HANDLINGSPLAN FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN I RØYKEN KOMMUNE

1

HANDLINGSPLAN FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN I RØYKEN KOMMUNE INNHOLDSFORTEGNELSE: 1.0 Innledning 1.1 Bakgrunn 1.2 Revidering av plan 2.0 Ansvarsfordeling stat, fylke, kommune 3.0 Økonomi 4.0 Lokal organisering 4.1 Administrasjon 4.2 Kulturkontakter 4.3 Kulturverter 5.0 Visjon og mål 6.0 Lokal plan 6.1 Profesjonell kunst (formidling) 6.2 Lokale tiltak (aktivitet og utflukter) 6.3 Kompetanseheving av lærere 6.4 Samarbeidspartnere 6.5 Årlig tilbudskatalog 6.6 Eksempler på lokale tiltak Vedlegg: Partnerskapsavtalen Fylkets strategiplan For mer informasjon: Se kommunens og Buskerud fylkeskommunes hjemmesider eller stortingsmeldinger fra Departementet. Kunst tar opp i seg, uttrykker og formidler stemninger, tanker og følelser ved alle sider av det å være menneske. Den er derfor en kilde både til selverkjennelse og mellommenneskelig forståelse på tvers av tid, sted og kultur. 2

1.0 Innledning Gammel handlingsplan for Den Kulturelle Skolesekken (DKS) revideres for ny periode. Revideringen er gjort på grunnlag av erfaringer, nasjonale og fylkeskommunale føringer, og evalueringer. Ny handlingsplan får en gjeldende periode på 2 år for å komme i takt med fylkets planer. 1.1 Bakgrunn Den kulturelle skolesekken (DKS) er et nasjonalt satsingsområde for å sikre profesjonelle kulturtilbud til alle elever i grunnskolen som en del av grunnutdanningen. Målene og prinsippene for DKS er nedfelt i St. meld. nr. 38 (2002-2003) Den kulturelle skulesekken og i Stortingets behandling av meldingen. Arbeid med kunst og kultur i grunnskolen generelt, og satsingen på Den kulturelle skolesekken, blir også belyst i St.meld. nr. 39 (2002-2003) Ei blot til Lyst - Om kunst og kultur i og i tilknytning til grunnskolen. Den kulturelle skolesekken ble evaluert våren 2006, og høsten 2007 kom St. meld. nr. 8 (2007-2008) Kulturelle skolesekken i framtida. I Skapende Læring som er Kunnskapsdepartementets strategiplan for kunst og kultur i opplæringen for 2007-2010, er DKS en viktig og selvfølgelig del. Generell del av læreplan for grunnskolen (Kunnskapsløftet), vektlegger bl.a. kulturell kompetanse, kjennskap til kulturarv, tradisjon og utvikling av kreative evner. Fylkene og kommunene er forpliktet til å lage egne planer for DKS satsingen regionalt og lokalt. Med forankring i statlige føringer vedtar Buskerud fylke og Røyken kommune sine egne planer med mål, prioriteringer og tilhørende bruk av ressurser. 1.2 Revidering av plan DKS Røyken Arbeidet med å revidere Handlingsplanen for Den Kulturelle Skolesekken i Røyken, er gjort av plangruppen, som består av: Frøydis Rui-Rahman Avdelingsleder Kulturskoletjenesten Roar Lindberg Enhetsleder Kulturskoletjenesten Sissel Festø Enhetsleder/rektor Slemmestad og Nærsnes Oppvekstsenter Liv Holmesland Bibliotekssjef Planen sendes ut på høring til de berørte enheter. Kommunalsjefene for kultur og skole har det overordnede ansvar for planen. 2.0 Ansvarsdeling mellom Staten, fylkeskommunen og kommunen Staten stiller spillemidler (øremerket statstilskudd) til disposisjon for fylker og kommuner. Staten fordeler dette til fylkene på grunnlag av rapportering, og etter gitte kriterier. Fylkeskommunen utarbeider egne planer som skal sikre regionale og lokale tilbud i tråd med Statens føringer. Det regionale tilbudet i Buskerud dekker 3

