Koordinatorrollen noen sentrale utfordringer:



Like dokumenter
Innledning Kap.1 Verdigrunnlaget. Kap.2 Roller. Kap.3 Om kommunikasjon og samarbeid. Kap.4 Prosessbeskrivelse (deles ut på kurs)

En dag om koordinering og koordinatorrollen.

Koordinerende enhet - hva, hvorfor og hvordan

INDIVIDUELL PLAN (navn)

SØKNAD INDIVIDUELL PLAN

Individuell plan og koordinator

Tverrfaglig koordinering er vanskelig

- i Sel kommune TIDLIG INNSATS

Individuell plan (IP) = brukers plan

MELDING OM BEHOV FOR INDIVIDUELL PLAN

Koordinator Ansvarsgruppe Opplæring Kari Gregersen Næss, Verdal og Inger Lise Helgesen, Levanger

Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige?

TVERRFAGLIG SAMARBEID[Tittel]

Opplæringspakke- rehabilitering. Del 2

Hva er koordinatorskole? Hva innebærer koordinatorrollen? Velg Vis Maler Lysbildemal for å endre denne teksten

Nyttårsforsetter? eller personlige ønsker for 2013? Personlig utvikling

VADSØ KOMMUNE Individuell plan Skjematikk

MELDING OM BEHOV FOR INDIVIDUELL PLAN

HABILITERINGSTJENESTEN FOR BARN OG UNGE - HABU

BTI Handlingsveileder Barnehage

Koordinering i Bindal

Nytt fra Fylkesmannen

Arbeidsgiverpolitikk mot 2020

Når skolen går på helsa løs du kan gjøre en forskjell

ROAN KOMMUNE SKOLEHELSETJENESTEN I BARNESKOLEN. Informasjon til elever og foreldre / foresatte

Retningslinjer for samhandling mellom kommunene i Sør- Trøndelag og St. Olavs Hospital, divisjon Psykisk Helsevern

SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN

SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN

Erfaring fra arbeidet med koordinatorrollen i prosjektet

BRUKERMEDVIRNING. Brukers rett og mulighet til innflytelse. Helse Finnmark der sola aldri går ned

INDIVIDUELL PLAN. Håndbok om individuell plan og koordinator

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for

Godkjent av: Virksomhetsleder Barnehager Dato:

Framtidsrettet og koordinert arbeid - kommuneperspektiv Leif Edvard Muruvik Vonen

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44

Møter. Vår største arena for endringsarbeid

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Koordinator- håndboka OPPL ÆRING OG VEILEDNING AV KOORDINATORER I RYGGE KOMMUNE

Tidlig innsats i Åmli kommune

ra ide til prosjekt olde kommune et kriminalitetsforebyggende arbeidet i Molde kommune (SLT) ed SLT-koordinator Tone Haukebø Silseth

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen

BTI. Bedre T verrfaglig Innsats HOU

Gruppen møter som regel ca. to ganger i året. Da evaluerer man tiltakene som er satt i gang tidligere, samtidig ser man om behovene har endret seg.

SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering

INDIVIDUELL PLAN (IP) (IP) = BRUKERS PLAN. Innføring for fagfolk og bruker

BTI Bedre tverrfaglig innsats - Skien kommune

Context Questionnaire Sykepleie

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

INDIVIDUELL PLAN TIL BRUK I MÅSØY KOMMUNE

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

Innsatsteam i Bergen - Oppfølging etter hjerneslag

- Bedre tverrfaglig innsats. Handlingsveilederen

Rehabilitering del 1. Støtteark

Samarbeidsavtale. mellom. A-LARM Bruker og Pårørende organisasjon innen rusfeltet. og Songdalen kommune

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Arbeid i grupper. Hvike muligheter ligger i pakkeforløp? Hva vil bli bedre for pasientene? Hvilke lederutfordringer har vi? Råd til arbeidsgruppen:

God samhandling barn og unge

Koordinator nøkkelen til suksess? Ergoterapeut for barn i Steinkjer kommune. Gunn Røkke

Bedre tverrfaglig innsats. En samarbeidsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats

I siste del av rapporteringen kan den enkelte be om individuell samtale og gi opplysninger som den enkelte anser som konfidensielle.

