Strategisk utviklingsanalyse Rollag kommune

Strategisk utviklingsanalyse Rollag kommune Lysaker, 8. desember 2011 Roald A Johansen partner ifo-institutt for organisasjonsutvikling DA Strategisk utviklingsanalyse for Rollag kommune Side 1

1. Sammendrag... 3 2. Rollag kommune i et regionalt perspektiv... 4 2.1 Innflytnings- eller fraflytningsområde... 4 2.2 Reservearbeidsmarkeder og pendlingsmuligheter... 6 2.3 Strategisk utviklingsretning... 8 2.4 Oppsummering Rollag i et regionalt perspektiv... 9 3. Komparative fortrinn for næringsutvikling... 10 3.1 Analyse av lokale produksjonsfaktorer... 10 3.2 Komparative fortrinn for næringsvirksomhet mulige satsningsområder... 11 3.3 Oppsummering Komparative fortrinn for næringsutvikling... 12 4. Utviklingsmuligheter rundt eksisterende næringsliv... 12 4.1 Analyse av lokale næringsmiljøer med utviklingsmuligheter, næringskultur og næringstradisjoner... 12 4.2 Muligheter for næringssamarbeid, næringsklynger og nettverk... 14 4.3 Mulighetsanalyse for eksisterende næringsliv og nye næringer... 14 4.4 Kartlegging av spesielle prosjektideer i eksisterende næringsliv og hos gründere... 15 4.5 Oppsummering Utviklingsmuligheter rundt det lokale næringsliv... 15 5. Rollag kommunes rolle som offensiv tilrettelegger for bosetting og næringsutvikling... 15 5.1 Utviklingsbehov i det kommunale servicetilbud... 15 5.2 Kommunal næringsservice, næringsbygg og næringsarealer... 16 5.3 Utvikling av senterstruktur og kommunikasjoner... 16 5.4 Utvikling av lokal gründerkultur... 16 5.5 Kommunalt omdømme, renommé og merkevare... 16 5.6 Oppsummering Rollag kommune som offensiv tilrettelegger... 17 6. Strategiske valg og satsingsområder... 18 6.1 Innledning... 18 6.2 Visjon og målsetting strategisk utviklingsanalyse... 19 6.3 Satsingsområder Omstillingsprosessen... 20 6.4 A. Næringsutvikling... 21 6.5 B. Stedsutvikling... 21 6.6 C. Bo og servicekommunen... 22 6.7 D. Beredskap KA-Rollag... 23 7. Innspill til organisering av nyskapings- og omstillingsarbeidet... 23 8. Kritiske suksessfaktorer... 24 9. Innspill til handlingsplan for 2012... 25 Vedlegg 1... 26 Vedlegg 2:... 29 Strategisk utviklingsanalyse for Rollag kommune Side 2

STRATEGISK UTVIKLINGSANALYSE FOR ROLLAG 1. Sammendrag Rollag kommune har i juni 2011 fått status som omstillings- og nyskapingskommune av Buskerud fylkeskommune og Kommunal og regionaldepartementet KRD. Bakgrunnen er nedgang i arbeidsplasser og folketall de siste ti årene. Statusen er gitt for 3 år med mulighet for forlengelse etter en evaluering. Kommunen er nå i strategi- og forankringsfasen og skal starte gjennomføringsfasen i mars 2012. Som ledd i strategi- og forankringsfasen er det utarbeidet en strategisk mulighetsanalyse i samsvar med Innovasjon Norge sitt opplegg. Denne rapport utgjør mulighetsanalysen. I kapitlene 2 til 5 er status i Rollag kommune vurdert. Konklusjonen er: - Rollag kommune er mer en bo- og servicekommune enn næringskommune med 232 som pendler ut av kommunen og 138 som pendler inn i kommunen. Totalt er det 638 arbeidsplasser i kommunen. - Bedriftsstrukturen preges av små bedrifter med 5 og færre ansatte - Det er gode muligheter for økt sysselsetting innen områdene reiseliv/turisme/handel og bygg og anlegg. Idrettsskolen har et klart potensiale. Etablering av fjernarbeidsplasser og kompetansearbeidsplasser er mulig. - Rollag kommune har gode muligheter for å tilby attraktive boligmiljø samtidig som pendling til Kongsberg er mulig. - Rollag kommune må arbeide mer med næringsutvikling og tilrettelegge bedre for ungdom. I kapittel 6 konkretiseres mål og innsatsområder for omstillings- og nyskapingsprosessen. Målet tar utgangspunkt i kommuneplanen og konkretiseres slik: Rollag skal ha minst 1 500 innbyggere i 2020. Pr 1. januar 2015 skal nedgangen være snudd og innbyggerantallet skal være minst 1 420. Rollag skal ha minst netto 30 nye lønnsomme arbeidsplasser pr 01.01.2015 slik at det da er minst 668 arbeidsplasser. Målene er periodisert og konkretisert. Målene skal oppnås gjennom fokus på følgende innsatsområder: A. Næringsutvikling med fokus på reiseliv/turisme/handel, bygg og anlegg samt folkehelse, idrett og undervisning. B. Stedutvikling med Veggli, Rollag, Vegglifjell og Trillemarka Rollagfjell C. Bo og servicekommunen Rollag D. Beredskap KA-Rollag I kapittel 7 er det gitt noen innspill til organisering av arbeidet, i kapittel 8 er omtalt kritiske suksessfaktorer og kapittel 9 gir noen forslag til handlingsplan for 2012. I vedlegg 1 er listet opp bedrifter og organisasjoner registrert i Rollag kommune og vedlegg 2 er det gitt en mal for beskrivelse av enkelttiltak i handlingsplan. Strategisk utviklingsanalyse for Rollag kommune Side 3

2. Rollag kommune i et regionalt perspektiv 2.1 Innflytnings- eller fraflytningsområde Rollag er en kommune midt i Numedal, ca 60 km fra Kongsberg, med et flateinnhold på knappe 450 kvadratkilometer. Kommunen har to større tettsteder; Veggli og Rollag, hvor sistnevnte er administrasjonssted. Fylkesveg 40 går gjennom kommunen. For å komme til Kongsberg kjører en sørover gjennom Flesberg. Veien nordover går videre gjennom Nore og Uvdal og videre mot Geilo. Noen interessante veilengder: Fra Sandvika til Veggli er det 134 km og videre til Geilo totalt 228 km Fra Sandvika til Geilo via Gol er det 228 km fra Sandvika og nordover er det kortere til Geilo via fylkesvei 40 enn riksvei 7. Fra Rollag til Kongsberg er det 50 km I øst grenser Rollag til Sigdal og i vest til Tinn kommune. Rollag er en del av Kongsbergregionen som omfatter deler av to fylkeskommuner (Buskerud og Telemark): Nore & Uvdal Tinn Rollag Sigdal Notodden Flesberg Kongsberg Det er ca 150 km fra Rollag til Sandefjord flyplass Torp. Det har vært en negativ befolkningsutvikling i Rollag (pr 1/1 hvert år) kilde: SSB ÅR: 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Befolkning 1490 1477 1480 1495 1441 1414 1402 1419 1418 1390 1382 Befolkningsnedgangen har vært på 108 personer tilsvarende 7,2%. Pr 1. oktober 2011 var det registrert 1385 personer med bosted Rollag. En fremskrivning av befolkningen under forutsetning av middels nasjonal vekst gir følgende utvikling (1/1 hvert år): Strategisk utviklingsanalyse for Rollag kommune Side 4

