993 90 105 2.5 107 963 165 212 1.67 I halvfeit. 118 795 85 95 12.2 403 636 123 129 1.36 Nøkkelost.. 1,----. -.:. kvartfeit 42 143 100 87 4.3 202 684 116 124 1.15 mager 35 141 79 103 3.6 158 337 99 96 0.88 Gammlost Pultost Reveost Andre ostsorter 33 362 97 100 58 385 115 96 8 629 32 295 76 105 3.4 6.0 0.9 3.3 23 412 68 264 3 370 69 943 68 72 1.42 114 94 0.80 - - 0.34 99 103 Kasein Ostsorter I alt Ystet På lager' Gjen- I forhold til Av I forhold til nom- januar 11- den januar' snitts- pris I alt 1936- saml. 1936- pr. kg. prod. 161 520 52 60 1 284 J. ekte 514 288 0.2 16 884 102 67 Geitmysost t blandet.... 276 869 102 100 50.0 50 682 110 87 1.70 Fløtemysost 104 821 105 114 18.9 20 866 37 53 ' 1.22 Mysost 135 884 107 100 24.5 25 585 62 77 0.63 for salg 31 237 80 91 5.7 6 016 118 129 0.63 Prim» oppkoking 3 689 25 19 0.7 9 678 19 18 Beregnet for de samme meierier og ysterier i januar og 1939. 2 Omfatter bare meierienes egne beholdninger ved utgangen av måneden. 3 Prisen gjelder for halvfeit fløtemysost. Oppgaven omfatter 318 meierier og ysterier med selvstendig drift. (Underavdelinger og mottakerstasjoner er tatt med i vedkommende sentralmeieris rapport). De for januar 1939 innkomne meldinger om utsiktene for mjølkeproduksjonen i februar og mars 1939 i forhold til de samme måneder i går ut på betydelig nedgang i Vestfold, litt nedgang i Østfold og Aust- Agder, uforandret i Troms, litt stigning i Akershus, Telemark og Rogaland, ellers venter en betydelig til sterk stigning. For hele landet under ett betydelig stigning. 16.6 1-
I 101 Nr. 1 og 2. Antall telegr. (i 1000) til innlandet.. til utlandet.. fra utlandet.. Tils. Antall telefonsam: taler (i 1000). Inntekter (i 1000 kr.) Stasj. bruttoinntekt Herav Oslo telefon Nettoinntekt... Antall telegr.(i1000) til innlandet.. til utlandet.. fra utlandet.. Tils. Antall telefonsamtaler (i 1000). Inntekter (i 1000 kr.) Stasj. bruttoinntekt Herav Oslo telefon Nettoinntekt.. Driftsutgifter.. Trafikk og inntekter ved Telegrafverket. Jan. Febr. Mars April _ Mai 1 Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des.,,.,, 1937 151 1611 185 178 234 198 187 181 1911 212 190 285 69 65 67 70 57 59 57 58 60 62 61 64 82 79 801-80 72 73 71 71 75 76 75 85 302 305 332 328 363 330 315 310 326 350 326 434 1 1 279 1 261 1 391 1 455 1 432 1 569 1 594 1 536 1 497 1 492 1 426 1 471 5 016 2 867 3 0071 3 924 3 024 3 107 4 041 2 882 3 000 4 032 3 032 3 246 975 975 907 1 911. 976 970 934 845 896 969 988 973 4 831 2 6871 3 223 3 754 2 869 3 0931 3 881 2 717 3 044 3 852 2 8621 3 248 145 160 181 196 235 206 193 179 190 218 196 304 61 56 61 52 54 54 53 53 62 61 59 63 75 69 74 64 67 68 68 67 75 77 74 82 281 285 316 312 356 328 314 298 327 356 329 449 1 330 1 289 1 498 1 418 1 472 1 590 1 615 1 617 1 535 1.488 1 424 1 491 4 032 2 860 3 197 3 861 3 150 3 205 4 152 2 983 3 183 4 158 3 140 3 453 997 982 1 003 981 1 018 1 052 1 019 924 1 014 1 076 1 080 1 076 3 857 2 685 3 394 3 706 2 990 3 399 3 997 2 823-3 475. 3 993 2 975 3 624 2 948 2 650 3 109 2 944 2 769 3 380 3 318 3 183 3 195 3 344 3 030 3_ 248 1. kv. Postverkets inntekter kvartalsvis. 2. kv. 1937 1 9 3 3. kv. 4. kv. 1. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 9 Portoinntekter. 2721. 8 587 8 782 8 430 10 086 8 742 Andre inntekterl.. 173 267 146 132 1921 283 Tilsammen. 8 760 9 049 8 576 10 218 9 464 9 025 Leieinntekter og forskjellige inntekter. 