FARSUND KOMMUNE Arkivsaknr: 2013/1050 Arkivkode: F31 Saksbehandler: Arne Tregde Saksgang Saksnr Møtedato Utvalg for helse og omsorg Kommunestyret Bosetting av flyktninger 2016 og 2017 Administrasjonens forslag til vedtak: 1. I tråd med anmodning vil Farsund kommune ta imot og bosette 60 flyktninger i 2016, hvorav 15 enslige barn og unge. 2. Kommunestyret legger til grunn at staten dekker kommunens faktiske utgifter til bosetting, men vil likevel starte opp bosettingen for 2016 før eventuelle endringer i de statlige finansieringsordningene. 3. Farsund kommune forbereder bosetting i 2017 i tråd med IMDIs plantall, som er minst 65 flyktninger, hvorav minst 25 enslige barn og unge, men forventer at staten dekker kommunes faktiske utgifter. Det betyr at endelig vedtak for 2017 først fattes når den statlige finansieringen er avklart. 4. Kommunestyret anmoder IMDi om en mer fleksibel bosetting da det er ønskelig at asylsøkere som har bodd i mottak i Farsund i asylperioden, og som får bosetting, i størst mulig grad bosettes i kommunen de har vært asylsøkere i. Dette gjelder som første prioritet enslige mindreårige under 18 år, men også voksne over 18 år. 5. Kommunestyret ser betydningen av å kunne stimulere til ekstra frivillig innsats. Det foreslås å reservere kr 100.000 for å stimulere til økt innsats hos frivillige organisasjoner for å bedre integreringen. Beløpet dekkes inn av disposisjonsfondet. Administrasjonen gis fullmakt til å utarbeide egne retningslinjer for tildeling av midlene. Vedlegg 1 Anmodning for 2016 - planbrev for 2017 Saksutredning: Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) har i brev datert 17.11.15 anmodet Farsund kommune om å bosette 60 flyktninger i 2016, hvorav 15 enslige barn og unge. I tillegg ber de kommunen om å legge til grunn følgende plantall for 2017: minst 65 flyktninger, hvorav minst 25 enslige barn og unge. Den nye anmodningen innebærer at den samlede bosettingen av flyktninger øker med 10 personer. Kommunestyret har i møte den 21.05.15, sak 15/28 vedtak på bosetting av 50 flyktninger i 2016. Den store utfordringen i anmodningen fra IMDI nå er bosetting av 15 enslige mindreårige. De vurderinger som er gjort så langt tilsier at Farsund kommune kan mobilisere kapasitet i løpet av 2016 til å løse denne oppgaven.
Slik flyktningsituasjonen har utviklet seg i løpet av det siste halve året, gjør at vi står ovenfor en alvorlig situasjon. Flyktningestrømmen til Norge gjør at behovet for bosetting i norske kommuner vil øke kraftig. Nasjonalt utvalg, som er sammensatt av representanter for kommune og stat, anslår at det vil være behov for å bosette minst 18 000 flytninger i 2016. Prognoser tilsier at det er behov for å bosette minst 4 400 enslige mindreårige. Tallene ligger an til å øke i 2017. Det er et viktig mål at personer med lovlig opphold raskest mulig bosettes i en kommune. Det gir den enkelte flyktning mulighet for å komme raskt i gang med introduksjonsprogrammet. Programmet innebærer norskopplæring, samfunnskunnskap og arbeidsforbredende tiltak. Kommunen har i henhold til introduksjonsloven, plikt til å sørge for et introduksjonsprogram på full tid og på helårsbasis med en varighet på inntil to år. Den enkelte deltaker skal følges opp individuelt med egen plan og det skal gis systematisk oppfølging og koordinering av tiltakene. Planen skal beskrive flyktningens mål og tiltak for å komme i arbeid eller utdanning. Introduksjonsprogram for flyktninger følges opp ved