Klimaplan Moss

side 1 Klimaplan Moss 2001-11 Temaplan April 2001 Audun Amundsen, (STØ) Mie Vold, (STØ) med referansegruppas medvirkning: Per Arne Syrrist, Moss Industriforening Gry Kolsrud Bjerketvedt, Landbrukskontoret Moss, Rygge, Råde Elina Lysne, Jernbaneverket Elisabeth Bechmann, Statens Vegvesen Bjørn Gudevold, Fylkemannens Miljøvernavdeling Sverre Gulbrandsen, MOVAR Egil Erstad, Enøksenteret Østfold Terje Pettersen, Østfold Fylkeskommune Torhild Wessel-Holst, Kommunelegen Arild Johnsen, Moss kommune Håkon Johnsen, Moss kommune Jens Terkelsen, Moss kommune

side 2 PLANFORSIDE Rapport nr: OR. 10.01 Rapporttittel: Klimaplan Moss, 2001-11 Prosjektnummer: 232400 Oppdragsgiver(e): Moss Kommune ISBN nr: 82-7520-417-8 Rapporttype: ISSN nr: 0806-4326 Oppdragsrapport Forfatter(e): Audun Amundsen (STØ), Mie Vold (STØ), med medvirkning fra referansegruppa Prosjekttittel: Klimaplan, Moss Oppdragsgivers referanse: Arild Johnsen Om innholdet: Utslipp av klimagasser vil i gjennomsnitt forventes å gi 1 o C høyere temperatur på Østlandet. Mer regn og ekstremet vær er også forventet. Faren for alvorlige menneskeskapte klimaendringer er kanskje den største miljøutfordringen verden har stått overfor. Klimaplan Moss svarer på denne utfordringen og tar utgangspunkt i tverrpolitisk vedtak fra Stortinget. Arbeidet har vært organisert med medvirkning fra lokale aktører og er en del av lokalt Agenda 21 arbeid i Moss. Nå-situasjonen er beskrevet med hensyn på utslipp av klimagasser i Moss. Utslipp av klimagasser måles i karbondioksid (CO 2 ) ekvivalenter og skyldes forbrenning av fossil energi (olje og bensin) samt utslipp av metan (NH 4 ). Forbrenning av fossil energi medfører i tillegg til klimagassutslipp også lokal forurensning som nitrøse gasser (NO x ) og svevestøv. Stortinget har vedtatt at Norges utslipp av klimagasser ikke skal overstige ikke skal overstige 1% i 2010 i forhold til 1990. Dersom dette målet overføres til kommunenivå, viser tallmaterialet at Moss i dag ligger ca. 10% over dette målet. En plan som inneholder konkrete tiltak for å redusere utslipp av klimagasser ned til Kyoto målet for Moss er presentert. Tiltakene er framkommet gjennom aktiv medvirkning fra deltakerne i prosjektet. For å kunne måle effekten av tiltakene over tid er det foreslått klimanøkkeltall. Disse forteller om Moss beveger seg i bærekraftig retning. En beskrivelse av alternative utviklinger viser eksempler på framtidige klimagassutslipp avhengig av de beslutninger politikere fatter. Klimagassutslippet er angitt i forhold til de tiltak som blir iverksatt. Dersom ingen spesielle tiltak blir gjort forventes klimagassutslippet i Moss å bli 30 % mer i år 2010 i forhold til 1990. Rapporten peker på mulige utviklingstrender, og er ment som en hjelp for politikere i Moss når de velger ambisjonsnivå i sitt arbeid med tiltak for å redusere utslipp av klimagasser. Planens forslag til tiltak er forutsatt innarbeidet i kommuneplanen og kommunedelplaner f.eks. for sentrum og forutsettes rullert sammen med disse. Tiltakene anbefales innarbeidet i kommunens virksomhetsplan. Emneord: * klimaplan * energiplan * AGENDA 21 * bærekraftig utvikling Godkjent; Dato: ¾-01 Tilgjengelighet: Denne side: Åpen Denne rapport: Åpen Antall sider inkl. bilag: 75 Prosjektleder Audun Amundsen Instituttleder Elin Økstad

side 3 Innhold Innhold 3 Forord 6 Ordliste 7 Sammendrag 9 Kyotoprotokollen 9 Status 9 Mål 11 Delmål 11 Tiltak 12 Klimagasser utvikling 13 Konklusjon og veien videre 14 Konklusjon 14 Veien videre 14 Innledning 16 Utfordringen 16 Hva er klimagasser? 16 Kyotoprotokollen 17 Nasjonalt mål: 17 Nasjonalt resultatmål: 17 Kyotoprotokollen er den tilstrekkelig? 17 2. Status, utslipp av klimagasser i Moss 19 2.1. Sammendrag og konklusjon 19 Bakgrunn for dataene 20 Utslipp av klimagasser 20 Norges mål 20 Totale utslipp av klimagasser i Moss 21 Stasjonær forbrenning 24 Mobil forbrenning 25 Prosessutslipp 27 Nøkkeltall for klimagassutslipp 27 3. Mål for Moss 29 Lokale tiltak eller kvotehandel? 29 Mål for klimagassutslipp i Moss 29 Hovedmål 29 Delmål 29 4. Tiltak 31 Tiltaksgrupper 31 Konkrete prosjekter 31 A. Kommunens egen virksomhet 31 Enøk, kommunale bygg 31 Enøk, undervisning. 31 Enøk, kampanje/agenda 21 31 Enøk, informasjon til byggherrer 32 Tilskudd for sykling i jobb 32 Elektriske biler i jobb 32 Tilskudd for sykling: hjem- jobb 32 Fyllestasjon for biodiesel 32 B. Innbyggere i Moss 32 Vedfyring boliger 32 Enøk boliger & loka agenda 21 33 Fra bil til kollektiv/sykkel. 33

side 4 Kompiskjøring til idrett/trening og andre arrangementer 33 Kompiskjøring til jobb 33 C Næringslivet 33 Biobrenselkjel, Peterson 33 Spillvarme/fjernvarme i sentrum 33 Fjernvarme i Solgård-området 35 Enøk, private næringsbygg 35 Industriell Økologi, Solgård 39 Industri, energiledelse 39 Enøk Peterson 39 Enøk i industrien 39 FASE B Tiltak 2007 2001 39 A. Kommunen 39 Varmepumpe 2 39 Kompiskjøring 2 39 Restriksjon på olje til oppvarming 40 Solenergi/varmepumper, nye hus 40 Solenergi, rehabilitering 40 Gratis buss 40 B. Private 40 Organisk jordbruk 40 Gjødsel/organisk materiale 40 Ytterligere enøk-tiltak i næringsbygg 40 Ytterligere tiltak i industri 40 Oppsummering av tiltak 40 5. Klimagasser og lokal forurensning 43 Utviklingstrender for klimagassutslipp 44 Forutsetninger for fremtidige utslipp av klimagasser i Moss 44 Tre utviklingstrender 44 Utviklingstrend 1. DAGENS TREND 44 Utviklingstrend 2, START 44 Utviklingstrend 3 KYOTO 45 Valg av utviklingstrend 45 6. Lokal Agenda 21 og klimaplanen 47 Miljøtilstand og bærekraftig utvikling i byer og tettsteder 47 Transport, energi og forurensning 47 7. Framtidig klima og energiplaner. 49 Hvorfor planlegge? 49 Klimaplanlegging i Moss 49 Dagens energiplanlegging 49 Planmodell for bærekraftig klima- og energi 50 Bakgrunn 50 Modellbeskrivelse 50 Forutsetninger/virkemidler 54 8. Konklusjon og veien videre 56 Konklusjon 56 Veien videre 57 Referanser 58 Bilag 1. Lovutvalget for miljøinformasjon 60 Bilag 2. Beregningsforutsetninger 62

