SØRLANDSK LÆRERSTEVNE 22. OKTOBER 2010. Sørlandsk lærerstevne



Like dokumenter
2 dager - regning som grunnleggende ferdighet

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Invitasjon. En god start. - norsk, matematikk og engelsk trinn. Oslo Bergen Stavanger Trondheim Tønsberg Kristiansand Tromsø Fredrikstad

Bergen Ålesund Hamar Drammen Trondheim Oslo Kristiansand. Kursinvitasjon En god start. i norsk og engelsk for trinn

Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008

Regning som grunnleggende ferdighet, Akershus Fylkeskommune

ÅRSPLAN Trygghet og glede hver dag!

Framtidens barnehage

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Utvikling av informasjonskompetanse hos elever på barnetrinnet

ÅRSPLAN FOR VESTVIKHEIA BARNEHAGE 2014

Digital kompetanse. i barnehagen

BREDSANDKROKEN BARNEHAGE

STRATEGISK PLAN BØNES SKOLE

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs

Erfaringer med kartlegging av flerspråklige elever i skolen

Regional kursdag 27. november 2009

Realfag. Invitasjon. Gyldendals realfagsdager april 2015 Gyldendalhuset, Oslo

Kompetanseplan For kommunale og private barnehager i Ski kommune

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Fra vegring til mestring

Årvoll. Kurs og tilbud for fjerde trinn høsten 2015!

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage

Fra kaos til mestring

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

Matematikk - veilednings- og støttemateriell

Fra vegring til mestring

Studieplan 2016/2017

Barnehagens progresjonsplan

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Etterutdanning for lærere og ledere i norskopplæringen og grunnskoleopplæring for voksne. 26. og 27. oktober 2015 Scandic Ishavshotel Tromsø

5. OKTOBER. Studiesenter RKK Ytre Helgeland Tlf: mail:

Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage

LOKAL LÆREPLAN Vestre Jakobeslv FAG: Norsk 8. klasse

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen

Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger

Aktivitetstilbud Base Maks høst 2019

ÅRSPLAN. Fag: Engelsk fordypning Lærer: Lise Maria Flåm/Ina Hernar. 10. trinn 2016/2017 Læreverk: On the Move 3

Årsplan barnehage. Her kan bilde/logo sette inn. Bærumsbarnehagen

Kvalitetsplan for SFO i Porsgrunn kommune

Studieplan 2018/2019

Gjennom vår måte å formidle kunnskap og erfaring på, garanterer vi at dere vil få utbytte av våre kurs og workshops.

" JEG KAN! " PERIODE:VÅR Januar, Februar, Mars, April, Mai.

Fladbyseter barnehage 2015

Studieplan 2017/2018

SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG

PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN

Årsplan Båsmo barnehage

Plan for Sønnavind

Kurstilbud fra PPt for videregående opplæring Høsten 2011/våren 2012

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet 2

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

-den beste starten i livet-

Kompetanseutvikling i utdanningene.

Vær sett med barns øyne

NATUR, MILJØ OG TEKNIKK HVA GJØR VI I BARNEHAGEN? BARNEHAGENS MÅL

Glede er å oppleve å bli respektert og føle at jeg får brukt min kompetanse og at min stemme blir hørt i fellesskapet.

Tiltaksplan Tett på realfag. Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen ( )

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Plan for Vestavind høsten/vår

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015

Kvalitet i barnehagen mer en rett til plass. Betty Steinsvik, UiT-Norges arktiske universitet, 2017

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

Studieplan 2016/2017

Årsplan Venåsløkka barnehage

Helsefremmende arbeid, danning og demokrati, barnehagen som kulturarena LOKAL RAMMEPLAN FOR BARNEHAGENE I LEVANGER KOMMUNE

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu. Vår 2011

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved:

Marianne Gudem Barn av regnbuen. Solvang skole Pedagogisk plattform

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved:

20 ÅR ETTER HVPU REFORMEN

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012

Hvordan jobber vi på avdelingen:

Årsplan 2018/2019 Enhet Raet barnehager

L ÆRERUTDANNING. Bærekraftig, internasjonal & mangfoldig 3-ÅRIG BACHELORGRAD

Entreprenørskap i valgfagene - Idéhefte. Produksjon av varer og tjenester

Drama og kommunikasjon - årsstudium

Årsplan for L A N G N E S B A R N E H A G E

2NK27 Norsk. Emnekode: 2NK27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk

Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017)

Tospråklig assistanse i barnehagen

- et godt sted å være - et godt sted å lære

Health Check. Opplæring tilpasset deg. Åpne kurs. Opplæring på din skole. Webopplæring. Veiledning fra rådgiver

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN

Overordnet handlingsplan

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge?

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune

2PT27 Pedagogikk. Emnekode: 2PT27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk

Kommunale barnehager. Enhet for skole og barnehage. - Åpner dører mot verden og framtida!

Tiltaksplan Tett på realfag Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen ( )

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING. Våre tiltak

JEG KAN! " PERIODE: Januar-Mai MÅL: Skogen som læringsarena

Fagfornyelsen veien videre. Hva skjer med de nye læreplanene? Hvor er digital kompetanse i fremtidens skole? Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet

LANGMYRA OG BANEHAUGEN BARNEHAGER Årsplan 2017

Transkript:

SØRLANDSK LÆRERSTEVNE 22. OKTOBER 2010 Sørlandsk lærerstevne Kristiansand 1

Innhold Velkommen 4 Praktisk informasjon 5 Styret 6 Hilsen fra rektor 7 Læremiddelutstilling 8 Åpningsforedrag 9 Kursoversikt 11 Kursoversikt etter målgruppe 13 Kursbeskrivelser 19 Invitasjon til konferanse 59 Annonser 60 2 3

VELKOMMEN TIL SØRLANDSK LÆRERSTEVNE 2010 På vegne av styret i Sørlandsk Lærerstevne ønsker jeg alle hjertelig velkommen til årets stevne 22. oktober 2010. Sørlandsk Lærerstevne er en stiftelse som Utdanningsforbundet i Aust-Agder og Vest-Agder står bak, og som har følgende formål: Sørlandsk lærerstevne vil samle ulike yrkesgrupper i barnehage, grunnskole og videregående opplæring for gjennom kurs, foredrag og diskusjon drøfte aktuelle pedagogiske og kulturelle spørsmål. Universitetet i Agder, Kristiansand, er den naturlige arena for stevnet. Stevnedagen starter kl. 08.30 med et åpningsforedrag ved filosof Henrik Syse som vil utfordre oss på om den årlige målingen og veiingen av utvalgte kunnskaper og ferdigheter hos barna blir viktigere enn selve livet (se egen omtale i katalogen). Etter åpningsforedraget og vrimlingen rundt utstillerne tilbyr vi 59 ulike kurs for ansatte i barnehage, kulturskole, SFO, grunnskole, videregående skole og voksenopplæring. Kursene dekker de fleste fag og fagområder i skole og barnehage. I tillegg tilbyr vi flere fagovergripende og allmenne kurs. Vi har også denne gang et nært samarbeid med UROprosjektet/ABUP. I år har vi dessuten samarbeid med Sørlandet kompetansesenter. I Vrimlehallen blir det læremiddelutstilling, og her kan du få både materiell, informasjon og produktpresentasjoner fra våre mange utstillere. Tidligere og nåværende kollegaer treffer du helt sikkert i Vrimlehallen eller i universitetets flotte kantine. Styret vil rette en stor takk til alle våre samarbeidspartnere som gjør stevnet mulig. Vi vil rette en spesiell takk til Universitetet i Agder, særlig til Avdeling for lærerutdanning som samarbeider nært med oss om kursporteføljen og den praktiske gjennomføringen av stevnet. En takk også til Fylkesmannens utdannings- og familieavdeling i begge Agderfylkene og til Utdanningsforbundet Aust-Agder og Utdanningsforbundet Vest-Agder. praktisk informasjon Årets stevne Sørlandsk lærerstevne arrangeres i Universitetet i Agders lokaler på Gimlemoen 22. oktober 2010. Stevnet inneholder åpningsforedrag ved filosof Henrik Syse, læremiddelutstilling sentralt plassert i Vilhelm Krags hall ( Vrimlehallen ) og i Kafé Kampus, samt en rekke ulike kurs for ansatte i skoler og barnehager. Program 08.30 Åpningsforedrag ved Henrik Syse (se omtale side 11) 08.30 Læremiddelutstillingen åpner 10.00 16.00 Kursene avvikles i løpet av denne perioden 16.30 Stevnet avsluttes Det kan bli endringer i kurstilbudet, men nettstedet www.sorlandsk.no vil alltid være oppdatert. PÅMELDING Ut i fra aktiviteter og arbeidsmåter vil det være antallsbegrensning på 23 av de til sammen 59 kursene på stevnet. For disse kursene gjelder som for 2009 første mann til mølla-prinsippet. Det innebærer at disse kursene lukkes for påmelding etter hvert som de fylles opp. De øvrige kursene vil være åpne for alle som melder seg på, fram til påmeldingsfristen den 8. september. Nytt i år er at det ikke lenger er krav om et sekundært kursvalg ved påmeldingen. Vi anbefaler imidlertid å sette opp et sekundærønske, så du ikke står uten kurstilbud hvis kurset du har valgt, skulle bli avlyst. Det åpnes for påmelding til kursene på www.sorlandsk.no den 14. juni kl. 12.00. Påmelding skjer samlet fra den enkelte skole/barnehage på www.sorlandsk.no. Hver deltaker kan delta på ett kurs. Bekreftelse til kursdeltakerne blir sendt skolen/barnehagen i slutten av uke 39. Du kan i utgangspunktet melde deg på hvilket kurs du vil, men som en veiledning har vi sortert kursene etter målgruppe. Stevneavgift Stevneavgiften er på 300 kr per deltaker. Enkelte kurs har materialkostnader (se kursbeskrivelse). Skolen/barnehagen faktureres i etterkant av stevnet. Bespisning I universitetets studentkantine serveres mat og drikke til en rimelig pris. Kantina har plass til 700 personer og ligger i underetasjen i hovedbygget, i umiddelbar nærhet til læremiddelutstilling og kurslokaler. Mat og drikke inngår ikke i stevneavgiften. Årets kurskatalog er mangfoldig og spennende. Vi håper å se deg på Sørlandsk Lærerstevne 22. oktober. Hilsen Trude Jacobsen styreleder 4 Parkering Det er ca. 600 parkeringsplasser i universitetets nærhet. Parkering skjer på oppmerkede plasser. Spørsmål Spørsmål til arrangøren kan rettes til post-sl@uia.no, eventuelt til universitetets kontaktpersoner (se side 6). 5