systematisk samarbeid mellom NAV Farsund flyktningetjenesten og voksenopplæringen. Flyktningsituasjonen i Farsund kommune: For å gi et bilde av bosetningsarbeidet i Farsund siden år 2000, har jeg satt opp en tabell som forklarer antall bosatte per år. Om det er familier eller enslige, familier kan også være enslige med barn. Som dere ser i tabellen har ikke Farsund kommune tidligere bosatt enslige mindreårige. Har satt opp hvilken nasjonalitet som vi har bosatt og hvor mange som mottar økonomisk sosialhjelp per oktober 2015. Av tabellen kan dere se at de som har lang botid ikke mottar sosialhjelp, men blant de som har kort botid er det noen som mottar supplerende sosialhjelp. De som ble bosatte i 2015 mottar sosialhjelp til etablering og livsopphold i perioden før de begynner i kommunens introduksjonsprogram. Enkelte mottar også supplerende sosialhjelp etter at de er i gang med introduksjonsprogrammet. Erfaringsmessig tar det 2 3 år før nyankomne flyktninger er i arbeid eller utdanning. Vi har også erfart at flere velger et lengre utdanningsløp, gjerne mot fagbrev, dette er positivt med tanke på mulighetene på arbeidsmarkedet. Oversikt år 2000 2015: År Antall bosatte Familie Enslige Nasjonalitet Mottar sosialhjelp oktober 2015 2000 18 4 2 Bosnia, Kroatia, Irak 0 2001 10 4 2 Kroatia, Irak 0 2002 15 2 6 Afghanistan, Bosnia, Eritrea, 0 Irak, Libya, Russland 2003 11 2 3 Afghanistan, Bosnia, Kroatia, 0 Russland 2004 12 2 4 Afghanistan, Armenia, Irak, 0 Rwanda og Serbia 2005 10 1 1 Libanon og Rwanda 0 2006 10 5 3 Afghanistan, Irak og 1 Russland 2007 26 5 3 Tyrkia, Serbia, Russland, 0 Rwanda og Etiopia 2008 15 4 2 Eritrea, Etiopia, Russland, 1
Somalia og Serbia 2009 17 5 1 Eritrea, Russland og 0 Somalia 2010 15 2 9 Eritrea, Irak, Russland og 1 Somalia 2011 10 4 2 Iran, Somalia og Russland 1 2012 22 4 3 Irak, Afghanistan og Somalia 4 2013 20 4 7 Iran, rak, Somalia, Eritrea, 4 Etiopia, Syria og Senegal 2014 21 3 6 Eritrea, Somalia og Syria 5 2015 50 6 22 Syria, Eritrea, Afghanistan, Statsløs Araber, Burkina Faso og Sudan 19 Ved å bruke denne oversikten kan en på mange måter hevde at vi har lykkes med bosetning og flyktningarbeidet i Farsund. Det har vært en jevn/stabil bosetning de siste 15 årene, vi har konsentrert oss om å bosette både familier og enslige. Vi har varierte nasjonaliteter, men ikke for mange ulike nasjonaliteter, men det er de samme nasjonalitetene som går igjen år etter år. Når vi har gått litt i dybden av tallene har vi sett at mange av de bosatte i denne perioden er i jobb eller utdanning. Enkelte enslige har fått familiegjenforening og stiftet familie. De forsørger da familien gjennom arbeid. Mange voksne og barn er aktive i ulike lag, foreninger og menigheter i kommunen, dette er veldig positivt. Enkelte flyktningfamilier som har kommet i jobb har kjøpt seg egenbolig. Vi ser også at enkelte familier og enslige har flyttet fra kommunen, da de har fått jobb i andre kommuner. Flyktningsituasjonen i Norge kan ikke løses uten aktivt bidrag fra kommunene. I denne situasjonen mener rådmannen at Farsund kommune må ta sin del av ansvaret ved å imøtekomme anmodningen om bosetting for 2016. Den største utfordringen i anmodningen er knyttet til bosetting av 15 enslige mindreårige. Dette vil kreve at det etableres nye og andre tiltak enn det kommunen har i dag. For å kunne ivareta ungdommens store og ofte sammensatte behov, må riktig bo- og omsorgsløsning mest mulig tilpasses den enkelte ungdom. Blant