Sentral rabattavtale for kjøp og leie av programvare

Sentral rabattavtale for kjøp og leie av programvare Versjoner Første utgave levert før fristen 6. august 2003 kl 14:00 Andre utgave levert raskest mulig, senest innen tirsdag 19. august 2003 kl 1400. Fjernet regnefeil hvor timer til oversetting av nordsamisk hadde falt ut. Tilbakemelding fra KS KS etterlyser HMS-egenerklæring, skatteattest, samt korreksjoner i forhold til kravene i Vedlegg 2, og Vedlegg 3, og kapittel 5 i Prosess og formalia. Kontaktperson: Knut Yrvin: Prosjektleder OpenOffice til norsk - og Skolelinux-prosjektet, Kontor: ITstaben i Akershus fylkeskommune, Schweigaards gate 4, 0185 Oslo. E-post: knuty@skolelinux.no, Mob: +47 90895765 08/18/03 1 av 104

Oppsummering Dette dokumentet er vårt svar på anbudskonkurransen «Rabattavtale for kjøp og leie av programvare» datert 19. mai. 2003. Vårt fokus er først og fremst på behovene i skolesektoren hvor tilgangen på økonomiske midler og personell til å løse IKT faglige problemstillinger er begrenset. Vi har gjennom de siste 2 årene vist med vår Skolelinux løsning at det er mulig å levere en driftsplattform og de programmene skolen mangler med et riktig servicenivå innenfor de rådende rammebetingelser. Et teknologiskifte er betingelsen, ellers vil kostnadene til innkjøp og drift av IKT i skolen bli skyhøye. Grafen under er resultatet av en regneøvelse på levetidskostnader sammen med ansatte i IKT-staben i Akershus. Vi har tatt utgangspunkt i Nes videregående skole som i dag har rundt 600 elever og 111 PC-er. Målet var å øke antallet maskiner til 200 i løpet av tre år. 150 tynnklienter/arbeidsstasjoner år 1 1400000 1200000 1000000 800000 600000 400000 Drift Investering 200000 0 Windows m/lisens Linux m/felleskost Grafen illustrerer godt poenget med et teknologiskifte. Kostnadene med Skolelinux er 14,4 millioner årlig. Dette tallet må vurderes opp mot kostnadene til gjeldende teknisk løsning. Skolelinux samvirker med produkter fra Microsoft. Inkludert i prisen er vedlikehold av programoversettelser til nynorsk, nordsamisk og bokmål for kontorstøtte verktøyene og brukergrensesnittet, og oppdateringer av driftsplattformen og programmene. For å redusere tid og kostnader knyttet til installasjon har vi gjennom samarbeidesavtaler sikret industriell utrulling av Skolelinux ferdig installert fra maskinleverandør. Våre utfordringer er å finne en leveransemodell som sikrer dekning av felleskostnadene gjennom sentrale avtaler, og å finne frem til en avtaleform som er hensiktsmessig for programvare med en brukervennlig lisens. 08/18/03 2 av 104

Innholdsfortegnelse 1 Kommentarer til "Prosess- og formaliadokumentet"...4 2 Kommentarer eller forbehold til «Rabattavtale for kjøp og leie av programvare»...5 3 Svar på Vedlegg 1, Kravspesifikasjon...15 4 Vedlegg 2, prisspesifikasjoner...33 5 Vedlegg 3, lisensavtale med forklaring...38 6 Svar og eventuelle kommentarer til kapittel 5 i prosessdokumentet...42 7 Skolehverdagen...60 8 Driftserfaringer med Skolelinux...64 9 Levetidskostnader med Skolelinux...73 10 Lik rett til utdanning...81 11 Eksempel på tjenestenivåavtale fra In/Out...97 08/18/03 3 av 104

1 Kommentarer til "Prosess- og formaliadokumentet" Prisene er plassert i Vedlegg 2 til vårt tilbud slik det fremkommer i "Prosess og formaliadokumentet" under punkt 4 på side 7, og ikke plassert under besvarelsen av Kravspesifikasjonen jfr. Vedlegg 1, punkt 4 i anbudspapirene. 08/18/03 4 av 104

2 Kommentarer eller forbehold til «Rabattavtale for kjøp og leie av programvare» 1.3 Rabattavtalens formål Programvaren som utgjøre SkoleLinux bærer en GNU GPL lisens. Dette innebærer at brukeren får en råderett som strekker seg langt ut over hva tilfellet er med programvare som er lisensiert under en tradisjonell sluttbrukerlisens som feks. Microsoft EULA for Office produktene. Siden bruks- og disposisjonsretten gis uten noe form for vederlag gis det heller ingen garantier. Det er vår oppfatning at så også er tilfelle for programvare som krever et vederlag før bruk. I tillegg er råderetten begrenset. En GNU GPL lisens er derfor mer fordelaktig, og kalles ofte for en «brukervennlig lisens». Vi ser helt klart behovet for at en bruker ønsker å ha en avtale som plasserer ansvar og risiko på en tredjepart selv om programvaren er lisensiert under GNU GPL. Vi ønsker å tre inn i et slik avtaleforhold og påta oss nødvendig arbeid, ansvar og risiko. Dette er en tjeneste som koster penger på samme måte som disse tjenestene koster penger for programvare som bærer en Microsoft EULA lisens. Betingelsene hører hjemme i Kjøpsavtalen. Med bakgrunn i dette har vi prøvd å utdype vårt utgangspunkt og konklusjon på de punktene i «Rabattavtalen for kjøp og leie av programvare» hvor vi har synspunkter og/eller innsigelser. En avtale som tok «hensyn» til egenskapene til GNU GPL og behovet for risikoavlastning ville naturlig nok vært enklere å forholde seg til. 4.3 Opplæring Vår erfaring er at kundene selv vil velge hvem som tar seg av opplæringen av sitt personale. Skolelinux har lagt til rette et omfattende kursmateriale, driftshåndbøker, og forslag til IKT-strategier i skolen.. Mesteparten av kursdokumentasjonen er laget i regi av Skolelinux-prosjektet. Læremidler i OpenOffice er laget av minst 3 forlag. I tillegg er det laget brukerhåndbok av Læringssenteret og tasteveiledning fra Lærer-IKT-prosjektet i Agder.. Skolelinux kan tilby kursholdere og annen opplæring for de som ønsker det. Vi har også lagt ved en rekke kursleverandører i Vedlegg 1, Kravspesifikasjonen. 4.4 Driftsstøtte Overvåkning og nødvendig aksjon utføres mot vederlag. Det samme gjør feilretting. Betingelser og tjenester reguleres gjennom Kjøpsavtalen. 4.5 Brukerstøtte Brukerstøtte i tradisjonell forstand ytes mot vederlag, og reguleres i Kjøpsavtalen. Brukerstøtte til Skolelinux skjer fortrinnsvis via IRC, e-postlister, og nettsteder for hjelp. Dette er kostnadsfrie fora hvor brukere og IKT-ansvarlige deler sine erfaringer, og løser problemer sammen med andre brukere. Skolelinux har samlet flere av disse ressursene på vår egen hjelpeside: http://www.skolelinux.no/index.php?menyid=10 Vi peker på at Nordland fylkeskommune har laget og drifter et brukerforum for OpenOffice 08/18/03 5 av 104

