Dr. philos Kari Dyregrov, Senter for Krisepsykologi

Forskningsbakgrunn Hva etterspør voksne og unge kriserammede? Sosial nettverksstøtte Likemannsstøtte Profesjonell oppfølging Retningslinjer fra norske helsemyndigheter Organisering av psykososial oppfølging Copyrigth K. Dyregrov 2012

1996: Foreldre og søskens erfaringer 12-15 år etter krybbedød (Int: 32) 1998-99 og 2006-07: Sorgseminar, gruppesamlinger og terapi for foreldre etter tap av barn (Sp.skj:150 og 100) 1997-2000: Etterlattes situasjon, hjelpetilbud og behov + Norske kommuners tilbud om hjelp ved brå død ( Omsorgsprosjektet ) (Spkj:352-Int:91-Sp.skj:321) 2001-03: Foreldres erfaringer med åstedsundersøkelse etter plutselig barnedød (Int: 20 fam) 2000-2003: The loss of a child by suicide, SIDS, and accidents: Consequences, needs and provisions of help (Dr. gradsarbeid) (Spkj:352-Int:91-Sp.skj:321) 2004-2005: Barn og unges situasjon når foreldre har kreft/er døde av kreft. Pilotprosjekt (F.int/sp.skj:107) 2004-2006: Unge etterlatte ved selvmord. Situasjon, mestring, behov, og tilbud om hjelp (F.int/sp.skj: 32) 2006: Kriserammede ungdommer som har trukket seg fra hjelpeapparatet og deres erfaringer (Int: 15) 2005-06: Nærhet og seksualitet etter et barns dødsfall: kjønnsforskjeller og ivaretakelse i parforholdet (Spskj:321) Copyrigth K. Dyregrov 2012

2005-2008: Optimalisering av sosial nettverksstøtte ved selvmord, ulykker, mord, etc. 2006-2012: Why Suicide? Psykologisk autopsistudie v/selvmord(inkl. etterlattes behov for hjelp) (120 dybdeint.) 2008-2012: Omsorg for etterlatte ved brå død i samiske områder (inkl. etterlattes behov for hjelp) (250 sp.skj. + 30 dybdeint.) 2009-2011: Barn som pårørende og etterlatte ved kreft (160 sp.skj. + 42 dybdeint.) 2010-2012: Sorggrupper i Norge (8 fokusgr.int. + 220 sp.skj.) 2012-2015: Etterlatte foreldre, søsken og venner etter 22.07 (sp.skj. + dybdeint.) - Kvalitative og kvantitative data (viktig for å belyse området) - Viktige parallelle studier i Australia, New Zealand, Belgia, USA, Sverige, m.m. (basert på Omsorgsprosjektets forskningsdesign) Copyrigth K. Dyregrov 2012

Rapporterer stort behov for hjelp (Clark, 2005; de Groot et al., 2006; Dyregrov, 2003; Jordan et al., in press) bredspektret utstrekkende fleksibelt individuelt-, familie og barnetilpasset over tid Større behov enn ved naturlig død (de Groot et al., 2006) 69% vs. 24% (p <.001) Lignende behov som ved andre traumatiske dødsfall (Dyregrov, 2003) (brå) barnedød, ulykker, mord Copyright - K. Dyregrov, 2008

Tidlig hjelp Murray et al., 2000 Aktiv og oppsøkende hjelp Amaya-Jackson et al., 1999; Provini et al., 2000 Gjentakelse av tilbud om hjelp - ulike behov over tid Provini et al., 2000 Barnefaglig hjelp Pfeffer et al., 1997 Informasjon om hendelsen, vanlige reaksjoner, og veiledning i viktige spørsmål Murphy 2000; Murray et al., 2000 Individuelt tilpasset / hjelp til familie Bryant et al., 1998; Murray et al., 2000 Hjelpetiltak over tid Murray et al., 2000; Murphy, 2000 Copyright - K. Dyregrov, 2008

«De som berøres av en beslutning, eller er brukere av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utforming av tjenestetilbud» St. meld. nr. 34 (1996-97) Medvirkning på individnivå og på tjeneste og systemnivå «Brukerne representerer kunnskap om egen livssmerte - det å eie et problem med de opplevelser og konsekvenser det medfører i hverdagen, både fysisk og psykisk. Brukeren innehar også erfaringer knyttet til bruk av tjenester og erfaringer med personlig endringsarbeid.» Opptrappingsplanen for psykisk helse, St.prp. nr. 63 (1997-98) "Opptrappingsplanen legger opp til en styrking av alle ledd i tiltakskjeden. Målet er å skape et helhetlig og sammenhengende behandlingsnettverk, der brukerperspektivet hele tiden skal stå i fokus.» Copyrigth K. Dyregrov 2012