side 5 Bilag 3. Tiltaksidéer 64 Ideer fra idédugnad i referansegruppa 64 Virkemidler på fylkesplan 65 Virkemidler fra staten 65 Bilag 4. LA-21 og klimaplan 66 Det hjertelige bomiljø 66 Den gode arbeidsplassen 66 Naturopplevelser og friluftsliv er populært 66 Vi tar miljøhensyn hjemme 66 Vi bidrar til miljøvennlig transport 67 Vi bidrar til en mer rettferdig fordeling 67 Vi har en miljøvennlig industri 67 Vi handler miljøriktig 67 Bilag 5. Nøkkeltall - framtidige nøkkeltall 68 GWh/NOK 68 Tonn CO2 ekv./nok 68 Tonn CO2/NOK 68 Tonn CO2/innbyggertall 69 Tonn CO2/innbyggertall 69 Tonn CO2/antall sysselsatte 69 GWh/innbygger 68 Bilag 6. Potensielle fjernvarmekunder i Moss 70 Bilag 7. Utslipp fra vegtrafikk i Moss ved ulike trafikksituasjoner 73 Utslipp fra vegtrafikk i Moss 73 Forutsetninger 73 År 2001 73 År 2010 74

side 6 Forord Arbeidet med klimaplanen begynte våren 2000 initiert av daværende rådmann. Klimaplanlegging inngår som en viktig del av lokalt agenda 21 arbeid for å konkretisere kommunens muligheter for reduksjon i klimagassutslipp. En klimaplan er et viktig skritt på veien til bærekraftig utvikling og oppfylling av Stortingets vedtak om oppfylling av Kyotoforpliktelsene. Foreslåtte tiltak kan innarbeides i kommunens handlingsplaner dersom bystyret ønsker det. I tillegg til referansegruppa som framgår av forsida, har kommuneplanlegger Arild Johnsen og ass. rådmann Håkon Johnsen vært sentrale i arbeidet. Stiftelsen Østfoldforskning ved forsker Mie Vold og seniorforsker Audun Amundsen har konkretisert innspill fra prosjektgruppa og forestått utredningen. Planen starter med et sammendrag, konklusjoner og forslag til veien videre. Statens Forurensningstilsyn (SFT) har gitt økonomisk støtte til utarbeidelse av planen. Moss, mars 2001

side 7 Ordliste Vanskelige ord i denne rapport: Bioenergi Energibærer CO 2 ekvivalenter Fossil energi Klimagasser Klimanøkkeltall Mobilt forbruk Nyttiggjort energi Prosessutslipp Energi fra fornybare resurser som ved, tre, flis, halm, avfall (den delen av avfallet som er biologisk materiale: mat papir etc.) CO2 utslipp ved forbrenning av bioenergi regnes ikke med i klimagassutslipp fordi bioenergi er fornybar. Betyr en aktuell ressurs som utnyttes til energiformål. Eksempler: kull, vind, sol, vann. For å kunne sammenligne bidraget til økning av drivhuseffekten fra de ulike gassene er begrepet CO 2 ekvivalenter [på engelsk: globalt oppvarmingspotensiale (GWP)] innført. CO 2 ekvivalenten for en aktuell gass defineres som den akkumulerte påvirkning på drivhuseffekten over et spesifisert tidsrom fra utslipp av et kilo av denne gassen sammenlignet med utslipp av et kilo CO 2. Fotnote 1 gir CO 2 ekvivalenter for klimagassene som Kyotoprotokollen omfatter med en tidsramme på 100 år. Kull, koks og olje. Olje inkluderer bensin, diesel, tungolje og lettolje. Fossil energi er ikke fornybar i motsetning til bioenergi. Gasser som påvirker klimasituasjonen: karbondioksid (CO 2 ), metan (CH 4 ), lystgass (N 2 O), perfluorkarboner (PFK), svovelhexafluorid (SF 6 ) og hydrofluorkarboner (HFK). I Moss er kun de tre første klimagasser aktuelle. En beregnet tallverdi som forteller utviklingen av klimagassutslipp. Nøkkeltall er egnet for å sammenliknes over tid f. Eks over en årrekke. Eksempel på nøkkeltall: CO 2 utslipp per innbygger i Moss kommune. Forbruk i mobile kilder; typisk biler, lastebiler, traktorer, lystbåter og yrkesbåter etc. Den andelen av energien som utnyttes til det formålet som er hensikten med forbruket. Virkningsgrader i f.eks. oljekjeler og bilmotorer medfører at mye av energien går tapt. Tapt energi regnes ikke med i nyttiggjort energi. Omfatter alle utslipp til luft som ikke er knyttet til forbrenning. Det er industriprosesser, fordampning eller biologiske prosesser, utslipp fra husdyr, 1 Karbondioksid (CO2): 1, Metan (CH4): 21, Lystgass (N2O): 310, Perfluorkarboner (PFK): - CF4 6 500 - C2F6 9 200, Svovelhexafluorid (SF6): 23 900, Hydrofluorkarboner (HFK):- HFK-23: 11 700 - HFK-32: 650 - HFK-125: 2 800 - HFK-134a: 1 300 - HFK-143a: 3 800 - HFK-152a: 140.

side 8 fordampning ved bensindistribusjon, gjæringsprosesser i næringsmiddelindustrien, utslipp fra gjødsel og avfallsdeponier og fordampning ved bruk av løsemidler. Kull og koks brukt som reduksjonsmiddel i metallproduksjonen føres her. Veistøv (asfaltstøv) er også inkludert i utslippsoversiktene. Stasjonært forbruk Tilført energi Varmepumpe LA 21 Forbruk i faste installasjoner ; typisk bolig, industri og yrkesbygg. Energi som er tilført Moss Ei varmepumpe er en maskin som kan produsere varme. Brukes typisk til å produsere varmtvann eller varmluft til oppvarming av bygg. Varmepumpa har en virkningsgrad på mellom 2 og 8 sammenliknet med elektrisk oppvarming. Agenda 21 er et opplegg med utspring i miljøvernkonferansen i Rio (1972). På konferansen ble det utarbeidet en overenskomst basert på prinsippet tenke globalt handle lokalt Lokal Agenda 21 Lokal oppfølging av Agenda 21. Nitrøse gasser Svevestøv Kjemisk uttrykt som NO x, en gruppe av gasser som inneholder nitrogen og oksygen. Utvikles ved forbrenning av olje/kull. Gassene kan omdannes til saltsyre og skaper sur nedbør. Små støvpartikler som for eksempel dannes ved forbrenning av fossile energikilder (olje eller kull) eller asfalt som virvles opp p.g.a. bilkjøring.