Befolkningsutvikling Rollag under forutsetning middels nasjonal vekst (MMMM) - Kilde: SSB 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 Menn 685 680 679 678 676 671 671 668 669 670 675 670 668 669 668 667 668 666 665 Kvinner 692 686 686 681 676 680 673 674 674 678 678 676 678 681 683 680 682 684 680 SUM 1377 1366 1365 1359 1352 1351 1344 1342 1343 1348 1353 1346 1346 1350 1351 1347 1350 1350 1345 Som en ser vil det være en fortsatt negativ utvikling som vil redusere befolkningen med ytterligere 47 personer fram til 2030, dette utgjør -3,4%. I samme periode og samme forutsetninger vil Kongsberg ha økt sin befolkning fra 25 466 til 31 835, en økning på 25%. Totalt i Buskerud vil befolkningsøkningen være tilsvarende; fra 264 628 i 2012 til 330 208 i 2030, dvs en vekst på 24,8% under forutsetning middels nasjonal vekst. Utdanningsnivå og bostedkommune for personer 16 år og eldre for 2010 (Kilde SSB) Antall Prosent Kommune i alt Grunnskole v.g.skole Universitet Uoppgitt grunnskole v.g.skole universitet Kongsberg 20 194 4 730 8 177 6 193 1 094 24,8 42,8 32,4 Sigdal 2 879 1 005 1 414 370 90 36,0 50,7 13,3 Flesberg 2 077 639 1 040 343 55 31,6 51,4 17,0 Rollag 1 146 338 574 210 24 30,1 51,2 18,7 Nore & Uvdal 2 066 701 982 292 91 35,5 49,7 14,8 Tinn 4 978 1 467 2 501 811 199 30,7 52,3 17,0 Når det gjelder utdanningsnivå sammenlignet med nabokommunene kommer det frem at Rollag har en større andel universitetsutdannet. Dette skyldes delvis idrettsskolen (bidrar ca 1,5 %). Vi ser også at andel med bare grunnskole er mindre enn hos nabokommunene. Befolkningssammensetningen i Rollag viser at det er underdekning av personer mellom 20 og 40 år. Dette fremkommer av illustrasjon over befolkningen i kjønn og alder pr januar 2009. Spesielt vises til underdekningen av kvinner i alder 25 35. Det har ikke vært nevneverdig arbeidsløshet i Rollag de siste årene. Statistikk fra SSB viser følgende årlig gjennomsnittall for helt arbeidsledige: Registrerte arbeidsledige i Rollag - årsgjennomsnitt 2005 2006 2007 2008 2009 2010 0632 Rollag Begge kjønn 2,4 1,8 0,9 1,2 3,6 2,4 Menn 3 1,6 1 1,5 4,9 2,6 Kvinner 1,8 2 0,8 0,9 2,1 2,1 Sysselsettingen for Rollag har i perioden 2000 til 2010 blitt redusert med 98 sysselsatte. Dette skyldes i hovedsak reduksjoner hos KA-Rollag. Under forutsetning av at KA-Rollag blir i Rollag og basert på tidligere utvikling antar en at utviklingen vil være som illustrert i nedenstående tabell: Sysselsettingen har utviklet seg slik (Kilde: NAV) Strategisk utviklingsanalyse for Rollag kommune Side 5

2010 2000-2010 2011-2014 2011-2020 SN01-03 Jordbruk, skogbruk og fiske¹ 56-7 -1-2 SN10-33 Industri² 119-88 -12-32 SN41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet³ 47 7 4 13 SN45-47 Varehandel, motorvognreparasjoner 46 8 4 13 SN49-50 Land- og sjøtransport 17-3 1 2 SN55-56 Overnattings- og serveringsvirksomhet 17 2 1 4 SN69-75 Teknisk tjenesteyting, 15 0 2 5 SN85 Undervisning 62-10 -1-4 SN86-88 Helse- og sosialtjenester 162-4 6 19 Øvrige næringer 97-3 0-1 Sum sysselsatte med arbeidssted Rollag 638-98 3 18 2.2 Reservearbeidsmarkeder og pendlingsmuligheter Det foregår en klar netto utpendling fra Rollag. Dette fremgår av nedenstående tabell: Rollag Sysselsatte pr 4. kvartal 2010 (kilde: SSB) Bosted Arbeidssted 01-03 Jordbruk, skogbruk og fiske 59 56 05-09 Bergverksdrift og utvinning 2 0 10-33 Industri 129 119 35-39 Elektrisitet, vann og renovasjon 17 13 41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet 58 47 45-47 Varehandel, motorvognreparasjoner 64 46 49-53 Transport og lagring 29 34 55-56 Overnattings- og serveringsvirksomhet 22 17 58-63 Informasjon og kommunikasjon 6 1 64-66 Finansiering og forsikring 2 0 68-75 Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 29 20 77-82 Forretningsmessig tjenesteyting 15 11 84 Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring 37 31 85 Undervisning 76 62 86-88 Helse- og sosialtjenester 160 162 90-99 Personlig tjenesteyting 25 17 00 Uoppgitt 2 2 732 638 Pendling avhengig av yrke fremgår av nedenstående tabell: Sysselsatte 15-74 år etter yrke og arbeidssted/bosted pr 4. kvartal 2010 - Rollag kommune (kilde: SSB) Sted Sum Ledelse Akademisk Høyskole Kontor Salg/service Bønder HåndverkerOperatør/sjåførAndre Arbeidssted 637 38 28 102 31 177 46 134 32 50 Bosted 731 43 59 134 24 197 46 122 59 46 I 2010 var det totalt 232 personer som pendlet ut av Rollag, dvs nærmere 32% eller nesten 1/3 av sysselsatte med bosted Rollag, og 138 som pendlet inn. Rollag kan derfor defineres som en bostedkommune. Kongsberg er Norges eldste industriby. Med tradisjoner fra Kongsberg Våpenfabrikk har byen betydelige fagmiljøer innen produksjon av høyteknologivåpen, bildeler, og utstyr til Strategisk utviklingsanalyse for Rollag kommune Side 6

skipsfart, luftfart, og olje- og gassindustrien. Blant Kongsberg-bedriftene kan nevnes Kongsberg Gruppen (Kongsberg Defence & Aerospace og Kongsberg Maritime), FMC Technologies og Kongsberg Automotive. Det er bare Gol, Drammen og Kongsberg i Buskerud som har en positiv innpendling. Sysselsatte Kongsberg pr 4. kvartal 2010 Arbeidssted Bosted 01-03 Jordbruk, skogbruk og fiske 166 179 05-09 Bergverksdrift og utvinning 4 48 10-33 Industri 5692 3836 35-39 Elektrisitet, vann og renovasjon 63 74 41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet 865 753 45-47 Varehandel, motorvognreparasjoner 1854 1624 49-53 Transport og lagring 347 369 55-56 Overnattings- og serveringsvirksomhet 408 354 58-63 Informasjon og kommunikasjon 326 337 64-66 Finansiering og forsikring 107 117 68-75 Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 626 626 77-82 Forretningsmessig tjenesteyting 636 572 84 Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring 432 512 85 Undervisning 1054 1019 86-88 Helse- og sosialtjenester 2695 2442 90-99 Personlig tjenesteyting 483 440 00 Uoppgitt 89 78 sum 15847 13380 Kongsberg har en betydelig innpendling, og vil være avhengig av det i lang tid framover. Med en pendlerdistanse på ca 50 km vil dette være en meget interessant mulighet for Rollag som bosteds- og servicekommune. Bedriftsstrukturen i Rollag er illustrert i tabell nedenfor. Her kommer det klart frem at det er en hjørnesteinsbedrift (KA-Rollag) og tre andre organisasjoner med mer enn 20 ansatte: Numedal Produksjon AS, Idrettsskolen og Rollag kommune. I kommunen er det registrert 41 aktive aksjeselskap (pluss KA som er registrert i Kongsberg), 8 NUF (Norsk Utenlandsregistrert Foretak), 304 enkeltmannsforetak mv, det vises til nedenstående tabell som viser antall foretak under forskjellige selskapsformer og med antall ansatte (kilde: Proff) Strategisk utviklingsanalyse for Rollag kommune Side 7

