NOTAT Saksbehandler: Kirsten Ballo, 73 55 89 71 Vår dato: 26.03.2010 Ref.: 2010/14 Deres dato: Til Ledelsen i organisasjonen LED Høringsuttalelse - evaluering av avdelingsstrukturen Vedlagte høringsuttalelse ble enstemmig vedtatt i avdelingsstyret ved AHS i dag, 26.03.2010. Med hilsen Hans-Jørgen Leksen dekan Avdeling for helse- og sosialfag Kirsten Ballo rådgiver Postadresse: Høgskolen i Sør-Trøndelag NO-7004 Trondheim Besøksadresse: Trondheim E-post: postmottak@hist.no Web: www.hist.no Telefon: +47 73 55 90 00 Org.nr.: 975264750
Vår dato: 26.03.2010 Vår ref.: 2010/14 Side 2 av 2 Postadresse: Høgskolen i Sør-Trøndelag NO-7004 Trondheim Besøksadresse: Trondheim E-post: postmottak@hist.no Web: www.hist.no Telefon: +47 73 55 90 00 Org.nr.: 975264750
Høringsuttalelse evaluering av avdelingsstrukturen Fra: Avdeling for helse- og sosialfag Dato: 26. mars 2010 1. Innledning og generelle kommentarer AHS er organisert i seks studieprogrammer. Programmene har ansvaret for bachelorutdanning, FoU, videreutdanninger, mastersatsing og samfunnskontakt på sine områder. Innenfor FoU har AHS tre satsingsområder: Deltakelse, Motorisk atferd og Barne- og familieforskning. Fagmiljøene på satsingsområdene kan omfatte fagfolk fra flere programmer, men vertskapet for hvert område er lagt til ett program. Evaluering av dagens avdelingsstruktur på HiST har vært diskutert i avdelingens ledergruppe før behandling og vedtak av høringsuttalelse i avdelingsstyret. HiSTs strategiske plan omfatter målsettinger for høgskolens totale virksomhet. AHS har i sin behandling tatt utgangspunkt i det avdelingen vektlegger i sitt arbeid for å nå strategiske mål, og vurderingene har hatt fokus på om AHS som organisasjonsenhet fremmer eller hemmer måloppnåelsen. HiSTs totale avdelingsstruktur er ikke blitt vurdert. Vår gjennomgang har vist at avdelingsstrukturens betydning for ulike typer måloppnåelser kan være vanskelig å identifisere, og i en del sammenhenger mener vi spørsmålet har liten relevans. 2. Strategisk plan kjerneaktivitetene 2.1. Utdanning I. HiST skal utdanne kandidater med forskningsbasert kunnskap og profesjonsnær kompetanse. II. Fagmiljøene skal være pådrivere i fag- og profesjonsutvikling og være i forkant i forhold til samfunnets behov. HiST skal sikre god studentrekruttering gjennom kvalitet og relevans på sine studieprogram. III. HiST skal utvikle nye masterstudier gjennom målrettet FoU-satsing. Høgskolen skal være i front når det gjelder IKT, e-læring og undervisningsformer. Bredt nasjonalt og internasjonalt faglig samarbeid skal bidra til økt kvalitet i studiene. Avdelingene skal stimuleres til å videreutvikle dette samarbeidet. 2.1.1. Sterke sider AHS arbeider for økt publisering og kompetanseheving blant de ansatte, bl a for å sikre forskningsbasert undervisning på alle nivåer. Det er også en viktig målsetting å skape sammenheng mellom FoU, bachelorutdanning og videre-/masterutdanning. Dette oppnås gjennom at avdelingens egen forskning anvendes i undervisning og veiledning både i bachelorutdanning og videre-/masterutdanning. Dagens organisering er tilrettelagt for målrettet arbeid på dette området. Avdelingens fagmiljøer dekker relevante fagområder. Det finnes gode muligheter for økt faglig samarbeid mellom flere av programmene. Side 1 av 5
De seks studieprogrammene på AHS er organisert med utgangspunkt i seks bachelorutdanninger, og alle disse utdanningene har praksis som en vesentlig komponent. Dette sikrer våre kandidater profesjonsnær kompetanse. Dette er imidlertid knyttet til organiseringen av bachelorprogrammene og ikke til AHS som enhet. Studieprogrammene på AHS er inndelt med utgangspunkt i profesjoner, og dette bidrar til at fokus blir satt på fag- og profesjonsutvikling. Samtidig sikrer praksiskomponenten i utdanningene at fagmiljøene kontinuerlig er i kontakt med praksisfeltet. Også her er organiseringen av studieprogram av betydning, mens AHS som avdelingsenhet har mindre relevans i denne sammenhengen. AHS har hatt og har fortsatt god rekruttering til sine bachelorutdanninger med unntak av audiografutdanningen, men det er ingenting som tyder på at avdelingsorganisering påvirker studentenes studievalg. AHS har som