annet vil alder på de enslige mindreårige flyktningene virke inn på hvilket botilbud det må legges til rette for. Ulike boløsninger kan være bofellesskap, bokollektiv, hybelfellesskap og hybel med oppfølging av vertsfamilie. Her er det både aktuelt med midlertidige og mer permanente løsninger, med en kombinasjon av ambulante og stasjonære tjenester. Mulighet for å bosette i egne kommunale boliger: Farsund kommune har i dag 8 boliger som disponeres av flyktninger. Alle 8 boenhetene i Vanse. Det er iverksatt tiltak med å bygge og kjøpe flere boliger til målgruppa. Men det er ikke tilstrekkelig. Rådmannen kan iverksette tiltak for raskere gjennomstrømming i kommunale boliger for alle brukergrupper. Dette vil frigi flere kommunale boliger. Rådmannen vil vurdere tiltak som å gi kortere leieavtaler i kommunale boliger. Det er samtidig nødvendig å intensivere arbeidet med å gi flyktninger hjelp til å skaffe egenbolig. Andre tiltak som kan bidra til å skaffe flere boliger til flyktninger er å se på kommunens egne eiendommer. Er det mulig med ombygging/omdisponeringer/konventering av annen eiendom til bolig. Det må også fortsatt vurdere alternative boformer, som bofellesskap/kollektiv. Muligheter for bosetting i privat regi:
I dag er mange flyktninger og flyktningfamilier bosatt i private utleieboliger i hele kommunen. Status nå januar 2016 er 63 boenheter fordelt på 42 i Farsund, 20 i Vanse og 1 på Borhaug. Erfaringer med det private utleiemarkedet i Farsund er veldig positivt, mange ønsker å drive utleie til flyktninger og de som gjør det er veldig fornøyd. Det private utleie markedet er bra, det er ønskelig med flere boliger i Vanse og Borhaug, med tanke på å ta hele kommunen i bruk. Rådmannen forventer at flertallet av nye flyktninger i 2016 kan bosettes i private utleieboliger. Bosetting av enslige mindreårige flyktninger: Enslige mindreårige flyktninger er barn og unge som kommer til Norge uten foreldre eller andre som utøver foreldreansvar, og som er under 18 år ved ankomst. I Norge kommer stadig flere barn og unge i denne gruppen, de er i en ekstra sårbar situasjon. Dette er barn og unge med ulik bakgrunn og livserfaring. Mange kommer fra land i krig eller krigslignende situasjoner. Det de har til felles er at de er uten foreldrenes tilstedeværelse, omsorg og beskyttelse. Disse barn og unge er uten pårørende som kan ta omsorgen for dem, kommunen må da påta seg denne omsorgs- beskyttelse og veilederrollen. Farsund kommune har liten erfaring med å bosette enslige barn og unge, men nyttig erfaring gjennom å være vertskommune for EM-mottak. Erfaringer i andre kommuner er at de fleste enslige barn og unge er ressurssterke som på tross av store påkjenninger klarer seg bra. De fleste har etter noen år, gjennomført videregående skole, tatt utdanning eller begynt i arbeid. Tall fra SSB viser at 76 % av enslige mindreårige flyktninger i aldersgruppen 18 29 år som ble bosatte mellom 1996 og 2013, var i arbeid, utdanning eller i introduksjonsprogrammet per november 2013. Informasjon om bakgrunn, behov, kunnskaper m.m. til den enkelte enslige mindreårige avklares mens de er i mottak. Kommunen får opplysninger om den enkelte i forkant av bosettingen, for å best mulig tilrettelegge løsninger tilpasset den enkeltes behov. I dag tar det lang tid fra den enkelte har fått innvilget opphold til de får tildelt kommune, mange har derfor ferdigheter i norsk allerede før de bosettes i kommunen. Boliger til enslige mindreårige