side 9 Sammendrag Målet med Klimaplan Moss er å vise fram muligheter for klimagassreduserende tiltak i Moss kommune. Arbeidet har vært organisert med medvirkning fra aktuelle lokale aktører og er en del av Lokalt Agenda 21 arbeid i kommunen. Kyotoprotokollen FNs rammekonvensjon om klimaendringer ble vedtatt i Rio i mai 1992. Kyotoprotokollen er en oppfølging herfra. Den er et viktig første skritt i retning av å oppfylle konvensjonens endelige mål om å stabilisere konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren på et nivå som vil forhindre farlig, menneskeskapt påvirkning av klimasystemet. Protokollens mål er å redusere industrilandenes samlete utslipp av de viktigste klimagassene til minst 5 prosent under 1990-nivå i forpliktelsesperioden 2008-2012. Norges forpliktelse i henhold til Protokollen er at klimagassutslippene i perioden 2008-2012 ikke skal være mer enn 1 prosent høyere enn i 1990. Protokollen bygger på viktige prinsipper som byrdefordeling (differensierte forpliktelser) mellom land og en kostnadseffektiv oppfyllelse av forpliktelsene på tvers av land, sektorer og klimagasser. Et helt sentralt element i denne sammenhengen er de såkalte Kyoto-mekanismene som åpner for handel med utslippskvoter mellom industriland og ulike former for prosjektbasert samarbeid industrilandene imellom (JI), eller mellom industriland og utviklingsland (CDM). Protokollen er enda ikke underskrevet, men Norge arbeider aktivt for dette. Status Nåsituasjonen for utslipp av klimagasser i Moss er beregnet. Klimagassutslipp måles i CO 2 ekvivalenter og skyldes hovedsakelig forbrenning av fossil energi (bensin og olje) og utslipp av metan. Forbrenning av fossil energi medfører i tillegg til klimagassutslipp også lokal luftforurensning. Dersom det mål Stortinget har vedtatt i Kyoto sammenheng overføres til kommunenivå, viser tallmaterialet at Moss i dag ligger ca. 10 % over dette målet. Figur S1 illustrerer situasjonen. For å kunne måle effekten av tiltakene over tid er det foreslått klimanøkkeltall. Disse skal oppdateres årlig og forteller om Moss beveger seg i bærekraftig retning. Nøkkeltalene er tallfestet og gjengitt i figur S.2.

side 10 1000 tonn CO2-ekv 400 350 300 250 200 150 100 Moss Målsetning 26% 10% 50 0 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 (1999) (2000) Figur S.1. Utslipp av klimagasser i Moss i forhold til nasjonale mål. 14 12 Inkl industri Eks industri tonn CO2-ekv / innbygger 10 8 6 4 2 0 1991 1997 Figur S.2. Figuren viser klimagass-nøkkeltall for Moss. Den øverste kurven beskriver totale utslipp av klimagasser i Moss målt i CO 2 ekvivalenter per innbygger. Den nederste kurven viser klimagassutslipp eksklusiv industri per person.

side 11 Mål Stortingets mål er: Klimagassutslippene i forpliktelsesperioden 2008-2012 skal ikke være mer enn 1% høyere enn i 1990. Moss kommune vil arbeide aktivt for å bidra til å redusere klimagassutslippene i tråd med dette. Tabell S.1. Mulige klimatiltak i Moss, del A Klimatiltak Moss kommune Fase A, 2001-2005 Ansvar Prosjektnummer gjen-nomføring Kommunen Prosjektnavn Utviklingstrend, "START" Type prosjekt tiltak Energi potensial GWh/år Investering mill. kr CO2 ekv. Gevinst, Moss, 1000 tonn/år CO2 ekv. Gevinst, globalt, 1000 tonn/år Kostnad kr / tonn CO 2 ekviv. 1 Enøk, kommunale bygg Ytterligere enøk 1,5 2,5 0,2 0,4 1092 2 Enøk, undervisning på skoler 6 + 9. Klasse 2,5 1,5 0,7 0,7 197 3 Enøk, kampanje/agenda 21 målgruppe:innbyggere 5,5 3 1,6 4,8 179 4 Enøk, informasjon Info fra kommunen til byggherrer 6 1,5 0,5 1,6 273 5 Tilskudd for sykling i jobb kr 3,50 pr km syklet, 125000km 0,1 0,4 0,1 0,1 826 6 Elektriske biler i jobb elektriske biler til jobbbruk 4) 0,5 0,5 0,2 0,1 236 7 Tilskudd for sykling: hjem- jobb kr 3,50 pr km syklet, 125000km 0,1 0,4 0,1 0,1 826 8 Fyllestasjon for biodiesel biodiesel på kommunens biler 1 0,5 1,0 1,0 47 Folk Næringsliv Delsum 17 10 4 9 408 21 Vedfyring boliger (10% økning) tilrettelegge infrastruktur/ tilskudd til mer energieffektiv ovn 2,5 4 1,0 1,0 378 22 Enøk boliger & loka agenda 21 holdningsendring, 5% reduksjon 45 5 2,6 5,2 182 23 Fra bil til kollektiv/sykkel. Bedre hyppigere buss og billigere traseer, ruter billett.parkeringsrestriksjoner 80 50 8,0 8,0 590 23 Kompiskjøring til idrett/trening private avtaler. felleskjøring 5 0,3 0,5 0,5 47 24 Kompiskjøring til jobb private avtaler. felleskjøring 5 0,3 0,5 0,5 47 Delsum 138 60 13 15 249 31 Biobrenselkjel, Peterson Bioenergi erstatter olje 110 70 31,7 31,7 209 32 Fjernvarme sentrum nord 1 fra spillvarme Peterson Lineb. 33 Fjernvarme sentrum nord 2 bioenergi fra Regal Mølle 16 32 3,5 3,5 863 34 Fjernvarme sentrum syd spillvarme fra Rockwool AS 35 Fjernvarme Solgård 1 biobrenselkjel 7,7 15,4 2,2 2,2 655 36 Norrøna Vask/Mosseporten Bioenergi/spillvarme fra vaskeri Næringspark 2,4 3 0,7 0,7 410 37 Deponigass til Agrosol metangass 7,8 1,5 2,2 2,2 63 38 Enøk, private næringsbygg 100 enøkanalyser pr år 10 1 0,9 2,0 109 39 Industriell Økologi, Solgård industriell økologi 5 10 1,4 3,4 655 40 Industri, energiledelse optimal energiforvaltning/enøk 5 2,5 0,4 1,0 546 41 Enøk Peterson Lineboard bedriftsinterne tiltak 63 16 5,4 5,4 277 41 Enøk i nærinslivet tiltak i næringslivet + energiledelse 30 10 2,6 6,0 364 Delsum 257 161 51 58 415 SUM inklusive fratrekk for mulighet totalt samvirkende tiltak 402 226 63 77 796 Delmål I tråd med hovedmålet skal Moss kommune: Rullere klimaplanen hvert fjerde år med årlig oppdatering i forbindelse med kommunens handlingsplan. Endrede forutsetninger og erfaringer fra igangsatte og gjennomførte prosjekter innarbeides årlig. Spesielt skal angis: 1) kortsiktige tiltak; konkrete prosjekter som kan iverksettes og gjennomføres i perioden 2001 06 og 2) langsiktige tiltak for perioden 2007 11. ta hensyn til klimaproblematikken i annen plansammenheng gjennomføre tiltak i kommunens egen virksomhet

