Digital kompetanse og vurderingsformer Utfordringar, moglegheiter og dilemmaa.. 13. februar. 2008 Rune J. Krumsvik Førsteamanuensis, dr. philos. Universitetet i Bergen Måler vi det vi trur vi måler?
1. 1. Den digitale revolusjonen 2. 2. K-06 eleven og ogdet digitale terrenget 3. 3. IKT, vurdering og ogundervising 4. 4. Kva er erdigital kompetanse? 5. 5. Digital kompetanse og ogvurderingsformer! " #$ %""! & ' " "(
' )*+, Digitale læremiddel Nettleksikon Nettordbøker Nettbasert "atlas" Chat SMS E-post, o.l. Nettsamfunn: www.myspace.com Youtube.com Nettbasert leksehjelp www.facebook.com Diskusjonsforum Blogging, o.l. http://www.lexin.no/ R97- K06- eleven Læringsplattform Søkjemotorar Tekstbehandlar, o.l. Føresette Lokalsamfunn Lærebøker Web 2.0 Berbare PC ar Lærar Undervising, " " -" " "./ ""%
0. " ". " &1 " ""&1" ". " #"/ +$( Digital kompetansemodell for lærarar (Krumsvik, 2007) Høg Høg bevisstheit og kompetanse Bevisst, kompetent Sjølvbevisstheit Bevisst, inkompetent Ubevisst, inkompetent Grunleggende IKTferdigheter Pedagogiskdidaktisk IKT-skjøn Læringsstrategiar DIGITAL D A N N I N G Høg Låg Praktisk kyndig Høg
" 2 3 " " " 4 ". " 3 " 5 #3(( +$ Internasjonale studiar Avgangsprøve og eksamen/fagog svenneprøve Nasjonale prøver Kartlegging individ- og skulenivå (t.d. skoleporten.no) Karakter- og læringsstøttande prøver Veiledningsmateriell (t.d. Bedre vurderingspraksis) Tre hovudutfordringar: 1. Vurderingsformer som fangar opp eit breiare kunnskapssyn og klarare retningslinjer frå Utdanningsdirektoratet 2. At einskilde vurderingsformer får ein overdriven posisjon i media og brukt retorisk i politikken 3. Lærarar treng etterutdanning i elevvurdering og digital kompetanse
Opplæringslova Kunnskapsløftet Lokalt læreplanarbeid 3-7. Grunnlaget for vurdering med karakterar i fag Grunnlaget for vurdering med karakterar er kompetansemåla i læreplanane for fag slik dei er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Karakterane skal gi uttrykk for den kompetansen eleven har oppnådd på det tidspunktet vurderinga skjer, og ut fra det som er forventa på dette tidspunktet. Føresetnadene til den enkelte eleven skal ikkje trekkjast inn, så nær som i faget kroppsøving. I kroppsøving skal det leggjast vekt både på oppnådd kompetanse og på føresetnadene til den enkelte eleven. Vurdering i orden og i åtferd skal ikkje inngå i fag-vurderinga.
Lokal tolking Skulen Kjenneteikn for vurdering 1" "" " Tolkingsfellesskap Lærar Lærarteam Nasjonal ekspertise I I I I Internasj. studier
6' " #3(( +$ 3" 6 ML FRA L-06 KJENNETEGN P MLOPPNELSE MINE ML ARBEIDSMTE VURDERINGSFORM ER -uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon - vurdere egne og andres muntlige framfringer - gjennomfre enkle foredrag, presentasjoner, tolkende opplesing, rollespill og dramatisering, tilpasset ulike mottakere - formidle skriftlig egne leseerfaringer og leseopplevelser basert p tolkning og refleksjon - bruke tekstbehandlingsverkty til arkivering og systematisering av eget arbeid - bruke tekster hentet fra bibliotek, Internett og massemedier p en kritisk mte, drfte tekstene og referere til benyttede kilder - bruke ulike medier, kilder og estetiske uttrykk i egne norskfaglige og tverrfaglige tekster - vurdere estetiske virkemidler i sammensatte tekster hentet fra informasjons- og underholdningsmedier, reklame og kunst og reflektere over hvordan vi pvirkes av lyd, sprk og bilder - gjre rede for prinsipper for opphavsrett og personvern Du skal kunne: Sette deg inn i skriftlig materiell, reflektere over innholdet og gi uttrykk for din personlige mening om temaet Skrive og holde en tale Flge med p, vurdere og gi tilbakemelding p andres taler Skrive referat fra en debatt Vite om virkemidler som brukes for pvirke Kjenne igjen og vurdere virkemidlene partiene bruker for overbevise velgerne Skrive en tekst i selvvalgt sjanger som illustrerer en aktuell sak L.rergjennomgang Klasseaktiviteter Individuelt arbeid Samarbeid i grupper Uke 39: Du skal holde en tale. Denne vurderes med karakter (muntlig). F tilbakemelding fra medelever p talen Uke 37: Du skal skrive en tekst i selvvalgt sjanger. Vurderes med karakter (skriftlig) Fr hstferien (husk avtale tid med norskl.rer): Du skal sammenligne tekster om en person/et tema. Du velger selv om du vil presentere skriftlig eller muntlig. Vurderes uten karakter.