1000 kr. 9 328.142 9 470 1000 kr. 10 624 167 10 791 Tilvirkning av ol i 1937 og i forskjellige klasser. Tilvirkning av brennevin, gjær- og sulfittsprit og etyleter i 1937 og. Måneder Januar Februar Mars April Mai.. Juni. Juli. August. September Oktober November Desember Inntil 2.50 Fra 2.50-4.75 Fra 4.75-7.00 volumpst. volumpst. volumpst. alkohol alkohol alkohol Alminnelig brennevin Gjær- og sulfittsprit 1937 1937 I 1937 1937 1937 Liter it Liter 100 pst. 100 pst. 53 194 63 697 60 239 65 304 94 502 44 151 92 197 50 473 84 962 62 111 Hl. Hl. Hl. Hl. Hl. Hl. Liter it 100 pst. Liter it 100 pst. 522 499 19 623 18 866 6 688 6 175 685 510 466 083 577 518 20083 18 322 7 087 7 168 392 923 227 777 786 1 060 1 206 1 352 1 491 716 21 138 23 838 891 29 225 28 009 1 233 31 991 33 568 1 143 36 242 34 426 1 611 39 865 45 079 10 801 12 279 10 462 11 010 11 486 11 479 9 363 9 675 10 175 10 494 91 770 10 631 0 0 0 29 775 0 0 0 0 58 485 20 484 1 460 1 348 40 352 41 337 10 603 9 660 0 0 114 824 706 763 27 226 29 427 7 845 8 883 12 047 26 671 27 911 709 665 769 782 25 880 27 711 648 21 791 21 969 705 29 949 29 207 9 402 8 764 15 053 9 044 8 021 13 608 444 086 761 113 741 160 517 059 841 285 897 193 117 294 130 249 175 046 I alt 11 303 10 857 346 3651351 759 121480 113745 3 139 240 3 005 843 1 029 387 64 921 31 747 36 651 43 347 61 357 67 893 69 815 661 467 Etyleter _ 1937 Kg. Kg. 4 696 4 494 4 126 3 816 4 674 3 719 3 164 4 044 0 3 655 0 0 0 0 0 0 0 1 220 3 454 4 144 4 437 5 021 4 189 4 533 28 740 3464t1
1939. 102 Beskjeftigelsen i desember. Det Statistiske Sentralbyrås kvartalsvise indeks over antall beskjeftigede, med basis september 1935 =-- 100, viser for desember et indekstall på 109 poeng, det samme som i desember 1937. Det er et fall ph 2 poeng fra september til desember, et litt sterkere sesongfall enn vanlig. Indekstallet for industrien viser en stigning på 2 poeng fra 106 september til 108 i desember. Tallet for desember 1937 var 112. Holder en hermetikkindustrien, som har sä store svingninger etter råstofftilførselen, utenfor, får en folgende indeksserier (tallene i parentes gjelder hele industrien): 1934 1935 1936 1937 Mars... 93 (93) 100 (98) 107 (106) 109 (103) Juni 98 (102) 106 (105) 114 (111) 112 (114) Sept.... _ 100 (100) 107 (106) 115 (113) 111 (106) Des 93 (95) 100 (101) 107 (108) 112 (112) 111 (108) Indekstallet for industrien, unntatt hermetikkindustrien, er 111 poeng. Dette er 1 poeng under desember 1937. Fra september til desember er det ingen forandring. I 1935 og 1936 var det heller ikke noen forandring fra september til desember, men i 1937 var det et fall på 3 poeng i dette tidsrom. Ser en på de enkelte industrigrupper, er det nettopp de grupper som hadde en usedvanlig sterk nedgang i september, som i desember viser den største stigning. I tremasse-, cellulose- og papirindustrien hvor indekstallet falt fra 103 i juni til 97 i september ph grunn av ordremangel, er det igjen en stigning til 102 i desember. Tekstilindustrien viser fra september til desember en stigning på 7 poeng til 105, mens det i samme tidsrom i 1937 var et fall på 5 poeng. Jord- og steinindustrien viser en stigning ph 1 poeng. Ellers har det alltid vært nedgang i beskjeftigelsen fra september til desember i denne gruppe. Dette er allikevel ikke noen reell bedring, men skyldes en overenskomst mellom steinhoggeriene om å sette arbeidet i gang i desember forat folkene skulle få en lønning til jul. Også her- og gummivareindustrien viser stigning. Fra september er det en stigning på 12 poeng til 106 i desember, det samme tall som for desember 1937. Stigningen skyldes vesentlig okt beskjeftigelse ved gummivarefabrikkene. De andre industrigruppene viser omtrent de samme sesongvariasjoner i soin i de 3 foregående dr. Byggevir ksomhet en som i september hadde et indekstall ph 120, viser et sterkt fall til 104 i desember, det samme desembertall som i 1937. Ved Statens anleggs- og vedlikeholdsarbeider er det