side 12 oppfordre og være en pådriver til gjennomføring av planen på områder hvor kommunen selv ikke har styringsmulighet. Dette gjelder industri, næringsliv, private bygg, fylkeskommunale/statlige bygg, og befolkningens adferd. Tiltak Tiltaksplanen inneholder konkrete tiltak for å redusere utslipp av klimagasser ned til Kyoto målet for Moss. Tiltakene er framkommet gjennom aktiv medvirkning fra deltakerne i prosjektet. Forslag til aktuelle tiltakspakker i to faser er vist i tabell S.1. og tabell S.2. Lokalt er det ingen løsning å erstatte fossil energi med elektrisitet, da vi i tiden framover må dekke opp vårt økte elektrisitetsbehov ved hjelp av gasskraft eller importert kullkraft. Det er kun mindre bruk av både el og olje og en overgang til nye fornybare energikilder som gir reduserte klimagassutslipp. Dette er framtidens løsninger. Utnytting av spillvarme, fjernvarme, enøk i industrien, mer gang/sykkel/kollektivtransport i stedet for privatbil, bioenergi, enøk i offentlige bygg, biodiesel og elektriske biler i kommunen er noen av tiltakene som er foreslått i Moss. Tabellen gir eksempler på at det i praksis er mulig å redusere klimagassutslippene tilsvarende 140 000 tonn CO 2 enheter dersom alle tiltakene på begge tabellene gjennomføres. Tabell S.2. Mulige klimatiltak, del B i Moss Klimatiltak Moss kommune, Utviklingstrend 3, "KYOTO" Fase B, 2006-2010 Versjon: 22/05-00 AA/STØ Ansvar: Prosjekt Prosjektnavn Type Klimagasskonsekvens for gjenn- nummer prosjekt potensial 1) omføring tiltak 1000 tonn CO2 ekvivalenter Private Kommunen 30 Varmepumpe 2 Varmepumpe, nye bygg utenfor fjernvarmeområder 1 31 Kompiskjøring 2 Kompiskjøring utvikles fra 2,6 til 3,9 personer i hver bil 6,7 32 Restriksjon på olje til oppvarming Begrensninger/forbud mot bruk av olje til oppvarming i bygg 50 33 Solenergi/varmepumper, nye hus Solenergi til varmeproduksjon på alle nye tak, påbud 0,5 34 Solenergi, rehabilitering Solenergi til varme på tak/bygg som rehabiliteres, påbud 0,5 35 Gratis buss Gratis buss 6,7 Delsum 65,4 36 Organisk jordbruk Økt bruk av vekselbruk/ organisk gjødsel i stedet for 1 37 Gjødsel/organisk materiale Råtnetanker og energiutnytting fra gjødsel fra 0,1 38 Ytterligere enøktiltak i Solenergi, varmepumper, bedre isolering, gulvvarme 5 39 Ytterligere tiltak i industri Varmepumper, nytt prosessutstyr, nye 5 Delsum 11,1 Potensial 77 1) verdiene er grovt kalkulert 79,2

side 13 Klimagasser utvikling En beskrivelse av alternative utviklinger viser eksempler på framtidige klimagassutslipp avhengig av de beslutninger klimatiltak som blir gjennomført. Dersom ingen spesielle tiltak blir gjort forventes klimagassutslippet i Moss å bli 10 % mer i år 2011 i forhold til 1990. Denne utviklingstrenden er angitt som DAGENS TREND på figur S3. Dersom tiltakene i tabell S1 blir gjennomført vil utslippet av klimagasser dempes slik det er vist i på utviklingstrenden 2 START. Dersom tiltakene angitt i tabell S1 og tabell S2 blir gjennomført kan reduksjonen i utslipp av klimagasser beskrives med utviklingstrend 3 KYOTO. Figur S.3. peker på mulige utviklingstrender og er ment som en hjelp for politikere i Moss når de velger ambisjonsnivå i sitt klimaplanarbeid. Bystyret har i dag virkemidler til å gjennomføre tiltak knyttet til kommunens egen drift og framtidig planlegging. Det har imidlertid ikke virkemidler til å vedta at alle tiltak skal gjennomføres. Kommunen kan være en pådriver for å bidra til at de enkelte aktører gjennomfører tiltak på sitt område. 350 300 1000 tonn CO2-ekv. 250 200 150 100 50 0 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Dagens trend Start Kyoto Figur S.3. De tre alternative utviklingstrendene er DAGENS TREND, START og KYOTO 2009 2010

side 14 Konklusjon og veien videre Konklusjon Dersom målet Stortinget har vedtatt i Kyoto sammenheng overføres til kommunenivå, viser tallmaterialet at Moss i dag ligger ca. 10 % over dette målet. Dersom ingen spesielle tiltak blir gjort forventes klimagassutslippet i Moss å bli 30 % mer i år 2010 i forhold til 1990. Rapporten peker på mulige utviklingstrender, og er ment som en hjelp for politikere i Moss når de velger ambisjonsnivå i sitt arbeid med tiltak for å redusere utslipp av klimagasser. Det er utredet to klimatiltakspakker. Dersom disse gjennomføres vil klimagassutslippet i Moss kunne senkes under det nasjonale målet; 1% høyere i 2012 i forhold til 1990 På kort sikt er det viktig at Moss kommune sikrer at nye bygg blir forberedt for vannbårne oppvarming slik at de senere kan oppvarmes via fjernvarme Tiltakene i klimaplanen viser en sterk flerfaglig sammenheng mot annen planlegging i kommunen. Tiltak om utnytting av spillvarme i fjernvarmeanlegg vil gi en vinn - vinn situasjon for Moss. Industrien får solgt sin spillvarme til kunder som får miljøvennlig energi til samme pris som alternativet: olje eller el. Kommunen får mindre forurensninger. Et annet eksempel er lokalisering av nye boligområder hvor klimagasskonsekvensene varierer avhengig av transportbehov Klimaplanlegging avhenger også av forhold utenfor kommunen; eksisterende nasjonale rammebetingelser og fylkeskommunalt samarbeid om endring av rammebetingelser. Framtidig CO 2 kvotehandel kan innvirke på kommunale mål for reduksjoner. Planens forslag til tiltak er forutsatt innarbeidet i kommuneplanen og kommunedelplaner f.eks. for sentrum og forutsettes rullert sammen med disse. Tiltakene anbefales innarbeidet i kommunens virksomhetsplan. Veien videre Klimaplanen skisserer mulige tiltak og viser alternative utviklinger i Moss avhengig av hvilke valg kommunestyrer foretar. Tiltakene forutsettes

side 15 gjennomført i et partnerskap mellom næringsliv, innbyggere og kommunen. Kommunen har en viktig rolle som pådriver i partnerskapet. På kort sikt er det viktig at Moss kommune sikrer at nye bygg blir forberedt for vannbårne anlegg slik at de senere kan oppvarmes via fjernvarme. En klimaplan er også avhengig av forutsetninger som bestemmes utenfor kommunen. Samarbeid med nabokommuner og med fylkeskommunen / fylkesmannen, vil øke muligheten for å påvirke statlige rammebetingelser bl.a. for statlige støtteordninger. Eksempler på dette er enøk-kampanjer, kollektivtransport strengere parkeringspolitikk, og bompengeringer. Et aktivt samarbeid med fylkeskommunen og staten er derfor nødvendig på veien videre. Klimaplanen skisserer i grove trekk de muligheter som eksisterer. Neste skritter å utarbeide detaljplaner for foreslåtte tiltak. En varmeplan med detaljerte økonomiske beregninger av varmesentraler og fjernvarmetraseer foreslås utarbeidet. Kommunen bør være initiativtaker og samarbeide med næringslivet for å utarbeide en slik plan. For å måle om Moss kommune beveger seg i bærekraftig retning er nødvendig for å kunne måle utviklingen. Nøkkeltall 2 som kan måle utviklingen bør beregnes og publiseres jevnlig. Planens forslag til tiltak er forutsatt innarbeidet i kommuneplanen og kommunedelplaner f.eks. for sentrum og forutsettes rullert sammen med disse. Tiltakene anbefales innarbeidet i kommunens virksomhetsplan. En klimaplan er en dynamisk plan som bør rulleres hvert 4. år, og årlig oppdateres med endrede forutsetninger og gjennomførte tiltak. Klimaplanen skisserer mulige tiltak og viser alternative utviklinger i Moss avhengig av hvilke valg som foretas. Mange av tiltakene er utenfor bystyrets beslutningsområde, men tiltakene kan gjennomføres ved en aktiv pådriverrolle fra kommunens side. En klimaplan er også avhengig av forutsetninger som bestemmes utenfor kommunen. På veien videre er det nødvendig med et aktivt samarbeid med fylkeskommunen og staten for å utnytte og påvirke endringer i rammebetingelsene. 2 Eksempel på slike nøkkeltall er: 1) totalt årlig CO2 utslipp per innbygger og 2) totalt årlig CO2 utslipp eks industri per innbygger.

