VESTVÅGØY KOMMUNE HOVEDPLAN VANN

VESTVÅGØY KOMMUNE HOVEDPLAN VANN APRIL 2005

VESTVÅGØY KOMMUNE HOVEDPLAN FOR VANNFORSYNING APRIL 2005 DELRAPPORT 0 POLITISK BEHANDLING OG ENDELIG FRAMDRIFTSPLAN, 7 APRIL 2005 DELRAPPORT 1 SAMMENDRAGSRAPPORT, 19 MARS 2004 DELRAPPORT 2 HOVEDRAPPORT, 19 MARS 2004

VESTVÅGØY KOMMUNE HOVEDPLAN VANN - POLITISK BEHANDLING OG ENDELIG FRAMDRIFTSPLAN DELRAPPORT 0 7 APRIL 2005

Hovedplan vann - Politisk behandling og endelig framdriftsplan 1 1 POLITISK BEHANDLING OG ENDELIG FRAMDRIFTSPLAN 1.1 Politisk behandling Hovedplan vann dokumentet ble ferdigstilt og datert 19 mars 2004. Planen ble sendt ut til offentlig ettersyn 13 april 2004 og ble også lagt ut på kommunens internettsider. Planen har vært behandlet politisk i 2 omganger ved følgende møter: 09.06.04 - Formannskapet Sak 81/04 22.06.04 - Kommunestyret Sak 36/04 21.10.04 Formannskapet Sak 158/04 26.10.04 Kommunestyret Sak 69/04 I møtet i Formannskapet 09.06.04 ble det besluttet å nedsette en komite bestående av representanter for politikerne, næringslivet og administrasjonen for å gjennomgå hovedplan vann og å finne frem til de beste og rimeligste løsningene. Komiteen har hatt 6 møter. Som følge av komiteens arbeid er det utført noen justeringer i rekkefølge fra foreslått framdriftsplan. Den totale investeringsrammen er imidlertid beholdt. Foruten de punktene der det er foreslått endringer i framdrift slutter komiteen seg til hovedplanen og beregninger gjort i skisseprosjektene. Komiteen beholder fokus på å få godkjenning av vannverkene som prioritet 1 (levering av godkjent vann.) Deretter kommer utskifting av rør for å øke leveringssikkerhet og redusere kostnader til feilretting. Komiteen foreslår videre at hovedplan vann rulleres annethvert år. Ved rulleringen skal en ta hensyn til utviklingen og vurdere mulige nye løsninger. 1.2 Endelig vedtak Vedtak i Kommunestyret - 26.10.2004: 1. styre vedtar hovedplan vann etter alternativ 1. 2. styre slutter seg til komiteens anbefaling om at arbeidene med utbyggingen av vannverkene iverksettes i henhold til den reviderte fremdriftsplanen og øvrige tiltak i samråd med komiteens anbefalinger. STO 3 Utskiftning av ledningsnett Skifjord Helle flyttes til 2005. Utvidelse av basseng Stamsund skyves ut til år 2007/2008. 3. Komiteen sammenkalles for å vurdere administrasjonens forslag på følgende to områder; overføring Buksnes- Stamsund og utvidelse av bassengene i Stamsund, Ballstad og Haugheia. Endelig handlingsplan er vist på neste side. Asplan Viak

Hovedplan vann - Politisk behandling og endelig framdriftsplan 2 1.3 Vedtatt handlingsplan Endelig handlingsplan/framdriftsplan for utbygging av vannforsyningen endret i hht til vedtak i kommunestyret i sak 69/04 er som følger: Tiltaksnr Tiltak Stamsund vannverk Investeringskostnader 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 ST01A Ny overføring Buksnes Stamsund 17 800 4 000 7 400 6 400 ST02 Utvidelse basseng Stamsund 4 300 1700 2600 STO3 Utskifting ledning Skifjord Helle 4 250 4250 ST04 Øvrige utskiftninger ledninger Stamsund 8 000 4 000 4 000 ST05A Reduksjon av dam Vestredalsvatnet 500 500 Buksnes vannverk BU01 Behandlingsanlegg Buksnes 3 400 3 400 BU02 Utvidelse basseng Haugheia 4 000 4000 BU03 Utskifting ledning Haugheia Gravdal 8 600 6 000 2 600 BU04 Ny ledning Brekka - Gjerstad 1 300 1 300 BU05 Øvrige utskiftninger ledninger Buksnes 10 600 7 200 1 700 1 700 BU06 Pumpestasjon Haugheia 350 350 Ballstad vannverk BA01 Basseng Ballstad 4 000 4 000 BA02 Ny ledning Gjerstad - Steinberget Utgår BA03 Ny pumpestasjon Gjerstad 800 800 BA04 Øvrige utskiftninger ledninger Ballstad 1 500 1 500 Bøstad/Tangstad vannverk BT01 Utskiftninger ledninger Bøstad/Tangstad 2 400 2 400 AAnnet A01 Vestresand vannverk 1 800 1 800 A02 Uspesifiserte ledningstiltak 12 000 6 000 6 000 Sum 85 600 10100 10000 10100 10000 10900 9 500 9 600 7 700 7 700 Det gjøres oppmerksom på det ikke er vurdert som nødvendig at foreslått framdriftsplan og gebyrberegninger i sammendragsrapport og hovedrapport korrigeres i hht til vedtak. Disse rapportene foreligger derfor uendret fra 19 mars 2004. Det er imidlertid henvist til framdriftsplan i dette notatet i rapportene. Endringene i gebyrutvikling som følge av justeringene over vil være marginale. For Asplan Viak AS 7 april 2005 Magne Kløve Sivilingeniør VAR-teknikk Asplan Viak

VESTVÅGØY KOMMUNE HOVEDPLAN VANN - SAMMENDRAG DELRAPPORT 1 19 MARS 2004

Hovedplan vann - Sammendrag I DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Oppdrag: Hovedplan vann - Sammendrag ASPLAN VIAK SØR AS Longum Park, TK senteret Serviceboks 701 4808 Arendal Telefon: 37 03 55 60 Telefaks: 37 02 32 80 E-post: arendal@asplanviak.no NO 958 632 126 MVA Oppdrag nummer: 704340 Rapportnavn: Delrapport 1 19 mars 2004 Versjon: Nøkkelord: Arkiv (filnavn): Oppdragsansvarlig: Oppdragsmedarbeidere: Egenkontroll: Dato, signatur: S:\0_Oppdrag\9010_tonsberg\704340_Vestvagoy_hpv\F_Rapporter, notater\704340_r01_sammendrag-2004-03-19.doc Siviling Magne Kløve Magne Kløve Magne Kløve 19 mars 2004, NB: For endelig handlingsplan se delrapport 0: Politisk behandling og endelig vedtak. 7 april 2005, MK ASPLAN VIAK SØR AS Longum Park, TK senteret Serviceboks 701 4808 Arendal Telefon: 37 03 55 60 Telefaks: 37 02 32 80 E-post: arendal@asplanviak.no Foretaksregisteret : No 958 632 126 MVA Øvrige kontorer: Kristiansand Tønsberg Molde Sandvika Risør Lyngdal Trondheim Stavanger Skien Tromsø/Leknes

Hovedplan vann - Sammendrag II FORORD fikk utarbeidet hovedplan for vannforsyning i 1997. Det var nå behov for oppdatering av denne og styre vedtok å revidere hovedplan på møte 25. mars 2003 (sak 07/03). Kommunen engasjerte Asplan Viak til å bistå med revisjon av hovedplanen. Asplan Viak utarbeidet planen i 1997 og er godt kjent i kommunen også fra senere oppdrag. Arbeidet har pågått i perioden juni 03 til mars 04. Fra kommunen har følgende personer bidratt med grunnlagsinformasjon og innspill: Prosjektleder Odd Risjord Fagansvarlig vann Arne Ronald Danielsen Enhetsleder kommunalteknisk avdeling Terje Johansen Fra Asplan Viak har følgende personer deltatt i oppdraget: Siviling Magne Kløve (oppdragsleder) Hovedplanen består av to deler: Del A: Del B: Sammendragsrapport Denne rapporten sammenfatter innholdet i planen og er skrevet for en ikke teknisk lesergruppe. Dokumentet egner seg som underlag for politisk behandling. Hovedrapport Teknisk rapport som innholder detaljerte beregninger og beskrivelser av planens innhold. Mars 2004 Magne Kløve Sivilingeniør Asplan Viak