profesjonell formidling innenfor kunstformene musikk, scenekunst, visuell kunst og litteratur. Resten av spillemidlene fordeles til kommunene. Fylket rapporterer til Kulturdepartementet. Kommunene i Norge skal ha egne politiske vedtatte planer for DKS. De skal være lokalt forankret, og i tråd med fylkets føringer. Kommunene skal i tillegg lage egne tiltaksplaner som synliggjør at spillemidlene benyttes etter de gitte kriterier. Skolene tar i mot og dekker en egenandel for det regionale tilbudet. Kommunen rapporterer til Utviklingsavdelingen i fylket. Fylket og kommunen har undertegnet en partnerskapsavtale som forplikter begge parter, og der innholdet i DKS klart fremgår. 3.0 Økonomi Staten fordeler en gitt sum av overskuddet fra tippemidlene til fylkeskommunen. Fylkeskommunen administrerer og produserer det regionale tilbudet (abonnementstilbudet), samt fordeler midler til kommunene. Buskerud Fylkeskommunes utviklingsavdeling har ansvaret for det regionale tilbudet som gis i form av et turnétilbud. Røyken kommune har inngått avtale om en abonnementsordning for den turnerende virksomheten fra og med januar 2004. Dette tilbudet støtter fylkeskommunen med minst 300 000,- per kommune. Øvrige kostnader til dette finansieres av skolenes egenandeler. Egenandelen for de profesjonelle tilbudene er per 2011 på kr.50 pr. elev. I tillegg fordeles ca. 3 mill direkte ut til kommunene. Per 2011 er spillemidlene Røyken mottar på 268 965,- I tillegg til turnétilbudene gir fylkeskommunen tilbudet Terra Buskerud - www.historieboka.no, som er Buskeruds historie på nett. Midlene som tildeles kommunene kommer oss til gode under visse forutsetninger: * Det forventes at hver kommune ansetter en DKS-koordinator, som betales av kommunen. * Det forventes at kommunen avsetter midler til øvrig administrasjon og daglig drift. * Hver kommune må utarbeide lokale handlingsplaner for DKS. Planen må integreres i kommunens øvrige plansystem (for eks. kommuneplan, kulturplan og i kommunens kvalitetsutviklingsplan for skolen). * Hvert år sendes inn en tiltaksplan (aktivitetsplan) for skoleåret, og det rapporteres etter endt skoleår. * Det forutsettes at kommunen bidrar til skolebarnas kunst og kultur opplevelser med en egenandel for de profesjonelle formidlingene som kommer fra fylket. Dette dekkes av hver enkelt skole og faktureres via DKS Røyken. DKS Røyken betaler videre til fylket og produsentene. * Det må synliggjøres at kommunen benytter spillemidlene på egenproduserte lokale aktivitetene og transport til obligatoriske utflukter. Spillemidlene skal ikke benyttes til annet enn aktiviteter og transport. * Kommunen må stille midler til en kulturkontaktordning. Forslaget er en kulturkontakt per skole med avsatt tid, for eksempel 38 arbeidstimer i året. 4