som er i flittig bruk.sør-trønderlag fylkeskommune ønsker å tilgjengeliggjøre sin nettløsning for driftsmeldinger og feilrapportering. På den måten kan alle ta del i den store dugnaden som kjennetegner fri programvare. Videre er det IKT-stabene i kommunen eller fylkeskommunen som bistår med regulær brukerstøtte. Vår erfaring er at lærere og brukerstøttefunksjonen får mer tid til å hjelpe brukerne med fornuftig bruk av IKT ved å gå over til Linux. 4.6 Leveransekvalitet Slik vi oppfatter det må vi tilpasse Skolelinux kravene til sentralisert drift fra UNINETT ABC. De er fortsatt i pilotfasen hvor prosjektleder Nils A. Thommesen <nils.thommesen@uninett.no> har planlagt pilotering høsten 2003. Foreløpig har vi fått noen overordnede spørsmål som vi oppfatter som krav fra Utdannings- og forskningsdepartementet som også er uttrykt i søknaden: Tilpasning av driftskonsepter med Linux i skolehverdagen Av Knut Yrvin, Vidar Bakke 16. februar 2003. På den ene siden ligger Skolelinux foran UNINETT, på den andre siden venter vi på hva slags forslag som kommer fra pilotprosjektet. Skolelinux forutsetter at vi tilfredsstiller kravene fra UNINETT ABC, gitt at det blir inngått en tilpasnings og vedlikeholdsavtale med mange nok kommuner som dekker arbeidskostnaden. Når det gjelder datasikkerhet følger sikkerhetsfikser som en obligatorisk del av Debiandistribusjonen. Skolelinux ser behovet for å følge opp de tilpasningene vi har gjort i forhold til IT-arkitekturen. Dette belyses i timeanslaget i vedlegg 2, prisspesifikasjoner. Det er behov for å vedlikeholde og tilpasse Skolelinux driftsplattform i forhold til UNINETT sine krav. Systemene og programvaren (som OpenOffice) må pakkes digitalt. Systemene må testes og kvalitetssikres. Vi må ha fokus på sikkerhet og digitale signaturer som en del av FEIDE-prosjektet: http://www.feide.no/ Når det gjelder språkkvaliteten følger vi Handlingsplan for norsk språk og IKT som er laget av Språkrådet på oppdrag for Kulturdepartementet i brev av 14.07.2000. Dette er en oppfølging av St.meld. nr. 13 (1997-98) Målbruk i offentleg teneste. Arbeidet inngår i Nærings- og handelsdepartementets enorge-plan som har egne avsnitt og krav til norsk språk. Dette er også fulgt opp i IT-strategien til Arbeids- og administrasjonsdepartementet som her et eget kapittel om kravene til samisk språk i IKT-verktøyene. Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) og Sametinget har også gitt klare krav til Skolelinux i sin støtte til oversetting av en del brukerprogrammer til nordsamisk. Skolelinux opplever språkkravene fra departementene strengere enn kravene fra KS, og velger å legge seg på departementale krav til norsk språk og nordsamisk. Dette er uttrykt i en rekke brev fra Sametingets språkavdeling, KRD, Språkrådet, UFD og Kulturdepartementet. Skolelinux slår fast at man ikke vil oppnå lovpålagt eller forskriftsmessige kvalitetskrav til norsk språk eller samisk om alt arbeidet gjøres på 100% frivillig basis. Da vil nynorsk, bokmål og samisk snart henge etter. Dette gjelder særlig omfattende hjelpetekster, tips og utvidede tips i store programpakker som OpenOffice. Det gjelder også hjelpetekster i KDE, og viktige GNOME-programmer. Man får heller ikke gjort så mye språkvask som man ønsker og som Språkrådet anbefaler gjennom frivillig innsats. Det vil fortsatt være relativt enkelt å ta i bruk programmene som følger med 100 Linuxdistribusjoner. Det bør nevnes at alle Linux-programmene kan kjøres på Mac, FreeBSD, Sun Solaris. Halvparten kan kjøres på Windows som f.eks. OpenOffice, Mozilla, og en del KDE-programmer. 08/18/03 6 av 104

Skolelinux gir ikke prisavslag på utførte konsulenttjenester. Kilder: [1] http://www.uninettabc.no/p005_sentraldrift.php [2] http://developer.skolelinux.no/driftskonsepter/detaljertsoeknad.pdf [3] http://www.sprakrad.no/iktrev.htm [4] http://www.sprakrad.no/ufd2002.htm [5] http://developer.skolelinux.no/info/prosjektet/brev/2002-10-30-tilsagn-krd- Samisk_programvare-del1.jpg 4.7.1 Telefonveiledning Skolelinux tilbyr elektroniske fora, enten det er e-post-lister, pratekanaler (IRC), eller nettsider hvor brukere og IKT-ansvarlige hjelper hverandre. Kunden kan lage tjenestenivåavtale med en tjenesteleverandør om de ønsker telefonstøtte. Skolelinux har lagt med en omfattende liste av aktører som tilbyr slikt i privat sektor. Vi vil etablere et telefonsenter alene eller i samarbeid med en parter ved behov. 4.7.3 Feilretting over telefonlinje Som en del av kravene til troverdig organisering av Skolelinux-prosjektet har vi engasjert personer som raskt vil rette feil i tilpasningene gjort i programvaren som følger med i ITarkitekturen. Kunden må selv rette feil, eller ha en tjenestenivåavtale med et driftssenter som kan bistå i feilretting av systemene over Internett. 4.7.4 Tilkalling av bistand Tilkalt bistand utføres mot vederlag regulert av Kjøpsavtalen. Feilrettings skjer på to nivåer: Sikkerhetsfikser i regulære Debian-pakker og programsystemer vil skje fortløpende, gjerne innen 48 timer. Det andre nivået gjelder sikkerhets, og feilfikser i ITarkitekturen. Her vil feilretting starte umiddelbart innen regulær arbeidstid. Det er fullt mulig å etablere en 24/7-tjeneste om KS ønsker det. 4.7.5 Informasjon om situasjonen Skolelinux har lagt ned flere årsverk i arbeidet med nøktern IKT-planlegging i Skolen. Alle rapporter og planer blir nettpublisert fortløpende uavhengig om disse er fra en skole, kommuner eller i regi av Skolelinux-prosjektet. Vi vil fortløpende publisere erfaringsrapporter fra skoler i forhold til behovet for nøkterne maskin, og nettverksoppgraderinger. Vi vil også videreformidle resultater fra Fiberskoleprosjektet, UNINETT ABC og andre aktører som bistår skolenorge med IKTutbyggingen. Skolelinux har ingen prisstrukturer hvor vi måles ut fra produktsalg eller enhetssalg av maskiner. Det betyr at skolene kan ta i bruk systemene ut fra reelle bruksbehov. Skolene behøver ikke å inngå lisensavtaler hvor man blir «påtvunget» oppgraderinger. Brukerne må ta det de får, i stedet for at rektor kan si: «dette trenger jeg, hvem kan tilby det?». 08/18/03 7 av 104