Hovedplan vann - Sammendrag III INNHOLDSFORTEGNELSE Side 1 BAKGRUNN...1 2 STATUS FOR HANDLINGSPLAN FRA 1997...1 3 DAGENS FORSYNING - STATUS...2 4 MÅL MED VANNFORSYNINGEN - STANDARD...3 5 GODKJENNING AV VANNVERK...6 6 TILTAKSBESKRIVELSE BUKSNES VANNVERK...7 7 TILTAK BØSTAD/TANGSTAD VANNVERK...8 8 TILTAK BALLSTAD VANNVERK...8 9 TILTAK STAMSUND VANNVERK...9 10 FORHOLD TIL PRIVATE VANNVERK...13 11 LEKKASJESØKING OG DRIFTSKONTROLL...13 12 UTBYGGING - HANDLINGSPLAN...14 13 VANNGEBYR OG ØKONOMI...16 14 KONKLUSJON...18 VEDLEGG Nr Beskrivelse 1 Gebyrberegninger alt 1 og 2 TEGNINGER Nr Beskrivelse Datert Rev. HP-001 Illustrasjon utbyggingsplan 2004-03-19 Asplan Viak

Hovedplan vann - Sammendrag 1 1 BAKGRUNN I kommuneplanen for er det vedtatt et utbyggingsmønster som klargjør kommunens ansvar i forhold til offentlige investeringer. Kommunen er delt inn i ulike distrikt med tilhørende service- eller bygdetjenester. Hovedplan for vannforsyning har dette som sitt utgangspunkt. s befolkning har i dag vannforsyning fra kommunale og private vannverk. De ulike vannverkene tilfredsstiller gjennomgående ikke de krav og forskrifter som gjelder for vannforsyning. Både de kommunale og de private vannverkene står derfor foran vesentlige investeringer for å heve vannforsyningen opp til godkjent standard. Denne planen er en revisjon av hovedplan vann fra 1997. Hensikten med hovedplanen er i korthet følgende: Klarlegge status og skaffe oversikt over vannforsyningen i kommunen Sette opp status for framdrift etter handlingsplan fra forrige hovedplan vann Revidere kommunens holdning til vannforsyning, og formulere standardkrav og mål Finne gunstigste tekniske løsninger for å bygge ut vannforsyningen til en ønsket standard ut fra nye krav og forutsetninger Utforme en strategi for utbygging med belysning av kostnader Utforme en revidert handlingsplan 2 STATUS FOR HANDLINGSPLAN FRA 1997 I målformuleringene og handlingsplan fra 1997 var det lagt opp til en framdrift med utbygging av de kommunale vannverkene slik at de tilfredsstilte krav i drikkevannsforskriften innen år 2003. Pr dato er det bare Bøstad/Tangstad vannbehandlingsanlegg som er bygget ut ihht handlingsplanen. For vannverkene Buksnes, Ballstad og Stamsund er nødvendige tiltak ikke utført på vannbehandlingssiden og mht vannkvalitet er situasjonen den samme som i 1997. I handlingsplanen fra 1997 lå det inne investeringer for 58 mill kr i perioden 1997-2003 (1997 kr). I perioden er det gjort faktiske investeringer for ca 26 mill kr. Dvs at utførte investeringer er 45% av beløp i handlingsplan (ca 40% når det tas hensyn til prisstigning i perioden). Bortsett fra Bøstad/Tangstad vannbehandlingsanlegg, ny pumpestasjon Liland, gjelder investeringene i all hovedsak nødvendige tiltak på et delvis svært dårlig ledningsnett i kommunen (bla utskifting av 4,2 km asbestsementledninger og 3,7 km grå støpejernsledninger). Asplan Viak

Hovedplan vann - Sammendrag 2 3 DAGENS FORSYNING - STATUS Dagens vannforsyning i består av 4 kommunale vannverk og 13 private fellesvannverk med 10 eller flere abonnenter. De kommunale vannverkene forsyner 1000 personer eller mer. Av de private vannverkene er Vestresand vannverk og Eggum vannverk størst og forsyner 150 personer. De øvrige private vannverk forsyner fra 120 personer og nedover. Den øvrige delen av befolkningen i Vestvågøy forsynes av egne brønner eller bekkeinntak. Tabell 1 viser oversikt over de kommunale og de største private vannverkene i kommunen. Tabell 1 Vannverk i Vestvågøy Vannverk Kilde Eier Personer tilknyttet (stipulert) Ballstad vannverk Lågvatnet Kommunalt 1000 Buksnes vannverk Mørkdalsvatnet Kommunalt 5400 Stamsund vannverk Vesterdalsvatnet Kommunalt 1400 Bøstad/Tangstad vannverk (inkl Vervatnet Kommunalt 1300 Vedhammaren vannverk) Mortsund og Sandsund vannverk Bekkeinntak Privat 25-100 AL Pettvik og Ramsvik vannverk AL Bekkeinntak 120 Sennesvik vannverk AL Bekkeinntak 100 Ure vannverk Urevatnet 30 Mørkdalen vannverk AL Mørkdalsvatnet 100 Unstad vannverk AL Bekkeinntak 15-50 Eggum vannverk AL Bekkeinntak 150 Vestresand vannverk AL Geitvatnet 150 Steira vannverk 25 Grundstad vannverk Håtindvatn 45 Moland vannverk Molandsvatn 20 Horn vannverk Bekkeinntak 20 Bjørnskardalen og Valberg Bjørnskardals-vatnet 40-60 vannverk Siden forrige hovedplan vann har Kleivan vannverk utgått fra kommunens drift (ingen abonnenter lenger) og Vedhammaren vannverk er nå inkludert i Bøstad/Tangstad vannverk og utgår som eget vannverk. Figur 1 viser et overslag over fordelingen av vannverk i kommunen. Asplan Viak

Hovedplan vann - Sammendrag 3 Figur 1 Anslag over fordeling i Vestvågøy mellom kommunale vannverk, private fellesvannverk og private brønner/enkeltanlegg I tillegg til befolkningen forsyner mange av vannverkene også betydelige vannmengder til fiskeindustri og annen næringsmiddelindustri. Gjennomgående er vannbehandlingen og den hygieniske sikringen til de forskjellige vannverkene utilstrekkelig og ikke tilfredsstillende. 4 MÅL MED VANNFORSYNINGEN - STANDARD Det ble i hovedplan vann 1997 etablert målformuleringer for vannforsyningen i kommunen. Som følge av endringer i forutsetninger og krav til drikkevann er målformuleringene justert. Følgende standard er derfor grunnlag for revisjon av hovedplan vann og som grunnlag for framtidig utvikling av vannforsyningen i kommunen: A Kapasitet A.1 Det skal være nok vann til å dekke husholdningsforbruk for alle med kommunal vannforsyning. A.2 Vannlevering til vanlig, lite vannkrevende industri kan skje i hele det framtidige forsyningsområdet. A.3 Det skal tilrettelegges for at vannkrevende industri (fiskeindustri, slakteri, bryggeri, vaskeri, industri mm) skal få nok vann i de utpekte industriområdene. Det må imidlertid ved nyetablering tas hensyn til ledningsnettets kapasitet til de enkelte områder. A.4 Lekkasjer på ledningsnettet holdes under 200 l/pd (liter pr person pr døgn). Dette settes som langsiktig mål basert på at 200 l/pd er økonomisk riktig lekkasjenivå. Det bygges opp et system for aktiv lekkasjekontroll. Asplan Viak