i Farsund må skaffes nå. For å bosette inntil 15 mindreårige må egnede boliger skaffes, kommunen har i dag en bolig som er en egnet bolig til 6-7 mindreårige. Kommunen må ha en bolig til for å bosette enslige mindreårige. I disse boligene må det være bemanning som skal gi ungdommene stabile og trygge rammer, samt bidra til at de integreres i Farsund kommune. Rådmannen vil i løpet av våren 2016 fremme en sak om hvordan bosetting av enslige mindreårige kan løses. Mer fleksibel bosetting av flyktninger: Farsund mottar et visst antall asylsøkere og bosetting av flyktninger hvert år. Det er i utgangspunktet IMDi som velger hvilke flykninger som skal bosettes hvor. IMDI vektlegger særlig lengden flyktningen har sittet i mottak og ledige plasser i kommunene. Farsund kommune synes som flere andre kommuner at dette ikke er en ideell situasjon. Rådmannen anbefaler at spesielt de ungdommene som er under 18 år og som har vært på asylmottak i Farsund skal få bli værende i kommunen innenfor den «kvoten» som Farsund skal bosette. Farsund har i dag et asylmottak for 140 asylsøkere under 18 år («Lista EM I&II»). Når Farsund i 2016 og 2017 er forespurt om å bosette hhv 15 og 25 enslige flyktninger, så bør de som allerede bor i asylmottak i kommunen bli prioritert til fast bosetting i kommunen. Ungdommene blir da værende i sitt kjente nærmiljø og rådmannen mener dette vil føre til bedre integrering. Våre egne erfaringer, og også signaler fra andre kommuner, er at IMDi i utgangspunktet støtter en slik anbefaling, og er innstilt på å strekke seg så langt de kan for å etterkomme kommunens ønsker. Skole og voksenopplæring:
Når det gjelder skoleplass til enslige mindreårige bosatte, vil disse gå inn i grunnskolene i Farsund. I den grad de har ankommet Norge mot slutten av grunnskolealder, kan de få norskopplæring ved Voksenopplæringen. De vil videre kunne få grunnskoleopplæring for voksne her. Dette er et tilbud under oppbygging, men det vil være i drift i løpet av våren 2016 i form av forberedende grunnskole. Det vil si barneskolepensum, og bygges ut med fullt grunnskoletilbud i neste skoleår. Når det gjelder de voksne bosatte, vil dette kunne dekkes av dagens tilbud innenfor Voksenopplæringen. De vil også kunne tilbys grunnskoleopplæring for voksne ut fra behov og rettigheter. Kapasitetsmessig vil vi være i stand til å ta imot denne mengden, og statlige refusjoner til opplæring vil dekke utgiftene dette medfører. Veien videre fra norskopplæring og grunnskole for voksne vil gå inn i arbeid eller videregående skole. Her er vi inne i et samarbeid med Eilert Sundt videregående skole for å gjøre denne overgangen best mulig. Vi vil legge grunnskoleopplæringen til Eilert sundt VS, og Fylkeskommunen vil lage et overgangstilbud der man ikke bruker av 3-årsretten. Da vil mulighetene for gjennomføring av videregående skole være bedre. Eilert Sundt VS har som en av sine målsettinger å bli ledende innenfor skoletilbud til innvandrergruppa i Listerregionen. Arbeidsmarkedet: Ledigheten i Farsund er per desember 2015 på 2,6 %. Vi har de siste 5 år hatt ett veldig godt arbeidsmarkedet har med en ledighet i perioder under under 2 %, men vi vet at dette fort kan endre seg. Utviklingen i starten av 2016 er en økt arbeidsledighet i Farsund. Introduksjonsordningen skal være med å gjøre overgangen til arbeid enklere. Etter at flyktningarbeidet ble en del av NAV i Farsund har vi erfart at det er enklere å sette i gang arbeidsmarkedstiltak for