4.7.7 Nettovervåking Skolelinux leveres med et systemovervåkningsverktøyet hvor IKT-ansvarlig selv kan overvåke systemene lokalt, eller fra et sentralt driftssenter over Internett. Dette gir en oversikt over helsetilstanden i datanettet. Skolelinux har dedikerte resurser for tilpasningene og pakking av systemet for driftsovervåking. Kunden må etablere en tjenestekvalitetsavtale om de vil at andre skal overvåke eller drifte sine datanett. 4.7.8 Utstyr eller program for nettovervåking Vi viser til punkt 4.7.7 4.7.9 Opplæring/brukerstøtte Telefonveiledning er en tjeneste som kan ytes mot vederlag. 4.7.10 Drift Driftstjenester ytes mot vederlag. 4.7.11 Reserveanlegg Betingelsene krever utvidet driftsavtale som ytes mot vederlag. 4.7.12 Feilretting av programmer Kunden har fortløpende tilgang til nye versjoner, sikkerhetsoppgraderinger og feilrettinger som skjer i tilknytning til IT-arkitekturen laget av Skolelinux. Kunden står fritt til å laste ned og ta i bruk alle oppgraderinger som gjøres tilgjengelig. Alle former for retting av feil på kundens utstyr gjøres mot vederlag og betingelsen er gitt i Kjøpsavtalen. Klausulen om ansvar for ytelse på maskinvare er ikke akseptabel fordi måleparameterene er vanskelig å kvantifisere og maskinvaren er utenfor vår kontroll. Erfaringen tilsier at Skolelinux er snill mot maskinvaren. 4.7.13 Installering av programrettelser Kunden selv må installere feilrettelsene som følger med Skolelinux hvor ikke annet er avtalt. 4.7.15 Installering av nye versjoner Det er Kundens ansvar å installere den programvaren hun måtte ønske når hun selv ønsker det. Skolelinux, tjenestetilbydere, eller maskinleverandører tilbyr også installasjon som en del av sitt tjenestespekter. 4.7.17 Forebyggende service i forbindelse med programmer Dette vil skje fortløpende, men ikke på Kundens anlegg. Arbeid på Kunden anlegg gjøres mot vederlag 08/18/03 8 av 104

4.7.18 Produsenten og Leverandørens ansvar og kompetanse I følge britiske forskere finnes det 40 virus-liknende program for Linux som alle effektivt blir stanset av systemet. Vi forutsetter at Kunden bruker brannmur (kurs- og driftsdokumentasjonen til Skolelinux viser hvordan dette settes opp). Linux rammes til en viss grad av ormer og utnytter (exploits). Debian Linux har et omfattende system for å stanse sårbarheten i programpakker som følger med distribusjonen. Skolelinux forutsetter at Kunden følger med, og oppdateres sine systemer i henhold til sikkerhetsrutinene på Debian-plattformen: http://www.debian.org/security/ Virustester og sårbarhetsanalyser gjøres mot vederlag og reguleres av Kjøpsavtalen. Tilrettelegging av mottiltak ved virusfeil er en prioritert oppgave og resultatene stilles til rådighet. Ønskes on-site bistand skjer dette mot vederlag 4.7.20 Forhold til garanti og reklamasjon Det følger ingen garantier med GNU-lisensiert programvare. Det følger med et krav om at man ikke kan frata andre de rettigheter man selv har fått. Simonsen Føyen Advokatfirma v/ Ragnar Lindefjeld skriver følgende om kravene til Kunden (25.02.2002): Dersom Linux velges som operativsystem i skolen vil skolens rettigheter, oppsummeringsvis, omfatte: Fri adgang til å bruke programmet til det formål skolen ønsker Fri adgang til å undersøke hvordan programmet fungerer og fri adgang til å endre det. Rett til fri spredning, gratis eller mot betaling Rett til fri spredning i endret form Det nærmere innhold av disse friheter, og på hvilke vilkår de kan utøves, fremgår av GNU. Det vil ikke bli gitt noen detaljert redegjørelse for disse her. 5.2 Endringer Punkt 7.4 eksisterer ikke i dokumentet. 6.3 Tilsending av dokumentasjon, opplysningsplikt m.v. Skolelinux har ikke regnet inn kostnadene ved utsendelse og kostbar trykking av materiale da all dokumentasjon i Skoleinux nettpubliseres. Kunden kan også uten avtale fritt laste ned all dokumentasjon. Ønsker Kunden papirutgave og en fysisk utgave av CDplata kan han avtale dette med maskinleverandør eller kjøpe materialet på nettbutikken til Cinet eller In/Out. (andre avsnitt) Skolelinux viser til all dokumentasjon som allerede er fritt nedlastbart på Internett. 6.4 Installasjon Skolelinux viser til en rekke tjenesteleverandører og maskinleverandører som kan bistå Kunden med installasjon av systemet. 08/18/03 9 av 104

6.5 Kundens undersøkelsesplikt og -rett i Akseptanseperioden Forholdene rundt akseptansetest avtales i Kjøpsavtalen. 6.6 Kundens undersøkelsesplikt i godkjenningsperioden dersom det ikke er avtalt referanseinstallasjon Forholdene rundt godkjenningsperioden avtales i Kjøpsavtalen.. 6.7 Håndtering av feil og mangler i Godkjenningsperioden Skolelinux vil fortløpende rette feil og mangler i de tilpasningene som er gjort for å tilfredsstille IT-arkitekturen til UNINETT ABC. Vi vil samarbeide med leverandører av tjenermaskiner, tynnklientmaskiner og arbeidsstasjoner for å sikre at programvaren er testet og virker på nytt og brukt utstyr. Skolelinux jobber sammen med utviklere i mange land for å minimalisere antall feil. Vi er glade for at også Kunden på mer formelt vis ønsker å delta i arbeidet. I forhold til IT-arkitekturen viser vi til UNINETTs piloteringsprosjekt med Sentralisert drift:. http://www.uninettabc.no/p005_sentraldrift.php 7 Omfang Det ytes ingen garanti fordi lisenskostandene er lik 0.Ønskes garanti må dette avtales i Kjøpsavtalen. 8.1 Informasjonsplikt Skolelinux-prosjektet er det mest gjennomsiktige programutviklingsprosjektet i Norge. Regnskapet til medlemsorganisasjonen som har bistått med forprosjektering, administrasjon av oversetting til nordsamisk og håndtering av donasjoner ligger på Internett. Hvert bilag blir fortløpende publisert på Internett: http://www.linuxiskolen.no/okonomi/ All dokumentasjon, alle prosjektplaner, timelister og annet er nettpublisert. Det som ikke publiseres skyldes kravene i personopplysningsloven, og retten til privatliv. Som en del av dette har Skolelinux engasjert en person på full tid for å sikre punkt a), b) og c). 8.4 Lover, forskrifter og offentlige pålegg Skolelinux har levert og vil levere rapporter, estimater og resultater i forhold til en felles IT-arkitektur og programoversettelser til nynorsk, bokmål og nordsamisk. Vi har gjort dette dette i samarbeide med tre fylkeskommuner og flere kommuner hvor vi har involvert oss. Hvordan KS ønsker å gjøre dette avtales i eventuelle kontraktsforhandlinger. 08/18/03 10 av 104