103 Nr. 1 og 2. Gruppebetegnelse Indeks for arbeiderantall Basis sept. 1935 = 100 1937I Juni Sept.! Des. Marsj Juni Sept. 1 Des. 1937 Juni Sept. Des. Indeks for utførte timeverk Basis sept. 1935 = 100 Mars 1 Juni I Sept.! Des. Alle grupper unnt. hvalfangst 107 110 109 102 111 1111 109 1 Industri Malm- og metallutvinning Jord- og steinindustri... Jern- og metallindustri... Kjemisk og elektrokj. ind. Olje- og fettindustri Gassverk Elektrisitetsverk Treindustri Trem.-, cell.- og papirind Lær- og gummivareind. Tekstilindustri Bekledn.- og rensingsind. Nærings- og nytelsesmiddelind. unnt. hermetikkind Hermetikkindustri Polygr. ind. og bokbinderier 111 125 116 121 116 110 99 97 105 113 106 112 111 103 82 110 113 131 104 121 114 105 94 96 110 115 109 113 114 104 111 110 112 126 83 119 115 143 102 91 97 112 106 108 114 106 203 112 103; 114 126; 129 79 86 120 124 109 116 166 110 95 94 80 100 90 101 103 103 96 96 99 96 112 113 100 63 108 106 277 110 106 108 125 94 122 117 101 99 98 100 97 94 98 114 105 100 112 121 95 120 118 128 95 93 96 102 106 105 113 105 160 114 110 111' 117 105 113 109 113 112 117 125 125 98 95 100 104 113 87 101 102 103 136 109 86 102 125 103 99 95 96 113 118 109 111 113 94 185 110 131 84 123 132 136 105 92 101 117 101 105 112 111 324 116 128 82 123 125 155 92 79 84 101 75 99 105 103 97 109 123 79 124 126 105 87 97 100 89 89 93 102 104 432 107 122 92 123 129 98 97 99 103 90 93 102 114 105 117 112 124 96 119 135 123 93 94 102 97 108 114 114 106 201 118 Byggevirksomhet 95 112 104 87 102 120 104 85 105 107 74 87 103 90 Statens anleggs- og vedl.h.arb 87 104 59 51 81 104 62 Statsbanene Veivesenet Havnevesenet Telegraf og telefon 105 80 86 94 112 100 95 101 67 58 40 91 50 54 22 63 114 79 51 77 121 106 79 104 61 66 40 82 112 80 95 120 91 105 62 36 93 45 19 67 104 43 80 111 70 106 54 36 85 Handelsvirksomhet 113 Funksjonærer 114 Arbeidere 108 114 114 111 122 121 122 120 116 122 120 116 121 121 116 125 126 123 126 Hotell- og rest.virksomhet... 111 102 100 101 104 98 95 Landtransport Statsbanene Sporveisdrift Lasting og lossing Automobiltransport 106 104 111 102 110 107 106 110 100 112 112 111 110 108 115 111 112 109 108 100 110 113 109 95 113 112 115 119 97 111 111 114 112 103 108 Sjøfart 107 110 110 108 110 111 111 Hvalfangst 108 111 292 298 95 58 286 en nedgang i beskjeftigelsen fra 104 i september til 62 i desember. Dette er praktisk talt det samme som i 1937 og 1936. Handelen viser stadig olit beskjeftigelse. Indekstallet var i desember 126 mot 121 i september. Denne sesongstigning er noe mindre enn i 1936 og 1937, men desember er 4 poeng over desember 1937.
1939. 104 Indekstallet for hotell- og restaurantvirksomheten viser sesongfall som tidligere, men noe sterkere. Det skyldes kanskje at det ikke var full beskjeftigelse overalt etter streiken i november desember. Indekstallet for landtransp or t viser et fall på 1 poeng fra september til 111 i desember, mot 112 i desember 1937. Indekstallet for s j ø f ar t en er 111 som i september. T september og desember 1937 var indekstallet 110. Beskjeftigelsen i hvalf angst en er i desember 286, omtrent som i desember 1937 med 292. Timeverksindeksen for industrien viser en sterkere stigning enn indeksen for arbeidertallet. Indekstallet steg fra 109 i september til 113 i desember. Endel av denne stigning skyldes bevegelsen i hermetikkindustrien. Holder en den utenfor, fix en folgende indeksserier (tallene i parentes gjelder hele industrien): 1934 1935 1936 1937 Mars - 92 (92) 99 (101) 108 (110) 106 (105) Juni - 100 (105) 104 (107) 109 (110) 106 (113) Sept. - 100 (100) 107 (110) 111 (111) 109 (109) Des 95 (97) 102 (106) 108 (113) 113 (117) 111 (113) Stigningen fra september til desember blir da 2 poeng, det samme som i 1935 og 1937. I 1936 var stigningen 1 poeng. Timeverksindeksen for byggevirksomheten og statens anleggs- og vedlikeholds-arbeider viser samme bevegelse som indeksen for arbeidertallet.