Antall sysselsatte Antall Selskapsform ikke rapp. 1-5 ans 6-10 ans11-15 ans.16-20 ans21-25 ans26-30 ans 31-50 ansover 50 ans 42 Aksjeselskap 22 17 0 2 0 0 1 0 1 8 Norsk avd. Utenlandsk Foretak 4 4 0 0 0 0 0 0 0 304 Enkeltmannsforetak 304 0 0 0 0 0 0 0 0 10 Ansvarlige Selskap 9 1 0 0 0 0 0 0 0 16 Selskap med Begrenset Ansvar 14 0 1 0 1 0 0 0 0 16 Selskap Delt Ansvar 14 2 0 0 0 0 0 0 0 1 Interkommunalt Selskap 0 1 0 0 0 0 0 0 0 2 Samvirkeforetak 2 0 0 0 0 0 0 0 0 1 Stiftelser 1 0 0 0 0 0 0 0 0 8 Kommunale enheter 0 1 2 1 1 0 0 1 2 Som det fremgår er den alt overveiende del av selskapene små med mellom 0 og 5 ansatte. Det er ett selskap, Kongsberg Automotive AS, som har en av tre bedrifter i Norge lokalisert i Rollag. Denne fabrikken har høsten 2011 113 ansatte hvorav ca 2/3 bor i Rollag. Bedriften har satt ned en arbeidsgruppe som skal se på lønnsomheten til KA-Rollag. Fabrikken har slitt med lønnsomheten over tid. En mulighet er å få til mer effektiv drift på stedet, eller å flytte produksjonen til Polen har kommunikasjonssjef Hans Mørland uttalt den 4. nov 2011 til imarket XPress. Dersom KA Rollag legger ned sin virksomhet i Rollag vil utviklingen bli klart forverret. Denne muligheten er så alvorlig at SINTEF er engasjert til å utrede hva dette mer konkret kan avstedkomme. Kongsberg Automotive AS har flere ganger vurdert flytting av fabrikken, men så lenge intet er besluttet må en forholde seg til dagens situasjon, men samtidig ha en beredskap for en eventuell nedleggelse. Denne rapport er laget ut fra at KA- Rollag opprettholder sin produksjon i Rollag. Et viktig grunnlag for beredskapsoppgaven vil være rapport fra SINTEF. 2.3 Strategisk utviklingsretning Dagens situasjon Fordeler: - Store hytteområder grensende opp til Hardangervidda - Store jakt- og fiskeområder - Trillemarka - Rollagsfjell som kjent naturområde - Midt i Numedal middelalderdalen rik kultur - Gjennomgang fylkesvei 40 mellom Asker og Geilo - Attraktivt og stort hytteområde, godt organisert opplegg for å finansiere skiløyper ol - En viss industrierfaring og kultur gjennom KA-Rollag - Idrettsskolen med sin kompetanse, sitt attraktive folkehøgskoletilbud og sine idrettsanlegg - Fiber i hele kommunen - Dagpendleravstand til Kongsberg - Trygt og godt bomiljø trivelige følk - Mye skog - Liten og effektiv kommuneorganisasjon Ulemper: - Avhengighet til hjørnesteinsbedriften KA-Rollag (sovepute?) - Små bedrifter, manglende kultur og miljø for nyskaping, få gründere - Lite samarbeid mellom bedriftene om større oppdrag - Flesberg kommune ligger mellom Rollag og Kongsberg - Dårlig kollektivtransport - Kommunen med lite utviklet næringsarbeid, lite målrettet innsats Strategisk utviklingsanalyse for Rollag kommune Side 8

Muligheter: - Mye natur med store muligheter for friluftsliv og naturopplevelser - Mange gårder med potensiale for reiselivstiltak - Utnyttelse av fiber til fjernarbeid etablering av fjernarbeidsplasser, pendling - Utvidelser og nye tilbud for idrettsskolen - Utnytte potensialet i Fossanåsen - Utnytte potensialet som ligger i Rollag skole - Marked for vedlikehold av hytter (3-500 eldre hytter) - Godkjente arealer for bygging av minst 1 000 nye hytter i attraktive områder (det er regulert ca 7-800 tomter mens det er godkjent byggeområder for 3-400 på Vegglifjell som ikke er regulert) - Utvikling av Veggli som handelssenter for lokalbefolkning, hytte/fritidsbefolkningen og gjennomgangsturistene - Senter for langrenn/skisport, turgåing og sykling på Vegglifjell - Etablere ny industri basert på eksisterende industrierfaring - Attraktivt bomiljø - Tunnel Vegglifjell-Tinn vil øke trafikk gjennom Veggli og gi flere pendlingsmuligheter Trusler: - Nedleggelse av hjørnesteinsbedriften - Klarer ikke å etablere en lokal kultur for utvikling og nyskaping - Manglende samarbeid innen bygg og anleggssektoren som gjør at vi ikke klarer å få en større andel av utbygging hytter, boliger, veier, etc - Manglende samarbeid innen eiendom som gjør at en større omforent langsiktig plan ikke kan realiseres - Manglende samarbeid mellom reiselivsaktører som medfører at en ikke kan tilby alternative pakker for turister, gjennomgangsreisende, fritidsfolk og innbyggere. - Klarer ikke å etablere forpliktende markedssamarbeid innen reiseliv i Numedal Under forutsetning av at det ikke gjøres noe ekstraordinært eller at dagens betingelser ikke endres i noen større grad vil befolkningen fram mot 2030 ha en svak negativ utvikling. Samtidig er mulighetene for å endre dette store. Dette gjelder spesielt innen bygg og anlegg, reiseliv/handel, service og utdanning samt etablering av Rollag som bo- og servicekommune med gode fjernarbeidsplasser og pendlermuligheter. Det er et klart konkurransefortrinn: Kultur og natur og sentral beliggenhet; Numedal er et rikt kulturområde og har store muligheter for friluftsliv og naturopplevelser 2.4 Oppsummering Rollag i et regionalt perspektiv En oppsummering av Rollag i et regionalt perspektiv er: - Rollag er en liten kommune inneklemt mellom 4 større kommuner - Rollag er mer et fraflyttingsområde enn tilflyttingsområde - 232 pendler ut av kommunen 138 pendler inn: Med over 13% (94 stk) netto utpendling er dette et signal om at Rollag er en bostedkommune - Stort antall hytter gjennomgangstrafikk: Rollag kan utvikle seg til en besøkskommune - Kongsberg er et utviklingsområde som har stor innpendling - Kongsberg har store planer for videre utvikling Rollag ligger i pendleravstand. - Bedriftsstrukturen i Rollag er preget av mange små bedrifter det er kun 2 som har over 20 ansatte Strategisk utviklingsanalyse for Rollag kommune Side 9