9.2 Prisjustering Timeprisene for arbeidet med oversetting og tilpasning av IT-arkitekturen i Skolelinux vil følge prisstigningen i Norge. 9.4 Kostnadsendringer Forbedringer i åpne kildekodeprogrammer tilfaller Kunden i sin helhet når programmene tas i bruk. Dette skjer uten lisenskostnader. Om oversettting og tilpasning av ITarkitekturen i Skolelinux skulle ta betydelig mindre tid enn beregnet, eller vi skulle finne på noe lurt underveis som gir effektivitetsforbedringer ønsker Skolelinux at produktivitetsforbedringene kommer hele samfunnet til gode. Det er mange store og uløste IT-oppgaver i samfunnet. En eventuell avtale skal ikke stå i veien for, eller halvere muligheten til å nå de overordnede mål om å tilby jevn og hverdagslig IKT-bruk i skolen. Om en eller flere skulle bli overflødige kan man ta tak i noen andre uløste oppgaver. 12.1 Varling ved mislighold Skolelinux har ikke lagt inn de administrative kostnadene knyttet tradisjonell faks, eller papirbasert post i krav 12.1. Denne informasjonen vil sendes i elektroniske meldingssystemer. Alle feil, driftsmeldinger, sikkerhetsvarsler og annet vil annonseres på e-postlister vedlikeholdt av Skolelinux, eller som en del av Debian-systemet. Kunden er ansvarlig for å melde seg på, og holde seg underrettet om eventuelle feil og mangler som Kunden selv er ansvarlig for å rette, og bære kostnadene ved. 12.2 Varsel ved garanti/reklamasjonsrett fra andre leverandører Skolelinux ir ingen garantier for programvaren. 12.3 Redusert erstatning ved forsinket varsel Skolelinux organiserer et tilpasningsarbeide av programvare uten garantier. 13.5 Erstatning for tap Det kan ikke kreves erstatning av noe slag da programvaren ikke har lisenskostnader. Kunden er selv ansvarlig for alle direkte og indirekte kostnader ved bruk av programvaren. Ønsker Kunden å overføre risiko, arbeid og forpliktelser på tredjepart kan det skje mot vederlag. 13.6 Forsinkelse Gitt at det ikke er inngått egen avtale om drift, vedlikehold og service, kan vi ikke gi forsinkelsesgarantier i forhold til installasjon av programvaren. 13.7 Varsel om forsinkelse Skolelinux forutsetter at Kunden knytter seg til, og kan følge med på skriftlige meldinger Skolelinux gir om tilstanden, kvaliteten, og leveranser i forhold til oversettelser og ITarkitekturen. 08/18/03 11 av 104

13.9 Timebot Timebot kan avtales i Kjøpsavtalen. 13.10, 13.11 Dagbot Dagbot kan avtales i Kjøpsavtalen. 15.4 Heving ved Kundens mislighold Hvis enkeltkommuner ikke betaler, eller av andre grunner ikke holder sin del av avtalen fordeles kostnadene på de andre deltakerne i samarbeidet om rabattavtalen. 16.1 Kundens ansvar ved rettsmangler Vi viser til den drøftingen av opphavsrettslige aspekter av Simonsen Føyen Advokatfirma v/ Ragnar Lindefjeld i forhold til prosjektet Linux i skolen 25.02.2002 i Vedlegg 3 i kravspesifikasjonen. 16.2 Produsentens og Leverandørens ansvar ved rettsmangler Vi viser til den drøftingen av opphavsrettslige aspekter av Simonsen Føyen Advokatfirma v/ Ragnar Lindefjeld i forhold til prosjektet Linux i skolen 25.02.2002. 16.3 Tiltak ved rettsmangler Vi viser til den drøftingen av opphavsrettslige aspekter av Simonsen Føyen Advokatfirma v/ Ragnar Lindefjeld i forhold til prosjektet Linux i skolen 25.02.2002. 16.5 Krav på erstatning Erstatningsbeløpet er begrenset oppad til vederlaget for aktuell programvare. 18.3.1 Generelt om begrenset disposisjonsrett Kunden har nøyaktig samme disposisjonsrett over programvaren, programoversettelser, og IT-arkitekturen som Skolelinux. Avtaleforholdet er regulert av GNU-lisensen som er en brukervennlig lisens. 18.3.2 Sted/utstyr for utøvelse av disposisjonsretten GNU-lisensen uttrykker eksplisitt Kundens disposisjonsrett på det utstyr Kunden ønsker 18.3.3 Eksemplarfremstilling GNU-lisensen uttrykker eksplisitt Kundens rett til eksemplarfremstilling 08/18/03 12 av 104

18.3.4 Eventuell bruk av sikkerhetskopier Se punkt 18.3.3 18.3.5 Endringer GNU-lisensen gir eksplisitt endringsrett. 18.3.6 Forhandlingsplikt GNU-lisensen sikrer Kunden fulle rettigheter over koden. Det er i hovedsak to begrensninger i forhold til koden. Man kan ikke frata andre den retten man har fått selv. Det er ingen garantier som følger med bruk av koden da den er uten lisenskostnader. GNU-lisensen er ikke gjenstand for forhandlinger. 18.4.1 Eksemplarfremstilling Kunden kan framstille så mange eksemplarer av dokumentasjonen hun vil. Dokumentasjonen i Skolelinux publiseres under GNU Free Documentation License. 18.5.1 Merking av programmer og dokumentasjon Kunden skal følge GNU-lisensene ved endringer og forbedringer av dokumentasjon, programoversettelser og systemtilpasningene. 18.5.2 Disposisjonsrettens varighet 18.5.2 er uaktuelt da GNU-lisensen gir fulle disposisjonsrettigheter uten tidsbegrensning. 18.5.3 Plikt til forhandlinger ved eventuelt behov for endring av disposisjonsrettens varighet GNU-lisensen er ikke gjenstand for forhandlinger, men det er intet grunnlag å forhandle på siden disposisjonsretten er varig. 18.5.4 Tilbakelevering eller destruksjon ved opphør av disposisjonsrett til programmer og dokumentasjon Kunden trenger ikke bruke tid på å destruere fri programvare. Kunden må ta stilling egne rutiner for å destruere egne data. Dette hører ikke hjemme i denne rabattavtalen selv om det er en vesentlig del av jobben med å forvalte data. 18.6 Kopi/reproduksjon av tapt programvare Skolelinux tilbyr reinstallasjon av programvaren som en konsulenttjeneste om Kunden mener dette er nødvendig. 19.4 Statistikk Vi vil føre relevant statistikk basert på ønskene fra KS. 08/18/03 13 av 104

Debian og Skolelinux vil fortløpende gi en fullstendig oversikt over alle sikkerhetsproblemer og programvarerettelser på nettstedet: http://www.debian.org/security/. Skolelinux kan godt tilrettelegge denne enkelt tilgjengelig informasjonen i et annet format om KS ønsker dette. Debian fører også omfattende oversikter og statistikker over hva som er utgivelseskritiske feil i kommende utgaver av Debian (neste utgave får versjonsnummer 3.1): http://bugs.debian.org/release-critical/ 21.4 Kontraktsspråk Skolelinux beklager at GNU-lisensen ikke forefinnes i en juridisk godkjent utgave på norsk. Vi har ikke hatt tid eller ressurser til å få gjennomført arbeidet. Vi arbeider med saken. 08/18/03 14 av 104

3 Svar på Vedlegg 1, Kravspesifikasjon 3.1Svar på punkt 3.2, Generelt Kravnr. Kravgruppe Kravbeskrivelse Kat. (A/N/T) 1 Funksjonalitet Den enkelte Programvaren er en av markedslederne innenfor det respektive produktområdet eller er i kvalitet og funksjonalitet vesentlig i samsvar med markedslederne, og tilbyr funksjonalitet som for tiden blir ansett som best practice 2 Installasjon Installasjon av tilbudet produkter skal tilbys av Produsenten selv eller av Produsentens Forhandlere 3 Dokumentasjon / hjelpetekster Muntlig og skriftlig informasjon skal gis på norsk til brukere. Informasjon til teknisk personale kan gis på engelsk, når dette godtas av kunden. Det skal angis om dokumentasjonen er tilgjengelig på elektronisk format. 3.1 språk Dokumentasjon/hjelpetekster skal foreligge på samisk 3.2 språk Dokumentasjon/hjelpetekster skal foreligge på nynorsk 4 Oppgradering Produktet skal omfatte oppgraderingsavtaler 4.1 Angi avtalenes varighet og omfang på programoppdateringer 4.2 Det skal tilbys gratis oppgraderinger, som inneholder retting av feil i produktet, f eks sikkerhetshull 4.3 Oppgraderinger fra Produsenten skal kunne hentes via Internett 5 Bistand ved overgang til ny Produsent Produsenten bes beskrive hvilke løsninger for bistand ved overgang til ny Produsent som tilbys av Produsenten selv eller av Produsentens Forhandlere N T N T T N T N T N J J J J J J J J N Svar (J/N) Jfr. (K) 08/18/03 15 av 104

