Palliativ enhet. Dyspnø og symptomer fra respirasjonsorganene. Palliativ enhet. Sykehuset Telemark. Forekomst av dyspnø

Like dokumenter
Palliativ enhet. Ørnulf Paulsen. Palliativ enhet. Sykehuset Telemark. Oslo Universitetssykehus, september Liv til livet

Dyspne hos palliative pasienter

Symptomer, observasjoner og tiltak. v/kari Bech og Mette Haug Teigen, Lindrende enhet DGKS.

Fagdag Kristiansund v/spesialsykepleier/klinisk spesialist Liv Astrid Faksvåg Kr. sund kommune

Palliasjon av dyspnoe. Overlege Øystein Almås

Jeg er døende og får ikke puste Tiltak for å lindre dyspné

4. seksjon Symptomlindrende behandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Tungpust. Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust?

De siste dager og timer. Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf:

Subcutan medikamentell behandling i palliasjon. Administrering og praktisk gjennomføring

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols)

Bakgrunn. Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient. Målsetning. Hensikt. Evaluering. Gjennomføring

Behandling når livet nærmer seg slutten

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller

Palliativ enhet. Steroider hos kreftpasienter Palliasjonsforum Ørnulf Paulsen. Palliativ enhet

Hvilke medikamenter anbefales? Hvordan virker de forskjellige medikamenter. Aart Huurnink Sandefjord

De 4 viktigste medikamenter for lindring i livets sluttfase

Pusteproblemer hos gamle på sykehjem Marit Apeland Alfsvåg geriater

Dyspnoe. Terje Tollåli Avd.overlege Lungeavdelingen, med.klinikk Nordlandssykehuset Bodø

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

KOLS i siste fase av livet. Terje Tollåli Avd.overlege Lungeavdelingen, med.klinikk Nordlandssykehuset Bodø

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

Palliasjon og omsorg ved livets slutt

Palliasjon ved langtkommen KOLS. A. Bailey

Generelt om symptomlindring og spesielt om kvalme, obstipasjon og dyspne

Kartleggingsverktøy og medikamentskrin. v/ Gry Buhaug seksjonsleder / palliativ sykepleier

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

Når er en pasient døende?

Subjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget

2.time Den døende pasienten. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Vurdering og behandling av smerte ved kreft

Dyspné er et av de hyppigst forekommende. Behandling av pasienter med dyspné

KOLS. Overlege Øystein Almås

Observasjoner hos palliative pasienter

Lindrende behandling

PRAKTISK SMERTEBEHANDLING. Målfrid H.Bjørgaas Overlege Palliativt senter SUS

Forebygging av kols, forverring og lindrende behandling. Kols kronisk obstruktiv lungesykdom

Lindrende skrin. Medikamentskrin for voksne i livets sluttfase

Oversikt. Bakgrunn - Anoreksi-Kakeksi syndrom. Mann 65 år. Ca recti. Levermetastaser

Fagspesifikk innledning lungemedisin

1964- TOTAL PAIN. «Well doctor, the pain began in my back, but now it seems that all of me is wrong»

PALLIASJON TIL ALLE DIAGNOSER ERFARINGER FRA PALLIATIVT TEAM

Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen

Den døende pasienten. Behandling, pleie og omsorg. Kreftsykepleier

«Stråler og gift på godt og vondt»

Magnar Johansen Overlege Kreftavd. UNN. 19. mars Kompetansesenteret for lindrende behandling i region nord

Symptomer ved KOLS pasienter i en palliativ fase

Fastlegers erfaring og rolleforståelse ved palliasjon

Første Nordiske erfaring med Celsite Drainaport for ambulant behandling av residiverende malign pleuravæske/ascites

SYMPTOMLINDRING I PALLIASJON. Eva Söderholm Sykehjemsoverlege/ Onkolog Kompetanseområde lindrende behandling Sola Sjukeheim


WHO smertetrapp. 1. Perifert virkende : Paracetamol, NSAIDS. 2. Sentralt virkende: Svake opioider- kodein, tramadol

Side: 1 Av : 6. Standard for omsorg og behandling for sykehjemspasienten i livets sluttfase. Verdal kommune Omsorg og velferd.