3. Komparative fortrinn for næringsutvikling I dette kapittel blir det gitt en kort vurdering av produksjonsfaktorene og hvilket potensiale de kan ha for å få til en positiv næringsutvikling i Rollag. 3.1 Analyse av lokale produksjonsfaktorer Råstoff/naturressurser Rollag kommune kan by på ren og vakker natur, rike kulturminner og mange aktivitetsmuligheter. Det er mange gårdsbruk som kan tilby forskjellige former for aktiviteter. Vegglifjell har vel 1 700 hytter og er godkjent for ytterligere 1 000. Vegglifjell grenser til Hardangervidda og utgjør et fantastisk fritidsområde med skiløyper, tur og sykkelstier og gode jakt- og fiskemuligheter. Trillemarka - Rollagsfjell er Norges største skogreservat og dekker et areal på ca 148 kvadratkilometer. Naturreservatet ligger i Nore og Uvdal, Rollag og Sigdal kommuner. Det tillates ikke masseturisme i naturreservatet, men verneområdet kan gi mange gode naturopplevelser med høy betalingsvillighet Numedalslågen har bade-, kano- og fiskemuligheter. Jernbanelinja kan utnyttes for ferdsel med dresin. I tillegg er det mulighet for turisttog fra Kongsberg. Arbeidskraft Rollag har svært lav arbeidsledighet. Det er en klar overvekt av pendling ut av kommunen. Sammenlignet med nabokommunene har Rollag en større andel universitets- /høgskoleutdannede personer og en mindre andel med bare grunnskole. Næringskompetanse/teknologi Den altoverveiende del av arbeidstakerne utenom KA-Rollag, Numedal Produksjon AS, BNbygg AS, Veggli Auto AS, Veggli Handelsforening A/L, LL Rollag El-verk, Idrettsskolen og Rollag kommune arbeider i virksomheter med 5 eller færre sysselsatte. I tillegg til offentlige arbeidsplasser og industriarbeidsplasser er det over 20 arbeidsplasser innen jordbruk/skogbruk, bygg & anlegg, varehandel/service, teknisk tjenesteyting/eiendomsdrift, transport/lagring og overnatting/servering. Lokal kapitaltilgang Det er ikke banklokale i Rollag kommune, men både butikk i Rollag og i Veggli har bank i butikk. Kapitaltilgang til bedrifter kommer fra - Bedriftene går med overskudd - Bedriftene får tilført egenkapital gjennom innskudd fra investorer - Bedriftene får tilført midler gjennom kommunalt næringsfond - Bedriftene får tilført midler gjennom Innovasjon Norge, BU-midler, m.v. - Bedriftene får tilført fremmedkapital fra finansinstitusjoner I tillegg er det etablert ordning for finansiering av fellesoppgaver på Vegglifjell gjennom andel av tomtesalg samt at det er erstatningsoppgjør fra vern av Trillemarka Rollagfjell som Strategisk utviklingsanalyse for Rollag kommune Side 10

muligens kan nyttes til aktuelle investeringer. Eksempelvis vil overskudd fra salg av 1 000 hyttetomter tilsi en kapitaltilgang på ca 500 mill før skatt. Nore & Uvdal kommune er kraftkommune og kan bidra med større lokale næringstilskudd enn Rollag. På den annen side vil nå Rollag ha en situasjon de nærmeste årene hvor omstillingsstatus også kan bidra til økt fokus og behandling hos Innovasjon Norge. Nærhet til markedet Fylkesvei 40 går gjennom kommunen. Veggli er et naturlig stoppepunkt for gjennomgangstrafikk og for trafikk til Vegglifjell. Produksjon av varer og tjenester som skal ut av kommunen må gå på vei. Det er et stort potensiale for økt aktivitet i Veggli. 3.2 Komparative fortrinn for næringsvirksomhet mulige satsningsområder En oppsummering av de komparative fortrinn basert på de lokale produksjonsfaktorer og sammenlignet med nabokommunene er: Bygg og anlegg: Rollag har her et uutnyttet lokalt markedspotensiale rettet mot hytter, hus, større bygg og grunnarbeid. I dag har lokale entreprenører bare ca 15% av hyttebyggingen. Denne bør kunne økes til nærmere 40%. Fordelen er her lokal arbeidskraft med kort avstand til arbeid og lokal tilhørighet. Ulempen er at de fleste er små og kan ikke ta på seg større oppdrag/garantier. Potensialet kan utløses gjennom tettere formalisert samarbeid. Når det gjelder tilbygg/vedlikehold av eldre hytter (mellom 300 og 500) gjøres dette i hovedsak av lokale entreprenører. Reiseliv: Et klart uutnyttet potensiale. Dette gjelder flere markedsnisjer hvorav de to største er: a. Fritidsmarkedet med hytter (egne og utleie) og campingplasser. Dette er primært rettet mot Vegglifjell, men det er også en rekke andre muligheter for camping og hytteutleie/tilsvarende som vil bidra til økt aktivitet. b. Gjennomgangsturisten som stopper på vertshus, motell, campingplass, gårdsovernatting. I tillegg til rene naturopplevelser er det gode tilbud på jakt, fiske, skigåing, turgåing, sykling, kanopadling, osv. Det er allerede etablert overnattingstilbud som Stabbursnatt. Det er i tillegg et klart potensiale for handel og service. Idrettsskolen, Fossanåsen og Vegglifjell kan også gjennom aktiviteter bidra til bedret folkehelse. Idrettsskolen: Utnytte kapasiteten om sommeren til kurs/trening/annet. Gjennom utbygging skal antall elever i skoleåret økes. Pendling og fjernarbeidsplasser: Kongsberg er arbeidssenteret med stor netto innpendling. Kommunen er i pendleravstand fra Rollag. På den annen side er Flesberg mellom Rollag og Kongsberg og som sådan bedre posisjonert. Begge kommuner har mange og gode tomter. Det bør og nevnes at innbyggerne i Rollag har rettigheter til garnfiske og villreinjakt i Øvre Numedal statsallmenning i motsetning til innbyggerne i Flesberg. God plass gir ennå større potensiale til å skreddersy gode og romslige boområder. Sigdal har om lag samme avstand til Kongsberg som Rollag. Tinn og Nore & Uvdal vil ha noe større pendleravstand. Det er fibernett i hele Numedal slik at her stiller Flesberg og Nore & Uvdal likt med Rollag. Strategisk utviklingsanalyse for Rollag kommune Side 11

Kommunikasjonsveier er således verken ulempe eller fordel for Rollag. Det er flere miljø i Rollag som kan forsterkes med andre fjernarbeidsplasser. Fossanåsen: utnytte til statlige/offentlige tjenester som tidligere ble ivaretatt på en god måte. Industriberedskap: Dersom KA-Rollag trekker seg ut av Rollag må kompetansen til ansatte anvendes i annen industri som kan flytte inn, fortrinnsvis i samme lokaler. 3.3 Oppsummering Komparative fortrinn for næringsutvikling Det gis følgende oppsummering: Reiseliv: - Store muligheter for naturopplevelser og nærhet til Hardangervidda - Store areal for attraktive hytter - Gjennomgangstrafikk og sentral beliggenhet ift sentrale østlandet Bygg og anlegg: - Håndverkstradisjoner, hytter, hus, tun, mv - Kultur og jordbruk attåtnæring Idrettsskolen - Folkehelse - Aktivitets- og kompetansesenter - Spesialretninger innen Folkehøyskole Pendling og fjernarbeidsplasser - Utnytte hyttebefolkningen skape arbeidshotellplasser - Fibervei - Bedre kollektivtrafikk Bo- og arbeidsplass for kompetansenæringer - Trygt miljø, romslige tomter, mulighet for nye/tradisjonelle boformer - Kompetansebedrifter koblet mot Kongsbergindustrien/Østlandet 4. Utviklingsmuligheter rundt eksisterende næringsliv 4.1 Analyse av lokale næringsmiljøer med utviklingsmuligheter, næringskultur og næringstradisjoner En opplisting av lokale næringsmiljøer er gitt i vedlegg 1. Gjennom bruk av verktøyet Proff (www.proff.no) har en foretatt en vurdering av næringsorganisasjoner. En kort oversikt er slik: Rollag kommune er den største arbeidsgiveren i Rollag. Kongsberg Automotive AS har en fabrikk i Rollag KA-Rollag som i dag har 113 ansatte. Dette er hjørnesteinsbedriften i Rollag kommune. Aksjeselskap: det er registrert 42 aktive hvorav 32 har hatt driftsinntekt i 2010. Av de 32 aksjeselskap er det en klar overvekt av selskap innen bygg og anlegg, eiendom og transport. Strategisk utviklingsanalyse for Rollag kommune Side 12