Når du opplever en slik katastrofe, er du ikke i stand til å be noen om noe som helst. Du er fullstendig fortapt og føler at du vil drukne, og du trenger å bli holdt oppe av noen. (mor som mistet 13-åring v/selvmord) Jeg synes det hadde vært alright så lenge de hadde kommet. Jeg hadde aldri gjort det jeg hadde aldri banket på den døren selv. (ungdom som mistet storebror v/selvmord) Copyrigth K. Dyregrov 2012

Copyrigth K. Dyregrov 2012

NB! Ikke enten - eller, men både - og: I. Sosial nettverkstøtte II. Likemannsstøtte III. Profesjonell/offentlig hjelp Som støtte til egenmestring Copyright - K. Dyregrov, 2008

Ulike former for hjelp fyller ulike behov Nettverk: omsorg, trøst, praktisk, etc. Likemenn: vet hvor skoen trykker Offentlig hjelpeapparat: informasjon, terapi/samtaler, råd, etc. Copyright - K. Dyregrov, 2008

Hensikten med veilederen er å formidle kunnskapsbaserte faglige råd og anbefalinger som kan føre til bedre oppfølging for etterlatte ved selvmord. Målgruppen er profesjonelle og frivillige hjelpere som kommer i kontakt med etterlatte ved selvmord, dvs.: - deler av kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, politi, begravelsesbyrå, trossamfunn, skoler/barnehager, familievernet, barnevernet, studenthelsetjeneste ved universitet og høgskoler, helsepersonell og prestetjenesten i Forsvaret og brukerorganisasjoner. I tillegg inneholder veilederen råd som kan hjelpe enkeltmennesker, både etterlatte selv eller deres sosiale nettverk Fokuset for veilederen er å gi nødvendig hjelp på et lavest mulig nivå der de ulike hjelperessursene samarbeider i en «tiltakskjede». Copyright - K. Dyregrov, 2012

Forekomst og tiltak ved selvmord Vanlige reaksjoner Komplikasjoner (eks. posttraumatisk stressforstyrrelse og komplisert sorg) Spesielle hensyn knyttet til barn Kommunale tjenesters spesielle ansvar for å ivareta etterlatte og tilby profesjonell bistand Noen detaljer ift. profesjonell bistand Copyrigth K. Dyregrov 2012

B.Byrå Prest Politi Legevakts lege ETTERLATTE Spesialisthelsetjeneste Kommunehelsetjeneste Helsestasjon/ Skole Barnehage Arbeids plass Sosiale nettverk LEVE Copyright K. Dyregrov, 2012

NB!! Understøtte etterlattes mestring og resiliens Medvirke til at naturlige sorgprosesser igangsettes Bidra til å dempe krise- og traumereaksjoner Gi omsorgsfull tilgjengelig informasjon (eks. hva hendte, hva skal skje videre, vanlige reaksjoner, etc.) Gi veiledning i viktige spørsmål (f.eks. besøk på ulykkesplass, syning, informasjon barnehage-skole-arbeidsplass) Sikre nettverk- og likemannsstøtte (LEVE) Sikre støtte og tilrettelegging fra arbeidsplass og skole Avdekke og sikre nødvendig sorg- og traumeterapeutisk hjelp Copyright - K. Dyregrov, 2012

FIRE FASER I OPPFØLGINGSARBEIDET: Mobiliseringsfasen Akuttfasen Langtidsoppfølgingen MÅ OPERASJONALISERES I ALLE FASENE: Koordinering og ansvarsfordeling Arbeidsform Tiltak Tidsrammer og overføring til videre oppfølging Copyright - K. Dyregrov, 2012

Rutinene har stor grad av presisering og operasjonalisering av begrep og tiltak Rutinene er spesifikke ift. målgrupper for hjelpen, hvem skal yte hjelp, type hjelp, hvem tar kontakt, når tas kontakt, tidsperspektiv på oppfølging Langtidsoppfølging er omtalt i tillegg til akuttfasen Barne- og familieperspektiv er inkludert Enkeltfaggruppers ansvar er klart beskrevet Presisering av ansvar når f.eks. 1.linjen avslutter og 2. linjen påbegynner sitt arbeid Kommunens ulike virksomhetsplaner er nedfelt og koordinert med 2. linjens tiltaksplaner Copyright - K. Dyregrov, 2012

tidlig hjelp aktiv og oppsøkende hjelp; dvs. at hjelpen strekker seg ut og tilbys gjentakelse av tilbud om hjelp utover i sorgforløpet stabilitet og kontinuitet hos hjelperne hjelpen må være basert på kompetanse og kvalitet hjelpen må være fleksibel og individuelt tilpasset det må gis mulighet til å møte andre som har vært i samme situasjon hjelp må vare ved over tid jf. etterlattes behov Copyright - K. Dyregrov, 2012