ML FRA L-06 7 6 KJENNETEGN P MLOPPNELSE Arbeids-mter VURDERINGS FORMER - uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon - vurdere egne og andres muntlige framfringer -gjennomfre enkle foredrag, presentasjoner, tolkende opplesing, rollespill og dramatisering, tilpasset ulike mottakere - formidle skriftlig egne leseerfaringer og leseopplevelser basert p tolkning og refleksjon - bruke tekstbehandlingsverkty til arkivering og systematisering av eget arbeid - bruke tekster hentet fra bibliotek, Internett og massemedier p en kritisk mte, drfte tekstene og referere til benyttede kilder - bruke ulike medier, kilder og estetiske uttrykk i egne norskfaglige og tverrfaglige tekster - vurdere estetiske virkemidler i sammensatte tekster hentet fra informasjons- og underholdningsmedier, reklame og kunst og reflektere over hvordan vi pvirkes av lyd, sprk og bilder - gjre rede for prinsipper for opphavsrett og personvern 2: -Du skal vite hva en tale er -du skal kunne bruke kilder for finne informasjon -du skal kunne framfre din egen tekst 3/4: -Du skal kunne skrive en tale -du skal kunne bruke kilder p en noks selvstendig mte -du skal kunne vurdere kildene (mene noe om dem) -du skal kunne fylle grunnleggende sjangerkrav -du skal kunne framfre teksten delvis frigjort fra manuset ditt 5/6: -Du skal ha funnet relevant kildestoff og gjort en god research -du skal kunne velge bort unyttig/irrelevant stoff -du skal kunne dokumentere kilder -du skal kunne tolke og vurdere kildestoff og sette det i sammenheng med andre kilder, og vise at du reflekterer over det du leser og l.rer -Du skal kunne arbeide selvstendig -du skal fylle sjangerkravene -du skal kunne framfre teksten din godt frigjort fra manus -du skal kunne vise god presentasjonsteknikk (pusteteknikk, snakke tydelig, kontakt med publikum) -du skal gjennom framfringen vise at du kan stoffet ditt skikkelig L.rergjenno mgang Klasseaktivit eter Individuelt arbeid Samarbeid i grupper Uke 39: Du skal holde en tale. Denne vurderes med karakter (muntlig). F tilbakemelding fra medelever p talen Uke 37: Du skal skrive en tekst i selvvalgt sjanger. Vurderes med karakter (skriftlig) Fr hstferien (husk avtale tid med norskl.rer): Du skal sammenligne tekster om en person/et tema. Du velger selv om du vil presentere skriftlig eller muntlig. Vurderes uten karakter. """ #" 8$ %" " Kompetansemål Elev Læringsstrategiar og elevvurdering Tett på eleven Kompetansemål Differensiering Kvalitetssikra faglenkjer som læraren har valt Vurdering Formativ vurdering Framovermelding Digital Didaktikk Vurdering: Kunne forklare hovudtrekka i fotosyntesa både skriftleg, munnleg og multimedialt Undervisings- og arbeidsmåtar E-testar/kartlegging E-test/Quiz Rammefaktorar for undervising i digitale læringsmiljø Tydeleg lærarrolle og klasseleiing *Eleven skal kunne beskrive oppbygningen av dyre- og planteceller og forklare hovedtrekkene i fotosyntese og celleånding (K-06) Ressursbank: Starthjelp for lærar Naturfag.no Fagleg Innhald Læringstrykk og markert fagleg fokus Læremiddel som skal brukast i undervisinga Innføring i fotosyntese
Klare reglar og sanksjonar Mobilfri sone Differensiering Arbeid kun med oppgitte faglenkjer Stram struktur og tydeleg klasseleiing Ipod-fri sone Off-line når lærar underviser Realistisk rettleiing i det digitale rom Organisering av klasserom Mobilt kateter """ #" 8$ #" $ Kompetansemål Elev Får bruke sin digitale sjølvtryggleik Ulike læringsstrategiar, men fokus meir på innhald enn form *Eleven skal kunne beskrive oppbygningen av dyre- og planteceller og forklare hovedtrekkene i fotosyntese og celleånding (K-06) Ressursbank: Naturfag.no Digital Didaktikk Vurdering Formativ vurdering Framovermelding Vurdering: Kunne forklare hovudtrekka i fotosyntesa både skriftleg, munnleg og multimedialt. Relevante e-testar: E-testar/quiz kompetansemål Undervisings- og arbeidsmåtar Fleksible arbeidsmåtar etter eige ønskje Fagleg Innhald Digitale læremiddel som vart brukt i undervisinga Faglege tekstar frå lærebøker og digitale læremiddel Film om temaet Lekser med klart fokus på Innføring i fotosyntese