Ett aksjeselskap har over 100 ansatte, ett mellom 26-30, 2 mellom 11-15, 17 mellom 1-5 og resten ikke registrert. 25 av selskapene hadde positivt driftsresultat. Av totalt registrerte 8 NUF (Norsk avdeling av Utenlandsk registrerte Foretak) har 4 hatt omsetning i 2010. Disse hadde mellom 1-5 ansatte. Av disse var 2 innen bygg og anlegg, ett innen maskin og en tjenesteyter. 3 selskap hadde positivt driftsresultat i 2010. Det er registrert 303 enkeltmannsforetak hvorav 2 har mellom 6-10 ansatte, 15 har mellom 1-5 ansatte og resten har 0 eller ikke oppgitt. Driftsinntekter er ikke oppgitt. De fleste driver med avvirkning, dyrking, husdyrhold og oppdrett. Noen er registrert som snekker/håndverker/ tilsvarende. Detaljhandel og kunstnerisk virksomhet er også definert av flere. Det er registrert 10 ansvarlige selskap (ANS) hvorav 1 har mellom 1-5 ansatte, resten har 0 eller ikke oppgitt. Driftsinntekter er ikke oppgitt. Butikk/engroshandel, restaurant/kafédrift, eiendomsutleie og gårdsdrift er bransjene. Det er registrert 16 selskap med begrenset ansvar (BA) hvorav et har 16-20 ansatte og et mellom 6-10 ansatte det er oppgitt driftsinntekter på hhv 29,4 og 26,5 mill. De øvrige har 0 eller ikke oppgitt verken ansatte eller omsetning. Avvirkning, tjenester knyttet mot landbruk og eiendom samt butikk og produksjon av elektrisitet er bransjene. Det er registrert 2 samvirkeforetak (SA) uten registrert antall ansatte og heller ikke omsetning. Foretakene er registrert innen eiendomsforvaltning og bygging av veier. Det er registrert en stiftelse (boligstiftelse) med 0 ansatte og et interkommunalt selskap (rådgiving) med mellom 1-5 ansatte. Idrettsskolen på Rollag er et viktig miljø med 26 ansatte (og dermed et av de få større selskapene) hvorav de fleste har høgskole/universitetsutdanning. Skolen har 102 elever og er et meget viktig innslag i kommunen. Som det framgår av ovenstående opplisting er Rollag primært en jord- og skogbrukskommune med store muligheter for utvikling av reiseliv. Numedal har rike kulturtradisjoner. På Vegglifjell som grenser mot Hardangervidden har Rollag store områder regulert til hytte- og fritidsboliger. I en større spørreundersøkelse rettet mot næringslivet i Rollag ble deltakerne bedt om å rangere hvilke områder som hadde størst potensiale i form av nye arbeidsplasser. Resultatet ble en prioritering av - Reiseliv/turisme, herunder handel, bygdeturisme og opplevelser - Bygg og anlegg - Offentlig kommersiell virksomhet, herunder Idrettsskolen og Fossanåsen - Kompetansenæringer (data, ingeniør, arkitekt, mv) - Tradisjonell industri På spørsmål om hvor mange arbeidsplasser som kan skapes i tidsrommet 2012-2015 og 2015-2017 fordelte svarene seg slik: Antall arbeidsplasser 0-5 6-10 11-20 21-30 31-40 >50 Antall arbeidsplasser sum 2012-2014 4% 31% 43% 10% 8% 4% Antall arbeidsplasser sum 2015-2017 0% 4% 18% 35% 26% 17% Strategisk utviklingsanalyse for Rollag kommune Side 13

Den klart største hindring for realisering av potensialet var manglende eiere (gründere, bedriftseiere, offentlige ledere) som engasjerer seg. Øvrige større hindringer var manglende utviklingsmiljø, manglende samarbeidsvilje og manglende finansieringsmuligheter. Kommentarene som gikk igjen som ytterligere forklaring var manglende engasjement fordi man hadde det godt som det var, det mangler et støtteapparat for veiledning, hjelp og støtte samt at man manglet et utviklingsmiljø som kunne bidra til den enkelte engasjerte seg. 4.2 Muligheter for næringssamarbeid, næringsklynger og nettverk Næringslivet i Rollag har ikke noe aktivt felles næringsforening eller arena for samarbeid. Grunneierne på Vegglifjell har i samarbeid med utbyggere og kommune imidlertid i 2008-2009 utviklet en masterplan for utvikling på Vegglifjell. Dette har resultert i en mer langsiktig og helhetlig utvikling. Samarbeidet som er formalisert har også resultert i at fellesoppgaver kan finansieres. Målet med utvikling av eget skistadion etter internasjonale regler vil bidra til at nasjonale/internasjonale skirenn kan arrangeres i tillegg til mindre lokale og regionale arrangementer som gir trafikk med tilhørende ringvirkninger. Når det gjelder reiselivet for øvrig er det mindre samarbeid på gang. Det mest spektakulære er samarbeidet omkring Stabbursnatt. Her samarbeider 10 12 aktører om et konsept som går på overnatting i stabbur. Dette konseptet verdens minste hotellkjede kan videreføres. En organisering av reiselivsaktivitetene er ikke gjennomført. Nore & Uvdal har sin egen reiselivsorganisasjon, men reiselivsaktørene i Rollag nytter i liten grad av denne. Nore og Uvdal Næringsselskap som også organiserer reiselivet er til evaluering av kommunen, som vil vurdere oppnådde resultater før de bevilger videre driftstilskudd. Det er mange små aktører innen bygg og anlegg som hver for seg arbeider med egne oppdrag. Samordning og samarbeid om større oppdrag gjøres ikke. Kongsberg har mange industri- og kompetansebedrifter. Et samarbeid mellom konkrete bedrifter med sikte på etablering av mindre avdelinger i Rollag kan være en vei å gå. 4.3 Mulighetsanalyse for eksisterende næringsliv og nye næringer Som anført i kapittel 4.1 ser næringslivet selv på klare muligheter for videre utvikling. En konkretisering av de arbeidsplassanslag som er gjort kan for 2014 konkretiseres slik: - Bygg og anlegg 8-12 nye arbeidsplasser - Kompetansearbeidsplasser 5-8 nye arbeidsplasser - Reiseliv/turisme/handel 8-10 arbeidsplasser - Offentlige arbeidsplasser: o Idrettsskolen 2-4 arbeidsplasser o Fossanåsen 5-20 arbeidsplasser - Ny industri muligheter for hyttefabrikk 6-10 arbeidsplasser I sum kan dette medføre mellom 30 50 arbeidsplasser innen 1. januar 2015. Rollag har et aktivt landbruk. Dette vil fortsatt være en viktig næringsgren i Rollag. En utvikling i antall arbeidsplasser forventes ikke i det tradisjonelle landbruket. Derimot vil Strategisk utviklingsanalyse for Rollag kommune Side 14