Kravnr. Kravgruppe Kravbeskrivelse Kat. (A/N/T) 6 Kildekode Angi i hvilken utstrekning Kunden gis tilgang til produktets kildekode og rett til selv eller ved tredjepart å foreta endringer i denne. 7 Åpne standarder Angi hvilke relevante åpne standarder Programvaren støtter. Viktige begrensninger i denne støtten, samt viktige relevante standarder som ikke støttes, skal også angis. N N J J Svar (J/N) Jfr. (K) Kommentarer til spørsmål som ikke kan besvares med ja og nei. 4.1Angi avtalenes varighet og omfang på programoppdateringer: Siden avtaleperioden er på to år, og vi leverer en tjeneste for å vedlikeholde bokmål, nynorsk og samisk, samt en nasjonal IT-arkitektur definert av UNINETT ABC som er UFDs fagorgang i Nasjonalt læringsnett, så vil vi vedlikeholde arkitekturen til omtalte programpakker, og oversettelser i hele avtaleperioden. En rekke av løsningene vil vedlikeholdes selv om det ikke inngås avtale. Det er over 1100 frivillige som bidrar til vedlikehold av over 9000 programpakker i Debian-prosjektet som Skolelinux er en del av. 5 Bistand ved overgang til ny Produsent Gitt lisensvilkårene har vi ingen mulighet til å blokkere en inntreden av en ny Produsent. Ønskes bistand ved overgangen blir det på forretningsmessige vilkår. 6 Kildekode: Vedlegg tre inneholder en drøfting av opphavsrettslige aspekter i forhold til prosjektet Linux i skolen laget av Simonsen Føyen Advokatfirma v/ Ragnar Lindefjeld. Dersom Skolelinux velges som driftsplattform vil brukerens rettigheter, oppsummeringsvis, omfatte: Fri adgang til å bruke programmet til det formål skolen ønsker Fri adgang til å undersøke hvordan programmet fungerer og fri adgang til å endre det. Rett til fri spredning, gratis eller mot betaling Rett til fri spredning i endret form Det nærmere innhold av disse friheter, og på hvilke vilkår de kan utøves, fremgår av GNU GPL. Se Vedlegg 3. 7 Åpne standarder: 08/18/03 16 av 104

Skolelinux er basert på Linux distribusjonen Debian. Debian bygger på RFC dokumentene, W3C-standardene, spesifikasjonene kjent som Posix og IETF spesifikasjonene for Internett relaterte programvare. Alle dokument- og meldingsformater er åpen tilgjengelig. Det samme gjelder protokoller og programgrensesnitt som både finnes som åpen kildekode lagret på Skolelinux og hos Debian, og gjennom standardiseringsdokumentene som finnes i KDE, GNOME og OpenOffice-sammenheng. Fri programvare som følger med Skolelinux kan også lese en del lukkede formater, og bruke noen lukkede tjenester på Windows-plattformen. Det gjelder muligheten til å kjøre en del faglig-pedagogiske windows-programmer på Wine (som er en åpen kildekodeimplementasjon av et kjøremiljø for Windows-program). Det finnes grensesnitt og dokumentformater som behandler lukkede Microsoft-dokumenter laget i Word/Excel/PowerPoint gjennom OpenOffice. Alle standarder er godt dokumentert på Internett. 3.2 Svar på punkt 3.3, Avkryssing tilbudte produkter Tabellen nedenfor viser de produktgrupper med produkter som er omfattet. Skolelinux har krysset av for hvilke tjenester/produkter som tilbys. Nærmere beskrivelse av programmer og tjenester er lagt med som linker til Linux-veiviseren, Skolelinux sin kurs- og driftsdokumentasjon og forprosjektrapporten levert Utdannings- og forskningsdepartementet 1. mai 2002. 08/18/03 17 av 104

Produktgruppe Produkter innen hver gruppe Svar (J/N) 3.1 Arbeidsplassutstyr 3.1.1 Nettleser J Jfr.(K) 3.1.2 Internett e-post-klient J 3.1.3 Bildebehandling J 3.1.4 Illustrasjon J 3.1.5 DTP DeskTop Publishing J 3.1.6 Spesifiser program og protokoll for oppkopling mot *N*X-server 3.2 Tilleggsprodukter 3.2 Språkkonvertering bokmål til nynorsk J 3.3 Nettverks- og 3.3.1 Server management produkt J applikasjonstjener 3.3.2 Støtte for DMI ver 2.0 N 3.4 Nettverksprodukter 3.4.1 Emulatorprogramvare J 3.5 Terminalserverprogramvare 3.5.1 Klientprogramvare (se også 3.6.2 VPN) J 3.5.2 Serverprogramvare J 3.6 Sikkerhetsprodukter (brannmurer ol) 3.7 Antivirusprogramvare 3.5.3 Eventuelt tillegg for forbedret skriverfunksjonalitet 3.6.1 Brannmur for beskyttelse av lokalnett og for PC 3.6.2 VPN for datanett (virtuelle private nettverk) 3.6.3 Produkt for virusskanning av innkommende og utgående Internett-trafikk 3.6.4 Produkt for mellomlagring av vevinnhold (cache) 3.6.5 Produkt for innholdskontroll av trafikk til J og fra Internett/ eksterne nettverk 3.7.1 Viruskontroll for arbeidsstasjon N 3.7.2 Viruskontroll for tjener N 3.8 Operativsystemer 3.8.1 Operativsystem for stasjonær PC J 3.8.2 Operativsystem for bærbar PC J 3.8.3 Operativsystem for tjener J 3.8.4 Nettverksoperativsystem J 3.9 3.9.1 Ordbøker J Kontorstøtteprodukter 3.9.2 Språkkonvertering J 3.9.3 Tekstbehandling J 3.9.4 Regneark J J J J N J 08/18/03 18 av 104