Hovedplan vann - Sammendrag 4 A.5 Statisk vanntrykk hos abonnentene holdes mellom 30-80 mvs (meter vannsøyle), målt på kommunens ledning. Det vil innebære at abonnentene vil få et minimum driftstrykk (statisk) på 15-20 mvs. A.6 Hvis frosttapping medfører konsekvenser for kapasitet for kilder og ledninger kan det settes begrensninger. Hagevanning tillates i den grad vannforsyningen har kapasitet ut over forsyning til boliger og industri. A.7 Nye og eksisterende utbyggingsområder skal ha sentrale punkter for brannvannsuttak, med kapasitet 50 l/s (liter pr sekund) for industriområder i Leknes og 20 l/s for øvrige kommunale vannverk. Brannslukking i boligområder skal baseres på bruk av brannbil med tank (12 m 3 ). Krav til mengde er 20 l/s. Vann fra kommunens nett kan benyttes til å supplere brannbilen ved behov. A.8 Kommunen kan levere vann til sprinkleranlegg ut fra på forhånd avtalte mengder og trykk. B Kvalitet B.1 Vannverkene i skal levere vann som tilfredsstiller gjeldende forskrift om vannforsyning og drikkevann av 2001-12-04 (sist endret 2004-02-04). B.2 I vannverk med ledningsnett av grått støpjern og asbestsement skal drikkevannet karbonatiseres for å redusere tæring på ledningsnettet og beholde vannkvaliteten helt fram til abonnenten. I øvrige vannverk skal vannet nøytraliseres for å hindre tæring på rørinstallasjonene, armatur etc. B.3 For de vannverk der det er nødvendig skal det innføres fargefjerning for å tilfredsstille drikkevannsforskriftens krav. B.4 Alle de kommunale vannforsyningsanleggene skal være godkjent av MATTILSYNET snarest mulig og senest innen: 2004: Buksnes vannverk og Bøstad/Tangstad vannverk 2006: Stamsund vannverk 2007: Ballstad vannverk B.5 Vannkvaliteten kontrolleres ved regelmessig prøvetaking i kilde, ved behandlingsanlegg og hos abonnent etter et oppsatt prøvetakingsprogram knyttet opp i kommunens internkontrollsystem. B.6 Alle klager på vannkvalitet skal systematiseres. Informasjonen blir lagt til grunn for planlegging og utbedring av forholdene. C Sikkerhet C.1 Avbrudd i forsyningen på mer enn 8 timer på dagtid skal ikke skje oftere enn hver 6 mnd. Avvik fra målet registreres og vurderes særskilt. C.2 Lokalisering og avstenging av ledningsstrekk med brudd skal starte senest 1 time etter at melding om brudd er mottatt. Beredskapsvakt tilpasses dette. C.3 Ledningsbrudd repareres omgående hvis dette berører mer enn 100 personer eller får konsekvenser for næringsvirksomhet. For øvrig repareres ledningsbrudd snarest innenfor normal arbeidstid. Asplan Viak

Hovedplan vann - Sammendrag 5 C.4 Vannforsyningssystemene i Stamsund og Buksnes skal ha nødvendig reservevolum i basseng til å håndtere alle hovedledningsbrudd og havari i hovedanleggene. C.5 Ved strømbrudd skal nødstrømsaggregat gi strøm til vannbehandlingsanlegg. C.6 Alle vannverk skal sikres ved to hygieniske barrierer i henhold til helsemyndighetenes krav. C.7 Hvert vannverk forsynes fra én kilde ved ordinær forsyning. Som krisevannkilde i tilfelle alvorlig kildeforurensing kan kilder som ikke oppfyller drikkevannsforskriftens krav til kvalitet og hygienisk sikkerhet benyttes. D Effektivitet - økonomi D.1 Kostnadene for den kommunale vannforsyningen skal dekkes av kommunale vanngebyrer. D.2 Vanngebyrene skal ikke stige til mer enn 2500 kr/abonnement eks mva tilsvarende 12,5 kr/m3 (2004-kroner) fram til år 2013. D.3 Vannforsyningen skal sikres tilfredsstillende dokumentasjon (teknisk, driftsmessig, kvalitetsmessig, økonomisk, organisatorisk etc.). D.4 Det skal lages årsrapport som beskriver status for vannforsyningssektoren. D.5 Vannmålere kreves for alle forretnings- og næringsbygg, fiskeindustri og jordbruk. D.6 Opplæring og kompetanseheving av personalet skal tillegges stor vekt. D.7 Det er et mål å effektivisere driften av vannverket ved innføring av ny teknologi (for eksempel ved bruk av driftsovervåking). E Gode kilder E.1 Nedbørfeltene for kilder som inngår i vannforsyningen sikres mot utbygging og annen uheldig bruk og påvirkning ved klausulering eller via båndlegging i kommuneplan (NLF område). E.2 Ved valg av framtidige vannkilder skal god vannkvalitet tillegges stor vekt. F Vann til andre som ikke er tilknyttet kommunal vannforsyning F.1 Befolkningen i kommunen bør sikres god vannforsyning, helst med tilknytning til de kommunale vannverkene. F.2 Kommunen ønsker gjennom teknisk rådgiving og aktive tiltak å medvirke til at den private vannforsyningen utenom kommunens forsyningsområde, har nok vann, godt vann og sikker vannforsyning. F.3 Kommunen stiller seg positiv til å forhandle om overtakelse av vannverk som forsyner minst 50 personer, 20 husstander eller hytter, institusjon, hotell eller annen næringsvirksomhet. F.4 Alle vannverk som forsyner vann til 50 personer, 20 husstander eller hytter, til næringsmiddelvirksomhet eller institusjon/skole/barnehage skal ha godkjenning ihht drikkevannsforskriften. Asplan Viak

Hovedplan vann - Sammendrag 6 5 GODKJENNING AV VANNVERK Det er etter drikkevannsforskriften krav om godkjenning av vannverk som forsyner: minst 20 boliger/hytter eller 50 personer næringsmiddelvirksomhet helseinstitusjon eller skole/barnehage. Det er Mattilsynet som godkjenner søknaden. Det skal innhentes uttale fra kommunen vedr miljørettet helsevern og arealdisponering. Etter forrige hovedplan vann ble det utarbeidet søknad om godkjenning av de kommunale vannverk. Følgende godkjenning ble gitt i 2001 av styre ihht til drikkevannsforskriften: Buksnes vannverk: Ikke godkjent i dagens tilstand, plangodkjenning gitt. Ballstad vannverk Ikke godkjent i dagens tilstand, plangodkjenning gitt. Stamsund vannverk Ikke godkjent i dagens tilstand, plangodkjenning gitt. Bøstad/Tangstad vannverk: Plangodkjenning gitt (ferdig utbygget vannbehandling men internkontroll og sikkerhet og beredskapsplan må utarbeides) Dvs at alle vannverk fortsatt ikke tilfredsstiller krav til godkjenning i drikkevannsforskriften. Bøstad/Tangstad vannverk har tekniske anlegg som er tilfredstillende. Planlagte tiltak i hovedplan vann vil imidlertid gi en godkjent standard for alle vannverkene. Manglende vannbehandling og desinfeksjon eller for dårlig hygienisk sikring i kilde/inntak er de gjennomgående manglene for Buksnes, Ballstad og Stamsund vannverk. Dette er et problem både med hensyn til forsyning til vanlige abonnenter, men spesielt for fiskeindustrien. Med hensyn til produksjon og eksport av næringsmidler kreves det at den enkelte næringsmiddelbedrift har godkjent drikkevann som tilfredsstiller drikkevannsforskriften. Dette er i følge avtaler i EU som Norge er forpliktet på. Både Kontrollverket for fiskeindustrien og Næringsmiddeltilsynet har gjort oppmerksom på dette. For mange tilsvarende kommuner som Vestvågøy har hensynet til fiskeindustrien derfor vært en pådriver for å bygge ut vannbehandlingsanlegg og kunne tilby godkjent vannkvalitet til fiskeindustrien. Asplan Viak