Nettikette, digital Danning, o.l. Mobilaktiv sone YouTube, Myspace Word, Powerpoint, Excel, Internett, lærebøker, læringsplattform, individuell-og samarbeidslæring Ipod-aktiv sone On-line med medelevar,venar og andre Blogging, dig.læremiddel, It s Learning, o.l. Chat, SMS, Skype, e-post 9 1. 1. Digitalt kompetent lærar er ersærs viktig 2. 2. Must know, should know, nice to to know 3. 3. Elevvurdering må få fåeit eitsterkare fokus 4. 4. Ein ny, digital didaktikk er ernaudsynt 5. 5. Nye vurderingsformer er ernaudsynt
:" " ;;;((#..$ ;;;(" (#. $ ;;;( < (< #.$,5= #,$ ;;;((# $ 6--(- - $ ;;;( (#$ ;;;( " ( ;;;(" (<# "$ ;;;( (#$ ;;;( >(#"$ ;;;( ""(# ""$ 6--;;;( (-<- - >($#?7 " $ ;;;(; " (#/ ""$ 6--;;;("((-" "@%"(#/ "$ 6-- " (#7 " $ 6--; (% ("-<--2-; ( -%"-%"(#%" $ 6--;;;(; ( - - >( 7 ;( 6--;;;(; ( - -<( 6-- ((<-: - <-A" -A" : ( 6--;;;(<( ( (- -< < -B%'<- -" <--B( Almås, A. G. & Krumsvik, R. (2007). Digital literate teachers in Leading Edge schools in Norway. Journal of In- Service Education, 33(4), 279-297.Castells, M. (1996). The Rise of the Network Society. Oxford: Blackwell Arnseth, H. C, Hatlevik, O., Kløvstad, V., Kristiansen, T. & Ottestad, G.(2007). ITU Monitor 2007 Skolens digitale tilstand 2007 [ITU Monitor The Digital Conditions in School 2007; in Norwegian]. Oslo: Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning. Buckingham, D. (2003). Media education. Literacy, learning and contemporary culture. Cambridge: Polity Press. Erstad, O. (2005). Digital kompetanse en innføring. Oslo: Universitetsforlaget. ITU (2005). Digital skolehverdag. Henta frå: http://www.itu.no/filearchive/digital_skole_hver_dag.pdf, 20.08.06 Cuban, L., & Tyack D. (1998). Tinkering Toward Utopia. Cambridge: Harvard University Press. ETS (Educational Testing Service) (2001). Digital Transformation. A Framework for ICT Literacy. Princeton: ETS Eurostat (2006). The Digital Divide in Europe. Report 38/2005 (Luxembourg, European Communities). Fornyings- og adminsitrasjonsdepartementet (FAD) [Ministry of Government Administration and Reform] (2007). Bredbånd. Dekningsanalyse 2007. [Broadband. Coverage analysis 2007]. Oslo: Teleplan Green, H., Facer, K., Rudd, T., Dillon, P. & Humphreys, P. (2006). Personalisation and Digital Technologies (London, Futurelab). Haug, P. (2003). Evaluering av Reform 97. Oslo: Noregs forskingsråd Harrison, C., T. Fisher, et al. (2002). ImpaCT2: the Impact of Information and Communication Technologies on Pupils' Learning and Attainment.. Coventry, DfES Johnson, D. C., Cox, M. J., & Watson, D. M. (1994). Evaluating the impact on pupils' achievements. Journal of Computer Assisted Learning, 10(3), 138-156. Kløvstad, V., Erstad, O., Kristiansen, T. & Søby, M. (2005). ITU Monitor 2005. På vei mot digital kompetanse i grunnoplæringen. Rapport 2/2005. Oslo: Universitetsforlaget. Khalili, A. og Shashaani, L.(1994): The effectiveness of computerapplications: A meta analysis. Journal of research on computing in education. Volume 27, Number 1. Kløvstad, V., Erstad, O, Kristiansen, T. & Søby, M. (2005). ITU Monitor 2005. Skolens digitale tilstand 2005 [The digital conditions in school 2005]. Oslo: Universitetsforlaget
