Kvoteordningen ved UiO. FFF-møte Anette Løken

Transkript

1 Kvoteordningen ved UiO FFF-møte Anette Løken

2 Fokus for presentasjonen: Historikk Kvoteordningen ved UiO Statistikk Evaluering og høringssvar fra UiO Forlengelse av programperiode og nytt rundskriv

3 Historikk «U-landsparagrafen» innført 1977 forløper for kvoteordningen Kvoteordningen etablert i1994 Todelt målsetning: 1. Bidra til kompetansebygging i mottagerland. 2. Styrke norske institusjoners internasjonale samarbeid. Balansen mellom målene har gradvis endret seg fra hovedvekt på bistand til mer likeordnede mål.

4 Hovedaktørene i kvoteordningen: Aktør KD UD/Norad Ansvar Programeier, finansier hoveddelen ettergir lån for studenter fra utviklingsland SIU administrerer kvoteordningen (fra 2005) Lånekassen Norske utd. Inst. Kvotestudentene forvalter utdanningsstøtten rekrutterer, underviser og uteksaminerer tar utdanningen med støtte gjennom kvoteordningen

5 Fordeling kvoteplasser nasjonalt Totalt 1100 kvoteplasser nasjonalt 800 sør og 300 øst 43 norske institusjoner med i kvoteordningen 104 land i sør/øst 337 utdanningsprogrammer

6 Kriterier ved kvoteordningen: Geografisk fokus: Utviklingsland (DAC-listens 3 laveste kategorier), land på Vest-Balkan, Øst-Europa og Sentral-Asia Brasil, Russland, Kina, Sør-Afrika og Cuba Studentene skal normalt rekrutteres gjennom samarbeidsavtaler Gradsutdanning Kjønnsbalanse Må søke fra hjemlandet Returnere til hjemlandet når fullført grad

7 Kvotefinansieringen: Administreres av Lånekassen på master-nivå per år (10mnd) på Ph.d-nivå (12mnd) Gis støtte til innreise til Norge og hjemreise, etter satser Årlig hjemreise Kvotestøtten gis som lån. Når studenten har fullført studiene og returnert til hjemlandet blir lånet avskrevet Hvis returnerer til Norge innen 10 år blir lånet reaktivert

8 Kvoteordningen ved UiO 190 kvoteplasser 2013/ sør + 37 øst Program: 21 masterprogram, phd ved 6 fakulteter, fagstudium i norsk, sandwich (UV og TF (HF og JF?)) I snitt tas opp ca. 70 nye kvotestudenter hvert år Aktive kvotestudenter 2013/14: 32,1% på ph.d, 61,4% master, 6,5% annet 37 ulike nasjonaliteter 45% kvinner Rekrutteres gjennom samarbeidsinstitusjoner Kobling mot UiOs int. strategi og annet utdanningsog forskningssamarbeid i sør

9 Antall kvotestudenter i perioden fordelt på nivå og kjønn Totalt 951 studenter tatt opp i perioden: Phd: 15,4% Master: 76,4% Annet: 8,2% % av phd studentene har tatt master ved UiO Menn Kvinner Andel kvinner: Totalt: 47,9% Phd: 34,3% Master: 49,1% Annet: 62,8% Alle Masters PhD Annet

10 Kvotestudenter på Ph.d-nivå fordelt på fakultet og kjønn Totalt 194 kvotestudenter på Ph.d nivå i perioden Kvotestudenter per fakultet og kjønn i perioden Kvote Ph.dstudentene utgjør 15,4% av alle kvotestudentene i perioden Menn Kvinner Blant aktive kvotestudenter utgjør Ph.d 32,1% 15,4% av kvote Ph.d studentene er kvinner Ph.d. ved MatNat fakultet 27 Ph.d. ved Med fakultet 9 9 Ph.d. ved HF fakultet 11 Ph.d. ved UV fakultet Ph.d. ved SV fakultet Ph.d. ved TF fakultet Ph.D. ved JUR fakultet

11 Andel kvotestudenter på Ph.d som har fullført på normert tid, % Fullført på normert tid på Ph.d-nivå 18,0 17,9 Totalt har 10,3% fullført Ph.d grad på normert tid 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 11,8 % FF innen 2,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

12 Fullførte kvotestudenter per nasjonalitet, master & PhD Innen Over Antall kvotestudentsom har fullført på normert tid (grønt) og antall fullført på overtid (rødt).