Lindrende behandling ved livets slutt

Ernæring og væskebehandling som lindring Lindring under midnattsol, 5. mai Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF.

ØNH-kreft og palliasjon. Karoline Skedsmo Fagutviklingssykepleier, ØNH, Rikshospitalet. 19. Oktober 2013

Behandling og pleie ved livets slutt


Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo

Kurs i Lindrende Behandling

PALLIASJON i allmennpraksis FASTLEGE, SPESIALIST I ALLMENNMEDISIN MARTE NORDRUM

Sensorveiledning til Ny og utsatt Hjemmeeksamen 2009

Når livet går mot slutten. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem

SYMPTOMLINDRING I PALLIASJON. Eva Söderholm Sykehjemsoverlege/ Onkolog Kompetanseområde lindrende behandling Sola Sjukeheim

Palliasjon Ernæring/ væskebehandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Den døende pasienten. Hva skal til for å få til en god hjemmedød?

Når livet går mot slutten: Øyeblikk av godt liv. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem

Kvalme, obstipasjon og ileusproblematikk. Symptomer de siste dager og timer hvor lenge skal vi behandle?

Kasuistikk tirsdag Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen.

Tungpust dyspné hva er nå det?

Palliativ behandling ved. Løvåsen sykehjem

Sunniva avdeling for lindrende behandling. Sebastian von Hofacker, seksjonsoverlege Fanny Henriksen, avdelingsleder


Kathrine Magnussen Regionalt kompetansesenteret for lindrende behandling 2011

Langtids oksygenbehandling (LTOT) Hvem trenger det og hvorfor? Sverre Lehmann Seksjonsoverlege Lungeavdelingen

Senter for lindrende behandling v/fagspl Astrid Helene Blomqvist SLB

«Lindrende skrin» Medikamentskrin for voksne i livets sluttfase

3. seksjon. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende v/ Lillian Karlsen Kreftsykepleier Kristiansund

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER

Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest

Årskontroll av kols-pasienter - Hvordan få det til i en travel praksis?

SYKEPLEIEASPEKTET VED LUNGEKREFT. Av Astrid Sørholt Røstad & Anne Kari Solvold, Kreftsykepleiere ved Sykehuset Levanger.

Delirium hos kreftpasienter

algoritmer Harriet Haukeland

Eldre og kreftbehandling. Alder ingen hindring?

Systematisk opplæring i bruk av medikamenter til døende pasienter i sykehjem. Trysil 22 november Kreftsykepleier Eva Markset Lia

Hva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa. Om onkologien idag

Medikamenter og tiltaksplan ved livets slutt

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER

Praktiske avveininger rundt ernæring og væskebehandling Ullevål september 2016 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF. 1.

FORLENGER VI LIVET, ELLER FORLENGER VI DØDSPROSESSEN?

Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase

Når livet går mot slutten. Palliasjon til pasienter på lindrende enhet. Kommunelege Inger Lund Thorsen

Akutte tilstander i palliasjon

Smertebehandling av eldre. Lill Mensen Overlege Diakonhjemmet sykehus

Lindring av dyspnø. Open tittel. Dr Endre Røynstrand SSA 1

Palliasjon og hode-halskreft Kolding, Karoline Skedsmo, Fagutviklingssykepleier, ØNH-sengepost, Rikshospitalet.

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014

Transkript:

Palliativ enhet Dyspnø og symptomer fra respirasjonsorganene Oslo Universitetssykehus, september 2016 Ørnulf Paulsen Palliativ enhet Sykehuset Telemark Forekomst av dyspnø Forekomst av dyspnø: 90 % av kreftpasienter 95 % ved KOLS 88 % av hjertesvikt-pasienter» Solano J Pain Symptom Manage 2006 Dyspnø svært plagsomt (very distressing) Pårørende synes det er dramatisk Gir dårlig livskvalitet Det kan være lite samsvar mellom dyspnø og objektive funn Dyspnø er opplevelse av pustebesvær 1