105 Nr. 1 og 2. Statsregnskapets kvartalsoppgjør. Regnskap 1937-38 Bevilget Regnskap -39 ' budsjett Aret 1. halvår _39 hl a vår A. Driftsutgifter Alminnelige utgifter. Det Kongelige Hus 2. Regjeringen og Statsråd-sekretariatet. 3. Stortinget og Riksrevisjonen 4. Høyesterett 5. Utenriksdepartementet 6. Kirkedepartementet 7. Justisdepartementet 8. Sosialdepartementet 9. Handelsdepartementet 10. Landbruksdepartementet 11. Arbeidsdepartementet 12. Finansdepartementet 13. Forsvarsdepartementet 14. Forskjellige utgifter 1000 kr. Underskudd av statens forretningsdrift og fond 52 849 1. Statsbanene 62 406 2. Postverket.... -2.- 3 385 3. Telegrafverket -1-3 896 4. Kraftverkene og reguleringsanleggene. 1 668 5. Andre forretninger -,-- 1 593 6. Fond -1-- 2 351 Ekstraordinært til kriseforanstaltninger. 54 268 B. Kapitalutgifter' Ekstraordinært til kriseforanstaltninger., Statens forretninger og anlegg m. v... I. Til statens forretninger (anlegg). 2. Avdrag på statsgjelden Jtgifter i alt (A -1- B) A. Driftsinntekter 1. Ordinær skatt på formue og inntekt 2. Ekstraordinær formuesskatt 3. Luksusskatt 4. Arveavgift 5. Tollintrader 6. Laste- og fyravgift 7. Overskudd av Vinmonopolet og samlagene 8. Avgift av brennevin og øl 9. Tobakkstempelavgift. Avgift av sjokolade, alkoholfrie drikkev. m. v. 11. Bevertningsskatt 12. Andre skatter og avgifter Sportler og gebyrer Refusjoner 15. Inntekter av statsinstitusjoner L6. Renter og aksjeutbytte 17. Forskjellige inntekter B. Kapitalinntekter. 1. Avdrag, bidrag m. v. 2. Statslånemidler Inntekter i alt (A d- B) Driftsoverskudd (±), driftsunderskudd. Budsjettoverskudd ), budsjettunderskudd ( ) 2 471 815 364 698 938 4 584 3 028 359 4 939 62 296 30 426 87 821 20 673 23 112 39 427 25 749 46 969 14 377 84 665 19 355 65 310 28 923 36 387 556 480 559 824 108 600 7 122 5 974 6 814 145 382 4 533 18 509 48 284 24 107 10 763 8 776 101 993 6 021 4 947 33 342 9 389 15 268 41 283 4 007 37 276 601 107 d- 88 009 + 44 627 1000 kr. 231 635 178 094 470 2 154 946 180 2 830 30 268 13 607 39 241 10 923 11 812 23 935 12 194 22 725 6 809 23 660 29 494 2 320 2.- 1 689 1 421 --I- 2 137 1 109 29 881 43 832 9 636 34 196 18 660 15 536 275 467 276 707 55 994 694 3 920 2 920 76 688 2 387 8 280 23 562 12 206 4 991 4 653 51 619 3 049 2 361 13 498 2 433 7 452 20 667 1 814 18 853 297 374-1- 45 072 + 21 907 Pst. 1000 kr. 49 477 561 49 376 882 50 1 026 47 4 414 31 2 820 50 359 57 4 697 49 62 544 45 29 578 45 93 145 53 20 088 51 22 539 61 48 893 47 23 197 48 47 422 47 16 160 45 46 758 56 513 ± 4 500 5 000 2 185 330 ± 2 770 55 53 921 52 85 469 50 17 499 52 67 970 65 34 558 43 33 412 50 563 030 49 529 695 52 107 000 10 5 700 66 4 600 43 6 500 53 128 000 53 4 000 45 18 500 49 42 000 51 21 000 46 9 000 53 7 800 51 106 263 51 5 761 48 4 928 40 35 227 26 8 577 49 14 839 50 33 335 45 5 935 51 27 400 49 563 030 d- 52 134 1000 kr. 268 094 206 852 563 2 320 867 178 3 047 34 648 15 187 51 261 11 404 13 039 30 061 10 779 28 416 5 082 29 374 33 320 +. 2 162 +. 1 459 694 38 ± 1 057 31 868 44 476 10 548 33 928 19 873 14 055 312 570 315 965 73 787 902 4 786 3 706 80 781 2 072 10 256 23 580 13 504 5 817 5 040 58 552 3 236 2 140 18 032 2 101 7 673 16 629 2 929 13 700 332 594 d- 47 871 + 20 024 Pst. av bey. 56 55 55 53 31 50 65 55 51 55 57 58 61 46 60 31 Kapitalutgiftene dekkes dels av innbetalte bidrag, avdrag m. v., dels ved hjelp av driftsoverskuddet og resten ved statslinemidler. 2 Budsjettoverskuddet gir direkte uttrykk for hvor mye mindre det er brukt av lånemidler enn budsjettert. Tar en hensyn til endringene i summen av de utgiftsbevilgninger som årligårs føres over til rådighet i neste termin, blir nettooverskuddet i 1937-38 36 645 000 kr. De overførte utgiftsbevilgninger viser nemlig en stigning på 7 982 000 kr. 63 59 52 60 50 58 42 56 60 69 16 104 57 63 52 55 56 64 65 65 55 56 43 51 24 52 50 49 50 59