landbruket spille en viktig rolle i utvikling av reiselivsnæringen. I denne sammenheng vil både bevaring av arbeidsplasser og etablering av nye være viktig. 4.4 Kartlegging av spesielle prosjektideer i eksisterende næringsliv og hos gründere I gjennomføring av web-undersøkelsen og intervjuundersøkelsen var søken etter konkrete prosjektideer et viktig element. De mest konkrete ideene var som følger: - Utvikle nettverk og kompetanseoppbygging innen bygg og anlegg for å kunne ta større oppdrag - Utnyttelse av Idrettskolen om sommeren til kurs, studier mv. - Utnyttelse av Idrettskolen for friluftsaktiviteter om sommeren - Bruke gamlebanken på Rollag/bygge nytt næringsbygg/bruke skolebygg Rollag til næringsklynge - Samle reiseliv i en organisasjon, avklare fellesoppgaver som markedsføring, pakking, videreutvikling, mv. - Kontakte kompetansebedrifter for å se muligheter for avdeling i Rollag med mulighet for eks en dag i uka i hovedkontoret - Forberede alternativer for KA-Rollag - Markedsføre og utnytte Fossanåsen som helse- og rehabiliteringssenter - Kommersielt servicetilbud med utleieenheter, serverings, kurs og møtefasiliteter ved skistadion på Vegglifjell (er regulert, vil grunnfinansieres med tomtekapital og er under planlegging) - Reetablere Villmarkssenteret i Rollag 4.5 Oppsummering Utviklingsmuligheter rundt det lokale næringsliv Det gis følgende oppsummering: - Det er et klart markedspotensiale innen reiseliv og bygg og anlegg. Dette krever større samarbeid og felles satsing - Dette bør/kan også gi seg utslag i etablering av industriell produksjon av hytter/hus - Gjennom attraktive bomiljø bør det være mulig å etablere flere kompetansemiljø som kan betjene både nærmarked og regionalt/nasjonalt marked - Offentlige arbeidsplasser kan skapes gjennom Idrettsskolen og Fossanåsen (tjenester som tilbys offentlige og private). - Det er en rekke prosjektideer hos innbyggere/bedrifter som må vurderes og støttes 5. Rollag kommunes rolle som offensiv tilrettelegger for bosetting og næringsutvikling 5.1 Utviklingsbehov i det kommunale servicetilbud Et gjennomgående poeng i web-undersøkelsen var at kommunen manglet et næringsapparat som kunne støtte og veilede det lokale næringsliv, nyetablerere og interessenter utenfra som kunne tenke seg en etablering i Rollag. Strategisk utviklingsanalyse for Rollag kommune Side 15

I hovedspørreundersøkelsen scoret kommunen med godt fornøyd vedrørende helsetjenester og barnehage/skole. Videre scoret kommunen middels fornøyd når det gjaldt kommunalt servicetilbud, tomte- og hustilbud, kulturtilbud og fritidstilbud. Respondentene var imidlertid ikke fornøyd med kollektivtrafikktilbudet. I web-undersøkelsen for tilflyttere er punktene tilrettelegge for arbeidsmuligheter og kommunale tjenester (barnehage/skole, mv) rangert høyest. I ungdomsundersøkelsen kom det fram at ungdommen etterlyste flere tilbud som motorcrossbane, flere fritidstilbud, bedre kollektivtilbud, mv. 5.2 Kommunal næringsservice, næringsbygg og næringsarealer Som anført over etterlyses en mer aktiv næringsservice. Når det gjelder næringsarealer er ikke dette sett på som noe problem. Tomt for industriformål fra KA-Rollag til fv 40 er ikke regulert, men ligger i arealplanen som byggeområde avsatt til næringsformål. I Næringsparken i Veggli er det ledig areal og bygg. Det er i tillegg flere private næringsbygg ledig. 5.3 Utvikling av senterstruktur og kommunikasjoner Rollag kommune har to bygder som delvis konkurrerer mot hverandre. Rollag er det kommunale administrasjonssted mens Veggli er handelssenteret. I kommuneplanen understrekes at Rollag skal rettes mot å få offentlig (statlig, regional, interkommunal) virksomhet til Rollag mens Veggli skal styrke handels- og servicenæringen. 5.4 Utvikling av lokal gründerkultur Den overveiende del av virksomhetene i Rollag har bare en ansatt/er enkeltmannsforetak. I 2011 har kommunen sammen med nabokommunene i Numedal inngått avtale med selskapet Kongstanken i Kongsberg om at de skal ivareta førstelinje etablererveiledning. Dette synes ikke særlig kjent blant innbyggerne. 5.5 Kommunalt omdømme, renommé og merkevare Rollag er den minste kommunen i Numedal mht antall innbyggere. Kommunen nærmer seg raskt et nedre nivå for en bærekraftig selvstendig kommune. På den annen side har kommunen tatt flere grep for å få handlefrihet, herunder sammenslåing av skole og innføring av eiendomsskatt. Rollag som kommune synes ikke spesielt profilert verken negativt eller positivt. Merkevaren synes mer å være Numedal som kulturdal og Vegglifjell som fritidsområde. Det er gjennomført en egen spørreundersøkelse rettet mot tilflyttere. Årsaken til at de kommer til Rollag er i prioritert rekkefølge: - De fleste som kommer til Rollag har familie og venner som de flytter tilbake til - Jobbtilbud - Sosiale tilbud, lokalt nettverk, - Kommunal veiledning, skoler, tjenester I omtale av Rollag kommune understreker tilflytterne følgende: - Det er kort vei til byene - Nærhet til natur gode vilkår for friluftsliv Strategisk utviklingsanalyse for Rollag kommune Side 16

- God plass og gode opplevelser et godt liv i Rollag - Trivelige følk og gode sosiale forhold - Rimelige tomter/boliger 5.6 Oppsummering Rollag kommune som offensiv tilrettelegger Det gis følgende oppsummering: - Mangler næringsapparat for å støtte og veilede lokalt næringsliv og videreutvikle lokal gründerkultur - Må arbeide aktivt for å utvikle en bedre senterstruktur i Veggli og i Rollag - Omdømmebygging: fokus på trygt sted å bo, godt tilpassede tomter/hus etter behov, gode kommunale tjenester, et godt kollektivtilbud - Ungdom: flere tilbud til ungdom - Det må arbeides med kollektivtilbud og pendlertilbud Strategisk utviklingsanalyse for Rollag kommune Side 17

6. Strategiske valg og satsingsområder 6.1 Innledning I kapitlene 3, 4 og 5 er Rollag kommunes sterke og svake sider drøftet og vurdert. I dette kapittel vurderes hvordan omstillingsarbeidet kan bidra til en forsterket næringsutvikling. Erfaring fra andre omstillingsområder viser - Næringslivet og kommunen må samarbeide tett. Roller og ansvar må være avklart mellom aktørgruppene politikere, administrasjon og næringsliv. Det må etableres arenaer for kommunikasjon og drøfting av behov, tiltak og organisering for gjennomføring. Det må være akseptert at partene må legge inn en betydelig innsats for å kunne lykkes. - Målrettet samarbeid. Det viktigste er å arbeide med de områder som gir størst gevinst, og ikke søke litt til alt og alle. Dette krever hard prioritering og målrettet samarbeid. Omstillingsressursene skal brukes tidlig i utviklingsprosessene og kunne vise til mulige resultat/forretningsplaner. Disse skal være så gjennomarbeidet at det ordinære virkemiddelapparat kan bidra i den videre utvikling. Begrepsapparatet PLP vil hjelpe i denne prosessen. Kommuneplan samfunnsdel for 2011-2021 ble vedtatt av Rollag kommunestyre 5. mai 2011. Visjon i kommuneplan: Rollag er et attraktivt og inkluderende samfunn som skaper verdier i samspillet mellom mennesker, natur og kultur. Verdigrunnlag i kommuneplan: Vi er stolte av vår historie og vår identitet, og vil ta vare på og bruke dette i vår videreutvikling. Vi vil bygge fremtiden gjennom kunnskap, nyskaping og teknologi, og gi rom for det skapende mennesket. Vi vil forvalte naturressursene bærekraftig for å sikre fremtidige generasjoner livsgrunnlag. Vi vil ha et inkluderende samfunn preget av omsorg og fargerik åpenhet. Vi vil at barn og unge skal ivaretas og gis muligheter til å bidra i utviklingen av lokalsamfunnet. Hovedmål i kommuneplanen: Det er et prioritert mål å øke folketallet i Rollag til 1500 innbyggere i 2020 og 1600 i 2030. Satsingsområder For å møte den overordnede utfordringen om å oppnå en positiv folketallsutvikling vil Rollag prioritere disse satsingsområdene: v Omdømmebygging v Folkehelse v Næringsutvikling v Steds- og områdeutvikling v Barn og unge Strategisk utviklingsanalyse for Rollag kommune Side 18