Dyspnø Respirasjonsfysiologi og gass-diffusjon godt kartlagt Sammensatt: Patologi: ulike sykdommer Fysiologi: Persepsjon Uttrykksformer Palliasjon: fokus på symptomet dyspnø Årsaker Tumorrelatert lunge eller pleura Pleuraeffusjon (ev pericard) Luftvegsobstruksjon Vena cava superior-syndrom Lymfangitis carcinomatosa Komplikasjoner av sykdom: Pneumoni, lungeemboli, Anemi Cachexi Abdomen: ascites, hepatomegali Effekt av tumorretta behandling: Pneumonitt (stråling), lungefibrose Ikke-maligne hjerte / lungesykdommer KOLS, hjertesvikt Ofte flere faktorer samtidig Anamnese Yrke Klinisk undersøkelse Røykeanamnese Medikamenter (betablokkere, steroider) Kreftbehandling (toxisk kjemoterapi, bestråling) Ledsagende sykdom (KOLS, astma, hjertesykdom, angst) Lungerelaterte symptomer (Hoste, ekspectorasjon) Klinisk undersøkelse Generell status Målretta pulm / cor Kartlegging Subjektive plager Funksjon 2

Supplerende utredning 1. Rtg thorax 2. Lab - hemoglobin 3. EKG 4. Spirometri 5. CT thorax 6. Bronkoskopi 7. Pulsoxymetri SaO2 1. I hvile 2. I aktivitet Behandling av dyspnø Først: er kausal behandling mulig? Pneumoni Obstruksjon Inhalasjonsbehandling forstøver / spacer Steroider Hjertesvikt Diuretica? Nitro? Tumor Pleuratapping / ascitestapping? Transfusjon ved anemi Tumorkompresjon luftveger (stråling, stent) Ev steroider Behandling litt om de ulike mulighetene 1. Luftvegsobstruksjon 2. Pleuratapping 3. Steroider 4. Morfin og andre opioider 5. Beroligende midler 6. Blodoverføring 7. Surstoff-behandling 8. Fysioterapi 9. Hjelpemidler 10. Dødsralling 11. Terminal pneumoni 3

Rehabilitering Level I evidens Reduserer dyspnoe, øker kapasitet, øker livskvalitet Trening for kreftpasienter: 2 x 60 min pr uke: Økt fysisk kapasitet (gang test) Oldervoll et al: Oncologist 2011 Luftvegsobstruksjon Broncholytica Ventoline Atrovent Bør alle få behandlingsforsøk..? Spacer har like god dokumentasjon som forstøver Slimproduksjon Slimløsende medikasjon Liten dokumentasjon Kan forsøkes ved seigt slim Saltvannsinhalasjon Liten dokumentasjon. Kan forsøkes ved seigt slim Reduksjon i slimproduksjon: Anticholinergica: hos døende og ved ALS Scopoderm ved stor spyttsekresjon 4

Pleuratapping Ved uttalt dyspnø: også mindre mengder kan bedre dyspnø! Fysiologisk? Pleurodese? Talkum Bleomycin Novantrone Ev inneliggende kateter, Pleur-X? Oppfylning i abdomen bidrar også ofte til dyspnø Levermetastaser Ascites Steroider Bronkial obstruksjon Tumor-kompresjon Vena cava superior syndrom Lymfangitis carcinomatosa Kan (og bør) engangs-doseres (Medrol 32 mg x 1) Høydose, evt delte doser rask nedtrapping Symptomlindring: opioider er førstevalget! Mulige virkningsmekanismer: Sentral persepsjon av dyspnø tilsvarende sentral persepsjon av smerter Reduksjon i angst assosiert med dyspnø Reduksjon i følsomhet for hyperkapni Reduksjon i oksygenforbruk Forbedret kardiovaskulær funksjon Ref AL Jennings et al 2002 5

Opioider Systemisk morfin ved dyspnø: godt dokumentert (nivå 1) Jennings: Cochrane Review 2009 Opioids for the palliation of breathlessness: Opioider peroralt eller parenteralt Opioid-naive: startdose som ved smerter: Dolcontin 5 mg p.o. x 2 Opioid-brukere: Øke dose 20 30 %, titrere etter effekt Inhalasjonsbehandling med opioider? Opioider Bivirkninger: som ved smertebehandling Trøtthet Kvalme Oppkast Obstipasjon Størst bivirkninger ved oppstart Ev bruk s.c. pumpe Hoste Irritasjon av luftveger Er hosten fysiologisk? (slim?) Slimmobilisering Behandling av luftvegsobstruksjon, infeksjon Hostestillende: Bruk Morfin! 6