Styret i Sørlandsk lærerstevne 2010 Trude Jacobsen, leder Agnes Scott Langeland, nestleder og utstillingsansvarlig Bodil Fjelde, kasserer Hanne Hansson, sekretær Marit N Rosenberg, styremedlem Solfrid Kasti, styremedlem Tor Anders Råbu, styremedlem Samarbeidspartnere Utdanningsforbundet i Aust-Agder og Utdanningsforbundet i Vest-Agder Fylkesmannen i Aust-Agder og Fylkesmannen i Vest-Agder Universitetet i Agder Kontaktpersoner ved Universitetet i Agder Janne Korsgaard, utstillingskoordinator janne.korsgard@uia.no 38141166 / 90759241 Kirsten Ellingsen, påmeldingsansvarlig kirsten.ellingsen@uia.no 38141155 Hilsen fra rektor Kjære lærere og førskolelærere i Agder! Jeg ønsker dere velkommen til Sørlandsk Lærerstevne 2010! Lærerutdanning og forskning på skole og barnehage er en viktig del av UiA s virksomhet. Vi er derfor glade og stolte over at vi nok en gang kan spille en aktiv rolle som medarrangør og vertskap for Sørlandsk lærerstevne. Et samfunn i endring gjør at dere møter nye utfordringer i jobben. Dere bidrar til å iverksette nye planer for barnehagen og skoleverket. Kompetanseutvikling hos det pedagogiske personalet er en helt grunnleggende forutsetning for utvikling i skole og barnehage. Jeg håper derfor at deltakelsen på Sørlandsk lærerstevne kan være et bidrag til en slik utvikling og til å skape lyst og inspirasjon til videre arbeid! Med hilsen Torunn Lauvdal Rektor, Universitetet i Agder Ottar M. Michaelsen, kursansvarlig ottar.michaelsen@uia.no 38141065 Petter Hangeland, kurskoordinator petter.hangeland@uia.no 38141164 Arne Breistein, kurskoordinator arne.breistein@uia.no 38141165 6 7

Læremiddelutstilling Åpningsforedrag ved Henrik Syse Sørlandsk lærerstevne har også i år gleden av å invitere til en stor og spennende læremiddelutstilling. Hele utstillingen er sentralt plassert i Vilhelm Krags hall ( Vrimlehallen ) og i og utenfor studentkantina. NÅR DEN ÅRLIGE MÅLINGEN/VEIINGEN BLIR VIKTIGERE ENN LIVET? Avis i Skolen Esstess-Forlaget as Arbeid med ord, læremidler as Milas as CyberBook as Sørlandet sykehus, Avd. for rus og avhengighet, Regnbuen ARA GAN Aschehoug Elektronisk Undervisningsforlag as Fotoservice as Stortinget Tell forlag as Sløyd-Detaljer Museene i Aust-Agder og Vest-Agder Aschehoug undervisning Fagbokforlaget Edu-Nor AS Lekolar as Trigonor as Norsk Touretteforening Det Norske Samlaget Gyldendal Undervisning Hove Drifts-og Utviklingsselskap AS Høyskoleforlaget Okani Læremidler as Hobby Import Sør as Cappelen Damm grunnskole Skogselskapet i Vest-Agder Fritt valg - 10-årssatsingen for likestilling på Sørlandet Utdanningsforbundet Aust-Agder bibliotek og kulturformidling Kristiansand og Opplands Turistforening Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannen i Vest-Agder Interactive Norway AS GROM as Songvaar Vekst AS Skolen og barnehagen har som en av sine viktige oppgaver å gi barna kunnskap. Da må vi også kunne måle hvor godt vi gjør jobben. Men hvordan skal vi samtidig sikre oss at verdier som ikke er direkte tilknyttet det som kan måles og veies, også blir fremelsket og betont. Ja, hvordan kan vi sikre oss at hvert enkelt barn blir sett og møtt med omsorg? Filosofen Henrik Syse skal reflektere over balansegangene mellom kunnskap og klokskap, mellom kvantitet og kvalitet, mellom opplæring og omsorg. Henrik Syse (f. 1966) er filosof, forsker og forfatter. Hans siste bok, Måtehold i grådighetens tid, kom ut i 2009. Andre av hans bøker er Rettferdig krig? (2003) og Veier til et godt liv (2005), samt flere engelskspråklige bøker. Han er utdannet dr. art. i filosofi fra Universitetet i Oslo. Syse jobber som seniorforsker ved PRIO (Institutt for fredsforskning). Fra 2005 til 2007 ledet han gruppen for eierskap og etikk i Norges Bank Investment Management, som forvalter Oljefondet (Statens Pensjonsfond Utland). Han er ellers en mye brukt foredragsholder. 8 9

Kursoversikt Kursoversikter Kurs nr. 1 Kurs nr. 2 Kurs nr. 3 Kurs nr. 4 Kurs nr. 5 Kurs nr. 6 Kurs nr. 7 Kurs nr. 8 Kurs nr. 9 Kurs nr. 10 Kurs nr. 11 Kurs nr. 12 Kurs nr. 13 Kurs nr. 14 Kurs nr. 15 Kurs nr. 16 Kurs nr. 17 Kurs nr. 18 Kurs nr. 19 Kurs nr. 20 Kurs nr. 21 Kurs nr. 22 Kurs nr. 23 Kurs nr. 24 Kurs nr. 25 Kurs nr. 26 Kurs nr. 27 Kurs nr. 28 Kurs nr. 29 Kurs nr. 30 Kurs nr. 31 Kurs nr. 32 Kurs nr. 33 Læringsmiljø og problemadferd RLE - ny læreplan, nye utfordringer, nye arbeidsmåter Velkommen eller avvist? - Den lydløse og den tydelige mobbingen i barnehage og skole Klovnekurs humor i barnehagen Hvordan styrke leseferdighetene i engelsk? Klasseradio en måte å lære fag på Natur, mat og matematikk Grunnopplæring i matematikk med fokus på begrepslæring Vurdering av tekstkompetanse for elever som har norsk som andrespråk Barns kreativitet og barnehagens rom (den tredje pedagogen) Ute av kontroll? Motoriske vansker hos sårbare barn som ved ADHD eller andre nevropsykiatriske vansker Brysomme elever, eller stille som mus. Hjelp til elever med sammensatte vansker Arbeid med design og arkitektur i Google SketchUp Kunst og håndverk - nye uttrykk i tre Filmanalyse og bildefortellinger. Arbeid med sammensatte tekster på ungdomstrinn og videregående skole Spektroskopiske metoder i kjemi Fysikk til bruk i naturfagundervisning Skolen kan bli mobbefri Klok av bok - nett med vett Elevene som produsenter Læringsrettet vurdering Perspektivtegning i kunst og matematikk Begrepsinnlæring i matematikk knyttet til geometriske former og kunst Kan vi forstå hverandre? En innføring i interkulturell kommunikasjon Verden i dag. Trender i internasjonal politikk Læringssamtalen som verktøy i vurderingsarbeid Aktuelle norsktema i læreplanverket God klasseledelse Bygg og fly drager i en fei Likestillingsarbeid i barnehagen, hvorfor og hvordan Voksne som medskapere av småbarnsleken Med leire i hånden og smil om munnen 10 11