Sørg for at rammen rundt informasjonen er så god som mulig Kort vurder situasjonen og personer tilstede Sjekk om det er andre som bør være tilstede Hva vet de allerede? Gi noe tid til mental forberedelse Vær sannferdig men begrens omfanget av informasjon Vær omsorgsfull og ivaretakende Snakk med enkle ord Bruk utvetydig språk Bruk tid til å følge opp og få feedback på hva som er forstått gjentakelse av budskap kan være nødvendig Forklar hva som nå kommer til å skje Sett opp ny kontakt/møte senere Ta en telefonsamtale senere samme dag, evt. neste dag for å høre hvordan det går Copyright - K. Dyregrov, 2012

Mål: Gi nødvendig hjelp og støtte over tid slik at etterlatte gradvis kan komme tilbake til normal hverdag (hjelp til selvhjelp/ egenmestring) Anledning til å snakke om hendelsen eller tapet Praktiske råd og veiledning ift.: ivaretakelse av barn og unge, vansker i parforholdet, familiekommunikasjon, etc. Fortsatt praktisk hjelp v/ behov Bidra til å unngå at sorgen låser seg fast spesifikk hjelp for komplisert sorg og PTSD evt. screene - ICG/TG-13 eller IES/Posttraumatisk symptomskala-10 (PTSS-10) Copyright - K. Dyregrov, 2012

Fortløpende vurdering av behov for å få evt. hjelp til: Kontakt med spesialisthelsetjenesten for å få andre psykoterapeutisk hjelp (CBT, EMDR, eksponeringsteknikker, avspenningsteknikker/selvhjelpsmetoder) for å bidra til: forståelse av hvorfor - spørsmålet /meningsskaping dempe skyld og tankekjør øke/normalisere daglig fungering tilrettelegging på arbeidsplass og skole å holde på sosiale nettverk kontakt med LEVE / andre etterlatte Copyright - K. Dyregrov, 2012

Respekt, tillit, empati, ekte innlevelse kjemi må stemme Suicidologisk, sorg- og traumekompetanse Vær direkte i kommunikasjon om selvmordet (ufarliggjørende) Ta tak i det etterlatte sliter med Tidlige selvhjelpsråd Behandlingsfaglig tradisjon må gi mening i forhold til hva de etterlatte sliter med Unge ikke presses for fort til å åpne seg Copyright - K. Dyregrov, 2008

Informasjon om dødsfallet ikke holdes utenfor Ønsker eget fokus/individuelle samtaler evt. i tillegg til familiesamtaler ( snakke fritt ) Samtalehjelp fra kvalifiserte fagfolk kjemi må stemme Lavterskel samtaletilbud ved behov Tidlig og konkrete råd Stabilitet i terapeutisk kontakt Informasjon om/kobling til LEVE møte unge i samme situasjon Copyright - K. Dyregrov, 2008

Tiltak Nettverksmøter (Forebyggende) foredrag om krise/sorgstøtte - et varmere samfunn Råd til kriserammede Hvordan ta imot nettverk som vil støtte Støtte til støttenettverk Råd for å optimalisere støtte Minske risiko for omsorgstretthet Copyright - K. Dyregrov, 2012

Dyregrov, Plyhn, & Dieserud (2010). Etter selvmordet. Veien videre. Oslo: Abstrakt Forlag. Veileder fra Hdir. (2011): Etter selvmordet. Veileder om tiltak for etterlatte ved selvmord Til deg som har mistet noen i selvmord. Brosjyre (RVTS- Nord / LEVE) www.kriser.no - Nettsted om psykososial oppfølging etter kriser og katastrofer www.sorgrupper.no Nettsted om sorggrupper i Norge http://www.helsekompetanse.no/kompetansetilbud/kurs/n ar-krisen-rammer-a-arbeide-i-psykososiale-kriseteam - Når krisen rammer råd til Kriseteam www.krisepsyk.no www.ssff.no www.ungsorg.no Copyright - K. Dyregrov, 2012