Felles Internasjonalt kontor mellom Høgskolen i Lillehammer og Høgskolen i Gjøvik Evaluering av andre prosjektperiode (2008-2010).

Felles Internasjonalt kontor mellom Høgskolen i Lillehammer og Høgskolen i Gjøvik Evaluering av andre prosjektperiode (2008-2010). 18.10.2010 Bente Gaalaas Rønningen Leder av Internasjonalt kontor 1

INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning 3 1.1 Opprettelse av felles internasjonalt kontor 3 1.2 Oppgaver og ansvarsområder 4 2. Utviklingen ved internasjonalt kontor i prosjektperioden 5 2.1 Internasjonale studenter 5 Tabell 1. Studentmobilitet 2005-2010 ved HiG og HiL. 7 Figur 1. Studentmobilitet 2005-2010 ved HiG og HiL. 7 2.2 Administrative oppgaver for internasjonalt kontor 8 2.3 Strategier for internasjonalisering 9 2.3.1 Strategiske prosjekter på HiG fellesgrader, engelskspråklige masterprogram og Kinasatsning. 9 2.3.2. Strategisk satsning på HiL -internasjonalt utvalg 11 3. Utfordringer og trender i tiden. 12 Figur: 2 International Relations 13 4. Tilrådning prosjektet felles internasjonalt kontor. 14 4.1 Forslag til videre samarbeid. 14 2

1. Innledning Internasjonalt kontor har vært et felles prosjekt mellom HiL og HiG siden 1.1.2005. Det er organisert som et prosjekt med 3 års varighet, og ved utløpet av hver prosjektperiode skal styrene ved de to høgskolene vedta en fortsettelse, eventuelt avslutning, av prosjektet. Den andre prosjektperioden utløper 31.12.2010 og styrene ved HiG og HiL må derfor i løpet av høsten 2010 vedta om de ønsker en videreføring av prosjektet. Denne rapporten er ment å være grunnlaget for styrenes behandling av saken, og er lagt opp slik at den først kort vil ta for seg bakgrunnen til opprettelsen av felles internasjonalt kontor. Deretter vil evalueringen ta for seg driften ved felles internasjonalt kontor i prosjektperioden. Fullstendige årsrapporter fra inneværende prosjektperiode finnes på denne nettadressen til internasjonalt kontor: http://internasjonal.hig.no/int_kontor/dokumenter_skjema. Her vil man også finne evaluering av første prosjektperiode, samt andre dokumenter om internasjonalisering ved HiL og HiG. Prosjektet styres av samarbeidsavtalen mellom HiL og HiG om etablering av felles internasjonalt kontor fra 31.1.2005, samt prosjektplan for internasjonalt kontor fra desember 2004, Handlingsplan for internasjonalisering ved HiL fra 2007 og institusjonenes til en hver tid gjeldende strategiske planer. 1.1 Opprettelse av felles internasjonalt kontor Vurderingene som lå bak opprettelsen av et felles internasjonalt kontor var blant annet å slå i sammen administrative ressurser, slik at man bedre kunne utnytte kapasiteten til de ansatte på en, samt at kontoret ville kunne driftes på en mer rasjonell måte. Internasjonalt kontor har vært organisert med et fysisk kontor på begge campus som har hatt daglig bemanning. I 2005 hadde kontoret en bemanning på 2,4 stillinger. Dette har økt noe til at man per i dag har en bemanning på 3 fulle stillinger ved internasjonalt kontor, det vil si 1,5 stilling ved HiL og 1,5 stilling ved HiG. Internasjonalt kontor er organisert som en del av studieadministrasjonene ved både HiG og HiL, og leder av internasjonalt kontor rapporterer til studiedirektørene. Internasjonalt kontor har et eget driftbudsjett hvor HiG og HiL i følge samarbeidsavtalen dekker like store deler. Lønn til leder av internasjonalt kontor deles også likt mellom de to institusjonene. 3

