Finansiering av heisprosjekt Husbankens finansieringsordningar v/ Sigbjørn Spurkeland, rådgjevar i Husbanken
Husbankens rolle Husbanken er ingen generell boligbank Husbankens rolle er å supplere markedet Husbanken er regjeringens viktigste redskap til å oppnå politiske målsettinger i boligpolitikken 2
Husbankens mål og arbeid Oppgradering av eksisterande bustadar Fleire bustadar og bygg skal vere tilpassa ein stadig aldrande befolkning Spesielt fokus på universell utforming 3
Eldrebølga når land Frå 11 prosent til 19 prosent over 70 år fram mot 2060 ca. kvar 5 innbyggar Talet på eldre over 80 år tredoblast 4
«Fleire eldre må gå trapp» 600.000 personar, eller 12 prosent, bur i dag i andre etasje eller høgare utan heis. Av desse er 25.000 over 80 år. I tillegg er 25.000 mellom 70 79 år 5
6
«Den onde sirkelen» Glemsomhet, manglende koordinasjon og mindre oppmerksomhet Fall, og ubehagelig opplevelse med fall Utvikling av kognitiv svikt Redsel for nytt fall Sosial isolasjon og inaktivitet «Innovasjon i omsorg» (NOU 2011:11). 7
8
9
Bra for alle Barnevogn Handleposer Inn med nye, og ut med gamle møbler og vaskemaskiner Besøk 10
Aukar bustadane sin verdi Forsking viser at etterinstallering av heis har positiv innverknad på leilegheitene sin verdi også i 1. etasje Aukar i gjennomsnitt mellom 5,7 7,9 %* I Årdal er for eksempel prisen per m2 BRA for bustadar i dei burettslaga som har etterinstallering om lag 4 000 kr høgare enn i dei liknande blokkene som ikkje har heis. * NIBR-rapport 2009:15: «Husholdningens verdsetting av heis i boligblokker» 11
Virkemidler - eksisterende boligmasse Ordninger rettet mot borettslag, sameier m. v. Tilskudd til tilstandsvurdering av borettslag Tilskudd til heis Tilskudd i staden for trappeheis (NAV) Grunnlån til oppgradering Personrettede ordninger Tilskudd til utbedring og prosjektering Tilskudd til tilpassing Bustøtte 12
Tilskot til tilstandsvurdering Minst 6 bustadar og opptil 50 prosent tilskot 13
Tilskot til tilstandsvurdering Har fra i år et større fokus på universell utforming og det er krav om lage en plan for oppgradering for bygningen Alle bygningsdelenes kvaliteter innen energi og miljø skal kartlegges Tiltak for å styrke universell utforming av bygningsmassen skal utredes og vurderes Med utgangspunkt i tilstandsvurderingen skal det lages en plan for oppgradering av boligene, med tiltak som skal gjøres nå, og tiltak som må gjøres etter hvert som bygningene eldes 14
Tilskudd til etterinstallering av heis Det blir gitt tilskudd til både prosjektering i forkant av et heisprosjekt, og til installering av heis Tilskuddet kan utgjøre inntil 50 prosent av de dokumenterte kostnadene Kan gis til eiere av boligeiendommer med minst 3 etasjer 15
Tilskudd til etterinstallering av heis Prosjektering av heis Ved prosjektering av heis må følgende forhold vurderest: I hvilken grad det er mulighet for å installere en heis på en hensiktsmessig måte Muligheter for å styrke den universelle utformingen av uteområder og andre felles områder som f. eks. oppgang Mulighet for å kombinere etterinstallering av heis med miljø og energitiltak Alternative løsninger. Arkitektoniske hensyn Aktuelle virkemidler 16