side 16 Innledning Utfordringen Mengden klimagasser i atmosfæren øker, som følge av menneskeskapte utslipp. Det fører til at atmosfæren fanger opp mer av varmestrålingen fra jorda, noe som igjen vil gi økning i den globale middeltemperaturen. Dette kalles den menneskeskapte drivhuseffekten. (CICERO 2000). En temperaturøkning ved jordoverflaten vil kunne endre nedbørsmønstre og vindsystemer, forflytte klimasoner og heve havnivået. Disse endringene vil kunne få svært alvorlige effekter på naturlige økosystemer og samfunnet. (Stm. 8 99/00). For Østlandet forventer Meteorologisk Institutt en grad økning i gjennomsnittstemperaturen, mer regn og ekstreme værsituasjoner. Dette har Moss sett eksempel på i år 2000. Faren for alvorlige menneskeskapte klima-endringer er kanskje den største miljøutfordringen verden har stått overfor. Hva er klimagasser? Det er seks klimagasser: karbondioksid (CO 2 ), metan (CH 4 ), lystgass (N 2 O), perfluorkarboner (PFK), svovelhexafluorid (SF 6 ) og hydrofluorkarboner (HFK). Gassene dannes som følger: 1. karbondioksid (CO 2 ) skyldes i hovedsak forbrenning av fossil energi til oppvarmingsformål og transport 2. metan (CH 4 ) skyldes utslippene fra petroleumsvirksomheten og økning av utslipp fra landbruk og avfallsdeponier. 3. lystgass (N 2 O) stammer fra landbruk og ca. 1/3 fra gjødselproduksjon. Utslippet av lystgass fra kjøretøy er sterkt økende, noe som skyldes at gassen dannes som et biprodukt i avgasskatalysatorer. Det er svært usikkert om denne trenden vil fortsette, siden nye avgasskrav forventes å ha effekt også på N 2 O. 4. fluorholdige klimagasser (PFK og SF 6 ) fra produksjon av aluminium og magnesium er blitt redusert gjennom 1990-tallet på grunn av forbedringer i prosessteknologi og driftsrutiner. 5. HFK-gasser er foreløpig svært lavt i forhold til utslippene av andre klimagasser, men har økt sterkt i de siste årene etter hvert som gassene har erstattet de ozonnedbrytende gassene KFK og HKFK. I Moss er kun de tre første klimagasser aktuelle.

side 17 Kyotoprotokollen FNs rammekonvensjon om klimaendringer ble vedtatt i Rio i mai 1992 og trådte i kraft 2 år etter. I desember 1997 ble det vedtatt en protokoll under Klimakonvensjonen, Kyotoprotokollen. Denne protokollen er et viktig første skritt i retning av å oppfylle konvensjonens endelige mål om å stabilisere konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren på et nivå som vil forhindre farlig, menneskeskapt påvirkning av klimasystemet. Protokollens mål er å redusere industrilandenes samlede utslipp av de viktigste klimagassene til minst 5 prosent under 1990-nivå i forpliktelsesperioden 2008-2012. Norges forpliktelse i henhold til protokollen er at klimagassutslippene i perioden 2008-2012 ikke skal være mer enn 1 prosent høyere enn i 1990. Protokollen bygger på viktige prinsipper som byrdefordeling (differensierte forpliktelser) mellom land og en kostnadseffektiv oppfyllelse av forpliktelsene på tvers av land, sektorer og klimagasser. Et helt sentralt element i denne sammenhengen er de såkalte Kyoto-mekanismene som åpner for handel med utslippskvoter mellom industriland og ulike former for prosjektbasert samarbeid industrilandene imellom (JI), eller mellom industriland og utviklingsland (CDM). protokollen er enda ikke underskrevet, men Norge arbeider aktivt for dette. Nasjonalt mål: Stortinget har vedtatt følgende strategisk mål: Konsentrasjonen av klimagasser skal stabiliseres på et nivå som vil forhindre skadelig, menneskeskapte påvirkning av klimasystemet. (Stm.8, 99/00, Boks 8.1). Nasjonalt resultatmål: Klimagassutslippene i forpliktelsesperioden 2008-2012 skal ikke være mer enn 1% høyere enn i 1990. (Stm.8, 99/00, Boks 8.1). Kyotoprotokollen er den tilstrekkelig? Kyotoprotokollen representerer et betydelig skritt videre i den internasjonale klimapolitikken, men den er ikke ambisiøs nok (iflg. Stm.8 99-00 s.97) i forhold til det strategiske målet om at konsentrasjonen av klimagasser skal stabiliseres på et nivå som vil forhindre skadelig, menneskeskapt påvirkning av klimasystemet. Konsentrasjonen av de ulike klimagassene i atmosfæren fortsetter å øke som følge av økte utslipp. De globale utslippene av den viktigste klimagassen, CO 2, vil kunne øke med nesten 50% fra 1990 til 2010 som følge av økte utslipp fra utviklingslandene, som i dag ikke har utslippsforpliktelser i henhold til protokollen. Det er derfor behov for større reduksjoner fra industrilandenes side og begrensninger i forhold til forventet

side 18 vekst i utslippene i utviklingslandene (kilde: Stm. 8, 99/00). Det er viktig å merke seg at FNs klimapanel hevder at de klimautfordringer verden står overfor, krever vesentlig større reduksjoner enn det som er fastlagt i Kyotoprotokollen. Den er bare et første skritt.

side 19 2. Status, utslipp av klimagasser i Moss 2.1. Sammendrag og konklusjon Som basis for å finne tiltak for reduserte klimagassutslipp i Moss er det gjennomført en kartlegging av situasjonen i Moss. For å lette framtidig oppdatering er kartleggingen så langt mulig basert på statistikk fra SSB (Statistisk Sentralbyrå). Tallene viser at det er utslipp fra stasjonære forbrenning som gir de største utslippene av klimagasser. Kartleggingen viser at industrien står for mesteparten av den stasjonære forbrenningen, utslippet har økt i perioden 1990 1997, for deretter å reduseres. Økningen kan være knyttet til økt bruk av fossilt fossile brensel som erstatning for elektrisitet 3. Reduksjonen mot slutten skyldes nedleggelse av Moss Glassverk, men også reduserte utslipp fra Peterson Linerboard. 4% av den stasjonære forbrenningen skjer også i husholdningene. Dette utslippet synes å være relativt stabilt. Utslipp fra mobile kilder (transport av folk og varer) er i dag den nest største kilden til klimagassutslipp i Moss og skyldes i hovedsak utslipp fra veitrafikk. Bruk av personbiler er den største kilden (55% i 1997), men bruk av tunge kjøretøy er også en relativt stor kilde (30% i 1997). Den tredje kilden til utslipp, prosessutslipp, er relativt stabil i perioden 1990-1997. De to store kildene til prosessutslipp er utslipp av avfallsdeponigass og utslipp fra landbruket. Dette er i hovedsak utslipp av metangass som har en større potensiell påvirkning på klima enn CO 2. Gassen fra Solgård Avfallsplass tas nå hånd om og forbrennes i fakkel. Deponigass-utslippet i Moss ble med dette kraftig redusert fra 1999. 3 Endrede rapporteringsrutiner med større fokus på bedriftenes rapportering av CO2 utslipp gjør at det er noe usikkerhet i datamaterialet

side 20 Bakgrunn for dataene For å finne tiltak i en klimaplan er det nødvendig å beskrive nå-situasjonen for klimagasser. Kilder til utslipp og utviklingstrender er derfor kartlagt. For å sikre en mest mulig enhetlig bakgrunn for alle tallene er det valgt å ta utgangspunkt i de offisielle statistikkene fra SSB, Statens Forurensingstilsyn (SFT) og nasjonale/regionale transportdata. Disse tallene danner basis for de totale utslippene i Norge. Tallene synes derfor å være de som er best mulig tilgjengelige pr i dag. I den grad man vet at store endringer har skjedd i den senere tid, er det tatt høyde for dette i trendfremskrivninger. Dette er i hovedsak knyttet til nedlegging av Moss Glassverk og utnytting av deponigass fra Solgård Avfallsplass. Utslipp av klimagasser Norges mål Figur 2-1 viser det faktiske utslipp av klimagasser i Norge i forhold til målsetningene basert på forpliktelser i henhold til Kyoto-avtalen. Figuren viser at vi allerede i 1999 har ett utslipp av klimagasser som ligger ca 10% over det nivået Norge har forpliktet seg til å komme ned på innen år 2010. Figuren viser også hvor stort utslippet i Norge vil bli dersom dagens trend fortsetter og det bygges gasskraftverk i Norge. Kilde: Stortingsmelding nr. 8, 1999-2000 Figur 2.1 Klimagasser fra Norge