Kurs nr. 34 Kurs nr. 35 Kurs nr. 36 Kurs nr. 37 Kurs nr. 38 Kurs nr. 39 Kurs nr. 40 Kurs nr. 41 Kurs nr. 42 Kurs nr. 43 Kurs nr. 44 Kurs nr. 45 Kurs nr. 46 Kurs nr. 47 Kurs nr. 48 Kurs nr. 49 Kurs nr. 50 Kurs nr. 51 Kurs nr. 52 Kurs nr. 53 Kurs nr. 54 Kurs nr. 55 Kurs nr. 56 Kurs nr. 57 Kurs nr. 58 Kurs nr. 59 IKT i barnehagen - verksted Hvordan gi liv til figurer, dukker og objekter Egenledelse og mestring hos barn under skolealder Læringsstier og matematikkvansker Tov videre. For deg som kan litt fra før Cohesion and coherence in English writing Profesjonsutvikling - politiske endringer og barns sosialiseringsarena Så blekket spruter! - veiledet skriving Skriving som grunnleggende ferdighet på ungdomstrinnet Språklek. Stimulerende språkøvelser i barnehagen Hvordan kan vi bruke autentiske samtaler i fremmedspråkundervisningen? Teaterlek Tegne med tråd Aktiv språk- og begrepsinnlæring. Grunnleggende norsk for minoritetsspråklige barn i grunnskolen Praktisk filosofi i skolen Den første lese- og skriveopplæringen og veiledet lesing Praktisk kurs i teambuilding Hva lærer vi av å spise en rein? Smykker og ull. Lek og lær på museum! Matematikkvansker: hva er det - og hva kan skolen gjøre for å avklare vanskene i samarbeid med PPT? Fra informasjon til inspirasjon. Språkstimulering med Karlstadmodellen Metalldyr og rullestein-smykker Spill, sang og dans i skolen Matematikk i barnehagen. En undrende og spørrende tilnærming til antall, rom og form Barn og kosthold (2 timer) + mat på tur (3 timer) (teoretisk og praktisk) Få musikken ut av kroppen! KURS ETTER MÅLGRUPPE Barnehage Kurs nr. 3 Velkommen eller avvist? - Den lydløse og den tydelige mobbingen i barnehage og skole Kurs nr. 4 Klovnekurs humor i barnehagen Kurs nr. 10 Barns kreativitet og barnehagens rom (den tredje pedagogen) Kurs nr. 30 Bygg og fly drager i en fei Kurs nr. 31 Likestillingsarbeid i barnehagen, hvorfor og hvordan Kurs nr. 32 Voksne som medskapere av småbarnsleken Kurs nr. 33 Med leire i hånden og smil om munnen Kurs nr. 34 IKT i barnehagen - verksted Kurs nr. 35 Hvordan gi liv til figurer, dukker og objekter Kurs nr. 36 Egenledelse og mestring hos barn under skolealder Kurs nr. 40 Profesjonsutvikling - politiske endringer og barns sosialiseringsarena Kurs nr. 43 Språklek. Stimulerende språkøvelser i barnehagen Kurs nr. 45 Teaterlek Kurs nr. 46 Tegne med tråd Kurs nr. 54 Fra informasjon til inspirasjon. Språkstimulering med Karlstadmodellen Kurs nr. 57 Matematikk i barnehagen. En undrende og spørrende tilnærming til antall, rom og form Kurs nr. 58 Barn og kosthold (2 timer) + mat på tur (3 timer) (teoretisk og praktisk) Kurs nr. 59 Få musikken ut av kroppen! Barnetrinn 1-4 / SFO Kurs nr. 1 Kurs nr. 2 Kurs nr. 3 Kurs nr. 8 Kurs nr. 10 Kurs nr. 12 Kurs nr. 13 Kurs nr. 19 Læringsmiljø og problemadferd RLE - ny læreplan, nye utfordringer, nye arbeidsmåter Velkommen eller avvist? - Den lydløse og den tydelige mobbingen i barnehage og skole Grunnopplæring i matematikk med fokus på begrepsopplæring Barns kreativitet og barnehagens rom (den tredje pedagogen) Motoriske vansker hos sårbare barn som ved ADHD eller andre nevropsykiatriske vansker Brysomme elever, eller stille som mus. Hjelp til elever med sammensatte vansker Skolen kan bli mobbefri 12 13

rs nr. Kurs nr. Kurs nr. Kurs nr. 27 Kurs nr. 29 Kurs nr. 30 Kurs nr. 33 Kurs nr. 35 Kurs nr. 37 Kurs nr. 45 Kurs nr. 46 Kurs nr. 47 Kurs nr. 49 Kurs nr. 52 Kurs nr. 53 Kurs nr. 54 Kurs nr. 56 Kurs nr. 58 Læringssamtalen som verktøy i vurderingsarbeid God klasseledelse Bygg og fly drager i en fei Med leire i hånden og smil om munnen Hvordan gi liv til figurer, dukker og objekter Læringsstier og matematikkvansker Teaterlek Tegne med tråd Aktiv språk- og begrepsinnlæring. Grunnleggende norsk for minoritetsspråklige barn i grunnskolen Den første lese- og skriveopplæringen og veiledet lesing Smykker og ull. Lek og lær på museum! Matematikkvansker: hva er det - og hva kan skolen gjøre for å avklare vanskene i samarbeid med PPT? Fra informasjon til inspirasjon. Språkstimulering med Karlstadmodellen Spill, sang og dans i skolen Barn og kosthold (2 timer) + mat på tur (3 timer) (teoretisk og praktisk) Kurs nr. 38 Tov videre. For deg som kan litt fra før Kurs nr. 41 Så blekket spruter! - veiledet skriving Kurs nr. 44 Hvordan kan vi bruke autentiske samtaler i fremmedspråkundervisningen? Kurs nr. 47 Aktiv språk- og begrepsinnlæring. Grunnleggende norsk for minoritetsspråklige barn i grunnskolen Kurs nr. 48 Praktisk filosofi i skolen Kurs nr. 50 Praktisk kurs i teambuilding Kurs nr. 51 Hva lærer vi av å spise en rein? Kurs nr. 52 Smykker og ull. Lek og lær på museum! Kurs nr. 53 Matematikkvansker: hva er det - og hva kan skolen gjøre for å avklare vanskene i samarbeid med PPT? Kurs nr. 55 Metalldyr og rullestein-smykker Kurs nr. 56 Spill, sang og dans i skolen Kurs nr. 58 Barn og kosthold (2 timer) + mat på tur (3 timer) (teoretisk og praktisk) Ungdomstrinn 8-10 Barnetrinn 5-7 Kurs nr. 1 Læringsmiljø og problemadferd Kurs nr. 2 RLE - ny læreplan, nye utfordringer, nye arbeidsmåter Kurs nr. 5 Hvordan styrke leseferdighetene i engelsk? Kurs nr. 7 Natur, mat og matematikk Kurs nr. 12 Motoriske vansker hos sårbare barn som ved ADHD eller andre nevropsykiatriske vansker Kurs nr. 13 Brysomme elever, eller stille som mus. Hjelp til elever med sammensatte vansker Kurs nr. 14 Arbeid med design og arkitektur i Google SketchUp Kurs nr. 15 Kunst og håndverk - nye uttrykk i tre Kurs nr. 16 Filmanalyse og bildefortellinger. Arbeid med sammensatte tekster på ungdomstrinn og videregående skole Kurs nr. 19 Skolen kan bli mobbefri Kurs nr. 20 Klok av bok - nett med vett Kurs nr. 21 Elevene som produsenter Kurs nr. 24 Begrepsinnlæring i matematikk knyttet til geometriske former og kunst Kurs nr. 25 Kan vi forstå hverandre? En innføring i interkulturell kommunikasjon Kurs nr. 27 Læringssamtalen som verktøy i vurderingsarbeid Kurs nr. 29 God klasseledelse Kurs nr. 30 Bygg og fly drager i en fei Kurs nr. 37 Læringsstier og matematikkvansker Kurs nr. 1 Kurs nr. 5 Kurs nr. 6 Kurs nr. 7 Kurs nr. 9 Kurs nr. 11 Kurs nr. 13 Kurs nr. 14 Kurs nr. 15 Kurs nr. 16 Kurs nr. 18 Kurs nr. 19 Kurs nr. 21 Kurs nr. 23 Kurs nr. 24 Kurs nr. 25 Kurs nr. 26 Kurs nr. 28 Kurs nr. 29 Kurs nr. 30 Kurs nr. 37 Læringsmiljø og problemadferd Hvordan styrke leseferdighetene i engelsk? Klasseradio en måte å lære fag på Natur, mat og matematikk Vurdering av tekstkompetanse for elever som har norsk som andrespråk Ute av kontroll? Brysomme elever, eller stille som mus. Hjelp til elever med sammensatte vansker Arbeid med design og arkitektur i Google SketchUp Kunst og håndverk - nye uttrykk i tre Filmanalyse og bildefortellinger. Arbeid med sammensatte tekster på ungdomstrinn og videregående skole Fysikk til bruk i naturfagundervisning Skolen kan bli mobbefri Elevene som produsenter Perspektivtegning i kunst og matematikk Begrepsinnlæring i matematikk knyttet til geometriske former og kunst Kan vi forstå hverandre? En innføring i interkulturell kommunikasjon Verden i dag. Trender i internasjonal politikk Aktuelle norsktema i læreplanverket God klasseledelse Bygg og fly drager i en fei Læringsstier og matematikkvansker 14 15