Hovedplan vann - Sammendrag 7 6 TILTAKSBESKRIVELSE BUKSNES VANNVERK Vannkilder, vannkvalitet og vannbehandling Mørkdalsvatnet er et dypt og stort vann og vannet har rikelig kapasitet. Råvannskvaliteten er god med hensyn til fargetall og turbiditet (grums i vannet). Vannet er imidlertid surt med lavt innhold av kalsium og lav alkalitet. Vannet er derfor korrosivt og vil tære på ledningsnett av støpjern og asbestsement. Råvannet fra Mørkdalsvatnet inneholder tidvis noe bakterier. Dette skyldes avrenning til vannet og beiting i nedslagsfeltet. Det forventes at innslaget av bakterier kan reduseres ved å legge inntaket lengre ut i vannet og dypere ned til mer stabile og beskyttede vannmasser. For å tilfredsstille drikkevannsforskriftens krav til vannkvalitet er følgende vannbehandling anbefalt partikkelfjerning heving av ph og alkalitet desinfeksjon i 2 trinn ihht nyere kunnskap om desinfeksjon (klor + UV) I tillegg må inntaksledningen ut i Mørkdalsvatnet forlenges og økt aktivitet i nedslagsfeltet hindres (klausulering av nedslagsfelt vurderes ikke som nødvendig, men økt aktivitet i nedslagsfelt må forhindres). Dagens behandling består av desinfeksjon med et utrangert UV aggregat. Eksisterende behandlingsanlegg er fra 1985 og i dårlig stand. Det er betydelig behov for forbedring av vannbehandlingen. Ledningsnett og trykkforhold Ledningsnettet består hovedsakelig av plastledninger men det er til sammen 7,7 km med asbestsementledninger og 3,3 km med grått støpjern. En vannbehandling som nøytraliserer vannet vil redusere korrosjon/tæring på disse ledningene og forlenge levetiden til ledningsnettet. Det er imidlertid behov for betydelige utskiftninger av ledningsnett av asbestsement og grått støpjern over de 20 år som handlingsplanen strekker seg over. Dette vi utgjøre en betydelig kostnad. For høytliggende abonnenter blant annet i Borga og Fygle er trykket i dag noe lavt. Det er derfor anbefalt å heve trykket ut fra behandlingsanlegget på Leitebakken. Ny pumpestasjon bygges som en integrert del av nytt behandlingsanlegg på Leitebakken. Bassenger og forsyningssikkerhet Det er i dag et basseng på Haugheia. Dette basseng fungerer som et utjevningsbasseng for Gravdal. For økt sikkerhet ved brudd på ledningsnettet mellom behandlingsanlegg Leitebakken og Gravdal bør bassenget økes til å tilsvare et døgns reserve. I dag tilsvarer bassenget ca 12 timers forsyning. For å øke sikkerheten i forsyningen i Gravdal ved ledningsbrudd, vil ny ledning mellom Gravdal og Gjerstad sikre forsyning fra Ballstad. Det er blant annet med tanke på sykehuset at det er behov for forbedring av forsyningssikkerheten i dette området. Asplan Viak

Hovedplan vann - Sammendrag 8 Videre er det planlagt nødstrømsaggregat i behandlingsanlegget på Leitebakken for å kunne produsere behandlet vann selv ved lengre strømbrudd. 7 TILTAK BØSTAD/TANGSTAD VANNVERK Vannkilder, vannkvalitet og vannbehandling Vervatnet er vannkilde for Bøstad/Tangstad vannverk. Med hensyn til råvannskvalitet har Vervatnet det beste vannet av de kommunale vannverkene. Selve vannet er dypt men ikke så stort. Vannet har god kapasitet for det aktuelle vannforbruket i Bøstad/Tangstad. I tillegg må nedslagsfeltet båndlegges og økt eller uønsket aktivitet ut over dagens nivå forhindres. Ledningsnett og trykkforhold Ledningsnettet er i hovedsak bygget ut i perioden etter 1970 og er i bra stand (plastledninger), med unntak av 1,2 km ledningsnett med asbestsement. Trykket i nettet er innenfor anbefalte grenser. Bassenger og forsyningssikkerhet Det er ikke bassenger i forsyningssystemet til Bøstad/Tangstad men sikkerheten vurderes som tilstrekkelig likevel. Det mangler en kort strekning med ledningsnett for at Buksnes og Bøstad/Tangstad vannverk er knyttet sammen. Dimensjonene på ledningsnettet på Oppdøl/Farstad er imidlertid ikke store nok til normal forsyning nordover til hele Bøstad/Tangstad vannverk. På lang sikt kan forsyning fra Buksnes være en reserveforsyning ved brudd på hovedledningen eller stopp i behandlingsanlegget. Nødstrømsanlegg for desinfeksjon inngår som en del av behandlingsanlegget i Bøstad/Tangstad vannverk. 8 TILTAK BALLSTAD VANNVERK Forsyning av Ballstad fra Buksnes I mange tilfeller vil det være samfunnsøkonomisk riktig å bygge sammen flere vannverk med felles behandlingsanlegg. Dette skyldes dels at det ikke finnes gode kilder innen rimelig avstand og dels at kostnaden for å bygge ut behandlingsanlegg for eksisterende kilder blir høy for hvert av de mindre vannverkene. Begge forhold gjelder for Ballstad forsyningsområde. Ut fra vedtak om sammenkobling i hovedplan fra 1997 er noen tiltak for å koble sammen de to vannverk gjennomført allerede. Teknisk løses dette ved å dimensjonere opp ledningen på strekningen og bygge basseng på Ballstad. Det er ikke kommet opp nye forhold som endrer på beslutningen om videre utbygging av Buksnes vannverk mot Ballstad. Asplan Viak

Hovedplan vann - Sammendrag 9 Forutsatt nytt overføringssystem mellom Gravdal og Ballstad viser nettberegningene at ledningsnettet har kapasitet for overføring av de nødvendige vannmengder. Kapasiteten på behandlingsanlegget på Leitebakken må økes noe for å kunne forsyne Ballstad. Ledningsnett og trykkforhold Store deler av ledningsnettet i Ballstad var gammelt og i dårlig stand i 1997. Dette var tilfelle både for kommunalt og privat ledningsnett. Det har vært utført betydelige tiltak i perioden fra 1997-2002 slik at tilstanden nå er betydelig forbedret. Til sammen er 3,2 km med asbestsement og grått støpjern skiftet ut. Det er behov for fortsatt utskifting av noe gammelt ledningsnett. Kapasiteten i nettet ellers er gjennomgående god. Hovedledningsnettet består 7,1 km plastledninger i god stand og 0,6 km grått støpjern som må skiftes. Bassenger og forsyningssikkerhet Ballstad har i dag ikke noe høydebasseng. Dette skyldes at kilden ligger svært nær abonnentene og at kapasiteten på hovedledningen er god og at trykket på overføringsledningen er lavt. Med tanke på overføring fra Buksnes vil det imidlertid være behov for et basseng for utjevning og sikkerhet. Det er derfor planlagt et basseng på ca 1000 m 3 på Ballstad. 9 TILTAK STAMSUND VANNVERK Eks vannkilder, vannkvalitet og nødvendig vannbehandling med dagens kilde Vesterdalsvatnet er vannkilde for Stamsund. Råvannskvaliteten viser at det er noe høyt fargetall og hyppige forekomster av bakterier. Videre er vannet surt med lavt innhold av kalsium og lav alkalitet. Jevnlige forekomster av bakterier skyldes avrenning til vannet og beiting i nedslagsfeltet. Vannet er grunt og lite og bunnen i vannet består av myrjord, det er derfor ikke mulig å etablere et sikkert dypt inntak. Noe farge på vannet tallet skyldes humus fra myrområder i nedslagsfeltet og bunnen i kilden. Av de kommunale vannkildene har Vesterdalsvatnet den klart dårligste råvannskvaliteten. I år med spesielt tørre sommermåneder kan nivået i Vesterdalsvatnet senkes mer enn ønskelig. Dette skyldes det store uttaket fra kilden på grunn av meget høyt lekkasjenivå i ledningsnettet. For å tilfredsstille drikkevannsforskriftens krav til vannkvalitet og dobbel hygienisk sikkerhet kreves følgende vannbehandling: Partikkelfjerning Fargefjerning/hygienisk barriere nr 1 Karbonatisering (heving av ph, kalsiuminnhold og alkalitet) Desinfeksjon/hygienisk barriere nr 2 Dagens vannbehandling består kun av desinfeksjon og ph justering med lut. Asplan Viak