1.2 Oppgaver og ansvarsområder Dette er definert i prosjektplanen for internasjonalt kontor fra 2004, samt oppdatert noe i handlingsplan for internasjonalisering fra 2007. Følgende kan trekkes ut fra disse: Internasjonalt kontor skal ivareta og administrere høgskulane sitt institusjonelle samarbeid med utanlandske lærestadar. Primærfunksjonen skal vere å yte service og støtte til inn- og utreisande utvekslingsstudentar, samt utgjere ein ressurs for avdelingane/institutta i deira internasjonaliseringsarbeid. Dessutan har kontoret det administrative ansvaret for høgskulane si deltaking i utvekslingsprogram som Erasmus, Nordplus, Leonardo og kvoteordninga. Gjennom nokre av desse programma får HiG og HiL også lærarmobilitetsstipend. Internasjonalt kontor disponerer desse midla, men hovudansvaret for internasjonalt samarbeid på fagsida ligg hos fagmiljøa. Då fagleg aktivitet er utgangspunkt og nærmast forutsetning for studentutveksling, er det heilt avgjerande å få opp det internasjonale engasjementet blant dei vitskapleg tilsette. Eit internasjonalt kontor kan vere pådrivar og legge til rette, men vil aldri kunne oppnå gode resultat utan bidrag og innsats frå fagmiljøa. Prioriterte oppgåver i startfasen av prosjektet vil vere kvalitetssikring av avtaleporteføljen, etablering av felles rutiner og prosedyrer rundt studentutveksling, mottaksapparat for innreisande studentar og oppretting av felles websider for internasjonalisering (norsk og engelsk). Tilrettelegging for og oppfølging av internasjonalt forskningssamarbeid vil ikkje falle inn under ansvarsområdet til internasjonalt kontor. Ut i fra dette kan vi lese av hovedgeskjeften til internasjonalt kontor har handlet om studentmobilitet gjennom utveksling, samt administrasjon av ulike program som institusjonene har deltatt i som Erasmus 1, Nordplus 2 og Kvoteprogrammet 3. Spesielt i forhold til Erasmusprogrammet har vi sett en 1 Erasmus: Erasmus er EUs program for samarbeid mellom høyere utdanningsinstitusjoner i Europa og er en del av EUs program for livslang læring (LLP). Erasmus har som hovedmålsetting å støtte oppbyggingen av Europa som et attraktivt område for høyere utdanning. (www.siu.no) 2 Nordplus: Nordplus Rammeprogram er Nordisk Ministerråds største utdanningsprogram innenfor livslang læring. Programmet skal bidra til å hevde Norden som utdanningsdestinasjon og nordisk språk og kultur. (www.nordplusonline.org) 3 Kvoteprogrammet: Det er totalt 1100 kvoteplasser i Norge. Kvoteplassene er et ledd i et bistandspolitisk og utdanningspolitisk øyemed, da man ønsker at studentene skal ta med seg sine kvalifikasjoner tilbake til hjemlandet sitt, og benytte seg av dem der. Hvert tredje år er det en refordeling av kvoteplassene mellom 4

økning i aktivitet både på HiL og HiG i begge prosjektperiodene. Antall studenter som velger å reise ut gjennom Erasmusprogrammet har økt, på bakgrunn at av internasjonalt kontor satte fokus på Europa som destinasjon. Gjennom vår deltagelse i Erasmusprogrammet er institusjonene også forpliktet til å tilby kurs i norsk språk og kultur, samt å bistå med bosted til studenter. Internasjonalt kontor har også jobbet opp mot fagavdelingene i forhold til å øke antall emner som blir undervist på engelsk, siden dette er svært viktig for å kunne ha gjensidighet i avtalene, slik at det ikke blir ren eksport av studenter ut, men også mobilitet inn. I dette arbeidet kan internasjonalt kontor kun være en oppmuntrer og pådriver, da det er opp til hver enkelt avdeling å bestemme om kurs skal undervises på engelsk eller ikke. Vi har sett en nedgang i antall emner undervist på engelsk ved HiL, mens det har vært en økning på HiG. 2. Utviklingen ved internasjonalt kontor i prosjektperioden I evalueringen til den første prosjektperioden, fra 1.1.2005 tom 31.12.2007, er det lagt stor vekt på studentenes tilfredshet med tjenestene og servicenivået hos internasjonalt kontor. Tilbakemeldingene fra de som svarte var gjennomgående positive i forhold til dette, og de mente at internasjonalt kontor gjorde en god jobb. Mer om resultatene fra denne undersøkelsen kan leses i rapporten som ligger ute på internasjonalt kontors hjemmesider. I perioden ble det også jobbet systematisk og målrettet mot å innføre felles rutiner, skjemaer og prosedyrer for det administrative rundt det å håndtere studentmobilitet. Det ble også etablert en felles fadderordning på HiL og HiG, hvor norske studenter kan ta et 5 studiepoengs emne og være fadder for de internasjonale utvekslingsstudentene. I første prosjektperiode ble disse tiltakene innført med suksess og vi har fått til gode, felles rutiner for hvordan studentutveksling skal drives. Internasjonalt kontor reviderer sine rutiner regelsmessig en gang i året, hvor det gjøres tilpassinger og endringer der vi ser at det er behov. Suksessen kan klart ses i forhold til tabellen som viser økningen i antall inn- og utreisende studenter i prosjektperiodene. Dette har kommet som et resultat av samarbeidet i prosjektet. 2.1 Internasjonale studenter Antallet internasjonale studenter 4 har økt i hele perioden for både HiL og HiG. For HiL ser vi at man i norske institusjoner. Studentene er finansiert gjennom Lånekassen og får det samme i stipend og lån som norske studenter får. Reiser de tilbake til hjemlandet og blir der, får det alt omgjort til stipend. (www.siu.no) 4 Her definer som studenter som er rekruttert fra utlandet i studieøyemed, enten som utvekslingsstudenter fra partnerinstitusjoner eller som gradsstudenter, og som ikke har norsk personnummer. 5