Kurs nr. 38 Kurs nr. 39 Kurs nr. 42 Kurs nr. 44 Kurs nr. 47 Kurs nr. 48 Kurs nr. 50 Kurs nr. 51 Kurs nr. 53 Kurs nr. 55 Kurs nr. 58 Tov videre. For deg som kan litt fra før Cohesion and coherence in English writing Skriving som grunnleggende ferdighet på ungdomstrinnet Hvordan kan vi bruke autentiske samtaler i fremmedspråkundervisningen? Aktiv språk- og begrepsinnlæring. Grunnleggende norsk for minoritetsspråklige barn i grunnskolen Praktisk filosofi i skolen Praktisk kurs i teambuilding Hva lærer vi av å spise en rein? Matematikkvansker: hva er det - og hva kan skolen gjøre for å avklare vanskene i samarbeid med PPT? Metalldyr og rullestein-smykker Barn og kosthold (2 timer) + mat på tur (3 timer) (teoretisk og praktisk) Voksenopplæring Kurs nr. 9 Kurs nr. 25 Kurs nr. 37 Vurdering av tekstkompetanse for elever som har norsk som andrespråk Kan vi forstå hverandre? En innføring i interkulturell kommunikasjon Læringsstier og matematikkvansker En rekke av kursene som er plassert under de andre målgruppene, vil også være aktuelle for ansatte i voksenopplæring. Videregående opplæring Kurs nr. 1 Kurs nr. 6 Kurs nr. 9 Kurs nr. 11 Kurs nr. 14 Kurs nr. 16 Kurs nr. 17 Kurs nr. 18 Kurs nr. 19 Kurs nr. 22 Kurs nr. 23 Kurs nr. 25 Kurs nr. 26 Kurs nr. 28 Kurs nr. 39 Kurs nr. 44 Kurs nr. 48 Kurs nr. 50 Kurs nr. 51 Læringsmiljø og problemadferd Klasseradio en måte å lære fag på Vurdering av tekstkompetanse for elever som har norsk som andrespråk Ute av kontroll? Arbeid med design og arkitektur i Google SketchUp Filmanalyse og bildefortellinger. Arbeid med sammensatte tekster på ungdomstrinn og videregående skole Spektroskopiske metoder i kjemi Fysikk til bruk i naturfagundervisning Skolen kan bli mobbefri Læringsrettet vurdering Perspektivtegning i kunst og matematikk Kan vi forstå hverandre? En innføring i interkulturell kommunikasjon Verden i dag. Trender i internasjonal politikk Aktuelle norsktema i læreplanverket Cohesion and coherence in English writing Hvordan kan vi bruke autentiske samtaler i fremmedspråkundervisningen? Praktisk filosofi i skolen Praktisk kurs i teambuilding Hva lærer vi av å spise en rein? 16 17

kursbeskrivelser kurs 1 LÆRINGSMILJØ OG PROBLEMATFERD Thomas Nordahl, Høgskolen i Hedmark I dette kurset vil det bli gitt en gjennomgang av hva atferdsproblemer er, og hvordan atferdsproblemer i skolen kan forklares og forstås. Videre vil det bli gitt en beskrivelse av hvilke tiltak som ser ut til å kunne forebygge og redusere atferdsproblemer. Kurset vil basere seg på nyere forskning omkring atferdsproblematikk og læringsutbytte hos elevene. Grunnskole og videregående opplæring Thomas Nordahl er professor i pedagogikk ved Høgskolen i Hedmark. Han har tidligere arbeidet som forsker ved NOVA (Norsk Institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring). Thomas Nordahl har skrevet flere bøker og artikler om ulike pedagogiske emner og er en mye brukt foredragsholder. KURS 2 RLE NY LÆREPLAN, NYE UTFORDRINGER, NYE ARBEIDSMÅTER Hans Hodne, Helje Kringlebotn Sødal og Henrik Syse, Høyskoleforlaget. Kurset tar opp tre sentrale emner i RLE-faget. Det gir kort innføring i RLE-relevante sider ved jødedommen og islam, og drøfter didaktiske utfordringer og metodebruk i undervisningen om de to religionene. Videre tar det opp filosofiske emner og spør: Er filosofi abstrakt teori eller konkret hjelp i hverdagen? Kurset viser hvordan det er mulig å gjøre filosofidelen av RLE-faget livsnær. Grunnskole 1. 7.trinn Hans Hodne og Helje Kringlebotn Sødal underviser på allmennlærerutdanningen ved Universitetet i Agder og har holdt en rekke kurs for lærere i grunnskolen. 18 Henrik Syse er filosof og er spesielt opptatt av moralfilosofi. Han brukes ofte som foredragsholder. Sammen er de forfattere av det nye læreverket Du og jeg for grunnskolens RLE-fag. 19