4.0 Lokal organisering 4.1 Administrasjon I Røyken ligger ansvaret for DKS under kulturskoletjenesten. Vår DKS-koordinator sitter på Kulturskolens kontorer i Slemmestad. Vedkommende har alt ansvar for arbeidet med DKS. Det forutsettes at vedkommende er både tilgjengelig og oppdatert. Koordinatoren er kommunekontakt for fylket og linken mot skole. 4.2 Kulturkontakter Hver skole skal ha en kulturkontakt. Det må avsettes tid/ressurser til dette, og oppgavene må være nedskrevet i en arbeidstidsordning. Kommunen vil få reaksjoner fra fylket etter endt periode om dette ikke følges opp. Dette er et kollektivt ansvar skoleledelsen og administrasjonen i kommunen må ta. Av hensyn til kontinuiteten er det en fordel om vedkommende velges for en periode på minst 4 år av gangen. Det er rektor eller inspektør som foreslår en kulturkontakt og lærerstaben som skal velge den. Hele skolen skal være involvert i denne prosessen. Kulturkontaktene må møte på 2 obligatoriske kulturkontaktmøter i året samt 1 kulturvertseminar og fylkets regionsmøte. Det er en fordel om kulturkontakten utover de interne møtene får muligheten til å stille opp på alle arrangementer i fylkets regi. Spesielt Kulturtreffet som arrangeres av fylket hver høst. Det er rektors ansvar å sørge for at det legges til rette for at kulturkontakten kan følge opp sine plikter ovenfor DKS. Kulturkontaktens oppgaver: Møte til de obligatoriske møtene i DKS sin regi. Sørge for å være oppdatert og ha oversikt. Være bevisst på at aktivitetene skal inn i skolens årsplaner. Være kommunikasjonsleddet mellom kommunens koordinator og egen skole. Være kommunikasjonsleddet mellom fylkets turnèkoordinator og skole. Dette innebærer i første omgang å betjene turneplanleggingsverktøyet Ksys. Det skal sørge for at logistikken går opp. Organisere kulturvertordningen, samt følge opp kulturvertene. Delegere oppgaver til dem er viktig. Sørge for at kulturvertene og skolen er godt informert og forberedt ved formidlingsbesøk. Være med og legge til rette for at skolen er godt forberedt når den skal ta imot DKS-instruktører til egenaktivitet, eller når trinn skal på utflukter. Inspirere til at lærerne benytter materiale til for- og etterarbeid etter et formidlingsbesøk. Ta ansvar for evalueringer. Sitat fra fylkets strategiplan: Røyken Kommune forplikter seg til å opprette og drive et nettverk av kulturkontakter. Sikre at det blir satt av tid og ressurser.. 4.3 Kulturverter Alle skoler skal ha kulturverter. Hver skole velger 4 elever som får oppgaven å være kulturverter. Disse følges opp av skolens kulturkontakt. Alle kulturverter skal møte på kommunens kulturvertseminar hvert år. Kulturvertenes oppgaver: 5

Samarbeide med skolens kulturkontakt. Legge til rette for at møtet med skolen skal bli så enkelt som mulig for kunstnere som kommer. Dette innebærer blant annet å følge opp deres rider, gjøre klart rom, organisere publikum og være med å bære. Se turnèoversikt. Begeistre og informere i forkant av et formidlingsbesøk. Ta imot kunstnerne når de kommer på besøk og sørge for at de har noe å drikke. Ønske velkommen og takke hvis det passer for kunstnerne. Være med på opprydningen. Følge opp evalueringer eller tilbakemeldinger til kunstnerne. Dele erfaring med og lære opp nye kulturverter. 5.0 Visjon og mål Barn er ikke en vase som skal bli fylt, men et bål som skal bli tent. Brancois Rabelais DKS Røykens visjon: Kunstens idè - sjelens speil. Nasjonale mål: 1. Medvirke til at elever i grunnskolen får et profesjonelt kulturtilbud. 2. Legge til rette for at elever i grunnskolen skal få tilgang til, gjøre seg kjent med og få et positivt forhold til kunst- og kulturuttrykk av alle slag. 3. Medvirke til å utvikle en helhetlig innlemmelse av kunstneriske og kulturelle inntrykk i realiseringen av skolens læringsmål. Regionalt mål: Formidle kunst og kultur på en måte som gjør elevene i stand til å møte kulturelle utfordringer i dag og i fremtiden, på en reflektert og konstruktiv måte. Kommunale mål: 1. Gi elevene mulighet til å prøve seg i ulike kunstformer. 2. Gjennom egenaktivitet, gi elevene mulighet til å utvikle sin fantasi, sine skapende evner og sin formidlingsevne. 3. Legge til rette for at elevene får prøvet og utviklet sin etiske sans gjennom møtet med gruppearbeid og ulike prosjektarbeid. 4. Bli kjent med lokal kunst og kultur, og den norske kulturarv. Tilhørighetsfølelse er viktig i DKS Røykens tankegang. Vi følger ellers opp og stiller oss bak de nasjonale og regionale mål. 6.0 Lokal plan En dråpe kunst er bedre enn et hav av kunnskap Gammelt ordspråk 6