v Infrastruktur og kommunikasjon Omdømmebygging, folkehelse og barn og unge er overordnede satsingsområder som skal inngå i de andre satsingsområdene. I de etterfølgende kapitler er den overordnede strategi konkretisert til omstillingsprosessen. Det understrekes at dette er konsulentens forslag til strategier og mål. Forslagene må vurderes, konkretiseres og innarbeides i omstillingsorganisasjonens forslag til strategi- og handlingsprogram for omstillingsprosessen. 6.2 Visjon og målsetting strategisk utviklingsanalyse Visjon og målsetting i den strategiske utviklingsanalysen tar utgangspunkt i kommuneplanens overordnede mål om befolkningsutvikling og sysselsetting slik det fremkommer i kommuneplanens mål innen satsingsområdet Næringsutvikling: Det skal skapes mange nok attraktive og lønnsomme arbeidsplasser til at mål for folketallsutvikling kan nås. Mål om 1500 innbyggere i 2020 (+ 120 nye innbyggere) forutsetter ca 40 nye arbeidsplasser og en ringvirkningseffekt på ca 20 sysselsatte. Mål om ytterligere 100 nye innbyggere innen 2030 forutsetter 35 nye arbeidsplasser. Det forutsettes at nye pendlere erstatter bortfall av eksisterende arbeidsplasser. Arbeidsplassene bør fordele seg på ulike bransjer som gjør bygda robust i forhold til konjunkturer. Mange av arbeidsplassene bør være i bedrifter som er eid og styrt lokalt. Dette kan konkretiseres slik: Rollag skal ha minst 1 500 innbyggere i 2020. Pr 1. januar 2015 skal nedgangen være snudd og innbyggerantallet skal være minst 1 420. Utviklingen kan da illustreres slik: Befolkning 1/1 hvert år 2012 2013 2014 2015 2016 Prognose med basisår 2011: 1382 1377 1366 1365 1359 1352 Målsetting 1385 1390 1400 1420 1440 Innbyggertallet ved utløpet av 3. kvartal var 1 385. Prognosen pr 01.01.2015 tilsier at befolkningen da vil være på 1 359. Her er altså et gap på mellom 55 (pr 3. kvartal 2011) og 61 (prognose 2011-2015) personer som må dekkes i løpet av 3 år. I kommuneplanen forutsettes at en økning til minst 1 500 innbyggere medfører en økning på brutto nærmere 60 nye arbeidsplasser i 2020. For omstillingsprosessen fører dette til en økning på mellom 20 og 30 nye arbeidsplasser i 2015. Et viktig mål for omstillingsprosessen blir derfor: Rollag skal ha minst netto 30 nye lønnsomme arbeidsplasser pr 01.01.2015 slik at det da er minst 668 arbeidsplasser. Dette krever en ekstraordinær innsats da NAV sin lineære prognose fram til 2014 bare resulterer i en netto økning på 3 arbeidsplasser. Strategisk utviklingsanalyse for Rollag kommune Side 19

Begge ovenstående mål er gitt under forutsetning av at KA-Rollag fortsetter sin virksomhet i Rollag, med en beregnet effektivisering på 12 sysselsatte til 2014. En periodisering av målene kan illustreres slik: Sysselsetting 1/1 hvert år 2012 2013 2014 2015 2016 Prognose med basisår 2010: 638 640 641 642 644 646 Målsetting 640 645 650 658 668 Det skal legges vekt på at innflyttere er i aldersgruppen 20-40 år. Arbeidsplassene bør fordele seg på ulike bransjer som gjør bygda robust i forhold til konjunkturer. Mange av arbeidsplassene bør være i bedrifter som er eid og styrt lokalt. En grov oversikt over hvor arbeidsplassene vil komme basert på våre vurderinger er: - Bygg og anlegg: 10 - Reiseliv/turisme/handel 10 - Kompetansearbeidsplasser 6 - Ny industri/hyttefabrikk/tilsvarende 8 - Idrettsskolen 4 - Fossanåsen 10 Dette gir et bruttotall på 48, mens målet er en netto økning på 30. I differansen ligger både en usikkerhet i antall, men også en mulighet for at andre arbeidsplasser kan gå tapt slik at netto økning bare blir minst 30. Det skal videre legges vekt på at virksomhetene i større grad samordner seg og derigjennom kan nå større markedssegmenter. Det er ønskelig med flere bedrifter med mer enn 5 ansatte. 6.3 Satsingsområder Omstillingsprosessen Selv om hovedsatsingsområdet i omstilling er næringsutvikling vil klare elementer fra de øvrige satsingsområdene i kommuneplanen også ha betydning. Når det gjelder satsingsområder må det understrekes at dette er de områder som i størst mulig grad vil bidra til oppfyllelse av de overordnede mål. Det vil altså være andre områder som ut fra andre mål vil være vel så viktig, men som i omstillingssammenheng ikke når opp! Dette kan ikke understrekes godt nok! Basert på omstillingsprosessens overordnede mål må det utarbeides mål og tiltak for følgende innsatsområder: A. Næringsutvikling med fokus på reiseliv/turisme/handel, bygg og anlegg samt folkehelse, idrett og undervisning. B. Stedutvikling med Veggli, Rollag, Vegglifjell og Trillemarka Rollagfjell C. Bo og servicekommunen Rollag D. Beredskap KA-Rollag I det følgende er det gitt forslag til mål for omstillingsperioden for det enkelte innsatsområde. I handlingsplanen for 2012 må det så trekkes ut de tiltak som en velger som viktigst å Strategisk utviklingsanalyse for Rollag kommune Side 20