mål å utvikle to mastere. Et av NOKUTs viktigste krav til en ny master er at den bygges rundt et klart definert kjerneområde, dvs. at en ny master må være faglig avgrenset og spisset. AHS som enhet anses som en egnet ramme for satsingen. Dette er ikke til hinder for at andre miljøer innenfor eller utenfor HiST kan gi bidrag inn i en AHS-master. AHS satser på IKT og e-læring, først og fremst gjennom prosjektet ØKO (Økonomi, kvalitet og omstilling). Dette prosjektet involverer i første omgang ett av programmene på avdelingen (Program for vernepleierutdanning) i samarbeid med nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere. AITeL bidrar også i prosjektet, men andre avdelinger/miljøer på HiST er foreløpig ikke involvert. Det er behov for økt samarbeid på IKT-området i HiST, men dette anses som en satsing som kan gjøres uavhengig av avdelingsstruktur. Avdelingen har flere samarbeidsavtaler av faglig karakter med institusjoner nasjonalt og internasjonalt. Samarbeidet har faglige grunnlag og avdelingsstruktur har ikke betydning for dette. 2.1.2. Svake sider Vår vurdering er at AHS som avdelingsenhet ikke hemmer måloppnåelsen for strategiske mål innenfor utdanningsområdet utenom for deler av strategimål II, hvor nåværende organisering kan ha negativ betydning. Dette er knyttet til at AHS, som omfatter sosial- og helsefag, har beslektede fag som er organisert i andre avdelinger i HiST. Dette gjelder særlig helsefag. Samfunnsutviklingen og reformer kan bringe fram behov for utvikling av fagene og profesjonene. Dette er erfart f eks ved NAV-reformen og er nå aktuelt ved den forestående Samhandlingsreformen. En viktig del av strategisk mål II angår dette forholdet, og kravet er at HiST har fag- og profesjonsutvikling i forkant av samfunnets behov. En organisering med et AHS som består av studieprogrammer som har utgangspunkt i et utvalg av bestemte profesjoner, kan bidra til å holde fokus på status quo i større grad enn på framtidig utvikling. Samhandlingsreformen vil føre til endringer mellom profesjonene, og forholdet mellom bl a sykepleiere og flere av AHS-profesjonene vil endres. Dette fører til behov for fagutvikling som kan hemmes av at ikke alle helsefag er samorganisert på HiST. Side 2 av 5
2.2. Forsknings- og utviklingsarbeid I. HiST skal prioritere forsknings- og utviklingsarbeid som styrker yrkesutøvelsen, medvirker til nyskaping i privat og offentlig sektor, og som utvikler forskningskompetanse hos medarbeiderne. II. HiST skal øke FoU-aktiviteten ved å delta aktivt i regionale, nasjonale og internasjonale prosjekter. FoU-resultatene skal markere høgskolen blant fagfeller nasjonalt og internasjonalt. III. FoU-virksomheten skal øke kvaliteten på utdanningene og kandidatens læringsutbytte. 2.2.1. Sterke sider Som beskrevet under pkt 2.1.1 arbeider AHS målrettet for å skape sammenheng mellom FoU, bachelorutdanning og videre-/masterutdanning. FoU-virksomheten er knyttet til profesjonsutdanningene gjennom organisatorisk forankring som sikrer god kontakt med praksisfeltet. Samtidig er kompetanseheving gjennom økt publisering en sentral målsetting for AHS, og dette er spesielt prioritert i tilknytning til avdelingens mastersatsing. Avdelingen ønsker prioritering og profilering innenfor forskningen og har etablert en forsøksordning med et rådgivende FoU-forum som skal bistå her. Vår vurdering er at AHS som avdeling er stor nok til å danne bærekraftige forskningsmiljøer på satsingsområdene, og dagens organisering kan sies å fremme strategisk mål I. Det vil være nødvendig å samarbeide med andre, men uten at dette trenger å bety endring av organisatoriske strukturer på avdelings- eller institusjonsnivå. Deltakelse i samarbeidsprosjekter innenfor FoU er først og fremst basert på enkeltpersoners fagkompetanse og faggrupper/forskningsgrupper. Avdelingsorganisering kan ha betydning her. Som beskrevet tidligere satser AHS på en bedre sammenheng mellom forskning og utdanning og at forskningskompetansen og forskningsresultatene benyttes i utdanningene. Også her kan AHS som avdelingsenhet sies å fremme måloppnåelsen. 2.2.2. Svake sider Vår vurdering er at nåværende organisering ikke hemmer måloppnåelsen innenfor FoUområdet på en slik måte at det i dagens situasjon bør iverksettes krevende organisatoriske endringer av avdelingsstrukturen. 2.3. Samfunn og arbeidsliv I. HiST skal ha utstrakt samhandling med privat og offentlig sektor i arbeidet med fag- og profesjonsutvikling. Høgskolens vesentligste samfunnsbidrag skal være å utdanne gode kandidater med relevant kunnskap og reflekterte etiske holdninger. II. HiST skal være en etterspurt tilbyder av etter- og videreutdanning. III. Medarbeidere og studenter skal delta aktivt i samfunnsdebatten. Side 3 av 5