Hovedplan vann - Sammendrag 10 Alternativ forsyning ved sammenkoblig med Buksnes vannverk I etterkant av forrige hovedplan vann er det imidlertid utført et skisseprosjekt for å vurdere en sammenkobling mellom Buksnes og Stamsund vannverk (2001). Hensikten med løsningen er å erstatte kilden Vesterdalsvatnet med Mørkdalsvatnet. De to kilders egenskaper er beskrevet under: Tabell 2 Egenskaper Vesterdalsvatnet og Mørkdalsvatnet Mørkdalsvatnet Vesterdalsvatnet Stor kilde med dypt inntak Liten kilde med dårlig beskyttelse av kilden God råvannskvalitet Dårlig råvannskvalitet Rikelig kapasitet For liten kapasitet Krever enkel vannbehandling Krever omfattende vannbehandling (fullrensing) Vannbehandling krever lave driftskostnader Vannbehandling gir høye driftskostnader Overføring av vann fra Buksnes til Stamsund krever transportsystem som vist på Figur 2. Buksnes vba Vestredalsvatnet Skulbru pst Alt B Hag hb 200 m 3 kt 82 Grovhull Figur 2 Illustrasjon av forsyning av Stamsund fra Buksnes Asplan Viak

Hovedplan vann - Sammendrag 11 Alternativet inneholder følgende elementer: Overføringsledning på totalt 6,4 km. Pumpestasjon bygges på Skulbru eller Hag avhengig av endelig ledningstrase Styringsbasseng på Hagskaret på ca kt 82 med volum på ca 200 m 3. Grovhull gjennom fjellet i Hagskaret på 0,9 km. Tiltaket medfører at planlagt kapasitet for behandlingsanlegget på Buksnes må utvides fra 100 l/s til 130 l/s. Eksisterende forsyning fra Vesterdalsvatnet beholdes som krisevannkilde. Nødvendige tiltak gjøres på eks dam. Alternativ med forsyning fra Buksnes har en høyere investeringskostnad men lavere driftskostnad enn alternativ med nytt vannbehandlingsanlegg for Stamsund. I korte trekk er investering og driftskostnader for de to alternativer som følger (kostnader korrigert til 2004 nivå) i Tabell 3. Tabell 3 Investering og driftskostnader inkl tiltak dam Vesterdalsvatnet (alle tall i 1000 kr, 2004 nivå) Alternativ Investeringer Driftskostnader pr år Alt A: Egen forsyning for Stamsund Behandlingsanlegg 8100 Rehabilitering dam Vesterdalsvatnet 2400 Alt B: Overføring fra Buksnes vannverk Transport system/behandling: 17 800 Tiltak dam Vesterdalsvatnet: 500 10 500 350 18 300 160 Differanse +7 800-190 Tabellen viser at alt B har 7,8 mill kr høyere investeringskostnad men 190 000 kr lavere driftskostnader pr år. Tabellen gjenspeiler ikke at anleggsdelene i de to alternativene har ulik levetid. Etter 20 år vil et behandlingsanlegg som regel måtte totalrenoveres. Restverdien er anslagsvis 30%. Betydelig nye investeringer må gjennomføres. Levetiden for et ledningsanlegg er imidlertid mye lengre (80-100 år). Dvs at restlevetiden til et ledningsanlegg kan være 80% etter 20 år. En vurdering av nåverdien over 20 år, hvor restverdien for de to alternativer tas hensyn til, er vist i Tabell 4. (Nåverdi = nødvendig beløp tilgjengelig i dag for investeringer og drift over analyseperioden) Asplan Viak

Hovedplan vann - Sammendrag 12 Tabell 4 Nåverdivurdering (20 år, 7% kalkylerente) Alt A: Egen forsyning Stamsund Gjelder Investering/restverdi Drift og vedlikehold Nåverdi Investering 10 500 10 500 Drift og vedlikehold 350 3 708 Nåverdi eks restverdi 14 208 - Restverdi etter 20 år (30%) 3 150-814 SAMMENLIGNBAR NÅVERDI 13 390 Alt B: Overføring fra Buksnes vannverk Gjelder Investering/restverdi Drift og vedlikehold Nåverdi Investering 18 300 18 300 Drift og vedlikehold 160 1 695 Nåverdi eks restverdi 19 995 - Restverdi etter 20 år (75%) 13 725-3 547 SAMMENLIGNBAR NÅVERDI 16 450 DIFFERANSE NÅVERDI 3 060 Tabell 4 viser at med nåverdivurderingen over 20 år er overføring til Buksnes ca 3 mill kr dyrere enn egen forsyning i Stamsund. I et 40 års perspektiv vil alternativ B bli det rimeligste alternativet. Ut fra en samlet vurdering anbefales forsyning til Stamsund fra Buksnes. Dette vurderes som den teknisk beste og riktige løsning ut fra en langsiktig tankegang. Ledningsnett og trykkforhold Det er i dag problemer med kapasiteten i ledningsnettet i Stamsund. Dette skyldes hovedsakelig at lekkasjene i ledningsnettet er meget høye på grunn av gammelt ledningsnett. Når det gjelder overføringsledningen Skifjord-Helle er nå 1,7 km skiftet ut slik at overføringskapasiteten er forbedret. Resten av ledning må imidlertid også skiftes etter hvert pga ledningen er grodd og har for liten/begrenset kapasitet. Ellers er ledningsnettets tilstand generelt dårlig for flere områder i Stamsund. Dette gjelder både for kommunens ledninger og private stikkledninger. Det er til sammen ca 7,3 km med ledningsnett av grått støpjern. Bassenger og forsyningssikkerhet Det er i dag et basseng i Kattberget på 300 m 3. Bassenget blir under fiskesesongen jevnlig tømt noe som fører til at trykket for alle abonnenter og spesielt fiskeindustrien faller til et utilfredsstillende nivå. Det er derfor behov for å øke bassengvolumet til 1500 m 3 slik at dette kan gi nødvendig utjevningseffekt på forbruket og øke sikkerheten i forsyningen ved brudd på overføringsledningen. Skisseprosjekt for nytt høydebasseng er utarbeidet. Asplan Viak

Hovedplan vann - Sammendrag 13 10 FORHOLD TIL PRIVATE VANNVERK Kommunens primære målsetting er å ruste opp de vannverk som kommunen allerede har slik at de oppfyller drikkevannsforskriftene. Ut over dette er kommunen villig til å forhandle om overtakelse av private vannverk av en viss størrelse (over 20 abonnenter). For vannverk som i dag ligger nær eksisterende kommunale vannverk er kommunen positivt innstilt til å selge behandlet vann til vannverket eller overta hele vannverket. Dette gjelder for eksempel for Mørkdalen vannverk AL som meget enkelt kan kobles til Buksnes vannverk. Dette vil være til fordel for begge parter. Vestresand vannverk har søkt om at kommunen overtar vannverket. Siden dette er et forholdsvis stort vannverk vil med stor sannsynlighet kommunen overta dette vannverket. I perioden siden 1997 er det kommet ønsker om kommunal forsyning til følgende områder: Mortsund Ure Knutstad/Alstad Borgvåg/Ytre Borgfjord Mortsund/Ure ønsker kommunal forsyning spesielt ut fra behov til fiskeindustrien. En teknisk løsning er med forsyning fra Buksnes vannverk via Berg. Det er klart at tiltakene medfører betydelige investeringskostnader. På den andre siden er mulig inntekter som for salg av vann og evt økte skatteinntekter for kommunen som følge av ny forsyning til områdene ikke tilstrekkelig vurdert. Det vurderes derfor som et lokal- og næringspolitisk spørsmål hvorvidt kommunen skal legge fram vann til disse områdene. Tiltakene er derfor ikke tatt med i handlingsplanen. For å gjøre nærmere vurdering av tiltak for private vannverk anbefales det å utarbeide en kortfattet hovedplan vann - private vannverk. 11 LEKKASJESØKING OG DRIFTSKONTROLL For å få bukt med de høye lekkasjene i ledningsnettet i kommunen er det planlagt et program med lekkasjesøking. Det er i handlingsprogrammet satt av årlige midler til lekkasjesøking og utbedring av lekkasjer. Det er en forutsetning for dimensjoneringen av nye behandlingsanlegg, pumpestasjoner og ledninger samt kapasitet for kilder at lekkasjene bringes ned på et akseptabelt nivå. Det er også satt av midler til årlig ajourføring av ledningskartverket. På denne siden har kommunen ligget langt framme. Verktøyet er i dag imidlertid ikke oppdatert med de siste endringer og ikke i aktiv bruk. Det må derfor avsettes midler slik at verktøyet kan brukes for drift og planlegging av vannverket igjen. har mange behandlingsanlegg, pumpestasjoner og bassenger og medgått tid til rutinebesøk og tilsyn er redusert betydelig med driftskontrollanlegget som er etablert. Overvåkingsanlegget varsler feil i anlegg, gir melding om hva som er feil osv til en sentral. Anlegget er PC styrt og skjermbasert og gir meget nyttig og nødvendig informasjon for å drive vannforsyningen. Videre vil anlegget sende alarmer til en hjemmevakt slik at beredskapen kan forsterkes og alvorlige uhell som følge av feil i anleggene kan unngås. Asplan Viak