#($ Krumsvik, R. (2006). ICT in te school. ICT-initiated school development in llower secondary school. Doktoravhandling. Dr. philos. Bergen. Universitetet i bergen. Krumsvik, R. (2006b). The digital challenges of school and teacher education - some urgent questions and the search for answers. Education and Information Technologies, 3 & 4(11), 239-256. Krumsvik, R. (2007). Digitale utfordringar i skule og lærarutdanning. I: Skulen og den digitale læringsrevolusjon. Oslo: Universitetsforlaget. Krumsvik, R. (2007). Digitale kompetanse i Kunnskapsløftet. I: Skulen og den digitale læringsrevolusjon. Oslo: Universitetsforlaget. Kulik, J. A. (1994): Meta-analytic studies of findings on computer-based instruction. Baker, E., O Neil, H.F. Jr. (eds.) Technology assessment in education and training. Hillsdale, New Jersey: Lawrence Erlbaum Associated, Publishers. Kunnskapsdepartementet (KD, 2006). Læreplan for den 13-årige grunnopplæringen. Oslo: Statens Forvaltningsteneste. Løvlie, L. (2003). Teknokulturell danning. In R. Slagstad, O. Korsgaard, & L. Løvlie (Eds.), Dannelsens forvandlinger (pp. 347-371). Oslo: Pax Forlag. Mishra, P., & Koehler, M. J. (2006). Technological Pedagogical Content Knowledge: A new framework for teacher knowledge. Teachers College Record. 108(6), 1017-1054. Negroponte, N. (1995). Being Digital. New York: Vintage Books Organisation for Economic Co-operation and Development (OECD) (2003). Education at a Glance 2003. Retrieved August 20th 2005 from: http://www.oecd.org/document/52/0,2340,en_2649_34515_13634484_1_1_1_1,00.html #($ OECD (Organisation for Economic Co-operation and Development) (2001). Understanding the digital divide. Access date: 20.02.2003, http://www.oecd.org/dataoecd/38/57/1888451.pdf OECD (Organisation for Economic Co-operation and Development) (2003). Education at a Glance 2003. Access date: 01.08.03, http://www.oecd.org/document/52/0,2340,en_2649_34515_13634484_1_1_1_1,00.html PIRLS (2003). International Comparisons in Fourth-Grade Reading Literacy: Findings from the Progress in International Reading Literacy Study (PIRLS) of 2001. U.S. Department of Education, NCES. Washington, DC: U.S. Government Printing Office. Access date: 20.02.07, (<http://nces.ed.gov/surveys/pirls/ >) PISA (2000). Program For International Student Assessment. OECD: Paris. Access date: 29.11.06, http://www.pisa.oecd.org/pages/0,2987,en_32252351_32235731_1_1_1_1_1,00.html PISA (2003). Program For International Student Assessment. OECD: Paris. Access date: 24.10.06 http://www.pisa.oecd.org/document/0/0,3343,en_32252351_32236173_33694144_1_1_1_1,00.html PISA (2006). Program For International Student Assessment. OECD: Paris. Access date: 10.12.07: http://www.pisa.oecd.org/document/45/0,3343,en_32252351_32236191_33699949_1_1_1_1,00.html Rushkoff, D. (1996). Playing the Future: What We Can Learn From Digital Kids Children of Chaos in the UK. New York: Riverhead Books. Safety, Awareness, Facts and Tools (SAFT, 2006). SAFT Barneundersøkelse 2006. Oslo: SAFT. Nettversjon,tilgangsdato25.05.06: http://www.saftonline.no/vedlegg/2875/sammendrag%20resultater%20saft%20barneunders?kelse%202006.pdf Sarason, S. B (1971). The culture of the school and the problem of change. Boston: Allyn and Bacon, Inc. Scardamalia, M., Bereiter, C. & Lamon, M. (1994). The CSILE Project: Trying to bring the classroom into World 3. McGilly, K. (Ed.). Classroom Lessons: Integrating cognitive theory and classroom practice. Cambridge, MA.: The MIT Press. Synovate MMI (2006). Barns medievaner. Oslo: Synovate MMI. Nettversjon, tilgangsdato 22.06.06: http://www.synovate.no Tapscott, D. (1998). Growing up Digital. New York: Mcgraw-Hill Tyner, K. (1998). Literacy in a Digital world: Teaching and learning in the age of information. New Jersey: Lawrence Erlbaum. Utdanningsdirektoratet (2007). Utstyrs- og driftssituasjonen i grunnopplæringen 2006-2007.Oslo: Utdanningsdirektoratet. Vaage, O.F. (2005). Norsk Mediebarometer 2004. Oslo: Statistisk Sentralbyrå. Vaage, O.F. (2007). Stadig mer tid foran skjermen [Continuous more time in front of the screen]. Samfunnspeilet, 4.
1C7%" &1 A" " D( (