KURS 3 VELKOMMEN ELLER AVVIST? DEN LYDLØSE OG DEN TYDELIGE MOBBINGEN I BARNEHAGE OG SKOLE Klovnearbeid er arbeid med naivitet, latter, humor og impulsivitet. Banehage 25 Ingrid Lund, Universitetet i Agder Kurset henvender seg til pedagoger, assistenter og fagarbeidere som arbeider i skole, SFO og barnehage. Hovedfokuset rettes mot mobbingens psykologi og de konsekvenser den får for samspill mellom voksne, barn og ungdom. Med utgangspunkt i nyere forskning vil ulike praktiske metoder og innfallsvinkler bli presentert med søkelys på de voksnes ansvar. SFO, barnehage 3 6 år, grunnskole 1. -10.trinn, PPT Jorunn Seljeseth og Anne-Mette Liene har i en årrekke undervist på Institutt for visuelle og sceniske fag, Fakultet for kunstfag, Universitetet i Agder, og er i tillegg utdannet førskolelærere. Anne-Mette er også utdannet ved teaterskolen Ecole Jaques Lecoq og er musikkterapeut. Jorunn har lang erfaring med teater og barn, bla. som leder av Esketeatret og har i alt sitt arbeid hatt fokus på fantasi og fysisk uttrykk. Sammen har de dannet Bobleteatret som har laget klovneforestillinger for barn i ulike aldersgrupper. Den siste forestillingen Celloboblene er laget for 0-3 åringer og er en del av et forskningsprosjekt om små barn og humor. Ingrid Lund er universitetslektor i spesialpedagogikk, familieterapeut og forfatter. Hun har mange års erfaring fra arbeid med barn og unge i skole og psykiatri. Hun arbeider nå med en doktorgrad i forhold til innagerende atferdsproblematikk. KURS 5 HVORDAN STYRKE LESEFERDIGHETENE I ENGELSK? Lisbeth M. Brevik, Fyrstikkalleen skole, Oslo KURS 4 KLOVNEKURS HUMOR I BARNEHAGEN Jorunn Seljeseth og Anne Mette Liene, Universitetet i Agder Alle har en klovn i magen. Dette er et kurs som vil lokke den fram med humor og varme. Målet med klovnekurset er å få hver og en til å finne sine klovneressurser, eller sagt på en annen måte: oppdage sin personlige klovn. Det gjøres ved å forstørre egne komiske trekk. Klovnen har verdens minste maske, som er den røde nesen. Alle vil få hver sin klovnenese til odel og eie. Du trenger ingen forkunnskaper for å gå på dette kurset, men du bør ikke ta deg selv alt for høytidelig. Klovnefiguren er både en populær og nyttig figur i barnehagen, og kan brukes i mange sammenhenger, for eksempel i små planlagte klovneopptrinn. Når en arbeider med sin egen klovnefigur, opplever en å overskride egne grenser på en humørfylt måte. En klovn må være i stand til å kunne le av seg selv. Dette er et kurs om det å lese for å forstå og det å lese på ulike måter. Kurset viser hvordan elevene leser, og hvordan vi kan stille spørsmål som overrasker og engasjerer, som får elevene til å vise hva de har forstått og som får dem til å styrke leseferdighetene i engelsk. Kurset er praktisk rettet for å vise hvordan vi kan utvikle en rød tråd i undervisningen, fra nasjonale prøver på 5. trinn til 8. trinn, videre mot eksamen på 10. trinn og videregående skole. Kurset gir eksempler på undervisningsopplegg med lesing av tabeller, tekster og filmer, hvordan vi kan gi konkrete tilbakemeldinger på hva elevene mestrer, hva de bør jobbe videre med, og hvordan dette bidrar til engasjement hos elevene. Grunnskole 5. 10.trinn Lisbeth M Brevik er lektor i engelsk og avdelingsleder for språk ved Fyrstikkalleen skole i Oslo (F21). Hun er forfatter av CappelenDamms engelskverk Voices in Time og er engasjert i prosjekter hos Utdanningsdirektoratet og Fremmedspråksenteret innenfor vurdering og veiledning til Kunnskapsløftets læreplaner i engelsk. 20 21

KURS 6 KLASSERADIO EN MÅTE Å LÆRE FAG PÅ Birgitte Wergeland, Universitetet i Agder Å lage klasseradio er en spennende måte å slippe elevene til på og la dem få konstruere kunnskap på en kreativ måte. Du kan på et enkelt vis lage radio med elevene, som hørespill, debatt- og dokumentarprogrammer og ulike reportasjer. Erfaringer viser at dette er noe som engasjerer elevene, og det er en spennende måte å la elevene bruke og utvikle sin digitale kompetanse på. På kurset skal alle få prøve seg på å lage radio (hørespill, dokumentarprogram eller reportasje) og få tips om rettighetsklarert musikk og lydfiler. Programmet som skal brukes, heter Audacity og kan lastes ned gratis på mac og pc. 10.00 15.00 (iberegnet lunsjpause) Grunnskole 8.-10.trinn og videregående opplæring 15 Birgitte Wergeland er pedagog og kursholder. Hun arbeider ved Universitetet i Agder med å utvikle digital kompetanse blant lærerutdannere og andre vitenskapelige ansatte. Ved siden av jobben ved universitetet holder hun kurs bl.a. for fredskorpsdeltakere og Gyldendal forlag. Selv har hun aktivt brukt programmet Audacity, som presenteres på kurset, i barnehage, grunnskole, videregående og høgere utdanning. KURS 7 NATUR, MAT OG MATEMATIKK 2. Mat ute Deltakerne deles i mindre grupper som alle får i oppgave å lage hver sin matrett. Hver gruppe presenterer sin rett og fremgangsmåten for å lage den for resten før vi til slutt smaker på alle rettene som en herlig, varm lunsj. 3. Matematikk i friluft tips i forhold til hvordan arbeide med temaet geometri i friluft. Deltakerne får selv prøve ut mange konkrete aktiviteter. Deltakerne må være kledd for å være ute hele kursdagen uansett vær! I tillegg må hver deltaker ha med seg kopp, skål og bestikk. Det kan også være godt å ha med et sitteunderlag. Fint om deltakere med matallergi gir beskjed om dette i forkant, slik at vi kan ta hensyn til dette i matlaging ute-økta. Grunnskole 4. 10.trinn 50 Ekstra kursavgift for varm lunsj: 150 kr Vibeke Svantesen er lærer med tilleggsutdannelse innen friluftsliv og spesialpedagogikk. Hun har arbeidet som lærer i Finnmark og spesialpedagog i Vest-Agder og har vært daglig leder for en frilufts-sfo i regi av NJFF. Hun arbeider nå som rådgiver for Friluftsrådet Sør, der hovedarbeidet er å kurse pedagogisk personale, men også i stor grad å holde kurs for klasser i hele grunnskolen. Jannicke Modell Røhmen er utdannet skogingeniør og driver egen gård i Mykland i Froland. Hun har tidligere arbeidet som 4H-instruktør i Aust-Agder, og ved siden av å være instruktør i Aktiv Skogbruk har hun nå en deltidsjobb som informasjonsmedarbeider i Skogselskapet i Aust-Agder der målet er å skape økt interesse og forståelse for skog og skogbruk gjennom ulike tiltak. Vibeke Svantesen, Friluftsrådet Sør og Jannicke Modell Røhmen, Skogselskapet i Aust-Agder Kurs i hvordan vi kan bruke aktiviteter i skogen som pedagogisk metode for innlæring av matematikk og naturfag. Og hvorfor ikke tilberede sunne måltider ute som lunsj! Dagen deles i tre økter: 1. Gjør et spikk spikkekurs med gode og originale tips til hva man kan lage sammen med elevene og hvordan. Samtidig bruker man dette som ramme for å lære elevene om ulike treslag og treslagenes egenskaper og bruksområder. 22 23

KURS 8 GRUNNOPPLÆRING I MATEMATIKK MeD FOKUS PÅ BEGREPSLÆRING Per Sigurd Hundeland, Universitetet i Agder Kurset bygger på erfaringer fra prosjektet Lær bedre matematikk og Læringsfelleskap i matematikk og handler om hvordan man gjennom undrende og problemløsende matematikkaktiviteter kan bidra til elevenes begrepslæring (Inquiry-basert undervisning). For at lærere på best mulig måte skal være i stand til å implementere denne type aktiviteter, er de avhengige av selv å ha erfaring med å utforske matematiske sammenhenger. I kurset legges det derfor opp til verkstedsaktiviteter i tillegg til plenumsbidrag og diskusjoner. Når det gjelder produksjon, vil det gis eksempler på tekster skrevet av andrespråkselever. Disse tekstene vil brukes som utgangspunkt for å vurdere kompetanse på ulike nivåer, fra oppfylling av strukturelle krav på ord- og setningsnivå til sjanger og tekstoppbygging. Grunnskole 8. 10.trinn og videregående opplæring Else Ryen er førsteamanuensis ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo og arbeider også som rådgiver ved Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO). Hun har lang erfaring med undervisning i studiefaget norsk som andrespråk og en rekke publikasjoner innenfor dette fagområdet, bl.a. har hun, sammen med Elisabeth Selj, redigert boka Med språklige minoriteter i klassen, Språklige og faglige utfordringer, Cappelen Akademisk 2008. Grunnskole 1.-4.trinn Førsteamanuensis Per Sigurd Hundeland er tilsatt ved Fakultet for teknologi og realfag ved Universitetet i Agder. De siste årene har hans forskningsinteresse vært spesielt knyttet til prosjekter hvor man vektlegger utforskning og problemorienterte aktiviteter i matematikkundervisningen ( inquiry ). Hundeland har doktorgrad i matematikkdidaktikk ved Universitetet i Agder. KURS 9 VURDERING AV TEKSTKOMPETANSE FOR ELEVER SOM HAR NORSK SOM ANDRESPRÅK Else Ryen, Universitetet i Oslo Tekstkompetanse handler både om å forstå tekster og selv å kunne produsere tekst. Begge disse sidene ved tekstkompetanse vil bli behandlet i dette kurset. I forbindelse med forståelse av tekst vil det bli brukt eksempler fra tekster i lærebøker fra ungdomstrinn og fra videregående skole. Fokus vil være hvilken språkkompetanse elever må ha for å få utbytte av ulike fagtekster og lærerens vurdering av elevens kompetanse. KURS 10 BARNS KREATIVITET OG BARNEHAGENS ROM (DEN TREDJE PEDAGOGEN) Astrid Manger En definisjon av kreativitet kan være: Å koble sammen allerede eksisterende element i nye sammenhenger! Kreativitet er en kvalitet som vi alle er bærere av. Barn kan bare utvikle sin kreativitet hvis de voksne som arbeider med barn, øker sin kunnskap og tilrettelegger for pedagogiske rom der barns medvirkning fører til at kreativiteten får større plass slik at barn kan vokse hodet høyere! SFO, barnehagen, grunnskole 1.- 4.trinn Astrid Manger er førskolelærer med spesialpedagogikk, pedagogikk og småskolepedagogikk. I tillegg har hun pedagogista-utbildning fra RE-institutet i Stockholm. Som norsk koordinator for RE-institutet sine årlige studiereiser har hun i en årrekke besøkt de berømte barnehagene i Reggio Emilia. Hun er også oversetter av flere bøker, bl.a. Lyttende pedagogikk og Vygotskij i praksis. De siste årene har Manger holdt kurs og veiledet barnehagepersonale i hele Norge. 24 25