Slik ser DKS Røyken ut for elevene: Formidling av profesjonell kunst: Fylkets turnètilbud Egenaktivitet: Elevene får selv være kreative i møtet med en kunstner/dks instruktør Utflukter/besøk på kunstinstitusjoner: Elevene får møter med, og kunnskap om lokalhistorie og vår kulturarv gjennom utflukter En god balanse mellom de forskjellige kunstfaglige uttrykksformer, og mellom profesjonell kunst og elevenes egenaktiviteter er viktig. DKS-koordinatoren har det som oppgave å sørge for at denne balansen er god. 6.1 Profesjonell kunst (formidling) Alle grunnskolens elever får oppleve årlige møter med profesjonelle kunst. Disse møtene er obligatoriske. Det betyr at den enkelte skole har ansvaret for å ta de profesjonelle produksjonene inn i sitt planleggingsarbeide, og tilrettelegge for besøkene. Fylket leverer i henhold til avtale og turnèplanen. Alle formidlinger har uttalte mål. Fylket benytter faste produsenter til sine formidlinger. Dette for å sikre kvaliteten. Slik ser Røyken Kommunes abonnementsordning ut: Scenekunst (Brageteateret): 1 forestilling per elev per år. Musikk (Rikskonsertene): 2 konserter per elev per år. Kunst (Kunstnersenteret): 1 utstilling per elev per år. Litteratur (Buskerud Fylkesbibliotek): 3. trinn 6. trinn og 8. trinn. 1 formidling per disse trinn per skoleår. Denne ordningen er først og fremst fylkeskommunens ansvar. Disse tilbudene krever eller gir tilbud om for- og etterarbeid. Grunnlaget for dette arbeidet legges ut på produsentenes hjemmesider og sendes i flere tilfeller ut til skolene per post eller e post. Derfor må lærerne på den enkelte skole gis mulighet til å benytte dette. Det vil heve kvaliteten på besøkene for elevene, og gi enda bedre forankring i Kunnskapsløftet. Flere av formidlingene legger opp til mulig tverrfaglig arbeid etter endt besøk. Det profesjonelle tilbudet er en svært viktig og etablert del av DKS. Produktene er tilpasset elevenes forutsetninger og virkelighet. Målet må være at barnet i sitt møte med profesjonell kunst får en opplevelse. Det er viktig at vi forstår at denne opplevelsen har en egenverdi i seg selv. Den gir barnet økt innsikt og forståelse av seg selv og den virkeligheten det lever i. Slike opplevelser skal ikke benyttes som metode i andre fag om ikke kunstnerne eller produsentene har lagt opp til det. Men det oppfordres til alltid å samtale rundt møtene. Kunst opplevelser gir gode muligheter for å lære å reflektere og uttrykke seg muntlig. Turnèplanen legges hver vår, og sendes skolene i juni. All informasjon fra skolene må derfor være ført inn i ksys i god tid før turnèene skal legges. Tall fra GSI benyttes. DKS Røyken gjør via kulturkontaktene evalueringer etter disse besøkene. Evalueringene sendes fylkets turnèkoordinator eller produsentene direkte. 7