2008 nådde målet om 100 studenter ut i forhold til handlingsplanen for internasjonalisering som var gjeldende i perioden. Det å behandle over 100 søknader er på grensen for hva en person i en 100 % stilling kan klare å rå over når det kommer til registrering og innpass, veiledning og søknadsbehandling. En konsekvens av dette er at internasjonalt kontor har vært nødt til å innføre karakterkrav i forhold til hvem som får lov å reise ut. Når det kommer til innreisende studenter har HiL også tall som viser en positiv vekst. Veksten her har vært mer moderat og står i samsvar med de kurs som undervises. I 2010 gikk antallet noe ned på grunn av reduksjon i studietilbud på engelsk. HiG har fortsatt for svake tall når det kommer til å sende studenter ut, men trenden er positiv, og det var en kraftig økning i 2010 på studenter som ønsker å reise ut. Dette kommer som et resultat av at internasjonalt kontor har vært mer synlige og informert om utvekslingsmulighetene allerede ved studiestart, som en del av aktivitetsdagen på HiG. I forhold til innkommende utvekslingsstudenter har antallet holdt seg relativt stabilt siden 2007. Internasjonalt kontor har ikke klart å øke tallet på innkommende utvekslingsstudenter. Dette er relatert til de mange utfordringer knyttet opp mot satsningen på internasjonale gradsstudenter og mye fokus har vært brukt her. Gjennom søknadsrunden til refordeling av nye kvoteplasser i september 2007, fikk HiG tildelt 8 nye plasser, og man gikk fra 4 til 12 plasser totalt. HiL beholdt det samme antallet plasser som forrige periode, 3 plasser totalt. Økningen på HiG kom på bakgrunn av at de hadde startet opp med sine engelskspråklige masterprogram, og institusjoner med slike program ble prioritert nasjonalt. Videre har HiG siden 2008 drevet mer aktiv markedsføring av sine studier også internasjonalt. Kinaprosjektet ble startet opp i 2008 samt at også HiG fikk et felles masterprogram (CIMET 5 ) gjennom Erasmus Mundus 6 programmet. CIMET- masteren hadde oppstart høsten 2008. Disse prosjektene har bidratt til at man har fått mange flere gradsstudenter ved HiG. I tillegg ser vi at HiG har rekruttert mange studenter fra Kosovo, hvor de har nådd frem til aktuelle kandidater gjennom markedsføring av kvoteprogrammet og dermed også tiltrukket seg søkere som er selvfinansierte eller finansierer oppholdet sitt gjennom andre stipendmuligheter. Høgskolen i Gjøvik har også deltatt på studiemesse i Tyskland, og i oktober skal HiG delta på en messe i Nederland for å rekruttere internasjonale gradsstudenter. Under ser vi en graf på utviklingen av studentmobiliteten ved HiL og HiG. Her er også gradsstudenter tatt med, og de vises i grafen det året de begynte sine studier. 5 Color in Informatics and Media Technology -CIMET 6 Erasmus Mundus er et samarbeidsprogram for europeiske institusjoner på master- eller doktorgradsnivå der universiteter og høgskoler går sammen i konsortier for å tilby en felles grad. 6