Produktgruppe Produkter innen hver gruppe Svar (J/N) 3.9.5 Presentasjons-verktøy J 3.9.6 Kalender/planlegger J 3.9.7 Formatkonverteringsverktøy J 3.10 Gruppevare 3.10 Gruppevare J 3.11 Internett e-post programvare 3.11 Meldingsutveksling (Internett e-post) klient 3.12 Database 3.12 Database J 3.13 Vev-programvare 3.13.1 Produkter for vevbasert J inkl. utviklingsverkøty informasjonsutveksling 3.14 Elektronisk skjemaprogramvare 3.15 CAD/CAMprogramvare 3.13.2 Verktøy for utvikling av vevsider J 3.13.3 Foto-/videostreaming J 3.14 Elektronisk skjemaprogramvare N 3.15.1 CAD/CAM-programvare - 'et enkelt PCprodukt' (DAK) 3.15.2 CAD/CAM-programvare - 'et produkt for avanserte brukere' (DAK) J J N Jfr.(K) 3.3Programoversikt Linux-veiviseren på Internett gir en enkel oversikt over aktuelle Linux-programmer til skolen: http://www.spist.no/veiviseren/showusermenu.php http://www.spist.no/veiviseren/showprogramsinskolelinux.php Linux-veiviseren har kategorisert over 140 aktuelle brukerprogram for skolen. Nettstedet for Seul/Edu Educational Application Index (http://richtech.ca/seul/) lister opp godt over 600 programmer for skolen. Vi har tatt med i overkant av 75 av programmene på Skolelinux-CD-en. Utvalget er gjort etter tilbakemeldinger fra lærere om at det installeres for mange programmer med Linux. Alle program kan enkelt lastes ned og installeres rett fra Internett. Et nytt tilskudd på den økende andelen Linux-programmer er publiseringsverktøyet Scribus for enkel «Desktop Publishing». Et annet er Qcad som er et konstruksjonsprogram fritt tilgjengelig på Internett. http://web2.altmuehlnet.de/fschmid/ http://www.qcad.org/index.php3 08/18/03 19 av 104

3.4 Arkitektur og tjenester UNINETT ABC driver teknisk veiledningssenter for Nasjonalt læringsnett. Nasjonalt læringsnett er et program iverksatt av Utdannings- og forskningsdepartmentet (UFD), og er en del av deres plan for IKT i utdanningen i perioden 2000 2003. UNINETT ABC skriver følgende om mellomvare: Mellomvare er et lag i arkitekturen over nettet og grunntjenestene. Kort oppsummert er det mellomvaren som gjør at grunntjenestene er tilgjengelige for alle, på en trygg og sikker måte, fra hvilken som helst maskin. I vår sammenheng er hovedoppgaven til mellomvaren knyttet til tjenester rundt en felles elektronisk identitet. Denne elektroniske identiteten legger grunnlag for autentisering, autorisasjon og sikker kommunikasjon. At hver enkelt bruker og hver enkelt tjeneste er sikkert identifisert, har mange fordeler, blant annet disse: Det legger grunnen for forenklinger og besparelser i driften og bruken av IT-systemene Det muliggjør mange avanserte digitale tjenester som til nå har krevd personlig oppmøte eller en signatur på papir Det muliggjør en langt høyere kvalitet på data om brukere og vil gi mindre arbeid med oppdatering av slike Kilde: http://www.uninettabc.no/mellomvare.php Arkitekturen til Skolelinux er utviklet i samarbeid med Universitetets senter for informasjonsteknologi i Oslo (USIT). Den bygger på 8 års UNINETT-erfaring med datanett på høgskoler og universitet. Skolelinux skal støtte entydig og sikker elektronisk identifikasjon av brukere av nett-tjenester og tildeling av rettigheter til dem, samt elektronisk signatur i samsvar med kravene i FEIDE-prosjektet: http://www.feide.no/prosjektet/ 08/18/03 20 av 104

Alle tjenester settes i utgangspunktet opp på en sentral maskin (Skolelinux-tjeneren), med unntak av styring av tynne klienter som kan spres til andre maskiner for høyere ytelse. Alle tjenestene får tildelt et eget DNS-navn, slik at en kan flytte enkelt-tjenester fra hovedtjeneren og til andre maskiner ved å stoppe tjenesten på Skolelinux-tjeneren og endre i DNS-oppsettet til å peke på den nye maskinen. Alle tjenester er ferdig konfigurert og settes opp under installasjon av systemet. Sentralisert logging [syslog] Navnetjener [dns] Automatisk nettverksoppsett av maskiner (DHCP) [bootps] Klokkesynkronisering (NTP) [ntp] Hjemmeområder via nettverksfilsystem (SMB/NFS/Appletalk) Elektronisk postkontor [smtp] Katalogtjeneste (OpenLDAP) [ldap] webtjener (Apache/PHP/eZ) [http] SQL tjener (PostgreSQL) [sql] Sentral backup web-cache / proxy (Squid) [webcache] Utskrift (CUPS) [ipp] Fjerninnlogging (OpenSSH) [ssh] Automatisert oppsettstyring [cfengine] Tjenere for tynne klienter (LTSP) [ltsp-server-\#] 08/18/03 21 av 104

3.5Svar på punkt 3.4, Avkryssing for tilbudte supplerende tjenester Supplerende tjeneste 3.16 Brukerstøtte J Svar (J/N) Jfr. (K) 3.17 Vedlikehold J 3.18 Driftsstøtte J 3.19 Opplæring J 3.20 Teknisk bistand - diverse J 3.21 Systemintegrasjon J 3.22 Totalansvar J Ovennevnte tjenester tilbys i Nord- og Sør-Trønderlag, Møre- og Romsdal, Hordaland, Rogaland, Mjøsregionen, Buskerud, Vestfold, Akershus, Østfold, Oslo, Bergen, Trondheim gjennom samarbeidspartnere. I tillegg kan tjenesteleveranser bestilles via IBM, salgsportalen til Cinet (fra 1/10/03) eller direkte til listen av tilbydere nevnt ramset opp under. Vi har har bistått kommuner med Skolelinux. Grunnen er dokumentert i forprosjektrapporten til Utdannings- og forskningsdepartementet 1. mai 2002. Vi viser til vårt bidrag til samarbeide med fylkeskommunene Akershus, Sør-Trønderlag og Møre og Romsdal hvor IT-stabene kan bekrefte hvordan vi jobber i praksis. Listen under gir viser kompetanseprofil hvert selskap har: Supplerende tjeneste Tjenestetilbyder 3.16 Brukerstøtte LinuxLabs, Initio, IBM, OFS, Linpro, Linux design, Norske Linux Omdata, LinTech, osspa.no, Skolelinux 3.17 Vedlikehold LinuxLabs, Initio, IBM, OFS, Linpro, Linux design, Norske Linux Omdata, LinTech, osspa.no, Kontorhotell, Linuxdesign, Skolelinux 3.18 Driftsstøtte LinuxLabs, Initio, IBM, OFS, Linpro, Linux design, Norske Linux Omdata, LinTech, osspa.no, Kontorhotell, Linuxdesign, Skolelinux 3.19 Opplæring Norsk nettskole, LinuxLabs, IBM, Linpro, Skolelinux 08/18/03 22 av 104

