Private helseforsikringer: En trussel mot velferdsstaten Kunnskapssenterets fagseminar, 30. november 2012 Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi
1) Hva er private helseforsikringer? Obligatoriske forsikringsordninger Frivillige/private forsikringsordninger Skattebaserte forsikringsordninger Norden, Storbritannia, enkelte søreuropeiske land, USA (Medicare) Premiebaserte ordninger Kontinental-Europa (sosialforsikring) USA, utviklingsland
Private helseforsikringer i Europa Private helseforsikringer er av tre typer: Substituerende forsikringer Privat forsikring som alternativ til den offentlige ordningen Eksempel: I Tyskland kan en gå ut av sosialforsikringssystemet og kjøpe en privat forsikring Komplementære forsikringer Forsikring som dekker andre ytelser enn standardpakken Eksempel: Nederland tannhelse Supplerende forsikringer Privat forsikring som forbedrer standardpakken Eksempel: Skandinavia gir raskere tilgang til helsetjenester
Private helseforsikringer i Norge Behandlingsforsikring Ordinær: Utredning og behandling innen 21 dager Utvidet modell: Utredning og behandling innen 14 dager, dessuten psykologhjelp, rehabilitering, osv Vertikal helseforsikring I utgangspunktet mer vekt på forebyggende helsearbeid, men i dag økende vekt på behandlingselementet
2) Utbredelse Antall forsikrede per 30.6 (Data fra FHO)* 350000 300000 250000 200000 150000 100000 50000 0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Individuelle avtaler Kollektive avtaler Totalt * Vertikal Helseforsikring (vel 100000 kunder) rapporterte ikke gjennom FHO før 30.6.2012.
Hvilke bedrifter kjøper?* Følgende næringer er overrepresentert blant de som har kollektive helseforsikringer Jord- og skogbruk Bergverk og utvinning Bygg og anleggsvirksomhet Finansiell tjenesteyting Altså: Ulykkesutsatte bransjer *Seim, A., L. Løvaas og T. P. Hagen. Hva kjennetegner virksomheter som kjøper private helseforsikringer? Tidsskr for den norske legeforening, 2007
I tillegg øker sannsynligheten for kjøp av private helseforsikringer med: Økonomisk resultat Andel yngre(!) ansatte Størrelse Utdanningsnivå (innenfor den enkelte bransje) Samt med noen mykere indikatorer Har hatt økonomisk tap ved sykdom Press fra ansatte Bedrer rekruttering
Men hvor syke er de som har tilgang til slike forsikringer?* Internasjonale studier Eldre studier: Negativ sammenheng mellom sykdomsrisiko og kjøp av helseforsikringer Nyere studier: Sammenhengen svekkes eller forsvinner ved kontroll for kognitiv kapasitet og holdning til risiko Grepperud og Iversen (SSB Helseundersøkelse) Ingen klar sammenheng mellom helse og det å ha privat helseforsikring Men finner effekter av kjønn, inntekt og alder Grepperud, S. og T. Iversen Hvem har arbeidsgiverfinansiert behandlingsforsikring? Tidsskrift for velferdsforskning, 2011
3) Hva er effektene ventetidene? Ventetidene reduseres ved bruk av private helseforsikringer for de som har dem Dette bekreftes av i flere studier, inkl datamaterialet til Seim, Løvaas og Hagen Men hva med ventetidene til de som ikke har helseforsikring?
Alternativ 1 Ledig kapasitet i sykehus som benyttes av private forsikringsselskaper: Da vil ventetidene også gå ned for de som ikke har helseforsikringer og som behandles ved offentlige sykehus Mekanismer: Helsetjenestene tilføres mer ressurser En del av etterspørselen flyttes fra offentlige til private sykehus med ledig kapasitet
Alternativ 2 Ikke ledig kapasitet i private sykehus som benyttes av private forsikringsselskaper Da vil private sykehus måtte hente personell fra offentlige sykehus eller fra utlandet, eller evt. kjøpe overtid Den samlede effekten på ventetidene for de som ikke har forsikringer vil da være avhengig av flere forhold: Økte ressurser til helsetjenestene trekker i retning av kortere ventetider Redusert kapasitet ved offentlige sykehus kan lede til lengre ventetider der Den samlede effekten på ventetiden for de som ikke har privat forsikring er da avhengig av hvilken av disse effektene som er sterkest
Alternativ 3 Ikke mulig å øke tilbudet av helsetjenester, men mulig å flytte personell Den samlede effekten på ventetiden for de som ikke har privat forsikring vil da være negativ; lengre ventetider
Er vi i alternativ 1, 2 eller 3? Vi vet ikke, men Flere leger per innbygger enn de fleste andre land Flere sykepleiere per innbyggere enn de fleste land Et spredtbygd land som gjør det vanskelig å utnytte personell effektivt Vi er ikke i 3 Trolig er vi nærmere 1 enn 2
4) Normative vurderinger Mange forhold må vurderes Ventetider Effekter for prioriteringer
Er private helseforsikringer en trussel mot velferdsstaten? Substituerende forsikringer En kjøper en privat forsikring som er et alternativ til den offentlige ordningen Da kan private helseforsikringer true det finansielle grunnlaget for velferdsstaten: Høyinntektsgrupper trekker seg ut Komplementære forsikringer En kjøper en forsikring som dekker andre ytelser enn standardpakken Ikke et problem for velferdsstaten
Supplerende forsikringer En kjøper en privat forsikring som forbedrer standardpakken Finansieringsgrunnlaget påvirkes positivt bedrer tilbudet Det blir større ulikhet, men under bestemte forutsetninger bedres også tilbudet for de som ikke kjøper forsikring I en situasjon med knapphet på helsepersonell kan det skje vridning i prioriteringer mellom apsientgrupper og diagnoser som ikke er ønskelig