Tabell 1. Studentmobilitet 2005-2010 ved HiG og HiL. Periode Inn HIL Ut HiL Gradsstudenter HiL Inn HiG Ut HiG Gradsstudenter HiG 2005 12 46 2 12 35 2 2006 19 70 0 14 25 2 2007 37 91 0 35 26 4 2008 43 98 0 28 43 11 2009 49 105 3 29 30 29 2010 40 109 0 30 45 25 Figur 1. Studentmobilitet 2005-2010 ved HiG og HiL. 120 100 80 60 Inn HIL Ut HiL Gradsstuden ter HiL Inn HiG Ut HiG Gradstudent er HiG 40 20 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 7

Erfaringer fra de internasjonale gradsstudenter så langt, er at de trenger ekstra og tettere oppfølging enn utvekslingsstudenter i forhold til institusjonelt studiereglement. En følge av å rekruttere internasjonalt til engelskspråklige gradsstudier er at disse studentene ofte har en helt annen kulturell bakgrunn når det kommer til for eksempel studiemetode. Norske studenten er mer trent i selvstendig og kritisk tenkning i forhold til pensum enn mange fra andre deler av verden. Som en konsekvens av dette må vitenskaplige ansattes bruke mer tid på veiledning i for eksempel oppgaveskriving. Det blir også ekstra viktig at nødvendige forskrifter og dokumenter om reglement er oversatt til engelsk. Om ikke disse dokumentene er gjort tilgjengelige på engelsk for de internasjonale studentene, har de heller ingen forutsetning til sette seg inn i det gjeldende regelverk, og det kan føre til misforståelser og feil i oppgaveskriving, som igjen gjør at de kan blir tatt i fuskesaker. HiG har brukt en del ressurser på å få oversatt disse dokumentene og i dag er dette på plass på HiG. I tillegg har internasjonalt kontor de to siste årene arrangert oppstartsseminarer og møter fremover mot første eksamen, sammen med aktuelle personer i studieadministrasjonen, hvor denne informasjonen blir grundig gjennomgått. Det gjenstår enda å se om dette er nok i forhold til å sikre godt læringsmiljø for internasjonale gradsstudenter. 2.2 Administrative oppgaver for internasjonalt kontor Leder av internasjonalt kontor har to arbeidssteder, ett på HiL og ett på HiG. Dette er i tråd med samarbeidsavtalen som ble inngått ved opprettelsen av felles internasjonalt kontor. Begrunnelsen er basert på at man vil skape større miljø rundt de som jobber med internasjonalisering, samt at det vil være kostnadseffektivt i og med at man kjenner til rutiner rundt søknad og rapporteringer som skal gjøres til SIU 7. Ved opprettelsen av felles internasjonalt kontor var intensjonene mellom de to høgskolene at man skulle fusjonere innen 2007. Disse planene ble avbrutt, men felles internasjonalt kontor ble vedtatt videreført. Videre var det i forhold til PIU- prosessen planlagt at man skulle fusjonere sammen med Høgskolen i Hedmark innen 2012. Dette synes nå også å bli utsatt ytterligere. Det er derfor viktig at man tar en nøye vurdering av organiseringen av felles internasjonalt kontor ved slutten på denne prosjektperioden. Slik kontoret er organisert per i dag jobber leder av kontoret opp mot to ledelser som tilsynelatende har hatt ulike perspektiver for hvordan arbeidet med internasjonaliseringen skal prioriteres. Dette har vært utfordrende å forene til en enhetlig drift av kontoret. En annen følge er at man må gjøre 7 Senter for internasjonalisering i utdanning (SIU). 8