KURS 11 UTE AV KONTROLL? Elin Solveig Elvemo og Linn Hamilton, ABUP, SSHF Arendal / URO-konferansen Spilleavhengighet en av de nye store utfordringene i skolen? Når dataspilling kommer ut av kontroll Ved psykolog Elin Solveig Elvemo, ABUP, SSHF Arendal (2 timer) Psykoselidelser - Hvordan ivareta de sykeste sin rett til læring? Hva kjennetegner en psykose og hva må til for å tilrettelegge skolehverdagen for denne pasientgruppen? Ved psykologspesialist Linn Hamilton, ABUP, SSHF Arendal. (2 timer) spesielt for disse vanskene? Hva skiller dem? Hvordan påvirker de motoriske vanskene dagligdagse situasjoner hjemme, på skolen og i f.eks. gym. Hva kan en som lærer gjøre for å tilrettelegge for barn med disse vanskene? Kan en sette inn tiltak som bedrer vanskene? Grunnskole 1. 7.trinn 20 Liv Larsen Stray arbeider som fysioterapeut og som forsker ved Sørlandet sykehus ABUP (avdeling for barn og unges psykiske helse). Hun er utdannet både fysioterapeut og lærer, er spesialist i psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi og har doktorgrad i spesialpedagogikk fra Universitetet i Stavanger. Tema for doktorgradsarbeidet var motoriske vansker hos barn med ADHD. KURS 13 Grunnskole 8. 10.trinn og videregående opplæring BRYSOMME ELEVER, ELLER STILLE SOM MUS. HJELP TIL ELEVER MED SAMMENSATTE VANSKER Stephane Vildalen, Odd Kenneth Hillesund og Egil Launes, ABUP / URO-konferansen Elin Solveig Elvemo jobber som psykolog i ambulant akutt team i ABUP Arendal. Hennes hovedarbeidsområder er spilleavhengighet og alvorlig spiseproblematikk. Linn Hamilton jobber som psykologspesialist ved ABUP Poliklinikken Arendal, med psykosekompetanse som spesialfelt. Hun er spesialist i klinisk voksenpsykologi med 8 års erfaring fra spesialpost for unge (16-35 år) med psykoselidelser. Hun er opptatt av tidlig oppdagelse, og det fenomenologiske perspektivet på hva psykose er; dvs fokus på den subjektive opplevelsen av symptomer. KURS 12 MOTORISKE VANSKER HOS SÅRBARE BARN SOM VED ADHD ELLER ANDRE NEVROPSYKIATRISKE VANSKER Liv Larsen Stray, ABUP / URO-konferansen Kurs ved representanter fra Avdeling for Barn og Unges Psykiske Helse ved SSHF Kr.sand. De vil snakke om ulike grupper av elever som utfordrer lærerne i hverdagen og gi så mye konkrete råd som mulig i forhold til hvordan takle dette i en travel hverdag. Grunnskole 1. - 10.trinn og PPT Stefane Vildalen er spesialist i klinisk psykologi med fordypning i klinisk nevropsykologi. Hun er spesialist i klinisk sexologi og har en PMTO-utdannelse. Hun har jobbet med barn og ungdom med atferdsvansker i snart 20 år. Odd Kenneth Hillesund er klinisk sosionom og familieterapeut med mastergrad i familieterapi. Han arbeider som terapeut og teamleder ved Poliklinikken på Sørlandet sykehus HF, Avdeling for barn og unges psykiske helse, der han særlig arbeider med barn med atferdsvansker. Kurset gir en gjennomgang av motoriske vansker som en ofte ser hos barn med ADHD og motoriske vansker som barn med DCD (Klosset motorikk) strever med. Hva er Egil Launes er psykolog. Han holder for tiden på med prosjektet Skole og atferd som er prøvd ut i flere skoler. Prosjektet legger vekt på respekt og dannelse som sentrale elementer i sosial kompetanse for å redusere problematferd. Egil Launes er blant annet kjent fra TV2 gjennom TV-serien I de beste familier. 26 27

KURS 14 ARBEID MED DESIGN OG ARKITEKTUR I Google SketchUp Tor Jarle Wergeland, Universitetet i Agder Kurset gir deltakerne en innføring i modelleringsprogrammet Google SketchUp gjennom arbeid med enkle design og arkitekturoppgaver. Google SketchUp er et gratisprogram hvor man kan arbeide med design og arkitektur i 3D. Programmet er lett å komme i gang med, men kan likevel med litt trening brukes til kompliserte og store prosjekter. Kurset vektlegger arbeid med kunstfaglige problemstillinger. 10.00-15.00 (Iberegnet lunsj) Grunnskole 5.-10.trinn og videregående opplæring 14 Tor Jarle Wergeland er faglærer i kunst og håndverk på Universitet i Agder, med et særlig fokus på bruk av IKT i kunst og håndverksfaget. KURS 16 FILMANALYSE OG BILDEFORTELLINGER. ARBEID MED SAMMENSATTE TEKSTER PÅ UNGDOMSTRINN OG VIDEREGÅENDE SKOLE Arne Engelstad, Høgskolen i Vestfold og Elise Seip Tønnessen, Universitetet i Agder Kurset tar utgangspunkt i filmkunnskapens innsikt i hvordan fortellinger formidles i levende bilder. Viktige elementer i arbeid med å analysere film blir illustrert med eksempler. Denne kunnskapen danner grunnlaget for utprøvende arbeid med digitale bildefortellinger, som kan tilpasses både faglig og personlig kreativt arbeid med sammensatte tekster. Grunnskole 5. 10.trinn og videregående opplæring 30 Kursholderne har lang erfaring med å undervise i lærerutdanning og medieutdanninger. De har tidligere publisert artikler og bøker om film, tv, bok og film og om unges mediekultur. KURS 15 KUNST OG HÅNDVERK NYE UTTRYKK I TRE Brynjulv Rosenberg, Universitetet i Agder Arne Engelstad er førsteamanuensis ved Høgskolen i Vestfold med doktorgrad om dramaturgi. Elise Seip Tønnessen er professor ved Universitetet i Agder med doktorgrad om barns tv-resepsjon. Dette kurset vil sette fokus på arbeid på treverkstedet i faget kunst og håndverk. Hvordan kan enkle oppgaver knyttet til trearbeid i skolen få et samtidens uttrykk? Arbeid med materialestetikk, tre i kombinasjon med metall (kobber, sink, aluminium, jern), gummi og pleksiglass. Vi lager enkle uttrykk/dekor med redskaper som fres og kontursag. Inspirasjon fra samtidens interiør/design og arkitektur. 10.00-16.00 (iberegnet lunsj) Grunnskole 5.-10.trinn 15 Brynjulv Rosenberg er knyttet til fakultet for kunstfag, Universitetet i Agder. Han har lang erfaring fra undervisning i kunst og håndverk, praktisk og teoretisk. Han har en særlig interesse for arbeid i tre rundt temaet tradisjon og fornyelse. 28 29