Tilskudd til etterinstallering av heis Installering av heis Installering omfattar alle utgifter relatert til heisbygginga, inkludert kostnaden for eksempel å opparbeida uteområde for å sikra trinnfri tilkomst til heis, og bygging av nytt trappeløp. 17
Utviklinga i tilskotsordninga HEISTILSKOTET 2008-2016 Tilgjenelege leilegheiter Tilskotssum gitt 600 100 000 000 90 000 000 500 80 000 000 400 70 000 000 60 000 000 300 50 000 000 40 000 000 200 30 000 000 100 20 000 000 10 000 000 0 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 0 18
Prioritering av heisprosjekt a) Om det er prosjektering av framtidige prosjekt b) Om prosjektet har fått tilskot til tilrettelegging av bustad i staden for hjelpemiddel frå NAV Hjelpemidler c) Talet på leilegheiter som kunne betenast av heisen d) Grad av tilrettelegging av heis og bygning for rullestolbruk e) Leilegheitene sin moglegheit for tilpassing for bevegelseshemma 19
Heisprosjektet i Årdal i Årdal 20
21
22
23
24
25
26
Heisprosjektet i Årdal Installert heis i tre burettslag Totalt 34 heiser til 180 leilegheiter Har letta presset på omsorgsbustadar og sjukeheimsplassar i kommunen Lettare Auka verdien til leilegheitene 27
Tilskot per leilegheit Sauekvei BRL i Årdal Kr. 16 870 215 i tilskot (45 prosent) 74 leilegheiter Lik fordeling av utgifter 28
Tilskot per leilegheit Sauekvei BRL i Årdal Kr. 16 870 000 i tilskot (45 prosent) 74 leilegheiter Lik fordeling av utgifter 234 000 29
Økonomi heisprosjekt, Larvik Tilskudd HB: kr. 5 679 000 Tilskudd NAV: kr. 800 000 Grunnlån HB: kr. 7 622 000 ------------------------------------------ TOTALT: kr. 14 101 000 ------------------------------------------ Totalt 4 heiser Tilskudd fra NAV til alle fire oppgangene Husbanken gav 43 prosent tilskudd Totalt 46 prosent i tilskudd fra det offentlege 30
Utnytta avdragsfri periode Husbanken kan gje avdragsfrihet i 5 år I spesielle tilfelle opp til 8 år Mange burettslag har eksisterande lån med kort nedbetalingstid Kan utnytte den avdragsfrie perioden for å hindre for stor auke i fellesutgifter 2-roms leilighet Felleskostnadar 2014 3 125 Auke 2015 650 Ny felleskostnad 2015 3 775 Auke avdrag år 6 555 Balkonglån ferdig år 6-415 Ny felleskostnad frå år 6 3 914 Total auke i felleskostnad 789 31
Neste søknadsfrist er 1. mars 2017 32
Grunnlån til oppgradering Skal ha vesentlege element av universell utforming og energi/miljø for å kvalifisere til lån. Om det er tilfredsstillande pantesikkerheit, tilbyr Husbanken inntil 100 prosent finansiering med grunnlån til oppgradering Til privatpersonar, burettslag, utbyggarar, kommunar Gunstige rentevilkår 33
34
Tiltak som kvalifiserer til grunnlån 1. Etterinstallering av heis 2. Tilgjengeleg og synleg inngangsparti 3. Tiltak som gjev alle nødvendige bustadfunksjonar på inngangsplanet 4. Utbetring av baderom 5. Enovas krav for oppgradering 35
http://nedlasting.husbanken.no/filer/7b16.pdf 36
Personretta ordningar Husbanken har også andre ordningar som ein bør sjå i samanheng med når ein skal etterinstallera heis: Tilskot til utredning og prosjektering Tilskot til tilpassing Bustønad 37
Tilskot til prosjektering og utreiing Tilskuddet kan gis til: 1. Funksjonshemmede og andre som har behov for -tilrettelegging 2. Eldre som har framtidig behov og forebyggende tiltak Skal kartlegge nødvendige tiltak for å gjøre boligen mer tilgjengelig Inntil 40.000,- kroner i støtte per husstand Inntil 20.000,- kroner i forkant til utredning av teknisk tilstand Inntil 20.000,- kroner til selve prosjekteringen 38