2.3.1. Sterke sider Som beskrevet foran, setter AHS ulike deler av virksomheten i sammenheng, og FoU- og BOA-virksomheten skal stå i sammenheng med utviklingen av utdanningstilbudet. Avdelingens forhold til praksisfeltet er beskrevet både i pkt. 2.1 og 2.2. foran, og vi gjentar vår vurdering fra tidligere punkter: Den nære kontakten med praksisfeltet er knyttet til organiseringen av studieprogrammene. AHS har de senere årene erfart nedgang i etterspørselen av etter- og videreutdanningstilbud. Dette er knyttet til at utdanning etter bachelorutdanning i liten grad blir verdsatt hvis den ikke inngår som del av en master. Avdelingsstruktur er ikke avgjørende for oppfyllelse av dette målet. Avdelingsstruktur har ikke betydning for oppfyllelse av dette målet. 2.3.2. Svake sider Vår vurdering er at nåværende organisering kan framstå som lite rasjonell utad. 2.4. Ressurser I. HiST skal videreutvikle en organisasjonskultur på basis av høgskolens verdigrunnlag og mangfold, god ledelse og målrettet innsats. Studentene skal være en viktig ressurs i den faglige virksomheten. II. HiST skal ha en organisering som bidrar til å realisere høgskolens mål og strategier. Høgskolens personalpolitikk skal motivere og inkludere alle grupper tilsatte. III. Høgskolen skal drive sin faglige og administrative virksomhet profesjonelt, kostnadseffektivt og samordnet. 2.4.1. Sterke sider AHS arbeider målrettet for å innrette virksomheten etter gjeldende strategi, og dette anses som det viktigste grunnlaget for å bygge organisasjonskulturen. Som det framgår under avsnittene om Utdanning, FoU og Samfunn og arbeidsliv, er vår vurdering at nåværende organisering fremmer realiseringen av mange mål og strategier. 2.4.2. Svake sider Oppbyggingen av AHS med seks studieprogrammer med utgangspunkt i profesjoner skaper utfordringer i forhold til å bygge en felles organisasjonskultur. Arbeidsmiljøundersøkelsen viser også at avdelingen har lavt engasjement i organisasjonen. Løsningen på dette er ikke en oppsplitting av avdelingen, men som nevnt under pkt 2.4.1, en tydeligere innretning mot felles mål for avdelingens virksomhet. Side 4 av 5
Det er behov for faglig samarbeid mellom AHS og andre avdelinger, særlig ASP, og dette kan være ressurskrevende. Ressurseffektivt samarbeid kan være et spørsmål om organisering, men kan også realiseres gjennom smidige systemer og rutiner. Mange administrative oppgaver krever for store ressurser på AHS. Dette er knyttet til at studieadministrative oppgaver er organisert adskilt fra avdelingen. En relativt liten dekanstab ved AHS dekker et mangfold av oppgaver, og det kan være problematisk å holde et profesjonelt nivå på alle områder. En endring av avdelingsstrukturen som fører til større avdelinger kan gi økt profesjonalitet og mindre sårbarhet. 3. Konkrete forslag til endringer i avdelingsstruktur og innhold AHS har ikke forslag om endringer i dagens avdelingsstruktur, men mener høgskolen bør komme tilbake til saken når AHS samlokaliseres med de øvrige helsefagene på Øya. 4. Avsluttende kommentarer Organisatoriske strukturer skal ivareta løpende oppgaver, og de skal fremme utvikling. Samordnet ressursinnsats er alltid en fordel. Samtidig må ikke strukturene bli så store og komplekse at de i realiteten hindrer ressurseffektivitet og i stedet skaper økt byråkratisering. Man skal heller ikke undervurdere ressursbruken i forbindelse med organisatoriske endringer. Her bør det tas hensyn til hvor lang tid som har gått siden man gjennomførte en endring som man nå kanskje vil reversere. Vi tenker her på at AHS og ASP ble to separate avdelinger for relativt kort tid siden. Side 5 av 5