Hovedplan vann - Sammendrag 14 12 UTBYGGING - HANDLINGSPLAN Det er i forespørselen bedt om å utarbeide 2 alternative handlingsplaner: Alt 1: Anbefalt utbyggingsplan Alternativet bygger på følgende hovedpunkter: Utbyggingsplan som er den teknisk/økonomisk gunstigste løsningen for. Alternativ som fokuserer på langsiktige løsninger. Baseres på oppgradering av behandlingsanlegg og sammenknytting av Busksnes-Ballstad og Stamsund slik at alle kommunale vannverk kan forsyne godkjent vann innen år 2007. Legger opp til en parallell utskiftning av kommunens til dels meget dårlige ledningsnett i Stamsund og Buksnes/Ballstad. Figur 3 Anbefalt utbyggingsplan (alle kostnader i 1000 kr, 2004 nivå) Tiltaksnr Tiltak Investeringskostnader 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Stamsund vannverk ST01A Ny overføring Buksnes-Stamsund, 6,4 km 17 800 4 000 8 000 5 800 ST02 Utvidelse basseng Stamsund med 1200 m3 (tot 1500m3) 4 300 4 300 ST03 Utskifting overføringsledning Skifjord - Helle del 2, 225 PVC, 1800 m 4 250 4 250 ST04 Øvrig utskiftning av ledninger Stamsund (SJG - 3 km) 8 000 4 000 4 000 ST05A Reduksjon av dam Vesterdalsvatnet 500 500 Buksnes vannverk BU01 Behandlingsanlegg Buksnes (130 l/s) 3 400 3 400 BU02 Utvidelse basseng Haugheia 1500 m3 4 000 4 000 BU03 Utskift. ledning Haugheia-Gravdal, 200 ASS til 315 PVC, 2400 m 8 600 8 600 BU04 Ny ledning Brekka-Gjerstad, 225 PVC, 540 m 1 300 1 300 BU05 Øvrig utskiftning av ledninger Buksnes ( 4 km) 10 600 5 300 5 300 BU06 Ombygging av pumpestasjon Haugheia 350 350 BU06 Ballstad vannverk BA01 Basseng Ballstad, 1000 m3 4 000 4 000 BA02 Ny ledn Gjerstad Steinberget, 225 PVC, 500 m 1 000 1 000 BA03 Ny pumpestasjon Gjerstad 800 800 BA04 Øvrig utskifting av ledninger Ballstad (SJG - 1 500 1 500 0,6 km) Bøstad/Tangstad vannverk BT01 Utskifting ledninger Bøstad/Tangstad 2 400 2 400 vannverk (AAS - 1,2 km) Annet A01 Vestresand vannverk 1 800 1 800 A02 Uspesifiserte ledningstiltak 12 000 6 000 6 000 Sum 86 600 12 700 12 000 12 250 10 900 9 550 10 800 6 400 6 000 6 000 Asplan Viak

Hovedplan vann - Sammendrag 15 Alt 2: Utbyggingsplan med minimumsløsning Alternativ basert på følgende hovedpunkter: Utbyggingsplan med sikte på å redusere investeringsnivået i forhold til alt 1. Mer kortsiktig fokus ved valg av løsninger. Det legges imidlertid opp til samme framdrift med tanke på utbygging av behandlingsanlegg og sammenkobling av vannverk slik at kommunen kan få en godkjent vannforsyning innen år 2007. Forsyning for Stamsund basert på fortsatt utbygging av Vesterdalsvatnet. Tiltak knyttet til utskiftning av kommunens til dels meget dårlige ledningsanlegg utsettes i tid. Dette vil medføre fortsatt høye lekkasjer, øking i bruddfrekvensen og for eksempel økt fare for undertrykk i ledningsnettet med sannsynlighet for innsuging av forurenset vann. Driftskostnader for alt 2 vil bli høyere enn alternativ 1. Figur 4 Utbyggingsplan med minimumsløsning (alle kostnader i 1000 kr, 2004 nivå) Tiltaksnr Tiltak Investeringskostnader 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Stamsund vannverk ST01B Behandlingsanlegg Stamsund kt 82 8 100 2 000 6 100 ST02 Utvidelse basseng Stamsund med 1200 m3 (tot 1500m3) 4 300 4 300 ST03 Utskifting overføringsledning Skifjord - Helle del 2, 225 PVC, 1800 m 4 250 4 250 ST04 Øvrig utskiftning av ledninger Stamsund (SJG - 3 km) 8 000 4 000 4 000 ST05B Ny dam Vesterdalsvatnet 2 400 2 400 Buksnes vannverk BU01 Behandlingsanlegg Buksnes (130 l/s) 3 400 3 400 BU02 Utvidelse basseng Haugheia 1500 m3 4 000 4 000 BU03 Utskift. ledning Haugheia-Gravdal, 200 ASS 8 600 4 000 4 600 til 315 PVC, 2400 m BU04 Ny ledning Brekka-Gjerstad, 225 PVC, 540 m 1 300 1 300 BU05 Øvrig utskiftning av ledninger Buksnes ( 4 km) 10 600 5 300 5 300 BU06 Ombygging av pumpestasjon Haugheia 350 350 Ballstad vannverk BA01 Basseng Ballstad, 1000 m3 4 000 4 000 BA02 Ny ledn Gjerstad Steinberget, 225 PVC, 500 m 1 000 1 000 BA03 Ny pumpestasjon Gjerstad 800 800 BA04 Øvrig utskifting av ledninger Ballstad (SJG - 1 500 1 500 0,6 km) Bøstad/Tangstad vannverk BT01 Utskifting ledninger Bøstad/Tangstad 2 400 2 400 vannverk (AAS - 1,2 km) Annet A01 Vestresand vannverk 1 800 1 800 A02 Uspesifiserte ledningstiltak 12 000 6 000 6 000 Sum pr år 78 800 10 700 10 100 10 450 8 800 9 550 10 800 6 400 6 000 6 000 Asplan Viak

Hovedplan vann - Sammendrag 16 Handlingsplan øvrige tiltak Ut over investeringstiltakene bør følgende tiltak knyttet til planlegging og drift gjennomføres vist i tabellen under. Tabell 5 Tiltak knyttet til planlegging (P), drift (D) Tiltaksnr Plantiltak P01 P02 P03 P04 Driftstiltak D01 D02 D03 D04 Beskrivelse Sikkerhet og beredskapsplan Skisseprosjekt Vestresand vannverk Hovedplan vann private vannverk Lekkasjekontrollsystem Oppdatering Gemini VA Lekkasjesøking i felt Videreutvikle IK-MAT system/driftsinstrukser Vurdere kapasitet UV Bøstad/Tangstad Framdrift 2004 2005 2004 2004 2004-2004- 2004 2004 13 VANNGEBYR OG ØKONOMI Siden forrige hovedplan vann er regler for beregning av vanngebyr endret. Den viktigste endringen er at kapitalkostnader skal beregnes som serielån med nedbetalingstid avhengig av type investering. For kommuner hvor en stor del av investeringer er knyttet til ledningsanlegg medfører denne endringen at årlig kapitalkostnad reduseres i de første årene i forhold til tidligere ordning. Men investeringen må betales ned over flere år og påfører således kommunen høyere totale rentekostnader enn tidligere regler. Den forrige hovedplan vann la opp til en årlig investering på anslagsvis 12 mill kr pr år fra 1997 og utover. Denne takten ble ikke fulgt. Som en konsekvens av at gebyrene ikke ble tilsvarende redusert og endring av regler for beregning av kapitalkostnader ble innført økte fondet. Vannfondet bygget seg opp til 9,4 mill kr i år 2003. Som følge av dette ble det gjort vedtak i (mars 2003) med følgende hovedpunkter: vanngebyret senkes med 57% fra og med år 2003. For en vanlig bolig tilsvarer det en reduksjon fra 1658 kr eks mva til 971 kr eks mva (4,85 kr/m 3 ). Det tas sikte på å redusere fond til null i løpet av maksimalt 5 år. I forbindelse med gebyrsaken ble det utarbeidet nye regneark for beregning av vanngebyret. Disse er forutsatt brukt videre i denne planen. Det er forutsatt at vannforsyningen skal være en økonomisk selvstendig sektor. Det vil si at inntektene fra vannforsyningen skal dekke utgifter til drift og kapitalutgifter (100% inndekning). På denne måten vil vanngebyret gjenspeile de kostnader som er knyttet til drift av vannforsyningen. Asplan Viak