begynne med, samt konkretisere hvilke mål som skal nås i løpet av 2012. Det vises til kapittel 8. 6.4 A. Næringsutvikling Det er definert følgende strategiområder som har følgende mål innen 2015: A1. Reiseliv/turisme/handel: 1. det er etablert en felles reiselivsorganisasjon for hele Numedal med en felles strategiplan for reiselivet 2. Det er etablert campingplasser for bobiler/campingvogner minst for 400 enheter 3. Skistadion på Vegglifjell er i drift med nasjonale renn 4. Det er utviklet et kommersielt tilbud på Vegglifjell med utleieenheter, servering mv 5. Det er minst 2 større Numedalsarrangement pr år f eks middelalderopplegg, 6. Antall overnattinger Stabbursnatt er tredoblet, oppnådd lønnsomhet for stabburene 7. Opplevelsestilbud det er en strukturert oversikt over tilbud tilgjengelig på web, det skal foreligge et godt og attraktivt (og salgbart) tilbud av natur- og kulturopplevelser A2. Bygg og anlegg: 1. Bygg og anlegg er organisert i en bransjeforening 2. det er etablert minst 5 bindende samarbeidsavtaler om produksjon 3. det er etablert et større vertikalt samarbeid fra tilrettelegging av eiendom til ferdig hus/hytte/driftsbygning 4. det er minst 10 nye arbeidsplasser innen bygg og anlegg 5. Det er etablert egen hyttefabrikk i Rollag for industriell produksjon minst 6 arbeidsplasser 6. minst 40% av alle nye hytter bygges av lokale entreprenører 7. det er oppnådd en doblet andel av bolighusmarkedet i Flesberg og Kongsberg, f eks opp til 5% av markedet. A3. Folkehelse, idrett og undervisning: 1. Det er aktiviteter om sommeren på Idrettsskolen som gir minst 3 ekstra årsverk 2. Idrettsskolen er etablert som et nasjonalt frisklivssenter, som kompetansesenter for kommunale frisklivssentraler og som regionalt behandlingssted (i samarbeid med Fossanåsen og Vegglifjell) 3. Fossanåsen er foretrukket helse- og rehabiliteringssted for Helse Øst med inntil 20 arbeidsplasser. 6.5 B. Stedsutvikling Det er definert følgende strategiområder som har følgende mål innen 2015: B1. Veggli som handels- og servicesenter: 1. Veggli har sammenhengende område med handel, service og tjenester som omfatter matvarer med fokus på kortreist mat/spesialprodukter fra Numedal, vinmonopol, villmarksutstyr/sportsutstyr, byggeartikler, el- og vvstjenester, ingeniør og arkitekttjenester, bil og motortjenester, 2. God overnattingskapasitet med rom og motell, restaurant, kafe, uteservering, campingplass 3. Minst ett kontorhotell med plass til 8 gjester i tilknytning til et næringssenter/kompetansesenter 4. Det skal minst være etablert 10 nye arbeidsplasser Strategisk utviklingsanalyse for Rollag kommune Side 21

5. Det er doblet omsetning i forhold til 2010 B2. Rollag som industri- og offentlig administrasjon: 1. Rollag har utnyttet industriarealer mot fv 40 2. det er etablert minst en ny industrivirksomhet med minst 5 arbeidsplasser 3. Rollag er den naturlige camp for turer og aktiviteter rettet mot Trillemarka - Rollagsfjell 4. Det er etablert minst 2 helårige arbeidsplasser rettet mot Trillemarka - Rollagsfjell 5. Dagligvarehandel og kafeteriatilbudet er økt B3. Vegglifjell som aktivt friluftsområde vinter og sommer 1. Skistadion er bygd med tilhørende bygg for arrangementer og kommersielt tilbud 2. det er inngått intensjonsavtaler om minst to nasjonale større årlige skiarrangement med direktesendt TV innen 2020 3. Sør og nord er bundet sammen med vei innen 2020 (avhenger av kommuneplanrevisjon) 4. det er etablert minst 5 helårige arbeidsplasser 5. Tunnel Vegglifjell-Tinn ferdig prosjektert og finansiert B4. Trillemarka Rollagfjell som natur 1. Det er laget en rekke tilbud for jakt, fiske og naturaktiviteter 2. Trillemarka er en viktig stasjon for naturforskning og - undervisning 3. Produkt/tjenestetilbudene er organisert og samlet på web 6.6 C. Bo og servicekommunen Det er definert følgende strategiområder som har følgende mål innen 2015: C1. Omdømmebygging: 1. Allerede i 2012 er programmet Næringsvennlig kommune gjennomført og tiltak settes i verk fortløpende 2. Det gjennomføres årlige undersøkelser som viser en konsekvent økt positiv profil 3. Antall positive oppslag er doblet i Laagendalsposten og negative redusert med 50% sammenlignet med 2011. 4. Markedsføring og profilering av Rollag sitt næringsliv og som bo og servicekommune er samordnet mellom næringslivet og kommunen Det er klare rutiner for all rekruttering til og presentasjon av kommunen. C2. Romslige tomter og boliger 1. Den sørlige del av Rollag kommune er spesielt markedsført som pendlerdelen og etablert næringshage rettet mot kompetanseindustrien i Kongsberg 2. Hele Rollag profileres med romslige tomter og tun. Bo i Rollag ha hytte i byen 3. Kollektivtrafikk og pendlertrafikk er bedret C3. Tilbud til barn og unge 1. Det er etablert motorcrossbane 2. Antall lærlingeplasser i kommunen er tredoblet 3. Samarbeid mellom skole og næringsliv er formalisert praksisuke, prosjekt og orienteringer er definert og satt i system Strategisk utviklingsanalyse for Rollag kommune Side 22

4. Samarbeid foreldre-skole i kulturutvikling 5. det er etablert enda tettere samarbeid mellom idrettsskolen og idrettslag 6. Ungdomsrådet er aktivisert og har fått midler og ansvar for utvikling av ungdomstilbud C4. Pendlerutvikling: 1. Innpendling skal ikke ha økt i antall med basisår 2011 2. Utpendling skal ha økt med basisår 2011. 3. Egne pendlerbusser til Kongsberg etablert 2013. 6.7 D. Beredskap KA-Rollag Dette er et viktig fokusområde. Dersom Kongsberg Automotive AS legger ned fabrikken i Rollag vil dette medføre et tap på direkte og indirekte totalt 148 arbeidsplasser hvorav en hoveddel vil være sysselsatte som bor i Rollag. Målet er selvsagt at KA-Rollag fortsetter i Rollag og utvikler fabrikken videre. Beredskapen vil omfatte to områder: D1. Tett dialog med bedriftsledelsen med sikte på å få fram hva som kan gjøres for å sikre fortsatt drift i Rollag 1. Sikre at Rollag kommune er i dialog og bevisst på hva kommunen kan gjøres 2. Drive lobbyvirksomhet overfor fylkeskommune, næringsdepartement og andre D2. Utarbeide beredskapsplan dersom beslutning om nedleggelse 1. Konkretisere konsekvensene av en nedleggelse 2. Sikre samarbeid med andre aktører som f eks Nore og Uvdal og Flesberg som har hhv 18 og 14 bosatte som arbeider på KA-Rollag. 3. Ha planlagt tiltak/søknad om forsterket omstillingsstatus 4. Holde fylkeskommune og KRD tett oppdatert Et viktig grunndokument her vil være rapporten fra SINTEF. 7. Innspill til organisering av nyskapings- og omstillingsarbeidet Det er besluttet å organisere omstillingsarbeidet som et program og nytte begrepsapparatet PLP (ProsjektLederProsessen) i gjennomføringen. Et program bør da organiseres iht PLP. Erfaringer fra omstillingsarbeid sier følgende om organisering: Styringsgruppen bør bestå av engasjerte personer med god gjennomføringsevne som har lyst til, og prioriterer, å jobbe proaktivt i programmet. Vanligvis omfatter styret 5 personer fra offentlig og privat virksomhet. Det er viktig at styret snarest gjennomfører et styreseminar og fastsetter et årshjul for arbeidet. Styret skal styre, dvs følge opp vedtatt strategi- og handlingsplan og sikre en resultatorientert ressursinnsats. Programansvarlig, dvs styreleder, har ansvaret for at det gis tilfredsstillende informasjon om omstillingsprogrammet, herunder resultatoppnåelse, avvik fra plan og tiltak i den forbindelse. Styret har vanligvis 7 8 møter i løpet av året, kanskje inntil 10 første år for å sikre et godt arbeidsmiljø. Programadministrasjon skal gjennomføre de beslutninger styret gjør samt ha den daglige administrasjon. I små omstillingsprogram som dette er det viktig at programleder får aktiv oppbakking av styret. Det er i slike tilfelle ofte lurt å etablere et arbeidsutvalg som møtes Strategisk utviklingsanalyse for Rollag kommune Side 23