1939. 106 Statsregnskapets månedsoppgjør for enkelte star- re Kap. Budsjettår Bevilget budsjett Julijuni Juli jan. Juli I febr. Juli Aug. 1. Ordinær skatt på, formue og inntekt. 2. Ekstraordinær formuesskatt. 3. Luksusskatt 2003 4. Arveavgift 2005 5. Tollintrader 2011 6. Laste- og fyravgifter I 2012 7. Overskudd av A/S Vinmonopolets drift. 8. Overskudd av samlagene samt salgs- ogf 2014 skjenkerettigheter. 9. Brennevinsomsetningsavgift. 10. Brennevinstilvirkningsavgift. 11. Ølavgift 2019 12. Sjokolade- og sukkeravgift. 13. Tobakkstempelavgift. 2021 14. Omsetn.avgift av kulsyreholdige alkoholfrie 2022 drikkevarer og fruktvin 15. Bevertningsskatt 2023 16. Omsetningsavgift av visse varer. 17. Micllert. omsetningsavgift til kriseformål. 18. Veiavgifter 19. Renter av statens kontantbeholdning og utestående fordringer. 20. Avdrag på utestående fordringer. Sum 1-20 21. Statsbanene, overskudd. 2 22. Postverket, overskudd 2 23. Telegrafverket, overskudd. 2 2001 f 1937/38 1 /39 2002 J 1937/38 /39 1937/38 /39 f 1937/38 1 /39 f 1937/38 1 /39 f 1937/38 /39 2013 I 1937/38 1 /39 2015 2017 2020 2024 2026 9061 2812 3121 J 1937/38 1 /39 I 1937/38 1 /39 jr 1937/38 /39 J 1937/38 /39 j 1937/38.1 /39 1937/38 1 /39 J. 1937/38 /39 I 1937/38 1 /39 f 1937/38 /39 J 1937/38 /39 I 1937/38 1 /39 f 1937/38 /39 1937/38.1 /39 1937/38 /39 1101 J 1937/38 /39 1937/38 1102 /39 1937/38 1103 /39 100 000 107 000 5 300 5 700 4 200 4 600 5 500 6 500 128 000 128 000 4 000 4 000 16 000 17 400 1 500 1 100 15 000 15 000 12 700 12 500 14 500 14 500 7 000 7 000 21 000 21 000 2 000 2 000 7 000 7 800 3 300 3 200 30 900 32 000 25 715 33 100 2 250 2 400 3 000 2 700 408 865 427 500.+ 53 010 56 513 5 200 4 500 5 150 5 000 108 757 7 251 5 983 6 037 147 539 4 536 16 450 59 118 77 192 2 321 2 290 4 337 5 327 3 704 4 594 93 977 100 040 2 805 2 423 9 500 11 500 2 100 652 527 17 896 10 823 11 385 14 398 7 507 6 816 16 339 10 318 10 436 8 147 4 663 5 556 24 109 14 509 15 833 2 347 1 352 1 350 8 772 5 301 5 689 4 071 2 263 2 446 35 989 21 845 23 128 26 045 17 605 23 228 3 060 2 101 1 833 3 532 1 814 1 664 3 463 358 276 515 313 257 +61 997 3 385 3 895 +36 231 +39 633 2 423 2 509 2 573 2 426 61 338 1 199 79 952 1 796 3 706 36 4 410 61 4 686 331 5 713 409 4 404 602 5 239 357 101 289 20 197 108 024 19 503 3 145 392 2 779 302 11 000 2 000 13 500 2 000 1 646 3 576 12 11 923 1 300 12 585 1 300 9 096 996 8 079 1 515 11 222 1 542 11 372 1 635 5 395 558 6 314 743 16 356 1 850 17 948 2 350 1 487 290 1 428 204 5 905 715 6 353 874 2 519 234 2 738 235 24 431 3 625 25 887 3 763 20 023 2 757 24 512 2 227 2 250 69 1 962 123 2 037 239 1 698 84 303 858 341 069 38 935 39 493 1 251 1 877 77 55 189 236 271 513 7 951 8 420 393 335 1 000 1 000 46 4 1 500 1 500 877 847 1 890 1 766 724 795 2 088 2 490 248 271 812 895 291 307 2 178 2 442 2 438 2 581 160 13 105 86 24 489 26 433 + 4 023 + 4 457 + 5 119 + 4 120 3 049 380 250 2 819 25 267 2 608 1 074 + 342 679 359 +41 727 Tabellen er utarbeidd etter f oreløpige månedsrapporter og viser de nettobeløp 2012 som viser henholdsvis falne (beregnede) tollintrader og laste- og fyravgifter. 2 Renter av var summen av disse inntektspostene kr. 462 558 000.
107 Nr. 1 og 2. inntektsposter (i 1000 kr.). Foreløpige oppgaver.' Regnskap Sept. Okt. Nov. I Des. Jan. Febr. Mars April Mai Juni 22 481 6 304 19 368 5 533 2 982 2 220 19 694 5 186 17 345 5 194 29 072 8 032 26 577 6 412 3 426 2 760 30 79 161 366 1 572 1 385 507 1 744 1 160 134 20 174 253 313 1 414 2 120 563 1 506 780 560 408 349 323 313 298 363 659 2 053 841 588 541 386 194 522 682 658 775 700 436 354 602 241 509 491 1 021 880 823 645 8 700 24 135 8 673 7 454 16 867 7 312 9 261 20 016 8 962 8 011 9 391 26 665 9 198 8 963 17 900 7 984 407 380 396 419 418 340 395 342 320 334 311 383 360 383 349 356 1 000 1 000 1 500 1 500 1 500 1 500 1 000 2 000 2 000 450 1 500 1 500 