Hovedplan vann - Sammendrag 17 I følge forskrifter skal kalkylerenten settes lik effektiv rente på norske statsobligasjoner med tre års gjenstående løpetid, med et tillegg på 1% (gjennomsnitt over året). Denne renten er pr mars 2004: 4,24%. Dvs at rente som skal inngå i beregningene er 4,24+1,0 = 5,24%. Gebyrutvikling for alternativ 1 og 2 er vist i Figur 5 og Figur 6. 3000 15.00 Gebyr bolig (200 m3/år) Pris (kr/m3) 2500 12.50 Vanngebyr vanlig bolig - 200 m3/år (kr/år) 2000 1500 1000 10.00 7.50 5.00 Pris (kr/m3) 500 2.50 Figur 5 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 Utvikling i vanngebyr eks mva for vanlig bolig og kubikkmeterpris alternativ 1:anbefalt utbyggingsplan. 0.00 ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 3000 15.00 Gebyr bolig (200 m3/år) Pris (kr/m3) 2500 12.50 Vanngebyr vanlig bolig - 200 m3/år (kr/år) 2000 1500 1000 10.00 7.50 5.00 Pris (kr/m3) 500 2.50 Figur 6 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 Utvikling i vanngebyr eks mva for vanlig bolig og kubikkmeterpris alternativ 2: utbyggingsplan med minimumsløsning. 0.00 Asplan Viak

Hovedplan vann - Sammendrag 18 Følgende kan sies om de to alternativene: I begge alternativ er selvkostfondet nedskrevet fra dagens nivå (9,4 mill kr) til 0 i løpet av år 2007. Gebyr fram til denne perioden er ihht vedtak i kommunestyret (2003) satt til 971 kr/år for vanlig bolig. Etter at selvkostfondet er brukt opp øker gebyret fram til et maks nivå i år 2013 på - 2295 kr/år for alt 1 (anbefalt løsning) og - 2222 kr/år for alt 2 (minimumsløsning) Til orientering/sammenligning er maks nivå i beregninger fra gebyrsaken 2350 kr/år. Dvs at revidert hovedplan har et gebyrnivå i samme størrelsesorden/lavere enn i vedtaket. Etter år 2007 er det årlig balanse mellom inntekter og utgifter (dvs ingen fondsoppbygging). 14 KONKLUSJON Som følge av den lave investeringstakten de senere år har kommunen opparbeidet seg et akkumulert investeringsbehov. Vi vil derfor anbefale at vannverket bygges ut etter den skisserte handlingsplanen alt 1. Dette gir en rask utbygging av vannforsyningen opp til en godkjent standard. I følge hovedplan vann fra 1997 skulle alle de fire kommunale vannverk forsyne godkjent vann innen år 2003. I dag har ingen av de 4 kommunale vannverkene fått sluttgodkjenning. Behovet for opprusting av vannforsyningen er derfor betydelig. Det gjelder både med hensyn til utbygging av behandlingsanlegg og forbedring av ledningsanlegg. Det er derfor nødvendig å sette inn ressurser nå for kunne tilby godkjent vannforsyning til befolkning, fiskeindustri og annen næringsmiddelindustri raskest mulig. Den skisserte planen vil gi en vannforsyning som tilfredsstiller krav til godkjenning til alle de fire kommunale vannverkene som følger: Buksnes vannverk: 2004 Stamsund vannverk: 2006 Ballstad vannverk: 2007 Bøstad/Tangstad vannverk: 2004 Gebyrnivået som de skisserte investeringene medfører er i tråd med vedtak i gebyrsaken i år 2003 og vurderes som meget akseptable i forhold til den betydelige opprustningen av vannforsyningen som skjer gjennom handlingsplanen. Asplan Viak