side 21 For Norge totalt er det utarbeidet er oversikt over kildene til utslipp og hvordan utviklingen har vært i perioden 1990-1997. Oversikten er hentet fra Stortingsmelding nr 8, 1999-2000 og gjengitt i figur 2-2. Kilde: Stortingsmelding nr. 8, 1999-2000 Figur 2.2 Venstre: fordelt på ulike kategorier av brukergrupper i 1997 Høyre: prosentvis endret utslipp i perioden 1990-1997 Figur 2-2 viser at fyring står for 15% av utslippet, petroleumsvirksomheten for 20%, Landbasert industri for 21% osv. Figuren viser også at petroleumsvirksomheten har hatt størst økning (ca 40% økning)i utslipp av klimagasser i perioden. Når denne virksomheten i tillegg står for 20% av totalutslippet er dette viktig. Også luftfarten har hatt en stor økning, 30%. Denne virksomheten står dog for en vesentlig mindre del av totalutslippet. Bare landbasert industri har hatt en reduksjon i sine utslipp i perioden. Dette kan skyldes to faktorer, at industrien har tatt problemet alvorlig og innført tiltak, i tillegg til at det har vært redusert aktivitet i landbasert industri. Totale utslipp av klimagasser i Moss Dersom man antar at bidraget fram Moss til reduserte utslipp av klimagasser skal følge den norske målsetningen (1% over 1990-nivå) kan man synliggjøre hvilken reduksjon i klimagasser som Moss må forestå for at Norge skal kunne opprettholde sine forpliktelser. En slik antagelse er vist i figur 2.3.

side 22 1000 tonn CO2-ekv 400 350 300 250 200 150 100 Moss Målsetning 26% 10% 50 0 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 (1999) (2000) Kilde: SSB, Utslipp til luft, Moss Trend videreført fra 1997 til 2000 Figur 2.3 Utslipp av klimagasser i Moss i forhold til nasjonale mål For å illustrere en reduksjon i klimagassutslipp i Moss - som i % er like stor som det Stortinget har vedtatt for Norge - er den horisontale streken lagt inn i figur 2-3. Figuren illustrerer at det i Moss bør skje en reduksjon i utslipp av klimagasser i størrelsesorden 26% av 1997-nivå dersom det norske Kyoto målet skal nås. Dette med basis i de tall for utslipp som er registrert i SSBs datasett. SSBs tall for utslipp av klimagasser er i hovedsak basert på rapportert forbruk av energiprodukter. SFTs tall for utslipp av klimagasser fra konsesjonsbelagt industri, er basert på industriens egen rapportering og er vist sammen med totalutslipp for Moss i figur 2-4. Den store økningen i SFTs tall (nedre kurve) i 1996 i utslipp fra konsesjonsbelagt industri skyldes at enkelte bedrifter ikke hadde rapportert CO 2 før denne tid. Det rapporterte utslippet samstemmer godt med økning i utslipp i SSBs tall. Det er grunn til å anta at rapportering av forbrukte energiprodukter har skjedd parallelt med rapportering av CO2, og at dette er grunnen til at CO2 utslippet som sådan var sterkt økende i 1996. Data var for årene 1998 og 1999 ikke tilgjengelig på kartleggingstidspunktet. Det ble derfor antatt en generell økning på 1% i utslipp i perioden 1997-2000. Det har imidlertid skjedd store endringer i industrivirksomheten i Moss i perioden etter 1997. Utslipp fra Solgård Avfallsplass er tas vare på og

side 23 brennes. Utslippet ble dermed kraftig redusert fra 1999. Moss Glassverk ble lagt ned i 1999. Utslippene som ble rapportert til SFT fra Moss Glassverk ble redusert med ca 2500 tonn i 1998 og de siste 4500 tonnene fra Moss Glassverk ble rapportert i 1999. Utslippene som er rapportert fra industrien svinger grunnet vekslende energikilder i produksjonen. Dette avhenger av prisforholdet olje/el. Disse vekslingene er i varetatt etter 1997 i kurven. Spesielt kommer dette fram i 1999 der for eksempel utslippet fra Peterson Linerboard ble redusert med 26000 tonn CO2 ekvivalenter. Oppsummert medfører disse endringene i virksomheten i Moss drastiske reduksjoner i CO2. En slik trendfremskrivning er svært usikker, men vil medføre at utslippene av klimagasser i Moss må reduseres i størrelsesorden 10% i forhold til dagens nivå. 400 350 Moss totalt Konsesjonsbelagt industri 300 1000 tonn CO2-ekv 250 200 150 100 50 0 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 Kilde: Moss totalt: SSB, Utslipp til luft, Moss Konsesjonsbelagt industri: SFT, faktisk rapporterte tall Figur 2.4 Utslipp av klimagasser i Moss i forhold til rapporterte utslipp fra konsesjonsbelagt industri. For å synliggjøre hvilke kilder som har størst potensiale for forbedring/ reduksjon er hovedkildene til utslipp av klimagasser synliggjort i 2-5.

side 24 250,0 1000 tonn CO2-ekvivalenter 200,0 150,0 100,0 50,0 0,0 Stasjonær forbrenning Prosessutslipp Mobile kilder Kilde: SSB, Utslipp til luft, Moss Figur 2.5 Utslipp fra ulike kategorier av brukergrupper, Moss Figuren viser at utslippet fra stasjonær forbrenning er klart størst. I det følgende er hovedkildene splittet opp for å vise hva de består av. Stasjonær forbrenning CO2-ekvivalenter, Stasjonær forbrenning fordelt på kilder 0 % 4 % 0 % 2 % 1 % Industri Offentlig tjenesteyting Privat tjenesteyting Primærnæring Privatehusholdninger Forbrenning avfall og deponigass 93 % Kilde: SSB, Utslipp til luft, Moss Figur 2.6 Utslipp fra stasjonær forbrenning fordelt på sektorer

side 25 Siden industrien står for hoveddelen av forbrenningen, som også er den største kilden til utslipp av klimagasser, er industrien den største bidragsyter i Moss. Dette er vist på figur 2-6. Utslipp fra private husholdninger er også en kilde av en størrelsesorden som er verd å merke seg. Offentlig tjenesteyting er relativt liten i forhold til industri. Dette gjenspeiler at Moss er en typisk industrikommune. Mobil forbrenning 15 % 1 % CO2-ekvivalenter, Mobil forbrenning 1997 Fordelt på kilder 12 % 0 % Veitrafikk Snøscooter Motorredskap 0 % Jernbane 72 % Skip og båter UTENRIKS SJØFART Kilde: SSB, Utslipp til luft, Moss Figur 2.7 Utslipp fra mobile kilder fordelt på kjøretøykategorier Av mobile kilder er det som vist på figuren, veitrafikk som bidrar til størst utslipp av klimagasser. Splitter man opp veitrafikk på aktuelle kilder for man en fordeling som i figur 2.7