samme rapporteringer, registreringer og søknadsrunder til SIU to ganger, en for hver av institusjonene. Et eksempel er søknad og rapportering til Erasmusprogrammet som skal skje 3 ganger i året på begge institusjonene. Så lenge det er to autonome institusjoner må det være på denne måten. Siden 2009 har internasjonalt kontor også administrert en stipendordning gjennom Oppland Fylkeskommune (OFK). Det har blitt satt av 500 000 NOK i stipender til utenlandske studenter som ønsker å komme og studere ved høgskolene. På HiL har vi satt av penger til utvekslingsstudenter fra øst- Europa. På HiG har vi i hovedsak ønsket å knytte disse stipendene opp mot internasjonale gradsstudenter som kommer fra våre strategiske partnere i Europa eller Kina. Pengene blir overført til Høgskolen i Gjøvik, hvor leder av internasjonalt kontor har ansvaret for tildelingen av midlene til hver enkelt student. Fylkeskommunen ønsker at de studentene som har fått stipend kan være med på å gi noe tilbake til regionen i form av møte med videregående skoler, næringsliv i regionen etc. Dette er det opp til OFK å bestemme. Kvoteprogrammet ble nevnt tidligere i kapittel 2.1. Utenlandske studenter tatt opp på kvoteprogrammet har en del rettigheter og plikter som følger med programmet, og vi er spesielt forpliktet til å gi studentene informasjon om disse knyttet opp mot programmet. 2.3 Strategier for internasjonalisering Den andre prosjektperioden har i stor grad blitt preget av strategiske prosjekter og strategitenking på begge institusjoner. Man fikk midt i perioden en Stortingsmelding 8 som for første gang viste hva regjeringen mente med internasjonalisering i utdanning, og den tok for seg en del nye trender innenfor internasjonalisering som regjeringen mener er viktige for å kunne fremme norsk utdanning internasjonalt. 2.3.1 Strategiske prosjekter på HiG fellesgrader, engelskspråklige masterprogram og Kinasatsning. Høgskolen i Gjøvik begynte for alvor å få opp sine engelskspråklige masterprogram og rekruttere internasjonalt til disse i 2007/2008. Her har opptakskontoret og internasjonalt kontor funnet en god arbeidsdeling i forhold til prosedyrer og gjensidig bistand med kompetanse. HiG tatt et valg om at vi gir prioritert opptak til studenter som kommer fra samarbeidsinstitusjoner, dvs. institusjoner som personer ved HiG kjenner til (enten gjennom forskningssamarbeid eller andre typer samarbeid) på bakgrunn av kapasitet. Åpner man helt opp for alle vil det bety en relativt stor økning i arbeidsmengde på opptakskontoret i henhold til ordinær saksbehandling, men også i henhold til å 8 Stortingsmelding nr 14 (2008-2009) om internasjonalisering i utdanning. 9

verifisere dokumenter siden vi vet at markedet for forfalskede utdanningsdokumenter er stort. Argumentet har vært at om man kjennet til institusjonen på forhånd, er dette vil forenkle prosedyren. Gjennom etableringen av internasjonale gradsprogrammer kommer også behovet for mer målrettet markedsføring til disse programmene. Dette har vært et nytt felt for internasjonalt kontor og vi har forsøkt med noen ulike strategier for å se hva som gir uttelling. Vi gjør markedsføring på lik linje som før når vi er på partnerbesøk, og orienterer om både utvekslingsmuligheter ved HiL og HiG, samt muligheten for å komme og ta hele graden. I tillegg har HiG forsøkt å delta på studiemesser i utlandet. HiG deltok på en studiemesse i Berlin i mai 2009 hvor man sto på en felles norsk stand sammen med SIU og andre norske utdanningsinstitusjoner. Erfaringene fra denne messen var at man ikke helt nådde ut til målgruppen som var potensielle masterstudenter. I oktober 2010 vil HiG delta på en studiemesse i Nederland, denne gangen med egen stand. Erfaringene herfra vil bli nyttige i videre strategisk tenkning rundt markedsføring internasjonalt. HiG har fra og med høsten 2008 hatt studenter på et Erasmus Mundus studieprogram, som er en multippel fellesgrad med tre 9 andre institusjoner i Europa. En Erasmus Mundus grad er en grad godkjent av EU-kommisjonen og skal være av ypperste kvalitet i Europeisk målestokk. Det er et begrenset antall grader som er godkjente, og målet er å gjøre Europa mer attraktiv for internasjonale gradsstudenter, samt å ta opp konkurransen med USA som utdanningsdestinasjon. Våren 2010 ble det også utlyst prosjektmidler til en tilsvarende grad i Norden, gjennom Nordisk Råd, og det er flere initiativ på begge høgskoler om å søke prosjektmidler der. Det er et trangt nåløye å få gjennomslag, da det kun er 6 prosjekter i Norden totalt som får støtte. Det å rådgi i fellesgradsproblematikk er krevende, da det er et komplekst og svært sammensatte felt man beveger seg inn i. De nasjonale lovverkene må tas hensyn til, og som igjen gjør det utrolig viktig at administrasjonen er involvert fra begynnelsen av for å kunne ivareta dette på best mulig måte. De større institusjonene som har flere fellesgrader har satt av egne ressurser for å jobbe spesifikt opp mot fellesgrader. UHR sammen med blant annet UiB og UiO har utarbeidet rådgivende prosedyrebeskrivelser for hvordan man skal gå frem i slike prosesser. I 2008 ble HiG medlem av StudyLink og gjennom dette prosjektet har HiG jobbet strategisk opp mot en satsning mot Kina, i samarbeid med Høgskolen i Telemark og Universitetet i Agder. Gjennom 9 University of Juensuu (FI), University of Granada (ESP) og University of Jean Monnet (FR). 10