Symptomlindring: anxiolytika Ikke dokumentert å ha effekt på dyspnø Mange har klinisk effekt av dette som supplement til morfin Men: Indisert ved ledsagende angst Titrere opp til adekvat dose F eks Sobril 10 mg x 3 Alternativ: Haldol 1-2 mg vesp Antidepressiva: Tolvon vesp Injeksjon: Dormicum 1-2 mg s.c. Transfusjon - blodoverføring Transfusjon gir ofte god lindring av dyspnoe Praktisk grense : Hb < 8 Kan gjøres poliklinisk Seponer når det ikke lenger gir effekt Studier har vist subjektiv effekt uavhengig av hb før transfusjon Praktiske retningslinjer, surstoff Evaluer effekten Bruk ved behov, ikke kontinuerlig Hypoksi styrker indikasjonen Ref Abernethy Lancet 2010 Effect of palliative oxygen vs room air: Ikke hypoksiske: gruppene var like etter 7 dager SaO2 under 90 % Hypoksi ved anstrengelse? Bruk oksygenkonsentrator CPAP/BiPAP? 7

Luft Vifte mot ansikt lindrer dyspnø Via sensoriske nerver i ansiktet? N Trigeminus, 2. og 3. gren Håndholdt? Fysioterapi Ond sirkel tiltagende dyspnø, isolasjon, dårligere fysisk kapasitet Autogen trening, visualisering Positiv dyspnø-erfaring Slimmobilisering, banking Pusteteknikker, leppepust Hvilestillinger Mobilisering Ganghjelpemidler? Prekestol? Pneumoni hos den døende Den gamles venn 1. Er pasienten døende? 2. Skal vi behandle med antibiotika eller ikke? Ev behandlingsforsøk eller vente et døgn med behandling? Kan være symptomlindrende (sekret og feber) Gi symptomlindrende behandling også Fysioterapi? (slimmobilisering) Stiller krav til kommunikasjon med familie! 8

Symptomlindring hos den døende Beredskap for å gi alle medikamenter subcutant: 1. Morfin s.c. Husk å også dekke grunndosen 2. Dormicum 2-4 mg s.c. v behov Ev kontinuerlig 0.3 1 mg / time 3. Haldol 1 (-2) mg x 3 s.c. 4. Robinul 0.4 mg ved oppstart, senere 0.2 mg x 4 www.sthf.no/palliasjon den døende pasient Dyspnoe hos døende Dødsralling Støyende respirasjon de siste timer (eller dager) Hos > 90 % av døende Pga slim i store luftveger ikke assosiert med hydreringsgrad Virker ikke på etablert slim: starte tidlig!! Unngå å bruke sug Regelmessig snuing Dødsralling - antikolinergika Buscopan Scopolamin Robinul CNS-effekt - ++ - (sedasjon) (kvalme) Dose: 20 mg 0.3-0.6 mg 0.2-0.4 mg x 3-4 x 3-4 x 3-4 Administreres s.c. Audit: ingen forskjell mellom disse i klinisk effekt Effekt: glatt muskel relaksasjon Antisekresjon 9

Lindrende sedering Ved uttalte symptomer vurdere sedasjon til symptomkontroll F eks kontinuerlig dormicum på s.c. pumpe Sub-Q-set Festes på abdomen (unngå ødematøs hud) Kan sitte i 5-7 dager Bytte ved infiltrasjon Sette ulike medikamenter Ev skylle med NaCl Rekvireres fra Behandlingshjelpemidler Oppsummering Dyspnø er et belastende symptom mange årsaker Indikerer ofte dårlig prognose Morfin er hovedpreparatet for symptomlindring Tverrfaglig tilnærming og helhetlig behandling er viktig Diskuter målsetning med behandling med pasient og familie Litteratur: - BMJ 2015 Ekstrøm et al: The management of chronic with advanced and terminal illness - Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon breathlessness in patients 10