side 26 1 % CO2-ekvivalenter, Veitrafikk 1997 Fordelt på kilder 30 % Personbiler Andre lette kjøretøyer 55 % Tunge kjøretøyer Moped og MC 14 % Kilde: SSB, Utslipp til luft, Moss Figur 2-8 Veitrafikk fordelt på kilder Dersom man antar at privat bilkjøring i Moss følger mønsteret for bilkjøring i Østfold, kan man vise hvordan utslippene fordeler seg på ulike formål for kjøreturen. Denne fordelingen er vist i figur 2-8. Helge- og feriekjøring (2) Annen kjøring Uoppgitt Til og fra arbeid Til og fra friluftsområder, indretts- og organsiasjonsakt., besøk hos slekt og kjente Til og fra butikker, off.kontorer, lege I arbeid Til og fra skole/barnehage Kilde: SSB, Tabell 5, Kjørte km etter formål, Østfold Figur 2.9 Utslipp fra kjøring med privatbil fordelt på formål med kjøreturen. Figuren viser at kjøring til og fra arbeid og til og fra fritidsaktiviteter alene står for ca 50% av utslippene fra privatbilene i kommunen. I tillegg gir kjøring

side 27 til og fra skole/barnehage, butikker, offentlige kontorer og leger, samt helgeturer og kjøring i arbeid store deler av utslippet. Det er gjort undersøkelser om ulike formål med kjøreturen. Gjennomsnittelig antall personer i bilen er vist i tabellen nedenfor (SSB, Tabell 7, personbelegg etter formål, fylke). Område Personbelegg Formål med kjøring I alt Til og fra arbeid I arbeid Til og fra skole/ barnehage Til og fra butikker, offentlige kontorer, lege Til og fra friluftsområder, idretts- og organsiasjonsakt., besøk hos slekt og kjente Helge- og feriekjøring (2) Annen kjøring Norge 1,78 1,23 1,32 1,87 1,78 2,10 2,48 1,91 Østfold (1) 1,82 1,31 1,4 1,82 1,78 2,02 2,64 1,93 Prosessutslipp Den tredje kilden til utslipp av klimagasser er prosessutslipp. I henhold til SSBs statistikk er utslipp av deponigass fra avfallsdeponi som er den største bidragsyter til utslipp av klimagasser i Moss (2700 tonn i 1997 fordelt på Solgård og Trolldalen). Deponigass er i hovedsak metan som har et potensiale for påvirkning på global klimaendring som er 21 ganger så stort som CO 2 (MD, 1999). Utslippet fra Solgård Avfallsplass representerte tidligere det største utslippet i denne kategorien, men dette er som tidligere nevnt tatt hånd om i et metangassanlegg på fra 1999. Nøkkeltall for klimagassutslipp Figur 2.10 viser klimagass-nøkkeltall for Moss. Den øverste kurven beskriver totalt utslipp av klimagasser i Moss målt med CO 2 ekvivalenter per innbygger. For å eliminere industrien, er det på den nederste kurven på figuren, vist klimagassutslipp eksklusiv industri per person pr år i perioden 1991 1997. Nyere data enn 97 er ikke tilgjengelig pr mars 2001. Nøkkeltallene beskriver utviklingen og blir en viktig målestokk dersom tiltak blir satt inn for å redusere klimagassutslipp i Moss. Utslipp eksklusive industri beskriver innbyggerens gjennomsnittlige klimagassutslipp og kan sammenliknes med andre kommuner. Bilag 5 beskriver ytterligere nøkkeltall for å beskrive bærekraftig utvikling.

side 28 tonn CO2-ekv / innbygger 14 12 10 8 6 4 2 0 Inkl industri Eks industri 1991 1997 Figur 2.10 Klimagass-nøkkeltall for Moss. Den øverste kurven beskriver totalt utslipp av klimagasser i Moss målt med CO2 ekvivalenter per innbygger. For å eliminere industrien, er det på den nederste kurven på figuren, vist klimagassutslipp eksklusiv industri per person pr år i perioden 1991 1997.

side 29 3. Mål for Moss Lokale tiltak eller kvotehandel? I innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Norges oppfølging av Kyotoprotokollen (Innst.S.nr.233 (1997-1998), er et bredt flertall i komiteen enig om følgende: "Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene i Fremskrittspartiet, viser til at Kyoto-protokollen bare er et første skritt. De land som tar de nødvendige omstillingene tidlig, vil kunne få et teknologisk forsprang. (...) Flertallet vil vise til at klimaproblemene i hovedsak skyldes bruk av fossilt brensel. Utfordringen knyttet til å redusere klimagassutslipp er derfor overgang fra fossile til fornybare energikilder. Samtidig krever det en endring i vårt forbruksmønster." Videre blir det i innstillingen slått fast at de fleksible gjennomføringsmekanismene i Kyoto-protokollen bare skulle være et supplement til nasjonale tiltak.» ( Innst.S.nr.122, 1999-2000). I disse og andre dokumenter oppfordres til å ta et lokalt engasjement. Mål for klimagassutslipp i Moss Hovedmål Stortingets mål er: Klimagassutslippene i forpliktelsesperioden 2008-2012 skal ikke være mer enn 1% høyere enn i 1990. Moss kommune vil arbeide aktivt for å bidra til å redusere klimagassutslippene i tråd med dette. Delmål I tråd med hovedmålet skal Moss kommune: Rullere klimaplanen hvert fjerde år med årlig oppdatering i forbindelse med kommunens handlingsplan. Endrede forutsetninger og erfaringer fra igangsatte og gjennomførte prosjekter innarbeides årlig. Spesielt skal angis: 1) kortsiktige tiltak; konkrete prosjekter som kan iverksettes og gjennomføres i perioden 2001 06 og 2) langsiktige tiltak for perioden 2007 12. ta hensyn til klimaproblematikken i annen plansammenheng gjennomføre tiltak i kommunens egen virksomhet

side 30 oppfordre og være en pådriver til gjennomføring av planen på områder hvor kommunen selv ikke har styringsmulighet. Dette gjelder industri, private bygg, fylkeskommunale/statlige bygg, og befolkningens adferd. Lokalt er det ingen løsning å erstatte fossil energi med elektrisitet, da vi i tiden framover må dekke opp vårt økte elektrisitetsbehov ved hjelp av gasskraft eller importert kullkraft. Det er kun mindre bruk av både el og olje og en overgang til nye fornybare energikilder som gir reduserte klimagassutslipp. Dette er framtidens løsninger: utnytting av spillvarme, fjernvarme, enøk i industrien, gang/sykkel kollektivtransport i stedet for privatbil, økt bruk av bioenergi til erstatning for olje, enøk i offentlige bygg, biodiesel og elektriske biler i kommunen er aktuelle tiltak.

side 31 4. Tiltak Tiltaksgrupper Lokalt er det ingen løsning å erstatte fossil energi med elektrisitet, da vi i tiden framover må dekke opp vårt økte elektrisitetsbehov ved hjelp av gasskraft eller importert kullkraft. Det er kun mindre bruk av både el og olje og en overgang til nye fornybare energikilder som gir reduserte klimagassutslipp. Dette er framtidens løsninger. Utnytting av spillvarme, fjernvarme, enøk i industrien, mer gang/sykkel kollektivtransport i stedet for privatbil, bioenergi, enøk i offentlige bygg, biodiesel og elektriske biler i kommunen er noen av tiltakene som er foreslått i Moss. Ideer til tiltak i klimaplanen er utviklet i prosjektgruppa i løpet av prosjektperioden. Ideene er gruppert i to: * Konkrete prosjekter * Øvrige tiltak Konkrete prosjekter I det følgende er tiltakene i klimaplanen oppdelt grupper og forklart verbalt. A. Kommunens egen virksomhet Enøk, kommunale bygg Moss kommune har pr 2001 en aktiv enøk aktivitet. Formannskapet vedtok 8/6-200 å utarbeide enøk-planer hvert 4. år. Dette tiltaket referer til pågående og framtidig enøk i kommunens egne bygg. Tiltak kan gjennomføres i samarbeid med Enøksenteret Østfold. Enøk, undervisning. Kompetansebygging om klimaproblematikk og enøk foreslås for elevene i grunnskolen i Moss i 6 9 klassetrinn Enøk, kampanje/agenda 21 Kommunen forutsettes her å sette iverk tiltak mot befolkningen. Et opplegg mot velforeninger med informasjon og holdningsskapende virksomhet kan gjøres i sammenheng med LA 21 virksomhet. Dette tiltaket vil ha synergieffekt med tiltak 2. Tiltak kan gjennomføres i samarbeid med Enøksenteret Østfold.