Tilskudd til tilpassing Tilskuddet skal bidra til at personer med nedsatt funksjonsevne skal kunne bli boende i egen bolig lengst mulig. Hvem kan få tilskudd til tilpassing? husstander eller enkeltpersoner som har behov for tilpassing av boligen eldre som ønsker å utføre forebyggende tilpassingstiltak Kva kan det gis tilskudd til? både enkle tiltak for å betre tilkomsten til bolig og til større ombygginger for å tilrettelegge bustaden både leid og eid bolig 39
Prioriterte prosjekt 1. Familier med funksjonshemmede barn og foreliggende behov 2. Husstander med foreliggende behov og svak økonomi 3. Husstander med foreliggende behov og normal/god økonomi 4. Husstander som ønsker å tilrettelegge for fremtidig behov 40
Bustøtte Om det vert ei auke i fellesutgifter for burettslaget/sameiget kan det kanskje verta aktuelt for nokon av bebuarane Bustønad er det største, viktigaste og mest målretta bustadøkonomiske verkemiddelet Bustønad skal bidra til at husstandar med låge inntekter og høge bu-utgifter kan etablera seg og bli buande i ein god bustad 41
Bustøtte Bustønaden er behovsprøvd. Det vert stilt krav til husstanden og bustaden. Dette inneber at det er forholdet mellom bu-utgift og inntekt som avgjer om ein får bustønad og kor mykje ein kan få. Inntektsgrenser for Bergen (2016) Personer i husstanden 1 person 2 personer 3 personer 4 personer 5 personer Vanlig bolig 214 000 244 200 275 821 308 100 341 600 Tilpasset bolig 218 957 248 824 280 800 313 300 347 200 Vanlig bustad (unge unføre) 241 946 273 900 307 932 342 763 378 000 Tilpasset bustad (unge uføre) 246 000 278 592 312 845 347 482 383 600 42
Eksempel på utrekning for Bergen Stønaden justerer seg etter kvart som utgifter og inntekter endrar seg. Tall for pensjonistar 1 PERSON Boutgifter 3 000 kr/mnd. Boutgifter 5 000 kr/mnd. Boutgifter 8 000 kr/mnd. 2 PERS. Boutgifter 3 000 kr/mnd. Boutgifter 5 000 kr/mnd. Boutgifter 8 000 kr/mnd. Brutto inntekt 130 000 kr/år Brutto inntekt 150 000 kr/år Brutto inntekt 170 000 kr/år Brutto inntekt 200 000 kr/år 997 789 329 0 2 471 2 263 1 352 340 3 251 3 042 2 583 1 120 Brutto inntekt 130 000 kr/år Brutto inntekt 150 000 kr/år Brutto inntekt 190 000 kr/år Brutto inntekt 220 000 kr/år 1 121 931 201 0 2 595 2 405 1 675 340 3 860 3 670 2 940 1 605 43
Rekneeksempel, minstepensjonist Ein einsleg minstepensjonist i burettslag får ein samla pensjon på 179 748 kr med fellesutgifter og utgifter til bustadlån på totalt 5000 kr vil kunne få 1356 kr i månaden i bustønad. Når burettslaget etterinstallerer heis aukar fellesutgiftene med 500 kr per månad, og totale utgifter til å bu aukar då til 5500 kr per månad. Minstepensjonisten vil no ha rett på ein bustønad på 1725 kr i månaden. Bustønad kan i mange tilfelle gjere det lettare for bebuarar å takle den auken i fellesutgifter som kjem i etterkant av ei utbetring. * Om likningsverdien for bustad overstig 525 000 kr, blir 65 % av overskytande lagt til inntekta. 44
Oppsummering av verkemidla Burettslag, sameiger og liknande Personretta verkemiddel 45
Om du har spørsmål, ta kontakt! sigbjorn.spurkeland@husbanken.no 55 30 66 16 www.facebook.com/husbanken @seuniverselt 46