flyktningene, dette letter overgangen til arbeidslivet. For å lykkes med å hjelpe flyktninger ut i arbeidslivet må det jobbes målrettet over tid og det tar ofte over 3 år før mange er i arbeid. Detter er for lang tid. Det er en forutsetning at norskkunnskapene er gode for å lykkes i arbeidslivet. Det er behov for å gjøre det kommunale introduksjonsprogrammet mer arbeidstrettet for å nå målet om flere raskere ut i arbeid. Økonomi: Flyktninger bosatt i kommunen er innbyggere på lik linje med andre og teller med i folketallet som danner grunnlag for de ordinære statlige overføringene til kommunen. I tillegg mottar kommunen ulike typer ekstratilskudd som undervisningstilskudd i grunnskolen, rammetilskudd og tilskudd til voksenopplæring. Det bærende tilskuddet i flyktningarbeidet er integreringstilskuddet. Tilskuddsbeløpet er økt til kr 717 400 over 5 år for voksne og til kr. 767 400 over 5 år for barn under 18 år, kr. 717 400 over 5 år for enslige voksne. Integreringstilskuddet skal dekke kommunens utgifter til de bosatte flyktningene i 5 år til bla. sosialhjelp, introduksjonsprogrammet, barneverntjenester, flyktningtjenester, tolketjenester, helsetjenester m.m. Kommuner som bosetter enslige mindreårige flyktninger mottar i tillegg et særskilt tilskudd for enslige mindreårige, som i 2016 utgjør kr. 207 000. Kommunene vil i tillegg motta kr. 100 000 per enslige mindreårig flyktning som blir bosatt i 2016. Ved drift av bofellesskap for enslige mindreårige kan kommunen søke refusjon av inntil 80 % av utgiftene til boenheten. Beløpet kommunen må dekke får kommunen inndekning for gjennom særtilskudd til enslige mindreårige. Farsund kommune mottar også noe kompensasjon for å dekke utgifter til helse, barnevern, norskundervisning og tolketjenester for asylsøkere som er beboere ved asylmottak i Farsund kommune. Dette kalles vertskommunetilskudd. Generelt kan en si at de totale tilskuddene som tilføres kommunen for flyktningarbeidet dekker utgiftene kommunen har.
Videre utvikling av flyktningarbeidet: Vi må regne med høye asylsøkertall, behov for økt bosetting og stor asylmottakskapasitet over lengre tid. Dette må Farsund kommune møte med varig omstilling og ikke bare kortvarig ekstrainnsats. Økt tilstrømming av flyktninger vil gjelde omstilling for flere av kommunens virksomheter, med sikte på et robust og bærekraftig bosettings- og integreringsarbeid i det omfang situasjonen krever, det må planlegges og drives som en varig integrert del av kommunens samlede virksomheter. Samhandling på tvers av faggrupper, enheter, forvaltningsnivåer vil være viktigere enn noen gang. Et bredt engasjement, innebefatter frivillige organisasjoner og enkeltpersoner, er en kritisk suksessfaktor for å lykkes med integreringsarbeidet. I Farsund kommune er det i dag stort engasjement og mange positive initiativ fra organisasjoner, menigheter, idrettslag og enkeltpersoner. Her er det behov for et koordineringsansvar. Rådmannen vil sette i gang utviklingsarbeid med sikte på en langsiktig omstilling for å ruste kommunen for de oppgavene som en varig økt tilstrømming av flyktninger kan medføre for Farsund kommune. Rådmannen vil i løpet av våren 2016 fremme egen sak med nærmere vurdering av utfordringer, muligheter og omstillingsbehov. Vurdering: Bosetting av flyktninger utgjør et viktig samfunnsansvar som Farsund kommune har lang tradisjon for å påta seg, og som kommunen har gode erfaringer med. Bosetting av flyktninger er ikke bare en humanitær