Supplerende tjeneste 3.20 Teknisk bistand - diverse Tjenestetilbyder LinuxLabs, Initio, IBM, OFS, Linpro, Linux design, Norske Linux Omdata, LinTech, osspa.no, Kontorhotell, Linuxdesign, Skolelinux 3.21 Systemintegrasjon LinuxLabs, Initio, IBM, OFS, Linpro, osspa.no, Skolelinux 3.22 Totalansvar IBM, OFS, Linpro, Skolelinux 3.6 Opplæring (pkt. 3.19) Alt materialet i Skolelinux er nettpublisert og kan fritt hentes og brukes fra våre nettsider: http://www.skolelinux.no/index.php?menyid=6 Norsk nettskole tilbyr kurs for å bli kjent med Skolelinux-systemet. http://www.norsknettskole.no Høgskolen i Sør-Trønderlag tilbyr vekttallsgivende driftsutdanning. Høgskolen i Agder utarbeider studietilbud og rådgivning med Skolelinux. Høgskolen i Telemark jobber med tilbud: http://www-pors.hit.no/~bjarnen/skolelinux.htm Noroff instituttet har også vært i kontakt om å bruke Skolelinux til sin nettverksutdanning: http://www.noroff.no/ 3.7 Tjenesteleverandører (pkt. 3.16-18, 3.20-22) Det finnes dyktige tjenesteleverandører som gir brukerstøtte, utfører vedlikehold, og tilbyr driftsstøtte. Man kan også kjøpe teknisk bistand til bistand ved f.eks. Systemintegrasjon. Enkelte tjenesteleverandører tar også totalansvar for skoler som har valgt Skolelinux. Hvis interkommunale IKT-avdelinger kunne drifte mange skoler med Skolelinux ville dette representert en betydelig ressursinnsparing. Fylkeskommunale IKT-avdelinger som ydmykt har satt seg inn i forskjellene mellom IKT-drift i videregående og grunnskole, kan i sterk grad bidra til en trygg og sikker IKT-hverdag i ungdomsskolen og på de lavere skoletrinnene. Vi lister opp en liste med private aktører som kan drifte hele Skolelinuxnett. Kommunene kan selv velge mellom konkurranseutsetting eller intern tjenestedrift. Linpro AS har kontorer i Oslo (tlf: 22 87 11 80), Trondheim (tlf: 73 92 08 00) Fredrikstad (tlf: 69 35 24 24). For konkrete henvendelser om kurs i Skolelinux, kontakt kurs@linpro.no eller kursavdelingen på tlf 22 87 11 80. Initio IT-løsninger AS i Trondheim http://www.initio.no. Kontakt: Magni Onsøien, Tlf: 73 56 16 40 Linuxlabs i Asker http://www.linuxlabs.no. Kontakt: Ragnar Wisløff. Tlf: 908 94 152, Wisløff er ansvarlig for tynnklient-oppsettet i Skolelinux. Han har betydelig med driftserfaring fra skoler i Vestfold og i Akershus. Kontorhotell og Skolelinux i Bergen http://asp.tbt.no. Kontakt: Steinar, F. Yndestad. Tlf:48 14 92 14 IBM Norge. www.ibm.no Kontakt: Eivind Trondsen Tlf: 970 44 324, e-post: eivind.trondsen@no.ibm.com. 08/18/03 23 av 104

Nye som har kommet til siste 12 måneder In/Out, www.inout.no tilbyr gjenbruk av IT-utstyr, maskiner ferdig, installert med Skolelinux, samt drift og support på Skolelinux. Snakk med Jan Gamre i Oslo på telefon 92 80 22 86, Erling Grønlund på Østlandet på telefon 907 64 742, Tormod Wie i Trøndelag på telefon 98 63 79 96 eller Erlend Reitan for resten av landet på 911 47 109. Linuxdesign www.linuxdesign.no AS Frydenlundsgt. 2 0169 Oslo Kontakt: Geir Vikan (Red Hat Certified Engineer) Kontakttlf. 22 56 71 33 Norsk Linux www.norsklinux.no Kontaktperson: Dagfinn Bakken, Adresse: Postboks 54, No-9590 Hasvik Telefon: (+47) 78 45 16 22 Telefax: (+47) 78 45 16 23 E-post: info@norsklinux.no Open Framework Systems AS (OFS) www.ofs.no, Industrig. 13, 2619 Lillehammer tlf 61 26 33 80 e-post post@ofs.no Omdata http://www.omdata.no v/odd Mortensen, Tlf: +47 402 31 426 e-post: odd.mortensen@omdata.no, Installasjon og drifting av Skolelinux i nordre Vestfold og søndre Buskerud. Har vært med på Kongsberg kommune helt fra start, drifter nå Skrim Ungdomsskole på Kongsberg, samt jeg har installert skolelinux for den Internasjonaleskolen i Kongsberg. LinTech as www.lintech.no v/espen Ø. Pedersen Skartum, NO-3623 Lampeland, Norway. Vi er lokalisert på Lampeland i Buskerud og har dekningsområde i Buskerud, Vestfold og Telemark (gjelder konsulent tjenester). www.osspa.no (under etablering i Agder). Tilbyr oppsett, drift, kursing og videreutvikling på Skolelinux og åpne kildekodeprogrammer. For mere informasjon kontakt finnarne@osspa.no Tlf: 92640070 Skolelinux www.skolelinux.no v/knut Yrvin knuty@skolelinux.no Prosjektleder OpenOffice til norsk - og Skolelinux-prosjektet. Kontor: IT-staben i Akershus fylkeskommune, Schweigaards gate 4, 0185 Oslo. Semiprofesjonelle Gjermund Skogstad, Alta, tilbyr førstehjelp med Skolelinux til trengende. Send spørsmål per e-post til gjermund@skolelinux.no eller ring 970 84 393. Frivillige nettverksorganisasjoner i Norge Bergen Linux User Group http://www.blug.linux.no/ Skolelinux-prosjektet Sør-Tørnderlag http://www.spist.no/ Skolelinux-prosjektet Nord-Trønderlag http://www.spist.no/spint/ Agder Linux User Group http://agder.linux.no/ Finnmar Linux User Group http://lug.thj.no/ Oslo Linux User Group http://olug.linux.no/ Linux Norge http://www.linux.no/linuxno.html Stavanger Linux User Group http://www.slug.no/linux.php3 Østfold Linux User Group http://oflug.linux.no/ Faggruppe for Fri Programvare http://dataforeningen.no/ostlandet/fri_programvare/ Tromsø Linux User Group http://toslug.org/ Lillehammer Linux User Group http://www.lilug.no/ 08/18/03 24 av 104

Nasjonale organisasjoner Norwegian Linux Community http://www.nlc.no/ Norwegian UNIX User Group http://www.nuug.no/ Internasjonale Debian Linux http://www.debian.org/ GNU's Not Unix! http://www.gnu.org/ Software in the Public Interest, Inc. http://www.spi-inc.org/ Open Source Initiative (OSI) http://www.opensource.org/index.php The Open Group http://www.opengroup.org/ 3.8 Svar på punkt 4, Produkt- og prisinformasjon Prisinformasjone er gitt i Vedlegg 2 til dette tilbudet slik det fremgår i prosess- og formaliadokumentet. 08/18/03 25 av 104