StudyLink skulle man på en mer effektiv måte markedsføre høgskolen i samarbeid med de andre institusjonene for å rekruttere studenter til masterprogrammene. Målet har vært å etablere, samt institusjonaliserer, både studie- og forskningssamarbeid med allerede eksisterende partnere og med nye potensielle partnere. Siden 2008 har man årlig gjennomført to reiser til Kina for å markedsføre, rekruttere og etablere samarbeid. HiG har også mottatt gjensidig besøk fra sine partnere. I 2009 arrangerte HiG felles faglige workshops hos sine partnerinstitusjoner i Kina. HiG har også deltatt på store arrangementer i Norge og Kina, som for eksempel Hubei-Norway week i 2009 og Expo 2010 i Shanghai, hvor man også blant annet har hatt felles faglige seminarer med partnerinstitusjoner. I løpet av 2010 skal prosjektet evalueres på nytt, da det har skjedd endringer i prosjektstyringen ved av prosjektleder sa opp sin stilling og slutter 1.november 2010. Denne prosessen styres fra Høgskolen i Telemark, siden de er den største bidragsyteren i prosjektet. 2.3.2. Strategisk satsning på HiL -internasjonalt utvalg HiL har siden 2007 hatt et internasjonalt utvalg som skal ivareta og sette økt fokus på internasjonaliseringsarbeidet. Høsten 2009 fikk utvalget et nytt mandat, og nye medlemmer ble også utnevnt til utvalget. Medlemmer av utvalget er nå representert ved prorektor, viserektor, studiedirektør, dekan- representant, to representanter fra studielederne, PhD- leder representant, stipendiatrepresentant og en studentrepresentant. Sekretariat for utvalget har vært utført av leder for internasjonalt kontor og forskningsrådgiver ved HiL (tiltrådte i stillingen 1.9.2010). Mye av arbeidet i 2010 har dreid seg om å utarbeide innspill til ny strategi for HiL når det kommer til internasjonalisering. Det har også blitt arrangert en studietur for utvalget til Brussel, hvor det ble lagt opp til et program hvor vi møtte mange av de viktigste aktørene i Brussel for norske utdanningsinstitusjoners del. Utvalgets mål med reisen var å hente inspirasjon og lærdom i forhold til hvordan HiL som institusjon kan hente mer ut fra forskningsprosjekter, men også strategisk jobbe med internasjonalisering. I tillegg til at medlemmer i utvalget reiste, var også rektor Bente Ohnstad og direktør ved SELL Mette Villand Reichelt med, sammen med representanter fra Oppland Fylkeskommune. Spesielt ble besøket hos Forskningsrådets europakontor veldig nyttig, de vi fikk en god gjennomgang av blant annet rammeprogrammet for forskning og muligheter for HiL til å søke der. Videre hentet internasjonalt utvalg inspirasjon til arbeidet med å utvikle klare mål og strategier for HiL tenkning rundt internasjonal strategi under besøket hos HUB (Hogeschool Universitet Brussel). 11