Introduksjon til BTI-modellen og BTI kompetansehevingsprogram i Risør kommune

TIPS OG RÅD I STRATEGIARBEIDET FRA SØKNAD TIL STRATEGI

Hva er BTI-modellen?

BTI modellen prøves nå ut i 8 pilotkommuner i Norge ( ). Utvidet målgruppe 0-23 år. Hanne Kilen Stuen/KoRus-Øst

Kriterier for suksess i etablering og utvikling av KE i Askøy

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Forebyggende barnevern. Nettverkskontakt, Ida Myhre

Prosjekt Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet. Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset

Individuell plan og tverrfaglig samarbeid

Tverrfaglig plattform i Sarpsborg kommune for ansatte som arbeider med barn og unge det er knyttet bekymring til

Samarbeidsavtale mellom Midt-Telemark barneverntjeneste og barnehagene, skolene, PP-tjenesten og helsestasjonene i Nome kommune

Søknadsskjema for helse- og omsorgstjenester

TIL BARN OG UNGDOM MED FORELDRE SOM HAR MULTIPPEL SKLEROSE (MS)

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Samhandling

Psykisk helse og rusteam/recovery

INDIVIDUELL PLAN (IP) (IP) = BRUKERS PLAN. Innføring for fagfolk og bruker

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Bedre tverrfaglig innsats Innføringskurs - Skole

Jubileumsseminar innen rusbehandling Haugesund 12. og 13. juni

MANDAL KOMMUNE INDIVIDUELL PLAN MAL OG RUTINER

1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G

ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT. ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen Psykolog Dagfinn Sørensen

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

:17 QuestBack eksport - BRUKERUNDERSØKELSE BRUKER AV HJEMMESYKEPLEIEN

Fagdag for koordinerende enheter og koordinatorer

Presentasjon av Barbro Thorvaldsen

DET TVERRFAGLIGE MØTET DET TVERRFAGLIGE MØTET

Serviceerklæring. Boveiledning, praktisk bistand og opplæring

En modell for utvikling av GOD PRAKSIS v/ Gerhard Heilmann. Spesialrådgiver i KS og Bærum Kommune

INDIVIDUELLE PLANER SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID

Veileder. 1 Hovedveileders navn: * 2 Hovedveileders e-post: * Fornavn: Etternavn: Institutt / enhet: of

Talenter for framtida

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Handlingsrettleiar BTI

Det er en forutsetning for tilbakemelding av resultatene til virksomheten at personvern og anonymitet er sikret.

Trivsel og arbeidsoppgaver AB

Transkript:

Regional rehabiliteringskonferanse 2010 Lillestrøm, 22. og 23. oktober 2014 Koordinatorrollen noen sentrale utfordringer: Fokus i koordineringsprosessen Organisering av tverrfaglighet Brukers advokat, systemets talsperson eller.? Alf Reiar Berge, rådgiver i rådmannens stab og,

Utfordring 1: Fokus i koordineringsprosessen Hva skal være fokus? Hvorfor dette fokuset? Hvordan holde fokuset gjennom prosessen?

Hva skal være fokus? Brukerfokus, så klart!

Det er forskjell på å ha brukeren i fokus -

- og å ha brukerens fokus!

Hva betyr «å ha brukerens fokus»? Hva er viktigst for bruker? Relasjon til koordinator og koordineringsprosessen, ikke "Individuell plan" Individuell plan er en god måte å dokumentere konklusjoner på, ikke et mål. At prosessen oppleves respektfull At prosessen bygger brukers selvrespekt og opplevelse av mestring på områder som hun/han opplever som viktige At det skjer noe, at det kommer noe ut av prosessen At prosessen går i en retning som bruker ser som viktig: At brukers livskvalitetsmål er styrende for prosessen

Hva er viktigst for kommunen? At prosessen: Utløser positive drivkrefter, motivasjon og egeninnsats hos bruker og i brukers nettverk. Forutsetter at bruker ser klar sammenheng mellom egne livskvalitetsmål og delmål og tiltak i prosessen. Har rehabiliterende effekt, slik at støtte og hjelp (om mulig) kan trappes ned over tid, eventuelt at opptrapping kan utsettes På denne måten bidrar til god ressursutnyttelse samlet sett Oppleves meningsfull også for koordinator/medarbeidere