KURS 17 SPEKTROSKOPISKE METODER I KJEMI Per Jerstad er lektor ved Møglestu videregående skole i Lillesand med fysikk som hovedfag. Han har i en årrekke skrevet lærebøker i fysikk for videregående skole og ingeniørhøgskolen (Rom Stoff Tid), og er mye brukt som kursholder. Alfred A. Christy, Universitetet i Agder UV/synlig spektrometri Grunnleggende prinsipp, Beers lov, anvendelse av Beers lov i kvalitativ og kvantitativt analyse. IR spektrometri Molekyler, vibrasjonsenergier. Instrumentering og målemetoder. Anvendelser. NMR Kjernemagnetisk resonans, protonresonans, instrumentering, opptak av NMR-spekter. Tolkning, bruk av NMR-spekter i strukturbestemmelse. Massespektrometri Molekyler, ionisering, fragmentering, stabilitet av fragmenteringer. Instrumentering og anvendelse. KURS 19 SKOLEN KAN BLI MOBBEFRI Paul Viktor Wiker For mange kan den mobbefrie skolen synes som en utopi, spesielt dersom skolen har lagt ned stor innsats i form av tid, arbeid og penger, uten å se gode nok eller langsiktige nok resultater. Det er mulig å få til en tilnærmet mobbefri skole. Gjennom vedvarende og målrettet innsats, og med skoleledelsen i førersetet, er det mulig å sikre en god skole for alle. Men det krever aktiv ledelse, klare prioriteringer og forståelse for at det finnes en plattform for den gode skolen. Videregående opplæring 30 Alfred A. Christy er 1. amanuensis i kjemi ved Universitetet i Agder, Avd. for realfag. Han har undervist instrumentellanalyse i 16 år. KURS 18 FYSIKK TIL BRUK I NATURFAGUNDERVISNING Noen temaer i kurset: - Etablering av felles ledelse inn mot elevene - Definering av kaosfaktorer, hindringer og mangler i skolen som gjør at lærere ikke får gjort en god nok jobb - Organiseringer i skolen - Bygging av systemer for at lærere skal få gjort en god nok jobb - Kunnskap om strategier, metoder, kartlegging, relasjonsbygging, - Redusere handlingsrommet for elever som tar dårlige valg og gjør uønskede ting. - Metode og tilnærming for å fange opp og inn enkeltlærere. - Aktiv skoleledelse - Langsiktighet/ bygging av et årshjul Per Jerstad, Møglestu videregående skole Temaer kurset vil behandle: Grunnleggende atomfysikk og astrofysikk.hvordan stråling gir oss informasjon om verdensrommet. Hva består universet av? Utfordringer knyttet til å skaffe verden en bærekraftig energiforsyning. Fysikken bak solceller. Refleksjoner om hva vi vet / ikke vet om naturen. Litt om den naturvitenskapelige metode. En liten oppfordring til ydmykhet! 30 Grunnskole 8.-10.trinn og videregående opplæring 1.trinn Ledere, sosiallærere o.a. Paul Viktor Wiker er lektor og har de siste 14 årene arbeidet med endringsprosesser i skolen, fra 1996 2006 i Prinsdalsteamet som var et ressursteam for Osloskolen, og de siste årene over hele landet. Han har holdt kurs for lærere og skoleledere over hele landet og arbeider praktisk inne på skoler i Sør-Norge. 31

KURS 20 KLOK AV BOK NETT MED VETT Marit Øraker Strømsøe, Holumskogen skole Holumskogen skole i Nittedal har utviklet en detaljert metodikk for opplæring i lesing av fagtekster for elever på 4. trinn. Opplegget kan også brukes for elever på 5. 7. trinn. Skolen fikk prosjektmidler til dette fra Program for skolebibliotekutvikling for skoleåret 2009-2010. Metoden viser hvordan skolebiblioteket og skolebibliotekaren er en nødvendig samarbeidspartner også i den andre leseopplæringen hvor elevene skal lese for å lære. Her drilles elevene i hensiktsmessige læringsstrategier for å tilegne seg kunnskap fra tekster både i fagbøker og på nettet. Metoden prøves nå ut for andre året på Holumskogen og viser allerede gode resultater. 10.00-15.00 (iberegnet lunsj) Grunnskole 4. 7.trinn Marit Øraker Strømsøe har jobbet som kontaktlærer, skolebibliotekar, pedagogisk veileder og inspektør ved skoler i Skedsmo og Nittedal. Hun har siden år 2000 vært tilsatt som mediatekansvarlig pedagog ved Holumskogen skole i Nittedal. Hun er også med i styret i Skolebibliotekarforeningen i Norge. Hun er utdannet lærer med videreutdanning i bla. Skolebibliotek 1, Barne- og ungdomslitteratur, drama og IKT. Grunnskole 5. 10.trinn Sigmund Brenna har siden 2000 vært IKT-veileder ved Pedagogisk senter i Fredrikstad. Han har gjennomført prosjekter med elever som produsenter i samarbeid med Sciencecenter Østfold, Norges Forskningsråd og Høgskolen i Østfold og underviser i tillegg på studiet IKT for lærere ved HiØ. KURS 22 LÆRINGSRETTET VURDERING Astrid Birgitte Eggen, Universitetet i Agder Kurset vil gå gjennom vurderingspraksiser og legge teorietiske rammer for disse på følgende dimensjoner: Vurdering av elever, historikk og utdanningspolitiske utfordringer. Betydningen av et omforent vurderingsspråk for profesjonell praksis. Vurdering for, av og som læring. Vurdering og gyldighetsprinsipper, referanser for vurdering, kriterier etc. Vurdering og tilbakemelding/fremovermeldingsstrategier. Vurdering sett i relasjon til tilpasset opplæring og læringsstrategier. Vurdering av elever for skoleutvikling. KURS 21 ELEVENE SOM PRODUSENTER Sigmund Brenna, Pedagogisk senter, Fredrikstad IKT-verktøy gir oss tilgang til nye og unike læringsarenaer. I stedet for å lage typiske skoleoppgaver som det bare er læreren som skal se på, kan elevene nå være produsenter i det virkelige liv og i et reelt marked. De kan delta i seriøs forskning, starte elevbedrifter, bli artikkelforfattere i nettleksikon eller på andre måter publisere tekster, bilder og videoer med hele verden som mulige mottagere. Kurset viser hvordan vi kan ta disse mulighetene i bruk i skolen. Kurset er ikke en Work-Shop, men deltakerne kan gjerne ta med seg egne datamaskiner. Videregående opplæring og ledere Førsteamanuensis Astrid Birgitte Eggen har undervist blant annet om vurdering innenfor grunnopplæring og høyere utdanning siden 1990. Hun har også gjort en rekke forskningsprosjekter samt EVU-prosjekter innenfor dette tema. Kurslitteratur: 1.Dobsen, Eggen og Smith (2009): Vurdering, prinsipper og praksis. Gyldendal Akademisk. Eggen, A.B. (2010); Vurdering for skolelederen. Gyldendal Akademisk. Kommer juni 2010. 32 33