Svar på punkt 5, Forhandlernett, administrative rutiner og informasjon 5.1 Forhandlernett med dekningsområde Skolelinux har nasjonal dekning gjennom Internett og samarbeidet med LinuxLabs, Initio, IBM, OFS, Linpro, Linux design, Norske Linux, Omdata, LinTech, osspa.no, Kontorhotell, Linuxdesign, Cinet og In/Out. Skolelinux har prosjektforgreninger i Tyskland, Latvia, Frankrike, Danmark, Belgia og Spania. Vi er et underprosjekt av det internasjonale Debian-prosjektet. Det jobbes med å øke dekningsområdet til Skolelinux internasjonalt. 5.2 Administrative rutiner for anskaffelse Bestillingsrutiner Programvaren kan lastes ned fra www.skolelinux.no For maskinvare med Skolelinux ferdig installert kan utstyr bestilles fra Cinet og In/Out fra 15. september 2003. Bestilling over nettet gjøres fra: http://www.cinet.no/ http://skolelinux.inout.no Tilgjengelighet til brukt IT-utstyr og lagerlister med priser finnes på http://www.inout.no/ Full brukerbeskrivelse av Skolelinux finnes på nettstedet: http://www.skolelinux.no/ Full teknisk beskrivelse av systemet på engelsk, norsk og nederlandsk finnes her: http://developer.skolelinux.no/ Beskrivelse av leveringsprosesser Leveringsprosesser inndeles som følger: Oppsett av maskinvare med Skolelinux-arkitekturen (punkt 3) Transport til kunde fra forhandler, leverandør og produsent (punkt 4) Mottak hos kunde (punkt 5) Oppsett hos kunde (punkt 6) Driftsfase hos kunde (punkt 7) Feilhåndtering (punkt 8) Oppsett av maskinvare med Skolelinux-arkitekturen (pkt. 3) Skolelinux har i dag engasjert fem personer med vedlikehold og forbedring av systemarkitekturen. Kvalitetsrutinene som følges er definert av akseptansekravene til Debian: http://qa.debian.org/ Debian har en strikt og veldefinert politikk som definerer alle krav til en programpakke. Debian støtter 11 prosessorplattformer og har 8710 programpakker i gjeldende utgave. Program- og systemtilpasninger gjort i Skolelinux-prosjektet pakkes på Debian-måten. I tillegg vil vi programpakkene gjennomgå regid testing i Skolelinux-sammenheng i flere testlaboratorier. Det bygges i dag testlab på Høgskolen i Agder. Vi vil etablere en 08/18/03 26 av 104

teststasjon hos Akershus fylkeskommune. In/Out har allerede en testbenk hvor de verifiserer at maskinvaren fungerer utmerket med Debian/Skolelinux-arkitekturen. Dette testarbeidet er en vedvarende og omfattende aktivitet som tar flere årsverk. En del av testarbeidet er på vei til å industrialiseres gjennom økt bemanning. Skolelinux har hyret inn testutviklere for å bidra til arbeidet. Transport til Kunde (pkt. 4) Transport til Kunde fra Leverandør foregår med billigste transportmåte for kunden. Kunden kan på eget initiativ bruke egne avtaler for frakt. Hvis ikke forplikter leverandør seg til å finne en rimelig og egnet løsning for transport. I regelen vil utstyret pakkes forskriftsmessig på paller med god emballering og leveres med lastebil av Leverandør eller leverandørens underleverandør. Mindre forsendelser vil leveres med Posten eller annen fraktbærer. Produsenten vil levere Operativsystem og programvare-arkitektur gjennom elektroniske medier, fortrinnsvis Internett. CD kan bestilles på nettstedet til Cinet: http://www.cinet.no Mottak hos Kunde (pkt. 5) Nyinnkjøpt maskinvare med ferdig installert Skolelinux må telles opp, og oppbevares på betryggende måte. Når det gjelder programvaren vil den følge med på egen CD. Den bør oppbevares på en betryggende måte hos kunden. Dette er kun praktiske råd da det ikke er bruksbegrensninger på Skolelinux. Oppsett hos kunde (pkt. 6) Skolelinux forutsetter at svakstrømsanlegg som datanettverk og kontakter er bygd på forskriftsmessig måte i forhold til forskriftene for GR.L (lavspenning) og GR.S (svakstrøm). Vi forutsetter også at skolene har fulgt etter bygge- og brannforskriftene. Skolelinux er ikke en Internett-operatør, så skolen må selv besørge bredbåndsoppkobling til en leverandør. Skolelinux forutsetter at systemet her hylleklart fra leverandører som Cinet, In/Out, Dell eller IBM. (Det finnes andre maskinleverandører som også kan levere hylleklar Skolelinux-installasjon.) Det forenkler oppkoblingen av utstyret. Vi anbefaler og bruke en lokal tjenestetilbyder med kompetanse på Skolelinux som arbeidsleder ved oppkobling av utstyret. Konfigurering av svitsjer, brannmur og andre nettverkskomponenter krever fagutdanning. Dette er litt på samme måte som elever blir undervist av fagutdannede lærere i skolen, eller at man må ha fagutdanning om man skal vedlikeholde biler. Tjenestetilbyderen kan være kommunen selv, et interkommunalt driftssenter, eller en privat tilbyder (konkurranseutsetting). Vi forutsetter at skolene rådfører seg med, og bruker fagfolk for oppsett av systemene. Skolelinux tilbyr driftshåndbok, systemoversikter, kursdokumentasjon og mye annet til fri nedlasting over Internett. Dette er gjort for å sikre deling av resultater og erfaringer gjennom et sterkt elektronisk fellesskap som bygger på åpne og sikre standarder. Kilde: http://www.skolelinux.no/index.php?menyid=6 08/18/03 27 av 104

Driftsfasen (pkt. 7) Skolelinux har etablert en rekke rutiner for Skolelinux-tjenerdrift. Skolene kan automatisk eller manuelt foreta alle sikkerhetsoppgraderinger over Internett. Alle programoppdateringer kan også skje over Internett uten noen form for kopidistribusjon av programvaren på CD, eller via diskett. Systemet for programvedlikehold og oppdateringer bygger på Debian sin apt-teknologi som tillater svært enkel tjenestedistribusjon av programvare. Man slipper å bekymre seg over avhengigheter da apt holder orden på programbiblioteker osv. Skolelinux har tilrettelagt Nagios som er anbefalt for overvåkning og monitorering av helsetilstanden i et datanett. Programmet brukes via nettleseren. Amanda blir brukt som backup-system. Systemoppsett for brukerforvaltning skjer gjennom Web-min, et velbrukt program som brukes via nettleseren. Det er laget driftshåndbok og kursmateriale for kursing i drift med Skolelinux i skolehverdagen. Kurset har vært avholdt for IKT-ansvarlige i Nittedal og i skrevende stund starter kurset for IKT-staben i Akershus fylkeskommune. Kursene er avholdt uten vederlag. All dokumentasjon er til fri nedlasting på nettet: http://www.skolelinux.no/index.php?menyid=6 Oppgraderinger Debian/Skolelinux bygger på et fullstendig Internett-distribuert system. Det betyr at alle oppgraderinger kan skje fortløpende over Internett etter eget ønske. Det er ingen aktiviseringsnøkler. Programvaren er fritt tilgjengelig. Oppgraderinger i Debian-systemet skjer etter rigide testmetoder og krav til at systemene kan oppgraderes til neste versjon over Internett. Hvordan dette virker er forklart i en artikkel av Christoph Lameter ved San Jose tilknyttet Universitetet i Phoenix. Artikkelen ble brukt som bakgrunn for et foredrag av Japan Education Center 22. oktober 2002: Debian GNU/Linux: The Past, the Present and the Future http://u-os.org/tokyo/ Optimaliseringer Skolelinux har en «ut av boksen» løsning for tynnklienter basert på tynnklient-prosjektet LTSP. Løsningen gir effektiv bruk av gjenbrukte PC-er. Nyere datamaskiner kan installeres som arbeidsstasjoner i skolens datanett. All programoppdatering og vedlikehold gjøres over Internett. Tjenerløsningen installerer på under 20 minutter på en skoletjener. Man kan kjøre fullstendig ferdig løsning fra Cinet, In/Out eller Dell. Alle kan installere Skolelinux sin profil for hjemme-pc uten lisenskostnader. Du kan også kjøre Skolelinux direkte fra en spesial-cd (denne må lastes ned separat). Da trenger du ikke å installeres noe på datamaskinen din. Backuprutiner Skolene anbefales sterkt om å skaffe backup-maskin, enten på skolen eller i et driftssenter koblet til skolen over Internett. 08/18/03 28 av 104