3. Utfordringer og trender i tiden. Internasjonalisering i høgere utdanning har i løpet av de siste tre fire årene utviklet seg rask. Det har kommet et stadig større trykk på institusjonene i forhold til å samarbeide internasjonalt også når det kommer til utvikling av felles studieprogram og fellesgrader 10 i form av joint eller doble / multiple grader. For å kunne svare på denne utviklingen trenger personale på internasjonalt kontor å få videreutvikle seg innenfor et område som innebærer komplekst og tidkrevende arbeid. Når det kommer til denne typer grader er det heller ikke utfordringer som kun berører spørsmål knyttet opp til internasjonalt kontor, men det berører hele administrasjonen i forhold til eksamen, studieplanarbeid, opptak, markedsføring, rekruttering, etc. Det er opprettet flere programmer internasjonalt med tanke på å skulle møte disse nye trendene i henhold til internasjonalisering. Eksempler på dette er Erasmus Mundus programmet til EU og Nordic Masters programmet til Nordisk råd. Disse er opprettet for å kunne hevde europeisk eller nordisk spisskompetanse innen spesifikke områder, slik at de skal kunne ta opp konkurransen internasjonalt med spesielt amerikanske institusjoner. Høgskolen i Gjøvik har allerede vært en del av en Erasmus Mundus grad siden 2008, og har høstet en del erfaringer allerede i henhold til fellesgrader. I tillegg er det flere initiativ både på HiG og HiL om fellesgrader, varianter av sandwichgrader 11 og joint degrees. Satsningen på fellesgrader krever at institusjonene avsetter resurser for å kunne ivareta utfordringer som oppstår i forbindelse med slike avtaler. Det er mange ting som kan bli avklart i forkant, ved at administrativt personale blir tatt med på råd tidlig i prosessen. Likevel må man ta høyde for at det må gjøres tilpasninger og justeringer underveis, tatt i betraktning at det er vanskelig å sikre at alle detaljer er godt nok ivaretatt før man har kjørt igjennom programmet noen ganger. Fellesgrader og engelskspråklige studieprogram er noe som mange institusjoner viser interesse for, til tross for at det er arbeidskrevende programmer. HiG har kommet noe lenger enn HiL i denne prosessen. Det er derfor viktig at begge institusjonene ser utfordringene, men også fordelene med denne formen for internasjonalisering. Noen av fordelene er at man via å jobbe etter en slik modell nødvendigvis skaper sterkere faglige forbindelser og samarbeid mellom de institusjonene som deltar 10 Ein fellesgrad (Joint Degree) vert utvikla i samarbeid mellom to eller fleire institusjonar. Det skal ligge føre ei avtale som regulerer ansvarsdelinga, og det skal gå fram av vitnemålet at studiet er gitt i samarbeid med andre institusjonar. Fellesgradar skal stå fram som noko anna enn eit utvekslingsprogram for enkeltstudentar. (www.nokut.no) 11 Såkalte sandwich programmer representer mindre omfattende form for utdanningssamarbeid enn en joint degrees. Et sandwichprogram er betegnelsen på et studieprogram hvor studenten påbegynner et studium på hjemmeuniversitetet, for deretter å ta en del av studiet ved en samarbeidsinstitusjon, og så ta avsluttende grad ved hjemmeinstitusjonen. 12

i programmet, og på den måten legges det til rette for internasjonalisering på mange flere områder, enn om man kun jobber opp mot utvekslingsprogrammer. I forbindelse med dette trenger det å avgjøres om internasjonalt kontor kun skal være et utevekslingskontor eller om vi også skal ha kapasitet til å bidra med råd og kunnskap om andre former for internasjonalisering. Internasjonalisering inneholder mange aspekter og det skal berøre og angå alle ledd i institusjonen, som er målet beskrevet i blant annet Stortingsmelding nr 14 (2008-2009). Hvordan dette arbeidet blir fordelt mellom ulike instanser er et internt anliggende. Internasjonalt kontor skal ikke ha hovedansvar for alle elementene, men det er essensielt at de som jobber spesifikt med internasjonalisering blir involvert i tilstrekkelig grad, og ikke minst tidsnok i planleggingsprosessen. Arbeidsoppgaver som berører internasjonalisering ved institusjon gjengis av figuren under, og internasjonalt kontor jobber med alle de 6 delene i kaken, men i mer eller mindre grad. Alle leddene må være på plass for at institusjonen kan drive et helhetlig internasjonaliseringsarbeid. Disse leddene krever at det er et godt samarbeid mellom ledelsen, vitenskaplige ansatte ved de ulike avdelingene ved høgskolene og administrasjonen som skal bidra i dette arbeidet. Figur: 2 International Relations Ressurser og institusjonell forankring 13