6.2 Lokale tiltak; Egenaktivitet og utflukter Det er både obligatoriske og valgfrie aktiviteter i Røyken Kommunes lokale plan. Skolene er forpliktet til å motta de obligatoriske aktivitetene, men kan selv bestille det de ønsker fra de valgfrie aktivitetene som hvert år finnes i tilbudskatalogen. Tildelingen med påfølgende kjøreplaner meldes skolene i juni hvert år. Aktivitetene skal legges inn i skolenes årsplaner og fagplaner. Alle frister fra DKS lokalt og fylkeskommunalt må overholdes av skolene. I forkant av hver aktivitet settes det av tid til et planleggingsmøte, og eventuelt et lærerkurs. Dette må avtales god tid i forveien og er like mye skolen via kulturkontakten som DKS Røyken sitt ansvar å følge opp. Dette er hva vi streber etter for de lokale tiltakene: Aktivitetene skal ledes av profesjonelle kunstnere/kunstfaglærere. DKS Røyken skal ha fokus på lokalhistorie og kulturarv i de obligatoriske tilbudene. Disse aktivitetene skal ha som mål å øke kunnskapen om og tilhørigheten til egen kommune. DKS Røyken skal ha fokus på kunstfagene i de valgfrie aktivitetene. Disse aktivitetene setter derfor de kunstfaglige og sosiale mål i fokus. Målene ved hver enkelt aktivitet skal fremgå, og det skal være lett å finne hvor disse er forankret i Kunnskapsløftet. DKS-instruktører, kunstnerne eller prosjektlederne er ikke å forveksle som ekstra lærerkapasitet. Lærerne er tilstede hele tiden. Samarbeid er et nøkkelord. Den enkelte skole har i samarbeid med DKS ansvaret for planlegging, gjennomføring og evaluering av elevenes aktiviteter. DKS Røyken gir hver vår ut en tilbudskatalog. De aktivitetene DKS Røyken har, står beskrevet i denne katalogen. Tverrfaglighet og ideer til metodebruk er en fordel. DKS Røyken skal dekke transportkostnader for skolene til de obligatoriske utfluktene arrangert av DKS. Skolene må selv dekke kostnader til materiell. 6.3 Kompetanseheving av lærere I del 2 og 3, egenaktivitet elever og utflukter, har vi flettet inn tid til lærerkurs, slik at både elevene og lærerne får økt kompetanse i kunstfagene og vår kulturarv. Tanken er at DKS-instruktørene skal komme inn og inspirere lærerne. Kunstnerne bør i så måte strebe etter å gi lærerne rom til å motta denne gaven. Det er spesielt viktig at lærerne kurses før besøket ved Geologisenteret og at de får muligheter til å motta kunnskap om kommunens historie. Ved siden av det organiserer DKS også egne kurs for lærerne i lyd og lys etter behov, men til full pris. 8

6.4 DKS Røyken sine samarbeidspartnere DKS Røyken har i dag et godt samarbeid med lokale og regionale kunstnere, skolene, kulturskolen, biblioteket, kirken, Drammens museum, Kulturhuset Sekkefabrikken, Nedre Buskerud Teaterverksted, Cementmuseet og Geologisenteret. Ønsket er å utvikle dette videre med fokus på følgende aktører som aktuelle samarbeidspartnere: Asker DKS Hurum DKS Barnevern Frivillighetssentralen Hernestangen bygdetun Ramton gårdsmuseum Blåhella kystsamling Røyken historielag Røyken Husflidslag Naturvernforbundet Røyken Jazzforum Korps og kor Røyken Videregående Steinerskole For mer informasjon om disse, se kommunens kulturguide fra oktober 2006 av Grethe Utvei. DKS Røyken vil i tiden fremover se på mulighetene for flere temaer for aktivitetene som vi anser å være spesielt for Røyken. Da kan følgende nevnes: Sementindustri, fabrikkliv, steinindustri, teglstensproduksjon, isproduksjon og kystkultur/kysthistorikk. Det fascinerende er at dette henger sammen og at det viser et lite stykke Norge. Vi har masse å være stolte av her i Røyken. Det skal elevene få se, høre og oppleve! 6.5 Tilbudskatalogen Tilbudskatalogen skal sendes skolene hver vår. Her står beskrevet hvilke aktiviteter som planlegges til neste skoleår. Skolene (via kulturkontaktene) sender inn sine tilbakemeldinger en måned etter at katalogen ble sendt dem. På grunnlag av tilbakemeldingene, skolens ønsker og gitte kriterier fordeles ressursene og aktivitetene. Deretter sendes tildelingsbrevet til skolene. På grunnlag av tildelingsbrevet lages den faktiske aktivitetsplanen. I denne handlingsplanen gis eksempler på aktiviteter. I tilbudskatalogen kommer detaljene. 9