1 500 2 500 1 500 2 000 1 1 8 265 328 994 337 87 18 12 2 2 1 236 270 49 1 523 1 300 1 400 1 600 2 200 1 1001 1 4731 1 400 1 500 1 600 1 785 1 500 1 400 1 500 2 400 1 200 1 393 954 498 1 492 1 297 1 589 1 538 929 1 357 1 478 863 1 164 146 1 284 997 1 263 1 707 1 311 1 321 1 036 1 511 9041 9441 1 227 1 464 1 482 1 742 1 357 1 280 1 061 1 595 936 628 711 511 732 799 732 6681 640 705 739 731 820 850 789 828 758 1 698 1 565 2 714 2 291 2 303 18471 18301 2 095 2 044 1 784 1 889 2 117 2 256 2 400 2 331 2 115 202 136 115 136 225 1351 1081 115 183 454 200 124 134 156 261 78 936 810 723 659 646 604 5971 677 708 885 1 033 919 715 612 641 664 397 418 381 332 210 2561 405 415 399 333 425 423 418 386 252 292 3 521 2 300 3 359 2 870 3 992 2 5861 3 3581 1 991 3 761 2 448 3 671 2 536 4 003 2 608 4 105 2 759 2 731 1 867 3 724 2 465 1 623 2418! 668 1 760 1 722 1 872 2 902 6 076 3 796 4 542 1 104 1 284 78 157 188 250 1 199 1491 731 178 150 409 48 174 198 200 1 077 129 303 47 + 12 1 053 79 223 451 73 22 1 355 83 57 47 1 161 146 34 48 493 45 503 46 490 31 671 40 934 273431 436601 415421 44 720 29 578 56 836 56 567 54 994 36 974 41 960 27 812 +5055 + 6 188 + 4 814 5 253 6 441 5 496 + 5 039 + 5 574 + 5 538 4 119 ±5931 + 6 519 ± 5 639 ± 5 431 ± 6 874 350 493 931 586 133 626 + 46 232 592 + 442 21 130 564 1 197 347 310 57 686 ± 42 232 908 35 284 763 221 19 280 649 + 55 375 857 avrundet som i månedens lop er innbetalt ph vedkommende konti, unntatt kap. 2011 og Statens kapital regnet med blant utgiftene. 3 Etter det end elig e statsregnskap for 1937/38
1939. 108 Arbeidsmarkedet i 4de kvartal. Etter situasjonsrapportene pr. 15de hver måned var det følgende overskudd av arbeidssøkende menn og kvinner ved de offentlige arbeidskontorer: 1935 1933 1934 1936 1937 1939 Januar. Februar Mars April Mai. Juni Juli August.. September Oktober November Desember 39 617 41 405 41 381 38 802 34 796 29 507 26 079 27 597 32 674 34 682 38 893 41 663 40 792 42 365 40 869 38 975 32 839 28 794 25 386 27 210 31 083 34 292 38 556 40 288 39 328 40 637 40 682 40 450 33 962 28 930 25 600 27 820 31 744 35 559 38 330 40 089 40 071 40 177 35 435 41 653 40 263 34 440 41 631 39 999 32 951 41 432 ' 37 756 31 824 34 865 30 923 26 298 29 757 26 139 22 028 26 228 22 145 18 572 28 281 23 477 20 045 32 548 28 122 25 431 36 549 31 332 29 063 39 270 35 119 32 249 40 950 36 260 33 906 Arsgjennomsnitt 35 591 35 121 35 261 36 103 32 643 28 520 33 046 35 311 34 104 29 850 25 693 22 938 20 144 21 068 26 105 30 085 33 861 34 873 28 923 34 122 34 713 I tallene er tatt med nødsarbeidere. Om oppgavenes omfang viser en til tidligere oversikter. De tall som er satt opp under 1935 II og 1936 bygger på de samlede oppgaver fra alle 47 arbeidskontorer som da var i gang. Fra 1937 er det 48 kontorer, fra 1939 49. Fra slutten av 1935 viste arbeidsledigheten bedring i forhold til foregående år. Men fra forsommeren 1937 ble bedringen svakere. Til og med januar lå dog tallene fremdeles hver måned under den tilsvarende måned året for, men forskjellen var gjennomgående avtagende. I har tendensen vært usikker, men stort sett mindre gunstig. Foruten januar ma ned hadde også april og mai lavere tall i enn i 1937, men alle de andre måneder viste høyere tall i. Differansen mellom de to år har vært temmelig variabel. Ved Oslo arbeidskontor viste tallene over tilmeldte arbeidsledige i forhold til foregående Ar en betydelig bedring i de siste uker av 1937. Denne bedring varte også et par uker ut i. Men fra 4de uke av steg ledighetstallene og fra denne til 13de uke lå tallene på et til dels betydelig høyere nivå enn i 1937. Men fra 14de uke av er stillingen i i det store og hele den samme som i ]937 og fra september av atskillig bedre i. Også Oslotallene viser således en usikker utvikling, men i motsetning til de fleste andre tallrekker ingen forverrelse, nærmest bedring.