side 32 Enøk, informasjon til byggherrer Kommunen forutsettes her å gå aktivt ut med informasjon mot byggherrer i forbindelse med tomteoverdragelser/søknad om fasadeendring, byggetillatelser etc. Tiltak kan gjennomføres i samarbeid med Enøksenteret Østfold. Tilskudd for sykling i jobb I dette tiltaket forutsettes det at kommunen betaler egne ansatte for å sykle til møter eller reise kollektivt i stedet for å kjøre bil. Det er forutsatt at kommunen betaler kr 3,50 pr km og at det i dag er 125000km som egner seg for substitusjon fra bil til sykkel eller kollektivtransport. Elektriske biler i jobb Kommunen kjøper inn elektriske biler som anvendes på reiser som ikke egner seg for sykling/kollektiv. Hjemmesykepleien er et eksempel. Tilskudd for sykling: hjem- jobb Kommunen betaer ansatte for å sykle eller gå til jobb i stedet for å kjøre bil. Dette tiltaket er urettferdig mot de som allerede går eller sykler. Det er forutsatt at kommunen må betale kr 3,50 pr km syklet og at det er 125000km som er egnet for en slik substitusjon. Fyllestasjon for biodiesel Det finnes i dag biodiesel å få kjøpt. Den er foreløpig importert, men prøve produksjon av biodiesel er i gang på Hadeland. Biodiesel kan fylles rett på vanlige dieselbiler og motorene avgir ingen CO2 som skal regnes som klimagass. Kommunen kan arrangere en fyllestasjon i samarbeid med et oljeselskap. Dette trenger kun små investeringer; gummislanger i drivstoffsystemet på eldre biler må byttes ut. B. Innbyggere i Moss Vedfyring boliger Kommunen forutsettes å gi tilskudd til mer energieffektive vedovner. Alle nye ovner er av en slik type fordi gjeldende forskrifter krever dette. Landbrukskontoret /bondelaget forutsettes å tilrettelegge infrastruktur og drive noe informasjonsvirksomhet slik at folk fyrer mer med ved. 10% økning er anslått.

side 33 Enøk boliger & loka agenda 21 I dette tiltaket forutsettes det en oppfølging i de 1000 hjem som følge av de andre aktiviteter som er igangsatt. Kommunen forutsettes å bidra til at eldre boliger i byen termograferes. Denne metoden viser punkter i vinduer eller vegger som mangler isolasjon eller tetting. 5% reduksjon av energiforbruket i heimen er forutsatt som gevinst. Fra bil til kollektiv/sykkel. Bedre traseer for kollektivtransport, hyppigere avganger og bedre koordinering mellom jernbane/ferge er forutsatt i dette tiltaket. Sykkeltraseer utbygges og det tilrettelegges for god framkommelighet for fotgjengere, syklister og rullestoler. Det tilrettelegges for dårligere framkommelighet for biler samtidig som de tas hensyn til at handikappede som er avhengig av bil komme fram. Parkeringsrestriksjoner innføres i Moss sentrum. Tiltaket forutsettes å gi billigere kollektivbilletter siden flere reiser kollektivt. Kompiskjøring til idrett/trening og andre arrangementer Kommunen tar initiativ til en kampanje i idrettsforeninger og andre private lag for kompiskjøring. Kompiskjøring til jobb Byens næringsliv i regi av næringslivsorganisasjoner som NHO, LO, og industriforeningen. En kampanje igangsettes i samarbeid med ansatte. C Næringslivet Biobrenselkjel, Peterson En biobrenselkjel basert på flis og bark bygges på Peterson Linerboard. Det forutsettes at bedriften får noe tilskudd gjennom eksisterende statlige ordninger slik at tiltaket blir indifferent for Peterson sett fra et økonomisk synspunkt. Bioenergi vil da erstatte olje og utslipp av klimagasser stopper. Regal Mølle har fått et slikt tilskudd og er i gang med å prosjektere en bioenergikjele. Spillvarme/fjernvarme i sentrum Fjernvarme/spillvarme: vinn vinn Moss er i en unik situasjon med hensyn på en massiv utbygging av flere sentrumsnære områder i år 2001. Store områder skal bebygges eller fornyes. Nært forestående prosjekter framgår av Tabell 2 i bilag 6 (2001 2006). Prosjektnummer korresponderer med nummer på kart 1. Tabell 3 i

side 34 bilag 6 viser ytterligere byggprosjekter i Moss (2007 2012), disse er imidlertid usikre og kun basert på meningsutveksling tilknyttet planarbeid i Moss. I tillegg kommer eksisterende bebyggelse som allerede har vannbårne anlegg og lett kan konverteres til fjernvarme (tabell 4, bilag 6). I Solgård industriområde er det foreslått tre nærvarme/fjernvarmeanlegg. Disse er spesifisert i tabell 5 i bilag 6 og framgår av kart 2 i etterfølgende sider. Alle fjernvarmeprosjektene er summert i Tabell 4.1. Leverandører av varme i sentrumsnære områder i Moss Aktuelle leverandører av spillvarme er kontaktet og har gitt positiv respons på samarbeid. Disse er : A. Regal Mølle AS, tilgjengelig bioenergi til eksterne formål: 1 MW B. Rockwool AS: ukjent mengde, (kvantifisering pågår) C. Peterson Linerboard: svært store ressurser, eksempel: 10-15000 m 3 spillvann med 35 o C pr døgn. I tillegg er det enorme ressurser tilgjengelig fra havet: Værla og Sundet ligger strategisk til for slik utnyttelse. Dette er en langsiktig sikkerhet hvis leverandørene av spillvarme faller ut. To varmepumpeanlegg basert på energi fra Sundet er under bygging; Møllebyen og Fleisher Brygge (i regi av Statoil). Fjernvarme sentrum nord 1 Tiltaket forutsetter at det etableres fjernvarme/nærvarmeanlegg basert på spillvarme fra Peterson Linerboard. Anlegget kan forsyne nybygg og eksisterende bygg i Moss med varme. Anlegget kan koples sammen med tiltak 33 og 34, men det kan vise seg lettere å realisere tre mindre anlegg. Tiltaket forutsetter at det etableres fjernvarme/nærvarmeanlegg basert på bioenergivarme fra Regal Mølle og spillvarme fra Peterson. Anlegget kan forsyne nybygg og eksisterende bygg i Moss. Fjernvarme sentrum nord 2 Tiltaket forutsetter at det etableres fjernvarme/nærvarmeanlegg basert på bioenergivarme kun fra Regal Mølle. Anlegget kan forsyne nybygg og eksisterende bygg i Moss. Anlegget kan koples sammen med tiltak 32 og 34, men det kan vise seg lettere å realisere tre mindre anlegg. Fjernvarme sentrum syd Tiltaket forutsetter at det etableres fjernvarme/nærvarmeanlegg basert på spillvarme fra Rockwool AS Anlegget kan forsyne nybygg og eksisterende bygg i Moss, f.eks. Glassverkområdet. Anlegget kan koples sammen med tiltak 33 og 34, men det kan vise seg lettere å realisere tre mindre anlegg.