6.6 Eksempler på lokale tiltak (fra Tilbudskatalogen) Disse aktivitetene er obligatoriske; alle skolene i Røyken mottar per dags dato disse. NR AKTIVITET INNHOLD TIMER Pr klasse TRINN EGEN- ANDEL 1 Skattekista De minste elevene får møte en forteller som formidler 2 eventyr for dem. Deretter får de lære seg ett knippe gamle gode norske barnesanger. De øver på dem på skolen. Deretter er det duket for konsert med musikere fra kulturskolen og fortelleren som har vært på besøk hos dem. 2 Bokglede Besøk til nærmeste bibliotek med omvisning og mulighet for å få lånekort, høytlesning og aktiviteten Tegn en bok! 15 1 200,- 1,5 + 3 3 0,- 3 Natur og Kultur Natur: Besøk ved Geologisenteret i Slemmestad og geologitur langs kysten fra Slemmestad til Bjerkåsholmen i deilig vårluft! Kultur: Stoffet og opplevelsene bearbeides med en kunstaktivitet i etterkant. Elevene ledes igjennom et arbeid med sin egen lille kunstbok. 1 dag + 1,5 5 0,- 4 Drammens Museum Gratis tur til Drammens museum, der elevene får møte museets egne kunstformidlere. 1,5 6 0,- 5 Holmsbu galleri Gratis tur til Holmsbu Galleri der elevene blir mottatt av kunstformidlere. Dagen avsluttes med tegning i Støa. 2 7 0,- 6 Kulturuka En hel uke med bare kunstfag på timeplanen, der elevene får møte profesjonelle utøvere innenfor den kunstarten de selv velger å bli bedre kjent med den uken. Visning samme uke eller senere etter avtale. 25 9 0,- Disse aktivitetene er valgfrie; skolene velger fra denne delen av katalogen. 7 Eventyrprosjektet 8 Det er sirkus i by n Ideer for musikk, dans, drama og billedkunst rundt 4 forskjellige eventyr. Avsluttes med en opplevelsesvisning. Fint prosjekt for tverrfaglig samarbeid. Kan avholdes for ett fire trinn etter skolens ønske. Sirkusdirektøren Alfonso kommer på besøk til skolen fordi han har mistet sirkuset sitt. Han og hans medhjelper holder show for barna før de ber dem om hjelp il å lage en sirkusforestilling. Deretter blir det øving, sminking og forestilling! 10 1-4 200,- 10 3-4 1000,- 9 Danselyst Elevene får lære noen utvalgte norske folkedanser der det er tatt utgangspunkt i et kursopplegg utarbeidet av Noregs Ungdomslag. Materialet med CD kan kjøpes. Eller de kan velge å ha 5 timer i Hip-Hop. Elevene får lære litt hip-hop teknikk og en koreografi. 10 T.R.A.M.P Stomp, akrobatikk og rytmikk som lærer elevene noe om kroppen som et musisk instrument. Kan avsuttes med en konsert. 5 5-6 0,- 10 7-10 0,- 1

11 Cementmuseet Besøk med omviser på Cementmuseet i Slemmestad. 3 8 Transport 12 Vi lager en forestilling Trenger skolen å lage en forestilling med alle elevene? Trenger trinnet hjelp til å lage en forestilling? Gi beskjed hva dere ønsker hjelp til og vi stiller opp! Vi kan stille med masse erfaring innenfor både produksjon, ideer, manus og regi. Vi har også både manus og idè-arkiv samt masse utstyr! Avhengig av størrelse og ønske 0,- Elevsitat: Kulturen vi opplever gjennom skoletiden har gitt oss mye glede, og denne gleden har vi senere brukt til kunnskap. 2