13 Andel kvotestudenter på Ph.d-nivå som har fullført grad Fullført grad i % 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 75,0 75,0 30,0 67,4 66,7 58,1 FF i % 20,0 10,0 40,0 0,0 14,3 Ph.d. ved HF fakultet Ph.d. ved TF fakultet Ph.d. ved MatNat fakultet Ph.d. ved UV fakultet Ph.d. ved Med fakultet Ph.D. ved JUR fakultet Ph.d. ved SV fakultet

14 Utfordringer Firkantet regelverk ved Lånekassen, og tolkninger av regelverket Lånekassen tilpasset norske/bosatte studenters behov, ikke kvotestudentene Lang saksbehandling hos Lånekassen Studenten kan generelt ikke ha oppholdt seg i Norge tidligere Tilknytning til samarbeidsinstitusjon vs det å ta hele graden i Norge («stjeler» deres studenter) KD oppfordrer til sandwich og fellesgrader, men rammevilkårene gjør dette vanskelig

15 Spesielle utfordringer rundt Ph.d-kvote Finansieringen: Satsene er for lave (B-lag) Ingen midler til forskning, deltagelse på konferanser, publisering eller driftsmidler Ingen finansiering mellom innlevering av oppgaven og til disputas Eldre studenter, familie og forsørgeransvar Maks støtte i 4 år Hvis master+ phd (2+3 år), kan studenten få 5 år dersom 1 år feltarbeid i hjemlandet Ingen driftsstøtte -> dyrt for fagmiljøene -> økende reservasjon

16 Evaluering av kvoteordningen Evaluert én gang tidligere (2001) Evaluering i 2013/14 utført av Damwad og Scanteam på bestilling fra KD + Norad/UD: Effekten av ordningen Forvaltning av ordningen Forslag til endringer/anbefalinger

17 Evalueringsrapportens hovedfunn Relativ stor utviklingseffekt Internasjonaliseringseffekten av norske utd.inst. mer begrenset/minkende Kvoteplassene smøres tynt ut over mange land og institusjoner (2013: 75 land og 43 norske institusjoner) Populær ordning blant kvotestudentene og norske institusjoner Oppleves av partnerinstitusjoner i Sør som «supply driven» og lite forutsigbar Retur raten er på 70% for studenter fra Sør, lavere for Øst Mismatch mellom ansvar og innflytelse over viktige beslutninger og prosesser ved ordningen Den administrative organiseringen har en rigiditet som påvirker måloppnåelse negativt og medfører en rekke skjulte kostnader Stiller spørsmålstegn til om Lånekassen er best egnet til å håndtere kvotestudentene

18 Evalueringsrapportens anbefalinger Videreføring av programmet, samt todelt målsetning Innføre tiltak for å styrke måloppnåelse Forvaltning: Mer sentralisert administrasjon, hvor SIU får et tydeligere mandat med innflytelse over beslutninger og ressursfordeling Fjerne Lånekassens rolle, og i stedet overføre administrasjon av finansieringen til SIU Beholde returkravet, men fjerne «loan-to-grant» prinsippet. Dvs en ren stipendordning. Geografisk fokus: Spisse ordningen til å omfatte færre land (pt 112 land med i ordningen) Inkludere både utviklingsland og fremvoksende økonomier (dvs. BRIC-landene) Internasjonaliseringsstrategi og partnerskap: Strengere krav til institusjonelt samarbeid og kobling mot institusjonenes internasjonalisering strategi I større grad involver partnerinstitusjon i Sør ved utvelgelse av studentene og hvilke studieprogram som skal tilbys. Mer fokus på kurs- og gradsutvikling/relevante program for partnerinstitusjon, samt utvikling av sandwich og joint degree. Finansiering: Todelt finansieringsmodell som inkluderer både midler til grad/programutvikling og stipendmidler. En mer skreddersydd finansiering av phd-studenter.

19 Høring om evalueringen av Kvoteordningen Evalueringsrapport og høringsbrev tilgjengelig på KDs nettsider Frist for innspill var 17. okt UiOs høringssvar ( og interne innspill) er tilgjengelig i ephorte 2014/7767

20 Nytt rundskriv Inneværende programperiode ( ) er forlenget ytterligere ett år i påvente av høringen. Rundskriv F Støtteordningen gjennom Lånekassen for studenter fra utviklingsland mv. (kvoteordningen)

21 Kvoteordningen fremover Avvente oppfølging fra KD Gjennomgang av interne rutiner og praksis i forbindelse med ev. «nytt» program