oppgave, flyktninger er også en ressurs for kommunen. Farsund kommune har som mål å ha vekst, kommunen har et godt kommunalt velferdstilbud som satser på barnehage og skole utbygging for å tilrettelegge for økt bosetting. Kommunen kan tilby barnehageplasser til familier med små barn, kan tilby et godt skoletilbud for barn og unge og sikre et forsvarlig helsetilbud. Gjennom enda bedre introduksjonsprogram og rett kvalifisering kan kommunen skreddersy kompetanse som arbeidslivet trenger. Vi ser at flyktninger som trenger hjelp til å starte sitt nye liv i en kommune er motivert til å lære norsk og bidra på arbeidsmarkedet når de får rett, tett og god oppfølging. Farsund kommune har en klar målsetting om å drive god bosettings- og integreringsarbeid. Målet er at nyankomne flyktninger skal finne seg godt til rette og bli raskt integrert i samfunnet. For å lykkes i dette arbeidet må det satses mer på å utvikle kommunens introduksjonsprogram. I dag er vi ikke gode nok på overgang til arbeid etter 2 år i introduksjonsprogram. For at kommunens introduksjonsprogram skal bli bedre må programmet bli mer arbeidsrettet. Arbeidsrettingen bør være kvalifisering som er mer rettet mot forberedelse til arbeidslivet sammen med mer praksisorientert norskopplæring. Her må det økte fokus og økte ressurser til for å kvalifisere flyktninger til arbeid og utdanning. Det er fortsatt utfordrende å skaffe nok hensiktsmessige boliger. Vi har ikke nok egne kommunale flyktningeboliger å tilby ved bosetting. Vi må derfor basere oss på å leie på det private markedet. Vi har i det siste fått henvendelser fra flere utleiere og flere av dem som ble bosatt i 2015 er bosatt i private leiligheter. Totalt i 2015 er det bosatt 50 flyktninger. Vi opplever et positivt privat utleiemarked, men for å klare en økt bosetting i 2016 må tiltak iverksettes. Antall kommunalt disponerte utleieboliger til flyktninger må økes. Det bør kjøpes/bygges/ombygging til 5-6 boliger i løpet av vår/sommer 2016. Med spesielt fokus på bolig til enslige barn og unge. Det er svært vanskelig å indikere kommunens mulige egenfinansiering ved bosetting av enslig mindreårige flyktninger. Siden Farsund kommune av naturlige årsaker ikke har egne erfaringstall på området kan det være relevant å skjele til siste rapport fra Beregningsutvalget, som hvert år ser på hvilke gjennomsnittlige utgifter kommunene har med å bosette og integrere flyktninger. Kartleggingen dekker perioden der kommunene får
integreringstilskudd dvs fra og med det året en person blir bosatt, og de fire påfølgende årene. For enslig mindreårige indikerer rapporten en gjennomsnittlig egenfinansiering på ca kr 390.000 per person over 5-års perioden. Dersom Farsund lykkes godt og bedre enn gjennomsnittet på dette området vil egenfinansieringen reduseres. Det vil heller ikke være fullårseffekt i bosettingsåret. Rådmannen anbefaler at kommunen imøtekommer IMDi om bosetting for 2016 selv om de statlige finansieringsordninger ikke synes å gi full kostnadsdekning. Vi er godt kjent med at KS arbeider for å endre finansieringsordningene, men rådmannen ser det som lite hensiktsmessig å vente på denne avklaringen før vedtak fattes og tiltak settes i verk. Rådmannen vil imidlertid anbefale at Farsund kommune avventer med å ta endelig stilling til IMDis anmodning for 2017 inntil statens finansieringsordninger er endelig avklart og legger til grunn at dette vil skje senest i forbindelse med kommuneproposisjonen for 2017.