Målavklaring: Fokus i prosessen: Utfordringer o Brukers livskvalitetsmål er et annet fokus enn det fagpersoner er opplært til og trenet i. o Koordinators rolle i denne fasen fagpersonrollen o Krever opplæring, forståelse, aksept og internalisering o Krever metodikk og dokumentasjonsverktøy o Avklaring av brukers livskvalitetsmål en prosess i brukers tempo. Koordinator må ha tid og rom for dette Det øvrige fagapparatets aksept av brukers mål som styrende

Kari (35 år, småbarnsmor, MS): Helsepersonell var mest opptatt av om jeg fikk vasket meg. Jeg var bare opptatt av hvordan jeg skulle klare å være mamma for barna mine. Det var viktig for meg å kunne klare å gjøre vanlige mammating som å ha middag klar, følge barna til venner, hente barna i barnehagen og på skolen, dra på foreldremøter og lignende. Men dette var liksom ikke viktig eller interessant for hjelperne mine. Det er grunnleggende forskjell på fagfokus og fokus på brukers livskvalitetsmål.

Utfordring 2: Organisering av tverrfaglig samarbeid Koordinator ansvarsgruppe? Organisere på brukers premisser?

Tverrfaglig samarbeid: Jeg mener: Oftest kan mesteparten av det tverrfaglige samarbeidet foregå ved at koordinator, i samråd med bruker, drøfter enkelttema med en - tre fagpersoner Innholdet i samhandlingsprosessen varierer oftest mye over tid. Hvilke fagpersoner som er relevante å involvere vil derfor også variere mye over tid. Behovet for tverrfaglig drøfting varierer også normalt mye med i hvilken fase prosessen er.

Tverrfaglig samarbeid: Jeg vet: Møter i store "ansvarsgrupper" oppleves av mange brukere som svært vanskelige Mange fagfolk sitter i "ansvarsgrupper" uten å mene at de har noe særlig der å gjøre, i alle fall ikke annet enn i avgrensede perioder Fagfolk mener ikke de kan ta nødvendig tverrfaglige diskusjoner i en gruppe med bruker til stede Jeg hevder: Faste "ansvarsgrupper" med regelmessige møter er, som hovedregel, bad practice både faglig og ressursmessig, ofte også etisk

Hva er tema for tverrfaglig drøfting? Det fagfolkene er fagfolk på: Delmål, trinn på veien Mulige/hensiktsmessige metoder, tiltak, tidsplan for tiltak Fordeling av ansvar, oppgaver, samhandling Erfaringer Brukers livskvalitetsmål skal ikke være tema for "tverrfaglig drøfting"!

Utfordring 3: Koordinatoren: brukers "advokat" systemets talsperson overfor bruker eller.?

Mange brukere trenger praktisk og "moralsk" støtte i møter med ulike instanser Noen brukere trenger også "advokat", som kan tale brukers sak og argumentere, på vegne av bruker, for bestemte løsninger "Advokat-rollen" betyr å engasjere seg i, og å "mene" noe om, hva ulike kommunale instanser "bør" eller "må" vedta og gjøre Det er ødeleggende for samarbeidet om koordinator inntar en slik rolle overfor kolleger i kommunen Brukere som trenger "advokat" bør få advokat (eller annen talsperson)

I koordinatoropplæringen i Tvedestrand sier vi bl a: Som koordinator skal du ikke mene så mye om hva andre "må" gjøre, innvilge eller iverksette. Som koordinator er du ikke brukers advokat. Oppgaven din som koordinator er å bidra til å framskaffe et best mulig grunnlag for at andre som involveres: Ser og forstår brukers situasjon Ser og forstår brukers mål Ser og forstår behovet for å tenke helhet og samordning Ser og forstår konsekvenser av ulike tiltak og løsninger

Koordinators rolle er å bidra til: At brukers livskvalitetsmål avklares og dokumenteres (ofte trinnvis prosess over tid) At delmål og kombinasjon av tiltak for å realisere målene drøftes og avtales med nødvendig tverrfaglig forankring At bruker selv, evt. foresatte, brukers nettverk og/eller kommunale instanser gjennomfører avtalte tiltak At brukers evaluering innhentes og dokumenteres og legges til grunn for revurdering

Hvordan møte utfordringene? De må erkjennes Koordinerende enhet må holde kontakt med praksis Utvelgelse: Ikke alle egner seg som koordinatorer Koordinatorene må gis opplæring og veiledning

Takk for oppmerksomheten!