109 Nr. 1 og 2. Arbeidskontorenes månedsr app or ter viser folgende hovedtall over arbeidsformidlingen for menn i oktober til desember og 1937 : Arbeids- Ledige søkende plasser 1937 Over- Arb.sok. skudd pr. 100 av arb.- ledige søkende plasser Oktober.. 36 120 5 796 30 324 November 37 964 3 960 34 004 Desember 38 953 4 781 34 172 Arbeids- Ledige søkende plasser 623 35 389 5 731 959 36 426 4 411 815 37 084 6 428 Over- Arb.søk. skudd pr. 100 av arb.- ledige søkende plasser 29 658 618 32 015 826 30 656 577 Pst. oppg. (+) eller nedg. (±): -I- Okt.-nov. + 5.1 53.9 -:- 31.7 + 12.1 + 2.9 -:- 23.0 + 8.0 -I- 33.7 15.0 Nov.-des. + 2.6 -I- 20.7 + 0.5 + 1.8 + 45.7 4-4.2 ± 30.1 Okt.-des. + 7.8 17.5 + 12.7 -I- 30.8 + 4.81 + 12.2 + 3.4 6.6 Både overskuddet av arbeidssøkende og forholdstallet arbeidssøkende pr. 100 ledige plasser lå høyere i enn i 1937. Tallet for arbeidssøkende lå høyere i alle 3 måneder og tallet for ledige plasser når unntas oktober lavere. Forskjellen i de ledige plasser er særlig stor i desember som i 1937 hadde et usedvanlig høyt tall. Utviklingen oktober desember var atskillig ugunstigere i enn i 1937. I nedenstående tabell er tallet for arbeidssøkende menn og ledige plasser for menn i desember jevnført med tilstanden i de foregående år, særskilt for alle kontorer, Oslo og de andre kontorer. 1935 1922 1927 1929 1931 1932 1933" 1934' I II' 1936 2 1937 3 3 Alle f Arb.s. kontorer ILed.pl. Oslo. f Arb.s. ILed.pl. De andref Arb.s. kontorer 1Led.pl. 21 190 30 300 2 315 2 233 6 315 11 225 904 739 14 875 19 075 1 411 1 494 23 982 2 857 9 651 906 14 331 1 951 36 735 41 560 3 054 2 906 11 960 960 24 775 2 094 13 411 914 28 149 1 992 41 286 2 625 13 946 1 069 27 340 1 556 39 520 2 637 12 851 1 118 26 669 1 519 40 634 3 629 13 648 1 611 41 503 37 478 3 741 4 157 13 648 12 777 1 611 1 458 37 084 38 953 6 428 4 781 13 226 11 976 2 975 1 506 26 986 27 855 24 701 23 858 26 977 2 018 2 130 2699f 3 453 3 275 Bygget på oppgaver fra de samme 45 kontorer i alle 3 år sjøfart Tønsberg). 2 Oppgaver fra alle 47 kontorer. 3 Oppgaver fra alle 48 kontorer. Overskuddet av arbeidssøkende er fra desember 1937 til desember i alt steget fra 30 656 til 34 172 eller med 11.5 pst. I Oslo er det steget fra 10 251 til 10 470 eller med 2.1 pst., ved kontorene utenfor Oslo er det steget fra 20 405 til 23 702 eller med 16.2 pst. Antallet av arbeidssøkende menn ved månedens utgang viser følgende utvikling i de viktigste ervervsgrupper fra oktober til desember og 1937:
1939. 110 1937 Okt. Nov. Des. Okt. Nov. Des. 452 Jordbruk og skogdrift 1 157 1 377 1 432 526 Industri og anlegg Derav: Metall- og maskinind Trevareindustri.. Grafisk industri... Nærings- og nyt.m.ind. Bekledningsindustri. Bygningsindustri... Vann-, vei- og jernb.b. 10 210 3 363 688 231 862 291 1 617 1 607 11 848 3 930 733 246 883 328 2 120 1 866 12 368 3 907 867 261 887 669 2 164 1 828 9 875 10 551 2 677 2 847 628 646 246 264 864 783 289 305 1 782 2 342 1 677 2 039 Landtransport Sjøfart Handel og forretningsførsel. Ulært arbeid...... 1 955 4 682 2 301 9 602 2 172 i 2 090 5 019 4 578 2 388 2 185 10 554 11 088 2 083 2 326 4 944 5 019 2 206 2 248 9 841 10 822 550 11 372 2 920 746 244 828 798 2 510 1 877 1 994 4 238 2 046 9 902 Industri og anlegg under ett viser høyere tall i enn i 1937. Men av de enkelte undergrupper viser bygningsindustri og vann-, vei- og jernbanebygging lavere tall i alle tre måneder, grafisk industri i oktober og november og bekledningsindustri i desember. -- Av de andre ervervsgrupper hadde bare landtransport og ulært arbeid lavere tall i oktober og november enn i 1937, sjøfart i oktober. Antallet av ledige plasser i månedens løp viser for de store hovedgrupper følgende utvikling : 1937 Okt. Nov. Des. Okt. Nov. Des. 1 Jordbruk 501 og skogdrift. 343 209 1 666 451 310 Industri og anlegg. 850 782 778 734 732 606 Landtransport 434 434 387 479 576 538 Sjøfart 1 365 936 983 1 158 1 134 1 199 Handel og forretningsførsel 161 133 194 217 151 302 Ulært arbeid 1 383 1 253 1 754 1 143 1 303 3 378 I industri og anlegg var det flere ledige plasser i enn i 1937. Men ellers var det når unntas sjøfart og ulært arbeid i oktober i de andre grupper færre ledige plasser i enn i 1937. Særlig var forskjellen stor for ulært arbeid i desember. Dette skyldes særlig Oslo, hvor det i desember 1937 var et usedvanlig stort antall plasser til ulært arbeid, men ikke noe tilsvarende høyt tall i. For kvinnene gir arbeidskontorenes månedsrapporter følgende tall for overskuddet av arbeidssøkende og forholdstallet arbeidssøkende pr. 100 ledige plasser:
111Nr. 1 og 2. 1937 Arbeids- Arbeidssøkende r p. søkende pr. Overskudd Overskudd av arbeids- av arbeidssøkende søkende 100 ledige 100 ledige plasser plasser Oktober November Desember. 4 284 4 405 3 734 173 4 200 190 4 094 188 3 595 170 184 187 +9.8 Pst. Okt. nov.. oppgang. + 2.8 ± 2.5 'Nov. des.. ±. 15.2 1.1 ± 12.2 -I- 8.2 + 1.6 Tallene ligger noe høyere i enn i 1937 for alle tre måneder. Utviklingen viser ingen nevneverdig forskjell. I de viktigste ervervsgrupper var tallet på arbeidssøkende kvinner ved månedens utgang følgende: 1937 Okt. Nov. Des. Okt. Nov. Des. 222 Jordbruk.... 130 208 211 134 214 Hotell- og kafédrift. Hushjelp 287 1 045 285 251 846 476 270 1 244 294 268 980 678 Vask og rengjøring. 671 810 690 727 795 652 Industri i alt 807 998 1 171 749 732 1 166 Handel og f orretn.f.. 1 711 1 469 1 017 1 512 1 408 983
1939. 112 Nettotilvekst av beboelsesleiligheter i 3. kvartal. I nedenstående tabell er under A fort opp nettotilveksten av beboelses- I eilig het er for de kommuner som i en årrekke har sendt inn oppgaver, under B for de kommuner som er tatt med i statistikken fra 1. januar 1923, og under C for de kommuner som først er tatt med fra 1. januar 1 929. Alle byer er nå med i boligstatistikken. Forsåvidt angår nettotilveksten av r o m henvises til konjunkturtabellen rubrikk 18. 1921. 1922. 1923. 1924. 1925. 1926. 1927. 1928. 1929. 1930. 1931. 1932. 1933 1934. 1935. 1936. 1937. 1. kv. 1932 2.» 3.»» 4.»» 1. kv. 1933 2.» 3. a,» 4.»» 1. kv. 1934 2.»» 3. *» 4.»» 1. kv. 1935 2.»» 3.»» 4.»» 1. kv. 1936 2.»» 3. 4.»» 1. kv. 1937 2.»» 3. 4»» 1. kv. 2.»» 3.» A. 26 byer og 1 herred (alle over 5 000 innb. etter folketellingen 1920). Æ ig 6 pgi 2 636 2 641 2 922 2 469 2 227 1 637 1 391 1 920 2 847 3 056 3 083 4 615 3 552 4 234 4 925 7 307 5 589 878 1 129 885 1 723 816 773 686 1 277 1 026 704 1 180 1 324 981 1 500 797 1 647 1 283 1 830 1 759 2 435 2 031 1 884 843 831 778 1 330 890 479 703 655 498 1 009 680 331 429 999 1 179 1 275 2 167 1 413 1 952 1 963 3 152 2 428 366 638 169 994 304 380 29 700 628 245 413 666 485 887 166 425 624 894 490 1 144 986 1 033 224 185 390 506 333 o r?-i3 41) 552 357 289 575 198 73 175 210 505 425 361 792 596 545 490 592 588 o 4'1) 212 25 172 30 280 37 128 43 179 83 12 200 23 134 26 62 22 101 14 237 41 145 84 59 33 187 33 90 38 154 61 78 17 116 178 161 36 237 71 138 24 221 54 121 19 108 35 48 28 109 16 79 18 Herav :.."" rd B. 20 byer (2000-5000 limb.) og 13 stone landk. med bymessig bebyggelse. E. o pc, cl o elå Herav : E o C. 21 byer under 2 000 innb. 203 46 126 41 616-101 51 23 12 880 - - - 164 47 107 28 1 009 159 495 233 76 82 144 24 59 13 776 106 412 165 65 99 57 1 78 31 569 74 378 131 82 66 18 62 47 43 457 72 375 134 76 61 55 61 60 44 433 160 377 161 67 71 57 98 74 33 645 177 459 190 32 125 85 70 69 34 707 93 455 182 14 84 35 51 117 44 18 695 99 424 153 22 112 55 156 108 69 32 575 152 453 140 38 144 49 135 158 110 42 738 195 445 157 48 121 27 61 161 121 26 688 148 505 141 60 108 60 161 170 73 21 774 199 489 116 52 116 61 165 223 92 13 1 401 201 504 133 26 115 55 302 232 138 46 2 051 228 641 137 44 121 58 132 179 113 78 1 394 237 490 97 32 151 79 Oslooppgavene for 1933 (1., 2. og 3. kv. ) er rettet. 35 18 4 129 16 112 37 14 43 2 39 34 25 110 16 97 36 6 20 9 43 17 3 202 89 103 42 9 13 2 41 41 10 297 74 133 42 19 45 14 30 26 143 25 104 53 11 5 1 39 27 21 125 27 132 14 14 58 14 43 34 1 227 44 117 33 19 24 18 49 34 4 193 52 152 41 16 21 27 59 20 4 128 33 124 27 26 35 3 26 5-222 7 122 29 17 19 14 56 10 5 270 74 123 22 8 17 25 29 38 12 154 85 120 38 1 45 19 66 25 2 208 24 86 28 8 22 12 49 21 3 197 25 104 42 6 13 57 17 6 290 55 118 34 6 28 16 51 29 2 706 97 196 29 12 59 14 59 40 13 329 41 128 33 8 18 4 66 17-448 41 135 28 15 14 5 49 30 9 745 34 174 24 12 39 13 58 51 24 529 112 204 52 9 50 36 47 40 15 547 76 111 26 9 31 23 72 39 14 323 56 160 29 16 57 7 36 25-258 18 111 23 2 42 17 24 9 49 266 87 108 19 5 21 32 20 4 5 117 34 124 16 23 11 30 - - 521 37 111 18 23 28 11 20 21 5 172 40 182 16 9 26 28
GRØNDAHL SONS BOKTRYKKERI, OSLO