KURS 23 PERSPEKTIVTEGNING I KUNST OG MATEMATIKK Christoph Kirfel og Per Olaf Folgerø, Universitetet i Bergen Christoph Kirfel og hans kollega Per Olav Folgerø har holdt kurset Perspektivtegning i kunst og matematikk en rekke ganger, sist på LAMIS sommerkurs på Hafjell. Del 1 av kurset tar for seg utviklingen av perspektivet i kunsthistorien. Med fantastiske bilder tar Per Olav Følgerø oss med gjennom en del vesentlige epoker i kunsthistorier og viser hvordan dybdeproblemet blir løst på mange forskjellige måter. KURS 24 BEGREPSLÆRING I MATEMATIKK KNYTTET TIL GEOMETRISKE FORMER OG KUNST Gunnar Gjone, Universitetet i Oslo Gjennom historien har kunstnere brukt geometri i utformingen av kunstverk, både for bilder og skulpturer. I dette kurset vil vi se på hvordan vi kan oppdage geometriske sammenhenger og former i kunstverk. Dette vil vi ta som utgangspunkt for å se hvordan kunstverk kan knyttes til skolens matematikkundervisning og elevenes begrepsinnlæring. Del 2 av kurset er en gjennomgang av matematikken bak perspektivet. Her tar Christoph Kirfel deltakerne med på en rekke eksperimenter som fører til noen viktige regler for perspektivtegning. Grunnskole 5.-10.trinn Del 3 av kurset er en perspektivøvelse for deltakerne med dynamisk geometriverktøy på en datalab. Her vil deltakerne få opplæring i hvordan de med et dynamisk geometriverktøy selv vil kunne konstruere enkle perspektivbilder. Gunnar Gjone arbeider med matematikkdidaktikk i lærerutdanning og forskning ved Universitetet i Oslo, Institutt for lærerutdanning og skoleforskning. Han har lang erfaring med lærerutdanning i matematikk og informatikk ved lærerhøgskoler og universiteteter. Del 1: 2 timer Del 2: 2 timer Del 3: 1 time Grunnskole 8.-10.trinn og videregående opplæring KURS 25 KAN VI FORSTÅ HVERANDRE? EN INNFØRING I INTERKULTURELL KOMMUNIKASJON Solveig Omland, Mediehøgskolen Gimlekollen Christoph Kirfel underviser ved matematisk institutt ved UiB. Der har han ansvar for lærerutdanning (PPU og integrert lærerutdanning). Han har vært redaktør for tidsskriftet TANGENTEN i 10 år. Han har holdt mange viderutdanningskurs for lærere blant annet i perspektivtegning. Per Olav Folgerø er biolog (1988) og kunsthistoriker (1996)/ dr. art. i kunsthistorie (2007). Han er nå ansatt som førsteamanuensis ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier (LLE) ved Universitetet i Bergen, der han underviser i tverrfaglige disipliner som inkluderer både estetikk og realfag. Han har mange års praksis fra videregående skole, der han har undervist i naturfag og kunsthistorie. Kurset tar for seg grunnleggende interkulturell kommunikasjon, utfordringer og teori som kan belyse ulike interkulturelle situasjoner. Stikkord er semiotikk, maktdistanse og kommunikasjonsteori. Grunnkole 5. 10.trinn, videregående opplæring og voksenopplæring Solveig Omland er høgskolelektor ved Mediehøgskolen Gimlekollen og underviser innen interkulturell kommunikasjon. Hun holder for tiden på med et PhD-prosjekt om migrasjon, innvandring og religion. 34 35

KURS 26 VERDEN I DAG. TRENDER I INTERNASJONAL POLITIKK Jan Erik Grindheim, Universitetet i Agder Kurset tar opp dagsaktuelle temaer i internasjonal politikk og setter disse inn i en faglig sammenheng der sentrale teorier og forklaringsmodeller for endringer i statlig suverenitet diskuteres. Begreper som vil stå sentralt er: internasjonalisering, globalisering og regionalisering, med spesiell vekt på samarbeidet i Den europeiske union (EU). grunnskole 8.-10. trinn og Videregående opplæring Jan Erik Grindheim er cand. polit. og har doktorgrad i sammenlignende politikk fra Universitetet i Bergen. Han er førsteamanuensis i europeisk integrasjon ved Universitetet i Agder og førsteamanuensis II i sammenlignende politikk ved Universitet i Bergen. KURS 27 LÆRINGSSAMTALEN SOM VERKTØY I VURDERINGSARBEIDET Eli Kari Høihilder, Høgskolen i Vestfold Målrettet vurdering skal sørge for at elevene får et realistisk bilde av sitt eget faglige ståsted. Kurset vil fokusere på læringssamtalen med elever som del av underveisvurderingen i skolen og metode for egenvurdering. Forskning viser at læringsfremmende vurderingsmetoder og framovermeldinger kan forbedre elevenes læringsutbytte med inntil 70-100 %. KURS 28 AKTUELLE NORSKTEMA I LÆREPLANVERKET Sylfest Lomheim, Norsk språkråd Først vil Lomheim gje eit riss av den kulturhistoriske bakgrunnen for våre to likestilte skriftvariantar ved å trekkja linjene frå 1810 til 2010. Så vil han koma med ein statusrapport frå språkdebatten og språkvariasjonen i vårt land i dag. Kva slags utfordringar og føremoner ligg det i ein fleirspråkleg og fleirkulturell situasjon? Endeleg blir det omtale av både norsk og nordisk språkpolitikk og ein refleksjon over vår språksituasjon i eit internasjonalt perspektiv. 10.00 15.00 (iberegnet lunsjpause) Grunnskole 8.-10.trinn og videregående opplæring Sylfest Lomheim er direktør i Språkrådet. Han har vært språkkonsulent for NRK og medvirket i radioprogrammet Språkteigen og TV-programmet Typisk Norsk. Han har i mange år vært tilknyttet Universitetet i Agder og tidligere Høgskolen i Agder. KURS 29 GOD KLASSELEDELSE Monica Karen Kristensen, Torshov Kompetansesenter God klasseledelse innebærer selvinnsikt, nysgjerrighet, tydelige rammer og balanse mellom behovsrespondering og grensesetting. Andre temaer som blir belyst: positiv psykologi, tilpasset opplæring, de stille elevene, mobbing, tilhørighet og begrepslæring. Med utgangspunkt i forskning og teorier presenters rikelig med eksempler fra den praktiske skolehverdagen. Grunnskolen trinn 1 7, ledere i grunnskolen Antallsbegrensing: Grunnskole 1.-10.trinn, PPT, ledere Eli Kari Høihilder er førstelektor i pedagogikk ved Høgskolen i Vestfold. Hun er i ledelsen for det nasjonale nettverket for elev- og lærlingvurdering, og har blant annet vært redaktør for bøkene Vurdering FOR læring (2007), Elevvurdering en metodebok for lærere (2008) og Elevvurdering. Metoder for ungdomstrinnet og videregående opplæring (2009). Monica Karen Kristensen har også arbeidet ved Lillegården kompetansesenter. Hun har vært lærer i 17 år, arbeidet i PPT og i barnevernet. Hun har skrevet artikler om mobbing og klasseledelse i 2009-2010. 36 37

KURS 30 BYGG OG FLY DRAGER I EN FEI Stein Rafoss, Universitetet i Agder Nina Rossholt er utdannet sosiolog. Hun har skrevet temaheftet om likestilling i barnehagen og boka Kjønnsdiskurser i barnehagen, mening, makt og medvirkning sammen med Leif Askland. Hun har de siste årene skrevet om de yngste barna i barnehagen tilknyttet sitt doktorgradsprosjekt Kroppens kunnskapstilblivelse i barnehagen. Teori: Dragens filosofi og teori Pedagogikk: Hvordan instruere og lede en gruppe barn (eller voksne) til å lage og fly sin egen drage. Praksis: Som avslutning på kurset skal du få dine egne drager opp i lufta. Når du går hjem, har du med deg dine egne drager og byggebeskrivelse for ei indisk kampdrage og for ei europeisk kassedrage. Samt litt erfaring med å få drager opp i lufta og fly dem. SFO, kulturskole, barnehage, grunnskole trinn 5.-10, videregående opplæring. Ledere 40 Ekstra kursavgift for materialutgifter: 50 kr Stein Rafoss er filosof og drageguru. Har 20 års erfaring som dragebygger, drageflyger og kursholder for barn og voksne i bygging og flyging av drager. KURS 31 LIKESTILLINGSARBEID I BARNEHAGEN, HVORFOR OG HVORDAN Nina Rossholt, Høgskolen i Oslo KURS 32 VOKSNE SOM MEDSKAPERE AV SMÅBARNSLEKEN Monika Röthle, Universitetet i Stavanger Leken skal ha en framtredende plass i barns liv i barnehagen, sier rammeplanen. Det kan være en utfordrende oppgave i en barnehage der mye er forandret. Noen barnehager prøver ut nye driftsformer, andre arbeider med en aldersgruppe de har lite erfaring med. Et aktuelt spørsmål i mange barnehager er: Hvordan kan personalet arbeide for å skape et inspirerende lekemiljø for toddlere? Kurset tar utgangspunkt i teori og forskning om småbarnsleken i barnehagen og vil ved hjelp av diskusjoner omkring eksempler fra barnehagen belyse hvordan voksne kan være med å skape gode vilkår for små barns lek. Barnehage 1 2 år 120 Monika Röthle er utdannet førskolelærer og førstelektor i pedagogikk ved førskolelærerutdanningen i Stavanger. Hun er en etterspurt foredragsholder, har jevnlig skrevet artikler for Barnehagefolk og er medforfatter av flere bøker. Blant annet har hun bidratt med et kapittel om lek i Småbarnspedagogikk, fenomenologiske og estetiske tilnærminger, Cappelen Akademisk forlag. Kurset gir først en innføring i hvordan barn og personalet gjør kjønn i barnehagen. Videre diskuteres hva likestilling og likeverd kan være i ulike barnehager. Til slutt løftes det frem ulike metoder som kan fremme en likestillingsfremmende pedagogikk. Barnehage 38 39