4. Tilrådning prosjektet felles internasjonalt kontor. Første prosjektperiode til felles internasjonalt kontor var vellykket og man klarte å nå mange av de målene man hadde satt seg i prosjektbeskrivelsen. Andre prosjektperiode har også vært vellykket i det henseende at man har videreutviklet de målene som ble satt, samt fortsatt den positive trenden med å øke mobilitet ved begge høgskolene. Ovenfor er det gitt en beskrivelse av noen av utfordringen rundt arbeidet med internasjonalisering fremover. Det er internasjonalt kontor sin oppgave å holde seg orientert om utvikling innenfor internasjonalisering, slik at vi kan fungere på best mulig måte, og være støttespillere og rådgivende organ i forhold til initiativ som kommer fra fagmiljøer. Slik situasjonen er i dag, har ikke internasjonalt kontor tilstrekkelig med ressurser til å kunne følge opp disse forventningene på en tilfredsstillende måte. Dette gjenspeiles ikke bare i nye former for internasjonalisering, men også å kunne følge opp økt aktivitet innenfor studentmobilitet. Ledelsene ved de to høgskolene må bli enige om hvordan internasjonaliseringsarbeidet skal fortsette i tiden fremover, og eventuelt revidere den eksisterende samarbeidsavtalen samt prosjektbeskrivelsen for felles internasjonalt kontor. En velfungerende felles enhet krever også felles signaler fra ledelsen ved HiG og HiL om hvordan man skal jobbe for å utvikle internasjonalisering videre ved begge institusjonene, og også mot et Innlandsuniversitet. 4.1 Forslag til videre samarbeid. Både HiG og HiL vil ha nytte av å fortsette samarbeidet med internasjonalisering. Ute i verden er vi fortsatt små institusjoner som ved å jobbe sammen vil vi være mer attraktive som en samarbeidspartner. Siden felles internasjonalt kontor ble opprettet i 2005 har det kommet til mange nye arbeidsoppgaver som det ikke ble tatt høyde for i den opprinnelige prosjektplanen for samarbeidet. Det å fortsette med internasjonalt kontor med samme mandat og samme ressurstildeling betyr at man ikke kan forvente øke aktiviteten utover det som internasjonalt kontor gjør per i dag, da det ikke er kapasitet til å ta på seg og sette seg inn i nye arbeidsoppgaver. Begge prosjektperiodene siden 2005 har vært vellykkede, men for å møte de kommende utfordringene vi står ovenfor vil det være hensiktsmessig med en strukturell endring i samarbeidsformen. Om man fortsetter samarbeidet men med en annen struktur på prosjektet, tror jeg begge høgskolene vil tjene på det, jamfør utfordringen beskrevet i kapittel 2.2 rundt ulike strategier og ønske fra ledelsene angående internasjonalisering. En løsere struktur på samarbeidet vil si at man ikke lenger er en felles enhet mellom de to institusjonene, men at man har et regulert samarbeid i henhold til rutiner rundt mobilitet, rekruttering, markedsføring internasjonalt, avtaleportefølje, etc. Dette alternativet medfører ikke at det skal være mindre ressurser knyttet til internasjonalt kontor på noen 14

av stedene, men det vil kanskje gjøre arbeidet med internasjonalisering mer effektivt der det kan være det, da man kan arbeide mer målrettet opp mot hver enkelt institusjons strategier og målsetninger. Et forslag til organisering er at det utarbeides en samarbeidsavtale mellom HiG og HiL om internasjonalt arbeid, og at rådgiver(e) samt studiedirektører og representanter fra rektoratet møtes jevnlig for å diskutere aktuelle saker og problemstillinger. Bente Gaalaas Rønningen 18.10.2010 15