VEDLEGG

Vedlegg 1 Gebyrberegninger

Alle tall i kkr Gebyrberegning Alt: Minimumsløsning Hovedplan vann - 2004 Gj.st. beløp 2002 Avskrivninger pr. år Gj.st. avsk. år pr 01.01.20 00 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 År Investering Invest. beløp Avsk.tid 1980 Fra hovedplan vann, samlet investering 1980 1 881 20 155 1 155 1981 Fra hovedplan vann, samlet investering 1981 2 035 20 325 2 163 163 1982 Fra hovedplan vann, samlet investering 1982 595 20 139 3 46 46 46 1983 Fra hovedplan vann, samlet investering 1983 97 20 29 4 7 7 7 7 1984 Fra hovedplan vann, samlet investering 1984 6 715 20 2 466 5 493 493 493 493 493 1985 Fra hovedplan vann, samlet investering 1985-1 554 20-666 6-111 -111-111 -111-111 -111 1986 Fra hovedplan vann, samlet investering 1986 894 20 435 7 62 62 62 62 62 62 62 1987 Fra hovedplan vann, samlet investering 1987 1 907 20 1 032 8 129 129 129 129 129 129 129 129 1988 Fra hovedplan vann, samlet investering 1988-1 768 20-1 048 9-116 -116-116 -116-116 -116-116 -116-116 1989 Fra hovedplan vann, samlet investering 1989 153 20 98 10 10 10 10 10 10 10 10 10 10 10 1990 Fra hovedplan vann, samlet investering 1990-90 20 62 11 6 6 6 6 6 6 6 6 6 6 6 1991 Fra hovedplan vann, samlet investering 1991 285 20 208 12 17 17 17 17 17 17 17 17 17 17 17 17 1992 Fra hovedplan vann, samlet investering 1992 1 352 20 1 044 13 80 80 80 80 80 80 80 80 80 80 80 80 80 1993 Fra hovedplan vann, samlet investering 1993 993 20 805 14 57 57 57 57 57 57 57 57 57 57 57 57 57 57 1994 Fra hovedplan vann, samlet investering 1994 2 367 20 2 004 15 134 134 134 134 134 134 134 134 134 134 134 134 134 134 134 1995 Fra hovedplan vann, samlet investering 1995 1 300 20 1 145 16 72 72 72 72 72 72 72 72 72 72 72 72 72 72 72 72 1996 Fra hovedplan vann, samlet investering 1996 2 000 20 1 827 17 107 107 107 107 107 107 107 107 107 107 107 107 107 107 107 107 107 1997 Hovedplan 224 5 211 3 70 70 70 1997 VA-tekniske anlegg 233 20 220 18 12 12 12 12 12 12 12 12 12 12 12 12 12 12 12 12 12 12 1997 Ledningsanlegg 1 249 40 1 179 38 31 31 31 31 31 31 31 31 31 31 31 31 31 31 31 31 31 31 31 31 31 31 31 31 1997 Tilskudd -20 20-19 18-1 -1-1 -1-1 -1-1 -1-1 -1-1 -1-1 -1-1 -1-1 -1 1998 Maskiner, inventar og utstyr 67 10 66 9 7 7 7 7 7 7 7 7 7 1998 VA-tekniske anlegg 1 803 20 1 754 19 92 92 92 92 92 92 92 92 92 92 92 92 92 92 92 92 92 92 92 1998 Ledningsanlegg 12 185 40 11 854 39 304 304 304 304 304 304 304 304 304 304 304 304 304 304 304 304 304 304 304 304 304 304 304 304 1998 Tilskudd -67 20-65 19-3 -3-3 -3-3 -3-3 -3-3 -3-3 -3-3 -3-3 -3-3 -3-3 -3-3 -3-3 -3 1998 Tilskudd -2 445 40-2 378 39-61 -61-61 -61-61 -61-61 -61-61 -61-61 -61-61 -61-61 -61-61 -61-61 -61-61 -61-61 -61 1999 Maskiner, inventar og utstyr 19 10 19 10 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 1999 VA-tekniske anlegg 254 20 254 20 13 13 13 13 13 13 13 13 13 13 13 13 13 13 13 13 13 13 13 13 1999 Ledningsanlegg 473 40 473 40 12 12 12 12 12 12 12 12 12 12 12 12 12 12 12 12 12 12 12 12 12 12 12 12 2000 Maskiner, inventar og utstyr 28 10 3 3 3 3 3 3 3 3 3 3 2000 VA-tekniske anlegg 151 20 8 8 8 8 8 8 8 8 8 8 8 8 8 8 8 8 8 8 8 8 2000 Ledningsanlegg 465 40 12 12 12 12 12 12 12 12 12 12 12 12 12 12 12 12 12 12 12 12 12 12 12 2001 Maskiner, inventar og utstyr 308 10 31 31 31 31 31 31 31 31 31 31 2001 VA-anlegg 188 20 9 9 9 9 9 9 9 9 9 9 9 9 9 9 9 9 9 9 9 9 2001 Ledningsanlegg 440 40 11 11 11 11 11 11 11 11 11 11 11 11 11 11 11 11 11 11 11 11 11 11 2001 Tilskudd -400 40-10 -10-10 -10-10 -10-10 -10-10 -10-10 -10-10 -10-10 -10-10 -10-10 -10-10 -10 2002 Maskiner, inventar og utstyr 332 10 33 33 33 33 33 33 33 33 33 33 2002 VA-tekniske anlegg 2 20 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 2002 Ledningsanlegg 4 703 40 118 118 118 118 118 118 118 118 118 118 118 118 118 118 118 118 118 118 118 118 118 2003 Ledningsanlegg 2 000 40 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 2003 Driftskontrollanlegg 1 350 5 270 270 270 270 270 270 2004 Ledningsanlegg 1 000 40 25 25 25 25 25 25 25 25 25 25 25 25 25 25 25 25 25 25 25 2004 Behandlingsanlegg+basseng 9 700 20 485 485 485 485 485 485 485 485 485 485 485 485 485 485 485 485 485 485 485 2005 Ledningsanlegg 0 40 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 2005 Behandlingsanlegg+basseng 10 100 20 505 505 505 505 505 505 505 505 505 505 505 505 505 505 505 505 505 505 2006 Ledningsanlegg 5 300 40 178 178 178 178 178 178 178 178 178 178 178 178 178 178 178 178 178 2006 Basseng, pumpestasjoner 5 150 20 258 258 258 258 258 258 258 258 258 258 258 258 258 258 258 258 258 2007 Ledningsanlegg 6 000 40 215 215 215 150 150 150 150 150 150 150 150 150 150 150 150 150 2007 Behandlingsanlegg 1 800 20 115 115 115 115 115 115 115 115 115 115 115 115 115 115 115 115 2008 Ledningsanlegg 9 550 40 239 239 239 239 239 239 239 239 239 239 239 239 239 239 239 2009 Ledningsanlegg 10 800 40 270 270 270 270 270 270 270 270 270 270 270 270 270 270 2010 Ledningsanlegg 6 400 40 160 160 160 160 160 160 160 160 160 160 160 160 160 2011 Ledningsanlegg 6 000 40 150 150 150 150 150 100 100 100 100 100 100 100 2012 Ledningsanlegg 6 000 40 150 150 150 150 150 150 150 150 150 150 150 2013 Anslått investering ledningsanlegg 2 000 40 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 2014 2015 Anslått investering behandlingsanlegg 2 000 20 100 100 100 100 100 100 100 100 2016 2017 Anslått investering ledningsanlegg 2 000 40 50 50 50 50 50 50 2018 2019 Anslått investering behandlingsanlegg 2 000 20 100 100 100 100 100 2020 2021 Anslått investering ledningsanlegg 2 000 40 50 50 50 2022 2023 Anslått investering behandlingsanlegg 2 000 20 100 Akkumulerte avskrivninger 1 789 1 657 1 535 1 569 1 882 1 899 2 515 2 888 3 089 3 437 3 425 3 511 3 613 3 650 3 642 3 509 3 537 3 380 3 418 3 426 3 413 3 456 3 447 3 546 Investeringer forrige år, aktiveres dette år 747 644 536 5 038 3 350 10 700 10 100 10 450 7 800 9 550 10 800 6 400 6 000 6 000 2 000 2 000 2 000 2 000 2 000 Akumulert beløp før avskriving 23 629 22 484 21 363 24 866 26 647 35 465 43 666 51 601 56 513 62 975 70 338 73 313 75 802 78 189 76 539 72 896 71 388 67 851 66 471 63 053 61 626 58 213 56 757 53 311 Alternativkostnad (rente 7,39% etter 2001) 1 798 1 673 1 579 1 492 1 396 1 858 2 288 2 704 2 961 3 300 3 686 3 842 3 972 4 097 4 011 3 820 3 741 3 555 3 483 3 304 3 229 3 050 2 974 2 793 Rentefot 7,61 % 7,44 % 7,39 % 6,00 % 5,24 % 5,24 % 5,24 % 5,24 % 5,24 % 5,24 % 5,24 % 5,24 % 5,24 % 5,24 % 5,24 % 5,24 % 5,24 % 5,24 % 5,24 % 5,24 % 5,24 % 5,24 % 5,24 % 5,24 % Kapitalkostnad 3 587 3 329 3 114 3 061 3 278 3 757 4 803 5 592 6 050 6 736 7 111 7 353 7 585 7 747 7 653 7 328 7 278 6 935 6 902 6 730 6 643 6 506 6 421 6 340 Direkte driftskostnader 2 183 2 482 2 555 2 407 2 407 2 407 2 407 2 407 2 407 2 407 2 407 2 407 2 407 2 407 2 407 2 407 2 407 2 407 2 407 2 407 2 407 2 407 2 407 2 407 Henførbare driftskostnader 1 400 1 400 1 400 1 400 1 400 1 400 1 400 1 400 1 400 1 400 1 400 1 400 1 400 1 400 1 400 1 400 1 400 1 400 1 400 1 400 1 400 1 400 1 400 1 400 Driftskostnader 3 583 3 882 3 955 3 807 3 807 3 807 3 807 3 807 3 807 3 807 3 807 3 807 3 807 3 807 3 807 3 807 3 807 3 807 3 807 3 807 3 807 3 807 3 807 3 807 Nedbygging selvkostfond -1 539-2 015-2 324-3 246-1 844 Selvkostgrunnlaget 7 171 7 211 7 069 5 329 5 070 5 240 5 363 7 554 9 857 10 543 10 917 11 160 11 392 11 554 11 460 11 135 11 084 10 742 10 708 10 537 10 449 10 313 10 227 10 147 Tilkoblingsgebyr 169 356 356 285 228 171 114 57 Gebyr pr m3 vann (1 040 000m3) 6,73 6,59 6,45 4,85 4,66 4,87 5,05 6,73 9,48 10,14 10,50 10,73 10,95 11,11 11,02 10,71 10,66 10,33 10,30 10,13 10,05 9,92 9,83 9,76 Gebyr vanlig bolig (195m3), tall i kr 1 347 1 318 1 291 970 931 975 1 009 1 346 1 896 2 028 2 099 2 146 2 191 2 222 2 204 2 141 2 132 2 066 2 059 2 026 2 009 1 983 1 967 1 951 Solgt volum (1000m3) 1 114 994 1 038 1 040 1 040 1 040 1 040 1 040 1 040 1 040 1 040 1 040 1 040 1 040 1 040 1 040 1 040 1 040 1 040 1 040 1 040 1 040 1 040 1 040 Pris (kr/m3) 7,97 8,29 8,29 4,85 4,66 4,87 5,05 6,73 9,48 10,14 10,50 10,73 10,95 11,11 11,02 10,71 10,66 10,33 10,30 10,13 10,05 9,92 9,83 9,76 Inntekt, inkl tiknytning 9 047 8 594 8 964 5 329 5 070 5 240 5 363 7 054 9 857 10 543 10 917 11 160 11 392 11 554 11 460 11 135 11 084 10 742 10 708 10 537 10 449 10 313 10 227 10 147 704340_gebyr_vvoy_minimumsløsning-rente_mars04-12.04.2005